Høringsutgave. Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør. Fagrapport naturmiljø. Prosjekt: Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Nittedal kommune

Transkript

1 Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Høringsutgave Fagrapport naturmiljø Prosjekt: Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Nittedal kommune Region øst Oslo kontorsted mars 2013

2 Forside: Nitelva Kartgrunnlag: Norge digitalt (FKB og N50 grunnkart, data fra Naturbase), Artsdatabanken Foto: Multiconsult AS og Helge Fjeldstad

3 Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensutredning Temarapport naturmiljø Statens vegvesen Region øst Dato: Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet PLAN-RAP-005 Åpen Utarbeidet av: Gunnar Bratheim Fag/Fagområde: Arealplan/utredning Kontrollert av: Vegard Meland Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. Samferdsel og Infrastruktur Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Konsekvensutredning, naturmiljø, naturtyper, rødliste, svarteliste Byggegrense revidert 76 gunnb lh lh Endelig utgave 76 gunnb lh lh Utgave opprettet etter kommentarer 73 gunnb lh lh Utgave for gjennomgang hos Statens vegvesen 55 gunnb vm lh Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Forord Det har lenge vært et politisk ønske at man skal finne en ny trasé for rv. 4 gjennom Nittedal kommune i Akershus. Statens vegvesen har de siste tiårene jobbet med flere planer uten at det er fattet vedtak. Det er behov for å bedre fremkommeligheten, bedre miljøet langs dagens veg, øke trafikksikkerheten samt å avklare en vegtrasé i forhold til langsiktig arealutvikling i kommunen. Det er lite sannsynlig at en sammenhengende utbygging av ny rv. 4 gjennom hele Nittedal kommune vil bli prioritert med det første. Det er derfor besluttet at den videre planprosessen skal deles i følgende parseller: Kjul Åneby sør Åneby sør Døli nord Døli nord Oppland grense Det gjennomføres nå planarbeid for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen Kjul Åneby sør. Foreliggende rapport er temarapport for naturmiljø som inngår i konsekvensutredningen. Hos Statens vegvesen Region øst er Lise-Lotte Bjarnadottir prosjektleder. Til å gjennomføre utredningen for naturmiljø har Statens vegvesen engasjert Multiconsult AS. Arbeidet ble utført i perioden mai 2011 april Oppdragsleder hos Multiconsult AS har vært Lars Hjermstad. Naturforvalter Gunnar Bratheim har utarbeidet denne rapporten. Miljøfaglig utredning AS har utført feltregistreringer som ligger til grunn for arbeidet. Oslo, mars

5 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Innholdsfortegnelse Forord... 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Tiltaket Metode Dagens situasjon og verdier Konsekvenser Oppsummering Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Vegstandard og trafikkforhold Ulykker Mål for tiltaket Tiltaket Prosjektbeskrivelse Metode Definisjon Tematisk avgrensing Registreringskategorier Verdi Omfang Konsekvenser Innhenting av informasjon Planprogram Dagens situasjon og verdivurderinger Influensområde Naturgrunnlaget Vann og vassdrag Dyreliv Naturtyper Inndeling i delområder og verdivurdering Omfang og konsekvenser Generelt Konsekvenser i ulike delområder Oppsummering av konsekvenser for alternativer Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser

6 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 0 Sammendrag 0.1 Innledning Statens vegvesen Region øst arbeider med planlegging av ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby sør i Nittedal kommune. Standarden på dagens veg fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca rett sør for Åneby i % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby. Det er behov for å bedre fremkommeligheten, bedre miljøet langs dagens veg, øke trafikksikkerheten samt å avklare en vegtrasé i forhold til langsiktig arealutvikling i kommunen. 0.2 Tiltaket Standard og utforming Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon, forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gangog sykkeltilbud. Vegstandard rv. 4 Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefelts veg med fysisk midtdeler og fartsgrense 80 km/t. Det er lagt til grunn standardklasse S7 med 20 meters bredde. Figur 0-1: Tverrprofil S7, 19 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 80 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 20 m (fra Håndbok 017). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 60 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. 6

7 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 0-2: Tverrprofil S6, 16 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 60 km/t (fra Håndbok 017) Figur 0-3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017 (1)). Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (tverrprofil T9,5). Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 60 km/t, tillates rundkjøringer. Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomsveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Grunnforhold Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og5. Lokalt kan det imidlertid forekomme områder med større (10-20 m) løsmassemektighet. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. Ingeniørgeologi Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekning varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves. Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenkning på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene). Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 50-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 200-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt 1 m over dette nivået. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. 7

8 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Vegalternativer Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 70 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ 1 med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 80 til 60 km/t før rundkjøringen. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ 1 til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ 1. Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg, men bygges med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Rett nord for nordre påhugg anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Hovedmengder og kostnader Tabell 0-1: Tekniske data for vegalternativene Alternativ Lengde ny rv. 4 (m) Omlegging andre veger (m) m m mill. kr m m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr Investeringskostnad (mill kr) 8

9 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 0-4: Oversikt over alle alternativene 9

10 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 0.3 Metode Metodikk etter Statens vegvesens Håndbok 140 Dette er en temarapport for tema naturmiljø. Delområder er definert, avgrenset og verdivurdert. Ut fra deres betydning for naturmiljøet er de rangert på en tredelt skala fra liten til stor verdi. Etter visse kriterier blir omfanget av tiltaket vurdert for hvert alternativ i hvert enkelt delområde. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdien mot omfanget, dvs. om tiltaket vil redusere eller styrke områdets verdi. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Avslutningsvis sammenstilles konsekvenser i hvert delområde til en samlet vurdering for de alternativer som vurderes Influensområde Influensområdet for naturmiljø avgrenses av de arealene som inngår i planområdet og en buffersone på om lag meter rundt som kan bli påvirket av forstyrrelser og lokalklimatiske endringer, samt direkte tilgrensende områder som inngår i sammenhengende lokaliteter eller naturtyper og viktige trekkveger som kan bli berørt. Nitelva danner grense for influensområdet mot øst i søndre deler, hvor veglinjene ligger et stykke unna elva. Influensområdet ligger utenfor Markagrensen. 0.4 Dagens situasjon og verdier Naturgrunnlaget Nittedal har et innlandspreget klima, men med enkelte trekk som viser at kommunen tross alt ligger ganske nær kysten. Temperaturen er lavest i januar og når sitt maksimum i juli. Årsmiddeltemperaturen på Rotnes er 4,0 C. Juli og august er de varmeste månedene med snittemperatur på C. Årsnedbøren er 930 mm(2). Berggrunnen i influensområdet består for det meste av den sure og næringsfattige bergart syenitt/-kvartssyenitt (normarkitt). Fra Kjul til Rotnes, ved Strøm og ved Tøyen er det felt med noe mer næringsrike kambro-silurbergarter (skifer, sandstein, kalkstein)(3). I dalbunnen dominerer hav- og fjordavsetninger opp til Elnes, med noen nyere elveavsetninger innimellom. Fra Elnes og opp til fylkesgrensa er det mektige elveavsetninger (både fluviale og glasifluviale). I dalsidene dominerer et usammenhengende tynt morenedekke over fjell(4) Vegetasjon Når det gjelder vegetasjon kan Nittedal kommune grovt sett deles i tre hovedenheter; den fattige barskogsdominerte Nordmarka, det rike kulturlandskapet i dalbunnen langs Nitelva, og de fattige til middels rike barskogsområdene i Romeriksåsen. Innenfor influensområdet er det registrert svært få sjeldne eller truete planter. I Artsdatabanken er enghaukeskjegg (VU) og bråtestorkenebb (NT) begge registrert nær bebyggelsen i Rotnes, men disse registreringene er av eldre dato og det er tvilsomt om disse finnes i området pr i dag(5). Når det gjelder sopp, er det gjort en registrering av den rødlistede arten fiolgubbe (NT) nær bebyggelsen på Rotnes. Det er ikke registrert rødlistede lav eller moser innenfor influensområdet Vassdrag Nitelva ble vernet mot videre kraftutbygging i 1973 gjennom verneplan I. Fra Harestuvannet i Lunner kommune renner elva gjennom kommunene Nittedal, Skedsmo, Rælingen og Fet før den munner ut i Øyeren. Nedbørsfeltet er omtrent 485 km 2, elva er 37 km lang og har en fallhøyde på 130 meter. De nedre deler av vassdraget er tydelig forurenset med høyt innhold av næringsstoffer. Landskapet rundt hovedelva er sterkt preget av bebyggelse og landbruk. 10

11 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Elva ble undersøkt i Prøvefiske viste at det da var en god ørretbestand i hurtigrennende partier i elva og sidebekker overfor Rotnes. Foruten ørret ble det fanget harr, gjedde, lake, abbor, niøye, steinulke (steinsmett) og ørekyte, samt edelkreps (EN). Elvemusling (VU) finnes også i de øvre deler av vassdraget, og er nylig også påvist i god bestand ved Rotnes. Ved Rotnes hindrer fossen naturlig spredning av fiskearter oppover i vassdraget, men alle arter som finnes i Øyeren (25 stk.) kan i teorien forekomme opp til Rotnes siden fallet fra Slattum ned til Øyeren bare er en meter. I de nedre deler av elva dominerer karpefisk. Det er elvekraftverk i elva ved Rotnes. I sidebekkene Spenningsbybekken som renner ut ved Spenningsby og Brattfossbekken som renner ut ved Kjul ble det også fanget ørret. Disse bekkene bidrar til rekrutteringen til ørretbestanden i elva. I tillegg renner Ørfiskebekken ut i Nitelva mellom Kjul og Rotnes Vilt Innenfor vegens influensområde er det begrenset med leveområder for vilt grunnet oppdyrking og bebyggelse. De litt større skogområdene nord for Rotnes er forholdsvis fattige og nord- og østvendte. I tillegg er skogen påvirket av skogbruk og fragmentert av jernbanen. Det er derfor begrenset hvilke arter og hvor mange individer av skogslevende arter man vil finne her. Nitelva er viktig for en rekke dyrearter. Fuglelivet er gjerne rikt i gråor-heggeskog og annen kantsonevegetasjon langs en bekk eller elv. Elva og våtmarksområdene på østsiden (utenfor influensområdet) gir også gode vilkår for enkelte våtmarksfugler. Langs elva er det blant annet registrert isfugl og hekkende vintererle. Hekkende fossekall er registrert i Spenningsbybekken. Strandsnipe (NT) er registrert ved Rotnes og Åros. I kulturlandskapet er åkerrikse (CR) registrert ved Haug tilbake i Det foreligger ingen registreringer fra de senere år. Stær (NT) er forholdsvis vanlig forekommende og registrert flere steder. Viltregistreringer fra Naturbase er vist i tabell 0-2 og på kartet i figur 0-5. Tabell 0-2: Viltkartlegging i Nittedal, lokaliteter som ligger innenfor influensområdet. Vekting iht. Håndbok 140. Vekt 4 og 5 stor verdi, vekt 2 og 3 middels verdi. Nr. Navn Beskrivelse Vekt 100 Kruttverket Yngleområde kattugle Nær Stasjonsveien Leveområde piggsvin Rotneshagan Yngleområde spettefugler Rotnes Leveområde spissnutefrosk (NT) og vanlig frosk Nitelva v/strøm Beverhi Nitelva Rotnes Yngleområde vintererle, isfugl påvist (to områder.) Strøm og Berg Yngleområde gråspett (NT), vintererle hekker ved Strømbrua og sandsvale hekker på Berg (tre lokaliteter). 107 N. Strøm Yngleområde svartspett og leveområde jerpe (to lokaliteter) 3 3 Hjortevilt Viltkartleggingen har ikke registrert spesielle biotoper for hjortevilt innenfor influensområdet, men rådyr og elg er vanlige arter i kommunen og disse finnes også innenfor influensområdet. Elgbestanden i kommunen har gått ned siden årtusenskiftet. Antall felte elg har vært under 40 siden I 2011 ble det felt 31 dyr. Tidlig på 2000-tallet var man oppe i rundt 60 felte dyr årlig(6). Rådyrbestanden har ikke hatt samme nedgang. Antall felte rådyr i Nittedal har vært mellom 45 og 50 de siste tre årene, og kvotene har blitt økt fra 2008 til 2011 for å redusere bestanden(6). Vilttrekk Innenfor influensområdet er det registrert tre trekkveger i Naturbase: Ved Skøyen nord for Kjul, sør for Mo/Rotnes, og ved Strøm. Trekket ved Strøm var tidligere et viktig elgtrekk, men det synes som dette er langt mindre brukt nå(7). 11

