Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Teknisk notat

Transkript

1 Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Teknisk notat Prosjekt: Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Nittedal kommune Region øst Oslo kontorsted februar 24

2

3 Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Rv. 4 Kjul-Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensutredning Tekniske notater Statens Vegvesen region øst Dato: Oppdrag / Rapportnr. 295 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Flere, se kapittel Fag/Fagområde: Arealplan/utredning Kontrollert av: Flere, se kapittel Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. Samferdsel og Infrastruktur Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Geoteknikk, ingeniørgeologi, konstruksjoner, støy, luftforurensing, grunnundersøkelser Byggegrense revidert LH GunnB LH Samling av notatet i et dokument LH GunnB LH Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 23 Oslo Tel.: Fax:

4 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Forord Det har lenge vært et politisk ønske at man skal finne en ny trasé for rv. 4 gjennom Nittedal kommune i Akershus. Statens vegvesen har de siste tiårene jobbet med flere planer uten at det er fattet vedtak. Det er behov for å bedre fremkommeligheten, bedre miljøet langs dagens veg, øke trafikksikkerheten samt å avklare en vegtrasé i forhold til langsiktig arealutvikling i kommunen. Det er lite sannsynlig at en sammenhengende utbygging av ny rv. 4 gjennom hele Nittedal kommune vil bli prioritert med det første. Det er derfor besluttet at den videre planprosessen skal deles i følgende parseller: Kjul Åneby sør Åneby sør Døli nord Døli nord Oppland grense Det gjennomføres nå planarbeid for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen Kjul Åneby sør. Foreliggende rapport er temarapport for nærmiljø som inngår i konsekvensutredningen. Hos Statens vegvesen Region øst er Lise-Lotte Bjarnadottir prosjektleder. Til å gjennomføre utredningen for nærmiljø har Statens vegvesen engasjert Multiconsult AS. Arbeidet ble utført i perioden mai 2 april 22. Oppdragsleder hos Multiconsult AS har vært Lars Hjermstad. Ulike fagansvarlige har bidratt til denne rapporten. Oslo, mars 23 4

5 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Innholdsfortegnelse Forord... 4 Innholdsfortegnelse... 4 Innledning Bakgrunn Vegstandard og trafikkforhold Prosjektbeskrivelse Ingeniørgeologisk rapport Innledning Geologi Ingeniørgeologisk vurdering av de ulike traséalternativer Geoteknisk rapport Innledning Kort om ny Rv 4 gjennom Nittedal Bakgrunn og hensikt Grunnlag Vurdering av områder som krever spesielle tiltak Videre arbeider Referanser Skisseprosjekt konstruksjoner Støyberegninger Bakgrunn Krav og retningslinjer Forutsetninger Beregningsresultater og tiltak Støysonekart Rapport grunnundersøkelser

6 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Innledning. Bakgrunn Riksveg 4 (rv. 4) er en del av korridor 6 (Oslo Trondheim). Vegen har funksjon både som lokalveg og som hovedfartsåre mellom Oslo og Hadeland Gjøvik. Vegen er en alternativ rute til E6 mellom Oslo og Mjøsbrua. I søndre del av korridoren benyttes også vegen av et stort antall dagpendlere fra Hadelandskommunene og Nittedal mot Oslo og nedre Romerike. Vegens plassering i Nittedal i dag legger beslag på viktig områder for sentrumsutvikling på Mo, Nittedal kommune arbeider nå med sentrumsplan for dette området. En avklaring av traseen er viktig for å kunne fullføre sentrumsplanen for Mo/Rotnes. Det skal planlegges ny veg/utbedring med tanke på kollektive reisemidler og lokalmiljø. Vegen skal bygge opp under god sentrumsutvikling og mulighet for overføring av persontrafikk til enten tog, sykkel eller buss. Samtidig skal vegen ha god trafikkavvikling og høy trafikksikkerhet..2 Vegstandard og trafikkforhold Standarden på vegstrekningen fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca. 7 5 kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca. 3 5 rett sør for Åneby i 2. 9 % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby..3 Ulykker I perioden 23-2 har det vært totalt 6 personskadeulykker på strekningen resulterende i 2 drepte, 2 meget alvorlig skadde, 6 alvorlig skadde og 8 lettere skadde. Hovedtyngden av de alvorlige ulykkene er møteulykker og samtlige av dem har skjedd ved Kjul eller nord for Rotnes. Det er også et betydelig trafikksikkerhetsproblem med alle kryssulykkene på strekningen. Det er ikke er registrert noen fotgjengerulykker i perioden..4 Mål for tiltaket I planprogrammet er følgende mål for prosjektet konkretisert. Hovedmål : Trafikksikker og effektiv ferdsel for alle trafikantgrupper Delmål Trafikksikker rv.4 med tilførselsveger Sammenhengende tilbud til syklende Legge til rette for bruk av kollektive reisemidler Hovedmål 2: Legge til rette for utvikling av eksisterende tettsteder Delmål Utvikling av Mo/Rotnes som et samlingspunkt for handel og næringsvirksomhet Legge til rette for ønsket utvikling i forhold til kommunens arealbruksstrategi 6

7 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Bedre bomiljø langs eksisterende rv. 4 Ta vare på stedlige kvaliteter og identitet I Statens vegvesens arbeid med kommunedelplan for delstrekningen Kjul-Åneby sør er følgende mål lagt til grunn: Samfunnsmål Rv. 4 En samferdselsløsning som legger til rette for en langsiktig sentrumsutvikling i tråd med nasjonale og lokale klima og miljømål. Effektmål Kommunedelplanen skal: prioritere framkommelighet for kollektivtransport slik at framtidig økt kapasitetsbehov kan tas kollektivt prioriteres veg- og kryssplassering som fanger opp lokaltrafikk legge til rette for gode overganger mellom ulike transportformer ha økonomi som tar hensyn til livsløpsstandard redusere barrierer som hindrer ferdsel og opplevelsesverdier innfri nasjonale mål for klima, luft og støy føre til færre drepte og hardt skadde på strekningen (5 % reduksjon iht. NTP) ha en utforming og estetikk som bygger opp under stedlig kvalitet og identitet ha sammenhengende tilbud for gående og syklende være gjennomførbart innenfor rammene i Oslopakke 3 Resultatmål Kommunedelplanen skal: ha fokus på totaløkonomisk gunstige løsninger over vegens livsløp ha god kostnadsoversikt og styring ikke la hensyn til økonomi gå på bekostning av gode estetiske eller sikkerhetsmessige løsninger tilrettelegge for buss/kollektivtrafikk.5 Prosjektavgrensninger Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon. Behovet varierer noe med alternativene. Videre inngår forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gang- og sykkeltilbud..6 Vegstandard rv Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefelts veg med fysisk midtdeler og fartsgrense 8 km/t. Dette er begrunnet ut fra den arealbruken og aktiviteten som er og vil videreutvikles inntil en hovedinnfartsveg til Oslo. Det er lagt vekt på møtet med byen og de kapasitetsbegrensningene som finnes på vegnettet mot Oslo sentrum fremfor å redusere transporttiden marginalt. 7

8 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Det skal bygges firefeltsveg med standardklasse S7 med 2 meters bredde. Vegen har 3,5 m brede kjørefelt,,5 m brede ytre skuldre og,5 meter indre skuldre mot en 2 m bred midtdeler. Midtdeleren vil ha rekkverk. Figur -: Tverrprofil S7, 9 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 8 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 2 m (fra Håndbok 7). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 6 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. Figur -2: Tverrprofil S6, 6 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 6 km/t (fra Håndbok 7 ()). Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. Figur -3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 4,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 9 km/t (fra Håndbok 7 ()). Figur -4: Tverrprofil S5 med tosidig forbikjøringsfelt, 6,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 9 km/t (fra Håndbok 7 ()). 8

9 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her..6.2 Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over 2 ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (T9,5) og sikkerhetsutrustes i henhold til tunnelklasse E. Tunnelmunningene sikres med en skrått avsluttet portalkonstruksjon på ca. 2 m. Kurver i tunnel krever breddeutvidelse for å sikre stoppsikt. Stoppsikt for S7 i tunnel er 8 meter. På grunn av skifte i lysforhold må kurvaturen være uendret i overgangssonen mellom tunnel og dagsone og start på ev. innsnevringer av kjørebane i en lengde på minst 2/3 av stoppsikten, her 79 m inne i tunnel og 99 m utenfor. Akselerasjonsfelt fra kryss skal være avsluttet før tunnelåpning. Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Gangbar tverrforbindelse hver 25. m Figur -5: Tunnelprofil T9,5 (mål i m). Minimum avstand mellom tunnelene er m. Figur -6: Noen av kravene til sikkerhetsutrustning ved tunnelklasse E.6.3 Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 6 km/t, tillates rundkjøringer. 9

10 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater.6.4 Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomstveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E6 ved lengre stenging av rv Byggegrense, innløsning Veglovens 29 sier at byggegrensen skal gå i en avstand fra 5 meter fra riksveg dersom annet ikke følger av arealplan etter plan- og bygningsloven. Departementet kan for særskilt fastsatte riksvegstrekninger fastsette en annen byggegrense, men likevel ikke større enn meter. Kommunen kan gjennom arealplan fastsette annen byggegrense. Statens vegvesen Region øst har utarbeidet en Policy for byggegrense i arealplaner. Her angis et ønske om en byggegrense på 5 meter for boligområder og meter for næringsarealer. Det angis likevel at denne kan reduseres ved lavere fartsgrense, trang dalform, eksisterende tettstedsbebyggelse og andre hensyn. Det er vurdert slik at -5 m byggegrense vil medføre at for mye bebyggelse vil bli liggende innenfor byggegrensen og kunne gi en ressurskrevende dispensasjonsbehandling. Foreliggende plan er etter plan- og bygningsloven og ut fra veglovens bestemmelser basert på veglovens bestemmelse om 5 m byggegrense, med unntak mellom Rådhuskrysset og Mokrysset der det foreslås 3 m på bebygd side. Byggegrensen vil vurderes nærmere strekningsvis i reguleringsplanfasen. Som grunnlag for konsekvensvurderinger har man lagt til grunn: 5 m byggrense langs veg med standard S5 og S7 3 m langs bebygd side av alt. og begges sider av alt. 2 mellom Rådhuskrysset og Mokrysset Gjeldende regulering for Bjertnestangen opprettholdes Byggegrense måles fra senter nærmeste kjørebane. Standard S6 og S7 har to kjørebaner, mens S5 har en kjørebane. Statens vegvesen har nyansert noe på strekningen gjennom Nittedal sentrum. Det er vurdert at en 3 m byggegrense vil gi Nittedal kommune bedre forutsigbarhet. Statens vegvesen opprettholder fortsatt en byggegrense i denne planfasen for å sikre handlingsrom for sideveis justering av foreslått veglinje. Større byggegrense kan være aktuelt på enkelte strekninger, f.eks. nord for tunnelen på alternativ 4 og 5. Statens vegvesen vil i reguleringsplanprosessen se nærmere på hvilke eiendommer som skal foreslås innløst i planen. Man vil i denne prosessen gå nærmere inn på om det er aktuelt å innløse hus som får særlig stor miljøbelastning (her støy) eller vanskelig atkomst, og der kostnadene ved å etablere tilfredsstillende løsninger blir store. I tillegg vil vegvesenet ved endelig plassering av veglinjen kunne vurdere om det vil bli eiendommer som ikke lengre kan benyttes eller drives på regningssvarende måte, og som må av den grunn må innløses. I praksis vil ikke dette si at alle hus innenfor byggrensen på 5 m blir innløst, men det vil i reguleringsplanen gis bestemmelser om hvilke type byggetiltak som er lov. Ut over dette vil det også være mulighet for å søke om dispensasjon i hvert enkelt tilfelle..6.6 Geoteknikk Kvartærgeologisk kart viser at morenemasser dominerer i vest, mens det for det meste er marin leire i øst. Langs Nitelva er det partier med elveavsetninger (sand og grus). For øvrig forekommer det lokale breelvavsetninger. Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og5. Lokalt kan det imidlertid være

11 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. opptil m løsmassemektighet i områdene med tykk morene og breelvavsetninger. I områder med marine avsetninger er det registrert mektigheter på over 2 m. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. På platået mellom rv. 4 og jernbanen, er grunnforholdene gode for vegbygging..6.7 Miljøgeologi Det er ikke kjent at det har vært virksomhet langs noen av de aktuelle alternativene som tilsier fare for forurenset grunn med tilhørende kostnader for opprydding av dette før en veg kan bygges. Det må tas hensyn ved deponering av overskuddsmasser fra et belte med alunskifer ved Strøm..6.8 Ingeniørgeologi Planområdet ligger i østre side av Oslofeltet og består av bergarter som spenner over et stort geologisk tidsrom. Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekking varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves..6.9 Grunnvannssenking Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenking på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene)..6. Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 5-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 2-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt m over dette nivået for å hindre at det kommer vann opp i bærelaget og for å ta hensyn til høydedifferanser på grunn av tverrfall. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. Veglinjen vil stedvis kunne bli en flomvoll, men dette vurderes ikke å forverre flomforholdene. For å unngå langvarige setninger må deler av fyllingen bygges opp av lette masser, som for eksempel lettklinker..6. Massebalanse Alternativene langs dagens vil trolig ha et underskudd av steinmasser og et overskudd av bløte løsmasser. Mye av løsmassene vil trolig kunne disponeres langs linjen i sør ved å heve jorder langs vegen for å dempe virkningen av vegen på flomvollen. Det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 3 vil trolig kunne få nær massebalanse, men det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 4 og 5 kan optimaliseres slik at det blir nær massebalanse. Det vil imidlertid også her være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Dårlige løsmasser kan disponeres langs linja. Det er derfor ikke funnet nødvendig å utpeke arealer for midlertidig eller varig deponering av overskuddsmasser.

