generell del oppvekst og KUltUr helse og omsorg teknisk sektor

Transkript

1 Innholdsfortegnelse generell generell del fakta om kommunen... 2 ordførers forord... 5 rådmannens tilbakeblikk... 6 Politisk organisering... 8 administrativ organisering... 9 Personal og organisasjon Økonomi/hovedtall v/rådmannen styringssystemet Lokalsamfunnsutvikling fellesfunksjoner fellesfunksjonene kommunekassen Personal-og organisasjonsavdeling fellesfunksjoner oppvekst og kultur oppvekst og KUltUr felles informasjon for sektoren Barnehage Grunnskole Voksenopplæring kultur og idrett Lister PPT helse og omsorg helse og omsorg felles informasjon for sektoren Hjemmetjenester Psykisk helse, barne- og ungdomstjeneste dagtilbud og aktivitetstilbud Institusjon andre tjenester nav Lister Barnevern teknisk teknisk sektor felles informasjon for sektoren Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Havnevesenet... 50

2 generell fakta om kommunen farsund kommune er en del av listerregionen i vestre del av Vest-agder, og grenser i nord til flekkefjord og Kvinesdal og i øst til lyngdal. kommunen er tilknyttet stamveinettet via en østre hovedveiforbindelse over Lyngdal (fv43), og en vestre forbindelse over opofte (fv465). Begge hovedvegforbindelsene er under opprusting. Tilgjengeligheten for sjø- og lufttransport er også god. I forhold til sjøtransport har kommunen en gunstig beliggenhet i forhold til skipsleia og gode havnemuligheter. farsund havn er godt utbygd, og er blant havnene med størst skipstrafikk i regionen. På Lista ligger den eneste flyplassen mellom kristiansand og stavanger - en tidligere militær flyplass som nå er overført til sivilt bruk. flyplassen har stor kapasitet, men er for tiden bare operativ som småflyplass. det meste av bosettingen er lokalisert til søndre del av kommunen i et belte mellom Vestbygda og farsund by. Her er også kommunens 2 største næringsområder; Lundevågen og Lista fly og næringspark. Industrien er den viktigste basisnæringen med produksjon og videreforedling av aluminium. farsund er også agders største jordbrukskommune. 2/3 av innbyggere er bosatt i tettstedene farsund, Vanse og Vestbygda. resterende 1/3-del bor spredt på Lista, i spind og Herad. Bosettingsmønsteret er vist ved gul markering i kartet nedenfor. kommunen er en kystkommune med et areal på 252 km2 og et folketall på 9415 innbyggere (1/1-11). 2

3 Kysten er klar i farsund kommune generell farsund er et unikt mangfold med mange tilbud innenfor natur og kultur. Her finnes værharde kystpartier, myke, hvite sandstrender, kraftige fjellområder og store skoger med edellauvtrær. mange områder i kommunen er vernet etter naturvernloven. dette innbefatter landskapsvern, fugle- og plantefredning samt vernede våtmarksområder. kilometervis av hvite sandstrender inviterer til aktivitet og rekreasjon året rundt. Bak strendene skapes sanddynelandskapet som er ett av kjennetegnene ved Listanaturen. I landskapet ligger våtmarksområder samt næringsrike sumper og myrer. dette har gjort Lista til et av norges mest fuglerike områder og møteplass for de store fugletrekkene. over 300 forskjellige fuglearter er observert i kommunen. På Lista fyr finnes en helårlig bemannet fuglestasjon. I området ligger også Listamorenen, den eldste kjente og landfaste endemorenen i norge. Innover fra det flate Lista, ligger Herad. Her finner vi terskelfjorden framvaren som har vakt internasjonal oppmerksomhet med sin 180 meters dybde og som er oksygenfri under 15 meters dyp. skjærgården i spind er idyllisk med utallige holmer og øyer. disse skaper en vakker ramme om innseilingen til farsund by. det historiske kulturlandskapet preger fortsatt Listaland - skapet. steingjerder og rydningsrøyser vitner om bosetting og landbruksdrift fra tusener av år tilbake i tid. områdets historiske betydning bekreftes av jevnlige arkeologiske funn. spor etter tidligere bosettinger finnes både i sjøen, langs kysten og i jorda innenfor. Lista har norges største tetthet av fornminner. Gode nærmiljøer for innbyggerne er samtidig behagelige feriemål for turister. Turstier, skjærgård og strender er populært for alle. Lista fyr og nordberg fort er hyppig besøkte attraksjoner. I farsund kommune finner man et mangfold av bespisningsog overnattingssteder, og ser en jevn økning i antallet turister og turistbåtanløp. Gåseholmen og Torvet med sin flotte paviljong er byens ansikt utad. farsund er eilert sundts fødeby, og byen er stolt av at den videregående skolen i sentrum bærer hans navn. deler av skolebygningen huser vårt moderne bibliotek. en tur langs brygga i farsund by er en opplevelse. farsund gjestehavn har gode fasiliteter og har blitt kåret til landets beste! Vi anbefaler deg å ta en titt på vår hjemmeside: 3

4

5 ordførerens forord generell det politiske året 2010 regiontenkingen og regionsutviklingen har også dette året stått høyt på agendaen. formannskapene har hatt felles arbeidsseminar som la grunnlaget for en bred prosess i alle seks kommunestyrene for å drøfte den videre utvikling av og struktur på Listersamarbeidet. Gjennom dette er regionssamarbeidet ytterligere styrket, de regionale utviklingsselskapene er i god utvikling og regionen opptrer samlet på viktige nærings- og politiske arenaer. I motsetning til 2009 som i høy grad var preget av finanskrise, har 2010 vært preget av tilrettelegging for næringsutvikling. røssevika er åpnet og første tomt er solgt, havneområdet er ferdig ryddet etter Bredero avvikingen og flere tomter er solgt og tilrettelagt for ny virksomhet. målrettet arbeid for utvikling av sentrumstomtene i farsund by gir grunnlag for etablering av farsund Vekst og på Lista fly og næringspark er grunnlaget lagt for et innovasjonssenter, access Lister. I tillegg er det åpnet helårs turistkontor og egen turistsjef er ansatt. I alt er 5 nye større næringsbygg under oppførelse i 2010, Lista Vindkraftverk har alt klart til byggestart i 2011 og interessante utviklingsmiljøer etableres i eksisterende industri. Året 2010 har vært det store snorklippingsåret; foreløpig åpning nybygget på Lista ungdomsskole Åpning av skråveien Åpning av nye turstier i kjerringdalen og på Vanse Åpning av ny, helårs turistinformasjon og gjenåpning av farsund kino med daglige visninger. Åpning av nye skjærgårdparkanlegg på Listeid, sigersvold og Lomsesanden Åpning av nytorvet med undergrunns parkeringsanlegg Åpning av permanent Bronsealderutstilling på nordberg fort Viktig planarbeid har pågått hele året, da spesielt arbeidet rundt kommunedelsplanene i skjærgården samt Herad og spind. arbeidet med ny struktur for agder politidistrikt har ført til stort engasjement. arbeidet med reiselivsplan er vel organisert og det samme gjelder utviklingen av idrettspark i Husebyparken. arbeidet med etablering av frivillighetssentral er godt i gang og det er etablert et prosjekt for å se på framtidig struktur og innhold i helse-og omsorgssektoren. farsund har i 2010 befestet sin posisjon som kulturkommune gjennom speiderleir, veteranbilløp, ytterligere en festival i Lunddagene og planlegging av Påskefestival som avholdes første gang i filminnspilling, musikkens dag og tildeling av drømmestipend er eksempler på hva gode miljøer gir av resultater stein a Ytterdahl ordfører 5

6 generell rådmannens tilbakeblikk Kommunal økonomi regnskapet for 2010 balanserer. Brutto driftsresultat på 2 mill kr er forbedret med nær 9 mill kr fra i fjor (var da 7,2 mill kr). netto driftsresultat er forbedret med 5,6 mill kr fra 5 mill kr i 2009 til 10,6 mill kr i for at vi skal oppnå målet om 3% driftsresultat mangler vi 8 mill kr (dvs at det burde vært 18 mill kr). underskuddet fra 2008 på 6,5 mill kr er dekket inn som budsjettert. det er i det siste året lagt meget stor vekt på at alle enheter skal ha god budsjettkontroll. det har man generelt hatt også. det er få overraskelser i forbindelse med regnskapsavleggelsen. Budsjettoverskridelser eller underbudsjettering har vært varslet i god tid. en enhet har opplevd uventede driftsproblemer på slutten av året som har gitt en uventet budsjettover skridelse. det er et samlet merforbruk i enhetene på 7 mill kr, og en svikt på skatt, pensjon mv. på 1,5 mill kr i forhold til budsjett. av merinntekter i forhold til budsjett kan nevnes 3 mill kr til flyktninger, 4 mill kr i avkastning på finansporteføljen og besparelse på renteutgifter, samt at det er brukt 1,5 mill kr mer fra driftsfond. de underliggende faktorer i kommuneøkonomien er i sterk forbedring og kommunen har et fortrinn i forhold til andre kommuner fordi vi har valgt å gjennomføre årlig oppgjør av premieavvik, fremfor å fordele dette på 15 år. Vår kommune skyver derved ikke på et oppspart premieavvik slik de aller fleste kommunene i landet har valgt å gjøre. dette har nok også gjort at vi på et tidligere stadium enn disse har hatt mer realistiske, og dermed trangere, økonomiske rammer å forholde oss til. det er å håpe at staten ikke vil velge å kompensere de kommunene som har falt for fristelsen til å skyve på premieavviket. Problemstillingen er realistisk fordi det økonomiske uføret disse kommunene kommer opp i kan bli uhåndterlig. en ensidig hjelp til disse kommunene ville være sterkt urimelig og et stort svik mot kommuner som har gjort ansvarlige valg. spørsmålet ble tatt opp i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011, og jeg regner med at vi i løpet av 2011 må ta stilling til om vi skal endre reglene som følge av denne faren for forskjellsbehandling. Kommunens organisasjon kommunens ansatte er vår viktigste ressurs. rådmannen er stolt over å lede en kommune med dyktige, velutdannede og positive medarbeidere. det er svært gledelig å registrere at jobbnærværet har økt betydelig i 2010 sammenliknet med året før. I gjennomsnitt var 92,8 % av alle ansatte på jobb til enhver tid. sykefraværet ble med dette redusert med om lag 15% sammenliknet med tilsvarende tall for arbeidsmiljøundersøkelsen for 2010 underbygger dette inntrykket og viste at kommunens ansatte opplevde høy trivsel på jobb. dette er svært gledelig og en viktig forutsetning for at kommunens ansatte skal kunne utøve gode tjenester til beste for innbyggerne. for å møte de utfordringer man står overfor ble det i 2010 foretatt noen mindre organisasjonsjusteringer innenfor helse og omsorg, samt teknisk. andelen ansatte som arbeider deltid har gradvis blitt redusert de siste årene. også i 2010 har andelen fulltidsansatte økt sammenliknet med året før. Heltids / deltidsproblematikken vil de kommende årene få stadig større betydning for kommunens evne til å rekruttere og beholde kompetanse etter hvert som tilgangen på arbeidskraft blir redusert. Gjennom ledelsens tette og gode samarbeid med de ansatte, gjennom tillitsvalgtordningen, håper rådmannen å finne gode grep som kan gi enda raskere og bedre resultater i dette viktige spørsmålet. et utstrakt og velfungerende samarbeid mellom Listerkommunene har bl.a. ført til etableringen av de interkommunale tjenestene Lister barnevern og PPT Lister. Begge tjenestene ble etablert med farsund kommune som verts kommune. dette forklarer i hovedsak også hvorfor farsund kommune i 2010 har en markert økning i antall ansatte og årsverk. etiske retningslinjer kommunestyret har i løpet av året vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. disse innleder slik: Befolkningens tiltro til de folkevalgte og ansatte i farsund kommune er en forutsetning for et velfungerende lokaldemokrati. Vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforhold til våre innbyggere. 6

