Enhetenes årsberetninger 2011

Transkript

1

2 01 Administrasjonsenheten Informasjon og service Infrastruktur og geodata Helse, barn og unge Barnevern Kulturenheten Organisasjon og IKT Østre Agder brannvesen Arendal Voksenopplæring Birkenlund skole Arendal International School Asdal skole Stuenes skole Nedenes skole Stinta skole Sandum skole Roligheden skole Eydehavn skole Flosta skole Løddesøl oppvekstsenter Moltemyr skole Myra skole Nesheim skole Rykene skole Sandnes skole Strømmen oppvekstsenter Tromøybarnehagene Hisøy barnehageenhet Barnehager sentrum øst Stinta barnehageenhet Jovannslia/ Lia barnehageenhet Øyestad barnehageenhet Omsorg Vest Omsorg Øst Psykisk helse og rus Mestring og rehabilitering Aktivitet og service NAV Arendal Østre Agder krisesenter

3 80 Legevakten Hisøy skole Rådmannen med staber

4 Enhet Enhetsleder 01 Administrasjonsenheten Trond Aslaksen Satsingsområder Administrasjonsenheten utgjør en vesentlig del av det indre maskineriet i kommunen. Gjennom gode støttetjenester vil vi bidra til at kommunens tjenesteproduksjon og forvaltning fungerer best mulig til nytte og glede for våre innbyggere var preget av samtidig innføring av mange og tunge nye datasystemer. Vår enhet har særlig blitt berørt av innføringen av nytt sak-/arkivsystem (ephorte) og nye lønns- og personalsystemer (Agresso lønn og personal, Dossier og Webcruiter). Det overordnede fokuset i 2011 har vært å få satt disse nye systemene skikkelig og å hente mulige effekter og gevinster. Her har vi kommet veldig godt i vei. I det følgende presenteres de ulike fagmiljøene/nettverkene i enheten med en kort kommentar knyttet særlige fokusområder og resultater i 2011 (antall ansatte i parentes) Økonominettverket (12) Tatt i bruk nytt budsjetteringsverktøy. Omfattende skolering av organisasjonen. Forslag til justert finansreglement lagt fram for bystyret som sluttet seg til dette. Låneporteføljen er fulgt opp og en del av avtalene er justert i samsvar med reglementet. Oppnådd god orden og kontroll på økonomistyringen knyttet til barnehagene Regnskapsnettverket (14) Jobbet mye med forbedring av rutiner og prosedyrer både innen regnskap og innfordring. Det har vært fokus på forenkling og automatisering for å oppnå rasjonell løpende drift. Lønnsnettverket (7) Jobbet mye med implementeringen av det nye lønnssystemet. I løpet av året har vi fått veldig god kontroll på månedlig lønnskjøring. Det gjenstår enda noe arbeid knyttet til rapportering og sykefravær (refusjoner m.m) Jussnettverket (1) Jobber tett og godt sammen med juridisk rådgiver (Trond S. Berg) Dokumentsenteret (13) Nytt sak- arkivsystem ble innført i I løpet av 2011 har vi fått implementert dette på en veldig god måte og i siste del av 2011 har vi operert med tilnærmet null restanser. Skatteinnfordringen (8) For 2011 nådde vi målet til Skattedirektoratet med god margin (jfr. tabellen under) Hva Resultat pr * Mål skattedirektoratet Prosent av skyldig totalt Restskatt ,5 93,4 Forskuddstrekk 98,9 98,0 Skattetrekk arbeidsgivere ,9 99,9 Arbeidsgiveravgift ,7 99,7 * Fra 2012 har Skattedirektoratet endret rapporteringsdato til

5 Interkommunal arbeidsgiverkontroll Agder (9) Skattedirektoratet har et krav om at minst 5 % av alle virksomhetene i kommunen skal være gjenstand for kontroll hvert år. Dette har vi klart med god margin i Sammenligningstall med andre kontrolldistrikt i vår region viser at vi er helt på toppen. Nettverk lønn og personal omsorg (7) Nytt fagmiljø som ble overført til rådhuset i 2011 (fra Plankemyra). Jobber målrettet og godt mot enhetsledere og teamledere i omsorg Styringsdata Brukerperspektivet Vinteren 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for interne tjenester. Alle enhetsledere, samt rådmann og kommunalsjefer, ble spurt om i hvilken grad de på en skala fra 1-6 der 1 er i svært liten grad og der 6 er i svært stor grad, er fornøyd med kvalitet og service på tjenesten de mottar. For administrasjonsenheten omfattet undersøkelsen følgende nettverk: Lønn, regnskap, økonomi, dokumentsenter og vi oppnådde disse resultatene: Resultat 2011 Brukertilfredshet - kvalitet, økonominettverket 4,7 4,7 Brukertilfredshet - service, økonominettverket 4,8 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, lønnsnettverket 4,2 4,7 Brukertilfredshet - service, lønnsnettverket 4,3 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, dokumentsenteret 4,4 4,7 Brukertilfredshet - service, dokumentsenteret 4,4 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, regnskapsnettverket 4,6 4,7 Brukertilfredshet - service, regnskapsnettverket 4,8 4,7 Hovedinntrykket er at mottakerne av tjenester fra Administrasjonsenheten er veldig godt fornøyd med kvalitet og service på disse tjenestene. Det ble likevel registrert ganske store variasjoner nettverkene i mellom. Undersøkelsen ble fulgt opp med møter med de enhetslederne som hadde meldt tilbake en klart lavere grad av fornøydhet enn gjennomsnittet. Inngangen til disse møtene var følgende spørsmål: 1) Hva skyldes at enheten er mindre fornøyd enn gjennomsnittet? 2) Hva kan vi gjøre for at enheten skal bli bedre fornøyd ved neste måling? Disse møtene ble opplevd som gode og konstruktive og det la et godt grunnlag for et målrettet forbedringsarbeid. Mål 4