12 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater.6.2 Rasteplass og serviceanlegg Det foreslås ikke rasteplass på parsellen. I reguleringsplanen vil det være naturlig å vurdere om det skal tillates etablert bensinstasjon med serviceanlegg i tilknytning til kryss for eksempel sør for Rotnes..7 Alternativer Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (-alternativet). Alle alternativer har samme start og endepunkt og har av den grunn er flere sammenfallende delstrekninger..7. Alternativ Alternativ følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Denne løsningen er tilpasset foreliggende utkast til kommunedelplan for tettstedet. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 7 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i nesten hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Føringen på flommarken øst for Mo er enklere i så måte..7.2 Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 8 til 6 km/t før rundkjøringen. Denne utvides til to sirkulasjonsfelt. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer med to sirkulasjonsfelt ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Forbikjøringsfeltet er lagt mellom Strøm og Åneby i begge retninger. Tilslutningen til dagens veg skjer ved innsnevring av kjørefelt. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ 2 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. 2

13 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Figur -7 Oversikt over alle alternativer 3

14 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater.7.3 Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Også dette alternativet må legges på fylling av lette masser i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Tunnelpåhugget i sør og nord bygges med en ca. 2 m lang innløpskonstruksjon som er skrått avsluttet. Det planlegges tørrmur i front opp til halve høyden og tilbakefylling derfra mot terreng. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. Kyssingen av vegen legges under i vanntett trau opp til 5 års flomnivå. Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger slik at lavpunkt unngås. Netto høydeforskjell er ubetydelig. Fjelloverdekningen er god, men en rekke svakhetssoner vil gi økt sikringsbehov. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Bru skal ha toveistrafikk da atkomstveg fra boliger føres inn på vegen på vestsiden. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata og Strøm i tillegg til de halve kryssene sør og nord for tunnelen. Alternativ 3 har samme behov for midlertidig trafikkavvikling nord for tunnelen som alternativ 2. Man unngår utfordringene gjennom Rotnes..7.4 Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg. Alternativ 4 bygges imidlertid med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. På grunn av vegens beliggenhet 2-3 m over dagens terreng er det også her valgt å krysse under rv. 4 i et vanntett trau. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Netto høydeforskjell er 35 m. Tunnelen har god fjelloverdekning, men krysser noen svakhetssoner. Rett nord for nordre påhugg (så raskt som krav til avstand tillater det) anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. Alternativ 4 er lagt forholdsvis tungt i lia nordover mot Strøm for å begrense fyllingsutslagene. Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Alternativ 4 er betydelig enklere å gjennomføre i anleggsfasen enn alternativene langs dagens veg. På den første strekningen langs dagens veg er det jorder, mens på resten av parsellen kan man bygge ny veg så å si uavhengig av annen infrastruktur. Dette gir effektiv anleggsdrift..7.5 Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4 og ca. 3 m høyere, det vil si en netto stigning på ca. 65. m. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. 4

15 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Ingeniørgeologisk er alternativ 5 veldig lik alternativ 4. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Trafikkavvikling i anleggsfasen blir enkel, som for alternativ Hovedmengder og kostnader Tabell -: Tekniske data for vegalternativene Alternativ Lengde ny rv. 4 (m) Omlegging andre veger (m) Investeringskostnad (mill. 22-kr) 6 35 m 4 6 m 5 mill. kr m 4 6 m 5 mill. kr m, herav 2 88 m i tunnel 3 2 m 785 mill. kr m, herav 2 28 m i tunnel 2 38 m 65 mill. kr m, herav 2 5 m i tunnel 2 m 67 mill. kr.8 Trafikkberegninger.8. Modell Framtidig trafikk er beregnet med transportmodellen Emma/Fredrik. Dette er en strategisk transportmodell som dekker hele Oslo og Akershus. Transportmodellen baserer seg på tradisjonell firetrinnsmetodikk med en rekke parametere og variable for å regne ut hvordan trafikken fordeler seg mellom de 9 grunnkretsene i modellområdet tatt hensyn til reisemål, reisemidler og reiseruter, både i dagens situasjon og i framtidssituasjoner. Beregningsforutsetningene er i stor grad hentet fra framskrivninger gjort av SSB og Gjennomgang av Langsiktige Prioriteringer i Oslopakke 3 (GLP-O3). Bosatte og arbeidsplasser er viktige variabler i transportmodellen. Ut fra blant annet antall bosatte samt samferdselstilbud genereres reiser, mens antall arbeidsplasser i forskjellige næringskategorier tiltrekker reiser. Den forventede veksten i bosatte og arbeidsplasser er altså på ca. 3 % i Oslo- og Akershusregionen i perioden I Nittedal forventes en vekst i bosatte nær gjennomsnittet, mens veksten i arbeidsplasser i Nittedal forventes å være lavere. I transportmodellen kan man endre inntektsnivå og alderssammensetning. Det er valgt å holde disse to variablene faste i utførte beregninger. Ved å holde disse to variablene konstant, er det enklere å analysere resultatene fra transportmodellen. Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (-alternativet), men kun tre er beregnet da henholdsvis alt. og 2 og 4 og 5 er svært like hva gjelder trafikk..8.2 Resultater Transportmodellen omfatter ikke kollektivtrafikk da datagrunnlaget på dagens trafikk er for lite detaljert. Trafikkmodellen viser i underkant av 3 % trafikkøkning på rv. 4 gjennom planområdet i alt. og ca. 45 % i utbyggingsalternativene. Veksten i alt. samsvarer med veksten i bosatte, mens 5

16 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater utbyggingsalternativene viser økning i reiseaktiviteten i planområdet. Dette forklares med økt kapasitet og høyere hastighet på ny rv. 4. Modellen kan overvurdere denne effekten i forhold til at trafikken morgen og kveld har så store forsinkelser på vegnettet inn og ut av Oslo. Tunnelalternativene vil avlaste dagens rv. 4 og trafikken gjennom Rotnes vesentlig. Resultatene fra beregningene er grunnlaget for beregning av støy og luftforurensning, og er vist i figurene på de neste sidene..8.3 Framkommelighet på vei Beregnet kjøretid Åneby-Kjul er beregnet til 4 minutter i morgenrushet i dag, til 5 minutter i alternativ og til 8-9 minutter i alle utbyggingsalternativene. Utenom rush er reisetiden beregnet til 7 minutter i dag. Forsinkelsene fra Gjelleråsen og inn mot Sinsenkrysset vil øke med 5 % i samme periode (fra 24 til 35 minutter). Langs rv. 22 mot Hellerudsletta endres ikke kjørtiden vesentlig. Bygger man ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby, bedres framkommelighet på denne strekningen, men innspart tid her spises opp av økte fremkommelighetsproblemer utenfor planområdet på grunn av økt trafikk..8.4 Gjennomgangstrafikk. Ca. 6 % av trafikken som passerer Åneby sør er gjennomgangstrafikk mellom Oppland grense og Gjelleråsen. På Oppland grense er andelen 85 %, mens 5 % skal til og fra Nittedal. Ved Kjul er andelen gjennomgangstrafikk ca. 37 %. Over 6 % av trafikken gjennom Hagantunnelen utgjøres altså av trafikk til og fra målpunkter i Nittedal kommune. 6

17 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Figur -8: Trafikkmodellens beregnede yrkesdøgntrafikk i alternativ i år 23 7

18 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Figur -9: Trafikkmodellens beregnede yrkesdøgntrafikk i alternativ og 2 i år 23 8

19 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Figur -: Trafikkmodellens beregnede yrkesdøgntrafikk i alternativ 3 i år 23 9

20 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Figur -: Trafikkmodellens beregnede yrkesdøgntrafikk i alternativ 4 og 5 i år 23 2

21 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 2 Ingeniørgeologisk rapport 2

22 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Notat RIG Oppdrag: Rv.4 Kjul - Åneby Dato: 8. desember 2 Emne: Ingeniørgeologisk rapport Oppdr.nr.: 295 Til: Statens vegvesen, region Øst Kopi: Utarbeidet av: Kjetil Moen Kontrollert av: Per Heimli Sign.: Sign.: Godkjent av: Lars Hjermstad Sign.: Sammendrag: På oppdrag for Statens vegvesen, region Øst har Multiconsult foretatt en ingeniørgeologisk vurdering av ulike tunneltraséer som inngår i kommunedelplan for ny Rv.4 mellom Kjul og Åneby i Nittedal (forbi Rotnes). Befaring i området ble foretatt den Ved befaringen ble det fokusert på påhuggsområder, områder med liten fjelloverdekning, samt kartlegging av berg i dagen. Notatet gir en beskrivelse av geologien regionalt og lokalt. Videre blir de ulike traséalternativer vurdert mht. påhugg, overdekning og svakhetssoner. 22

23 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 2. Innledning Statens vegvesen, region Øst planlegger ny Rv.4 mellom Kjul og Åneby i Nittedal. I forbindelse med kommunedelplan vurderes ulike traséer for vegen forbi Rotnesområdet. Disse er vist på fig. nedenfor. De fire linjealternativene som fortsatt er aktuelle er rød, blå, grønn og sort linje. Figur 2: Oversikt over traséalternativer for Rv.4 forbi Rotnes. Hvert av traséalternativene rød, blå og grønn linje inneholder en tunnel. Dette notatet gir en ingeniørgeologisk vurdering av de ulike tunnelalternativene. Sort linje følger i stor grad traséen for eksisterende Rv.4, og det inngår ingen tunnel i dette alternativet. Tunnelalternativene har felles påhugg i sør, mens påhuggene i nord har forskjellig beliggenhet. Lengden på de ulike tunnelalternativene er som følger : Alt. 3 Blå linje : ca. 285 m Alt. 4 Grønn linje : ca. 228 m Alt. 5 Rød linje : ca. 23 m 2.2 Geologi 2.2. Berggrunn Planområdet ligger i østre flanke av Oslofeltet og består av bergarter som spenner over et stort geologisk tidsrom. De aktuelle tunneltraséene er i all hovedsak lokalisert innenfor det som kalles Nittedalkalderaen. En kaldera (spansk kjele) er en gryteformet innsynkningsstruktur som ofte oppstår i vulkanske områder som følge av en kollaps omkring tilførselsrøret til vulkanen. Nittedalkalderaen har en diameter på ca. km og representerer et dypsnitt av et 23

24 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater slikt tilførselsrør, ettersom det øverste ca. km bergartslaget ble slitt ned (over en periode på 2 millioner år) etter den vulkanske aktiviteten i Oslofeltet som oppsto for ca. 3 millioner år siden. Lavastrømmene la seg lag på lag oppå de sedimentære kambrosilurbergartene, og innenfor Nittedalkalderaen finnes ulike lavabergarter som basalt, rombeporfyr og syenitt, samt granitt og kalkleirskifer. Kalkleirskiferen har gjennomgått til dels store jordskorpebevegelser og er delvis stekt av smeltemassene som kom opp fra jordens indre. Dette har lokalt ført til en omvandling (kontaktmetamorfose) av kalkleirskiferen til en bergart som kalles hornfels. I øst grenser Nittedalkalderaen til Det sydøstnorske grunnfjellsområde bestående av prekambriske gneiser. I planområdet finner vi disse bergartene nordøst for Rotnes. Kalderagrensen gjenspeiles av en ringformet forkastning, og de ulike traséalternativene vil krysse denne forkastningen i nærheten av de nordre tunnelpåhuggene (rød, grønn og blå linje) Oppsprekning Berggrunnens oppsprekning varierer mye innen planområdet. I påhuggsområdet i sør er det registrert markerte sprekker med strøk NØ-SV og fall 6-7 mot NV. I tillegg er det registrert steile sprekker med strøkretning N NV- SSØ. De mest markerte sprekkene i kalkleirskifer / hornfels følger bergartens lagdeling og er orientert med strøk N-S og fall 3-35 mot V. I tillegg er det registrert avskjærende sprekker med strøk NV-SØ og fall 4 mot NØ. Rådende sprekkeretning i gneisen helt i nord har strøk NØ og fall 6-8 mot SV. For øvrig forekommer andre sprekkesett og sporadiske sprekker. Utsnitt Figur 3: Geologisk kart som viser Nittedalkalderaen og hovedfordeling av bergarter. Utsnitt Se fig. 3. Kilde: Berggrunnen i Nittedal Et geologisk mangfold, Odd Nilsen, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. 24

25 2.2.3 Svakhetssoner Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Det er registrert flere svakhetssoner i området. I sør er det soner med strøkretning N S som er dominerende, mens svakhetssoner i nord for det meste er orientert fra Ø V til SØ NV. Det antas at de fleste svakhetssonene er steile. Svakhetssonenes mektighet og kvaliteten på sonematerialet er foreløpig ikke kjent. Dette må evt. undersøkes nærmere senere ved seismikk / kjerneboringer. Som tidligere nevnt vil de ulike linjealternativene krysse ringforkastningen som omkranser Nittedalskalderaen. Fjellkvaliteten i denne forkastningen kan være svært dårlig, og dette kan medføre problemer for tunneldriften og behov for tyngre sikring. Figur 4: Geologisk kart over den nordøstre del av Nittedalkalderaen. RP-9 er ulike lag med rombeporfyr. Stiplede streker representerer aktuelle tunneltraséer på hhv. rød, blå og grønn linje. Kilde: Berggrunnen i Nittedal Et geologisk mangfold, Odd Nilsen, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. 25

26 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Løsmasser I følge kvartærgeologisk kart (NGU) er det mange ulike typer løsmasser i planområdet. I vest dominerer morenemasser, mens det i øst for det meste er havavsetninger (marin leire), samt elveavsetninger (sand og grus). For øvrig forekommer det lokale breelvavsetninger. Ut fra det som foreligger av resultater fra grunnundersøkelser kan vi si at det generelt er beskjeden løsmassemektighet langs tunneltraséene på rød, grønn og blå linje. Lokalt kan det imidlertid være opptil ca. m løsmassemektighet (tykk morene i sør og breelvavsetninger i midtre deler). I områder med marine avsetninger er det registrert mektigheter på over 2m. Figur 5: Kvartærgeologisk kart med oversikt over løsmasser i planområdet. Aktuelle tunneltraséer er markert med rød, grønn og blå stiplede linjer. Kilde: 26

27 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 2.3 Ingeniørgeologisk vurdering av de ulike traséalternativer 2.3. Søndre påhugg (felles for rød, grønn og blå linje) Søndre påhugg er felles for rød, grønn og blå linje. Påhugget er tenkt plassert i en steil fjellskrent der det er mye blottlagt berg, se fig. 5 nedenfor. Figur 6: Søndre påhuggsområde for rød, grønn og blå linje. Påhugget (pr. 8) er godt egnet, da den steile fjellskrenten raskt gir god fjelloverdekning over tunnelen. Ca. 2m inn fra påhugget vil overdekningen være ca. 25m Alt. 5: Rød linje På de første ca. 6m av tunnelen er det en generell overdekning på 2-25m. Det er registrert noe berg i dagen over tunneltraséen. For øvrig antas forholdsvis beskjeden løsmassemektighet (< 5m) slik at fjelloverdekningen vurderes som tilfredsstillende. Mellom pr. 9 og pr. 23 vil tunnelen krysse ca. 4 stk. svakhetssoner. Videre nordover (pr ) passerer tunnelen under et høydedrag der fjelloverdekningen vil komme opp i over 5m. Fjelloverflaten faller bratt ned mot Ørfiskebekken ved ca. pr. 29. Det er imidlertid registrert berg i dagen i umiddelbar nærhet av bekken, slik at fjelloverdekningen her forventes å bli 5m. 27

28 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Tunneltras Blottlag t berg Figur 7: Foto som viser blottlagt berg ved Ørfiskebekken like ved der rød linje passerer. Dalen der Ørfiskebekken renner representerer sannsynligvis en markert svakhetssone i berggrunnen, og denne sonen kan skape problemer for tunneldriften. Tung sikring må påregnes. Under boligområdet på strekningen pr. 3 pr. 39 forventes rikelig fjelloverdekning (4 5m). De få boringene som er utført i dette området viser en beskjeden løsmassemektighet på,5,2m. Det er registrert flere fjellblotninger i Stasjonsveien. Nordre påhugg er anbefalt lagt til ca. pr. 4. Her er det registrert berg i dagen i en Nordøstvendt fjellskrent, og overdekningen i påhugget vil bli ca. 2m. Ringforkastningen rundt Nittedalskalderaen krysser traséen ved ca. pr. 425, og med tunnelpåhugg på pr. 4 vil forkastningen ikke skape problemer for tunneldriften. Figur 8: Nordre påhuggsområde for rød, grønn og blå linje. Svart stiplet strek viser antatt forløp av den omtalte ringforkastningen rundt Nittedalkalderaen. 28

29 2.3.3 Alt. 4: Grønn linje Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Grønn linje er sammenfallende med rød linje fra søndre påhugg og frem til ca. pr. 2. De samme svakhetssonene som er beskrevet under rød linje vil også krysses av grønn linje. Grønn linje passerer under Ørfiskebekken 5 2 lenger øst i forhold til rød linje. Her er det også registrert blottlagt berg, se fig. 8 nedenfor. Tunneltrasé Blottlag t berg Figur 9: Foto som viser blottlagt berg ved Ørfiskebekken der grønn linje passerer. I likhet med rød linje passerer grønn linje under boligområdet på Rotnes med god overdekning (3 4m). Nordre tunnelpåhugg på grønn linje er plassert ved pr. 48, slik at man mest sannsynlig unngår tunneldrift gjennom den omtalte ringforkastningen som krysser ved pr