12 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Antall viltpåkjørsler fra midten av 2000-tallet er lavere enn på 90-tallet og første halvdel av 2000-tallet. Dette har trolig sammenheng med den generelle bestandsutviklingen. Nyere fallviltdata fra Hjorteviltregisteret viser at det på strekningen mellom Kjul og Åneby har vært 10 påkjørsler av dyr i løpet av perioden Ulykkene fordeler seg på 4 rådyr, 4 elg, 1 rev og 1 grevling. I perioden er det registrert 157 viltulykker i Nittedal kommune. Ingen av disse ulykkene endte med personskade. 63 % av viltulykkene var med rådyr innblandet. 38 % av viltulykkene skjedde om høsten (august, september og november). Det er 3 ulykkespunkt og 1 ulykkesstrekning i kommunen. Den mest utsatte strekningen er rv. 4 fra Kjul til Mo Naturtyper Gjennom naturtypekartlegging (utført i 2002) er det registrert mange ulike naturtyper i planområdet(5). I tillegg er det gjort registreringer i forbindelse med vegprosjektet(8). Tabell 0-3: Registrerte naturtyper i Naturbase (nr 1 til 5) og registreringer gjort i forbindelse med vegprosjektet (nr 6 til 8). Nr Navn Beskrivelse Naturtype Verdi 1 Strømstuen vest Rik lågurtfuruskog i vekselfuktig miljø. Feltsjiktet dominert av snerprørkvein og mye liljekonvall, samt blåveis. Orkideer som skogmarihand og stortveblad opptrer. Tørrere partier har bl.a. kattefot, flekkgrisøre og prestekrage. 2 Strøm Hestebeite i østvendt bakke rett vest for gården Strøm. Det er registrert syv vokssopper og tre arter av rødskivesopper, noe som indikerer et artsrikt og ikke gjødslet beite. 3 Rotnes Dam med vanlig frosk. Tidligere har det også vært registrert spissnutefrosk (NT) i dammen. 4 Nitelva (nedstrøms Gaustad) 5 Nitelva, Åneby- Gaustad Nitelva har på store strekninger har fått beholde sin opprinnelige meandrerende profil. Tidligere var leirbakkene i elvas nedre deler kjent for sitt store biologiske mangfold når det gjelder pusleplanter, men dette har gått tilbake som følge av redusert storfebeite. Øvre deler av elva har en god ørretbestand. Lengre ned i vassdraget øker næringstilførselen og i de stilleflytende partier dominerer flytebladvegetasjon. På strekningen er elva stille flytende i naturlige meandre der den slynger seg rundt Haugsmosan og Gaustadmosan. Det opptrer sandbanker på første del av strekningen, og senere leirbakker langs elva. Det er flytebladvegetasjon over store deler av strekningen. Ulike tjønnaks, vasspest, kransalger og flotgras utgjør vannvegetasjonen. På første del av strekningen er det observert spredt med elvemusling (VU) samt at blåvingevann-nymfe ble registrert. Våtmarksområdene omkring elva har potensiale for flaggermus. 6 Berger Naturbeitemark med middels baserik eng. På lokaliteten vokser arter som engtjæreblom, engnellik, gjeldkarve, teiebær, rødknapp, flekkgrisøre, legeveronika, markjordbær, tveskjeggveronika, hårsveve, engknoppurt og tepperot. Området blir ikke hevdet idag, men siden det er tørkeutsatt har artsmangfoldet holdt seg bra 7 Berger vest Variert lokalitet med fattig lyngfuruskog/blåbærskog og rikere områder med kalkskog Rikt feltsjikt, generelt stort artsmangfold og potensial for rødlistede sopper. 8 Bikkjehølet bekk Meandrerende bekk i mektige leirholdige masser i øvre deler av lokaliteten. Vegetasjonen i dette området består av rik høgstaudegranskog. Lokaliteten har potensial for rødlistede moser. Naturtypen er nylig er ført opp på rødlista som sterkt truet (EN) (4). Kalkskog Naturbeitemark Dammer Viktige bekkedrag Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturbeitemark Kalkskog Viktig bekkedrag Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Viktig (B) Lokalt viktig (C) Viktig (B) Lokalt viktig (C) 12

13 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 0-5. Registreringer naturmiljø. 13

14 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Verdisatte delområder Verdi for hver enkelt lokalitet etter naturtypekartlegging og viltkartlegging er vist i tabellene foran. Mange av de ulike lokalitetene er små og ligger i nærheten av hverandre. I inndeling og verdisetting av delområder blir mindre enkeltlokaliteter ofte slått sammen i større områder. Dette gjelder her for området Strøm-Berger, hvor trekkorridor for hjortevilt og flere naturtyper og viltregistreringer er slått sammen i et større delområde. Nitelva gjennom influensområdet er gitt verdien B viktig i naturtypekartleggingen. Etter metodikken i Håndbok 140 får elva stor verdi, først og fremst knyttet til forekomsten av den direkte truede arten elvemusling. Det er tre sidebekker til Nitelva som har mer enn helt ubetydelige deler innenfor innenfor influensområdet: Ørfiskebekken, Spenningsbysbekken og Brattfossbekken. Ørfiskebekken er sterkt påvirket gjennom kanalisering og gis liten verdi. De to andre bekkene har verdi både som gytebekker og for annet liv knyttet til vannmiljø og kantsoner, og er gitt middels verdi. Det er vanskelig å gi en god verdibedømmelse av alle vilttrekkene som er registrert. Trekkrutene er markert veldig kort, men de går utvilsomt mye lengre. Trekket ved Spenningsby/ Strøm var tidligere viktig, og det var satt opp lyssignal som viste når det var elg og rådyr i området. Mye tyder på at dette trekket har blitt mindre brukt i den siste tida. Trekkorridoren er vurdert som en del av et større helhetlig område Strøm Berger, som er gitt middels verdi. Trekkvegene ved Mo og Skøyen har historisk hatt flere påkjørsler av hjortevilt enn trekket ved Strøm, og synes også å være en del brukt. Disse er gitt middels verdi. Områder hvor det ikke identifisert spesielle verdier gis liten verdi. Det er viktig å poengtere at dette ikke er ensbetydende med ingen verdi. Skogsområder er viktig for dyre- og planteverdi. Dyrket mark og hager er også viktig for mange ulike arter. Tabell 0-4: Verdisatte delområder. Nummereringen henviser til figur 4-14 Område Beskrivelse Verdi A. Nitelva Store deler av elva har meandrerende løp. Naturtypen (naturtypelokalitet 4 og 5, jf.figur 4-7) er ført opp på rødlista for naturtyper. Forekomst av elvemusling. Rik fiskebestand. Kantsonene viktig for biologisk mangfold, spesielt fugleliv. Eksempelvis er vintererle og isfugl registrert. Liten Stor B. Sidebekker Nitelva C. Dam Rotnes D. Strøm - Berger E. Rotneshagan Tre sidebekker til Nitelva er verdivurdert: Ørfiskebekken, Spenningsbysbekken og Brattfossbekken. Ørfiskebekken er kanalisert/rettet ut på flere strekninger, og det er stedvis sparsomt med kantvegetasjon. Det er ikke funnet musling i bekken, men den har flere steder egnet substrat og strømforhold (9). Den vurderes likevel å ha liten verdi i dagens tilstand, og videre utbygging av Rotnes kan påvirke bekken. De to øvrige bekkene har verdi både som gytebekker og for annet liv knyttet til vannmiljø og kantsoner, og gis middels verdi. Dam med vanlig frosk, naturtypelokalitet 3, jf.figur 4-7. Tidligere har det vært observert spissnutefrosk (NT) her, status for denne bestanden er i dag usikker. Viltvekt 4 i Naturbase, men dette er basert på forekomst av spissnutefrosk. Registrert som B-lokalitet i Naturbase. Større områder med flere naturtyperegistreringer (naturtypelokalitetene 1, 2, 6, 7 og 8, jf.figur 4-7) og viltkorridor øst-vest i dalføret. I området inngår rike barskogslokaliteter (lokalitet 1 og 7) på kalkrik berggrunn på begge sider av jernbanen vest for Berger. Disse har stort mangfold av karplanter og potensial for rødlistede sopper. Ved Strøm er det et intakt hestebeite med mange beitemarkssopper (lokalitet 6), og ved Berger er det gammel naturbeitemark med rikt artsmangfold av naturengplanter (lokalitet 7). Ved Bikkjehølet er det registrert en meandrerende bekk (lokalitet 8) som delvis renner gjennom næringsrik høgstaudegranskog. Innenfor området er det også registrert yngleområde for spettefugler og jerpe (viltlokalitetene 106 og 107). Lokalitet registrert som yngleområde spettefugler (viltlokalitet 102). Viltvekt 2 i Naturbase Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor F. Vilttrekk Skøyen og Mo G. Øvrige områder Ved Skøyen og Mo er det registrert to vilttrekk på tvers av rv. 4. Historisk sett har det vært jevnlig registrert påkjørsler her, noe som tyder på en viss trekkaktivitet Områder innenfor influensområdet hvor det ikke er registrert spesielle verdier, og som dermed vurderes å ha liten verdi. Liten Stor Liten Stor 14

15 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 0-6. Verdikart naturmiljø. De verdivurderte delområdene er gitt bokstavkoder fra A til G (se tabell 0-4) 15

16 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 0.5 Konsekvenser Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har en rekke bestemmelser som er relevante for arealinngrep som jernbanebygging. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er vesentlig før en setter i gang tiltak. Gjennom det arbeidet som er gjort i forbindelse med denne konsekvensutredningen dokumenteres både dagens situasjon og forventet konsekvens av de ulike alternativene. Kunnskapsgrunnlaget bedømmes derfor å være godt og tilstrekkelig for å fatte en beslutning om valg av alternativ Viltgjerding Langs traseene for ny rv. 4 er det området mellom Kjul og Mo og området ved Strøm som peker seg ut som kryssingspunkter for hjortevilt. På begge disse stedene er det registrert trekk i Naturbase og en rekke påkjørsler. Det anbefales å etablere viltgjerder langs nye traseer, med unntak av strekningene gjennom tettbebyggelsen på Rotnes. Et viltgjerde uten faunapassasjer er en absolutt barriere, og begrenser viltets mulighet for vandringer. Dette begrenser leveområdenes størrelse og det forhindrer naturlig spredning av dyr. Viltgjerding vurderes likevel å være nødvendig i dette området av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Firefelts motortrafikkveg gir hastighetsøkning, samtidig som midtdeler kan medføre fare for at kryssende vilt stanser trekket når de møter midtdeleren og begynner å bevege seg langs vegen. Det er få muligheter for å etablere gode planskilte kryssinger i planområdet sør for Rotnes uten høye kostnader. Det er ikke viktige regionale trekk i dette området, og inngrepssituasjonen generelt gjør at det ikke synes hensiktsmessig å legge store ressurser i en kryssing her. I tunnelalternativene kan man lede vilt over tunnelen ved hjelp av viltgjerder. Nord for Rotnes er det sammenhengende skogområder på vestsiden av rv. 4, men langs vegen og Nitelva ligger det spredt bebyggelse som danner barriere for trekk. Trekket ved Strøm har trolig vært mindre brukt de senere årene. Om dette skyldes økt barriereeffekt fra vegen etter som trafikken øker, eller andre forhold som har påvirket trekkmønsteret, er vanskelig å si. I området nærmest Strøm kan det være mulig å etablere viltkryssinger dersom det etableres bru i veglinjen, se beskrivelse under avbøtende tiltak Mulige konsekvenser for elvemusling i Nitelva Største risikofaktor i forhold til muslingbestanden vurderes å være nedslamming i anleggsfasen. Dersom bunnsubstratet dekkes av for tykt lag med sedimenter, vil larvene i bunnsubstratet dø på grunn av for lite oksygen. Selv en forbigående nedslamming kan redusere rekrutteringen vesentlig, da mange årsklasser kan bli rammet (larvene lever 4-8 år i bunnsubstratet). Påvirkning på vannkvaliteten som følge av vegsalting kan være en risikofaktor i driftsfasen. Det er liten kunnskap om hvordan elvemusling tåler salt. Nitelva ligger imidlertid under marin grense, og har en viss saltkonsentrasjon naturlig. Det er trolig også noe påvirkning fra dagens veg. Bestanden av musling ser ut til å tåle dette godt, da det er mye musling i elva pr i dag. Størst saltmengder vil tilflyte elva under snøsmeltingen. Da vil også vannføringen i elva være stor, og konsentrasjonen av salt vil følgelig bli lav, selv om den med nye veg langs dagens trasé kan øke noe i forhold til dagens situasjon det blir med firefelts veg et større vegareal, og dette krever mer salt. Men med såpass korte strekninger av rv. 4 som ligger tett inntil elva vil påvirkningen på muslingbestanden høyst sannsynlig være svært liten Konsekvenser for de ulike alternativene Alternativ 0 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal beskrive og analysere hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende veg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Som en følge av økt trafikk kan barriereeffekten øke. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget, og har per definisjon ingen konsekvenser. 16