6 Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen i 2011 gav følgende resultat for enheten: MTU 2011: Resultat 2009 Resultat 2011 Mål I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? 4,5 5,0 4,7 Personalets opplevelse av medvirkning 4,5 5,0 4,7 Personalets opplevelse av egen kompetanse 5,0 5,2 5 I hvilken grad opplever du at du har den IKT kompetanse som kreves for å utføre arbeidsoppgavene? 4,8 5,0 5,0 I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndboka? 3,2 3,4 4,0 I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering (jfr. systemet med skjema for avviksmeldinger - gule eller rosa skjema)? 2,9 3,2 5,0 Alt i alt, hvor stolt er du av egen arbeidsplass? 4,4 4,7 4,7 Alt i alt, hvor godt trives du som ansatt i Arendal kommune? 4,4 4,8 4,7 Som tabellen over viser har det i Administrasjonsenheten vært en positiv utvikling på de aller fleste parameterne i forhold til tilsvarende undersøkelse i Resultatene i 2009 var veldig gode (sammenlignet med kommunen som helhet) men nå er det enda bedre! Det er jo svært gledelig! Hva årsakene til dette kan være er ikke så lett å si, men jeg tror det kan ha sammenheng med 2 hovedelementer: 1) Innføringen av de nye, tunge administrative datasystemene er nå landet på en god måte og brukerne av systemene opplever større grad av mestring og nytteverdi. 2) Lederorganisasjonen i enheten er klarere definert. Driftslager er oppløst og enhetslederfunksjonen er tydelig og klar. I tillegg er ansvaret på fagledernivåer klart definert. I dette ligger bla. en tydeligere definisjon av grenselinjen mellom fagleders og enhetsleder ansvar i personaloppfølgingen. Nærvær: Resultat 2011 Nærvær 93,8 % 92 % Fravær langtid 4,2 % 6,5 % Fravær korttid 2 % 1,5 % Mål Administrasjonsenheten har også i 2011 et høyt nærvær på godt over målet på 92 %. Variasjonen mellom nettverkene er likevel ganske stor. Noen nettverk har tilnærmet null fravær mens andre opererer med et ganske høyt fravær. Dette gjelder både langtidsfraværet og korttidsfraværet Hovedtyngden av det totale fraværet er konsentrert om et lite antall personer. Den strategiske tilnærmingen i 2011 har vært å jobbe med individuell oppfølging og tilretteleggingstiltak knyttet til disse personene. Her har vi i noen tilfeller lyktes godt og i andre tilfeller mindre godt. 5

7 Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,53 % Brutto inntekter ,36 % Netto utgifter ,86 % *Regnskap Regnskapet viser et samlet overskudd for enheten på rett over 3 millioner. Dette positive resultatet skyldes i hovedsak følgende: Gebyrinntektene fra kommunens innfordringsvirksomhet er økt betydelig fra 2010 til Inntektsøkningen er på ca kr og den viktigste årsaken er økt volum på utsendte purringer og øvrige innfordringstiltak. Ubesatte stillinger. Dette gjelder flere nettverk og i hovedsak gjelder det reduserte stillingsstørrelser og delvis sykemeldte. Reduserte kostnader til innkjøp av inventar og kontormateriell Redusert bruk av ekstern konsulentbistand Reduserte utgifter til forsikring. Dette skyldes i hovedsak en lavere premie enn det som er lagt til grunn for budsjettet. Tilskudd og overføringer (ansvar ) går med et betydelig underskudd. Dette skyldes i hovedsak at tilskuddet til Agder Arbeidsmiljø er underbudsjettert med ca. 1 mill. For øvrig bemerkes at kommunens netto utgifter til alle ansatte med AFP-pensjon dekkes over administrasjonsenhetens budsjett. I 2011 beløp disse utgiftene seg til netto 18,8 mill kroner. Tilskudd og overføringer som føres på denne enheten, tar også en betydelig del av netto utgifter. I 2011 beløp dette seg til om lag 35 mill kroner. Fakta om enheten År pr Antall årsverk 62,8 65,4 Kilde 2011: Agresso lønn/ personal pr Følgende ansettelsestyper er ikke med i tallene: sykevikar, fødselsvikar, godtgjøring, oppdragstaker og timelønnet. Kilde 2010: Årsberetning I 2009 inngikk Administrasjonsenheten i den såkalte Rådhusenheten (omfattet alle tjenester i rådhuset m.m). Det er derfor ingen tall fra dette året. Økningen fra 2010 til 2011 skyldes overføringen av Nettverk lønn og personal, omsorg (7 ansatte) fra Plankemyra til Administrasjonsenheten. 6

8 Enhet Enhetsleder 02 Informasjon og service Anne Cathrine Haugland Satsingsområder Visjon og verdigrunnlag I løpet av 2011 har enheten utarbeidet visjon og verdigrunnlag. Visjonen: Med kunnskap og smil, støttes opp av verdiene: Driv, Kunnskapsrik, Endringsvilje og Humørfylt. Service og informasjon Kommunens innbygger- og ansattportal er videreutviklet både med hensyn til innhold, presentasjonsmåter, tjenester og muligheter for dialog. Innbyggerportalen fikk fem stjerner under Norge.no sin årlige måling. I løpet av 2011 har det vært stor satsing på bruk av sosiale medier både internt og eksternt. Arendal kommune er blant de ledende kommunene i landet i bruk av Facebook, målt i engasjement og antall likere på siden. Kommunen er også trukket fram som nytenkende i forbindelse med bruk av innovasjonsverktøyet Induct i forbedringsarbeidet med publikumskontakt og sosiale medier. Tre av nettverkene i enheten har utviklet Serviceerklæringer i Valg Politisk sekretariat hadde ansvar for gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalg i 2011, samt for folkeavstemming om sammenslåing av Aust- og Vest-Agder. I tillegg til ordinær drift har 2011 har vært preget av forarbeid til og gjennomføring av valget, samt oppstart for nytt bystyre. Husbankordninger I 2011 lånte Arendal kommune inn 55 mill. i startlån fra Husbanken for videre utlån. Det ble i 2011 innvilget 259 startlån og 20 tilskudd til etablering. Arendal kommune mottok 6,1 millioner kroner fra Husbanken i tilskuddsmidler til etablering og til utbedring. Det ble innvilget 33 tilskudd til utbedring i husstander i Arendal kommune mottar bostøtte årlig. Vertskommune for asylmottak Arendal kommune fungerer godt som vertskommune for asylmottak. Dialog og samarbeid med HERO har fungert godt. Det var en del medieoppmerksomhet knyttet til boligsituasjonen for asylsøkere på høsten Temaet ble godt belyst og diskutert i et eget folkemøte. Effektive arbeidsformer og kompetente medarbeidere Det er stor fokus på effektive arbeidsformer og riktig kompetanse i enheten. I løpet av 2011 ble det satt i gang eller planlagt prosessmodelleringer knyttet til arbeidet med Husbankordninger og Politisk sekretariat. Det er også startet opp et arbeid knyttet til effektivisering og forbedring av Tolketjenesten. 7