7 kommunestyret har i 2011 vedtatt at normalreglementet for kommunestyret og hovedutvalgene, samt at disse, og de etiske retningslinjer, skal revideres minst hvert fjerde år slik at det kan gjøres kjent for hvert nytt kommunestyre, og justeres ved behov. samfunn I løpet av siste 10 års periode har kommunen hatt en nedgang i folketallet på ca 200 personer og befolkningen er blitt eldre. for 2010 var folketallet tilnærmet uendret (+5). I forhold til en bærekraftig utvikling, hvor kommunen i fremtiden skal være i stand til å betjene behovene i befolkningen på en god måte, er nedgangen i folketallet og underrepresentasjonen av yngre mennesker, og særlig yngre kvinner de største utfordringene. det viktigste virkemidlet for å snu denne utviklingen er kommunens omdømme som en attraktiv bokommune. med utbyggingen av Listerpakken vil folk i langt større grad kunne bo i en kommune og arbeide i en annen. den kommunen som er mest attraktiv vil høste størst fordeler av dette. generell regionalt har det vært stort fokus på levekår i agderforskning har vært engasjert i utarbeidelse av en levekårsrapport for Lister og utvikling av en levekårsmonitor for sørlandet. mange kommuner på sørlandet har store levekårsutfordringer. rapportene indikerer at farsund ikke er blant de kommunene med størst levekårsproblemer, men det er utviklingstrekk som tilsier at også farsund bør prioritere innsatsen for å bedre levekårene for enkelte grupper i befolkningen. næringsliv I løpet av 2009 (siste tilgjengelige tall) har det vært en tilbakegang på 103 arbeidsplasser i kommunen. I et lengre perspektiv (8 år) viser utviklingen en reduksjon på ca 350 arbeidsplasser med størst tilbakegang innenfor industri. Til tross for dette er andelen industriarbeidsplasser i farsund fremdeles dobbelt så stor som i resten av landet. farsund er også betydelig større enn landet som helhet innenfor primærnæring, mens andelen innenfor transport og privat tjenesteyting er betydelig lavere enn resten av landet. I forhold til en ønsket utvikling er nedgangen i antall arbeidsplasser, og den noe ensidige næringssammensetningen sammenlignet med landet som helhet en utfordring. kommunens viktigste virkemidler for å møte disse utfordringene er å tilrettelegge attraktive næringsarealer og å bidra til at næringslivet i kommunen har gode rammevilkår. kommunen har stort fokus på tilrettelegging av næringsarealer, og har som mål at det til en hver tid skal være et helhetlig tilbud av operative næringsarealer (kommunale og private) som er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. I tillegg til sentrene farsund by, Vanse og Vestbygda og etablerte næringsområder i Lundevågen og på Lista fly og næringspark, ble et nytt næringsområde i røssevika etablert i I Lundevågen overtok kommunen arealer og diverse bygninger etter Bredero. farsund kommune august salvesen rådmann 7

8 generell politisk organisering i farsund Kommune Kommunestyret 29 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer formannskap 7 medlemmer administrasjonsutv. 9 medlemmer Utvalg for levekår 7 medlemmer teknisk utvalg 7 medlemmer landbruksutvalget 7 medlemmer Klientutvalg 3 medlemmer Kommunestyremedlemmer: arbeiderpartiet: stein a. Ytterdahl (ordfører) marit Larsen arnt abrahamsen anne Bente Birkeland martin s. reinertsen Hans-egill Berven Jan r. aase Kristelig folkeparti: magne Havaas (varaordfører) Torrey skeibrok roy meberg andreas Birgersen Turid stenberg sosialistisk Venstreparti: arne Tregde marie-theres kolnes senterpartiet: Hilde marie sandaker fremskrittspartiet: andreas Bjørn salvesen Bjørn Pedersen Leif Helge Larsen ronny klungland rolf Hugo Williamsen Liv Lyngsvåg Johnny deisz Tommy Årsland Lars Tjelland høyre: karstein martinsen Henriette Brekne Jensen Helge Hals Thales Torkildsen Hans martin elle Medlemmer av kontrollutvalget: rolf Hugo Williamsen (leder) erling duvold (nestleder) Helge elle Helge morris nesheim Harald skaar Medlemmer av klientutvalget: Hilde sandaker (leder) Hans egill Berven Henriette Brekne Jensen Medlemmer av formannskapet: stein a. Ytterdahl (ordfører) marit Larsen magne Havaas (varaordfører) Turid stenberg andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg karstein martinsen Medlemmer av administrasjons - utvalget: stein a. Ytterdahl (ordfører) marit Larsen magne Havaas (varaordfører) Turid stenberg andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg karstein martinsen 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene Medlemmer av utvalg for levekår: Torrey skeibrok (leder) Hans egill Berven (nestleder) Tommy Årsland Leif Helge Larsen Henriette Brekne Jensen Hilde sandaker anija Wormsen (sv) Medlemmer av teknisk utvalg: arnt abrahamsen (leder) anne Bente Birkeland andreas Birgersen (nestleder) Lars Tjelland Bjørn Pedersen marie-theres kolnes kirsten fuglestad Medlemmer av landbruks - utvalget: martin reinertsen (leder) Johnny deisz Helge Hals (nestleder) signe marie storvik (krf) ernst P. olsen (frp) erik a müller (sv) osmund Viken (sp) 8

9 administrativ organisering generell Funksjon Drift Oppvekst & kultur Tore K. Haus resultatenheter og enhetsledere pr : 9

10 generell personal og organisasjon 1. organisasjonsjusteringer farsund kommune gjennomførte også i 2010 enkelte organisa - sjonsjusteringer. fra januar 2010 ble farsund kommune vertskommune for de interkommunale tjenestene Lister barnevern og PPT Lister, med til sammen om lag 36 ansatte. På høsten ble det også fattet vedtak i administrasjonsutvalget om å foreta en deling av enhetene hjemmebaserte tjenester sone farsund og farsund omsorgssenter slik at dette blir nye 3 enheter. I desember ble i tillegg enhet for teknisk forvaltning midlertidig (1 år) lagt under enhet for teknisk drift. Figur 3 2. antall ansatte og vikarbruk antall ansatte (målt i årsverk) økte i 2010 sammenliknet med 2009 (figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av årsverk utgjort av fast ansatte og vikarer per figur 1. antall ansatte / årsverk antall årsverk ansatte unntatt vikarer Vikarer Total - fast lønn A Vikartimer total Økningen i antall årsverk var størst innenfor helse- og omsorgsområdet med en økning på 34 (figur 2). Økningen skyldes i stor grad etableringen av ny interkommunal enhet for Lister barnevern (farsund kommune er vertskommune). Innenfor oppvekstområdet har det vært en økning på 18 årsverk. etableringen av det interkommunale samarbeidet Lister PPT gir størst utslag her. det var også en mindre økning innenfor administrasjon og teknisk. figur 3 viser en oversikt over andel fast ansatte i ulike stillingsstørrelser pr og andelen fast ansatte med stillingsstørrelse fra 75 % og høyere har i denne perioden økt. figuren viser også at om lag 86 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere. 3. arbeidsmiljø og sykefravær det totale sykefraværet på årsbasis i farsund kommune ble redusert fra 8,5 % i 2009 til 7,2 % i 2010 (figur 4). fraværet varierer mye mellom de ulike sektorene, noe som fremgår av figur 5. sykefravær deles gjerne inn i og langtidsfravær > 16 dager. figur 5 viser denne fordelingen av kommunens totale sykefravær i perioden Figur 4 Figur 2 hms Hvert år gjennomføres en Hms undersøkelse blant kommunens ansatte. mer enn 500 ansatte besvarte undersøkelsen i resultatene fra undersøkelsen ligger, sammen med andre indikatorer (f.eks. medarbeidersamtaler og verne - runder), til grunn for Hms mål og virksomhetsplaner 10

11 Figur 5 generell (handlingsplaner) ved den enkelte resultatenhet. figur 6 viser resultatene fra Hms undersøkelsen i 2010 for de ulike enhetene. Tallverdiene varierer på en skala fra 1-4 der verdien 4 indikerer svært bra, 3 er bra mens 2 og 1 indikerer henholdsvis dårlig og meget dårlig. Figur 6 Figur 7 stimulere samarbeidet innen bedriften, mellom enkeltindi - vider og mellom grupper av arbeidstakere. Bedriftshelse - tjenesten deltar også i forsøk på konfliktløsning. det utarbeides årlig en handlingsplan for samarbeidet med kommunen. Planen vedtas av arbeidsmiljøutvalget. 4. Kompetanse mer enn 600 arbeidstakere har registrert sin kompetanse i vårt kompetansekartleggingssystem. som det går frem av figur 7, så er farsund kommune en bedrift med høy kompetanse. over 50% har høyskole og/eller universitetsut danning. for å sikre fremtidig rekruttering av nødvendig kompetanse tar farsund kommune hvert år inn et antall lærlinger innenfor ulike lærefag. Per hadde kommunen 18 lærlinger. fordelingen på ulike lærefag fremgår av figur 8. arbeidsmiljøutvalget har i 2010 hatt 3 møter. utvalget har bl.a. behandlet saker som sykefravær og Hms undersøkelse og Hms-handlingsplan. arbeidsmiljøutvalget vedtok bl.a. at det skal foretas en gjennomgang av virksomhetens Hms rutiner / Hms internkontrollsystem. som følge av endringer i bransjeforskriften for verne- og helsepersonale, ble det i 2010 foretatt noen endringer i kommunens samarbeidsavtale med lister bedriftshelse - tjeneste. endringen innebar at alle ansatte fra fikk samme tilknytning til bedriftshelsetjenesten. Tidligere har enkelte ansattgrupper hatt en innmelding. Lister bedrifts - helse tjeneste styrket samtidig sin lokale tilstedeværelse i virksomheten ved å ha en fast kontordag på farsund rådhus, Husan. Bedriftshelsetjenesten bistår kommunen i arbeidet med å optimalisere arbeidsevnen til de ansatte gjennom å tilpasse arbeidsplassen i forhold til den enkelte ansattes trivsel og helsetilstand, og ved å minske risikoen for yrkesskade og yrkessykdom. Bedriftshelsetjenesten arbeider også for å Ansatte som mottok gullklokke i 2010 figur 8. løpende lærekontrakter per farsund kommune Barne- og ungdom kokk Helsefag aktivitør IkT kontor sum

