Dato Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad. Østlandske Oslo Skien

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV /81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrollg pga Fortrolig fra dato: Øst/andslce NGU Tittel Rekognoserende kartlegging av syenittområder innenfor det sørlige Larvikittmassivet, Oslofeltet, Vestfold og Telemark Forfatter R G Trønnes Dato Bedrift IJSB Kommune Andebu Larvik Porsgrunn Sandefjord Skien Fylke Vestfold Telemark Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Østlandske Oslo Skien Fagområde Dokumentype Forekomster Geologi Rapport Råstofftype Malm/metall Emneord Nb REE Sammendrag Det er gjort en rekognoserende kartlegging innenfor det sørlige Larvikittmassiv nord for Larvik by. Arbeidet er et ledd i USB's undersøkelser av mulighetene for Nb og REE mineraliseringer i Vestfold. Områdene består i større grad enn før antatt av subalkaline og tilnærmet Si02 mettede syenitter og det er mindre sansynlig at høyere konsentrasjoner av ekskluderte elementer opptrer i disse. Sentralt i feltet opptrer undermettede delvis peralkiline bergarter som er mere interessante. Ingen interessante mineraliseringer ble funnet.

2 UNDERSØKELSE AV STATENS BERGRETTIGHETER 1981 NGU-rapp. nr B Rekognoserende kartlegging av syenittområder innenfor det sørlige Larvikittmassivet, Oslofeltet Vestfold og Telemark

3 Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr TIL (075) Trondheim Bankgironr Rappod nr. 1850/77B Apen/Fortrolig til Rekognoserende kartlegging av syenittområder innenfor det sørlige Larvikittmassiv, Oslofeltet. Oppdragsgiver: Forfatter: USB Reidar G. Trønnes Forekomstens navn og koordmater: Kommune: Andebu, Brunlanes, Hedrum, Porsgrunn, Sandefjord og Skien Fylke Utfort: Vestfold og Telemark juli 1981 Prosjektnummer og - navn: Kanbladm.og-nwm(1:50000) 1713 II Porsgrunn 1813 IIISandefjord SidetaW 5 Tek~g: - Kanbilag: Undersøkelse av statens bergrettigheter. Prosjektleder: I ngvar L indahi Sammendrag: Det er gjort en rekognoserende kartlegning innenfor det sørlige Larvikittmassiv nord for Larvik by. Arbeidet er et ledd i USB's undersøkelser av mulighetene for Nb og REE mineraliseringer i Vestfold. Områdene består i større grad enn før antatt av subalkaline og tilnærmet 5i02-mettede syenitter og det er mindre sannsynlig at høyere konsentrasjoner av ekskluderte elementer opptrer i disse. Sentralt i feltet opptrer undermettede delvis peralkaline bergarter som er mer interessante. Ingen interessante mineraliseringer ble funnet. Kartlegning Nokkelord Intrusivbergarter Nb og REE Ved referanse til rapporten oppgis forfatter, tittel og rapportnr.

4 INNHOLD Side Innledning 1 Geologisk oversikt 2 Bergartstyper 2 Intrusjons-og grenseforhold 3 Sluttbemerkning 4 Referanser 4 TEGNING: 1850/77B-01 Larvikitt-Lardalittmassivet og yngre syenittområderm 1:50 000

5 - 1 - INNLEDNING I forbindelsemed oppfølgingenav radiometriskeanomalier i Oslofeltet (Hysingjord1972, 1973, 1974), ble det sommeren 1980 foretatt detaljert geologisk kartleggingav Tjøme intrusivkompleksi den østlige delen av larvikitt-lardalittmassiveti Vestfold (Trønnes,1980). Foruten middels alkaline syenitterog syenittporfyr(agpaitiskindeks: ),inneholder Tjøme-kompleksetsterkt differensierte,peralkalinesyenittiskeog granittiskebergarter med høyt innhold av Nb, Th, Zr og REE. Petersen (1977, 1978) har utført geologiske feltstudierav larvikittlardalittmassivet. Han har ski1are hovedområdersom uspesifisertsyenitt, hvorav det østligste faller tilnærmet sammen med Tjøme intrusivkompleks. De to andre områdene ligger på øst- og vestsidenav den sentrale lardalittkjernen i Vestfold ringkompleks(larvikitt-lardalittmassivet). P.g.a. de subøkonomiskekonsentrasjoneneav ekskluderteelementer i de peralkaline syenitteneog granittenei Tjøme intrusivkompleks,ble det ansett som viktig å klarleggeom lignende bergarter også opptrer i de to andre "udifferensiertesyenittområdene". Det er allerede foretatt radiometriske bilmålingerlangs de viktigstevegene innenfordisse områ4ene, uten at betydeligeanomalier er blitt påvist (J. Hysingjord,muntlig meddelelse). Formålet med denne rekognoserendekartleggingenvar derfor å få et bedre bilde av de geologiskeforholdenfspesielt eventuellevariasjoneri bergartsfordelingen. Rapportener basert på 4 dagers grov kartlegginglangs veiene i området, og bare enkelte korte avstikkereut i terrenget.