17 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Alternativ 1 Alternativ 1 berører Nitelva på flere punkter, og ligger nær elva på det meste av parsellen. Til tross for forutsatte tiltak, er det risiko for at anleggsgjennomføringen kan medføre nedslamming som reduserer rekrutteringen av elvemusling. Kantvegetasjon må fjernes der vegen tangerer elva og støy og forstyrrelser for fuglelivet langs elva vil øke. Ørfiskebekken krysses på den intakte strekningen nedstrøms Rotnes. Barriereeffekten av vegen vil øke som følge av viltgjerding, og de registrerte trekkvegene ved Skøyen, Mo og Strøm vil miste sin funksjon. Siden vegen følger dagens veg, vil det bli lite arealbeslag av naturområder. Samlet vurderes alternativet å ha liten til middels negativ konsekvens Alternativ 2 Alternativ 2 berører Nitelva på flere punkter og ligger nær elva på det meste av parsellen. Til tross for forutsatte tiltak, er det risiko for at anleggsgjennomføringen kan medføre nedslamming som reduserer rekrutteringen av elvemusling. Kantvegetasjon må fjernes der vegen tangerer elva og støy og forstyrrelser for fuglelivet langs elva vil øke. Ørfiskebekken krysses på den kanaliserte strekningen ved Mo, og blir ytterligere kanalisert. Barriereeffekten av vegen vil øke som følge av viltgjerding, og de registrerte trekkvegene ved Skøyen, Mo og Strøm vil miste sin funksjon. Siden vegen følger dagens veg, vil det bli lite arealbeslag av naturområder. Samlet vurderes alternativet å ha liten til middels negativ konsekvens Alternativ 3 Alternativ 3 går i tunnel forbi Rotnes, men berører Nitelva ved Strøm og ligger som alternativ 1 og 2 nær elva på store deler av strekningen nord for Strøm. Til tross for forutsatte tiltak, er det risiko for at anleggsgjennomføringen kan medføre nedslamming som reduserer rekrutteringen av elvemusling. Kantvegetasjon må fjernes der vegen tangerer elva og støy og forstyrrelser for fuglelivet langs elva vil øke på deler av strekningen. Barriereeffekten av vegen vil øke som følge av viltgjerding, og den registrerte trekkvegen ved Strøm vil miste sin funksjon. For trekkene i sør kan det legges til rette for faunapassasje over tunnelen. Siden vegen hovedsakelig går i tunnel eller følger dagens veg, vil det bli lite arealbeslag av naturområder. Samlet vurderes alternativet å ha liten negativ konsekvens Alternativ 4 I alternativ 4 vil vegen gå i tunnel forbi Rotnes, og vil ligge i god avstand fra Nitelva på hele strekningen. Støy, forstyrrelser og barrierevirkning fra dagens rv. 4 reduseres. Nord for Rotnes vil linjen ligge i skogområdene om lag 200 m vest for dagens veg, og deler dermed opp disse områdene. Registrert naturtype og viltområde på Strøm (naturbeitemark og leveområde for spettefugler) beslaglegges. Barriereeffekten av vegen vil bli stor som følge av viltgjerding, og de registrerte trekkvegene ved Strøm vil miste sin funksjon. For trekkene i sør kan det imidlertid legges til rette for faunapassasje over tunnelen. Samlet vurderes alternativet å ha liten negativ konsekvens Alternativ 5 I alternativ 5 vil vegen gå i tunnel forbi Rotnes, og vil ligge i god avstand fra Nitelva på hele strekningen. Støy, forstyrrelser og barrierevirkning fra dagens rv. 4 reduseres. Nord for Rotnes vil linjen ligge i skogområdene mellom jernbanen og dagens veg og deler opp disse. Store deler av skogområdene mellom Rotnes og Åneby blir dermed utsatt for støy og barriereeffekter, men dette er områder hvo det ikke er registrert spesielle verdier. Ved Strøm beslaglegges et leveområde for svartspett, og naturtypen ved Bikkjehølet bekk vil bli påvirket Barriereeffekten av vegen vil bli stor som følge av viltgjerding, og den registrerte trekkvegen ved Strøm vil miste sin funksjon. For trekkene i sør kan det legges til rette for faunapassasje over tunnelen. Samlet vurderes alternativet å ha liten til middels negativ konsekvens 17

18 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 0.6 Oppsummering Konflikter med Nitelva og med vilttrekk er de viktigste negative konsekvensene ved de ulike veglinjene. Alternativ 1 og 2 har størst konflikter med Nitelva, mens alternativ 3 har noe konflikt i nordre del. Alternativ 1 og 2 samler inngrepene i korridoren langs dagens veg, mens de øvrige alternativene gir inngrep i nye områder. Spesielt gjelder dette alternativ 5, som går i dagen sentralt i skogområdene mellom Rotnes og Åneby. Med unntak av delområdet Strøm- Berger er det imidlertid områder med liten verdi som berøres nord av alternativ 4 og 5 for Rotnes. Vilttrekkene i området er høyst sannsynlig primært lokale trekk. Barriereeffekten av dagens veg og bebyggelse er allerede stor, og viltgjerding langs ny veg vil ha begrensede landskapsøkologiske konsekvenser sammenlignet med 0-alternativet. Alternativene med tunnel gjør det mulig å tilrettelegge for trekk i området ved Mo. Alle utbyggingsalternativer vurderes å ha negativ konsekvens, følgelig er alternativ 0 det beste for naturmiljø. En rangering av utbyggingsalternativene fra best til dårligst er: 1. Alternativ 4. Alternativet påvirker ikke Nitelva, og tunnelen muliggjør tilrettelegging for vilttrekk sør for Rotnes. Fragmenteringen av naturområder er mindre alvorlig enn i alternativ 5, da inngrepene i større grad samles nær dagens vegkorridor. 2. Alternativ 3. Dette alternativet har også liten negativ konsekvens, som alternativ 4, men vurderes som svakt dårligere på grunn av enkelte konfliktpunkter med Nitelva. 3. Alternativ 5. Har liten til middels negativ konsekvens som alternativ 1 og 2. Men rangeres som svakt bedre enn disse på grunn av de positive effektene for Nitelva og for vilttrekk i sør. 4. Alternativ 2: De to alternativene langs dagens veg er begge gitt liten til middels negativ konsekvens. Alternativ 1 og 2 har større konflikter med Nitelva enn de andre. 5. Alternativ 1: Alternativ 1 rangeres etter alternativ 2, på grunn av større konflikt med Ørfiskebekken. Tabell 0-5: Oppsummering av konsekvenser for naturmiljø. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Delområde Verdi Omfang Omfang Omfang Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Konsekvens Konsekvens A. Nitelva S B. Sidebekker Nitelva C. Dam Rotnes D. Strøm Berger E. Rotneshagan F. Vilttrekk Skøyen og Mo G. Øvrige områder M Lite til middels Lite Lite til middels Intet til lite - - 0/- Lite Intet til lite - 0/- Intet til lite Intet til lite 0/+ 0/- Intet til lite Intet til lite M Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 Intet 0 M Lite til middels -/- - Lite til middels -/- - Lite til middels M Intet 0 Intet 0 Intet 0 M L Lite til middels Intet til lite -/- - 0/- Lite til middels Intet til lite -/- - Intet til lite -/- - 0/+ 0-/ Intet 0 Lite. Intet til lite - - til stort 0/+ 0/- - - / Intet 0 0/+ - Intet til lite til stort 0/+ - Samlet konsekvens -/- - -/ /- - Rangering

19 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her Konsekvenser i anleggsfasen Fare for forurensning Partikkeltilførsel er et aktuelt problem i anleggsfasen. De berørte områdene mellom Kjul og Åneby er ikke spesielt erosjonsutsatte, med anleggsaktivitet vil medføre store vegetasjonsløse flater, og ved kraftig regnvær kan det bli betydelig erosjon og økt partikkelinnhold i Nitelva og sidebekker som kan påvirke livet i vassdraget. Enten som direkte død (tetting av gjeller) eller ved nedslamming av bunnsubstratet. Gyteplasser for ørret, muslinglarver i bunnsubstratet og leveområder for kreps er spesielt utsatt. Begrensning av faren for partikkelavrenning gjøres ved god anleggsplanlegging slik at store flater ikke vegetasjonsavdekkes samtidig, og tiltak i form av avskjærende grøfter, tildekking og lignende. 0.7 Avbøtende tiltak Sikring av registrerte naturtyper og kantvegetasjon Flere alternativer kommer i direkte konflikt med kartlagte naturtyper og kantvegetasjon til Nitelva. Kantvegetasjonen fanger opp avrenning, er viktig som næringskilde og skjul for vannlevende organismer og viktig leve- og vandringsområde for mange landlevende dyrearter. Tabell 0-6 viser naturtyper som blir berørt av ulike alternativer. Det må legges vekt på å skåne disse i detaljplanleggingen. Det kan også søkes å ta vare på en del av toppjorden fra lokalitetene, for senere å prøve å reetablere naturtypen. Dette kan imidlertid være vanskelig siden vegen skaper nye forhold, noe som for eksempel vanskeliggjør reetablering av fuktige biotoper. For de alternativene som berører Nitelva vil justering av linja vestover, slik at skråningsutslagene ikke berører elva med kantvegetasjon, redusere konfliktnivået vesentlig, og i en slik grad at rangering av alternativene endres for tema naturmiljø. En slik justering vil imidlertid kunne ha negative konsekvenser for andre tema. Tabell 0-6: Naturtyper som blir direkte berørt av de ulike alternativene Alternativ Registrert naturtypeområde Berøring 1,2,3 Nitelva Skråninger som gir inngrep i vannstrengen. Justering av linje mulig tiltak 4 Naturbeitemark ved Strøm Arealbeslag. Justering av linje mulig tiltak 5 Bekkedrag Bikkjehølet Nærføring, mulig inngrep. Justering av linje mulig tiltak Retablering av kantvegetasjon Ved inngrep i og nær vassdrag bør det legges til rette for reetablering av kantvegetasjon. Stedegne arter må benyttes Faunapassasjer I alternativ 4 og 5 vil det være mulig å etablere faunapassasjer i området ved Strøm/Berger, ved å etablere bru i stedet for fylling. Høyden på vegen er tilstrekkelig til at man vi en funksjonell passasje også for elg dersom lysåpningen i brua er stor nok. Faunapassasje her ville gjøre det mulig å opprettholde trekkorridoren ved Strøm. 0.8 Oppfølgende undersøkelser Plan for Ytre Miljø Som en del av den videre planlegging skal det utarbeides en plan for ytre miljø i en senere planfase. Den sammenstiller behov og krav fra alle fagområder og som er forpliktende både for vegvesen og fagmyndigheter. Rigg og andre anleggsområder Anleggsfasen vil gi påvirkninger i området utover det rene arealbeslaget knyttet til valgt alternativ. I vurderingene som er gjort er det tatt hensyn til inngrep i anleggsbeltet. Videre er det 19

20 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø behov for arealer til rigg, midlertidige massedeponier og anleggsveger. På dette nivået er dette ikke klart hvilke områder som blir berørt av dette. Dette må avklares i den videre detaljplanleggingen, og det må tas hensyn til de verdier som er registrert. 20