30 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Alt. 3: Blå linje Blå linje følger samme trasé som rød og grønn linje frem til ca. pr. 2. Herfra ligger blå linje mellom rød og grønn linje helt til pr. 45 der blå linje krysser grønn linje. Ringforkastningen passeres ved ca. pr. 45, slik at på blå linje må forkastningen krysses med tunneldriften. I tillegg forventes det at tunnelen vil krysse svakhetssoner ved pr. 435 og pr Nordre del av blå linje er justert mot vest slik at det skal bli tilstrekkelig fjelloverdekning. Nordre påhugg er tenkt plassert i brattskrenten ved pr Bergteknisk sammenligning av tunnelalternativene Følgende bergtekniske elementer har betydning i en kostnadsmessig sammenligning av de tre tunnelalternativene: Tunnellengde Forskjæringer Fjelloverdekning Svakhetssoner Sikringsbehov Risiko ved grunnvannssenkning Sprengningsrystelser Vedr. tunnellengde kommer blå linje dårlig ut i og med at den innebærer en ca. 24% lengre tunnel enn rød og grønn linje. Størrelse og kompleksitet på forskjæringer er et annet kostnadsdrivende element som skiller de tre tunnelalternativene. Søndre forskjæring er felles for alle tre, mens nordre forskjæring er forskjellig. Mens forskjæringen på blå linje blir forholdsvis beskjeden, blir forskjæringen på rød linje ganske omfattende med stort masseuttak. Når det gjelder fjelloverdekning så kommer blå linje noe bedre ut enn de to andre, i og med at blå linje generelt liggere dypere. De tre tunnelalternativene vil stort sett krysse de samme svakhetssonene. I nordre del vil imidlertid blå linje måtte krysse ringforkastningen pluss to andre svakhetssoner. Det totale sikringsbehov blir størst i tunnelen på blå linje. Dette henger sammen med tunnellengde og svakhetssoner. Rød og grønn linje regnes som likeverdige når det gjelder sikringsbehov. Det er generelt lav risiko forbundet med grunnvannssenkning. Det er antatt beskjeden løsmassemektighet i boligområdet på Rotnes. Dette, sammenholdt med at det er lite setningsømfintlige masser (morene), gjør at risikoen for setningsskader er lav for alle de tre tunnelalternativene. Tunnelen på blå linje går noe dypere under bebyggelsen enn rød og grønn linje, og vil følgelig være noe gunstigere mht. forplantning av sprengningsrystelser. 3

31 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 3 Geoteknisk rapport 3

32 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Oppdrag: Rapport Rv 4 Kjul Åneby sør Emne: Geoteknisk prosjekteringsrapport kommunedelsplan Rapport: 295-RIG-RAP-2 Oppdragsgiver : Dato: 8. juni 2 Oppdrag / Rapportnr. 295 / 2 Tilgjengelighet Statens Vegvesen, Region øst Begrenset Utarbeidet av: Bjørn Clausen/ Emil Olsen Fag/Fagområde: Geoteknikk Kontrollert av: Leif Olav Bogen Ansvarlig enhet: Geo Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Sammendrag: Statens vegvesen planlegger utbedring av Rv. 4 på strekningen Kjul Åneby sør. Strekningen er om lag 7 km lang og ligger i Nittedal kommune. Multiconsults oppdrag omfatter en komplett konsekvensutredning for hele strekningen samt utarbeidelse av en kommunedelplan. Langs dalbunnen er det på flere steder tidligere utført grunnundersøkelser hvor det er registrert store dybder til fjell og løsmasser av bløt (stedvis kvikk) leire. Mellom Skøyen og Bjertnes varierer dybde til antatt fjell fra 6 m til dypere enn 48 m. Løsmassene består generelt av leire og siltig leire. Det er ved flere av sonderingene indikasjoner på sensitiv leire. Det er stedvis påvist meget bløt leire. I området fra Bjertnes til Rotnes varierer dybder til antatt fjell fra til 4 m. I området langs elva består løsmassene stort sett av silitig sandig leire. Det er registrert kvikkleire i dybde fra ca 6 m. I området Kjul-Rotnes vil det kreves spesielle tiltak i forbindelse med etablering av vegfyllinger og i forbindelse med etablering av tunnel for kryssende tilfartsvei. Ved etablering av fyllinger i dette området må det tas hensyn til og utføres egne vurderinger i forhold til: bæreevne, setninger, lokal stabilitet under fylling og områdestabilitet. I områder der vegen blir liggende nært inntil Nitelva må erosjonssikring vurderes. Aktuelle sikringstiltak kan være peling under fylling og bruk av lette fyllmasser. Lette fyllinger må i flomutsatte områder sikres mot oppløft. I områder med dårlige grunnforhold kan kalk-sementstabilisering benyttes for å forbedre bæreevne, sikre stabiliteten og forhindre uønskede setninger. Bruer over Nitelva fundamenteres på peler til fjell. I neste fase (reguleringsplan) må det påregnes undersøkelser for å avgrense fareområdene og for å kunne dokumentere sikringstiltakene. Dette arbeidet utføres i henhold til til NVE s retningslinje -28 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag med vedlegg Veileder utbygging på kvikkleire Utsendt til SVV edo lob Utg Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av G 32

33 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Innholdsfortegnelse. Innledning Kort om ny Rv 4 gjennom Nittedal Bakgrunn og hensikt Grunnlag Øvrige grunnlagsrapporter Geotekniske grunnundersøkelser Grunnundersøkelser utført før Grunnundersøkelser utført i Alunskifer Vurdering av områder som krever spesielle tiltak Rv4 Kjul Bjertnes Rv4 Bjertnes Rotnes Videre arbeider Supplerende grunnundersøkelser Referanser

34 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 3. Innledning Statens vegvesen planlegger utbedring av Rv. 4 på strekningen Kjul Åneby sør. Strekningen er om lag 7 km lang og ligger i Nittedal kommune. Multiconsults oppdrag omfatter en komplett konsekvensutredning for hele strekningen samt utarbeidelse av en kommunedelplan. Konsekvensutredningen omfatter en overordnet utredning for å vurdere prinsipielle måter å utvikle Rv4 - utvikling av dagens vei eller ny trasé. I arealdelen av kommuneplanen for Nittedal 29 22, er det ikke foreslått ny trasé for rv 4, med henvisning til at arbeidet med ny kommunedelplan for rv 4 Kjul Oppland grense ikke er fullført. Dette hindrer foreløpig vedtak av nye utbyggingsområder både ved Rotnes/Mo og ved Åneby sentrum. Planen viser til at planutvalget i 28 har vedtatt at ny rv 4 skal anlegges etter vestalternativet som innebærer tunnel under Rotnes, og at dyrket mark skal skånes mot større inngrep. 3.2 Kort om ny Rv 4 gjennom Nittedal På strekningen Kjul Åneby sør går veien gjennom jordbrukslandskap med noen direkte atkomster og sideveger. Vegen krysser Mo som er kommunesenter i Nittedal og har på deler av strekningen nærføring med Nitelva. 3.3 Bakgrunn og hensikt Fra planprogrammet foreligger det en vedtatt korridor mellom Kjul og Åneby sør. Denne korridoren har både tunnelsone og dagsone. Innenfor denne korridoren skal det vurderes løsning basert på: Tunnel under Rotnes med eksisterende Rv4 som avlastningsvei Utbedring av dagens vei Tilkoblinger / avslutning til eksisterende vei. I planprogramfasen ble det utredet 3 mulige traseer for fremtidig rv. 4 mellom Kjul og Åneby sør. Det er disse og evt. varianter av dem som er grunnlag for videre utredning. 3.4 Grunnlag 3.4. Øvrige grunnlagsrapporter Silingsrapport Rv. 4 Kjul Oppland grense, april 28. Revidert planprogram etter offentlig høring, Rv. 4 Kjul Oppland grense, oktober 29 Kommunedelplan for sentrumsutvikling 2 25 (COWI) Geotekniske grunnundersøkelser Grunnundersøkelser utført før 2 Det er tidligere utført grunnundersøkelser samt innledende geotekniske vurderinger i området 34

35 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Rv4 Slattum Oppland Grense i 27 (Multiconsult) Rv4 Skøyen Sagstua. Alternative trasèer i 993 (Statens Vegvesen) Grunnundersøkelser, Gu-, Gu 2, Gu3-, Gu3-2, Gu3-3, Rv4 rapport fra Sweco. Grunnundersøkelser langs eksisterende Rv4 for G/S, jfr. Rapport Cd73 nr., Rv. 4.3, G/S-veg Dam Åneby Nittedal sentrum Geoteknisk vurderingsrapport, Sweco, desember 29 Rv4 Kjul Bjertnes Det er utført enkelte dreietrykksonderinger samt tatt opp noen prøveserier av uforstyrret materiale i området. Hovedtyngden av grunnundersøkelsene er lokalisert øst for eksisterende Rv4 og nær Nitelva. Det er generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Prøveserie ved Lunde viser et 6 m topplag bestående av sandig siltig materiale over en meget bløt / bløt lite sensitiv leire. Prøveserie ved Bjertnes viser at grunnen består av et ca. m tykt lag tørrskorpeleire over meget bløt/ bløt lite sensitiv leire. Totalsonderinger utført av Sweco i området viser et topplag med varierende mektighet -2 m over et lag med bløtere masser ned til fjell. Rv4 Bjertnes Rotnes Det er utført dreietrykksonderinger langs en trasè vest for Rv4 der dybder til fjell varierer fra -4 meter. Utførte grunnundersøkelser for G/S langs Rv4 viser middels fast til bløt og lite sensitiv leire ned til 5 m, derunder er leira bløt og meget sensitiv og betegnes som kvikkleire. Vest for Rv4 er det påvist dybder til fjell fra 4 m Grunnundersøkelser utført i 2 For grunnundersøkelser utført i 2 vises det til datarapport av 3. oktober 2 fra Multiconsult. Disse grunnundersøkelsene er utført i et bredt belte langs eksisterende Rv4 og i boligområdene på Rotnes og supplerer tidligere utførte grunnundersøkelser i området. Område Kjul Boringene viser at terrenghøyden varierer mellom kote +6,5 og kote +2,6. Dybden til antatt fjell varierer mellom 2, m til mer enn,5 m (boring stoppet i leire før påtruffet fjell). Løsmassene består hovedsakelig av et topplag med fyllmasser på mellom,5-2,5 m mektighet. Deretter er det leire over fjell. Område Mosenteret Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +,3 og kote +7,3 Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer mellom,4 m og 22,2 m i borpunktene. Løsmassene består av et topplag med fyllmasser, morenemasser eller stein. Videre ned er det lagdelt leire, morenemasser eller sand. Område Rotnes Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +22, og kote +228,3 Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer fra fjell i dagen til 2,8 m i borpunktene. 35

36 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Løsmassene består av et topplag med hovedsaklig morenemasser eller fyllmasser med stein og morenemasser. Videre ned er det påtruffet fjell. Prøveserie nær Nitelven påviste sandig og siltig leire, bløt til middels fast og middels sensitiv. Område Strøm Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +23, og kote +92,2. Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer fra, m til 9,6 m i borpunktene. Løsmassene består av et topplag med fyllmasser av sand, stein eller morenemasser. Enkelte boringer har topplag av leire. Videre ned er det påtruffet morenemasser eller rett på fjell Alunskifer Vi har vurdert Berggrunnskart fra området, NGU 982. Dette kartet viser i hovedsak geologien på terrengoverflaten, men ut fra kunnskap om lagdeling/lagstilling og om hvor det er forkastninger og andre strukturer er det mulig å konkludere noe om geologien i dypere nivåer. Et trekantet felt med alunskifer i den nordligste del av området skjæres i gjennom av den midterste traseen, men vil bare i liten grad berøre den østre og den vestre. Fordi alunskifer her overlagrer grunnfjell er det liten sannsynlighet for at skiferen har større utstrekning enn det kartet viser. Jo dypere veien skal ligge i forhold til dagens terrengnivå, jo mindre alunskifer kan det forventes å finnes, men lokale variasjoner vil her kunne ha stor betydning. Lenger syd, under tettbygde områder syd og sydøst for jernbanen er det et stort innsunket område (kaldera) med sedimentære bergarter syd for en markert forkastningslinje. På kartet vises det ingen steder alunskifer, men ettersom alunskiferen i prinsippet finnes i nederste del av lagrekken, vil man kunne støte på alunskifer ved tunneldrift under disse områdene. Her er det imidlertid stor sannsynlighet for at skiferen er mer eller mindre omdannet til hornfels på grunn av sterk oppvarming ved kalderadannelsen i permisk tid. Slik oppvarming kan imidlertid også ha gitt andre virkninger. Fra Tåsentunnelen er det kjent at slik oppvarming trolig var årsak til at andre typer svarte skifere hadde blitt mer reaktive og oppførte seg som alunskifer. Avgjørende er altså ikke bare om det er forekomster av alunskifer på terrengnivå, men også hvordan geologien er i dypere nivåer, særlig hvis det skal etableres tunnel gjennom slike områder. Alunskifer-problematikken gjelder ikke bare sprengning og sikring av ustabilt fjell, men gjelder i minst like stor grad håndtering av utsprengt skifer som defineres som forurenset masse og som kan skape store miljøproblemer hvis den ikke håndteres på en riktig måte. Deponering av alunskifer krever derfor spesielle løsninger som kan bli svært kostbare, særlig hvis alunskiferen begynner å forvitre. 3.5 Vurdering av områder som krever spesielle tiltak Fra tidligere vurderinger er det identifisert flere geotekniske problemområder i planområdet. I dalbunnen er det på flere steder tidligere utført grunnundersøkelser hvor det er registrert store dybder til fjell og løsmasser av bløt (stedvis kvikk) leire. Stabilitetsforholdene er identifisert å være kritiske og kvikkleireforekomster vil kunne medføre omfattende områdestabilitetsvurderinger. Langs dalsidens vestre side er grunnforholdene bedre og lokale geotekniske vurderinger (stabilitet, setninger) forventes å være tilstrekkelig. 36

37 3.5. Rv4 Kjul Bjertnes Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. I dette området vil det kreves spesielle tiltak i forbindelse med etablering av vegfyllinger og i forbindelse med etablering av tunnel for kryssende tilfartsvei Fyllinger Sonderinger og kartgrunnlaget viser at terrenget i store deler av dette området ligger så lavt at det er nødvendig å heve vegen som flomsikringstiltak. Grunnforholdene i disse områdene er meget dårlige med tildels meget bløt leire med lav skjærstyrke og store dyp til fjell. Leiren kan også stedvis være kvikk. Dette må videre undersøkes med supplerende undersøkelser i reguleringsplanfasen. Ved etablering av fyllinger i dette området må det tas hensyn til og utføres egne vurderinger i forhold til: bæreevne, setninger, lokal stabilitet under fylling og områdestabilitet. I områder der vegen blir liggende nært inntil Nitelva må erosjonssikring vurderes. Aktuelle sikringstiltak kan være peling under fylling, lette fyllmasser som EPS og/eller motfyllinger. Lette fyllinger må i dette området sikres mot oppløft ved flom. Dette medfører behov for en overliggende steinfylling med tilstrekkelig vekt for å holde de lette massene nede. Denne tilleggsvekten vil ved normal vannstand føre til en tilleggsbelastning på grunnen. For å redusere risiko bør det vurderes å gjennomføre kalk/sement stabilisering i en innledende fase. Det vil da kunne oppnås bedre bæreevne for videre arbeider i anleggsfasen og for den permanente vegoverbygningen. I tillegg vil stabiliseringen muliggjøre masseutskifting med lette fyllmasser til større dyp og således redusere tilleggsbelastning og setninger. På grunn av de dårlige grunnforholdene må sikringstiltakene utføres på en slik måte at grunnen ikke blir unødig belastet i anleggsfasen. Spesielt vil gravearbeider kunne medføre omrøring av den bløte og stedvis sensitive leira. For skråningene som ligger i området nærmest Nitelva må vurderes med hensyn til behov/omfang av erosjonssikring Bruer over Ørfiskebekken Bru over Ørfiskebekken fundamenteres på peler til fjell. Det må påregnes store pelelengder og kostnadskrevende fundamentering Vanntett trau under planskilt kryss sør for Mo Det er ikke utført sonderinger i området for tunnel for kryssende tilfartsvei. Men sonderinger i nærliggende områder tilsier at grunnforholdene også i dette området er dårlige. Det er derfor overveiende sannsynlig at det er behov for stabiliserende tiltak av byggegropen. Det mest aktuelle tiltaket er KS-stabilisering av grunnen. Setningene reduseres som følge av at konstruksjonens vekt er lavere enn vekten av massene som graves bort. Sikkerhet mot oppdrift må vurderes. Eventuelt kan konstruksjonen stagforankres for å forhindre oppløft ved flom. Det må vurderes om anlegget påvirker områdestabiliteten, spesielt gjelder dette anleggsfasen Rv4 Bjertnes Rotnes Generelt vil vegen i dette område følge eksisterende trase med begrensede skjæringer på oversiden av vegen. Mot Nitelva vil fyllingsskråningene generelt være relativt beskjedne. 37

