ÅRSRAPPORT Farsund kommune

Transkript

1 Farsund kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Teknisk Helse og omsorg Oppvekst og kultur Fellesfunksjoner Generell GENERELL DEL Politisk organisering... 2 Ordførerens forord... 3 Rådmannens forord... 4 Fakta om kommunen... 6 Økonomi - hovedtall... 8 Administrativ organisering Personal og organisasjon Styringssystemet Lokalsamfunnsutviklingen FELLESFUNKSJONENE Kommunekassen Personal- og organisasjonsavdeling Fellestjenestens 5 avdelinger Politisk sekretariat Arkivtjenesten IT-avdelingen Servicetorget Staben OPPVEKST OG KULTUR Felles informasjon for programområdet Barnehage enhet Tjenesteområdet grunnskole Ore skole enhet Borhaug skole enhet Vanse skole enhet Lista ungdomsskole enhet Farsund barne- og ungdomsskole enhet Voksenopplæringen enhet Kultur og idrett enhet HELSE OG OMSORG Felles informasjon for programområdet Om alle tjenesteområder Tjenesteområdet hjemmetjenester Hjemmetjeneste sone Farsund enhet Hjemmetjeneste sone Vanse enhet Funksjonshemmede sone Farsund enhet Funksjonshemmede sone Vanse enhet Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester enhet Tjenesteområdene dagtilbud, rehabilitering og aktivitetstilbud Tjenesteområdet institusjon Listaheimen skjermet enhet enhet Listaheimen somatisk enhet enhet Institusjonstjeneste sone Farsund enhet Andre tjenester NAV kommune enhet Helse felles enhet TEKNISK SEKTOR (DRIFT) Felles informasjon for programområdet Teknisk drift - enhet Teknisk forvaltning enhet Landbruk enhet Havnevesenet enhet

3 Generell Kontrollutvalg 5 medlemmer Kommunestyre 29 medlemmer Formannskap 7 medlemmer Administrasjonsutv. 9 medlemmer Utvalg for levekår 7 medlemmer Teknisk utvalg 7 medlemmer Landbruksutvalget 7 medlemmer Klientutvalg 3 medlemmer Politisk organisering Kommunestyremedlemmer: Arbeiderpartiet: Stein A. Ytterdahl (ordfører) Marit Larsen Arnt Abrahamsen Anne Bente Birkeland Martin S. Reinertsen Hans-Egill Berven Jan R. Aase Kristelig Folkeparti: Magne Havaas (varaordfører) Torrey Skeibrok Roy Meberg Andreas Birgersen Turid Stenberg Sosialistisk Venstreparti: Arne Tregde Marie-Theres Kolnes Senterpartiet: Hilde Marie Sandaker Fremskrittspartiet: Andreas Bjørn Salvesen Bjørn Pedersen Leif Helge Larsen Ronny Klungland Rolf Hugo Williamsen Liv Lyngsvåg Johnny Deisz Tommy Årsland Lars Tjelland Høyre: Karstein Martinsen Henriette Brekne Jensen Gunnar Fossland Helge Hals Thales Torkildsen Medlemmer av kontrollutvalget: Rolf Hugo Williamsen (leder) Erling Duvold (nestleder) Helge Elle Helge Morris Nesheim Harald Skaar Medlemmer av klientutvalget: Hilde Marie Sandaker (leder) Hans-Egill Berven Henriette Brekne Jensen Medlemmer av formannskapet: Stein A. Ytterdahl (ordfører) Marit Larsen Magne Havaas (varaordfører) Turid Stenberg Andreas Bjørn Salvesen Liv Lyngsvåg Karstein Martinsen Medlemmer av administrasjonsutvalget: Stein A. Ytterdahl (ordfører) Marit Larsen Magne Havaas (varaordfører) Turid Stenberg Andreas Bjørn Salvesen Liv Lyngsvåg Karstein Martinsen 2 repr. fra arbeidstakerorganisasjonene Medlemmer av utvalg for levekår: Torrey Skeibrok (leder) Hans Egill Berven (nestleder) Tommy Årsland Leif Helge Larsen Henriette Brekne Jensen Hilde Sandaker Anija Wormsen (Sv) Medlemmer av teknisk utvalg: Arnt Abrahamsen (leder) Anne Bente Birkeland Andreas Birgersen (nestleder) Lars Tjelland Bjørn Pedersen Marie-Theres Kolnes Gunnar Fossland Medlemmer av landbruksutvalget: Martin Reinertsen (leder) Johnny Deisz Helge Hals (nestleder) Signe Marie Storvik (Krf) Ernst P. Olsen (Frp) Erik A Müller (Sv) Osmund Viken (Sp) 4