6 GEOLOGISKOVERSIKT Larvikitt-lardalittmassiveti Vestfold er et plutonsk ringkompleksder den magmatiskeaktivitetengradvis har flyttet seg fra øst mot vest (Petersen,1977). De tidligst intruderte,østlige larvikittplutonen er kvartsførende,mens de vestlige og sentrale plutoneneer nefelinførende. De to lardalittplutonenei den nordlige - sentraledelen av massivet representerer de seneste intrusivefasene. De moderat alkaline syenittene(biotitt- og aegirinførende)og de peralkalinebergartenepå Tjøme er klart gjennomsettendei forhold til omkringliggendegranitt (Trønnes, 1980). Petersen (1978) har også funnet at nefelinførendesyenitterog foyaitter intrudererlardalitteneøst for Farrisvann. Han mener at disse undermettede,414, peralkalinesyenittene tilhørerdenyngre syenittsuitee,oghar ikke skilt ut de undermettedesyenittenepå kartet over lardalittmassivet. På det geologiskekartet, Tegn, 1, er det skilt mellom nefelinsyenitterog foyaittersom intrudererlardalittkompleksetog andre syenitter som intruderer både lardalittmassivetog larvikittenepå øst- og vestsiden. Det har ikke vært mulig å finne noen klare grenseforholdmellom de to syenittgruppene: BERGARTSTYPER Beskrivelserav de ulike larvikitt-og lardalittvariantenefinnes i Petersen (1978), og taes ikke med I denne rapporten. Yngre intrusjonsfasermed nefelinførendes enitt o foyaitt er kun påvist innenforden ekstrapolerteomkretsen av selve lardalitt-komplekset.bergartene fører stedvis biotitt og stedvis aegirin som viktigstemørke mineral, og har en trachytoidtekstur med tabulære hvite feltspatkrystaller(trolig mikropertitt)og interstitiellnefelin. Sodalitt opptrer ofte som et viktig bimineral. Pegmatittiskepartier, ganger og uregelmessigesegregasjoner,er ofte utviklet langs kontaktenemot lardalitten,og inneholdersom regel store aegirin-nåler. De øvrige syenittene som tilhører den yngre intrusjonsfasenomfatter biotittførende, kvarts- og nefelinfattigesyenittermed relativt stor variasjonsbredde når det gjelder farge og tekstur. Bergartenebestår av rektangulære, prismatiskealkalifeltspatkrystaller oftemed enkle tvillinger,ogmørke mineraler i interstitiellposisjon. En markert parallellorienteringav feltspatprismeneer stedvis et meget påfallendetrekk. Flytebåndinger ofte også definert ved vekslende lyse og mørke, biotittrikelag. Gjennomsnittligkorn-

7 størrelsefor syenittenevariererfra 0.5 mm i aplittiskevariantertil 10-20mm i de mest grovkornetetypene. Fargenvariererogså relativtmye fra helt grå til sterktrødligevarianter.det har imidlertidi løpetav den korterekognoseringskartleggingen ikke værtmuligå påvisebetydeligeregionale variasjonerog fordelingerinnenforde to syenittområdene øst og vestfor det sentralelardalittområdet. Innholdetog sammensetningenav mørkemineraleri syenitteneviserogså relativtstor variasjon. Pyroksenelleramfiboler ikkepåvist,mens biotitt (lokaltklorittisert)alltider tilstede. Titanitter stedviset svært iøynefallendemineralsom kan opptremed krystallstørrelse opp til 5~1. Magnetittog zirkon kan også identifiseresmed lupe. INTRUSJONS-OG GRENSEFORHOLD De kartlagtesyenittenehar alltidtydeliggjennomsettende grenseforhold til larvikittene.leucocratiske,aplittisketil mikrokrystalline avkjølingsfaserer sværtutbredtnærmestlarvikittkontakten.umiddelbartinnenfor finnesoftemarkertflytebåndingi sonersom er relativtanriketpå mørke mineraler,hovedsakeligbiotitt. Det er rimeligå anta at den storeog noksåvarierendegruppenav syenitter representererflereseparatemagmainjeksjoner.intrusjonsgrenser mellomto syenittvarianter ble observertved flereanledningerutenat dettehar gitt klareindikasjonerpå generellealdersforholdmellombestemtelitologiske enheter. Nord for Sagåsen(kartref ,Porsgrunn,1713 II) blir eksempelvisen lys middelskornetsrenittvariantintrudertav en melanocratisk og grovkornettype. I en intrusjonsbreksje 1.5 km øst for Asrum(kartref ,Sandefjord1813 III)derimot,opptrerdelvisresorbertexenolitter av en melanocratisk,grovkornetsyenittvarianti en yngrefase av lys rødlig og middelskornetsyenitt. De eldrelarvikittener også sterktpregetav yngre syenittintrusjoner. I en ofte sværtbred kontaktsone(0.1-2km) er larvikittfeltspaten flekkvis ellergjennomgripenderødfargetp.g.a.hematittinfisering, samtidigsom biotittog pyroksenblir sterktklorittisert.detteomvandlingsfenomenet meget iøynefallendenord for Tjemeintrusiv-kompleks, mellomde yngre intrusiveneog kontaktenmellomlarvikittplutonnr. 2 og nr. 3 (Trønnes,1980). Sliketønsbergittvarianter av larvikitter også vanligelangsandreplutongrenserinnenfordet sørligelarvikittmassivet.