38 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Men på grunn av dårlige grunnforhold vil selv små inngrep kunne kreve relativt omfattende tiltak. Spesielt gjelder dette området ved planlagt rundkjøringen for Mokrysset. Her vil vegen ligge på fylling. Den eksisterende skråningen ned mot Nitelva er i dette området bratt og vegfyllingen i området sør for rundkjøringen vil derfor stedvis gå helt ned til elvebredden. I forbindelse med planlegging av G/S-veg utførte vegvesenet flere sonderinger og tok opp en prøveserie ned til 7 m (993). Løsmassene består av siltig, sandig leire med enkelte sjikt av sand og grus, med et ca. m tykt topplag av siltig sandig grus. Ned til ca 5 m dybde er leira middels fast til bløt og lite sensitiv. Fra ca. 6 m er leira bløt og meget sensitiv, og betegnes som kvikkleire i vegvesenets rapport /4/. Vegvesenet utførte i den sammenheng stabilitetsberegninger av eksisterende skråning og påpekte: Stabilitetsberegninger av eksisterende skråning viser at det i dag er meget dårlige stabilitetsforhold i området. Ethvert inngrep i skråningen må utføres slik at skråningsstabiliteten bedres betydelig, og en oppnår tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning I dette området må områdestabiliteten vurderes i henhold til NVE s retningslinje -28 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag med vedlegg Veileder utbygging på kvikkleire. Et eventuelt stabilitetsbrudd kan få konsekvenser for veger og bygg på innenforliggende områder. Omfang og utbredelse av et eventuelt skred er avhengig av forekomsten av bløt sensitiv leire. Det mest aktuelle tiltaket i dette området vil være å utføre en oppfylling og masseutskifting med lette fyllmasser. Men også tiltak som KS-peling kan være aktuelt for å bedre stabiliteten. Skjæringer på oversiden av vegen vil i dette området være relatit beskjedne og befinne seg i topplag av siltig sandig grus og middels fast leire. Det må likevel utføres stabilitetsvurderinger for skjæringer for å fastlegge geometri og for å avdekke behov for stabilitetsforbedrende tiltak. Vest for Bjerntes, i området Midstua, Kvernstua, Nygård, forventes et tunnelpåhugg. Fjellnivåer i dette området planlegges registrert med større nøyaktighet. 38

39 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 3.6 Videre arbeider 3.6. Supplerende grunnundersøkelser NVEs retningslinjer Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag angir krav til geoteknisk utredning i de ulike planfasene. I denne planfasen (kommunedelplan) er målet å utrede potensiell fare og finne og avgrense områder som kan være utsatt for skred. Dette kan utføres ved innsamling og evaluering av relevant eksisterende informasjon. Tigjengelige undersøkelser anses som tilstrekkelig grunnlag for kommunedelplanen og gir et godt grunnlag for vurdering videre undersøkelser i reguleringsplanfasen. I reguleringsplanfasen er målet å utrede reell fare. I denne fasen skal fareområdene avgrenses og utredes i forhold til gitte krav til sikkerhetsnivå. I områder der planlagt vei går over fareområder må det utføres supplerende undersøkelser for å få tilstrekkelig grunnlag til å utføre stabiliserende tiltak og for å avgrense det reelle fareområdet. Dette vil omfatte opptak av prøveserier og sonderinger. Det er forventet etablert et planfritt kryss i området sør for Mosenteret og i krysset ved Rotnes som kan medføre fyllinger. Det anbefales derfor å gjennomføre mer detaljerte grunnundersøkelser i disse områdene, både for å definere fjellnivåer samt stabilitets- og setningsforhold. Det samme gjelder området sørøst for Mosenteret hvor vegen må heves på grunn av flomfare. 39

40 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 3.7 Referanser Rv4 Slattum Oppland Grense i 27 (Multiconsult) 2 Rv4 Skøyen Sagstua. Alternative trasèer i 993 (Statens Vegvesen) 3 Grunnundersøkelser, Gu-, Gu 2, Gu3-, Gu3-2, Gu3-3, Rv4 rapport fra Sweco. 4 Grunnundersøkelser langs eksisterende Rv4 for G/S, jfr. Rapport Cd73 nr., Rv. 4.3, G/S veg Dam Åneby 5 Nittedal sentrum Geoteknisk vurderingsrapport, Sweco, desember 29 6 NVE s retningslinje -28 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag med vedlegg Veileder utbygging på kvikkleire. 7 Silingsrapport Rv. 4 Kjul Oppland grense, april Revidert planprogram etter offentlig høring, Rv. 4 Kjul Oppland grense, oktober 29 9 Kommunedelplan for sentrumsutvikling 2 25 (COWI) 4

41 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 4 Skisseprosjekt konstruksjoner 4

42 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Notat Oppdrag: Emne: Kommunedelplan rv.4 Kjul - Åneby Skisseprosjekt konstruksjoner Rapport: Oppdragsgiver: Statens vegvesen region øst Dato: 8. januar 22 Oppdragsnr.: 295 Tilgjengelighet: Begrenset Utarbeidet av: Bjørn Grimsrud Fag/Fagområde: Konstruksjonsteknikk Kontrollert av: Armand Åsheim Ansvarlig enhet: 22 Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Konstruksjonsskisser Sammendrag: Dette notatet gir en presentasjon av konstruksjonene i prosjektet på skisseprosjektnivå Revidert BG AÅ LH Revidert tekst, K, K2, K3; revidert K8 BG AÅ LH Oppdatert oversikt med nye konstruksjoner BG AÅ LH 7..2 BG AÅ LH Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av 42

43 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. K- Undergang lokalveg med fortau, også landbrukstrafikk C C2 C3 C4 C5 Beskrivelse: Undergang for kyssende lokalveg og gang- og sykkelveg Innvendig åpning er 8 x 5 m, kan reduseres i størrelse hvis man reduserer krav til høyde og/eller skillet mellom gang- og sykkeltrafikk og biler. Dette avhenger av forventet trafikkmengde. Kulvert tillates oversvømt pga at tilliggende veger oversvømmes. Fundamentering på faste masser 43

44 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater K-2 Vanntett trau, 2 felt C4 C5 Beskrivelse: Vanntett trau og tunnel for kryssende tilfartsvei med to kjørefelt, uten fortau Innvendig åpning er 9,5 x 5 m. Bredden varierer med siktutvidelse i kurve vest for Rv.4: Detaljeres i neste fase. Største stigning er 7%. Fortau føres sammen med landbruksvei i egen kulvert med tilsvarende løsning som K- sør for kryss ved profil 75/. Profillinja for rv. 4 ligger på +2. Største vannstand (2-års flom) er +. Siden dagens tilførselsveier blir oversvømt ved kote 9, antas kulvert kun sikret til kote 9. Det er dypt til fjell, og det forutsettes direkte fundamentering på bløt leire med kalkstabilisering før utgraving. Med fundamentplatetykkelse 5 mm, og platebredden 6,3 m balanserer egenvekter med oppdriftskrefter ved flom på kote. Lengde lik 5 m og bredde,3 m (ytterkant vegger) gir totalt areal lik 545 m 2. Eventuelt kan forankringsstag benyttes for å bedre sikkerheten mot oppdrift. (ref notat Innspill til kostnadsanslag - geoteknikk fra 7..2) 44

45 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. K-3 Vanntett trau, ett felt C3 Beskrivelse: Vanntett trau og tunnel for kryssende tilfartsvei med ett kjørefelt, uten fortau Innvendig åpning er 6 x 5 m for å ivareta sikt i kurve. Største stigning er 7%. Fortau føres sammen med landbruksvei i egen kulvert med tilsvarende løsning som K- sør for kryss ved profil 75/. Profillinja for rv. 4 ligger på +2. Største vannstand (2-års flom) er +. Siden dagens tilførselsveier blir oversvømt ved kote 9, antas kulvert kun sikret til kote 9. Det er dypt til fjell, og det forutsettes direkte fundamentering på bløt leire med kalkstabilisering før utgraving. Med fundamentplatetykkelse 5 mm, og platebredden 2,8 m balanserer egenvekter med oppdriftskrefter ved flom opp til kote (når kulverten fylles) Lengde lik 5 m og bredde 7 m (ytterkant vegger) gir totalt areal lik 5 m 2. Eventuelt kan forankringsstag benyttes for å bedre sikkerheten mot oppdrift. (ref notat Innspill til kostnadsanslag - geoteknikk fra 7..2) 45

46 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater K-4 Tunnelportal C3 C4 C5 Beskrivelse: To tunnelløp, type T9,5 Lengden på portalene antas 2 m inn til et punkt der det er >5 m fjell over OK portal. Det antas skrå portalfronter, ev. med innvendige støyabsorberende plater Munningen har en krage ytterst for å hindre vann og løsmasser å skli ned i vegbane og som et visuelt element. Samme utforming benyttes på nordre og søndre side. Lengde inkludert skrå front er ~3 m, bredden er ca m for hver portal. Samlet areal for portaler på begge sider blir ca 32 m 2. Rekkverk plasseres i henhold til Håndbok 2/23 46

47 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. K-5 Overgangsbru for kryssende vei C4 ~ Beskrivelse: Betongplatebru i tre spenn Total lengde = 56 m Fri høyde minst 5 m. Beregnet for å tåle påkjøring. Antatt føringsbredde 9,5 m Antatt direktefundamentering til fjell Fjell i dagen vest for Rv.4 Fylling øst for Rv.4 Lengde lik 56 m og total bredde lik,5 m gir areal lik 588 m 2. 47

48 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater K-6 Bru i linja over kryssende vei C5 Beskrivelse: 2 betongplatebruer à 2 kjørefelt Antatt føringsbredde 9,5 m per bru Fundamenteres direkte på fjell Fjell ca,5 m under eks terreng Total lengde lik = 4 m Areal = 2 x 4 x,5 = 84 m 2 Kulvert kan vurderes i neste planfase 48

49 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. K-7 Bru i linja over Ørfiskebekken og turvei C Beskrivelse: To bruer à to felt Antatt betongplatebru i tre spenn = 78 m OK vei +2 m Terreng ved bekk antas 5 m under OK vei Bekk steinsettes Fundamenteres på spissbærende peler 4 m humusmasser, ~3 m til fjell Totalt areal = 2 x 78 x,5 = 638 m 2 Bjelke-/platetverrsnitt anbefalt pga tverrsnittshøyden. Konstant horisontalkurvatur over brua anbefales for å unngå variabelt tverrfall. Mellomrom mellom bruene er m. Brugeometrien bør justeres slik at brua legges i rett strekk inn mot rundkjøringa i neste fase. 49

50 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater K-8 Overgangsbru, skrå kryssing C3 Beskrivelse: Overgangsbru for parallell vei med to felt og fortau, antatt føringsbredde = 9,5 m Brua krysser blå linje relativt skrått (4-5 grader) Det er antatt ca m til fjell sør for blå linje og fjell i dagen nord for linja Blå profillinje ~+25 m OK overgangsbru ~+3 m Total lengde m = 8 m Areal = 8 x,5 = 84 m 2 Konstant horisontalkurvatur over brua anbefales for å unngå variabelt tverrfall. Beregnet for påkjørsel. 5

51 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. K-9 Buet overgangsbru for kryssende vei C C2 C3 Beskrivelse: Betongplatebru i fire spenn Total lengde ca = 68 m Fri høyde 5 m Antatt føringsbredde 6 m Antatt direktefundamentering til fjell Fjell i dagen vest for rv. 4 Rampe øst for rv. 4 Lengde lik 68 m og total bredde lik 7 m gir areal lik 476 m2. 5

52 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 52

53 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 5 Støyberegninger 53

54 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater N o t a t RIA- 2 Oppdrag: Komunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Dato: 9. mars 22 Emne: Støyberegninger Oppdr.nr.: 295 Til: Statens vegvesen Region øst Kopi: Utarbeidet av: Christer Aarnæs Sign.: CAa Kontrollert av: Vemund Stensrud Thorød Sign.: VSt Godkjent av: Lars Hjermstad Sign.: LH 5. Bakgrunn Det er i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør utarbeidet støyberegninger fra vegtrafikk for denne parsellen. Resultatene fra støyberegningene danner grunnlag for estimering av nødvendige støyreduserende tiltak. 5.2 Krav og retningslinjer 5.2. Miljøverndepartementets retningslinje, T-442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-442. T-442 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: Rød sone nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige T-442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging",. utgave jan

55 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 2. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den < 65 7 L 5af < 85 L den 65 L 5af 85 Bane 58 L den < L 5af < 9 L den 68 L 5af Forutsetninger 5.3. Situasjonsbeskrivelse Det er beregnet støy for uskjermet og skjermet situasjon for i alt fem ulike alternativer. Alternativene er vist i figur 2.. I tillegg er -alternativet for strekningen beregnet. Det vil si at det ikke bygges ny rv. 4 og at dagens trasé benyttes. For alle situasjoner er det beregnet støysonekart, og det er utført en opptelling av antall bygninger med støyfølsom bruk som ligger i gul og rød sone. Dette er boliger der det forventes at det i en senere planfase må utføres detaljerte beregninger av innendørs og utendørs lydnivå for å få kartlagt behovet for støytiltak. Det er også utført beregning av støy fra jernbane i området. Dette er gjort for å vise at det er enkelte boliger som blir berørt av støy både fra jernbanen og fra et av trasealternativene for rv. 4. Dette gjelder først og fremst for bebyggelsen i Utsiktsveien på Rotnes. 55

56 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Figur 2: Oversiktskart med utredningsalternativene 56

57 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her Beregningssituasjon Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk 2 og Nordisk beregningsmetode for togtrafikk 3, ved hjelp av programmet Cadna/A versjon Beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltet hastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet. Det er utført beregninger av støykoter i høyde 4 meter over terreng, med. ordens refleksjoner. Det er antatt markabsorpsjon= ("myk mark") for hele planområdet Trafikktall Vegtrafikk Benyttede trafikktall og hastighet for vegene er levert av Statens vegvesen pr Det er benyttet trafikktall fremskrevet til år 23. Andel tungtrafikk er estimert til 9 % for rv. 4 og 4 % for lokale veger ut fra registreringer på tellestasjon på rv. 4 og erfaringstall for lokalveger. I beregningene er det tatt utgangspunkt i en standard døgnfordeling av trafikken (gruppe iht. T-442). Gruppe gjelder for typisk riksveg, og har følgende fordeling på dag/kveld/natt: 75 / 5 / % Jernbane Data for gjennomsnittlig antall togmeter i døgnet for år 2 er de siste tilgjengelige data fra Jernbaneverket. Gjennomsnitthastigheten på den aktuelle strekningen (Nittedal-Åneby) er 78 km/t for persontog og 72 km/t for godstog, og er hastighetene som er benyttet i beregningene. Tabell 3: Benyttede data for togtrafikk Antall tog meter Strekning Togtype Dag (7-9) Kveld (9-23) Natt (23-7) Gjøvikbanen BM Gods El Road Traffic Noise Nordic Prediction Method, Temanord 996: Railway Traffic Noise Nordic Prediction Method, TemaNord 996:

58 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 5.4 Beregningsresultater og tiltak 5.4. Støysonekart Støysonekart for alle alternativ er vist i kapittel. For alle alternativer for ny rv. 4 er det gjort beregninger med og uten støyskjerming. Støyskjermene er plassert skjønnsmessig for å skjerme boliger, og det er gjort detaljerte vurderinger rundt plassering av disse. For alle alternativ er resultatet av denne vurderingen at det foreslås skjerming lengst nord og lengst sør i parsellen. Skjerming av valgt alternativ vil bli vurdert mer detaljert i senere planfaser Bygninger med støyfølsom bruk i gul og rød sone Tabell 4 viser antall boligbygninger (dvs. boliger med flere registrerte boenheter er registrert som et bygg) med støyfølsom bruk i gul og rød sone for de ulike alternativene. Tallene inkluderer alle typer boliger, også fritidsboliger, skoler og andre institusjoner med støyfølsom bruk. Det er tatt hensyn til foreslått innløsning av boliger i tabellen slik det er vist på C-tegningene. For alle alternativer kan det i større eller mindre grad være behov for ytterligere innløsning av boliger som ligger i umiddelbar nærhet av traseen. Tabellen gir også en indikasjon på hvor mange boliger som vil ha behov for tiltak på fasade for at innendørs grenseverdi skal overholdes. Det må påregnes tiltaksbehov ved samtlige boliger i rød sone, og for en del av disse vil det være snakk om omfattende tiltak. Også for en betydelig del av boligene i gul sone vil det normalt være behov for fasadetiltak. Tabell 4: Boliger med støyfølsom bruk i gul og rød sone for de ulike alternativene Uskjermet Skjermet Alternativ Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone -alternativ Ikke beregnet Alt Alt Alt Alt Alt Langsgående støyskjermer Det er valgt å bruke langsgående støyskjermer lengst nord og lengst sør i parsellen (se støysonekart for skjermet situasjon for detaljert plassering av skjermene). For alle langsgående skjermer er overkant skjerm satt til 2,5 meter over vegbane eller terreng. I sør får man god effekt av langsgående skjerm for samtlige alternativ. Mange av boligene på Kjul ligger i gul sone i uskjermet situasjon, men havner i hvit sone med riktig støyskjerming langs vegen. I nord er det vanskeligere å oppnå like effektiv skjerming med langsgående skjermer. Skjermingsforslagene som ligger til grunn for beregningene medfører at noen boliger ikke lenger ligger i gul sone etter skjerming. Noen boliger vil også flyttes fra rød sone til gul sone 58

59 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. som følge av tiltaket. Det forventes at skjermingseffekten i dette området kan forbedres ved optimalisering av skjermens plassering og/eller høyde. Både nord og sør i parsellen er det viktig å se på støysituasjonen også fra vegen videre nordover og sørover før man endelig bestemmer omfanget av skjermingstiltak. Langsgående skjermer er også vurdert i andre områder der det er flere boliger som ligger støyutsatt til i på et begrenset geografisk område (For eksempel på Rotnes, der boliger også er berørt av støy fra jernbanen). Av ulike årsaker har det vist seg vanskelig å oppnå effektiv skjerming for disse områdene, og det anbefales derfor heller å vurdere lokale skjermer på uteplasser i en senere planfase. I områder der det er spredt bebyggelse og boliger ligger i gul eller rød sone, vil det også være naturlig å gjennomføre skjermingstiltak lokalt på uteplasser. Tabell 5 angir antall løpemeter støyskjerm langs ny rv. 4 i de ulike alternativene. Tabell 5: Antall løpemeter støyskjerm for de ulike alternativene Alternativ Ant. løpemeter skjerm Alt. 75 Alt Alt Alt Alt Støy fra jernbane Støysonekart for jernbanestøy er vist i kapittel. Som kartet viser, vil gul sone fra togtrafikken strekke seg 4-6 meter på begge sier av jernbanesporet. Dette medfører at en god del boliger på østsiden av Utsiktsveien ligger i gul sone, både i forhold til støy fra jernbanen og fra alternativ (Rød). Dersom alternativ videreføres, anbefales det at boligene dette gjelder skjermes lokalt. Årsaken til dette er at man da får skjermen mellom bolig og jernbane slik at den reduserer støynivået fra begge støykildene. Det er dessuten problematisk å skjerme støy fra vegtrafikken effektivt i dette området, fordi boligene ligger mye høyere enn den foreslåtte vegtraseen. For de øvrige alternativene anses ikke støy fra flere kilder som et problem, fordi traseene som er foreslått ligger lenger unna bebyggelsen som er påvirket av jernbanestøy. 59

60 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 5.5 Støysonekart 6

61 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 6

62 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 62

63 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 2 63

64 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 2 64

65 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 65

66 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 66

67 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 67

68 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 68

69 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 69

70 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 7

71 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 7

72 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 72

73 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 6 Rapport luftforurensning 73

74 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensutredning Beregninger av luftforurensning Statens vegvesen Region øst Dato: 5. august 22 Oppdrag / Rapportnr. 295/ 7 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Gunnar Bratheim Fag/Fagområde: Lokal luftkvalitet Kontrollert av: Ansvarlig enhet: Multiconsult avd. S&I Godkjent av: Emneord: Luftforurensning, samferdsel Det er foretatt beregninger av luftkvaliteten for svevestøv og nitrogendioksid ved berørt bebyggelse for alle alternativer av ny rv. 4, samt -alternativet som er dagens veg. Det er strekninger langs veg i dagen som er beregnet. Dimensjonerende beregningsår er 23. Resultatene er gjengitt i tabellen under. Alternativ Eksponerte over KLIFs luftkvalitetskriterier (35 μg/m 3, døgnmiddel) Svevestøv (PM ) Nitrogendioksid NO 2 Nasjonalt mål (>7døgn> 5 μg/m 3 ) Antall boenheter Antall personer Antall personer Eksponerte over KLIF luftkvalitetskriterier ( μg/m 3, timemiddel) Antall boenheter Antall personer Nasjonalt mål (>8 timer> 5 μg/m 3 ) Antall personer Beregnede konsentrasjoner av PM fra veg i dagen ved boliger i planområdet ligger under forskriftskrav og nasjonalt mål i alle alternativer. Det er beregnet noen få overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier fra KLIF og Folkehelseinstituttet, og enkelte av boligene hvor kriteriene overskrides vil også ligge i gul sone i henhold til ny planretningslinje for luftkvalitet (T-52). Med unntak av en bolig i alternativ og en i alternativ 4 er alle boliger hvor luftkvalitetskriteriene overskrides foreslått innløst. Beregnede konsentrasjoner av NO 2 fra veg i dagen ved boliger i planområdet ligger under både forskriftskrav, nasjonalt mål og luftkvalitetskriteriene i alle alternativer. Det vurderes ikke å være behov for spesielle tiltak knyttet til nitrogendioksid eller svevestøv ved etablering av ny veg. I reguleringsplanfasen skal det gjennomføres beregninger av ventilasjon for tunnel dersom et av tunnelalternativene blir valgt. I den forbindelse bør utslippsnivåer for nærliggende boliger verifiseres Byggegrense revidert 79 gunnb lh lh utgave 79 gunnb lh lh Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av 74

75 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Innholdsfortegnelse. Innledning Luftforurensing regelverk og helseeffekter Grenseverdier Helsebaserte kriterier Forholdet mellom de ulike regelsettene Nye planretningslinjer for luftkvalitet (T-52) Prosjektbeskrivelse... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Prosjektavgrensninger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Vegstandard rv Feil! Bokmerke er ikke definert Veg i dagen... Feil! Bokmerke er ikke definert Tunnel... Feil! Bokmerke er ikke definert Kryss... Feil! Bokmerke er ikke definert Byggegrense, innløsning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Alternativer... Feil! Bokmerke er ikke definert Alternativ 2... Feil! Bokmerke er ikke definert Alternativ 3... Feil! Bokmerke er ikke definert Alternativ 4... Feil! Bokmerke er ikke definert Alternativ 5... Feil! Bokmerke er ikke definert Hovedmengder og kostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert Trafikkberegninger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Beregningsmetode og forutsetninger Veg i dagen Tunneler Generelle beregningsforutsetninger Beregningspunkter Bakgrunnskonsentrasjon Begrensning og usikkerhet Resultater Beregningsresultater veg i dagen Beskrivelse nivåer langs veg i dagen Nitrogendioksid NO Svevestøv PM Vurdering av forurensning ved tunnelmunninger Vurdering - konklusjon Referanser... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. Vedlegg, beregningsrapporter fra VLUFT Innledning Multiconsult er engasjert av Statens vegvesen Region øst som rådgiver for utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning for ny rv. 4 fra Kjul til Åneby sør i Nittedal kommune i Akershus. Lokal luftforurensning er et av temaene som skal utredes iht. vedtatt planprogram. Det er foretatt beregninger av luftkvaliteten for svevestøv og nitrogendioksid ved berørt bebyggelse alle alternativer av ny veg. Dimensjonerende beregningsår er

76 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 6.2 Luftforurensing regelverk og helseeffekter 6.2. Grenseverdier Nasjonale mål og grenseverdier for luftkvalitet Tabell 6- viser en oversikt over nasjonale mål () og forurensningsforskriftens grenseverdier (2). Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram pr. m 3 luft). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts/industriområder. Som det framgår av tabellen er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forskriftens krav overholdt. Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. I plansaker i storbyene er det vanlig praksis at nasjonale mål legges til grunn som målsetting ved ny boligbebyggelse, dette gjelder blant annet i Oslo (3), noe som er i tråd med anbefalingene i Miljøverndepartementets rundskriv T-2/89 (4). Tabell 6-:Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier Stoff Midlingstid Nasjonale mål Forurensingsforskriftens kap. 7 Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Måleenhet Nitrogendioksid NO 2 time 5 8 timer/år 2 8 timer/år μg/m 3 Kalenderår 4 Svevestøv 24 timer 5 7 døgn/år 5 35 døgn/år PM μg/m 3 Kalenderår Helsebaserte kriterier KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier er utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensingsdirektoratet (daværende Statens forurensingstilsyn, SFT) (5) i 992. Partikkelkriteriene ble skjerpet i 998. Kriteriene er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Tabell 6-2: Anbefalte luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Måleenhet Midlingstid Anbefalt kriterienivå NO 2 μg/m 3 time PM μg/m 3 24 timer Forholdet mellom de ulike regelsettene Kravene i forskriften er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Verken Klima- og forurensingsdirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier eller Regjeringens nasjonale mål er rettslig bindende. Luftkvalitetskriteriene og de nasjonale målene angir kun ambisjonsnivå for luftkvaliteten. 76

77 Feil!! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. Ambisjonsnivået i de tre settene med grenseverdier er forskjellige. Forholdet mellom dem er skissert i figur 6-, der de tre settene er plassert inn i en effektfunksjon som viser sammenhengen mellom forurensningsbelastning og helseskade. Forurensningsbelastning er en funksjon av konsentrasjonsnivå og antalll overskridelser av dettee nivået. Figur 6- er en prinsippskissp se og viser det innbyrdes forholdet mellom ambisjonsnivåene, men ikke den reelle (riktige) avstanden mellom ambisjonsnivåene. Figur 6-: Forholdet mellom Statens forurensningstilsyns ogg Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, nasjonale mål l og forskriftens grenseverdi. Illustrasjonen viser de tre ambisjonsnivåene og att man ved fastsettelsen av både nasjonale mål og forskriftens grenseverdi har aksepterer et visst omfang av helsevirkninger. Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet (6) Nye planretningslinjer for luftkvalitet (T-52) Miljøverndepartementet vedtok i april 22 en ny retningslinje (7), forr behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Planlegging etter plan-- mulig gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge l til og bygningsloven skal bidra b til at arealbruk og bebyggelse blir til størst rette for gode bomiljøer og fremmee befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen ved dagens konsentrasjonsnivåer i byer og tettsteder. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som s er 777

78 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Grenseverdiene for rød og gul sone for luftforurensning er vist i tabell 6-3. Tabell 6-3: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fra Miljøverndepartementets retningslinje T-52 Komponent Luftforurensningssone Gul sone 2 Rød sone PM 35 μg/m 3 7 døgn per år 5 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 4 μg/m 3 vintermiddel 3 4 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.. Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra.nov til 3. april. 78

79 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 6.3 Beregningsmetode og forutsetninger 6.3. Veg i dagen Beregningene for veg i dagen er utført ved bruk av beregningsverktøyet VLUFT versjon 6. fra Statens vegvesen. Konsentrasjonene som beregnes i VLUFT er maksimalverdier. I tillegg estimerer programmet forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM, i samsvar med nasjonale mål for luftkvalitet Tunneler Det er gjort vurderinger av forurensningssituasjonen ved munninger basert på avstander til nærmeste bolig og erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Det er på dette plannivået ikke utført spesielle beregninger av tunnelluft siden avstand fra munning til nærmeste bolig er stor Generelle beregningsforutsetninger Piggfriandelen er satt til 8 %. Til sammenlikning var piggfriandelen vinteren 2/22 i Oslo ca 85 %. Nylig vedtatte skjerpinger av de europeiske utslippskravene til kjøretøy, Euro V og Euro VI, vil bidra til reduksjoner i nivåene av både partikler og NO 2. Disse endringene er pr. i dag ikke implementert i modellverktøyene. Beregnede nivåer vil bli lavere når dette tas hensyn til. Boliger som innløses er inkludert i beregningene, da det ikke er endelig avklart hvor mange dette blir. For tunnelalternativene er beregningspunkter langs dagens veg, som da beholdes som lokalveg, tatt med i beregningene Beregningspunkter Beregningspunktene er hentet fra Statens vegvesens VLUST-base for området. Det er i tillegg supplert med boliger som ligger nær nye veglinjer på rv. 4. I alt er det beregnet om lag 6 ulike punkter, antall punkter er noe varierende ut i fra hvilke som er relevante pr. alternativ Bakgrunnskonsentrasjon Generelt er vi i en region med lave forurensningsnivåer. Planområdet har delvis en landlig karakter med spredt bebyggelse og delvis middels tett bebyggelse innenfor tettstedet Mo/Rotnes. Det er benyttet bakgrunnsverdier fra VLUFTs bakgrunnsatlas for Akershus fylke, sone, generelt spredtbygd, og områdetypene spredt bebyggelse () og middels tett bebyggelse (2). For 23-situasjonen er disse nivåene som følger: Utenfor tettbygde områder: 6 μg/m 3 for PM og 4 μg/m 3 for NO 2. I tettbygde områder: 9 μg/m 3 for PM og 2 μg/m 3 for NO 2. Bakgrunnskonsentrasjonene tar også hensyn til bakgrunnsnivå av ozon, da utslipp av nitrogenoksid (NO) fra kjøretøyer vil kunne reagere med ozon (O3)og danne nitrogendioksid (NO2). 79

80 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Begrensning og usikkerhet Metoden i VLUFT er en forenklet beregning. Modellen tar i liten grad hensyn til faktisk meteorologi, lokale topografiske forhold, eller bygningsutforming. Det er derfor relativt stor usikkerhet knyttet til beregningene. Det er også stor usikkerhet mht. utslippsfaktoren for tunge biler. Målegrunnlaget som er benyttet for å fastsette utslippsfaktoren for tungtrafikkandelen og kjørehastighet er begrenset og dette kan redusere kvaliteten av beregningene. En annen usikkerhet er faktisk kjøremønster. Det finnes begrenset materiale som beskriver fordelingen av ulike kjøremønstre med tanke på akselerasjon, retardasjon og konstant kjøring. I VLUFT er det lagt innen generell reduksjon i utslippsfaktorene fram til 27. År som beregnes etter 27 beregnes med samme utslippsfaktorer som i 27. De siste teknologiske forbedringer og reduserte utslipp fra personbiler de kommende årene som følge av nye felleseuropeiske krav gjennom Euro V og Euro VI, tar modellen som nevnt ikke hensyn til. 8