9 De ansatte har deltatt på relevante kurs og konferanser. I tillegg er det kontinuerlig fokus på informasjonsdeling og intern opplæring innen enheten, og på tvers av andre enheter. HMS-arbeid HMS-utvalget har hatt månedlige møter. Det ble vedtatt en HMS-plan for enheten på våren Tiltakene i planen var gjennomført ved årets slutt. Bevillinger Enheten har ansvar for skjenke- og serveringsbevillinger. Dette omtales i del 1 av Årsberetningen. Styringsdata Tjenesteutvikling/ kvalitet: Vinteren 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for interne tjenester. Alle enhetsledere, samt rådmann og kommunalsjefer, ble spurt om i hvilken grad de på en skala fra 1-6 der 1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad, er fornøyd med kvalitet og service på tjenesten de mottar. For Informasjon og service omfattet undersøkelsen følgende Servicesenter, sentralbord, redaksjon, tolketjeneste og politisk sekretariat. Resultat 2011 Brukertilfredshet - kvalitet, Servicesenterett 4,9 4,7 Brukertilfredshet - service, Servicesenteret 4,9 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, sentralbordet 5,0 4,7 Brukertilfredshet - service, sentralbordet 4,9 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, Redaksjonen 4,8 4,7 Brukertilfredshet - service, Redaksjonen 4,8 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, Tolketjenesten 3,9 4,7 Brukertilfredshet - service, Tolketjenesten 4,3 4,7 Brukertilfredshet - kvalitet, Politisk sekretariat 4,9 4,7 Brukertilfredshet - service, Politisk sekretariat 4,8 4,7 Hovedinntrykket er at mottakerne av tjenester fra Informasjon og service er veldig godt fornøyd med kvalitet og service på disse tjenestene. Gjennom arbeidet med idéportalen Induct har det vært kontinuerlig fokus på forbedring og effektivisering av våre tjenester Enheten for god score på Forbrukerrådets serviceundersøkelse, samt kvalitetsmåling på nettsidene fra Norge.no Mål 8

10 Medarbeidertilfredshet: MTU 2011: Resultat 2011 Mål I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? 5,1 4,7 Personalets opplevelse av medvirkning 4,9 4,7 Personalets opplevelse av egen kompetanse 5,0 5 I hvilken grad opplever du at du har den IKT kompetanse som kreves for å utføre arbeidsoppgavene? 5,0 5,0 I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndboka? 4,0 4,0 I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering (jfr. systemet med skjema for avviksmeldinger - gule eller rosa skjema)? 4,3 5,0 Alt i alt, hvor stolt er du av egen arbeidsplass? 5,3 4,7 Alt i alt, hvor godt trives du som ansatt i Arendal kommune? 5,2 4,7 Med unntak av spørsmål knyttet til system for avviksrapportering er resultatene på eller over målsetting. HMS-utvalget har hatt stor fokus på å informere om sin aktivitet både på ansattportalen og i nettverkene. Alle målsettinger i HMS-planen for enheten er nådd. Sett i sammenheng med øvrige resultater er det mye som tyder på at man trives godt, og føler seg trygge på egen arbeidsplass. Nærvær: Resultat 2011 Nærvær 91,9 % 92 % Fravær langtid 5,7 % 6,5 % Fravær korttid 2,3 % 1,5 % Kortidsfraværet i enheten er høyere enn målsetningen. Fraværet er større i enkelte nettverk enn andre, og det vil i løpet av 2012 settes fokus på dette i HMS-utvalget for å vurdere eventuelle årsaker, samt aktuelle tiltak. Mål Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,15 % Brutto inntekter ,47 % Netto utgifter ,54 % *Regnskap

11 Til tross for økonomiske utfordringer, særlig i Tolketjenesten, har enheten totalt sett et mindreforbruk. Det er stort fokus på effektiv og økonomisk drift. Fakta om enheten År pr Antall årsverk 24,5 Kilde 2011: Agresso lønn/ personal pr Følgende ansettelsestyper er ikke med i tallene: sykevikar, fødselsvikar, godtgjøring, oppdragstaker og timelønnet. Enheten var ny i Det er derfor ikke sammenlikningstall for 2009 og I tillegg til tallet over faste årsverk har tolketjenesten benyttet timebaserte tolker tilsvarende ca. 0,8 årsverk i arbeid. Enhetens totale budsjett dekker også lønn og godtgjørelser til folkevalgte. Disse telles ikke inn i enhetens årsverk. 10

12 Enhet Enhetsleder 03 Infrastruktur og geodata Ole Andreas Hopstock Satsingsområder Enheten har hatt fokus på følgende elementer i 2011: Økonomi Medarbeidere Prosesser Brukere Det er i egne avsnitt i årsberetningen gitt kommenterer til økonomisk resultat og forhold knyttet til medarbeidere. Interne prosesser Det er gjennomført vernerunder på alle arbeidsplassene. Alle rapporterte og oppdagede avvik er lukket. Vi har i de to siste årene benyttet fellessamlinger til å bedre kunnskapen om egne HMSsystemer. Det er gjennomført en arbeidsplassundersøkelse i enheten på rådhuset i regi av Agder Arbeidsmiljø. Der det er funnet behov for tilrettelegginger, er disse blitt gjennomført. I rådhuset har det også blitt fokusert på støyreduserende tiltak, der spillereglene for åpent landskap er et gjennomgående tema. Forvaltningsetikk Enheten har gjennomført et eget prosjekt omkring å Få Ting Gjort. Her er det fokusert på systematisk oppgaveløsning og saksbehandling og samspill i bruk av PC og smarttelefon. Anskaffelsesrutiner Enheten har et kontinuerlig fokus på å gjennomføre gode anskaffelsesprosedyrer. Det er utarbeidet gode rutiner og maler som er under kontinuerlig forbedring. Tjenester Drift av kommunale veier Vinterdriften har vært av et betydelig omfang. Den lange vinteren har ført til store utgifter til brøyting og strøing. Det er lagt stor vekt på å ha god fremkommelighet gjennom vinteren. All strøingen medførte også et stort arbeid med vårfeiing. Sentrumsrenholdet har fulgt valgte rutiner. I sommerukene synes målet oppnådd. Men det er utfordringer knyttet opp mot tidlig vår og at det ikke gjennomføres helgefeiing utenom sommerukene. Avfall fra takeaway food utgjør en stor del av forsøplingen i sentrum. Kantklipp og grøfterensk er gjennomført på deler av veinettet. Men dette arbeidet bør prioriteres høyere. Fotgjengerovergangene i sentrum og på enkelte andre viktige veier er merket på nytt. Regnværet i høst førte til store reparasjonskostnader på grusveiene og enkelte svært dårlige asfaltdekker måtte reasfalteres for at veiene kunne holdes kjørbare. Våre mål for tilfredsstillende veidrift er ikke nådd som følge av små budsjetter. Veilys Det er inngått ny driftsavtale for veilys. Arbeidet har vært omfattende, slik at ny kontrakt først gjelder fra

