Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Transkript

1 Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet SI-RIG-RAP Begrenset Utarbeidet av: Kjetil Moen Fag/Fagområde: Ingeniørgeologi Kontrollert av: Per Heimli Ansvarlig enhet: Geo Godkjent av: Wenche Aalberg Emneord: Alunskifer Sammendrag: Multiconsult AS utarbeider Reguleringsplan for ny E16 fra Eggemoen til Olum, på oppdrag for Statens vegvesen Region øst. Geologisk grunnlagsmateriale viser at det er forekomst av alunskifer i planområdet. Alunskifer er på flere måter en «problembergart» i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider og deponering. Det har derfor vært av interesse å få utredet i hvilken grad prosjektet kommer i berøring med alunskifer. Dette er relevant på de delstrekninger der det vil bli etablert vegskjæringer i berg. Foreliggende rapport er basert på en feltkartlegging og gir en vurdering av hvor stort omfang av alunskifer som kan forventes å påtreffes i forbindelse med vegprosjektet. Alunskifer er en lett forvitrende / eroderbar bergart, og vil i terrenget for det meste være dekket av løsmasser. Andre bergarter, som er meget harde i forhold til alunskiferen, vil oftere vises som bergblotninger i dagen. Vår feltkartlegging bekrefter dette, da det er registrert svært lite forekomst av alunskifer i dagen. Når det blir etablert fjellskjæringer i forbindelse med vegbyggingen, må det forventes at flere lag med alunskifer avskjæres nedover i grunnen, slik at uttak av alunskiferholdige bergmasser vil bli vesentlig større enn det kartleggingen av bergblotninger skulle tilsi. For andel alunskifer av totalt bergmasseuttak har vi endt opp med et estimat på ca. 20 %. Estimatet er usikkert Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax: w:\o122\122674\ arbeidsområder\rig\05 rapporter\ si-rig-rap docx

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Områdebeskrivelse Geologi Berggrunnsgeologi Løsmasser (kvartærgeologi) Utførte undersøkelser Feltregistreringer Konklusjon... 9 Vedlegg Vedlegg A: Befaringsruter, GPS-tracking (4 sider utsnitt fra MapSource) /km Side 2 av 9

3 1. Innledning Statens vegvesen Region øst planlegger ny E16 fra Eggemoen til Olum. Multiconsult AS har i den forbindelse fått i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for den nye veglinja. Geologisk grunnlagsmateriale viser at det er forekomst av alunskifer i planområdet. Alunskifer er på flere måter en «problembergart» i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider og deponering. Det har derfor vært av interesse å få utredet i hvilken grad prosjektet kommer i berøring med alunskifer. Dette er relevant på de delstrekninger der det vil bli etablert vegskjæringer i berg. Denne rapporten er basert på en feltkartlegging og gir en vurdering av hvor stort omfang av alunskifer som kan forventes å påtreffes i forbindelse med vegprosjektet. 2. Områdebeskrivelse Området der vegtraseen er planlagt består generelt av jorder og furuskog. Terrenget på østsiden av Randsfjorden faller av mot vest, og terrenget på vestsiden av Randsfjorden faller av mot vest. Randsfjorden ligger på ca. kote Geologi 3.1 Berggrunnsgeologi I følge bergrunnsgeologisk kart (N250, se fig. 1) utarbeidet av NGU består berggrunnen i planområdet mellom Randselva og Svenådalen i hovedsak av sedimentære (kambrosiluriske) bergarter som leirskifer, sandstein og kalkstein. Forekomst av alunskifer er ikke spesifikt angitt på dette kartet, men vil ligge innenfor det lysegrønne feltet på hver side av Randselva. Figur 1:Berggrunnsgeologisk kart (N250) over planområdet øst for Randselva (kilde: ngu.no). Kartlagt trasé er markert med en rød linje /km Side 3 av 9