81 Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Heading på teksten du vil skal vises her. 6.4 Resultater 6.4. Beregningsresultater veg i dagen Tabell 6.4: Beregningsresultater luftforurensning langs veg i dagen. Beregnet med trafikkmengder for beregningsår 23 Svevestøv (PM ) Nitrogendioksid NO 2 Alternativ Eksponerte over KLIFs luftkvalitetskriterier (35 μg/m 3, døgnmiddel) Nasjonalt mål (>7døgn> 5 μg/m 3 ) Eksponerte over KLIF luftkvalitetskriterier ( μg/m 3, timemiddel) Nasjonalt mål (>8 timer> 5 μg/m 3 ) Antall boenheter Antall personer Antall personer Antall boenheter Antall personer Antall personer Beskrivelse nivåer langs veg i dagen Luftkvaliteten innen planområdet er av betydning for å kunne vurdere tiltaksbehov i forhold til å overholde aktuelle grenseverdier i forurensningsforskriften og nasjonale mål for luftkvalitet for ny rv. 4 fra Kjul til Åneby sør. Generelt er de beregnede nivåene lave. Dette skyldes delvis at vi er i et område med lave bakgrunnskonsentrasjoner. Det er få andre kilder enn vegtrafikk, og da i hovedsak rv. 4, som bidrar med luftforurensing i planområdet. Vedfyring kan være en vesentlig kilde i kalde perioder vinterstid, og i inversjonsperioder kan det ikke utelukkes at bakgrunnsverdiene kan være høyere enn det som ligger til grunn i VLUFT, spesielt for PM.. Det er likevel så lave nivåer som er beregnet at overskridelser av nasjonale mål anses som liter sannsynlig selv med en noe høyere bakgrunnkonsentrasjon Nitrogendioksid NO 2 Beregnede maksimalkonsentrasjoner i planområdet i 23 er under grenseverdier i forurensningsforskriften og anbefalte grenseverdier i nasjonalt mål for luftkvalitet for alle alternativer, også alternativ. Heller ikke luftkvalitetskriteriene overskrides for nitrogendioksid, og dette viser at NO 2 -forurensning ikke vil være et vesentlig problem i planområdet, verken med eller uten utbygging Svevestøv PM Beregnede maksimalkonsentrasjoner i planområdet i 23 er under grenseverdier i forurensningsforskriften og anbefalte grenseverdier i nasjonalt mål for luftkvalitet for alle alternativer, også alternativ. I alle alternativer er det noen overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier for svevestøv PM. Den aktuelle grenseverdien er 35 μg/m 3. Samme grenseverdi 8

82 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater benyttes også i ny planretningslinje for luftkvalitet, da med inntil 7 overskridelser tillatt pr år. Alternativ I alternativ er det 5 personer (2 boenheter 4 ) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. Disse ligger nær dagens veg hhv. sør for Mo og ved Sørli. Alternativ I alternativ er det 26 personer ( boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. En rekke av disse vil ligge i gul sone i henhold til planretningslinjen for luftkvalitet. Boligene med overskridelser er lokalisert nær dagens veg hhv. sør for Mo, gjennom Rotnes og ved Sørli. Med unntak av en bolig like nord for parsellgrensen ved Sørli er alle boliger med overskridelser foreslått innløst. Alternativ 2 I alternativ 2 er det 9 personer (4 boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. Ingen av disse vil ligge i gul sone i henhold til planretningslinjen for luftkvalitet. Boligene med overskridelser er lokalisert nær dagens veg hhv. sør for Mo, gjennom Rotnes og ved Sørli. Alle boliger med overskridelser er foreslått innløst. Alternativ 3 I alternativ 3 er det 5 personer (2 boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. En av disse vil ligge i gul sone i henhold til planretningslinjen for luftkvalitet. Begge boliger med overskridelser er foreslått innløst. Alternativ 4 I alternativ 4 er det 5 personer (2 boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. Disse er lokalisert hhv. ved krysset med dagens veg sør for Mo og ved Sørli. Boligen ved Sørli vil ligge i gul sone i henhold til planretningslinjen for luftkvalitet. Boligene med overskridelser sør for Mo er foreslått innløst, mens boligen ved Sørli er forutsatt å bli stående. Alternativ 5 I alternativ 5 er det 7 personer (3 boenheter) som blir utsatt for nivåer over KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier. Disse er lokalisert hhv. ved krysset med dagens veg sør for Mo (en bolig) og ved Sørli (to boliger). Ingen av disse vil ligge i gul sone i henhold til planretningslinjen for luftkvalitet. Alle boliger med overskridelser er foreslått innløst Vurdering av forurensning ved tunnelmunninger Det er samlet sett fire aktuelle tunnelmunninger i de ulike alternativene. Ingen boliger ligger nærmere munninger enn om lag meter, og da i en slik retning at nasjonale mål høyst sannsynlig ikke vil overskrides med de trafikkmengdene som er beregnet og bakgrunnskonsentrasjonene som finnes i området. Det er derfor ikke utført beregninger av utslipp for tunnelmunninger. I reguleringsplanfasen skal det gjennomføres beregninger av ventilasjon for tunnel dersom et av tunnelalternativene blir valgt. I den forbindelse bør utslippsnivåer for nærliggende boliger verifiseres. I forhold til nitrogendioksid, bemerkes det at eksoslukt kan forekomme ved langt lavere nivåer enn grenseverdiene i nasjonalt mål. Det kan derfor ikke utelukkes at 4 2,5 personer per boenhet 82

83 Rapport luftforurensning man ved enkelte boliger i nærheten av tunnelmunningene kan kjenne eksoslukt under noen væreforhold Vurdering - konklusjon Beregnede konsentrasjoner av PM fra veg i dagen ved boliger i planområdet ligger under forskriftskrav og nasjonalt mål i alle alternativer. Det er beregnet noen få overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier fra KLIF og Folkehelseinstituttet, og enkelte av boligene hvor kriteriene overskrides vil også ligge i gul sone i henhold til ny planretningslinje for luftkvalitet (T-52). Med unntak av en bolig i alt. og en i alt. 4 er alle boliger hvor luftkvalitetskriteriene overskrides foreslått innløst. Beregnede konsentrasjoner av NO 2 fra veg i dagen ved boliger i planområdet ligger under både forskriftskrav, nasjonalt mål og luftkvalitetskriteriene i alle alternativer. Det vurderes ikke å være behov for spesielle tiltak knyttet til nitrogendioksid eller svevestøv ved etablering av ny veg. 6.5 Referanseliste Statens vegvesen vegdirektoratet Håndbok 7: Veg- og gateutforming [Rapport] Folkehelseinstituttet og KLIF Anbefalte luftkvalitetskriterier [Rapport]. - Oslo : Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet, 998. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen Luftforurensning i plansaker. Tilrådningsnotat. Oslo kommune, Bærum kommune [Rapport]. - Oslo : [s.n.], 24. Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens vegvesen Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. [Rapport] TA-94/23. Miljøverndepartementet Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) [Rapport]. - Oslo : Miljøverndepartementet, 24. Miljøverndepartementet Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging [Rapport] T-52. Miljøverndepartementet Rundskriv T-2/98 B. Fylkes- og kommuneplanleggingen. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen [Rapport] Miljøverndepartementet St. meld. nr. 8 (999-2) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. [Rapport]. 83

84 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 6.6 Vedlegg, beregningsrapporter fra VLUFT Alternativ 84

85 Rapport: LUFT - HOVEDTALL Totaltall med beregningsforutsetninger og resultater fordelt på funksjon og kategori Vstøy/Vluft Resultater Beregning Beskrivelse: Alternativ: Beregningsår: Fylke: Beregning omfatter: Ber.avst støv (m): Årlig trafikkvekst: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Vegnett: 2 23 Personer pr boenhet: 2,34 Akershus Etasjehøyde (m): 2,6 Trafikkmaskin Nei Trafikkarbeid (kjtkm): Tett: Sekundærvegnett: Eksponering: Nei Ja M.tett: Spredt: 5 Lengde vegnett (km): 7,3, Andel piggfritt (m): Ber.avst PM,CO,NO2 (m):,8 5 Bakgrunnsatlas, maks. korrigert Sone Oty NO2 CO PM O Kaldstartatlas Totale utslipp (Tonn/år) CO Gkl Kaldstartandel % 25, 2 28,8 3 32,5 4 2,8 5 7,5 CO2 NOx N2O N2*3 inkludert i CO2 Totalt Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: >8mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ 5 Antall pers: 5 27 SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) >5 mg/m³ Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: > µg/m³ >35 µg/m³ 5 >5µg/m³ 8x pr. år >5 µg/m³ 25x pr. år >5 µg/m³ 7x pr. år * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:5:38 av bruker:vlust Side

86 Boenheter CO**: Antall boenheter: 6 >8 mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ Antall pers: 27 NO2**: PM**: > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) CO**: NO2**: >5 mg/m³ > µg/m³ >5µg/m³ 8x pr. år PM**: >35 µg/m³ >5 µg/m³ 25x pr. år (25) >5 µg/m³ 7x pr. år (2) 2 5 ** Tall i kursiv er boenheter eller enheter, tall i fet skrift er antall personer * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:5:38 av bruker:vlust Side 2

87 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NITTEDALSVEIEN RV V NITTEDALSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV V NEDRE SK\YEN RV V NEDRE SK\YEN RV H HADELANDSVEIEN RV V ULVESTUVEIEN RV V ULVESTUVEIEN 56 2 RV H HADELANDSVEIEN 629 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:4:43 av bruker:vlust

88 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 2 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* -3 RV V RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV H RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV H HADELANDSVEIEN 78 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:4:43 av bruker:vlust

89 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 3 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H BJERTNESTANGEN RV H BJERTNESTANGEN RV V BERGET RV H HADELANDSVEIEN RV V BERGET RV V BERGET RV V RINGVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:4:43 av bruker:vlust

90 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 4 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 2 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:4:43 av bruker:vlust

91 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 5 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* 55 2 RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN 78-6 RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 28-4 RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:4:43 av bruker:vlust

92 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 6 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 23-5 RV H RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 6 Antall: 67 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:4:43 av bruker:vlust

93 Rapport luftforurensning Alternativ 93

94 Rapport: LUFT - HOVEDTALL Totaltall med beregningsforutsetninger og resultater fordelt på funksjon og kategori Vstøy/Vluft Resultater Beregning Beskrivelse: Alternativ: Beregningsår: Fylke: Beregning omfatter: Ber.avst støv (m): Årlig trafikkvekst: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Vegnett: 2 23 Personer pr boenhet: 2,34 Akershus Etasjehøyde (m): 2,6 Trafikkmaskin Nei Trafikkarbeid (kjtkm): Tett: Sekundærvegnett: Eksponering: Nei Ja M.tett: Spredt: 5 Lengde vegnett (km): 7,3, Andel piggfritt (m): Ber.avst PM,CO,NO2 (m):,8 5 Bakgrunnsatlas, maks. korrigert Sone Oty NO2 CO PM O Kaldstartatlas Totale utslipp (Tonn/år) CO Gkl Kaldstartandel % 25, 2 28,8 3 32,5 4 2,8 5 7,5 CO2 NOx N2O N2*3 inkludert i CO2 Totalt Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: >8mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ 26 Antall pers: SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) >5 mg/m³ Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: > µg/m³ >35 µg/m³ 26 >5µg/m³ 8x pr. år >5 µg/m³ 25x pr. år >5 µg/m³ 7x pr. år * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:5:6 av bruker:vlust Side

95 Boenheter CO**: Antall boenheter: 6 >8 mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ Antall pers: 27 NO2**: PM**: > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) CO**: NO2**: >5 mg/m³ > µg/m³ >5µg/m³ 8x pr. år PM**: >35 µg/m³ >5 µg/m³ 25x pr. år (25) >5 µg/m³ 7x pr. år (2) 26 ** Tall i kursiv er boenheter eller enheter, tall i fet skrift er antall personer * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:5:6 av bruker:vlust Side 2

96 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NITTEDALSVEIEN RV V NITTEDALSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV V NEDRE SK\YEN RV V NEDRE SK\YEN RV H HADELANDSVEIEN RV V ULVESTUVEIEN RV V ULVESTUVEIEN 56 2 RV H HADELANDSVEIEN 629 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:53:8 av bruker:vlust

97 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 2 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* -3 RV V RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV H RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV H HADELANDSVEIEN 78 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:53:8 av bruker:vlust

98 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 3 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H BJERTNESTANGEN RV H BJERTNESTANGEN RV V BERGET RV H HADELANDSVEIEN RV V BERGET RV V BERGET RV V RINGVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:53:8 av bruker:vlust

99 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 4 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 2 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:53:8 av bruker:vlust

100 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 5 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* 55 2 RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN 78-6 RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 28-4 RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:53:8 av bruker:vlust

101 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 6 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 23-5 RV H RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 6 Antall: 67 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:53:8 av bruker:vlust

102 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Alternativ 2 2

103 Rapport: LUFT - HOVEDTALL Totaltall med beregningsforutsetninger og resultater fordelt på funksjon og kategori Vstøy/Vluft Resultater Beregning Beskrivelse: Alternativ: Beregningsår: Fylke: Beregning omfatter: Ber.avst støv (m): Årlig trafikkvekst: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 2 Vegnett: 2 23 Personer pr boenhet: 2,34 Akershus Etasjehøyde (m): 2,6 Trafikkmaskin Nei Trafikkarbeid (kjtkm): Tett: Sekundærvegnett: Eksponering: Nei Ja M.tett: Spredt: 5 Lengde vegnett (km): 7,3, Andel piggfritt (m): Ber.avst PM,CO,NO2 (m):,8 5 Bakgrunnsatlas, maks. korrigert Sone Oty NO2 CO PM O Kaldstartatlas Totale utslipp (Tonn/år) CO Gkl Kaldstartandel % 25, 2 28,8 3 32,5 4 2,8 5 7,5 CO2 NOx N2O N2*3 inkludert i CO2 Totalt Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: >8mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ 9 Antall pers: 9 27 SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) >5 mg/m³ Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: > µg/m³ >35 µg/m³ 9 >5µg/m³ 8x pr. år >5 µg/m³ 25x pr. år >5 µg/m³ 7x pr. år * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:49:2 av bruker:vlust Side

104 Boenheter CO**: Antall boenheter: 6 >8 mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ Antall pers: 27 NO2**: PM**: > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) CO**: NO2**: >5 mg/m³ > µg/m³ >5µg/m³ 8x pr. år PM**: >35 µg/m³ >5 µg/m³ 25x pr. år (25) >5 µg/m³ 7x pr. år (2) 4 9 ** Tall i kursiv er boenheter eller enheter, tall i fet skrift er antall personer * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:49:2 av bruker:vlust Side 2

105 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NITTEDALSVEIEN RV V NITTEDALSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV V NEDRE SK\YEN RV V NEDRE SK\YEN RV H HADELANDSVEIEN RV V ULVESTUVEIEN RV V ULVESTUVEIEN 56 2 RV H HADELANDSVEIEN 629 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:49:36 av bruker:vlust

106 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 2 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* -3 RV V RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV H RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV H HADELANDSVEIEN 78 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:49:36 av bruker:vlust

107 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 3 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H BJERTNESTANGEN RV H BJERTNESTANGEN RV V BERGET RV H HADELANDSVEIEN RV V BERGET RV V BERGET RV V RINGVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:49:36 av bruker:vlust

108 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 4 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 2 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:49:36 av bruker:vlust

109 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 5 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* 55 2 RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN 78-6 RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 28-4 RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:49:36 av bruker:vlust

110 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 6 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 2 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 23-5 RV H RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 6 Antall: 67 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:49:36 av bruker:vlust

111 Rapport luftforurensning Alternativ 3

112 Rapport: LUFT - HOVEDTALL Totaltall med beregningsforutsetninger og resultater fordelt på funksjon og kategori Vstøy/Vluft Resultater Beregning Beskrivelse: Alternativ: Beregningsår: Fylke: Beregning omfatter: Ber.avst støv (m): Årlig trafikkvekst: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 3 Vegnett: 2 23 Personer pr boenhet: 2,34 Akershus Etasjehøyde (m): 2,6 Trafikkmaskin Nei Trafikkarbeid (kjtkm): Tett: Sekundærvegnett: Eksponering: Nei Ja M.tett: Spredt: 5 Lengde vegnett (km): 8,6, Andel piggfritt (m): Ber.avst PM,CO,NO2 (m):,8 5 Bakgrunnsatlas, maks. korrigert Sone Oty NO2 CO PM O Kaldstartatlas Totale utslipp (Tonn/år) CO Gkl Kaldstartandel % 25, 2 28,8 3 32,5 4 2,8 5 7,5 CO2 NOx N2O N2*3 inkludert i CO2 Totalt Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: >8mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ 5 Antall pers: 5 27 SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) >5 mg/m³ Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: > µg/m³ >35 µg/m³ 5 >5µg/m³ 8x pr. år >5 µg/m³ 25x pr. år >5 µg/m³ 7x pr. år * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 4:22:58 av bruker:vlust Side