21 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Riksveg 4 (rv. 4) er en del av korridor 6 (Oslo Trondheim). Vegen har funksjon både som lokalveg og som hovedfartsåre mellom Oslo og Hadeland Gjøvik. Vegen er en alternativ rute til E6 mellom Oslo og Mjøsbrua. I søndre del av korridoren benyttes også vegen av et stort antall dagpendlere fra Hadelandskommunene og Nittedal mot Oslo og nedre Romerike. Vegens plassering i Nittedal i dag legger beslag på viktig områder for sentrumsutvikling på Mo, Nittedal kommune arbeider nå med sentrumsplan for dette området. En avklaring av traseen er viktig for å kunne fullføre sentrumsplanen for Mo/Rotnes. Det skal planlegges ny veg/utbedring med tanke på kollektive reisemidler og lokalmiljø. Vegen skal bygge opp under god sentrumsutvikling og mulighet for overføring av persontrafikk til enten tog, sykkel eller buss. Samtidig skal vegen ha god trafikkavvikling og høy trafikksikkerhet. 1.2 Vegstandard og trafikkforhold Standarden på vegstrekningen fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca rett sør for Åneby i % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby. 1.3 Ulykker I perioden har det vært totalt 60 personskadeulykker på strekningen resulterende i 2 drepte, 2 meget alvorlig skadde, 6 alvorlig skadde og 80 lettere skadde. Hovedtyngden av de alvorlige ulykkene er møteulykker og samtlige av dem har skjedd ved Kjul eller nord for Rotnes. Det er også et betydelig trafikksikkerhetsproblem med alle kryssulykkene på strekningen. Det er ikke er registrert noen fotgjengerulykker i perioden. 1.4 Mål for tiltaket I planprogrammet er følgende mål for prosjektet konkretisert. Hovedmål 1: Trafikksikker og effektiv ferdsel for alle trafikantgrupper Delmål Trafikksikker rv.4 med tilførselsveger Sammenhengende tilbud til syklende Legge til rette for bruk av kollektive reisemidler Hovedmål 2: Legge til rette for utvikling av eksisterende tettsteder Delmål Utvikling av Mo/Rotnes som et samlingspunkt for handel og næringsvirksomhet Legge til rette for ønsket utvikling i forhold til kommunens arealbruksstrategi Bedre bomiljø langs eksisterende rv. 4 21

22 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Ta vare på stedlige kvaliteter og identitet I Statens vegvesens arbeid med kommunedelplan for delstrekningen Kjul-Åneby sør er følgende mål lagt til grunn: Samfunnsmål Rv. 4 En samferdselsløsning som legger til rette for en langsiktig sentrumsutvikling i tråd med nasjonale og lokale klima og miljømål. Effektmål Kommunedelplanen skal: prioritere framkommelighet for kollektivtransport slik at framtidig økt kapasitetsbehov kan tas kollektivt prioriteres veg- og kryssplassering som fanger opp lokaltrafikk legge til rette for gode overganger mellom ulike transportformer ha økonomi som tar hensyn til livsløpsstandard redusere barrierer som hindrer ferdsel og opplevelsesverdier innfri nasjonale mål for klima, luft og støy føre til færre drepte og hardt skadde på strekningen (50% reduksjon i hht NTP) ha en utforming og estetikk som bygger opp under stedlig kvalitet og identitet ha sammenhengende tilbud for gående og syklende være gjennomførbart innenfor rammene i Oslopakke 3 Resultatmål Kommunedelplanen skal: ha fokus på totaløkonomisk gunstige løsninger over vegens livsløp ha god kostnadsoversikt og styring ikke la hensyn til økonomi gå på bekostning av gode estetiske eller sikkerhetsmessige løsninger tilrettelegge for buss/kollektivtrafikk 22

23 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. 2 Tiltaket 2.1 Prosjektbeskrivelse Prosjektavgrensninger Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon. Behovet varierer noe med alternativene. Videre inngår forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gang- og sykkeltilbud Vegstandard rv. 4 Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefelt veg med fysisk midtdeler og fartsgrense 80 km/t. Dette er begrunnet ut fra den arealbruken og aktiviteten som er og vil videreutvikles inntil en hovedinnfartsveg til Oslo. Det er lagt vekt på møtet med byen og de kapasitetsbegrensingene som finnes på vegnettet mot Oslo sentrum fremfor å redusere transporttiden marginalt. Det skal bygges firefeltsveg med standardklasse S7 med 20 meters bredde. Vegen har 3,5 m brede kjørefelt, 1,5 m brede ytre skuldre og 0,5 meter indre skuldre mot en 2 m bred midtdeler. Midtdeleren vil ha rekkverk. Figur 2-1: Tverrprofil S7, 19 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 80 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 20 m (fra Håndbok 017). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 60 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. Figur 2-2: Tverrprofil S6, 16 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 60 km/t (fra Håndbok 017(1)). Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. 23

24 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Figur 2-3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017(1)). Figur 2-4: Tverrprofil S5 med tosidig forbikjøringsfelt, 16,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017(1)). Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (T9,5) og sikkerhetsutrustes i henhold til tunnelklasse E. Tunnelmunningene sikres med en skrått avsluttet portalkonstruksjon på ca. 20 m. Kurver i tunnel krever breddeutvidelse for å sikre stoppsikt. Stoppsikt for S7 i tunnel er 118 meter. På grunn av skifte i lysforhold må kurvaturen være uendret i overgangssonen mellom tunnel og dagsone og start på ev. innsnevringer av kjørebane i en lengde på minst 2/3 av stoppsikten, her 79 m inne i tunnel og 99 m utenfor. Akselerasjonsfelt fra kryss skal være avsluttet før tunnelåpning. Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Gangbar tverrforbindelse hver 250. m Figur 2-5: Tunnelprofil T9,5 (mål i m). Minimum avstand mellom tunnelene er 10 m. 24

25 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 2-6: Noen av kravene til sikkerhetsutrustning ved tunnelklasse E Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 60 km/t, tillates rundkjøringer. Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomsveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Byggegrense, innløsning Veglovens 29 sier at byggegrensen skal gå i en avstand fra 50 meter fra riksveg dersom annet ikke følger av arealplan etter plan- og bygningsloven. Departementet kan for særskilt fastsatte riksvegstrekninger fastsette en annen byggegrense, men likevel ikke større enn 100 meter. Kommunen kan gjennom arealplan fastsette annen byggegrense. Statens vegvesen Region øst har utarbeidet en Policy for byggegrense i arealplaner. Her angis et ønske om en byggegrense på 150 meter for boligområder og 100 meter for næringsarealer. Det angis likevel at denne kan reduseres ved lavere fartsgrense, trang dalform, eksisterende tettstedsbebyggelse og andre hensyn. Det er vurdert slik at m byggegrense vil medføre at for mye bebyggelse vil bli liggende innenfor byggegrensen og kunne gi en ressurskrevende dispensasjonsbehandling. Foreliggende plan er etter plan- og bygningsloven og ut fra veglovens bestemmelser basert på veglovens bestemmelse om 50 m byggegrense, med unntak mellom Rådhuskrysset og Mokrysset der det foreslås 30 m på bebygd side. Byggegrensen vil vurderes nærmere strekningsvis i reguleringsplanfasen. Som grunnlag for konsekvensvurderinger har man lagt til grunn: 50 m byggrense langs veg med standard S5 og S7 30 m langs bebygd side av alt. 1 og begges sider av alt. 2 mellom Rådhuskrysset og Mokrysset Gjeldende regulering for Bjertnestangen opprettholdes Byggegrense måles fra senter nærmeste kjørebane. Standard S6 og S7 har to kjørebaner, mens S5 har en kjørebane. Statens vegvesen har nyansert noe på strekningen gjennom Nittedal sentrum. Det er vurdert at en 30 m byggegrense vil gi Nittedal kommune bedre forutsigbarhet. Statens vegvesen 25

26 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø opprettholder fortsatt en byggegrense i denne planfasen for å sikre handlingsrom for sideveis justering av foreslått veglinje. Større byggegrense kan være aktuelt på enkelte strekninger, f.eks. nord for tunnelen på alternativ 4 og 5. Statens vegvesen vil i reguleringsplanprosessen se nærmere på hvilke eiendommer som skal foreslås innløst i planen. Man vil i denne prosessen gå nærmere inn på om det er aktuelt å innløse hus som får særlig stor miljøbelastning (her støy) eller vanskelig atkomst, og der kostnadene ved å etablere tilfredsstillende løsninger blir store. I tillegg vil vegvesenet ved endelig plassering av veglinjen kunne vurdere om det vil bli eiendommer som ikke lengre kan benyttes eller drives på regningssvarende måte, og som må av den grunn må innløses. I praksis vil ikke dette si at alle hus innenfor byggrensen på 50 m blir innløst, men det vil i reguleringsplanen gis bestemmelser om hvilke type byggetiltak som er lov. Ut over dette vil det også være mulighet for å søke om dispensasjon i hvert enkelt tilfelle. Geoteknikk Kvartærgeologisk kart viser at morenemasser dominerer i vest, mens det for det meste er marin leire i øst. Langs Nitelva er det partier med elveavsetninger (sand og grus). For øvrig forekommer det lokale breelvavsetninger. Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og 5. Lokalt kan det imidlertid være opptil 10 m løsmassemektighet i områdene med tykk morene og breelvavsetninger. I områder med marine avsetninger er det registrert mektigheter på over 20 m. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. På platået mellom rv. 4 og jernbanen, er grunnforholdene gode for vegbygging. Miljøgeologi Det er ikke kjent at det har vært virksomhet langs noen av de aktuelle alternativene som tilsier fare for forurenset grunn med tilhørende kostnader for opprydding av dette før en veg kan bygges. Det må tas hensyn ved deponering av overskuddsmasser fra et belte med alunskifer ved Strøm. Ingeniørgeologi Planområdet ligger i østre side av Oslofeltet og består av bergarter som spenner over et stort geologisk tidsrom. Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekning varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves. Grunnvannssenkning Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenkning på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene). Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 50-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 200-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt 1 m over dette nivået for å hindre at det kommer vann opp i bærelaget og for å ta hensyn til høydedifferanser på grunn av tverrfall. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. Veglinjen vil stedvis kunne bli en flomvoll, men dette vurderes ikke å forverre flomforholdene. For å unngå langvarige setninger må deler av fyllingen bygges opp av lette masser, som for eksempel lettklinker. Massebalanse Alternativene langs dagens vil trolig ha et underskudd av steinmasser og et overskudd av bløte løsmasser. Mye av løsmassene vil trolig kunne disponeres langs linjen i sør ved å heve jorder 26

27 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. langs vegen for å dempe virkningen av vegen på flomvollen. Det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 3 vil trolig kunne få nær massebalanse, men det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 4 og 5 kan optimaliseres slik at det blir nær massebalanse. Det vil imidlertid også her være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Dårlige løsmasser kan disponeres langs linja. Det er derfor ikke funnet nødvendig å utpeke arealer for midlertidig eller varig deponering av overskuddsmasser. Rasteplass og serviceanlegg Det foreslås ikke rasteplass på parsellen. I reguleringsplanen vil det være naturlig å vurdere om det skal tillates etablert bensinstasjon med serviceanlegg i tilknytning til kryss for eksempel sør for Rotnes Alternativer Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (0-alternativet). Alle alternativer har samme start og endepunkt og har av den grunn er flere sammenfallende delstrekninger. Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Denne løsningen er tilpasset foreliggende utkast til kommunedelplan for tettstedet. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 70 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ 1 med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ 1 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i nesten hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Føringen på flommarken øst for Mo er enklere i så måte. Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 80 til 60 km/t før rundkjøringen. Denne utvides til to sirkulasjonsfelt. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer med to sirkulasjonsfelt ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Forbikjøringsfeltet er lagt mellom Strøm og Åneby i begge retninger. Tilslutningen til dagens veg skjer ved innsnevring av kjørefelt. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. 27

28 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Alternativ 2 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ 1 til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Også dette alternativet må legges på fylling av lette masser i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Tunnelpåhugget i sør og nord bygges med en ca. 20 m lang innløpskonstruksjon som er skrått avsluttet. Det planlegges tørrmur i front opp til halve høyden og tilbakefylling derfra mot terreng. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. Kyssingen av vegen legges under i vanntett trau opp til 50 års flomnivå. Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger slik at lavpunkt unngås. Netto høydeforskjell er ubetydelig. Fjelloverdekningen er god, men en rekke svakhetssoner vil gi økt sikringsbehov. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Bru skal ha toveistrafikk da atkomstveg fra boliger føres inn på vegen på vestsiden. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ 1. 28

29 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 2-7: Oversikt over alle alternativene 29