4 NGU har også laget et mer detaljert berggrunnsgeologisk kart (N50). Et utsnitt av dette er vist i fig. 2. På dette kartet er observert forekomst av alunskifer vist med mørkegrønn skravur (alunskiferformasjonen). Sammen med leirskifer/kalkstein (knollekalk lysegrønn skravur i fig. 2) og kalkstein (lyseblå skravur i fig. 2) utgjør disse bergartene et bergartskompleks kalt Røykengruppen. Alunskiferformasjonen, som utgjør de eldste bergartene i Røykengruppen, er rik på organisk materiale, med sorte konkresjoner av stinkkalk, anriket i radioaktivt materiale (ref: NGU, tegnforklaring på kart N50). Grå skravur på kartet indikerer løsmasser over berg, slik at det ikke foreligger bergartsobservasjoner i dette området. Det må imidlertid forutsettes at alunskiferformasjonen har en viss utstrekning også under dette området. Figur 2: Berggrunnsgeologisk kart (N50) over planområdet øst for Randselva (kilde: NGU). Kartlagt trasé er markert med en rød linje. Alunskiferformasjonen er infiltrert av mænaitt (permisk intrusivbergart), som har presset seg inn mellom alunskiferlagene. Lagdelingen er generelt forholdsvis flattliggende, men er også stedvis betydelig foldet. Da intrusivene er meget harde i forhold til alunskiferen, er det ofte disse som vises som bergblotninger i dagen. Alunskiferen er lett forvitrende / eroderbar, og for det meste dekket av løsmasser. Mænaittgangene er registrert med tykkelser fra 1 cm opp til ca. 15m, og de opptrer som regel flere sammen i et lagdelt nettverk, se fig /km Side 4 av 9

5 Figur 3: Mænaittiske lagganger fra Kistefoss ved Jevnaker. Her ser man hvordan hardgangen ligger ganske horisontalt og infiltrert i alunskifer (markert med rødstiplet omriss). Alunskiferen er sterkt forvitret. 3.2 Løsmasser (kvartærgeologi) NGUs kvartærgeologiske kart (se utsnitt i fig. 4) indikerer at områdene umiddelbart på hver side av Randselva er dekket av breelvavsetninger og noe bresjø-/innsjøavsetninger. Videre østover passerer den planlagte vegtraséen et område som er dekket av forvitringsmateriale. Mellom Kleggerud og Svenådalen består løsmassene av morene og tynt humus-/torvdekke. Ved Opperud er det stedvis bart fjell / tynt løsmassedekke /km Side 5 av 9

6 Figur 4: Kvartærgeologisk kart (løsmasser) over planområdet øst for Randselva (kilde: ngu.no). Kartlagt trasé er markert med en rød linje. 4. Utførte undersøkelser Feltbefaring ble foretatt den Befaringen ble utført av Elisabeth Grasbakken og Kjetil Moen fra Multiconsult AS. I tillegg var Stine Radmann fra Statens vegvesen Region øst med på befaringen. Befaringen ble foretatt langs anbefalt vegtrasé (optimalisert alt. 2 etter KU fasen) i det området der det ifølge geologisk kartgrunnlag kan påtreffes alunskifer. Dette området strekker seg fra Randselva ved Kistefoss i vest og til Svenådalen i øst. Forut for befaringen var omtrentlig veglinje lagt inn på 2 stk. håndholdte GPS er slik at det skulle være lett å følge vegtraséen og foreta relevante registreringer. Under befaringen ble det foretatt undersøkelse og registrering av bergblotninger langs planlagt vegtrasé i et ca. 100m bredt belte. Posisjonen til registrerte bergblotninger ble lagret med GPS som veipunkter. Ved hver registrering ble det videre foretatt en bergartsvurdering og det ble tatt bilder /km Side 6 av 9

7 Figur 5: Skjermbilde fra MapSource som viser planlagt veglinje (gul) mellom Randselva og Svenådalen, befaringsruter (grønn og rosa), samt registrerte veipunkter (blå og røde flagg). 5. Feltregistreringer Tabellen nedenfor viser en kortfattet sammenstilling av alle registreringer som ble foretatt under feltkartleggingen. Det er her lagt vekt på bergartsbeskrivelse og hvorvidt det er registrert alunskifer eller ikke. For stedsangivelse av de enkelte veipunkter henvises til GPS registreringer i vedlegg A. Tabell 1: Sammenstilling av feltregistreringer Veipunkt, Vp nr. Beskrivelse Alunskifer (ja / nei) 001 Start kartlegging nei 002 Finkornet kalkstein nei 003 Steinmur v/veg nei 004 Kalkstein / syenitt (?) nei 005 Skjæring v/ toglinja nei 006 Ikke berg nei 007 Syenittporfyr nei 008 Ikke berg nei /km Side 7 av 9