12 generell 5. likestilling, etnisitet og funksjonshemmede det er en stor overvekt av kvinner blant ansatte i farsund kommune målt både i antall ansatte og i årsverk. kvinner har gjennomsnittlig en lavere stillingsstørrelse enn menn, noe som fremgår av figur 9. fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 10. figuren skiller mellom kvinner og menn. 64 % av alle ansatte i farsund kommune arbeider i deltidsstilling. fordelingen av hel- og deltidsansatte kvinner og menn fremgår av figur 11. kjønnsfordelingen på ledernivå i virksomheten fremgår av figur 12. farsund kommune har gjennomført en kartlegging av kompe - tanse blant ansatte i virksomheten. ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 14 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. 29 arbeidstakere oppgir annet morsmål enn norsk. oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. I november ble det for andre året på rad arrangert en likestillingsuke i alle barnehager og skoler i farsund kommune. I forbindelse med uken ble utgitt et hefte med informasjon om likestilling og forslag til konkrete oppgaver i barnehage og for ulike trinn i grunnskolen. alle barn brukte minst én time hver dag på dette temaet denne uken. Hovedfokus var likestilling mellom kjønnene, men det var også mulighet for et videre perspektiv. rådet for funksjonshemmede består av 6 medlemmer, hvorav 5 er representanter fra ulike organisasjoner og 1 er politiker. rådet holder møter annenhver måned. rådet for funksjonshemmede mottar bl.a. dokumenter som gjelder offentlig ettersyn av reguleringsplaner og rullering av kommunedelplaner. Henvendelser som kommer til rådet i form av brev / e-post / telefoner, tas opp som referatsaker i møtet. Teknisk drift deltar i møter der det handler om universell utforming av ulike offentlige bygg og ber om at rådet for funksjonshemmede kommer med sine innspill. rådet er også opptatt av å ivareta parkeringsplasser for bevegelses - hemmede, tilrettelegging av turstier og badeområder og har samarbeid med teknisk drift/kultur i slike saker. figur 9. antall ansatte / årsverk farsund kommune (fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr ) antall ansatte Årsverk ansatte antall andel antall andel stillingsstørrelse gjennomsnitt farsund kommune % % 74,6 % kvinner ,8 % % 71,3 % menn ,2 % % 92,0 % figur 10. andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr og 2010) stillingsstørrelse kvinner menn % 6,4 5,3 5,8 5,2 2,7 1, % 11,1 11,2 9,2 7,9 6,2 3, % 38,2 35,7 35,9 11,4 11,5 7, % 20,8 20,3 22,6 7,9 3,5 3,0 100 % 23,5 27,4 28,0 67,5 76,1 77,8 figur 11. andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte) 2009 og Kvinner og menn (pr ) stillingsstørrelse farsund kommune totalt kvinner menn deltidsstilling 64 % 64 % 73 % 72 % 24 % 22 % full stilling 36 % 36 % 27 % 28 % 76 % 78 % figur 12. Kvinneandel i ledende stillinger 2010 (pr ) område Totalt antall kvinner menn antall andel antall andel rådmannens ledergruppe % 4 57 % enhetsledere % % 12

13 generell Økonomi - hovedtall regnskapet for 2010 er gjort opp i balanse. oversikt over programområdenes rammer for 2010 og regnskapstallene for de siste 5 årene: programområde/år: regnskap regnskap regnskap regnskap revidert budsjett regnskap formannskap oppvekst og kultur Helse- og omsorg Teknisk sektor (og landbruk) sum netto driftsutgifter alle tall i hele tusen. Vi kan av ovenstående tabell konstatere at det er over - skridelser i programområdet Helse og omsorg på i alt 9,9 mill kr, og på Teknisk sektor med 1,4 mill kr. de to øvrige programområdene har i alt et mindreforbruk på nær 4 mill kr. det vises til årsrapporten til de enkelte programområder for nærmere forklaring på overskridelsene. Økonomisk resultat pr enhet På neste side vises budsjett og forbruk pr budsjettenhet. en budsjettenhet fraviker på noen områder fra de admini strative driftsenhetene spesielt på programområdene 1 formannskap og 4 finans. Loshavn 13

14 generell netto budsjett og forbruk pr budsjettenhet og programområde: revidert Vedtatt enhet / programområde regnskap budsjett budsjett regnskap Politisk virksomhet andre råd og utvalg næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn diverse fellesutgifter administrativ ledelse stabsorganisasjon støttefunksjoner Havnevesen formannskap oppvekst felles Barnehager ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen kultur og idrett oppvekst og kultur forvaltning helse og omsorg nav-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstj Institusjonstjenester sone farsund Listaheimen - skjermet Listaheimen - somatikk Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone farsund funksjonshemmede - sone Vanse funksjonshemmede - sone farsund Lister Barnevern - farsund helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk teknisk utvalg Pensjoner eiendomsskatt skatter rammetilskudd statlige tilskudd renter og avdrag finansielle transaksjoner avskrivninger mva finans Havnevesenets regnskap går i balanse gjennom bruk av bundne driftsfond på i alt kr

15 Økonomisk oversikt over driftsregnskapet regnskap regulert regnskap 2010 budsjett generell driftsinntekter Brukerbetalinger andre salgs- og leieinntekter overføringer med krav til motytelse rammetilskudd andre statlige tilskudd andre overføringer skatt på inntekt og formue eiendomsskatt annen eiendom eiendomsskatt bolig og fritidseiend andre direkte og indirekte skatter sum driftsinntekter driftsutgifter Lønnsutgifter sosiale utgifter kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon overføringer avskrivninger fordelte utgifter sum driftsutgifter Brutto driftsresultat finansinntekter: renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) sum eksterne finansinntekter finansutgifter: renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) avdragsutgifter utlån (sosial- og næringsutlån) sum eksterne finansutgifter resultat eksterne finanstransaksjoner motpost avskrivninger netto driftsresultat

16 generell Hovedårsaken til forskjellen mellom sum driftsinntekter i forholdet mellom budsjett og regnskapstall er at vi ikke budsjetterer med avskrivninger (som er et nullsum regnskap, men blåser opp tallene), flyktningetilskudd (som fordeles etter forbruk på enhetene), sykepenger og fødselspenger (som går til bruk på vikarutgifter), mva-refusjonspenger (som inntekts- og utgiftsføres i hht reglene om dette). figuren nedenfor viser den relative utgiftsfordelingen på driftsbudsjettet etter art. det fremgår da tydelig at den største utgiftsdelen i driftsbudsjettet vårt er lønnsutgifter (66%). På neste figur vises en tilsvarende oversikt over inntektene. Vi ser at rammetilskudd skatt på inntekt og formue og statlige tilskudd utgjør til sammen 67%, samt at det i posten refusjoner og andre overføringer (på 17%) også ligger statsmidler. 16

17 Balansen utviklingen av balansetall fra 2006 er slik: Balanse pr generell kasse, postgiro, bank kortsiktige fordringer aksjer og andeler, korts. plassering Premieavvik pensjoner sum omløpsmidler Pensjonsmidler aksjer og andeler, langs. plassering Langsiktige utlån utstyr, maskiner og transportmidler faste eiendommer sum anleggsmidler sum eiendeler kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld sum gjeld fond Likviditetsreserve/endring av regnskapsprinsipp uinndekket negativt netto drift annen egenkapital sum egenkapital sum GJeLd og egenkapital det er en betydelig økning i pensjonsmidler og pensjons - forpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av agder energi (se note til tallregnskapet). for øvrig er det verdt å merke seg at alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. de er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for Var-området. man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomiske vurderinger. et annet viktig poeng å merke seg er at Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. driften påvirker ikke resultatet for kommunen idet underskuddet er gjort opp ved bruk av fonds - midler. Investeringer Investeringsregnskapet er ført som i fjor med finansiering for hvert prosjekt. for eldre prosjekter må man altså ha tidligere års budsjettering med seg for å få oversikt. Investeringsregnskapet for 2010 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 126,8 mill kr fordelt slik: ansvar regnskap rev. budsjett rådmannen - Investeringer oppvekst og kultur - Investeringer Helse og omsorg - Investeringer Teknisk - Investeringer farsund Havnevesen Videreutlån mv InVesTerInGer sum Investeringsprosjekter kan gå over flere år. Budsjettall og regnskapstall vil derfor ikke samsvare uten videre. mindreforbruket kommer derfor i stor grad av at prosjekter som er vedtatt ikke har kommet til utførelse. merforbruk kommer av tidligere vedtatte prosjekter som er kommet til utførelse i år etter budsjettert utgift. kommunestyret vedtok 2002 en prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. 17

18 generell fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. nedenstående tabell viser kommunens fondsreserver pr , inklusive Havnevesenet. I posten overført til investeringsregnskapet, er de 20% av andelen refunderte mva-midler som er bestemt skal tilbakeføres her. for 2011 er denne andelen 40%, med en årviss opptrapping med samme sats til alt i investeringsregnskapet som tilhører mva-refusjon skal føres her (i 2014). Bruken av bundne fond (utgift og inntekt), øker pga av Lister barnevern og Lister PPT. dette kommer i tillegg av skjærgårds - parken og sør-norsk kystkultur/naturarven prosjektet. driftsmidler til disse fra staten eller samarbeids kommunene kan ikke brukes fritt i kommunen, men må nyttes til de tiltakene de er bestemt til. derfor er det relativt store summer som vises her uten at de nødvendigvis er budsjettert. forhold til økonomiplanen I vedtatt økonomiplan har kommunestyret vedtatt å inn - arbeide vedtatt omlegging av refusjonsordningen for mva i investeringsbudsjettet, samt lagt opp til å øke netto drifts - overskudd slik at man på sikt kan få en høyere egen - finan s i ering i investeringsbudsjettet. for øvrig forsøker kommunen å etterleve og innarbeide i planer og budsjetter de styringssignaler som kommer fra foresatte myndigheter. Bundne Ubundne Bundne disposisjonsdriftsfond investeringsfond investeringsfond fond regnskapsårets interne finansieringstransak sjoner er: regnskap regulert regnskap 2010 budsjett netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk. overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond sum bruk av avsetninger overført til investeringsregnskapet dekning av tidl. års regnskapsmessige underskudd avsetninger til disposisjonsfond avsetninger til bundne driftsfond sum avsetninger årets regnskapsmessige merforbruk / mindreforbruk