30 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata og Strøm i tillegg til de halve kryssene sør og nord for tunnelen. Alternativ 3 har samme behov for midlertidig trafikkavvikling nord for tunnelen som alternativ 2. Man unngår utfordringene gjennom Rotnes. Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg. Alternativ 4 bygges imidlertid med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. På grunn av vegens beliggenhet 2-3 m over dagens terreng er det også her valgt å krysse under rv. 4 i et vanntett trau. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Netto høydeforskjell er 35 m. Tunnelen har god fjelloverdekning, men krysser noen svakhetssoner. Rett nord for nordre påhugg (så raskt som krav til avstand tillater det) anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. Alternativ 4 er lagt forholdsvis tungt i lia nordover mot Strøm for å begrense fyllingsutslagene. Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Alternativ 4 er betydelig enklere å gjennomføre i anleggsfasen enn alternativene langs dagens veg. På den første strekningen langs dagens veg er det jorder, mens på resten av parsellen kan man bygge ny veg så å si uavhengig av annen infrastruktur. Dette gir effektiv anleggsdrift. Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4 og ca. 30 m høyere, det vil si en netto stigning på ca. 65. m. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Ingeniørgeologisk er alternativ 5 veldig lik alternativ 4. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Trafikkavvikling i anleggsfasen blir enkel, som for alternativ 4. Hovedmengder og kostnader Tabell 2-1: Tekniske data for vegalternativene Alternativ Lengde ny rv. 4 (m) Omlegging andre veger (m) m m mill. kr m m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr Investeringskostnad (mill kr) 30

31 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her Trafikkberegninger Modell Framtidig trafikk er beregnet med transportmodellen Emma/Fredrik. Dette er en strategisk transportmodell som dekker hele Oslo og Akershus. Transportmodellen baserer seg på tradisjonell firetrinnsmetodikk med en rekke parametere og variable for å regne ut hvordan trafikken fordeler seg mellom de 1900 grunnkretsene i modellområdet tatt hensyn til reisemål, reisemidler og reiseruter, både i dagens situasjon og i framtidssituasjoner. Beregningsforutsetningene er i stor grad hentet fra framskrivninger gjort av SSB og Gjennomgang av Langsiktige Prioriteringer i Oslopakke 3 (GLP-O3). Bosatte og arbeidsplasser er viktige variabler i transportmodellen. Ut fra blant annet antall bosatte samt samferdselstilbud genereres reiser, mens antall arbeidsplasser i forskjellige næringskategorier tiltrekker reiser. Den forventede veksten i bosatte og arbeidsplasser er altså på ca. 30 % i Oslo- og Akershusregionen i perioden I Nittedal forventes en vekst i bosatte nær gjennomsnittet, mens veksten i arbeidsplasser i Nittedal forventes å være lavere. I transportmodellen kan man endre inntektsnivå og alderssammensetning. Det er valgt å holde disse to variablene faste i utførte beregninger. Ved å holde disse to variablene konstant, er det enklere å analysere resultatene fra transportmodellen. Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (0-alternativet), men kun tre er beregnet da henholdsvis alt. 1 og 2 og 4 og 5 er svært like hva gjelder trafikk. Resultater Transportmodellen omfatter ikke kollektivtrafikk da datagrunnlaget på dagens trafikk er for lite detaljert. Trafikkmodellen viser i underkant av 30 % trafikkøkning på rv. 4 gjennom planområdet i alt 0. og ca. 45 % i utbyggingsalternativene. Veksten i alt. 0 samsvarer med veksten i bosatte, mens utbyggingsalternativene viser økning i reiseaktiviteten i planområdet. Dette forklares med økt kapasitet og høyere hastighet på ny rv. 4. Modellen kan overvurdere denne effekten i forhold til at trafikken morgen og kveld har så store forsinkelser på vegnettet inn og ut av Oslo. Tunnelalternativene vil avlaste dagens rv. 4 og trafikken gjennom Rotnes vesentlig, Framkommelighet på vei Beregnet kjøretid Åneby-Kjul er beregnet til 14 minutter i morgenrushet i dag, til 15 minutter i alternativ 0 og til 8-9 minutter i alle utbyggingsalternativene. Utenom rush er reisetiden beregnet til 7 minutter i dag. Forsinkelsene fra Gjelleråsen og inn mot Sinsenkrysset vil øke med 50 % i samme periode (fra 24 til 35 minutter). Langs rv. 22 mot Hellerudsletta endres ikke kjørtiden vesentlig. Bygger man ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby, bedres framkommelighet på denne strekningen, men innspart tid her spises opp av økte fremkommelighetsproblemer utenfor planområdet på grunn av økt trafikk. Gjennomgangstrafikk. Ca. 60 % av trafikken som passerer Åneby sør er gjennomgangstrafikk mellom Oppland grense og Gjelleråsen. På Oppland grense er andelen 85 %, mens 15 % skal til og fra Nittedal. Ved Kjul er andelen gjennomgangstrafikk ca. 37 %. Over 60 % av trafikken gjennom Hagantunnelen utgjøres altså av trafikk til og fra målpunkter i Nittedal kommune. 31

32 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 3 Metode 3.1 Definisjon Statens vegvesens håndbok H140 Konsekvensanalyser definerer naturmiljø slik(10): Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. 3.2 Tematisk avgrensing I mange tilfeller har naturmiljøet betydning for, og dermed være en del av, andre fagtemaer. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmiljø definert følgende avgrensinger (fra Håndbok 140): Naturmiljøet avgrenses til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet behandles her under fagtema landskapsbilde Naturen som livsmiljø for planter og dyr samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmiljø, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjon og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema naturmiljø. I den grad luft, vann og grunn forurenses skal betydningen av dette for biologiske mangfoldet vurderes under naturmiljø. 3.3 Registreringskategorier Kartlegging av naturmiljø kan knyttes til to nivåer: landskapsnivå, dvs. større områder og systemer, samt regional grønnstruktur viktige enkeltområder Landskapsnivå Både viktige enkeltarter og økosystemer er avhengig av større områder, systemer av områder og sammenhenger mellom dem. Det gjelder for eksempel villrein, elg, store rovdyr, samt en rekke fuglearter. Følgende registreringskategorier legges til grunn: Inngrepsfrie områder (INON): Områder i en viss avstand fra tyngre inngrep som veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings oversikt over inngrepsfrie områder i Norge. I området for ny rv. 4 er det ingen inngrepsfrie naturområder, dette beskrives derfor ikke nærmere. Store viltområder: Leveområder og trekkveger for hjortevilt og andre arter som utnytter store arealer og/eller framviser faste sesongmessige trekk. Landskapsøkologiske sammenhenger: Fordeling av ulike naturtyper (antall, størrelse og innbyrdes avstander) og funksjonsområder, og deres betydning for artsmangfoldet. Vurderingene bygger på registrering av viktige enkeltområder (se neste avsnitt). Viktige enkeltområder Som grunnlag for registrering og verdisetting er viktige enkeltområder lagt til grunn (se også tabell 3-2): 32

33 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Naturtyper er den viktigste biologiske kartleggingsenhet slik det er definert i DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold (11). De kartlagte lokalitetene er videre verdsatt etter DN sitt system som deler lokalitetene i: svært viktige (A) viktige (B) områder med lokal betydning (C) Alle naturtyper er videre vurdert i en egen rødliste fra 2011(12). Den har de samme rødlistekategorier som rødlista for arter, se tabell 3-1. Det er også laget en egen oversikt over truete og hensynskrevende vegetasjonstyper i Norge(13). Rødlistearter: Arter som er oppført på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge fra 2010(14). Rødlistekategoriene er vist i tabell 3-1. For alle rødlistete arter som er omtalt her er rødlistekategorien tatt med i parentes etter artsnavnet. Vilt/dyreliv: Andre viktige forekomster av fugl, pattedyr, amfibier, insekter, fisk og annet dyreliv i ferskvann og sjø og deres funksjonsområder (hekke-/yngleområder, trekkveger, beite-/næringsområder, reirplasser, etc.). Ved viltkartlegging etter DNhåndbok 11(15) gis de kartlagte enhetene (funksjonsområder) vekt etter hvor viktige de er. Skalaen er femdelt der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Vegetasjon: Viktige forekomster av karplanter, moser, sopp og lav, herunder både naturlig forekommende planteliv og eventuelle menneskelig introduserte arter. Arts- og individmangfold: Områder med spesielt stort arts- og eller individmangfold. Funksjonsområder: Kantsoner, grønnstruktur, sammenhengende naturområder og andre områder med betydning for biologisk mangfold etc. Eksisterende inngrepsituasjon: Tilstedeværelse eller fravær av tekniske inngrep, støy og annen forurensing. Naturhistoriske/geologiske elementer: Viktige berggrunns- og kvartærgeologiske elementer som morenerygger, raviner, grytehull, fossilforekomster etc. Tabell 3-1: Rødlistekategorier (14) Rødlistekategorier Rødliste 2010 EX Utdødd (Extinct) En art er utdødd når det er svært liten tvil om at arten er globalt utdødd. EW RE CR EN VU NT DD Utdødd i vill tilstand (Extinct in the Wild) Lokalt utryddet (Regionally extinct) Kritisk truet (Critically endangered) Sterkt truet (Endangered) Sårbar (Vulnerable) Nær truet (Near threatened) Datamangel (Data deficient) Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med livskraftig (LC). Kriteriene som benyttes er: A-populasjonsreduksjon, B-utbredelsesområde, C-liten populasjon og pågående bestandsreduksjon, D-svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon og E-kvantitativ analyse 33

34 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 3.4 Verdi Verdivurderingen er i hovedsak gjort etter kriterier gitt i tabell 3-2 hentet fra Håndbok 140. Verdisettingen gjort i denne rapporten følger i stor grad verdisettingen fra kommunens vilt- og naturtypekartlegging, med enkelte justeringer på bakgrunn av tilleggsinformasjon fra feltarbeid eller samtaler med lokalkjente. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi: Liten Stor Tabell 3-2. Kriterier for verdivurdering av naturmiljø fra H140 (noe omarbeidet grunnet nye rødlistekategorier) Liten verdi verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger - Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning. - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) som ligger under 1 km fra tyngre inngrep, men som fortsatt har et urørt preg. - Enkeltområder eller system av områder med lokal eller regional, landskapsøkologisk betydning. - Enkeltområder eller system av områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning. Naturtypeområder/ vegetasjonsområder - Naturområder med biologisk mangfold som er representativ for distriktet. - Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. - Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med artsog individmangfold - Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. - Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene nær truet (NT) eller datamangel (DD). - Leveområder for arter som står som oppført på fylkesvis rødliste. - Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. - Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), eller sårbar (VU). Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. - Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) - Områder med geologisk forekomster som bidrar til distriktets geologisk mangfold og karakter. - Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter. - Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter. 3.5 Omfang Kriterier for å vurdere omfang av tiltaket i forhold til naturmiljøet er gitt i tabell 3-2 hentet fra Håndbok 140. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort omfang til stort omfang: Lite el. intet 34

35 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Tabell 3-3. Kriterier for vurdering av omfang. omfang omfang Lite/intet omfang omgang omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer 3.6 Konsekvenser Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdien av et område/forekomst med omfanget av inngrepet. Som det framgår av figur 3-1 angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Figur 3-1. Konsekvensvifta fra Håndbok

36 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 3.7 Innhenting av informasjon I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet: kommunens vilt- og naturtypekartlegging generelt og kartlegging av planområdet materiale fra verdi- og sårbarhetsanalyse i 2008 relevante rapporter fra arbeidet med vern av vassdrag (Nitelva) egen kartlegging i felt i 2011 bruk av tilgjengelig litteratur og Internett for å finne relevant informasjon om temaet 3.8 Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes innenfor temaet naturmiljø: Grunnlag og registreringer Foreliggende naturtyperegistreringer i Nittedal må suppleres med mer detaljerte studier i felt langs aktuelle vegkorridorer. Dette for å få en mer detaljert kunnskap om mangfoldet i registrerte lokaliteter og for å avdekke eventuelt andre verdifulle områder. Hva skal utredes? Det skal vurderes hvilke konsekvenser tiltaket gir gjennom direkte inngrep og indirekte påvirking av registrerte naturverdier i forhold til artsmangfold og økologiske sammenhenger mellom naturområder. Behovet for og lokaliseringen av viltkryssinger, med hovedvekt på hjortevilt, skal vurderes samlet for hele strekningen Kjul-Stryken. Hvis kommunedelplanen deles i flere parseller, skal dette arbeidet utføres i forbindelse med den første planen for å sikre en helhetlig løsning. Forholdet til vernede vassdrag (Nitelva) skal vurderes spesielt med hovedvekt på vassdragsbeltet som spredningskorridor. 36