8 009 Mørk syenittporfyr nei 010 Mørk syenittporfyr nei 011 Ikke berg nei 012 v/ Moselva nei 013 Leirskifer og knollekalk nei 014 Mørk leirskifer med noe svovelutfelling. Lys og mørk strek 015 Mørk, glinsende leirskifer. Lys strek. nei nei 016 Mørk leirskifer. Lys strek. nei 017 Knollekalk nei 018 Knollekalk / leirskifer nei 019 I traséen nei 020 Syenittporfyr nei 021 Syenittporfyr nei 022 Syenittporfyr nei 023 Leirstein / leirskifer nei 024 Leirskifer nei 101 Sandstein / leirstein nei 102 Syenittporfyr nei 103 Syenittporfyr nei 104 Leirstein / sandstein nei 105 Alunskifer (vestsiden av Moselva) Ja (se fig. 6) 106 Mørk leirskifer (lys strek) nei 107 Sandstein nei 108 Sandstein nei 109 Syenittporfyr nei 110 Mænaitt. Tynne sjikt med svart skifer (alunskifer?) Nei / ja 111 Sandstein / syenitt nei 112 Slutt kartlegging nei Som det går frem av tabell 1 er det kun ved én lokalitet (GPS punkt 105) på vestsiden av Moselva at det med sikkerhet er registrert alunskifer i dagen, se foto i fig. 6. Ved GPS punkt 110 er det imidlertid også registrert tynne sjikt av en svart skifer som kan karakteriseres som /km Side 8 av 9

9 alunskifer. Videre vet vi at det er forekomst av alunskifer i en skjæring ved Randselva vis á vis Kistefoss museum (jfr. foto i fig. 3). Figur 6: Bergblotning med alunskifer registrert på vestsiden av Moselva (GPS punkt 105). 6. Konklusjon Ser vi kun på de registreringer vi har gjort på bergblotninger under feltkartleggingen, så kan det virke som andelen alunskifer i forbindelse med uttak av bergmasse i vegprosjektet vil bli svært lav, sett i forhold til det man kunne forvente. Vi må imidlertid ta med i betraktningen at alunskifer er lett forvitrende / eroderbar, og for det meste dekket av løsmasser. Derfor er det de hardere bergartene, som mænaitt, syenitter, sandstein, kalkstein og leirstein som ofte vises som bergblotninger i dagen. Intrusive harde lagganger (mænaitt) ligger infiltrert i den svake alunskiferen i tilnærmet horisontale lag og vil i dagen derfor dekke over underliggende alunskiferlag. Samme effekt får vi av leirskifer, sandstein og knollekalk som ligger over alunskiferformasjonen. Når det blir etablert fjellskjæringer i forbindelse med vegbyggingen, må det forventes at flere lag med alunskifer avskjæres nedover i grunnen, slik at uttak av alunskiferholdige bergmasser vil bli vesentlig større enn det kartleggingen av bergblotninger skulle tilsi. Et estimat på total mengde alunskifer man må regne med å ta ut i forbindelse med vegprosjektet vil være forbundet med stor usikkerhet. Strekningen mellom Randselva og Svenådalen går over/gjennom Røykengruppens bergarter og i nedre «etasje» av disse finner vi Alunskiferformasjonen som består av skiftende, flattliggende lag av alunskifer og intrusiver (mænaitt). Vi tror det er størst sannsynlighet for å påtreffe alunskifer i skjæringer på strekningen mellom Randselva og Moselva. Sannsynligheten for å treffe på alunskifer mellom Moselva og Svenådalen vurderer vi som mindre, i og med at Alunskiferformasjonen her synes å ligge dypere ned i berggrunnen i forhold til veglinjas vertikalkurvatur. Som utgangspunkt for et estimat på andel alunskifer antar vi at ca. 50 % av alt berguttak mellom Randselva og Svenådalen vil skje i Alunskiferformasjonen. Videre antar vi konservativt at andelen alunskifer i Alunskiferformasjonen utgjør ca. 40 %. Disse antagelsene gir en andel alunskifer av totalt bergmasseuttak mellom Randselva og Svenådalen på ca. 20 %, som vi mener kan være et rimelig estimat. Vi understreker imidlertid at estimatet er usikkert /km Side 9 av 9

10 E16 Eggemoen Olum Befaringsruter, GPS tracking Vedlegg til rapport SI RIG RAP Vedlegg A AS / KM side 1 av 4

11 E16 Eggemoen Olum Befaringsruter, GPS tracking Vedlegg til rapport SI RIG RAP Vedlegg A AS / KM side 2 av 4

12 E16 Eggemoen Olum Befaringsruter, GPS tracking Vedlegg til rapport SI RIG RAP Vedlegg A AS / KM side 3 av 4

13 E16 Eggemoen Olum Befaringsruter, GPS tracking Vedlegg til rapport SI RIG RAP Vedlegg A AS / KM side 4 av 4