19 generell styringssystemet de viktigste styringsdokumentene er budsjett og økonomiplan. I tillegg er arealdelen av kommuneplanen styrende for arealforvaltningen. kommunen har også en nylig vedtatt samfunnsdel av kommuneplanen ( ). den inneholder langsiktige mål og strategier for utviklingen av kommunen som samfunn, bedrift og organisasjon. Planen skal ligge til grunn for alt kommunalt plan- og utviklingsarbeid. rapporteringen til kommunestyret har i 2010 omfattet: rapportering på budsjett/regnskap, sykefravær og finansstyring (hvert kommunestyremøte). rapportering til kontrollutvalget på oppfølging av saker behandlet i kommunestyret for Årsrapport 2009 Utvikling av kommunens organisasjon utviklingen av kommunens organisasjon er i kommune planen gitt følgende hovedmål: En organisasjonsutvikling som fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar Hovedmålet er konkretisert gjennom følgende satsings - områder og delmål: Brukermedvirkning: farsund kommune har høy brukermedvirkning i organisasjonen. mål- og resultatstyring: farsund kommune arbeider målog resultatstyrt. organisasjonsutvikling: farsund kommune har en positiv organisasjonsutvikling som er tilpasset oppgavene. rekruttering: farsund kommune har god og tilpasset rekruttering i alle ledd. Hms: farsund kommune prioriterer Helse- miljø- og sikkerhetsarbeid mål- og resultatstyring. Ved utarbeidelse av budsjett for 2010 ble det lagt inn målforventninger til programområdene. dette er fulgt opp i rådmannens styringsdialog med kommunalsjefene og videre fulgt opp gjennom kommunalsjefenes styringsdialog med enhetslederne. disse er/vil bli evaluert i 2011 og vil, bl.a. på bakgrunn av måloppnåelse og endrede behov, bli fulgt opp med nye justerte krav for organisasjonsutvikling. måten virksomheten er organisert på, påvirker muligheten for å levere gode tjenester og sikre måloppnåelse. det er derfor viktig at organisasjonen er i stand til å tilpasse organisasjonsstrukturen slik at denne blir mest mulig tilpasset de behov som finnes. det er derfor gjennomført enkelte organisasjonsmessige justeringer innenfor Helse- og omsorgsområdet og innenfor tekniske tjenester i løpet av endringene vil trå i kraft først fra det finnes et utstrakt samarbeid på tvers av kommune - grensene i Lister regionen. med virkning fra ble det etablert interkommunale samarbeid mellom kommunene farsund, Lyngdal, flekkefjord, kvinesdal og sirdal både innenfor barnevern og den pedagogisk-psykologiske tje n - esten (PPT). farsund kommune er vertskommune for begge disse tjenestene. Helse, miljø og sikkerhet (Hms): Innenfor Helse, miljø og sikkerhetsområdet gjennomføres følgende kvartalsvise hovedaktiviteter ved hver resultat - enhet: 1. medarbeidersamtale 2. Hms - undersøkelse 3. Vernerunde 4. Hms handlingsplan (mål og tiltak for kommende år) I tillegg til de kvartalsvise hovedaktivitetene, så gjennomføres risikoanalyse, avviksregistrering, skade / ulykkesrapportering med mer. all kartlegging og rapporterte avvik ligger til grunn for handlingsplaner for kommende år. rekruttering det foretas et betydelig antall tilsettinger i farsund kommune hvert år. Virksomheten sysselsetter et omfattende antall arbeidstakere med høy formal- og realkompetanse. kommunens arbeidstakere utfører for en stor del grunnleggende velferdsoppgaver rettet direkte mot kommunens egne innbyggere. det er derfor av avgjørende betydning at man har det antallet stillinger som trengs, og at de tilsatte har den kompetansen som er nødvendig for å utføre de oppgaver man er satt til å utføre. av denne årsaken er det viktig at man rekrutterer rett person til rett stilling og at tilsettingsprosesser utføres på en korrekt måte som alle kan ha tillit til. I 2010 ble det opprettet 134 nye ansettelsessaker (134 ledige stillinger). om lag 1750 personer viste sin interesse for disse stillingene ved å søke en av disse. Tallet viser, gledelig nok, at farsund kommune for svært mange fremstår som en attraktiv og mulig fremtidig arbeidsgiver. 19

20 generell l s lokalsamfunnsutviklingen r n. Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. nedenfor Kommunen er det skal gitt en være kort et omtale godt sted av å lokalsamfunnsvokse opp, virke for og hvert eldes. - av de 5 plantemaene er det formulert egne hovedmål, delmål og strategier ut viklingen i forhold til målene i kommuneplanen. omtalen er d begrenset til overordna utviklingstrekk og planstatus. Tema 1-4 er gitt en kort omtale nedenfor. Tema 5 er omtalt i kapitlet om styringssystemet Kommuneplanens samfunnsdel I samfunnsdelen er det overordna målet for utviklingen av kommunen formulert slik: 5 Utviklingen av Farsund skal fremme n økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke T og eldes. nedgang i folketallet og tendenser til skjev alders- og kjønnsfordeling er i planen omtalt som den største samfunns - utfordringen. for å møte denne utfordringen er det i planen valgt 5 plantemaer som er vurdert som særlig viktige for utviklingen av kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. disse er: 1. Befolkning k og levekår 2. kommunens plass i regionen 3. næringsutvikling 4. miljøutvikling 5. kommunens organisasjon Befolknings- og levekårutviklingen kommuneplanens hovedmål: En befolkningsutvikling som gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. m En levekårsutvikling r som fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere Befolkningsutviklingen i kommunen fra 1970 til 2011 fremgår av diagrammet nedenfor. fremskrivningen til 2020 er den samme som i kommuneplanens samfunnsdel (statistisk sentralbyrås fremskrivning alternativ mmmm (middel nasjonal vekst). for farsund gir dette frem skrivningsalternativet en gjennomsnittlig vekst på ca 0,3 % pr. år for perioden I løpet av 2010 var veksten i folketallet på 5 personer (+ 0,05 % pr. år). Pr. 1/ hadde kommunen 9415 innbyggere. 20

21 aldersfordelingen pr 1/1-11 sammenlignet med landet som helhet fremgår av tabellen nedenfor år år år67+ Landet 25,4 % 26,6 % 35,0 % 1 3,0 % farsund 27,0 % 22,6 % 35,4 % 15,0 % avvik + 6,3 % -15,0 % +1,1 % + 15,4 % kilde: statistisk sentralbyrå Tabellen viser at befolkningen i farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst underrepresentasjon i aldersgruppen år og størst overrepresentasjon i aldersgruppen 67+. diagrammet viser en sammenligning av befolkningen i kommunen og landet fordelt på kjønn og alder i mørke farger viser farsund kommune. Lysere farger viser landet som helhet. den mest markerte forskjellen er den lave kvinne - andelen i farsund for aldersgruppen år. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er nedgangen i folketallet og underrepresentasjonen av yngre mennesker, og særlig yngre kvinner de største utfordringene. det viktigste virkemidlet for å snu denne utviklingen er kommunens omdømme som en attraktiv bokommune. med utbyggingen av Listerpakken vil folk i langt større grad kunne bo i en kommune og arbeide i en annen. den kommunen som er mest attraktiv vil høste størst fordeler av dette. levekår regionalt har det vært stort fokus på levekår i agderforskning har vært engasjert i utarbeidelse av en levekårsrapport for Lister og utvikling av en levekårsmonitor for sørlandet. mange kommuner på sørlandet har store levekårsutfordringer. rapportene indikerer at farsund ikke er blant de kommunene med størst levekårsproblemer, men det er utviklingstrekk som tilsier at også farsund bør prioritere lle som en innsatsen kraftfull del for av å bedre Listerregionen. levekårene for enkelte grupper i befolkningen. Kommunens plass i regionen kommuneplanens hovedmål: En utvikling som styrker Farsunds rolle som en kraftfull del av Listerregionen. kommunens plass i regionen kan uttrykkes ved hjelp av folketall og arbeidsplasser slik det fremgår nedenfor Kommune * kilde: ssb ** kilde: Panda folketall arbeidsplasser 1/1-11* 1/1-10** farsund ,5 % ,0 % flekkefjord ,4 % ,7 % Lyngdal ,0 % ,2 % kvinesdal ,4 % ,4 % sirdal ,1 % ,6 % Hægebostad ,6 % 647 4,1 % sum lister % % som det fremgår av tabellen hadde farsund flest innbyggere i regionen pr. 1/1-11 mens flekkefjord var størst på arbeidsplasser pr 1/1-10 (siste tilgjengelige tall) etterfulgt av Lyngdal og farsund. frem til 2005 hadde farsund også flest arbeidsplasser i regionen. farsunds andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått tilbake de senere årene. I forhold til kommune - planens mål for utviklingen er dette en utfordring. regionalt samarbeid: nedenfor er det vist en oversikt over kommunens deltakelse i regionalt og interkommunalt samarbeid. det politiske samarbeidet om utviklingen av Listerregionen skjer gjennom Listerrådet. samarbeidet har bl.a. omfattet følgende planer: fylkesdelsplan for Lister (2006) er et felles plan - dokument for samarbeid og utvikling av regionen innenfor temaene; næring og konkurranseevne, kultur og stedskvalitet og kommunikasjon og transport. Listerpakken legger til rette for bedre tilgjengelighet og utvikling av en felles abs-region (arbeids-, bo- og serviceregion) i Lister gjennom opprusting av hovedvegsystemet i regionen. felles strategisk næringsplan for Listerregionen ble vedtatt i Planen er en oppfølging av Lister - planen. satsingsområdene er bedrifter innenfor sektorene industri og energi, primærnæringer og opplevelses næringer. felles energi- og klimaplan for Lister ble vedtatt i Planen inneholder felles mål for de 6 kommunenes arbeid med klima og energi samt felleskommunale og kommunespesifikke tiltak for å nå målene. Tjenestesamarbeidet omfattet i 2010 bl.a. følgende områder: agder sekretariat (sekretariat for kontrollutvalgene) amento as (medeier) Brannvesen sør Iks farsund næringsselskap as (medeier) generell Arbeidsplasser 1/ , ,7 21