37 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. 4 Dagens situasjon og verdivurderinger 4.1 Influensområde Influensområdet vil variere avhengig av hvilke arter og livsmiljøer man vurderer. For vegetasjon/planteliv og mindre arealkrevende dyrearter kan en veg gi begrensede virkninger når man kommer noen få meter bort fra selve inngrepet. Influensområdet til vegen vil i dette tilfellet være lite. For mer arealkrevende dyr og sky/sårbare arter vil influensområdet være langt større. Dette gjelder for eksempel hjortedyr som har sesongtrekk mellom sommer- og vinterbeiter og flere fuglearter som er sårbare for støy og menneskelig ferdsel i etablerings- og hekketiden. Influensområdet for naturmiljø avgrenses av de arealene som inngår i planområdet og en buffersone på om lag meter rundt som kan bli påvirket av forstyrrelser og lokalklimatiske endringer, samt direkte tilgrensende områder som inngår i sammenhengende lokaliteter eller naturtyper og viktige trekkveger som kan bli berørt. Nitelva danner grense for influensområdet mot øst i søndre deler, hvor veglinjene ligger et stykke unna elva. Figur 4-7 viser influensområdet. Markagrensen er også vist på dette kartet, og tiltaket ligger utenfor denne. 4.2 Naturgrunnlaget Klima Klimaet i Nittedal er noe innlandspreget, men med enkelte trekk som viser at kommunen tross alt ligger ganske nær kysten. Temperaturen er typisk nok lavest i januar og når sitt maksimum i juli. Årsmiddeltemperaturen på Rotnes er 4,0 C. Juli og august er de varmeste månedene med snittemperatur på C. Årsnedbøren er 930 mm(2) Geologi Berggrunnen består for det meste av den sure og næringsfattige bergart syenitt/-kvartssyenitt (normarkitt). Fra Kjul til Rotnes, ved Strøm og ved Tøyen er det felt med noe mer næringsrike kambro-silurbergarter (skifer, sandstein, kalkstein)(3). I dalbunnen dominerer hav- og fjordavsetninger opp til Elnes, med noen nyere elveavsetninger innimellom. Fra Elnes og opp til fylkesgrensa er det mektige elveavsetninger (både fluviale og glasifluviale). I dalsidene dominerer et usammenhengende tynt morenedekke over fjell(4). Områder med geologiske verdier Gjennom registreringer i nedbørsfeltet til Nitelva er det beskrevet flere områder som har potensiell verdi i forhold til geologi. Ingen av disse ligger innenfor influensområdet, men en av dem ligger rett ved influensområdet, nordvest for Kjul. Her er det et område med smeltevannsavsetninger ved marin grense, hvor det ble avsatt grus og sand med smeltevann ved slutten av istida. Området på om lag 200 da har pedagogiske verdier. 37

38 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Vegetasjon Nittedal kommune kan grovt sett deles i tre hovedenheter; den fattige barskogsdominerte Nordmarka, det rike kulturlandskapet i dalbunnen langs Nitelva, og de fattige til middels rike barskogsområdene i Romeriksåsen. Kommunen ligger i overgangen mellom svakt oseanisk vegetasjonsseksjon og overgangsseksjonen mot et mer kontinentalt klima (16). Nedbøren er høyest i høyereliggende åstrakter, samtidig som også fordampingen er minst der. Dette fører til at åsene, særlig i vest, har det mest humide klimaet, noe som også gjenspeiles i floraen. Flere såkalte suboseaniske arter opptrer i fuktige miljøer som skyggefull skog og på myr, deriblant moser som skogåmemose, storstylte og kystband og høgere planter som rome og bjønnkam. Sørlige deler av kommunen er plassert i boreonemoral vegetasjonssone, midtre deler i sørboreal og de høyereliggende åstraktene i mellomboreal sone (16). Dette betyr at kommunen ligger på overgangen mellom det nordlige barskogsbeltet og det overveiende mellomeuropeiske edellauvskogsbeltet, men med hovedtyngden i barskogsmiljøene. I lavlandet og spesielt i litt bratte sørvendte lier er klimaet varmest og på steder der jordsmonnet i tillegg er godt, kan det på slike steder opptre mange varmekjære, sørlige til sørøstlige arter. I litt mer sparsom grad finnes slike også nede på elvesletta. Karakteristiske varmekjære arter er edelløvtrær som sommereik, lind, alm (NT), ask (NT), spisslønn, svartor, hassel og barlind (VU), som alle finnes spredt i kommunen. Mest kravfulle er sommereik og lind og disse finnes naturlig bare på et fåtall lokaliteter(5). Dominerende er artsmangfoldet knyttet til de nordlige (boreale) barskogene, med gran, furu, vanlig bjørk og gråor som karakteristiske treslag. Det er også typisk at myr dekker store arealer i denne sonen, noe som også er tydelig i Nittedal. Innenfor influensområdet er det registrert svært få sjeldne eller truete planter. I Artsdatabanken er enghaukeskjegg (VU) og bråtestorkenebb (NT) begge registrert nær bebyggelsen i Rotnes, men disse registreringene er av eldre dato og det er tvilsomt om disse finnes i området pr i dag(5). Når det gjelder sopp, er det gjort en registrering av den rødlistede arten fiolgubbe (NT) nær bebyggelsen på Rotnes. Det er ikke registrert rødlistede lav eller moser innenfor influensområdet. For øvrig vises det til beskrivelse av vegetasjon i de registrerte naturtypene. 38

39 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 4-1: Berggrunnen i området 39

40 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Figur 4-2: Løsmasser i området 40

41 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. 4.3 Vann og vassdrag Nitelva ble vernet mot videre kraftutbygging i 1973 gjennom verneplan I. Fra Harestuvannet i Lunner kommune renner elva gjennom kommunene Nittedal, Skedsmo, Rælingen og Fet før den munner ut i Øyeren. Nedbørsfeltet er omtrent 485 km 2, elva er 37 km lang og har en fallhøyde på 130 meter(17). De nedre deler av vassdraget er tydelig forurenset med høyt innhold av næringsstoffer. Landskapet rundt hovedelva er sterkt preget av bebyggelse og landbruk. Elva ble undersøkt i 1992(18). Prøvefiske viste at det da var en god ørretbestand i hurtigrennende partier i elva og sidebekker overfor Rotnes. I elvas øvre del (Hakadalselva) var bestanden spesielt tett. Foruten ørret ble det fanget harr, gjedde, lake, abbor, niøye, steinulke (steinsmett) og ørekyte, samt edelkreps (EN). Elvemusling (VU) finnes også i de øvre deler av vassdraget. Ved Rotnes hindrer fossen naturlig spredning av fiskearter oppover i vassdraget, men alle arter som finnes i Øyeren (25 stk.) kan i teorien forekomme opp til Rotnes siden fallet fra Slattum ned til Øyeren bare er en meter. I de nedre deler av elva dominerer karpefisk. Det er elvekraftverk i elva ved Rotnes og også nord for influensområdet ved Hakadal Verk. I sidebekkene Brattfossbekken, Spenningsbybekken, Sortungsbekken (renner ut i Nitelva rett nedenfor Sagdammen), Buvassbekken og Ela ble det også fanget ørret. Disse bekkene er trolig viktig for rekrutteringen til ørretbestanden i elva. Av disse er det kun Spenningsbybekken som renner ut ved Spenningsby og Brattfossbekken som renner ut ved Kjul som ligger innenfor influensområdet. I tillegg renner Ørfiskebekken ut i Nitelva mellom Kjul og Rotnes. 4.4 Dyreliv Generelt Influensområdet har generelt fire ulike områdetyper: bebygde områder, kulturlandskapet med landbruksområder, de barskogsdominerte skogområdene nord for Rotnes og Nitelva med kantsoner. Innenfor vegens influensområde er det begrenset med leveområder for vilt grunnet oppdyrking og bebyggelse. De litt større skogområdene nord for Rotnes er forholdsvis fattige og nord- og østvendte. I tillegg er skogen påvirket av skogbruk og fragmentert av jernbanen. Det er derfor begrenset hvilke arter og hvor mange individer av skogslevende arter man vil finne her. Ikke alle dyrearter er avhengige av skog. Enkelte trives svært godt i boligfelter eller kulturlandskapet. Grevling og piggsvin er slike arter. Hjortevilt opptrer også i kulturlandskapet, enten under vandring/trekk (elg) eller mer permanent (rådyr). Vassdrag gir generelt grunnlag for mange arter med tilhold i og ved vann. Nitelva er en grønn korridor gjennom dalbunnen, og er viktig for en rekke dyrearter. Fuglelivet er gjerne også rikt i gråor-heggeskog og annen kantsonevegetasjon langs en bekk eller elv. Elva gir også gode vilkår for enkelte våtmarksfugler Fugler Våtmarksområder i dalbunnen og langs Nitelva er viktige leveområder for fugl. På Haugsmåsan og ved Haug like øst for influensområdet er det registrert typiske våtmarksfugler som enkeltbekkasin og storspove (NT). Langs Nitelva er det registrert isfugl og hekkende vintererle. Hekkende fossekall er registrert i Spenningsbybekken like øst for influensområdet. Strandsnipe (NT) er registrert ved Rotnes og Åros. Gaustadmåsan er rasteområde for trane og hekkeområde for hornugle. I kulturlandskapet er åkerrike (CR) registrert ved Haug tilbake i Det foreligger ingen registreringer fra de senere år. Stær (NT) er forholdsvis vanlig forekommende og registrert flere steder. Hekkende sandsvale er registrert ved Berg. Av skoglevende arter er det registrert hekkeområder for ulike spettefugler ved Rotneshagan lokalitet 102, se figur 4-7), Strøm og Berg (lokalitet 106), herunder også gråspett (NT). Jerpe og kattugle er registrert henholdsvis ved Nordre Strøm (lokalitet 107), og ved Kruttverket. 41

42 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Hjortedyr Viltkartleggingen har ikke registrert spesielle biotoper for hjortevilt innenfor influensområdet, men rådyr og elg er vanlige arter i kommunen og disse finnes også innenfor influensområdet. Elgbestanden i kommunen har gått ned siden årtusenskiftet. Antall felte elg har vært under 40 siden I 2011 ble det felt 31 dyr. Tidlig på 2000-tallet var man oppe i rundt 60 felte dyr årlig(6). Rådyrbestanden har ikke hatt samme nedgang. Antall felte rådyr i Nittedal har vært mellom 45 og 50 de siste tre årene, og kvotene har blitt økt fra 2008 til 2011 for å redusere bestanden(6). Vilttrekk Tradisjonell har det vært omfattende elgtrekk fra sommerbeiter i Nordmarka til vinterbeiter på Gardermoområdet/Romeriksplatået. Dette trekket er vanskeliggjort de siste årtiene grunnet utbygging og trafikkøkning. Gjennom viltkartleggingen er det vist hele 14 trekkveger over rv. 4 mellom Kjul og Oppland grense. Innenfor influensområdet er det registrert tre trekk: Ved Skøyen nord for Kjul, sør for Mo/Rotnes, og ved Strøm. Trekket ved Strøm var tidligere et viktig elgtrekk, men det synes som dette er langt mindre brukt nå. Her var det tidligere trafikklys som signaliserte om det var elg i nærheten(7). Viltpåkjørsler Nittedal er en av de kommunene i Akershus med flest viltpåkjørsler. I perioden ble det kjørt på 123 elg og 88 rådyr på rv. 4 på strekningen Gjelleråsen Oppland grense, med flest påkjørsler på de nordligste fire kilometrene av vegen(7). Årlig ble det i denne perioden påkjørt rundt 25 dyr. Tallet på påkjørsler har gått ned i takt med redusert bestand, og i 2009 ble det påkjørt 16 elg langs rv. 4 og 8 langs Gjøvikbanen gjennom Nittedal. Etter dette har strekningen fra Hakadal stasjon til fylkesgrensa fått veglys for å avhjelpe situasjonen(19). Nyere fallviltdata fra Hjorteviltregisteret viser at det på strekningen mellom Kjul og Åneby har vært 10 påkjørsler av dyr i løpet av perioden (forutsatt at alle ulykker er registrert i perioden). Ulykkene fordeler seg på 4 rådyr, 4 elg, 1 rev og 1 grevling. I Statens vegvesens rapport fra 2012: Viltulykker Akershus (20) angis følgende opplysninger: I perioden er det registrert 157 viltulykker i Nittedal kommune. Ingen av disse ulykkene endte med personskade. 63 % av viltulykkene var med rådyr innblandet. 38 % av viltulykkene skjedde om høsten (august, september og november). Det er 3 ulykkespunkt og 1 ulykkesstrekning i denne kommunen. Figurene i det følgende viser ulykkespunkter fra Hjorteviltregisteret. På basis av ulykkesdata er strekningen fra Kjul til Mo klassifisert som en ulykkesstrekning(20). Ulykkesstrekningen inngår i prosjektstrekningen for rv 4 Kjul Åneby, og det må påregnes tiltak for å sikre vegen mot ulykker på denne strekningen, se kapittel