8 Større xenolitterav larvikittog lardalitt (25m - 1 km) opptrer relativt hyppig innenforde yngre syenitteneøst og vest for lardalittområdet. Petersen(1980) har kartlagt utstrekningog form på de viktigste lardalittxenolittene. Utstrekningenav de største larvikittxenolittenesom ble observer:tunder den rekognoserendevegskjæringskartleggingener indikert langs profillinjenepå kartet (Tegn.1). SLUTTBEMERKNING Rekognoseringskartleggingenav syenittområdenepå øst- og vestsidenav det sentrale lardalittmassivethar vist at biotittførendeog tilnærmetsi02- mettede syenittermed noe varierende farge, tekstur og innhold av mørke mineralerer helt dominerende. Disse syenittene intrudererførst og fremst larvikitt,men også deler av lardalittmassivet. Mellom de to syenittområdene opptrer sene faser av sterkt undermettede,biotitt- eller aegirine44er førende syenittersom intrudererlardalittene. Peralkalineog klart overmettede syenitter og granittertilsvarendebergartene i Tjøme-komplekseter ikke påvist i det kartlagteområdet. De radiometriske bilmålingenesom er utført av NGq har heller ikke gitt noen betyden lige anomalier i dette området. Selv om bade deleologiskeregistreringenog de radiometriskemålingene i hovedsak er foretatt langs vegskjæringenei området, er dekningsgradenrelativt god i forhold til de litologiskevariasjonene. Det er relativt lite sannsynligat sterkt differensiertebergartermed økonomisk interessantekonsentrasjonerav ekskluderteelementer opptrer innenfor områdene med subalkalineog tilnærmede Si02-mettedesyenitter. Det sentrale området med de undermettedeog delvis peralkalinebergartenederimot synes å være noe mer interessant. Det er rimelig å anta t disse bergartene representereren større grad av magmatisk differensiasjonenn de biotittførende, mettede syenittene. Pegmatittiskeog aplittiske partier er ganske utbredt innenforde undermettedeog peralkalinesyenittene,f.eks. øst for Anundsjø (kart ref , Porsgrunn, 1713 II). Generelt er de nefelinførende pegmatittenei den vestlige delen av larvikitt-lardalittmassiveti Vestfold rike på mineraler med høyt innhold av ekskluderteelementer (Brøgger,1890 og 1898). REFERANSER Brøgger,W.C. 1890: Die Mineralien der Syenitpegmatitgångeder sudnorwegischen Augit und Nephelinsyenite.Z.Kristallgr. 16.

9 Brøgger,W.C.1898:Die Eruptivgesteine des Kristianiagebietes.III.Des Ganggefolgedes Laurdalits:Skr. Vidensk.Selsk.I. Mat.-Naturv.K. No. 6. Hysingjord,J. 1972:Geokjemiskprospekteringi Oslo-feltetII. NGU-rappartnr Hysingjord,J. 1973:GeokjemiskprospekteringOslo-feltetIII. NGU-rapportnr Hysingjord,J. 1974:Geokjemiskprospekteringi Oslo-feltetIV. NGU-rapportnr Petersen,J.S. 1977:Structureof the larvikite-lardalite complex,oslo Region,Norwayand its evolution.geol.rundschau67, Petersen,J.S. 1978:Secondday - the larvikite/lardalite complex. In: Oftedal,C. and Petersen,J.S.:Excursion6. Southernpartof the Oslo Rift. Dons,J.A. and Larsen,8.T. (eds):the Oslo Paleorift. A reviewand guideto excursions.norgesgeol.unders.337, Trønnes,R. 1980:Intrusivkomplekset på Tjeme- et områdemed sterkt differensierte, peralkalinebergarter,oslofeltet. NGU-rapportnr. 1800/77A. Trondheim,6. august1981. R. TRØNNES Winites

10