22 generell farsund og Lyngdal renovasjonsselskap as (medeier) IkaVa Iks (Interkommunalt arkiv i Vest-agder) Interkommunalt beredskap ved akutt forurensning klp (m/egenkapitalinnskudd) kommunerevisjonen Vest Iks Lister barnevern Lister helsenettverk Lister kompetanse as (medeier og garantert for lån) Lister nyskapning as ofa (offentlig fellesinnkjøp på agder) PPT Lister Q43 as (amb medeier) skjærgårdsparken - Lister sørnorsk kystnatur Vest-agder-museet Iks (medeier og garantert for lån) Visit sørlandet (medeier) næringsgruppe arbeidsplasser sammenligning farsund endring farsund farsund Landet 1/1-10 siste år 1/1-02 1/1-10 1/ Primærnæring og bergverk ,7 % 4,1 % 3,2 % 2. Industri ,3 % 20,1 % 10,3 % 3. Bygg, anlegg, kraft og vann ,8 % 9,3 % 9,5 % 4. Varehandel og hotell ,1 % 17,0 % 17,8 % 5. Transport, post og teletjenester ,3 % 4,5 % 6,4 % 6. Bank, forsikring, forretnmessig og privat tj.yting ,4 % 16,3 % 23,4 % 7. offentlig tjenesteyting ,2 % 28,1 % 28,9 % 8. uspesifisert næring ,2 % 0,6 % 0,5 % sum ,0 % 100,0 % 100,0 % annet samarbeid som kommunen deltar i (ikke komplett): agder energi agderrådet dda (Bredbånd og telefoni) ddv (det digitale vestre distrikts-agder) (IkT-samarbeid i 11 kommuner) farsundsbassenget flere faglige samarbeidsfora i Lister kirkelig fellesråd ks (kommunenes sentralforbund) Lister Bomselskap as (medeier og garantert for lån) Lister friluftsråd Listerrådmannsutvalget Lister pedagogiske senter (prosjektsamarbeid) mot naglestad skisenter as (medeier) nordsjøvegen 0-visjonen sørlandets industrisenter sørlandets kompetansefond (stiftelse) Vennskapskommunesamarbeidet (avsluttes i nå - værende form i 2010) næringsutviklingen kommuneplanens hovedmål: En næringsutvikling som gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeids - plasser. Tabellen nedenfor viser arbeidsplassutviklingen fordelt på næringsgrupper frem til 1/1-10 (siste tilgjengelige tall) og sammenlignet med landet som helhet. I løpet av 2009 (siste tilgjengelige tall) har det vært en tilbakegang på 103 arbeidsplasser i kommunen. den største tilbakegangen var innenfor industri med 91 arbeidsplasser (-11,1 %). I tillegg var det tilbakegang innenfor gruppe 3 (-9,2 %), 4 (-3,5 %) og gruppe 5 (-26 %). den største økningen var innenfor gruppe 6 med 49 arbeidsplasser (+9,1 %). I tillegg var det økning innenfor gruppe 1 (+0,6 %) og gruppe 7 (+2,3 %) kilde: Panda I et lengre perspektiv (8 år) har det vært en reduksjon på ca 350 arbeidsplasser i kommunen. den største tilbakegangen har vært innenfor industri med 581 arbeidsplasser (-39,6 %). I tillegg har det vært en tilbakegang innenfor transport (-28,6 %) og primærnæring (-28 %). Til tross for den store tilbakegangen innenfor industri, er andelen industriarbeidsplasser i farsund fremdeles dobbelt så stor som resten av landet. farsund er også betydelig større enn landet som helhet innenfor primærnæring. de næringsgruppene som har hatt størst vekst og som er i ferd med å nærme seg gjennomsnittet for landet, er gruppe 3 (bygg, anlegg, kraft og vann) og gruppe 4 (varehandel og hotell). andelen innenfor gruppe 7 (offentlig tjenesteyting) er også tilnærmet på landsnivå. selv om det har vært en stor økning innenfor gruppe 6 (bank, forsikring, forretningsmessig og annen privat tjenesteyting), er andelen arbeidsplasser innenfor denne gruppen fremdeles betydelig lavere i farsund sammenlignet med resten av landet. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er nedgangen i antall arbeidsplasser, og den noe ensidige næringssammensetningen sammenlignet med landet som helhet en utfordring. kommunens viktigste virkemidler for å møte disse utfordringene er å tilrettelegge attraktive næringsarealer og å bidra til at næringslivet i kommunen har gode rammevilkår. kommunen har som mål at det til en hver tid er et helhetlig tilbud av operative næringsarealer (kommunale og private) som er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. I tillegg til sentrene farsund by, Vanse og Vestbygda og etablerte næringsområder i Lundevågen og på Lista fly og næringspark, er et nytt næringsområde i røssevika langs fv43 mellom Vanse og farsund under opparbeidelse. 1. byggetrinn med 10 nye næringstomter er ferdigstilt og 1 næringstomt ble solgt i I Lundevågen har kommunen overtatt arealer og diverse bygninger etter Bredero. 2 næringstomter ble solgt i Miljøutviklingen kommuneplanens hovedmål: En miljøutvikling som fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. 22

23 Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser. satsingsområdene i kommuneplanen omfatter forurensning, oppvekst- og bomiljø, miljøhensyn, folkehelsearbeid, samfunnssikkerhet, estetikk, arealforvaltning og klima og energi forurensede sjøområder deler av fjordsystemet i farsund er sterkt forurenset, og det er innført kostholdsråd om ikke å spise fisk som er fanget her. farsund kommune og staten har de senere årene samar - beidet om utredning av mulige tiltak slik at fjordene kan friskmeldes og kostholdsrådene oppheves. I 2009 ble dette samarbeidet videreført i et nytt prosjekt hvor også flekkefjord og kvinesdal kommuner deltar sammen med fylkesmannen i V-agder og statens forurensningstilsyn. Prosjektet er gitt navnet rene Listerfjorder. I farsund har dette prosjektet fokus på forurensningen ved sundsodden, engøy og i Lundevågen. I 2010 har arbeidet i stor grad vært rettet mot undersøkelser på sundsodden og gjennomføring av tiltak på engøy. arbeidet på sundsodden vil fortsette i det er videre lagt opp til at forslag til miljømål for kyst vann - områdene i de 3 kommunene skal behandles politisk i løpet av det skal gjennomføres en ny prøverunde for utvalgte steder i hele landet for å revurdere kostholdsråd. områdene ved farsund og flekkefjord er prioritert, og skal prøvetas i første runde. stedsutvikling som en del av gjennomføringen av gatebruksplanen ble nytorvet rustet opp i fokuset i prosjektet har vært forskjønning av området, trafikksikring og å gjøre plassen brukervennlig for alle trafikantgrupper, besøkende og beboere. samtidig ble det bygget en privat parkeringsgarasje under den offentlige plassen. målene for dette tiltaket var å gjøre det mer attraktivt å bo i sentrum og å avlaste sentrum for parkerte biler. Kulturlandskap Vest-Lista er et av 20 nasjonalt utvalgte områder med særlig verdifullt kulturlandskap som er gitt en særskilt forvaltning gjennom statlig bevilgning. I 2010 ble det bevilget kr ,- til tiltak i området og det ble inngått 13 avtaler med grunneiere o.a. om skjøtselstiltak i området. I tillegg ble det i 2010 kanalisert ca 1,7 mill. kr. til kulturlandskap og miljøtiltak i landbruket via jordbruksoppgjøret, fordelt på smil-tilskudd (spesielle miljøtiltak i jordbruket) ca kr, og rmp (regionalt miljøprogram for landbruket i Vest-agder) ca. 1,34 mill. kr sørnorsk kystnatur naturarven som verdiskaper er et nasjonalt program hvor hovedmålet er å bidra til at verneområder og andre verdifulle naturområder blir en viktig ressurs i samfunnsutviklingen. det skal også bidra til å bedre samarbeidet på alle nivå knyttet til verneområdet og lokalsamfunnet. Programmet er et samarbeid mellom miljøverndepartementet og kommunal- og regionaldepartementet. direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for programmet, som skal vare i perioden Totalt er 15 prosjekt fordelt på hele norges land med i programmet. det sørligste er sørnorsk kystnatur som i utgangspunktet var et samarbeidsprosjekt mellom kommunene farsund, flekkefjord og kvinesdal. I 2010 ble Lyngdal kommune invitert med i samarbeidet og er formelt med fra formålet med prosjektet er at Listerkysten skal bli en arena for forskning, bygging av kompetanse og formidling av kunnskap med fokus på natur og reiseliv. ett av målene er å friste flere til å besøke regionen, skape nye produkter for reiselivet og ta bedre vare på naturkvalitetene. Ved å legge til rette for naturopplevelse og skjøtsel skal prosjektet stimulere til økt verdiskaping og bevaring av naturarven. Prosjektet disponerte til sammen 5 mill. kr i 2010, og har i løpet dette året arbeidet med å konkretisere en rekke delprosjekter, bl.a. følgende 4 delprosjekter som er lokalisert til farsund kommune: overvåking av Haviksanden revisjon av forvaltningsplanen for Listastrendene kyststi nordberg - Lista fyr fugleopplevelsesprosjekt på Lista generell skjærgårdspark farsund kommune inngår i skjærgårdsparken vest for Lindesnes sammen med kommunene flekkefjord, kvinesdal og Lyngdal. skjærgårdsparkarbeidet er et samarbeid mellom staten og kommunene om å tilrettelegge for utvidet allmenn bruk av skjærgården til friluftslivsformål. arbeidet omfatter avtaler med grunneiere, tilretteleggingstiltak, forvaltning og drift av parken. I farsund kommune ble det i løpet av 2010 gjennomført følgende tilretteleggingstiltak: Lomsesanden: Gammel trebrygge ble erstattet av en ny steinbrygge med benker Havika: nytt dobbelt toalett, ny parkeringsplass med steinsetting og ny adkomst til sjøen helt ytterst i Havika. Prestøy og Paradisbukta er ferdig prosjektert. arbeidet på Prestøy er påbegynt. samfunnssikkerhet kommunen har en Plan for kriseledelse som er hjemlet i lov om helsemessig og sosial beredskap og i lov om lov om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven). Plan for kriseledelse er et innsatsverktøy i kriser, og inne holder tiltakskort og varslingslister. utøvelse av planen består i opprettelse av kriseledelse og håndtering av kommunale ressurser ved evakuering, transport, forsyning, omsorgsberedskap, informasjonsarbeid og opprettholdelse av kommunale tjenester. Planen er basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. kommunen har i tillegg en rekke fagplaner innenfor bl.a. smittevern og vannforsyning. I 2010 har det vært avholdt beredskapsøvelse i regi av fylkesmannen i Vest-agder. det har ikke vært utført tilsyn for Plan for kriseledelse. I 2011 skal overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser som ligger til grunn for Plan for kriseledelse revideres. det skal i tillegg gjennomføres en kvalitetssikring av enhetenes beredskapsplaner. 23