43 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 4-3: Viltpåkjørsler på strekningen fra Kjul til Mo, 2006 til 2010(6) Figur 4-4: Viltpåkjørsler på strekningen fra Bjertnes til Strøm, 2006 til 2010(6) Figur 4-5: Viltpåkjørsler på strekningen fra Strøm til Åneby, 2006 til 2010(6) 43

44 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Andre registrerte pattedyr Insektetere Piggsvin var tidligere en vanlig art i hager og kulturlandskapet, men har blitt betydelig sjeldnere de siste tiårene. I influensområdet finnes piggsvin i Rotnesområdet, det er registrert en lokalitet i viltkartleggingen nær Stasjonsveien på Rotnes (lokalitet 101). Piggsvin har hatt en positiv bestandsutvikling på landsbasis, og er tatt ut av rødlista. Lokaliseringen av registreringen synes også noe tilfeldig, piggsvin kan forekomme mange steder innenfor tettbebyggelsen. Lokaliteten er derfor ikke tillagt vekt i verdivurderingen. Bever Det er bever i Nitelva, og ved Strøm er det registrert beverhi i viltkartleggingen (lokalitet 104, se figur 4-7). Rev Rev er en art som trives i kulturlandskapet, og det er en fast bestand av rev innenfor influensområdet. I fallviltdata kan man se at rev fra tid til annen blir påkjørt både på rv. 4 og andre veger(21). Grevling I likhet med rev trives grevling godt i kulturlandskapet. Det foreligger ikke data over utbredelse i Nittedal, men sporadiske påkjørsler er registrert(21) Amfibier Ved Rotnes er det registrert en dam med frosk (lokalitet 103, se figur 4-7).. Tidligere har det også vært registrert spissnutefrosk i denne dammen. Spissnutefrosk er en rødlisteart (NT) Krypdyr Kunnskapen om reptiler innenfor influensområdet er begrenset, men det antas at vanlige arter som hoggorm og firfirsle kan finnes innenfor influensområdet, selv om dette ikke er et viktig leveområde Andre grupper Kunnskapsnivået når det gjelder utbredelse av insekter er dårlig, og det som finnes av opplysninger er sporadiske, og ofte vanskelig å bruke i forvaltningen. En sommerfuglart (Dioctria oelandica, NT) er eneste registrering av rødlistearter i andre grupper enn de som er omtalt tidligere. Dette er en eldre, usikker registrering Skadelige fremmede arter Svartelista gir oversikt over økologiske risikovurderinger for et utvalg av fremmede arter som er påvist i Norge(22). Med økologisk risiko menes om arten kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektor for andre arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. Artene er vurdert etter følgende risikoskala: Lav risiko Arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Ukjent risiko Arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Høy risiko Arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. I influensområdet er høyrisikoarten hagelupin registrert i rikelig omfang ved rv. 4 i området ved Strøm. I henhold til Statens vegvesens regionale handlingsplan mot fremmede skadelige arter er dette en plante hvor målsettingen er å hindre videre spredning. Tiltak mot planter i denne kategorien skal rettes mot å begrense spredning, for eksempel gjennombestemt slåtetidspunkt, flere slåtter per sesong eller tidlig slått. I verneområder og prioriterte naturtyper skal mer direkte 44

45 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. rettede tiltak vurderes av miljøfaglig kompetanse, men dette synes mindre aktuelt for Rv.4 Kjul- Åneby- Figur 4-6: Høyrisikoarten hagelupin langs rv. 4 ved Strøm. Foto: Helge Fjeldstad Viltområder i Naturbase Det er foretatt viltkartlegging i Nittedal etter metodikken i DN-håndbok nr. 11(15). Gjennom kartleggingen er det skilt ut mange større og mindre områder. Det er hovedsakelig leveområder for ulike fuglearter, hjortedyr, bever og flaggermus. En oversikt over viltregistreringer innenfor influensområdet er gitt i tabell 4-1, og disse er også vist med nummer på registreringskartet (figur 4-7). De mer sammenhengende skogområdene i dalsidene er også viktige for ulike dyr, selv om disse områdene ikke er skilt ut som egne viltområder. Tabell 4-1: Viltkartlegging i Nittedal, lokaliteter som ligger innenfor influensområdet. Vekting iht. Håndbok 140. Vekt 4 og 5 stor verdi, vekt 2 og 3 middels verdi. Nr. Navn Beskrivelse Vekt 100 Kruttverket Yngleområde kattugle Nær Stasjonsveien Leveområde piggsvin Rotneshagan Yngleområde spettefugler Rotnes Leveområde spissnutefrosk (NT) og vanlig frosk Nitelva v/strøm Beverhi Nitelva Rotnes Yngleområde vintererle, isfugl påvist (to områder.) Strøm og Berg Yngleområde gråspett (NT), vintererle hekker ved Strømbrua og sandsvale hekker på Berg (tre lokaliteter). 107 N. Strøm Yngleområde svartspett og leveområde jerpe (to lokaliteter)

46 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 4.5 Naturtyper Gjennom naturtypekartlegging (utført i 2002) er det registrert mange ulike naturtyper i planområdet(5). Disse er lagt inn i naturbase, og er vist i tabell 4-2 under. I tillegg er det gjort registreringer i forbindelse med vegprosjektet(8). Alle disse registreringene er vist på registreringskartet i figur 4-7. Naturtypene som ligger innenfor influensområdet er nummerert, og de er nærmere beskrevet i tabell 4-2. Verdivurderingen er basert på Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 13 Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. Tabell 4-2: Registrerte naturtyper i Naturbase (nr 1 til 5) og registreringer gjort i forbindelse med vegprosjektet (nr 6 til 8). Lokalitetene er vist på temakart i figur 4-7 Nr Navn Beskrivelse Naturtype Verdi 1 Strømstuen vest Rik lågurtfuruskog i vekselfuktig miljø. Feltsjiktet dominert av snerprørkvein og mye liljekonvall, samt blåveis. Orkideer som skogmarihand og stortveblad opptrer. Tørrere partier har bl.a. kattefot, flekkgrisøre og prestekrage. 2 Strøm Hestebeite i østvendt bakke rett vest for gården Strøm. Det er registrert syv vokssopper og tre arter av rødskivesopper, noe som indikerer et artsrikt og ikke gjødslet beite. 3 Rotnes Dam med vanlig frosk. Tidligere har det også vært registrert spissnutefrosk (NT) i dammen. 4 Nitelva (nedstrøms Gaustad) 5 Nitelva, Åneby- Gaustad Nitelva har på store strekninger har fått beholde sin opprinnelige meandrerende profil. Tidligere var leirbakkene i elvas nedre deler kjent for sitt store biologiske mangfold når det gjelder pusleplanter, men dette har gått tilbake som følge av redusert storfebeite. Øvre deler av elva har en god ørretbestand. Lengre ned i vassdraget øker næringstilførselen og i de stilleflytende partier dominerer flytebladvegetasjon. På strekningen er elva stille flytende i naturlige meandre der den slynger seg rundt Haugsmosan og Gaustadmosan. Det opptrer sandbanker på første del av strekningen, og senere leirbakker langs elva. Det er flytebladvegetasjon over store deler av strekningen. Ulike tjønnaks, vasspest, kransalger og flotgras utgjør vannvegetasjonen. På første del av strekningen er det observert spredt med elvemusling (VU) samt at blåvingevann-nymfe ble registrert. Våtmarksområdene omkring elva har potensiale for flaggermus. 6 Berger Naturbeitemark med middels baserik eng. På lokaliteten vokser arter som engtjæreblom, engnellik, gjeldkarve, teiebær, rødknapp, flekkgrisøre, legeveronika, markjordbær, tveskjeggveronika, hårsveve, engknoppurt og tepperot. Området blir ikke hevdet idag, men siden det er tørkeutsatt har artsmangfoldet holdt seg bra 7 Berger vest Variert lokalitet med fattig lyngfuruskog/blåbærskog og rikere områder med kalkskog Rikt feltsjikt, generelt stort artsmangfold og potensial for rødlistede sopper. 8 Bikkjehølet bekk Meandrerende bekk i mektige leirholdige masser i øvre deler av lokaliteten. Vegetasjonen i dette området består av rik høgstaudegranskog. Lokaliteten har potensial for rødlistede moser. Naturtypen er nylig er ført opp på rødlista som sterkt truet (EN) (4). Kalkskog Naturbeitemark Dammer Viktige bekkedrag Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Naturbeitemark Kalkskog Viktig bekkedrag Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Viktig (B) Lokalt viktig (C) Viktig (B) Lokalt viktig (C) 46

47 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 4-7. Registreringer naturmiljø. 47

48 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Beskrivelse av lokalitetene Strømstuen vest (1) Naturtype: Kalkskog (F03) Beskrivelse Lokalitetsbeskrivelse er basert på kartlegging utført av Helge Fjeldstad i august Lokaliteten ligger like vest for lokalitet 5 Berger vest, og er mer eller mindre en fortsettelse av denne på vestsiden av jernbanen. Området har rik noe åpen lågurtfuruskog i vekselfuktig miljø. Feltsjiktet dominert av snerprørkvein og mye liljekonvall samt blåveis. Orkideer som skogmarihand og stortveblad i nedkant av bestandet, tørrere partier med kattefot, flekkgrisøre, prestekrage mv. Verdisetting etter DN-håndbok 13 Lokaliteten får verdi viktig (B), tilsvarende som lokaliteten Berger vest på østsiden av jernbanen. Hensyn og skjøtsel Eventuell hogst i området bør skje ved lukkede hogstformer/plukkhogst. Figur 4-8: Vanlig nattfiol, liljekonvall og skogmarihand i kalkskog vest for Berger. Foto. Helge Fjeldstad Strøm (2) Naturtype: Naturbeitemark (D04) Beskrivelse Hestebeite i østvendt bakke rett vest for gården Strøm. Det ble registrert syv vokssopper og tre arter av rødskivesopper som indikerer et artsrikt og ikke gjødslet beite. Verdisetting etter DN-håndbok 13 Intakt hestebeite med mange beitemarkssopper gis verdi lokalt viktig (C). 48

49 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Hensyn og skjøtsel Hestebeitet bør fortsatt beites. Noe lauvoppslag på marka bør ryddes for å opprettholde kvaliteten på området. Vurdering/kommentarer Området ble oppsøkt av Bjørn Harald Larsen. Det ble da registrert en syngende bøksanger samt spettmeishekking. Rotnes (3) Naturtype: Dam (E09) Beskrivelse Dam med vanlig frosk. Tidligere har det også vært registrert spissnutet frosk i dammen. Verdisetting i Naturbase Intakte dammer i kulturlandskapet gir verdi viktig (B) Figur 4-9: Dammen ved Rotnes Nitelva Åneby Gaustad og nedstrøms Gaustad (nr. 4 og 5) Naturtype: Viktig bekkedrag (E06) Utforming: Meandrerende parti med naturlig kantsone (E0601) Beskrivelse Elva har på store strekninger har fått beholde sin opprinnelige meandrerende profil. Tidligere var leirbakkene i elvas nedre deler kjent for sitt store biologiske mangfold når det gjelder pusleplanter, men dette har gått tilbake som følge av redusert storfebeite. Det bør oppfordres til beite langs enkelte deler av elva. Øvre deler av elva har bestand av elvemusling og kongeøyenstikker. Lengre ned i vassdraget øker næringstilførselen og i de stilleflytende partier dominerer flytebladvegetasjon. 49