13 Prosjektering og utbygging av vann- og avløpsanlegg Det har vært et svært aktivt år på området. Gjennomførte anlegg er en del av vedtatt hovedplan for vann og avløp. Følgende anlegg er påbegynt eller fullført som entreprise i 2011: Nytt høydebasseng for drikkevann på Vindåsen VA-anlegg under jernbanen og Sørsvannsveien på Stoa, Strømsbusletta- Gåselia Kloppene, Sørlandet Kunnskapshavn, Torsbudalen Langsæ (Etappe I og II ), Molandsveien ( Etappe III), Skarpnes-Røed, Vestre Nedenes. tiltak på RA-Saulekilen, rehabilitering kloakkpumpestasjoner, diverse utskifting/rehabilitering VA-ledninger. De totale investeringene i VA-sektoren de fire siste årene er: Kr Kr Kr Kr Innføring av ny byggherreforskrift og arbeidet med utlysing av prosjekteringsoppdrag og entrepriser krever stadig mer kunnskap og avsetting av ressurser i tillegg til teknisk prosjektering. Følgende anlegg er under prosjektering eller klar for oppstart i 2012: VA-anlegg Losveien, Molandsveien v/ Kjørestranda, Dampen-Strømsbubukt, Nedenes, Solborgdalen, Solbergvann, Gunnarsboveien-Vindåsen. Drift av avløpsanleggene Utskifting av pumper og modernisering av pumpestasjoner pågår gjennom hele året. Alle stasjonene unntatt seks er nå tilknyttet driftsovervåkningen. Forurensing av Strømsbubukt har avtatt etter omleggingene langs Strømsbusletta. Men det er blitt et høyere fokus på overløp til Barbuelvas nedre del. Det er gjennomført et forprosjekt for å redusere innlekking i avløpsnettet i Nedenesområdet. Utbedringer starter opp i På renseanlegget Saulekilen er det gjennomført enkelte endringer i driften. Det er bygget nytt innløpsarrangement og nytt slammottak. Det er videre gjennomført et forprosjekt for utnyttelse av biogassen og endringer i slambehandlingen. Ny spylebil er satt i drift. Drift av vannforsyningen Det er i år satt inn større ressurser på lekkasjekontroll. Vi har ansatt to personer som fremover vil ha et hovedfokus nettopp mot lekkasjekontroll. Ombygging av eldre trykkøkningsstasjoner er et annet hovedsatsingsområde. Gamle stasjoner rehabiliteres og enkelte bygges om for å gi økt kapasitet. Gamle vannverkskummer bygges om for å kunne gi en sikrere styring av vannforsyningen under planlagte og ikke planlagte hendelser på vannledningsnettet. VAR Forvaltning Det er i 2011 vedtatt ny slamforskrift og forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Det er videre vedtatt krav om installasjon av vannmålere hos private abonnenter. Gemini Arena (forvaltningssystemet for eiendomsgebyrer) er godkjent og avsluttet. Gemini Arena, sammen med kobling mot andre registre i kommunens eiendomsbase, gir oss svært gode muligheter til å rette opp gebyrgrunnlaget. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. Vi har også utarbeidet en nettbasert sanitærmeldingstjeneste. Rørleggernæringen har fått opplæ ring i bruk av denne og bruker den i stor utstrekning. 12

14 Samlede gebyrinntekter er tilnærmet i balanse. Avløpsgebyret er noe under budsjett, mens de øvrige er i balanse eller har overskudd. Parkering Det er innført betalingsmulighet med bruk av mobiltelefon, Easy-Park, på alle utendørs parkeringsplasser. Det oppleves også en økende etterspørsel etter parkeringsplasser for el-biler. Foreløpig er vi godt dekket med ladestasjoner. Det er ilagt 5019 parkeringsgebyr og tilleggsavgifter. Av disse er det klage på 237, tilsvarende 4,7 %. 126 klager ble ettergitt. Etter hvert som en del utendørs parkeringsplasser legges ned, endres driftsoppgavene. Mye bruk av parkeringshusene setter krav til en sikrere drift av apparaturen her, og en del ressurser kanaliseres hit. Driftsstasjon og maskinforvaltning Verkstedene har utført arbeider for kommunens samlede bil- og maskinpark. Flere enheter benytter maskinforvaltningens kapasitet til transport og anleggsoppdrag. Det har ikke vært investeringsmidler til utskiftinger i år. Dette er betenkelig både mht til driftssikkerhet og medarbeidernes arbeidsmiljø. Gis og geodata Arbeidslaget har ivaretatt alle forvaltningsoppgaver knyttet til kommunens databaser og ajourhold av kart- og fagsystemer. Etablert flere WMS tjenester for grunnkart, VA og plandata. Dette er etablert for å gi raskere og bedre tilgang til data for egne og eksterne brukere gjennom portalløsningene. Serverne oppdateres en gang i døgnet. Det avsettes store ressurser til arbeidet i felles IKT-prosjekter, ikke minst gjennom arbeidet i koordinerende forvaltningsgruppe. Gjennomførte prosjekter i 2011: Sanitærmeldingstjeneste (E-tjeneste for næringsliv), Vannmåleravlesning (E-tjeneste for innbygger/næringsliv), Skoleskyss, Geointegrasjonsprosjekt (Nasjonalt standardiseringsprosjekt), Meldingstjeneste SiFra (E-tjeneste for innbygger), Videreutvikling av WEB-kartløsning for innbyggere, Hovedplan for sykkeltrafikk, Kommuneplanens arealdel. Eiendomsskatt Omtakseringen fra 2010 ble ferdigstilt i første del av året. Ellers har 2011 vært et vanlig driftsår mht. forvaltning av eiendomsskatteoppgaver. Kart og oppmåling Arbeidslaget gjennomfører kart og oppmålingsforretninger etter delingsloven og matrikkelloven. Som nevnt tidligere så er oppgavene etter matrikkelloven langt mer arbeidskrevende enn oppgavene etter delingsloven. Dette har økt arbeidsmengden for arbeidslaget vesentlig. Dessuten er det satt klare frister for gjennomføring av saker etter matrikkelloven. Dersom fristene oversittes, reduseres gebyrene. Vedvarer eller øker antall saker vil det bli behov for en økt bemanning. Seksjonering av eiendommer er en annen oppgave som er tillagt arbeidslaget. Adresseringsarbeidet har pågått gjennom hele året. Det er tidkrevende å informere berørte eiere om nye adresser. Veinavn og nummer blir lagt fortløpende inn i eiendomskart og adresseregistre. Arbeidet vil pågå også i