24 generell Kommuneplanstatus status for kommuneplanarbeidet ved utgangen av 2010 fremgår av tabellen nedenfor planbenevnelse Vedtatt Kommentarer kommuneplanens samfunnsdel kommuneplanens arealdel oversiktsplan rullering pågår for T delplaner for farsund, Åpta, Vanse, Herad og nordre spind Vestbygda og ore/nordbygda kommunedelsplaner (areal) kystsonen i spind rullering pågår Lista fly og næringspark Lundevågen Loshavn-eikvåg kommunedelsplaner (tematisk) Idrett og friluftsliv rullering pågår planaktivitet i 2010 Planaktiviteten har omfattet oppstart av 2 planrulleringer; Herad og nordre spind og Idrett og friluftslivsplanen, samt videreføring av arbeidet med kystsoneplanen i spind. K rullering av arealdelen for Herad og nordre spind I hht kommunestyrets prioriteringsvedtak ble arbeidet med rullering av arealdelen for Herad og nordre spind startet opp i formålet med planarbeidet er å få en oppdatert plan som er egnet som styringsredskap. rulleringen har særlig fokus på de nye mulighetene for bosetting og næringsutvikling som opprustingen av hovedvegnettet gjennom Listerpakken gir. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 26. oktober Planaktiviteten i 2010 har videre omfattet kartlegging av arealinteresser og oppstart av en medvirkningsprosess i samarbeid med Herad og spind Bygdelag hvor også andre lokale lag og foreninger deltok. formålet med medvirkningsprosessen var å innhente opplysninger om: Lokalbefolkningens forventninger til hva planen bør legge til rette for. aktuelle utviklingstemaer var bosetting, næring, fritidsbebyggelse/turisme, friluftsliv, båthavner mv. Lokal kunnskap om arealinteressene innenfor temaene natur, kulturlandskap/kulturmiljø og friluftsliv arbeidet ble organisert med en areal- og en utviklingsgruppe i Herad og tilsvarende 2 grupper i spind. rullering av kommunedelsplanen for Idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg det ble startet opp rullering av kommunedelsplanen for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg i formålet med planarbeidet er å få en oppdatert plan som er egnet som styringsredskap. nye problemstillinger for planarbeidet omfatter bl.a: folkehelseperspektivet, jf. kommuneplanens samfunns del utvikling av Husebyparken Leie av anlegg som alternativ til bygging av nye Tilrettelegging for særlige behov Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 4. mai Planen utarbeides av enhet for idrett og kultur. Planaktivi - teten i 2010 har omfattet kartlegging og utredning. forslag til handlingsprogram for 2011 ble vedtatt av kommunestyret 2. desember kommunedelsplanen for kystsonen i spind Planforslaget ble ferdigstilt og sendt på høring våren det kom inn mange uttalelser til planen. de mange og omfattende innsigelsene fra regionale myndigheter gjorde det nødvendig å avklare disse før planen tas opp til sluttbehandling. arbeidet med innsigelsesav - klaringene har pågått i løpet av høsten 2010 Klima og energi farsund kommune har sammen med de øvrige kommunene i Lister, utarbeidet og vedtatt en felles energi- og klimaplan. Planen beskriver felles mål og felleskommunale og kommune spesifikke tiltak. farsund kommune har i løpet av 2010 arbeidet med bl.a. følgende energi- og klimatiltak. Innarbeide midler på budsjettet for 2011 til energi økonomisering (enøk) i kommunale bygg Planlegging, anbudsutarbeidelse, kontraktsinngåelse og oppstart av nærvarmeanlegg for biobrensel i Vanse i samarbeid med Vest agder fylkeskommune. Lærerne i farsundsskolen har gjennomført kompetanseheving ifm regnmakerprogrammet, og ore skole har innført programmet som fast opplegg på trinn. samarbeidskommunene har avtalt en felles rapportering som til å begynne med omfatter 3 indikatorer innenfor energibruk, husholdningsavfall og klimagasser slik det fremgår av tabellen nedenfor kilde: (siste tilgjengelige tall), se tabellen nedenfor 24

25 fellesfunksjonene fellesfunksjonene Kommunekassen kommunekasserer anita ore. kommunekassen er regnskaps - kontor for den kommunale virk - som heten i farsund. dette inne bærer ansvar for utarbeidelse av kommunens årsregnskap og annen rapportering. I tillegg er kommunekassen regnskapskontor for farsund Havnevesen, farsund kirkelige fellesråd og Lister friluftsråd. kommunekassen utfører veiledning og koordinering i forbindelse med r egnskapsspørsmål fra enhetene. kommunekassen har ansvaret for all fakturabehandling, både inngående og utgående. Inngående faktura som skal godkjennes for utbetaling av enhetene blir skannet inn av kassen til økonomi systemet. Videre behandling og utsendelse for godkjenning foregår elektronisk. dette skal sikre mer effektiv prosess og bedre kontroll av faktura før utbe taling. utgående fakturering består av kommunale avgifter på vann og kloakk, tjenester innenfor barnehage og sfo, egenandeler innenfor pleie og omsorg, husleie, byggesaksgebyrer med mer. andre funksjoner: eiendomsskattekontor. dette innebærer ansvar for den årlige utarbeidelse av skattetakster og håndtering av klagebehandlingen i henhold til politisk vedtatte retningslinjer for taksering og eiendomsskatteloven generelt. skatteoppkreverfunksjonens oppgave er ajourhold av kommunens skatteregnskap. målet er at skatt og arbeidsgiveravgift blir innbetalt og avregnet til rett tid. oppgaven innebærer blant annet innfordring av ubetalte krav samt utbetaling ved skatteavregningene. arbeidsgiverkontroll innenfor lønnsområdet er også innenfor skatteoppkrevers ansvarsområde. det har vært 8 besatte stillinger i skatteopp - kreverfunksjonen har 2 av disse stillingene. fjorårets mål - setting om å øke bemanningen i henhold til budsjettet er gjennomført. fremover vil arbeid med stadig å bedre utnyttelse av de verktøy vi har innenfor økonomiområdet være i fokus. personal- og organisasjonsavdeling Personal- og organisasjonssjef olaf eikeland Personal- og organisasjons av - delingens oppgaver er rådgivning innenfor hele personal området. avdelingen betjener og ivaretar enkelte av resultatenhetenes oppgaver m.h.t. registrering og utbetaling av lønn og pensjon. avdelingen har også ansvaret for utarbeidelse og utsendelse av dokumenter tilhørende ansettelsessaker og andre personal saker. avdelingen arbeider for å videreutvikle farsund kommunes ulike lønns- og personalsystemer. for eksempel agresso, dossier kompetanse, Hms internkontrollsystem og personalhåndbok. avdelingen utfører saksbehandlingsoppgaver for administrasjonsutvalget og arbeids miljøutvalget. Personal- og organisasjonsavdelingen besto i 2010 av 6 fast ansatte (4,5 årsverk). I 2010 ble det sendt ut 1647 lønns- og trekkoppgaver, en økning på 65 oppgaver (4,1 %). Økningen var forventet og skyldes trolig det nye interkommunale samarbeidet innenfor barnevernet (Lister barnevern). det foretas mange tilsettinger i farsund kommune hvert år. 25

26 fellesfunksjonene Virksomheten sysselsetter et betydelig antall arbeidstakere med høy formal- og realkompetanse. I 2010 ble det håndtert 134 nye ansettelsessaker i vårt system, og om lag 1750 personer viste sin interesse for disse stillingene ved å søke en av disse. Tallet viser, gledelig nok, at farsund kommune for svært mange fremstår som en attraktiv arbeidsgiver. fellestjenester Leder for fellestjenester anja Pettersen området fellestjenester er admini - strative fellesfunksjoner og består av sentralarkiv, politisk sekretariat, IkT- og servicekontor og staben. fellestjenestene betjener hele kommuneorganisasjonen. felles mål er god service og høy kvalitet på alle tjenester. IT-avdelingen er en ren interntjeneste, mens de øvrige avdelinger kombi nerer intern tjeneste og ekstern service i forhold til publikum og politikere. politisk sekretariat fagleder Johnny Johnsen (formannskapssekretær) Politisk sekretariat består av 3 personer og 3 årsverk. sekretariatet har ansvar for saksutsendelse, ekspedering og oppfølging av politisk fattede vedtak for 12 utvalg, råd og nemnder. det er avholdt 99 møter og behandlet 587 saker i Øvrige arbeidsoppgaver: saksbehandling innenfor kommunal eiendomsforvaltning Tildeling og salg av boligtomter i nye kommunal boligfelt. fag- og opplæringsansvar for brukernes sak/ arkivsystem Webansvar for kommunens hjemmeside samt intranett. oppgaver i forbindelse med kommune- og stortingsvalg. ansvar for forsikringer med oppfølging av forsikrings saker og anmeldelse/påtalebegjæring. Politisk sekretariat skal til enhver tid betjene våre politiske organer på en mest mulig tidsmessig og effektiv måte. for kommende kommunestyreperiode vil det være naturlig å drøfte bruk av elektronisk verktøy i politiske møter. samtidig ser man for seg ytterligere fokus på orientering og veiledning overfor folkevalgte gjennom systematisk informasjonsarbeid om kommuneloven, gjeldende reglementer og lignende. Utvalg antall antall møter saker administrasjonsutvalget 3 6 arbeidsmiljøutvalget 3 7 eldrerådet 9 13 formannskapet Havnestyret 13 8 klagenemnda 4 3 kommunestyret 9 75 Landbruksutvalget rådet for funksjonshemmede 6 6 Teknisk utvalg utvalg for levekår Viltnemnda 4 14 arkivtjenesten fagleder Jorunn Litland arkivtjenesten har i 2010 vært bemannet med 6 personer og 4,4 årsverk. Tjenesten er lovpålagt i henhold til arkivlov - givningen og forankret i farsund kommunes lokale arkivplan. Tjenesten er sentralisert og arkivet er fullelektronisk. farsund er medlem av Interkommunalt arkiv i Vest-agder. Våre eldre arkiver inneholder historien om farsund kommune. symbolsk sett eies vårt arkivmateriale av samtlige borgere i kommunen. avlevering til arkivdepot er en del av dette. arkivtjenestens hovedformål er å kvalitetssikre den løpende dokumentasjonen i kommunen. dette skjer gjennom registrering, import, arkivering og kontroll av all inngående og utgående post. arkivet har ansvar for kommunens felles postmottak for elektronisk og manuell post. farsund kommune publiserer fulltekstdokumenter på internett via Fra arkivet 26