113 Boenheter CO**: Antall boenheter: 6 >8 mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ Antall pers: 27 NO2**: PM**: > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) CO**: NO2**: >5 mg/m³ > µg/m³ >5µg/m³ 8x pr. år PM**: >35 µg/m³ >5 µg/m³ 25x pr. år (25) >5 µg/m³ 7x pr. år (2) 2 5 ** Tall i kursiv er boenheter eller enheter, tall i fet skrift er antall personer * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 4:22:58 av bruker:vlust Side 2

114 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NITTEDALSVEIEN RV V NITTEDALSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV H RV H HADELANDSVEIEN RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV V MATTIAS SKYTTERS VEI 75 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 4:22:29 av bruker:vlust

115 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 2 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H HADELANDSVEIEN RV H BJERTNESTANGEN RV H BJERTNESTANGEN RV V BERGET RV H HADELANDSVEIEN RV V BERGET RV V BERGET RV V RINGVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 968 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 4:22:29 av bruker:vlust

116 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 3 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* - RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN 4 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 4:22:29 av bruker:vlust

117 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 4 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* 535 RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V HADELANDSVEIEN 78-6 RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 28 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 4:22:29 av bruker:vlust

118 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 5 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* -4 RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 23-5 RV H RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V NEDRE SK\YEN RV V NEDRE SK\YEN -3 RV V RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 4:22:29 av bruker:vlust

119 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 6 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 3 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* -4 RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V RV V ULVESTUVEIEN 3-7 RV V RV V ULVESTUVEIEN Antall: 67 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 4:22:29 av bruker:vlust

120 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater Alternativ 4 2

121 Rapport: LUFT - HOVEDTALL Totaltall med beregningsforutsetninger og resultater fordelt på funksjon og kategori Vstøy/Vluft Resultater Beregning Beskrivelse: Alternativ: Beregningsår: Fylke: Beregning omfatter: Ber.avst støv (m): Årlig trafikkvekst: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 4 Vegnett: 2 23 Personer pr boenhet: 2,34 Akershus Etasjehøyde (m): 2,6 Trafikkmaskin Nei Trafikkarbeid (kjtkm): Tett: Sekundærvegnett: Eksponering: Nei Ja M.tett: Spredt: 5 Lengde vegnett (km):,6, Andel piggfritt (m): Ber.avst PM,CO,NO2 (m):,8 5 Bakgrunnsatlas, maks. korrigert Sone Oty NO2 CO PM O Kaldstartatlas Totale utslipp (Tonn/år) CO Gkl Kaldstartandel % 25, 2 28,8 3 32,5 4 2,8 5 7,5 CO2 NOx N2O N2*3 inkludert i CO2 Totalt Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: >8mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ 5 Antall pers: 5 27 SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) >5 mg/m³ Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: > µg/m³ >35 µg/m³ 5 >5µg/m³ 8x pr. år >5 µg/m³ 25x pr. år >5 µg/m³ 7x pr. år * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:44:8 av bruker:vlust Side

122 Boenheter CO**: Antall boenheter: 6 >8 mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ Antall pers: 27 NO2**: PM**: > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) CO**: NO2**: >5 mg/m³ > µg/m³ >5µg/m³ 8x pr. år PM**: >35 µg/m³ >5 µg/m³ 25x pr. år (25) >5 µg/m³ 7x pr. år (2) 2 5 ** Tall i kursiv er boenheter eller enheter, tall i fet skrift er antall personer * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 5:44:8 av bruker:vlust Side 2

123 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NITTEDALSVEIEN RV V NITTEDALSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV H RV H HADELANDSVEIEN RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV V MATTIAS SKYTTERS VEI 75 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:44:42 av bruker:vlust

124 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 2 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H HADELANDSVEIEN RV H BJERTNESTANGEN RV H BJERTNESTANGEN RV V BERGET RV H HADELANDSVEIEN RV V BERGET RV V BERGET RV V RINGVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 968 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:44:42 av bruker:vlust

125 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 3 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 7 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:44:42 av bruker:vlust

126 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 4 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 28-4 RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 23-5 RV H RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 6 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:44:42 av bruker:vlust

127 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 5 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NEDRE SK\YEN RV V NEDRE SK\YEN -7 RV V RV V RV V ULVESTUVEIEN -5 RV V RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V RV V ULVESTUVEIEN 3 - RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:44:42 av bruker:vlust

128 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 6 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 4 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV V HADELANDSVEIEN 78-8 RV V Antall: 67 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 5:44:42 av bruker:vlust

129 Rapport luftforurensning Alternativ 5 29

130 Rapport: LUFT - HOVEDTALL Totaltall med beregningsforutsetninger og resultater fordelt på funksjon og kategori Vstøy/Vluft Resultater Beregning Beskrivelse: Alternativ: Beregningsår: Fylke: Beregning omfatter: Ber.avst støv (m): Årlig trafikkvekst: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 5 Vegnett: 2 23 Personer pr boenhet: 2,34 Akershus Etasjehøyde (m): 2,6 Trafikkmaskin Nei Trafikkarbeid (kjtkm): Tett: Sekundærvegnett: Eksponering: Nei Ja M.tett: Spredt: 5 Lengde vegnett (km):,6, Andel piggfritt (m): Ber.avst PM,CO,NO2 (m):,8 5 Bakgrunnsatlas, maks. korrigert Sone Oty NO2 CO PM O Kaldstartatlas Totale utslipp (Tonn/år) CO Gkl Kaldstartandel % 25, 2 28,8 3 32,5 4 2,8 5 7,5 CO2 NOx N2O N2*3 inkludert i CO2 Totalt Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: >8mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ 7 Antall pers: 7 27 SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) >5 mg/m³ Pers. eksp. for CO: Pers. eksp. for NO2: Pers. eksp. for PM: > µg/m³ >35 µg/m³ 7 >5µg/m³ 8x pr. år >5 µg/m³ 25x pr. år >5 µg/m³ 7x pr. år * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 6::33 av bruker:vlust Side

131 Boenheter CO**: Antall boenheter: 6 >8 mg/m³ 8-4 mg/m³ 5-24 mg/m³ >25 mg/m³ Antall pers: 27 NO2**: PM**: > µg/m³ -99 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >4 µg/m³ >35 µg/m³ µg/m³ µg/m³ >3 µg/m³ SFTs luftkvalitetskriterier Nasjonale mål (prosentilverdier) CO**: NO2**: >5 mg/m³ > µg/m³ >5µg/m³ 8x pr. år PM**: >35 µg/m³ >5 µg/m³ 25x pr. år (25) >5 µg/m³ 7x pr. år (2) 3 7 ** Tall i kursiv er boenheter eller enheter, tall i fet skrift er antall personer * Konsentrasjoner er for CO og NO2 timemiddel, PM døgnmiddel Skrevet ut den: kl: 6::33 av bruker:vlust Side 2

132 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V NITTEDALSVEIEN RV V NITTEDALSVEIEN RV V RV V RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV H RV H HADELANDSVEIEN RV V MATTIAS SKYTTERS VEI RV V MATTIAS SKYTTERS VEI 75 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 6::59 av bruker:vlust

133 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 2 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV H HADELANDSVEIEN RV H BJERTNESTANGEN RV H BJERTNESTANGEN RV V BERGET RV H HADELANDSVEIEN RV V BERGET RV V BERGET RV V RINGVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 968 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 6::59 av bruker:vlust

134 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 3 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 7 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 6::59 av bruker:vlust

135 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 4 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* RV V RV H HADELANDSVEIEN RV H HADELANDSVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN 23-5 RV H RV V BRENNLØKKVEIEN RV V BRENNLØKKVEIEN RV V NEDRE SK\YEN RV V NEDRE SK\YEN -5 RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 6::59 av bruker:vlust

136 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 5 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* 5996 RV V ULVESTUVEIEN 3-8 RV V RV V RV H HADELANDSVEIEN RV V ULVESTUVEIEN -6 RV V RV V RV V RV V BRENNLØKKVEIEN RV V HADELANDSVEIEN RV V RV V * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 6::59 av bruker:vlust

137 CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Side 6 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 23 Fylke: Akershus Pers.boenhet: 2.34 Beskrivelse: Rv. 4 Kjul - Åneby sør. Alternativ 5 Enhet Beskrivelse ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Nbo (stk) Ninst (pers) Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m Lnr A Adt V Ta FD CO NO2 PM (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* -7 RV V RV V RV V RV V RV V BRENNLØKKVEIEN RV V HADELANDSVEIEN 78 - RV V Antall: 67 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM-verdi for 25 overskredet, PM7 - PM-verdi for 2 overskredet Skrevet ut den: kl: 6::59 av bruker:vlust

138 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 38

139 Rapport grunnundersøkelser 7 Rapport grunnundersøkelser 39

140 Kommunedelplan Rv. 4 Kjul-Åneby Tekniske notater 4

141 MULTICONSULT Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens Vegvesen region øst RV4 Kjul Åneby Emne: Grunnundersøkelser Datarapport Dato: 3. oktober 2 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 295-RIG-RAP- Oppdragsleder: Lars Hjermstad Sign.: Saksbehandler: Charlotte S. Fürst Sign.: Kontaktperson Lise-Lotte Bjarnadottir hos Oppdragsgiver: Sammendrag: Multiconsult AS er engasjert av Statens Vegvesen region øst til å utføre grunnundersøkelser langs RV4, Hadelandsvegen fra Kjul til Åneby i Nittedal. Grunnundersøkelsene er gjennomført i forbindelse med planlegging av ny RV4 som grunnlag for konsekvensutredning. Grunnundersøkelsene er utført i et bredt belte langs eksisterende RV4 og noe i boligområdene ved Svartkruttveien og på Rotnes. Grunnundersøkelsene supplerer tidligere utførte grunnundersøkelser i området. Borprogrammet er utarbeidet av oppdragsgiver sammen med Multiconsult AS. Multiconsult har hatt oppfølging av feltarbeidene på borstedet og foretatt justeringer av borprogrammet underveis. Langs hele strekket er det utført 59 totalsonderinger med fjellkontrollboringer, 8 CPTU-sonderinger og opptak av en prøveserie i borpunkt 3-2. Videre er det utført rutineundersøkelser for bestemmelse av løsmassenes sammensetning og art, samt aktuelle parametere, inkl konusforsøk. Borpunktene er målt inn av Scan Survey AS før og etter utførelse. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra utførte grunnundersøkelse og gir en beskrivelse av grunnforholdene.

142 RV4 Kjul Åneby Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Innholdsfortegnelse. Innledning Utførte geotekniske grunnundersøkelser Utførte grunnundersøkelser sommeren Tidligere utførte grunnundersøkelser Topografi og grunnforhold Område Kjul Område Mosenteret Område Rotnes Område Strøm... 5 Tegninger 4-d og 2d Geotekniske bilag Oversiktskart - Borplan oversikt -2 tom. - 6 Borplaner - Prøveserie -2 tom. -78 Totalsonderinger delområde -5-8 tom. -87 CPTU-sonderinger delområde -5 Vedlegg Vedlegg : Sammenstilling av borbøker og Vedlegg 2: Koordinater og høyder på borpunktene innmålt av Scan Survey AS 295-2/csf 3. oktober 2 Side 2 av 5 c:\livelink\otlocal\livelink\workbin\7fae.\295-rig-rap- grunnundersøkelser rv4 kjul åneby.docx

143 RV4 Kjul Åneby Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT. Innledning Multiconsult AS er engasjert av Statens Vegvesen region øst til å utføre grunnundersøkelser langs RV4, Hadelandsvegen fra Kjul til Åneby i Nittedal. Grunnundersøkelsene er gjennomført i forbindelse med planlegging av ny RV4 som grunnlag for konsekvensutredning. Grunnundersøkelsene er utført i et bredt belte langs eksisterende RV4 og noe i boligområdene ved Svartkruttveien og på Rotnes. Vår kontaktperson for oppdraget er Lise-Lotte Bjarnardottir hos Statens Vegvesen region øst. Foreliggende rapport presenterer resultatene fra utførte grunnundersøkelse og gir en beskrivelse av grunnforholdene. 2. Utførte geotekniske grunnundersøkelser 2. Utførte grunnundersøkelser sommeren 2 Borprogrammet er utarbeidet av oppdragsgiver sammen med Multiconsult AS. Multiconsult har hatt oppfølging av feltarbeidene på borstedet og foretatt justeringer av borprogrammet underveis: Følgende undersøkelser ble utført fra 4. juli til 5. august 2: 59 totalsonderinger med fjellkontrollboringer 8 CPTU-sonderinger Opptak av en prøveserie i borpunkt 3-2 Videre er det utført følgende undersøkelser i vårt geotekniske laboratorium på opptatt materiale: Rutineundersøkelser for bestemmelse av løsmassenes sammensetning og art, samt aktuelle parametere, inkl konusforsøk Borpunktene er målt inn av Scan Survey AS før og etter utførelse. For nærmere beskrivelse av undersøkelsesmetoder og opptegning vises det til våre geotekniske bilag, tegning nr. 4-d og 2d. 2.2 Tidligere utførte grunnundersøkelser Det er tidligere utført grunnundersøkelser samt innledende geotekniske vurderinger i området Rv4 Slattum Oppland Grense i 27 (Multiconsult) Rv4 Skøyen Sagstua. Alternative trasèer i 993 (Statens Vegvesen) Oversiktskart merket vedlegg GU- og vedlegg GU-3 samt laboratorieundersøkelser merket vedlegg GU-2. Grunnundersøkelser langs eksisterende Rv4 for G/S, jfr. Rapport Cd73 nr., Rv. 4.3, G/S-veg Dam Åneby Disse undersøkelsene er ikke del av denne rapport /csf 3. oktober 2 Side 3 av 5 c:\livelink\otlocal\livelink\workbin\7fae.\295-rig-rap- grunnundersøkelser rv4 kjul åneby.docx

144 RV4 Kjul Åneby Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT 3. Topografi og grunnforhold Oversikt over strekningen som dekker borplan til 5 er vist i borplan oversikt, tegning nr Borpunktenes beliggenhet er vist i borplanene, tegning nr til og med 6. Resultatene av totalsonderingene er vist i tegning nr tom Geotekniske data fra prøveserien fremgår av tegning nr En sammenstilling av borbøker er gitt i vedlegg. Vi presiserer at borleders registreringer kun er orienterende. 3. Område Kjul Det henvises til tegning nr og omfatter punktene - til og med -5 på Kjul. Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +6,5 og kote +2,6. Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer mellom 2, m til mer enn,5 m (boring stoppet i leire før påtruffet fjell). Basert på borleders registreringer under utførelse av totalsonderinger består løsmassene hovedsakelig av et topplag med fyllmasser på mellom,5-2,5 m mektighet. Deretter er det leire over fjell. CPTU-sonderinger er utført ved borhull -3 til og med -5 og er vist på tegning nr Område Mosenteret Det henvises til tegning nr og omfatter punktene 2- til og med 2-2 ved Mosenteret og Svartkruttveien. Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +,3 og kote +7,3 Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer mellom,4 m og 22,2 m i borpunktene. Basert på borleders registreringer under utførelse av totalsonderinger består løsmassene av et topplag med fyllmasser, morenemasser eller stein. Videre ned er det lagdelt leire, morenemasser eller sand. CPTU-sonderinger er utført ved borhull 2- og 2-2 og er vist på tegning nr og Område Rotnes Det henvises til tegning nr og omfatter punktene 3- til og med 3-26 ved Rotnes. Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +22, og kote +228,3 Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer fra fjell i dagen til 2,8 m i borpunktene. Basert på borleders registreringer under utførelse av totalsonderinger består løsmassene av et topplag med hovedsaklig morenemasser eller fyllmasser med stein og morenemasser. Videre ned er det påtruffet fjell. CPTU-sonderinger er utført ved borhull 3-26 og er vist på tegning nr Masser fra 8 sylindere tatt fra 2,2 til, m under terreng ble rutineundersøkt i laboratoriet. Massene analysert består av sandig og siltig leire. Vanninnhold i leiren er målt til å ligge mellom ca. 2-5 %. Tyngdetettheten γ, er målt til mellom 7,4 og 2,8 kn/m 3 og porøsiteten til % /csf 3. oktober 2 Side 4 av 5 c:\livelink\otlocal\livelink\workbin\7fae.\295-rig-rap- grunnundersøkelser rv4 kjul åneby.docx