15 Det er et sterkt press på saksbehandlingen og henvendelser både innenfor veidriften, behandling av vann- og avløpssaker og oppmålingsvirksomheten. Mye skyldes dagens økende krav til dokumentasjon og lovmessige krav til saksbehandling, men også mer bruk av skriftelige henvendelser gjennom mail og meldingssystemet SiFra. På veisektoren er det et økende krav til oppfyllelse av forventninger fra innbyggerne våre både til renhold, oppfølging av skader på veien, fremkommelighet og trafikksikkerhet samt behandling av dispensasjonssaker. Dersom enheten skal kunne overholde frister for saksbehandling etter offentlighetsloven og særlover må bemanningen i enheten økes. Styringsdata Gode avløpst jenester: Resultat 2009 Resultat 2010 Mål Slamkvalitet og bruk av slam 100 % 100 % 100 % Overholdelse av rensekrav 85 % 100 % 100 % Avløpsnettets funksjon 100 % 100 % 100 % Tilknytning til godkjent utslipp 100 % 100 % 100 % Overløpsutslipp fra nettet - 9,27 % 100 % God vannforsyning: Funksjon ledningsnett 85 % 85 % 100 % Leveringsstabilitet - vann 100 % 100 % 100 % Hygienisk betryggende vann 100 % 100 % 100 % Alternativ vannforsyning 79 % 75 % 100 % Bruksmessig vannkvalitet 100 % 100 % 100 % Resultatene er hentet fra undersøkelsene i prosjektet Bedre VA i (2011-resultatene er ikke ferdig utarbeidet). Det er små endringer fra 2009 til Resultatene viser en jevn og tilfredsstillende drift på de fleste elementene innenfor VA-driften. Det er imidlertid en stor utfordring å utbedre avløpsnettet for å redusere ukontrollerte utslipp av avløpsvann fra regnvannsoverløp. På vannsektoren er hovedutfordringene å redusere lekkasjevanntapet samt å bygge en tilfredsstillende alternativ vannforsyning. Asfaltering Asfaltert veilengde Asfalteringsrate Utført for veimidler Utført for VA-midler Med årets innsats Ønsket reasfalteringsrate 130 m år år 14

16 Medarbeidertilfredshet: MTU 2011: Resultat 2011 Mål I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? 5,1 4,7 Personalets opplevelse av medvirkning 4,9 4,7 Personalets opplevelse av egen kompetanse 5,1 5 I hvilken grad opplever du at du har den IKT kompetanse som kreves for å utføre arbeidsoppgavene? 4,8 5,0 I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndboka? 4,3 4,0 I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering (jfr. systemet med skjema for avviksmeldinger - gule eller rosa skjema)? 4,3 5,0 Alt i alt, hvor stolt er du av egen arbeidsplass? 5,0 4,7 Alt i alt, hvor godt trives du som ansatt i Arendal kommune? 5,1 4,7 Fokusområdene etter forrige undersøkelse er å bli sett og hørt av nærmeste leder, kompetanseheving for å oppnå at medarbeiderne er tilfreds med egen kompetanse og at medarbeiderne opplever medvirkning i forhold til egne arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon. Resultatene i forhold til forrige undersøkelse viser en bedring og er høyere enn beskrevet mål. Et unntak er imidlertid spørsmålet om avviksrapportering. På tross av at det har vært fokusert på systemet, ligger vi noe under målet. Sterkt arbeidspress i enkelte arbeidsområder reduserer medarbeidertilfredsheten. Nærvær: Resultat 2011 Nærvær 94,8 % 92 % Fravær langtid 3,5 % 6,5 % Fravær korttid 1,7 % 1,5 % Høyt nærvær er et av fokusområdene. Resultatet for nærvær i enheten er svært godt. Korttidsfraværet er imidlertid 0,2 % høyere enn måltallet. Oppfølging av sykemeldte etter utarbeidede rutiner er et av gjennomførte tiltak. Mål 15

17 Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,99 % Brutto inntekter ,02 % Netto utgifter ,13 % *Regnskap Vi har hatt fokus på økonomistyringen i gjennom året. De fleste ansvarsområdene har positivt resultat. Merkostnader til drift av veiene ble belyst i tertialrapport 1. Det ble da tilleggsbevilget kr ,-. Det har imidlertid vært et merforbruk på enkelte poster. Utgiftene til vinteren med store mengder strøgrus, reparasjoner av vinterskader og reparasjoner og vedlikehold av eget materiell er noe høyere enn beregnet. Det viser seg også at innbyggernes krav til tiltak på det kommunale veinettet øker som følge av mange års etterslep på området. Enkelte tiltak må derfor iverksettes selv om budsjettet ikke gir rom for dette. Dessuten er kostnadene til drift av veilys blitt høyere enn budsjett. Lønnskostnadene på enkelte ansvar er noe høyere enn budsjettert. Årsaken til dette må avklares og justeres i forhold til budsjett for 2012 der det er mulig. Fakta om enheten År pr Antall årsverk 97,4 92,2 Kilde 2011: Agresso lønn/ personal pr Følgende ansettelsestyper er ikke med i tallene: sykevikar, fødselsvikar, godtgjøring, oppdragstaker og timelønnet. Kilde 2009 og 2010: Årsberetning Det er ansatt to medarbeidere på drift vannverket, en ny stilling og en i en stilling som har stått vakant over tid. 16

18 Enhet Enhetsleder 04 Helse, barn og unge Aslaug Hustadnes Satsingsområder Helse barn og unge har i 2011 jobbet etter sin overordna visjon: Vi jobber for fremtiden! Visjonen hjelper oss til å løfte blikket og tenke langsiktig. Hovedmålet er å gi tidlig hjelp til barn, unge og deres familier. Vi har fokusert på tidlig innsats, levekår og mestring. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig i mye av arbeidet som utføres fra vår enhet. Tjenestene er direkte kontakt med kommunens innbyggere. I august 2011 var det bystyresak angående samlokalisering av helsestasjonene i kommunen.. Bakgrunnen var vedtak i juni om at det ikke skulle bygges ny helsestasjon i forbindelse med nye Stuenes skole. Vedtaket gikk ut på at det skulle jobbes videre mot en felles helsestasjon i Arendal kommune, sentralt plassert. Enheten er sammensatt av mange ulike tjenesteområder, og i det følgende vil det viktigste fra 2011 kort presenteres. Jordmortjenesten: 2 årsverk, fordelt på 3 jordmødre. I 2011 hadde jordmortjenesten i Arendal ca. 400 gravide brukere med ca konsultasjoner. Svangerskapsomsorgen jobber for å fremme helse og forebygge sykdom. De har fokusert på å styrke og støtte den gravide og hennes familie til å mestre livet i en ny situasjon med barn. Ca.80 % av kommunenes gravide bruker jordmor på helsestasjonen. Jordmødrene har jobbet målrettet for å oppdage rus og psykisk sykdom, samt avdekke sosiale og fysiske problemer. Det har i 2011 vært en tydelig økning av unge gravide mellom år, i alt 41 gravide i denne aldersgruppen (mot 27 i 2010.) De unge gravide har stort behov for støtte og veiledning gjennom svangerskapet, og en del trenger ekstra hjelp og tilrettelegging fordi de er umodne og unge. Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn har vært en økende andel av de gravide som har kommet til jordmødrene. Mange av disse kvinnene har større risiko for fysisk og psykisk sykdom og komplikasjoner i svangerskapet. Jordmødrene er aktivt med i Modellkommuneprosjektet (les om det senere). De har samarbeidet mye med helsesøstrene og Barne- og familieteamet, barnevernet og med 2.linjetjenesten (Fastleger, fødeavdelingen og svangerskapspoliklinikken, ABUP, ARA) og NAV. Jordmødrene har holdt 8 fødselsforberedende kurs i Helsestasjonstjenesten 0 5 år: 6,3 årsverk fordelt på 9 helsesøstre. I tillegg 20 % stilling som fagkoordinator. Det har vært helsestasjonsdrift ved Eydehavn, Tromøya, His og Sentrum helsestasjon i