27 postlisten. med dette følger et betydelig ansvar for opp - daterte arkiv- og publiseringsrutiner med høy fokus på personvern. med elektronisk arkiv og et avansert dataverktøy følger et tett samarbeid med vår IT-avdeling. arkivet vil til enhver tid holde høy kvalitet på dokumentflyten i kommunen. Høy fokus på kompetanse og service er viktige elementer i arkivets hverdag. I årene fremover vil omfanget av dokumentasjon stadig øke, og det vil stadig bli mer og mer viktig å kvalitetssikre gode tekniske løsninger for vårt arbeid. fellesfunksjonene IKt- og servicekontoret fagleder Helen Talleraas Høsten 2010 ble servicetorget og IkT-avdelingen slått sammen til 1 avdeling. det nye navnet er IkT- og servicekontoret. På IkT-området er det til sammen 4 årsverk fordelt på 4 personer, samt to lærlinger. avdelingen har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens IT-systemer, nettverk, servere, PC-er og fasttelefoni. disse elektroniske hjelpemidlene er vesentlige i kommunens daglige drift og tjenesteproduksjon. avdelingen har som hovedoppgave å sørge for at kommunens ansatte har mest mulig hensiktsmessig program- og maskinvare tilgjengelig, og å bidra til at disse hjelpemidlene blir utnyttet best mulig. avdelingen utfører anskaffelse og installasjon av pc-er, servere og nettverksutstyr. avdelingen leverer utstrakt brukerstøtte til kommunens ansatte. det er innført et nytt elektronisk turnus-system for pleie- og omsorg (notus), og for skolesektoren iversatte man arbeidet med felles elektronisk Identifikasjon (feide). det er ansatt prosjektleder i midlertidig stilling for gjennomføring av feide. det er besluttet å ta i bruk et elektronisk verktøy som ivaretar brukerstøtte og bestillinger. I tillegg har det skjedd betydelige utskiftninger i vår maskinvarepark, som server de fleste av kommunens systemer. en allerede betydelig og rask utvikling på IT-området forventes å fortsette i årene fremover. dette vil medføre nye utfordringer, nye oppgaver og spennende variasjoner for den som arbeider med IT. samarbeid med andre kommuner er vi allerede en del av, og det er grunn til å anta at dette kan øke innenfor IT-området. Servicekontoret servicekontoret har i 2010 vært bemannet med 5,4 årsverk fordelt på 6 personer. I tillegg har det vært ansatt tilkallingsvikar for å løse fravær ved sykdom og permisjoner. servicekontorets hovedoppgave er betjening av publikum via personlig fremmøte, telefon, e-dialog, e-post eller sms. av forvaltningsmessige saker behandles søknader knyttet til Var (vann, avløp, renovasjon) TT-kort, parkeringstillatelser, ledsagerbevis samt saker etter alkoholloven. det utarbeides meglerpakker som er informasjon til eiendomsmeglere i forbindelse med salg og kjøp av fast eiendom. Produsering av sammenstilte geo-data i form av kartutsnitt, målebrev og plankart er også en stor del av tjenesten. servicekontoret yter bistand til booking av lokaler og annet utstyr. servicekontoret foretar enkelte skjønnsmessige avgjørelser, da for det meste knyttet til Husbankens område som omhandler lån, tilskudd og bostøtte. servicekontoret er sekretariat for overformynderiet, deltar i Boligsosialt team, og bidrar i forhold til informasjon på kommunens nettside. avdelingens formål er å yte best mulig service til kommunens innbyggere ved å motta enhver henvendelse på en høflig og respektfull måte. Teknologiske løsninger som tjener publikum og utvider vår tilgjengelighet, vil være i stadig utvikling innenfor servicekontorets arbeid. staben staben har i 2010 vært bemannet med 4 personer i 3,7 årsverk. I tillegg er slt-koordinator med 60% stilling plassert i staben. stabens formål er å bistå rådmannen, kommunalsjefene og enhetslederne med plan- og utredningsarbeid, prosess- og prosjektledelse, saksbehandling, rådgivning samt opplæringsog informasjonsarbeid. arbeidsoppgavene består i kommuneplanlegging, økonomiog budsjettarbeid, rapporteringsrutiner, økonomisk likeverdig behandling av barnehager, skolefaglig, helsefaglig, juridisk og økonomisk rådgivning. I tillegg kommer systemarbeid innenfor informasjonssikkerhet og beredskap, bevillings saker, valgavvikling, bistand til personalområdet, bistand ved tilsyn i barnehager og saker til kommunal klagenemnd. staben har saksbehandleroppgaver knyttet til politisk behandling i kommunestyret og faste utvalg. stabens mål er til enhver tid å yte kvalitetsmessig service med faglig høy kvalitet har vært et gjennomsnittlig år i så måte, med tilfredsstillende gjennomføring av de oppgaver staben er pålagt. slt-koordinatorens arbeid skjer i samarbeid med politiet, og er i tråd med slt-modellen som står for: samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. slt handler om å legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom de ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. slt er presentert på kommunens hjemmeside som prosjekt (egen link). det har vært stor aktivitet innenfor kommuneplanarbeidet i På økonomiområdet er det innført nytt budsjettsystem og ny regnskapskontroll. arbeidet med informasjons sikkerhet er videreført. arbeidet i staben fremover vil til enhver tid avhenge av ledergruppens prioriteringer og styringssignaler. det er grunn til å anta at systemarbeid på flere ulike områder vil komme ytterligere i fokus i tiden fremover. 27

28 oppvekst og kultur oppvekst og kultur området ledes av kommunalsjef Tore k. Haus. sektoren samlet oppvekst og kultur er et stort område som engasjerer bredt i kommunen. det er 312 ansatte, som til sammen utfører 238 årsverk, i alt fra barnehage, skole, pedagogisk psykologisk tjeneste, idrett, turisme og kultur. området har tiltak rettet inn mot befolkningen i alle livets faser. Hovedoppgaven er å stimulere til ut vikling og gi utfordringer i et livsløpsperspektiv. kommunen har fem grunnskoler, et voksenopplæringssenter med to undervisningssteder, to kommunale barnehager, turisme og mange kulturarenaer. den interkommunale pedagogisk psykologiske tjenesten i Lister hører også til området. sektorens største utfordring er å tilpasse tjeneste tilbudet til å dekke den enkeltes behov innenfor den økonomiske rammen som er satt for tjenesten. det vil si at tilpasset opp læring og et mangfoldig kulturtilbud skal kjennetegne sektoren. satsingsområder og aktiviteter i har vært preget av videreføring av nasjonale og lokale planer for barnehage, skole og kultur. det er viktig med gode strukturer, standarder og forutsigbarhet i arbeidet for å sikre progresjon og kvalitet. Vi er opptatt av å tilrettelegge et tilbud til den enkelte. derfor blir medvirkning og deltakelse fra brukere, foresatte, politikere og kommunen som faginstans viktig. Innenfor barnehage har det vært viktig å ha en høy grad av tilfredshet blant brukerne. På brukerundersøkelsen bedrekommune.no ble barnehagene kåret til de beste i landet av foresatte. denne tilfredsheten omgjør vi til positive forventninger, både til private og kommunale barnehager. Peda - gogiske kartleggingsverktøy er innført som obligatoriske, og alle barn følges opp med dokumentasjon og informasjon til hjemmet. kommunen har de siste to årene gjennomført en tilsynsrunde med de private barnehagene. der er det avdekket at barnehagene i farsund holder høy faglig standard, er gode på barns medvirkning og følger lov og avtaleverk. kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for gode samhandlingsmønstre mellom både de private og de kommunale barnehagene. I dette nettverket skjer erfaringsutveksling, faglig utvikling og kreativ samhandling. det er fint å se at det er et godt grunnlag for god barnehagedrift uten sterke skiller mellom privat og kommunal virksomhet. Tilskuddsmodellen for barnehagene omlegges, slik at private og kommunale barnehager finansieres gjennom kommunens budsjett. Likeverdig behandling skal fortsatt sikre like økonomiske vilkår for barnehagene. skolene har arbeidet systematisk med å utvikle gode læringssituasjoner. Vi får nå store mengder resultater, både fra kartlegginger, tester og brukerundersøkelser. disse resultatene skal formidles, men viktigst er at det fører til læring og endring i skolen som organisasjon. det er gjennomført kurs og etter - utdanning for lærere. for skolelederne har det vært intern skolering innen ledelse og juss. To av våre kvinnelige skole - ledere har deltatt på rektorskolen i regi av BI. Leksehjelp ble innført fra høsten I forkant var det mye usikkerhet knyttet til organiseringen og kvaliteten på tilbudet. Leksehjelperne har fått kurstilbud, og et godt samarbeid med lærerne er en av nøklene til suksess. det synes som om ordningen raskt fant sin form, men leksehjelp evalueres nå etter et halvt års drift med tanke på endringer innenfor de rammene som stortinget har gitt. skolene leverer resultater på nasjonale prøver som er litt under nasjonalt snitt. det startes et omfattende arbeid med oppfølging, analyser og tiltak for å øke resultatene. skoler som har fått oppsikts - vekkende gode resultater, bidrar med deres erfaringer overfor andre skoler. Gjennom styringsdialog og rappor - tering, bindes skolenivået og kommunenivået sammen. kommunalt foreldreutvalg er en pådriver for å utveksle erfaringer mellom skolene. Lista ungdomsskole er utbygd og renoveringen av den gamle skolen skal stå ferdig til skolestart høsten trinn ved skolen har midlertidig opphold i kulturhangaren dette skole - året. Hasselnøtta ungdomsklubb bygges inn i skolens kjeller. 28