145 RV4 Kjul Åneby Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Leiren klassifiseres som bløt til middels fast med en udrenert skjærfasthet, s u, på ca kn/m 2. Sensitiviteten, S t, er målt til mellom 8 til 3 og leiren betegnes som middels sensitiv. Se tegning nr Område Strøm Det henvises til tegning nr og -6 og omfatter punktene 4-2 til 4-6 og 5- til 5-9. Innmålte borpunkter viser at terrenghøyden varierer mellom kote +23, og kote +92,2. Utførte totalsonderinger viser at dybden til antatt fjell varierer fra, m til 9,6 m i borpunktene. Basert på borleders registreringer under utførelse av totalsonderinger består løsmassene av et topplag med fyllmasser av sand, stein eller morenemasser. Enkelte boringer har topplag av leire. Videre ned er det påtruffet morenemasser eller rett på fjell. CPTU-sonderinger er utført ved borhull 5-3 og 5-8 og er vist på tegning nr og /csf 3. oktober 2 Side 5 av 5 c:\livelink\otlocal\livelink\workbin\7fae.\295-rig-rap- grunnundersøkelser rv4 kjul åneby.docx

146

147

148

149

150 .. OVERSIKTSKART STATENS VEGVESEN RV4 KJUL - ÅNEBY Original format A4 Tegningens filnavn 295-.doc Målestokk Fag Geoteknikk.. MULTICONSULT Avd. GEO Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 23 Oslo Tlf Fax: Dato 8. august 2 Oppdrag nr. 295 Konstr./Tegnet CSF Tegning nr. Kontrollert CSF Godkjent BJC Rev.

151 n ie e v t rut tk r a v S Mo s Kj u en l ter et Ro tne s Ha ug Ni lva te Åneby Str øm MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

152 jul MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

153 Svartkruttveien Mosenteret MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

154 Rotnes MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

155 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester Strøm

156 trøm MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

157 TERRENGKOTE BUNNKOTE 28.7 Matjord DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O KONSISTENSGRENSER Na γ UDRENERT SKJÆRSTYRKE kn S u (kn/m²) % % m³ S t Tørrsk.Leire LEIRE, SILTIG Enk. sandlag LEIRE Noe sandig LEIRE, SANDIG LEIRE, SILTIG PR= φ 54 mm SK=SKOVLBORING PG=PRØVEGROP LAB.BOK 959 BORBOK Ø-ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK PRØVESERIE STATENS VEGVESEN RV.4 KJUL - ÅNEBY MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 23 OSLO Tlf Fax: VANNINNHOLD W L FLYTEGRENSE W P PLASTISITETSGRENSE Oppdrag nr. 295 n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Borpunkt nr. PR.3-2 Borplan nr. - Boret dato Tegning nr. 5 5 Kontr. Dato. S t Tegnet KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRSTYRKE SENSITIVITET Side SK av 6.9. Rev.

158 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

159 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

160 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

161 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

162 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

163 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

164 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

165 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

166 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

167 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

168 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

169 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

170 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

171 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

172 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

173 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

174 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

175 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

176 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

177 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

178 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

179 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

180 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

181 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

182 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

183 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

184 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

185 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

186 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

187 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

188 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

189 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

190 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

191 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

192 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

193 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

194 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

195 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

196 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

197 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

198 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

199 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

200 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

201 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

202 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

203 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

204 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

205 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

206 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

207 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

208 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

209 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

210 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

211

212 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

213 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

214 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

215 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

216 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

217 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

218 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

219 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

220 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

221 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

222 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

223 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

224 MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

225 Vedlegg

226 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr , m, m 2, m: Fyllmasser 2, m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) -A 2,4 m, m 2,4 m: Fyllmasser 2,4 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) -2 2,5 m, m 2,5 m: Antatt fyllmaser 2,5 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring),3,5 m, m,5 m: Fyllmasser,5 m,5 m: Noe lagdelt leire,5 m: Stopp i leire -4 8,4 m, m 8,4 m: Leire 8,4 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) -5,, m 2, m: Fyllmasser 2, m, m: Noe lagdelt leire, m: Stopp i leire 2-6, m, m, m: Fyllmasser, m 6, m: Leire 6, m: Stopp på antatt skråfjell 2-2,5 m, m,5 m: Antatt sand og leire,5 m: Stopp i sand og leire 2-3 2,4 m + 2, m, m 2,4 m: Antatt fyllmasser og leire 2,4 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-4,4 m + 2, m, m,4 m: Antatt fyllmasser,4 m: Fjell (fjellboring 2, m)

227 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr ,7 m + 2, m, m 9,7 m: Antatt leire, noe lagdelt 9,7 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-6,6 m + 2,, m,6 m: Antatt fyllmasser,6 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-7 4, m + 2, m, m,5 m: Antatt fyllmasser,5 m 4, m: Noe lagdelt leire 4, m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-8, m +,5 m, m 4, m: Antatt fyllmasser med stein 4, m, m: Noe lagdelt leire, m: Fjell (fjellboring,5 m) ,2 m, m 8, m: Antatt sandig leire 8, m -22,2 m: Morene 22,2 m:stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 2-2,2 m, m 2,2 m: Antatt leire 2,2 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 2- Utgår ,7 m, m,7 m: Antatt sand og grus,7 m: Stopp i sand og grus 2-3 3,3 m + 2, m, m 3,3 m: Morenemasser 3,3 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-4 2,9 m + 2, m, m 2,9 m: Antatt fyllmasser/morenemasser 2,9 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-5 Utgår ---

228 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr ,3 m + 2, m, m 8,3 m: Antatt fyllmasser/morenemasser 8,3 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-7 3,6 m + 2, m, m 3,6 m: Antatt fyllmasser med stein 3,6 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-8 4,3 m + 2, m, m 2, m: Antatt fyllmasser 2, m 4,3 m: Sand og leire 4,3 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-9 2,9 m + 2, m, m,5 m: Antatt fyllmasser,5 m 2,9 m: Sand og leire 2,9 m: Fjell (fjellboring 2, m) 2-2 2, m 2, m, m, m: Antatt fyllmasser, m 2, m: Morenemaser 2, m: Fjell (fjellboring 2, m) 3-,2 m +,5 m, m,2 m: Antatt morenemasser,2 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-2 3,2 m + 2, m, m 3,2 m: Leire/sand 3,2 m: Fjell (fjellboring 2, m) 3-3 Ca 9 m Antatt skråfjell-stangbrudd 3-3A 4,7 m + 2, m, m 4,7 m: Antatt fyllmasser med stein 4,7 m: Fjell (fjellboring 2, m) 3-4,5 m + 2, m, m,5 m: Antatt fyllmasser,5 m: Fjell (fjellboring 2, m)

229 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr ,5 m -+ 2, m, m,5 m: Antatt fyllmaser med stein,5 m 2,5 m: Sand/grus 2,5 m: Fjell (fjellboring 2, m) 3-6A 7, m +,5 m, m 4,4 m: Fyllmasser/morenemasser 4,4 m 5,2 m: Mulig blokk 5,2 m 7, m: Fyllmasser/morenemasser 7, m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-7 6,6 m,5 m, m 2, m: Sand/sandig leire 2, m 2,5 m: Mulig blokk 2,5 m 6,6 m: Sand/sandig leire 6,6 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-8,6 m +,5 m, m,6 m: Antatte morenemasser,6 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-9 Fjell i dagen ,2 m +,5 m, m 3,2 m: Antatt morenemasser 3,2 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-2, m +,5 m, m 2, m: Antatt morenemasser 2, m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-2,7 m +,5 m, m,7 m: Antatt morenemasser,7 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-3,4 m +,9 m, m,4 m: Antatt morenemasser,4 m: Fjell (fjellboring,9 m) 3-4,7 m +,5 m, m,7 m: Antatt morenemasser,7 m: Fjell (fjellboring,5 m)

230 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr ,8 m +,5 m, m 3,8 m: Antatt morene 3,8 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-6, m +,5 m, m, m: Antatt morene, m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-7 2,8 m, m 2,8 m: Antatt morene 2,8 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 3-8 7,2 m +,5 m, m 7,2 m: Antatt fyllmasser/morene 7,2 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-9,7 m +,5 m, m,7 m: Antatt morene,7 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-2 2,8 m +, m, m 2,8 m: Antatt fyllmasser/morene 2,8 m: Fjell (fjellboring, m) 3-2 2,5 m +, m, m 2,5 m: Antatt leire/sand 2,5 m: Fjell (fjellboring, m) ,3 m +,5 m, m 3, m: Antatt leire og sand 3, m 2,3 m: Morene 2,3 m: Fjell (fjellboring,5 m) ,6 m +, m, m 3, m: Antatt leire og sand 3, m 7,6 m: Morene 7,6 m: Fjell (fjellboring, m) 3-24,8 m +,5 m, m,8 m: Antatt sand og grus,8 m: Fjell (fjellboring,5 m) 3-25 Utgår ---

231 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr ,8 m, m 2,8 m: Antatt leire 2,8 m: Mulig skråfjell (ikke fjellboring) 4- Utgår , m +,5 m, m, M: Antatt sand og stein, m: Fjell (fjellboring,5 m) 4-3 Utgår ,7 m, m,7 m: Antatt fyllmasser/morene,7 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 4-5 8,9 m, m 4, m: Antall fyllmasser/mornene 4, m 8,9 m: Sand 8,9 m: Mulig skråfjell (ikke fjellboring) 4-6,6 m +,5 m, m,6 m: Antatt leire og grus,6 m: Fjell (fjellboring,5 m) 5-,2 m, m,2 m: Antatt leire og grus,2 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 5-2 3,2 m, m 3,2 m: Antatt morenemasser 3,2 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 5-3 6, m, m 5,5 m: Antatt leire 5,5 m 6, m: Morene 6, m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 5-4 2,5 m, m 2,5 m: Antatt leire og grus 2,5 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring)

232 Borhull nr. Boret dybde i løsmasser + boret dybde i antatt fjell Sammenstilling av borbok 24993, Borleders kommentar (kun orienterende) Borplan tegning nr ,9 m, m, m: Antatt leire, m 9,9 m: Antatt morene 9,9 m: Stopp i antatt morene 5-6 3,9 m, m 3,9 m: Antatt sand og grus 3,9 m: Stopp på fjell (ikke fjellboring) 5-7 5,4 m, m 2,5 m: Sand 2,5 m 5,4 m: Morene 5,4 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 5-8 9,6 m, m 9,6 m: Antall sand/leire 9,6 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring) 5-9 4,7 m, m 4,7 m: Antatt sand/morene 4,7 m: Stopp på antatt fjell (ikke fjellboring)

233 Vedlegg 2

234 5-9CPTU 5-8CPTU 5-7CPTU-VE 5-6CPTU 5-5CPTU 5-4CPTU-HU 5-3CPTU-SK 5-2CPTU-VE 5-CPTU-HE 4-7CPTU 4-6TOT 4-5CPTU-VE 4-TOT 4-2TOT 4-3TOT 4-4CPTU-SK 3-24TOT 3-26-TOT-S 3-25-TOT-F 3-23CPTU 3-2PR 3-22TOT 3-9TOT 3-2TOT 3-7TOT 3-8TOT 3-4TOT 3-5TOT 3-6TOT 3-3TOT 3-TOT 3-2TOT 3-8TOT 3-9TOT 3-TOT 3-6TOT 3-7TOT 3-4TOT 3-5TOT 3-TOT 3-2TOT 3-3TOT Pkt. N E Z -CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU TOT TOT TOTF CPTU TOT CPTU TOT CPT TOT PR TOT TOT CPT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT TOT PR TOT CPT TOT TO TO TOT TOT TOT CPTU CPTU TOT CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU CPTU UTM/Euref89/NN54 2-6TOT-BR 2-8TOT 2-9TOT 2-2TOT 2-5CPTU-V 2-7TOT 2-3TOT 2-4TOT 2-2PR 2-TOT-AL 2-9TOT-BYG 2-8CPTU 2-CPTU 2-7TOT 2-5TOTFLY 2-6CPTU 2-4TOT 2-2CPTU-MA 2-3TOT-FJE 2-CPTU-AL -5CPTU-MA -4CPTU-AL -3CPTU -2CPTU Multiconsult as RV 4 Kjul Åneby -CPTU Kjølberggata Oslo Borpunkter GeoCAD layout A3 Fax : Tel.: :25 Dato: 22 Juli 2 Sign: GR Tegn: 3257

235 2-5TOTFLY 2-6CPTU 2-6TOT-BR 2-8TOT 9TOT 2-7TOT 2-5CPTU-V 2-3TOT 2-4TOT 2-2PR 2-TOT-AL 2-CPTU 2-9TOT-BYG 2-8CPTU 2-7TOT 2-4TOT 2-2CPTU-MA 2-3TOT-FJE 2-CPTU-AL -5CPTU-MA -4CPTU-AL -3CPTU -2CPTU -CPTU Kjølberggata Oslo Fax : Tel.: : Dato: Sign: Tegn:

236 5-9CPTU 5-8CPTU 5-7CPTU-VE 5-6CPTU 5-5CPTU 5-4CPTU-HU 5-3CPTU-SK 5-2CPTU-VE 5-CPTU-HE 4-7CPTU 4-6TOT 4-5CPTU-VE 4-TOT Kjølberggata Oslo Fax : Tel.: TOT 4-3TOT 4-4CPTU-SK : Dato: Sign: Tegn:

237 3-5TOT 3-6TOT 5-3CPTU-SK 5-2CPTU-VE 5-CPTU-HE 4-7CPTU 4-6TOT 4-5CPTU-VE 4-TOT 4-2TOT 4-3TOT 4-4CPTU-SK 3-24TOT 3-25-TOT-F 3-26-TOT-S 3-7TOT 3-9TOT 3-23CPTU 3-2PR 3-2TOT 3-22TOT 3-4TOT 3-8TOT 3-3TOT 3-TOT 3-2TOT 3-8TOT 3-9TOT 3-TOT 3-4TOT 3-5TOT 3-6TOT 3-7TOT 3-TOT 3-2TOT Kjølberggata Oslo Fax : Tel.: TOT : Dato: Sign: Tegn:

238 3-5TOT 3-6TOT 2-5TOTFLY 2-6CPTU 3-24TOT 3-25-TOT-F 3-26-TOT-S 3-7TOT 3-9TOT 3-23CPTU 3-2PR 3-2TOT 3-22TOT 3-4TOT 3-8TOT 3-3TOT 3-TOT 3-2TOT 3-8TOT 3-9TOT 3-TOT 3-4TOT 3-5TOT 3-6TOT 3-7TOT 3-TOT 3-2TOT 3-3TOT 2-6TOT-BR 2-8TOT 2-2TOT 2-9TOT 2-7TOT 2-5CPTU-V 2-3TOT 2-4TOT 2-2PR 2-TOT-AL 2-CPTU 2-9TOT-BYG 2-8CPTU 2-7TOT 2-4TOT 2-2CPTU-MA 2-3TOT-FJE 2-CPTU-AL -5CPTU-MA Kjølberggata Oslo Fax : Tel.: : Dato: Sign: Tegn: -4CPTU-AL