19 Helsestasjonene i kommunen har mottatt melding fra sykehuset om 488 nyfødte barn i Alle familier har fått tilbud om hjemmebesøk av helsesøster og 417 har hatt hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst. Noen flergangsfødende velger å komme på helsestasjonen like etter hjemkomsten, og takker nei til hjemmebesøket. Vanligvis kjenner da helsesøster familien godt fra tidligere. Nesten alle familier i Arendal benytter seg av helsestasjonens tilbud. 546 barn har vært på helestasjonen til 2-års kontroll. 555 barn har fullført 4-års kontroll. 501 førskolebarn har vært til helseundersøkelse hos lege og helsesøster. Det har i 2011 vært fokus på kvalitetsforbedring av tjenesten. Helsesøstrene har brukt et kartleggingsverktøy (EPDS) for å finne deprimerte mødre. De har også deltatt i en Opplæringspakke i forbindelse med Modellkommuneprosjektet, hvor fokus har vært alkoholbruk i svangerskap og småbarnsperioden, samt opplæring i motiverende samtale. Helsesøstrene har sammen med jordmødrene startet på kursing for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon. Etter at vi delte helsesøstergruppen i helsestasjonsgruppe og skolehelsetjenestegruppe har det blitt lettere å jobbe målrettet med kvalitetsutvikling av faget. Skolehelsetjenesten 6 16 år: 6,2 årsverk fordelt på 9 helsesøstre, i tillegg 20 % stilling som fagkoordinator. Tjenesten dekker 20 skoler med ca elever (inkludert 5 åringer til skolestartundersøkelser). I 2011 har det vært jobbet spesielt med å tilby lik skolehelsetjeneste i alle deler av kommunen. (Kvalitetsarbeid) Det har vært jobbet med lokal tilpasning av nasjonal veiler mot kjønnslemlestelse. (implementeres i 2012). Helsesøstrene har fått tilbakemeldinger fra skolene at de ønsker mer tilstedeværelse av helsesøster. Alle skolestartere har fått helseundersøkelse av lege og helsesøster. Det er satt ca ulike vaksiner, deriblant HPV- vaksine (vaksine mot livmorhalskreft, 3 doser). Aust- Agder ligger på topp i satte HPV vaksiner til målgruppen. Helsesøstrene har meldt fra om at de ser arbeidsoppgaver de ikke får nok tid til å gjennomføre; for eksempel samtaler med barn og unge som har risikoadferd eller som lever i familier med rus/psykiatri. De har ønsket seg mer tid til grupper og undervisningstilbud til utsatte elever. Gruppen har hatt veiledningsmøter en gang pr. mnd. med psykolog fra ABUP. (Agder barne- og ungdomspsykiatriske klinikk) Barne- og familieteamet: 4.4 årsverk; psykolog, helsesøster, pedagog, klinisk sosionom og psykiatrisk sykepleier. Teamet er psykisk helsetjeneste for gravide, barn, ungdom, deres foreldre og øvrig nettverk. De har tilbudt samtaler med enkeltpersoner, familier og nettverk. Teamet mottok 213 nye saker, 103 jenter og 89 gutter. Ni barn var ikke født da teamet mottok saken. Søsken profiterer også av at familien søker hjelp hos Barne- og familieteamet, så totalt har de i løpet av året hjulpet nærmere 400 barn i kommunen. 18

20 Teamet hadde målsetting om å opprettholde antall henvendelser på barn under 6 år. De hadde 67 barn under 6 år i 2011, mot 72 i Foresatte tok kontakt i 80 av sakene, ellers kom mange saker fra helsesøstrene og jordmødrene. Teamet har deltatt på mange foreldremøter i barnehager og skoler, og da kommer henvendelsene gjerne etterpå. Tema har ofte vært mobbing og klassemiljø. Viktigste grunnen til henvendelser til teamet var barnets adferd, som berørte både hjem, barnehage og skolesituasjonen. En annen problemstilling var barn som pårørende, som regel av sine syke foreldre. Ellers kan det være angst, tristhet, samlivsbrudd, sorg, selvskading, selvmordstanker m.m. Teamet har gjennomført foreldreveiledningskurs (ICDP) med ulike grupper. De har avholdt 5. Godt samlivskurs i løpet av året (kurs for førstegangsforeldre). De har gjennomført gruppe for barn og foreldre / foresatte der mor eller far har en psykisk sykdom, problematisk forhold til rus eller utøver vold. De har gitt veiledning til ansatte i barnehager og skoler. Teamet har jevnlige møter med A-BUP (Avd.- barne og unges psykiatrisk, SSh) og med ARA (Avdeling for rus og avhengighetsbehandling) i enkeltsaker. De har mange gode samarbeidspartnere både i kommunen og i 2 linjetjenesten. Helsestasjon for ungdom: Det er gratis lavterskeltilbud for ungdom mellom år i Arendal kommune. Drop in uten timebestilling, åpent en ettermiddag pr. uke kl HFU er bemannet med helsesøstre, jordmor, sosionom og lege. Målet har vært å gi ungdommene et helhetlig, godt tilbud angående ungdommenes fysiske psykiske og seksuelle helse, forebygge uønskede svangerskap og medvirke til at seksuelt overførbare sykdommer reduseres. Det har vært en øking (på 38 %) av ungdom med psykiske problem som har tatt kontakt. HFU har i 2011 hatt 2492 kontakter. En økning på 16 % fra Det er stor overvekt av jenter som oppsøker HFU, det kom 337 gutter og 2194 jenter. HFU har gitt undervisning på alle ungdomsskolene i Arendal i samarbeid med skolens faste helsesøster. Tema har vært ungdomshelse, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. HFU har nært samarbeid med helsesøstrene i videregående skoler, og har deltatt i undervisningsopplegg i vgs. Om psykisk helse (VIP). HFU var sammen med flere fra enheten til stede på Hovefestivalen. Et tilbud som festivalungdommen har satt stor pris på! Skolehelsetjenesten i videregående skoler:1.6 årsverk fordelt på 4 helsesøstre. Det har i 2011 vært fast helsesøster ved alle de to videregående skolene i Arendal. De fleste henvendelser i 2011 har vært i forbindelse med psykisk helse og prevensjon. Helsesøstrene har brukt mye tid til enkeltsamtaler i forbindelse med psykiske plager. Mange 19