29 sfo arbeider med å utvikle kvaliteten slik at det blir moti - verende og meningsfull aktivitet etter skoletiden. Her er brukerundersøkelsen viktig. Vi har hatt begrenset deltakelse og dermed en viss grad av usikkerhet om tilbakemeldingene. det er viktig for hele skolen som virksomhet å bygge på et godt samarbeid med hjemmene, der deltakelse og enga sjement for hver elevs beste er av største betydning for alle. Lister PPT er etablert med farsund som vertskommune. Pedagogisk psykologisk tjeneste for hele Lister drives nå ut fra farsund. Tjenesten skal yte bistand til grunnskoler og barnehager i kommunene farsund, Lyngdal, kvinesdal, flekkefjord og sirdal. Tjenesten skal drive utredningsarbeid, foreta sakkyndig vurdering, gi oppfølging med råd og veiledning til foresatte og ansatte i barnehage og skole. Lister PPT skal også arbeide systemrettet med kompetanseheving i de ulike læringsmiljøene. Lister PPT har i 2010 fått dekket opp sin bemanning, slik at tjenesten drives på et forventet nivå. kulturkontoret har hatt et høyt aktivitetsnivå i det er foretatt mye utredningsarbeid innen hele fagfeltet. kino driften er imidlertid overtatt av kristiansand kino. kultur avdelingen er flyttet til Portnerboligen på Husan. Turistkontoret er etablert i Torvgata i Portnerboligen. farsunds første turistsjef tiltrådte høsten en omfatende sommersesong ble gjennomført med mange aktiviteter, god deltakelse og stor oppmerksomhet for kjente og nye arrangementer. farsund ble kåret til årets gjestehavn av Båtmagasinet. Økonomi: enhetene i sektoren leverer økonomiske resultater etter budsjett. for barnehage er det siste året med direkte refusjon fra staten. det har gitt et overskudd. oppvekst felles har fått en inntektsvikt ut fra færre gjesteelever enn forventet. Lærlingenes lønn er overført til dette fellesområdet. skysskostnadene er litt høyere enn forventet. sektoren preges ellers av god økonomikontroll. langsiktige mål og utfordringer fremover Tilpasset opplæring og et mangfoldig kulturtilbud skal kjennetegne sektoren. det betyr at vi må arbeide grundig med systemene for å nyttegjøre oss av tester, tilbake - meldinger og resultater. Vi må lære av tilbakemeldingene og utvikle kommunens tjenester på denne bakgrunn. God rekruttering til sentrale stillinger blir viktig og kommunen må fremstå attraktiv både for brukere og ansatte. det vil derfor være riktig å ha et omdømmeperspektiv når virksomheten evalueres. revidert regnskap budsjett oppvekst felles Barnehager ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen kultur og idrett PPT Lister 0 0 oppvekst og kultur Borhaug Barnehage Barnehage enhetsleder karen B. Tregde Barnehage er organisert som en enhet. enhetsleder for barnehage har ansvaret for de kommunale barnehagene sunde, Borhaug, Åpen barnehage og samt styrket tilbud. styrket tilbud er særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov gjennom ekstraassistenter, migrasjonspedagog og spesialpedagogiske team. Vi har 9 private og 2 kommunale barnehager i kommunen. enheten har arbeidet for økt samarbeid og styrket samhold mellom barnehagene. Ved siden av drift av kommunale barnehager og styrket tilbud har enhetslederen en del oppgaver som barnehagemyndighet. enhet for barnehage har ansvar for veiledning, tilsyn og godkjenning av private barnehager. samtidig samordnes opptak av nye barn til alle barnehager i kommunen av enheten. dessuten er enheten ansvarlig statlige tilskudd og likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Barnehage nøkkeltall fra Kostra (foreløpige tall pr ) farsund gj. snitt kom. gj. snitt gj.snitt gj.snitt 2010 gruppe 08 Vest-agder uten oslo alle kommuner netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager enhet : kroner andel barn 1-5 år med barnehageplass enhet : Prosent 92,5 90,9 87,4 89,9 89,2 andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 82,3 81,2 74,2 79,6 78,8 enhet : Prosent andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 98,9 97,3 96,6 96,8 96,4 enhet : Prosent andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 28,0 41,6 44,7 51,6 52,9 enhet : Prosent andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer 68,6 89,5 80,3 91,0 91,8 per uke enhet : Prosent kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager, per korrigert oppholdstime (kr) enhet : kroner oppvekst og kultur 29

30 oppvekst og kultur aktiviteter og satsningsområder i 2010 alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet! farsundsbarnehagenes visjon er: - Hvert barn er unikt! følgende verdier skal kjennetegne virksomhetene: vennskap, anerkjennelse, humor og glede. satsingsområder er: kommunikasjon, barns medvirkning og læring gjennom lek. farsund kommune har i 2010 også opprettholdt full dekning. antall barn i barnehage pr er høyere enn på samme tidspunkt året før. Tendensen til at flere velger 4-5 dagers plass og flere små barn er fortsatt gjeldende. kommunen har i 2010 gjennomført tilsyn i 4 barnehager. Gjennom tilsyn endres og bedres kvaliteten på barnehagene. det har vært gitt 6 merknader og 0 avvik. kommunen deltar i prosjektet utvikling av interkommunalt tilsyn og kvalitetsutvikling i BarneHaGene i Lister kommunene. enhetens resultat/måloppnåelse i brukerundersøkelsen i 2010: farsund kommune fikk også i 2010 et svært godt resultat i bedrekommune.no sin brukerundersøkelse for barnehager. kommunen totalt hadde 5,3 i snitt, det samme som høyeste kommune. Landsgjennomsnitt er på 4,9. det er et resultat vi er stolte av og vil arbeide videre for å opprettholde. skala: 1-6 hvor 6 er best. Borhaug sunde lands gj.snitt resultat for brukerne 5,3 5,4 4,9 Trivsel 5,3 5,5 5,1 Brukermedvirkning 4,8 5,1 4,6 respektfull behandling 5,4 5,6 5,3 Tilgjengelighet 5,4 5,8 5,3 Informasjon 5,1 5,3 4,7 fysisk miljø 5,1 5,4 4,5 Generelt 5,5 5,6 5,1 snitt 5,2 5,4 4,9 langsiktige mål og utfordringer fremover Barnehagene i farsund skal være kjent for god kvalitet! arbeidet med kvalitetsutvikling skal videreføres i henhold til plan for kvalitetsutvikling. fokus og arbeid for lavere syke - fravær blir en annen sentral oppgave. utfordringen for barnehagene er å skaffe nok kvalifisert personale, det vil si førskolelærere i stillinger som styrer og pedagogiske ledere. med tanke på å opprettholde og utvikle kvaliteten i barnehagene ønskes økt kompetanse. et tiltak kan være å øke til 2 pedagogiske ledere pr. avdeling uten å øke bemanningen totalt sett. Barnehageenheten er en stor enhet, med to store tjenestesteder, sunde og Borhaug. strukturen i barnehagesektoren i kommunen bør vurderes med tanke på at kommunale barnehager bør bli egne enheter og at kommunens rolle som barnehagemyndighet vil forsterkes i årene som kommer. kommunen har hatt en overkapasitet av barnehageplasser. utfordringen fremover blir å balansere tilbud og etterspørsel. kommunens skal utarbeide en barnehagebehovsplan som vil belyse dette. det knyttes en stor grad av usikkerhet til de økonomiske rammene i barnehagesektoren. stabilitet og forutsigbarhet både for private og kommunale barnehager må være et sentralt mål i årene som kommer. grunnskole Tjenesteområdet grunnskole omfatter kommunens 5 grunnskoler med skolefritidstilbud samt voksenopplæring. formålet med tjenesten er å gi barn grunnskoleopplæring og et sfo tilbud. Tjenesteområdet er organisert med 3 barneskoler, en ungdomsskole og en kombinert skole med både barne- og ungdomsskole. skolene er egne enheter med rektor om enhetsleder. skolefritidsordningene drives ved hver barneskole under enhetsleders ansvar, men med egen sfo leder som pedagogisk tilrettelegger. Tilbudet er finansiert ved foreldrebetaling og kommunalt bidrag. kommunen er lovpålagt å tilby skolefritidsordning og har hatt som praksis å gi plass til alle. retningslinjene er under omforming for å bedre kvaliteten tilbudet. det har vært satt i gang en rekke kvalitetsforbedrende tiltak. utvikling skjer systematisk i hver skole og på kommunenivå. av tiltak kan det nevnes: etablering av Pedagogisk senter en oppfølging av skoledugnaden med resultatundersøkelser i skole Brukerundersøkelse i sfo etter Bedrekommune.no elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen kartleggingsprøver og nasjonale prøver med større fokus på oppfølging standarder for kvalitet utviklet på enkeltområder Gjennomført fast kommunal kompetansetid på tirsdager etablert fagnettverk for skoleansvarlige på kommunenivå i Listerregionen deltakelse i skoleeierforum styringsdialog satt i system utbygging og renovering av Lista ungdomsskole. ny økonomifordelingsmodell for skolene Innføring av leksehjelp på de laveste trinnene IkT-plan og feide et viktig perspektiv for hele området er å la etablerte kulturer grunnskole nøkkeltall fra Kostra (foreløpige tall pr ) farsund gj. snitt kom. gj. snitt gj.snitt gj.snitt 2010 gruppe 08 Vest-agder uten oslo alle kommuner korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, (inkl lokaler og skyss), kroner per elev korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, kroner per elev. andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 9,1 8,4 8,2 8,2 8,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 10.årstrinn 16,0 13,9 14,5 13,6 13,7 korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, kroner per komm. bruker korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, kroner pr elev. 30

31 få bryte seg mot brukerperspektivet og nye utviklingstanker. kommunen skal gjenspeile trendene i samfunnet med sin virksomhet, men skal også være en motvekt til uheldige tendenser. Vi er avhengig av tilbakemeldinger og har etablert gode formelle- og uformelle rutiner for å fange opp andres perspektiv. resultater I denne delen er det gjengitt utvalgte resultater fra farsundskolen, deriblant nasjonale prøver, resultater norsk, matematikk og engelsk 10. trinn samt elevundersøkelsen. farsundskolen har et konkret mål om å være over nasjonalt snitt på nasjonale prøver. resultatene på 5. trinn viser en liten fremgang i 2010 sammenlignet med det er imidlertid kun engelsk som er på nasjonalt snitt i Lesing og regning er 0,2 under nasjonalt snitt. resultatene på 8. trinn viser en liten tilbakegang i 2010 sammenlignet med resultatene er 0,2 under nasjonale snitt på alle tre prøvene. resultater norsk, engelsk og matematikk 10. trinn, våren 2010: resultatene er en oversikt over avgangskarakter 10. trinn i norsk, matematikk og engelsk. karakterskalaen går fra 1 oppvekst og kultur nasjonale prøver 5. trinn: nasjonale prøver 8. trinn: resultater norsk, engelsk og matematikk 10. trinn, våren 2010: e s f a r s u n d k o m m u nm e. a 31