50 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Verdisetting etter DN-håndbok 13 De to lokalitetene er vurdert å komme i kategorien viktig (B). Nitelva har for en stor del intakte kantsoner og elva binder sammen områder som er gitt høyere verdi og er viktig for de landskapsøkologiske hensyn. Restområdene er derfor gitt lokal verdi Hensyn og skjøtsel Det er viktig å ikke fylle ut i elva eller i tilliggende kroksjøer og dammer. Kantskog bør stå, men begrenset vedhogst kan gjennomføres. Det bør oppfordres til storfebeite ned til elva. Vurdering/kommentarer Under befaring i mai 2011 ble det registrert 2 levende elvemuslinger (VU) ovenfor Strøm bru: I tillegg varslet strandsnipe (NT) nedenfor brua. Verdien på elvestrekningen er vurdert til verdi viktig - B som følge av forekomst av elvemusling og at naturtypen nylig er ført opp på rødlista som sterkt truet (EN) bl.a. på grunn av nedbyggingsfaren (12). Figur 4-10: Elvemusling ved Strøm bru Foto: Bjørn Harald Larsen. 50

51 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Figur 4-11: Nitelva ved Strøm bru der bl.a. elvemusling ble observert. Foto: Helge Fjeldstad. Berger (6) Naturtype: Naturbeitemark (D04) Utforming: Frisk /tørr, middels baserik eng (D407) Beskrivelse Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad basert på eget feltarbeid Det foreligger ingen naturtype- eller artsregistreringer i området fra tidligere. Lokaliteten ligger på det nedlagte småbruket Berger som ligger på åsen vest for Strøm og sør for Åneby. Avgrensningen mot omkringliggende gjengrodd eng er diffus, men følger i hovedsak grensa for tørkeutsatt mark. På den fuktigere del av marka har gjengroingen kommet lengre med påfølgende redusert artsmangfold. Berggrunnen i området er forholdsvis rik og består av leirskifer/sandstein/kalkstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er snakk om en naturbeitemark med middels baserik eng. Selv om hevden er opphørt har artsmangfoldet blitt bevart på den tørrere ryggen. På øst og nordsiden står enkelte grantrær. Av vegetasjonstyper inngår type G7a Frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet av engtjæreblomutforming. På lokaliteten vokser arter som engtjæreblom, engnellik, gjeldkarve, teiebær, rødknapp, flekkgrisøre, legeveronika, markjordbær, tveskjeggveronika, hårsveve, engknoppurt og tepperot. Området blir ikke hevdet idag, men siden det er tørkeutsatt har artsmangfoldet holdt seg bra. Det er noe oppslag av osp og gran samt bringebær på lokaliteten. Verdisetting etter DN-håndbok 13 Lokaliteten gis verdien lokalt viktig (C), da den har et rikt artsmangfold med mange naturengplanter. Hensyn og skjøtsel Det bør iverksettes slått/beite for å hindre gjengroing slik at artsmangfoldet bevares. 51

52 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Figur 4-12: Ved Berger er det fremdeles flott blomsterprakt i kulturlandskapet. Foto: Helge Fjeldstad. Berger vest (7) Naturtype: Kalkskog (F03) Utforming: Frisk kalkfuruskog (F0302) Beskrivelse Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad basert på eget feltarbeid Det foreligger en tilsvarende naturtype vest for jernbanen fra tidligere. Lokaliteten ligger øst for jernbanen, vest for Strøm og sør for Åneby. Lokaliteten omfatter en østvendt li og er avgrenset mot jernbanen i vest og diffust avgrenset mot mindre næringsrik mark i sør, øst og nord. Berggrunnen i området er forholdsvis rik og består av leirskifer/sandstein/kalkstein. Når det gjelder naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper, er lokaliteten svært variert fra mer fattig lyngfuruskog/blåbærskog til rikere områder med kalkskog. Skogen er forholdsvis ung og død ved ser ut til å mangle. Flekkvis finnes områder med frisk kalkskog dominert av gran men med en god del innslag av furu. Av vegetasjonstyper inngår type B2b mesofil furuutforming (23), men det er også innslag av rike sig med rikmyrvegetasjon (M1) samt områder med bærlyngskog (A2) og blåbærskog (A4). På lokaliteten vokser arter som blåveis, liljekonvall, vanlig nattfiol, skogmarihand, kranskonvall og stortveblad. I rikere sig vokser arter som gulstarr, hårstarr, hengeving, bleikstarr, skogstorknebb, hvitbladtistel, hengeaks, sløke og breiull. Området har potensial for rødlistede, jordboende sopp. Området har vært utsatt for hogst og det er lite død ved i lokaliteten. Verdisetting etter DN-håndbok 13 Lokaliteten får verdi viktig (B) pga. at den har et rikt artsmangfold og potensiale for rødlistede sopper. Hensyn og skjøtsel Området bør få utvikle seg fritt. 52

53 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Bikkjehølet bekk (8) Naturtype: Viktig bekkedrag (E06) Utforming: Meandrerende parti med naturlige kantsoner (E0601) Beskrivelse Lokaliteten er beskrevet av Helge Fjeldstad basert på eget feltarbeid Nordre del av lokaliteten er ikke befart, men tatt ut fra kart. Lokaliteten ligger øst for jernbanen, vest for Strøm og sør for Åneby. Lokaliteten omfatter en meandrerende bekk som på strekningen renner nordover og brekker av mot øst ved Sørlifallet der den er lagt i rør på siste strekket ut til Nitelva. Lokaliteten er avgrenset mot granskog og hogstflater i sør og noe usikker avgrenset mot dyrka mark i nord. Berggrunnen i området er forholdsvis rik og består av leirskifer/sandstein/kalkstein Løsmassene er tildels mektige i dette området og består av leire. Når det gjelder naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper, meandrerer bekken i mektige leirholdige masser det i øvre deler av lokaliteten. Vegetasjonen i dette området består av rik høgstaudegranskog (C2). Skogen varierer fra hogstflater til ungskog og gammelskog. Langs bekken ble det i øvre deler registrert arter som tyrihjelm, hengving og skogburkne. Området har vært utsatt for hogst og ungskog inngår langs deler av lokaliteten. Det finnes flere meandrerende elver og bekker på marine avsetninger i Nittedal, og denne kan sees på som en del av denne helheten. Verdisetting etter DN-håndbok 13 Lokaliteten får verdi lokalt viktig (C) da slike meandrerende bekker på leirholdig grunn er utsatt for inngrep som bekkelukking og kanalisering. Lokaliteten har også potensiale for rødlistede moser. Naturtypen er nylig er ført opp på rødlista som sterkt truet (EN)(12). Hensyn og skjøtsel Det beste for naturverdiene er at området ikke utsettes for inngrep eller forurensning. Figur 4-13: Meandrende bekk gjennom høgstaudeskog ved Bikkjehøle. Foto: Helge Fjeldstad. 53

54 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø 4.6 Inndeling i delområder og verdivurdering Verdi for hver enkelt lokalitet etter naturtypekartlegging og viltkartlegging er gitt i tabell 4-1 og tabell 4-2. Ved å benytte metodikken i Håndbok 140 gis A-lokaliteter og viltlokaliteter med vekt 4 og 5 stor verdi, mens B og C-lokaliteter og viltlokaliteter med vekt 2 og 3 middels verdi. Mange av de ulike lokalitetene er små og ligger i nærheten av hverandre. Her er det i flere tilfeller slått sammen lokalitetene i større områder. Nitelva gjennom influensområdet er gitt verdien B viktig i naturtypekartleggingen. Etter metodikken i Håndbok 140 får elva stor verdi, først og fremst knyttet til forekomsten av den direkte truede arten elvemusling. Det er tre sidebekker til Nitelva som har mer enn helt ubetydelige deler innenfor innenfor influensområdet: Ørfiskebekken, Spenningsbysbekken og Brattfossbekken. Ørfiskebekken er sterkt påvirket gjennom kanalisering og gis liten verdi. De to andre bekkene har verdi både som gytebekker og for annet liv knyttet til vannmiljø og kantsoner, og er gitt middels verdi. Det er vanskelig å gi en god verdibedømmelse av alle vilttrekkene som er registrert. Trekkrutene er markert veldig kort, men de går utvilsomt mye lengre. De viktigste trekkrutene i dalføret ligger nord mot fylkesgrensa, utenfor influensområdet. Trekket ved Spenningsby/Strøm var tidligere viktig, og det var satt opp lyssignal som viste når det var elg og rådyr i området. Mye tyder på at dette trekket har blitt mindre brukt i den siste tida. Trekkorridoren er vurdert som en del av et større helhetlig område Strøm Berger, som er gitt middels verdi. Trekkvegene ved Mo og Skøyen har historisk hatt flere påkjørsler av hjortevilt enn trekket ved Strøm, og synes også å være en del brukt. Disse er gitt middels verdi. Alle andre områder gis liten verdi. Det er viktig å poengtere at dette ikke er ensbetydende med ingen verdi. Skogsområder er viktig for dyre- og planteverdi. Dyrket mark og hager er også viktig for mange ulike arter. Det er imidlertid ikke identifisert spesiell verdier her, og derfor gis områdene liten verdi. En vurdering av de verdisatte delområdene er gitt i tabell 4-3 og vist på figur

55 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading 1;Kapittel;Otsikko 1 på teksten du vil skal vises her. Tabell 4-3: Verdisatte delområder. Nummereringen henviser til figur 4-14 Område Beskrivelse Verdi A. Nitelva Store deler av elva har meandrerende løp. Naturtypen (naturtypelokalitet 4 og 5, jf.figur 4-7) er ført opp på rødlista for naturtyper. Forekomst av elvemusling. Rik fiskebestand. Kantsonene viktig for biologisk mangfold, spesielt fugleliv. Eksempelvis er vintererle og isfugl registrert. Liten Stor B. Sidebekker Nitelva C. Dam Rotnes D. Strøm - Berger E. Rotneshagan Tre sidebekker til Nitelva er verdivurdert: Ørfiskebekken, Spenningsbysbekken og Brattfossbekken. Ørfiskebekken er kanalisert/rettet ut på flere strekninger, og det er stedvis sparsomt med kantvegetasjon. Det er ikke funnet musling i bekken, men den har flere steder egnet substrat og strømforhold (9). Den vurderes likevel å ha liten verdi i dagens tilstand, og videre utbygging av Rotnes kan påvirke bekken. De to øvrige bekkene har verdi både som gytebekker og for annet liv knyttet til vannmiljø og kantsoner, og gis middels verdi. Dam med vanlig frosk, naturtypelokalitet 3, jf.figur 4-7. Tidligere har det vært observert spissnutefrosk (NT) her, status for denne bestanden er i dag usikker. Viltvekt 4 i Naturbase, men dette er basert på forekomst av spissnutefrosk. Registrert som B-lokalitet i Naturbase. Større områder med flere naturtyperegistreringer (naturtypelokalitetene 1, 2, 6, 7 og 8, jf.figur 4-7) og viltkorridor øst-vest i dalføret. I området inngår rike barskogslokaliteter (lokalitet 1 og 7) på kalkrik berggrunn på begge sider av jernbanen vest for Berger. Disse har stort mangfold av karplanter og potensial for rødlistede sopper. Ved Strøm er det et intakt hestebeite med mange beitemarkssopper (lokalitet 6), og ved Berger er det gammel naturbeitemark med rikt artsmangfold av naturengplanter (lokalitet 7). Ved Bikkjehølet er det registrert en meandrerende bekk (lokalitet 8) som delvis renner gjennom næringsrik høgstaudegranskog. Innenfor området er det også registrert yngleområde for spettefugler og jerpe (viltlokalitetene 106 og 107). Lokalitet registrert som yngleområde spettefugler (viltlokalitet 102). Viltvekt 2 i Naturbase Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor F. Vilttrekk Skøyen og Mo G. Øvrige områder Ved Skøyen og Mo er det registrert to vilttrekk på tvers av rv. 4. Historisk sett har det vært jevnlig registrert påkjørsler her, noe som tyder på en viss trekkaktivitet Områder innenfor influensområdet hvor det ikke er registrert spesielle verdier, og som dermed vurderes å ha liten verdi. Liten Stor Liten Stor 55

56 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Temarapport naturmiljø Figur Verdikart naturmiljø. De verdivurderte delområdene er gitt bokstavkoder fra A til G (se tabell 4-3) 56