21 elever tar kontakt etter gjennomført undervisning om psykisk helse (VIP). Mange elever har slitt med depresjoner og selvmordstanker. Andre problemstillinger er angst, lav selvfølelse, selvskading, mobbing, seksuelle overgrep, vold og rus. Ellers kommer elevene for å få råd om kost, aktivitet, søvn og sykdom. Helsesøstrene samarbeider mye med rådgivere, lærere, fastleger, Barne - og familieteamet, ABUP og andre deler av 2.linjetjenesten. Russen 2011 og helsesøster har samarbeidet godt og sammen undervist i førstehjelp, seksuelt overførbare sykdommer og meningokokksykdom. Vaksinasjons- og smittevernkontoret:1,3 årsverk helsesøster, i tillegg 20 % fra hygienesykepleier og 60 % merkantil fra stab kommunalsjef omsorg. Kontoret gir vaksinasjon, råd og veiledning før reiser til utlandet. Målet er å beskytte personen selv og om mulig andre mot sykdommen det vaksineres mot. Det har gjennom året vært stor pågang av henvendelser, opptil 30 daglig. Kontoret har tilbudt vaksinasjoner fra det norske vaksinasjonsprogrammet, mest til gruppen over 18 år. De har tilbudt flåttvaksine og influensavaksine. Kontoret har ansvar for smittevern, dvs. de kartlegger og oppsporer latent tuberkulose i befolkningen. De samarbeider med politiet om innvandrere som er pålagt tuberkulosekontroll ved ankomst til Norge. Kvoteflyktninger kommer til kontoret, meldt fra NAV. Resultatet fra undersøkelsen går til lege som foretar 1.gangsundersøkelsen. Tuberkuloseattest utstedes til dem som trenger det før tiltredelse i jobb eller for utdanning. Smitteoppsporing og kartlegging skjer i nært samarbeid med kommunens smittevern lege og sykehusets laboratorium, røntgenavdeling og lungespesialister. Kontoret har hatt 3246 kontakter, derav 342 tuberkulosekontroller, 2221 reisevaksinekontakter, 368 flåttvaksiner og 151 influensavaksiner. Logopedtjenesten: Logopedtjenesten har i 2011 hatt 1,6 årsverk fordelt på 2 personer. En ubesatt stilling har vært utlyst uten respons. Tjenesten har dekket alle barnehager og grunnskoler i Arendal. I 2011 har det vært utført logopedisk veiledning og behandling av barn i førskolealder og skolebarn. Noen barn kunne avsluttes etter få ganger, andre måtte følges over tid. Veiledning av pedagogisk personell og foreldre har vært en viktig del av arbeidet fordi nærmiljøet kan yte tettere oppfølging av barnet. Foreldre og pedagogisk personell har gitt uttrykk for at det er ønskelig med mer logopedressurser. Modellkommuneprosjektet: ( ) Arendal kommune er en av 26 kommuner i Norge som frem til 2014 skal jobbe med å utvikle gode samarbeidsmodeller for tverrfaglig samarbeid rundt barn 0 6 år med foreldre som har psykiske, rus eller voldsrelaterte problemer. Det fokuseres på langsiktig oppfølging. Prosjektet er i regi av Barne- og Familiedirektoratet BUFDIR. 20

22 Prosjektleder i vår kommune har i 2011 vært psykologen i Barne- og familieteamet. Teamet har vært basen i prosjektet. Hver 14. dag har det vært møter i Forsterket barne- og familieteam. Der har barnevern, jordmor og psykiatrisk sykepleier for voksne deltatt. De har jobbet med enkeltsaker, i tillegg har de jobbet mye med å skaffe oversikt på tilbud og utarbeide struktur. Det har vært gjennomført en stor Opplæringspakke finansiert fra prosjektet. Det sentrale har vært alkoholbruk hos gravide, samt opplæring i et kartleggingsverktøy (TWEAK)i tillegg til opplæring i motiverende samtale. Tverrfaglig deltagelse fra kommunen, 2.linjetjenesten, Sykehuset og NAV. Styringsdata Medarbeidertilfredshet: MTU 2011: Resultat 2011 Mål I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? 4,9 4,7 Personalets opplevelse av medvirkning 4,8 4,7 Personalets opplevelse av egen kompetanse 4,9 5 I hvilken grad opplever du at du har den IKT kompetanse som kreves for å utføre arbeidsoppgavene? 4,7 5,0 I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndboka? 4,3 4,0 I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering (jfr. systemet med skjema for avviksmeldinger - gule eller rosa skjema)? 4,5 5,0 Alt i alt, hvor stolt er du av egen arbeidsplass? 5,2 4,7 Alt i alt, hvor godt trives du som ansatt i Arendal kommune? 5,1 4,7 Det oppleves stor trivsel og stolthet over egen arbeidsplass! De ansatte har vært lokalisert på 6 ulike steder. Enhetsleder har gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte. Vi fokuserer på trivsel, tillit og tilhørighet! Nærvær: Resultat 2011 Nærvær 91,2 % 92 % Fravær langtid 6,6 % 6,5 % Fravær korttid 2,1 % 1,5 % Mål Vi har i 2011 hatt flere medarbeidere med langtidssykmeldinger. Sykmeldingene har ikke sammenheng med arbeidssituasjonen. Flere medarbeidere har igjennom året meldt fra om stort arbeidspress og har vært nær sykmelding. Korttidsfraværet kan ha sammenheng med det. 21

23 Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,58 % Brutto inntekter ,77 % Netto utgifter ,27 % *Regnskap God økonomistyring gjennom 2011, med fokus på å holde budsjettrammen. Nøkterne medarbeidere som kontakter enhetsleder når det er spørsmål om forbruk utenom ordinær drift. Fakta om enheten År pr Antall årsverk 30,7 28,7 Kilde 2011: Agresso lønn/ personal pr Følgende ansettelsestyper er ikke med i tallene: sykevikar, fødselsvikar, godtgjøring, oppdragstaker og timelønnet. Kilde 2009 og 2010: Årsberetning Helse barn og unge har ikke blitt tilført nye årsverk i Helse barn og unge har en engasjert gjeng medarbeidere som står på og ønsker å gjøre en forskjell i hverdagen for brukerne som benytter seg av tjenestene! 22

24 Enhet Enhetsleder 05 Barnevern Nils Halvorsen Satsingsområder Det viktigste satsingsområdet i 2011 har vært å realisere det statlige styrkingsprogrammet i barneverntjenesten, som har omfattet både styrking av bemanning og kompetanse. Det har blitt etablert 2 ½ nye årsverk i 2011 i barnevernet, som har vært bemannet fra sommeren. 9 medarbeidere deltar på ulike typer videreutdanning i studieåret 2011/2012. Fra oktober 2011 har det som ledd i styrkingsplanen blitt etablert et eget meldingsarbeidslag i med tre medarbeidere i barneverntjenesten. Formålet er å jobbe systematisk med oppfølging og avklaring i forhold til barn og familier i den første uka etter en bekymringsmelding. Styringsdata Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2011 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 måneder (fristoverskridelser) 20,6 % 24,9% 10 % Andel barn i tiltak med tiltaksplan 86,7 % 73,8 % 95 % Andel barn under omsorg med omsorgsplan 97,7 % 97,9 % 95 % Andel opprettet tilsyn i fosterhjem 96 % 93,6 % 95 % Andel besøk i fosterhjem (fra tilsynsfører) 88 % 93,6 % 95 % Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk 25,7 % 18 % Oppfølging i fosterhjem (fra saksbehandler) 70 % 80 % Barneverntjenesten Det har vært en fortsatt økt aktivitet på barnevernområdet i Det har blitt jobbet med 713 barn i løpet av året, mot 674 i Det kom 370 bekymringsmeldinger i 2011, mot 364 i av disse var barn med en flerkulturell bakgrunn. De har opprinnelse fra 26 forskjellige land. Av de 370 meldingene i 2011 var 238 (64,3 %) barn helt nye for barneverntjenesten Det var 428 aktive saker pr , mot 429 på samme tid i barn var pr plassert utenfor hjemmet, herav 80 i fosterhjem og 8 i institusjon, mot 81 i Av disse hadde kommunen overtatt omsorgen for 47, mens 41 var frivillig plassert etter avtale med familien. Medarbeiderne har vært svært presset på en økt saksbehandlingsmengde, og dette har resultert i 82 fristoverskridelser i løpet av året, mot 73 i Det har blitt fattet 27 akuttvedtak om plassering av barn i 2011, mot 19 i I 2011 var det 78 ulike plasseringer i løpet av året, mot 53 i 2010 Ungdomsteamet har hatt stor pågang av henvendelser gjennom det meste av året, med en økning på høsten. De har i overkant av 100 aktive saker til en hver tid med mangfoldige. problemstillinger. Det samarbeides godt med andre instanser i alle sakene. Det har i tillegg vært rundt 30 aktive ungdomskontrakter gjennom hele året, noe som har vært et stabilt tall de siste to årene. Resultatene er gode, nær 90 % gjennomfører uten brudd. 23

25 Prosjekt Ung voksen: Har ikke fått det aktive samarbeidet med politiet som prosjektet har behov for, men 5 saker har det blitt jobbet godt med. Det ser ut til å kunne bedres i Grunnen til det manglende samarbeidet er sykefravær i forebyggende enhet samt noe omdisponering av ressurser i politiet. Prosjektet er søkt videreført for 2012 med Storbymidler. Det har vært to deltids langtidssykemeldinger gjennom året, en av disse var delvis relatert til hendelser på/rundt jobbsituasjon. LOS-prosjektet ble opprettet ved Ungdomsteamet i 2011, med en medarbeider. Dette har vært et strålende tilskudd til tjenesten, både rent faglig og i forhold til den tjenesten LOSen kan tilby. Medarbeidertilfredshet: MTU 2011: Resultat 2011 Mål I hvilken grad opplever du å bli sett og hørt av din nærmeste leder? 4,9 4,7 Personalets opplevelse av medvirkning 5,5 4,7 Personalets opplevelse av egen kompetanse 5,1 5 I hvilken grad opplever du at du har den IKT kompetanse som kreves for å utføre arbeidsoppgavene? 4,9 5,0 I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndboka? 3,6 4,0 I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering (jfr. systemet med skjema for avviksmeldinger - gule eller rosa skjema)? 3,9 5,0 Alt i alt, hvor stolt er du av egen arbeidsplass? 5,2 4,7 Alt i alt, hvor godt trives du som ansatt i Arendal kommune? 5,1 4,7 Dette viser et gjennomgående høyere resultat både sett i forhold til forrige MTU og gjennomsnittet i kommunen. Dette er resultat av at folk jobber svært godt sammen og hjelper hverandre. Nærvær: Resultat 2011 Nærvær 91,9 % 92 % Fravær langtid 5,6 % 6,5 % Fravær korttid 2,5 % 1,5 % Det er et høyt og bekymringsfullt korttidsfravær som har vedvart fra forrige år. Dette må ses i sammenheng med en belastende og svært presset arbeidssituasjon. Arbeidsmengden har økt, slik at det ikke har vært mulig å registrere noen nettoeffekt av den forsterkede bemanningen. I ungdomsteamet har det vært to deltids langtidssykemeldinger gjennom året, en av disse var delvis relatert til hendelser på/rundt jobbsituasjon. Totalt sett er nærværet lavere enn tidligere år. Mål 24

26 Sentrale nøkkeltall 1000 kr Økonomi Rev. Avvik Regnskap Regnskap Regnskap budsjett i kr i % Brutto utgifter ,78 % Brutto inntekter ,18 % Netto utgifter ,97 % *Regnskap Barneverntjenesten har hatt en budsjettoverskridelse på kr 3,2 mill. på tiltakskapitlet i Dette skyldes primært to forhold: 1. Godtgjøring og utgiftsdekning til kommunale fosterhjem, overskridelse på 2,2 mill. 2. Hjelpetiltak til barn som bor i eget hjem og barn i fosterhjem, overskridelse på 1,5 mill. Samtidig har betaling av kommunal egenandel til opphold i statlige fosterhjem og institusjoner blitt redusert med en halv million, fra 4,3 mill i 2010 til 3,8 mill i Dette er uttrykk for at staten i stadig mindre grad klarer å skaffe kommunen de omsorgstilbudene det er behov for og samtidig en forskyvning av barnevernskostnadene fra stat til kommune. Hjelpetiltakene i hjemmet er primært et kommunalt ansvar. Bufetat overlater derfor i stor grad dette til kommunene å håndtere. Ungdomsteamet hadde et underskudd på i Dette skyldes feil i regnskapsavslutningen: - Avsetning til fond for 2010 kr , som ikke var gjort i 2010, men ble belastet i Manglende midler fra disposisjonsfond (flyktningefond) kr, for Et grunnleggende problem helt fra 2007 har vært at statstilskudd storbymidler, pt. kr pr. år, har blitt ført som inntekt på ungdomsteamets budsjett, mens dette i realiteten er midler som skal fordeles til andre. Dette er nå ryddet opp i gjennom budsjettendringer, og det er satt av kr til bundne fond fra ungdomsteamets budsjett ved årsavslutningen i Det gjenstår et problem på manglende kr for For 2013 blir det en mangel på kr , som fortsatt står på budsjettet som overføring fra flyktningefondet, som ikke eksisterer lengre. Fakta om enheten År pr Antall årsverk 32,8 36 Kilde 2011: Agresso lønn/ personal pr Følgende ansettelsestyper er ikke med i tallene: sykevikar, fødselsvikar, godtgjøring, oppdragstaker og timelønnet. Kilde 2009 og 2010: Årsberetning Enheten har 36 årsverk. Endringene fra 2010 skyldes: - økning på barnevern med 2,8 årsverk som ledd i det statlige styrkingsprogrammet- til 27,5 årsv. - reduksjon på ungdomsteamet fra 4,6 til 4,0 årsverk - ny LOS-stilling 3årig prosjekt med statsmidler. 25