4 Ordførerens forord Regiontenkingen og regionsutviklingen har vært svært tydelig i Strategisk næringsplan for Lister er vedtatt og beslutninger av stor betydning for regionenes videre utvikling er tatt. Lister Nyskaping, Region Lister, Lister videregående skole er alle klar til å gå i gang med sitt arbeid på nyåret Lister Barnevern og Lister PPT er etablert og samarbeidet gjennom Listerrådet er videreutviklet gjennom viktige interkommunale prosjekter. Generell Året har vært sterkt preget av internasjonal finanskrise og nasjonal motkonjunkturpolitikk. Heldigvis kom vår konkurranseutsatte industri seg gjennom brottsjøene og er styrket. Vi har hatt tunge veiarbeider i gang, moloforsterkningen i Borshavn og kaiutbyggingen i Listahavn har pågått hele året. Det sammen med særdeles heldig bruk av ekstra tildelte vedlikeholdsmidler har gjort at året ikke ble så bratt innen næringsliv og sysselsetting som vi kunne ha fryktet. I løpet av året er det ansatt ny rådmann og ny kommunalsjef for helse og omsorg, og ny utvidet ledergruppe er etablert. Betydelige endringer spesielt innen helse og omsorg, er gjennomført. Dette har skapt en del konflikt og uro som har gitt både ansatte og politikere ekstra utfordringer. Stor honnør til alle som står på for fellesskapet. Året 2009 har brakt oss viktige festdager og markeringer: Første Cruisebåtanløp Åpning av Farsund Resort Åpning av nytt kulturbygg på Nordberg Fort Åpning av nytt bygg for Amento Åpning av ny vei til Sande med Sørlandets lengste veitunnel Åpning Lista Aktivitetshus Åpning av Selvaagparken og ny tilrettelagt sti til Einarsnes Siden kultur og naturvern betyr så mye for vår kommune må etableringen av det nasjonale prosjektet Sørnorsk Kystnatur og Nasjonal Maritim verneplan med Framvaren som en av områdene nevnes. Begge prosjekter vil øke vår forståelse om bærekraftig bruk og verdiskaping av verneområdene våre er betydelig. Stein A Ytterdahl Ordfører 5

5 Generell Rådmannens forord Tilbakeblikk på 2009 Årsrapporten foreligger til behandling samtidig med årsregnskapet, og skal være utfyllende i forhold til denne spesielt på de forhold som påvirker kommunens resultat og finansielle stilling. Årsberetningen skal sammen med regnskapet gi et grunnlag for å evaluere virksomheten, og de oppnådde resultater siste år. Kommunal økonomi Regnskapet for 2009 balanserer. Gledelig er det likevel å konstatere at de fleste budsjettenheter har god økonomisk styring og kontroll innenfor sine enheter. Det er likevel et overforbruk innenfor enkelte enheter på helse- og omsorgssektoren (12 mill kr) som vi jobber videre med å redusere i Pensjonsutgifter ble 2, 6 mill kr mer enn budsjettert og mva refusjonen ble 4,5 mill kr mindre enn budsjettert. Skatteinngang kom inn omtrent på budsjett, men rammetilskudd kom inn 3,5 mill kr over budsjett. Vi fikk en bra avkastning på Kraftfondet 4,4 mill kr mer enn budsjett og økt utbytte fra AE forbedret også resultatet med 3,5 mill kr. Videre ble renteutgifter 2 mill kr mindre enn budsjettert. Arbeidsmiljø Farsund kommunes viktigste ressurs er de ansatte. Rådmannen er stolt over å lede en kommune med dyktige, vel utdannede og positive medarbeidere. Gjennom den årlige HMS-undersøkelsen framgår det at man generelt er fornøyd på arbeidsplassene sine. Det er og vil fremover fortsatt bli en viktig oppgave for rådmannen å legge til rette for at medarbeidere skal trives og utvikles. De ansatte viser evne og vilje til å endre dagens virkelighet for å kunne møte brukeres forventninger, og økende krav fra myndigheter. Det er rådmannens erfaring at det i organisasjonen eksisterer stor vilje til endring, og forbedringer. Sykefraværet er fortsatt til dels for høyt i enkelte enheter, og vi arbeider stadig for å redusere dette. Mot slutten av året og inn i 2010 har vi sett en reduksjon i sykefraværet. Denne trenden arbeider vi for skal fortsette. Kommunestyret vedtok etter initiativ fra Levekårsutvalget, et eget etisk reglement for folkevalgte og administrasjon (sak 09/74). I overskriften til dette heter det: Befolkningens tiltro til de folkevalgte og ansatte i Farsund kommune er en forutsetning for et velfungerende lokaldemokrati. Vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforholdet til våre innbyggere. I retningslinjene minnes man også om varslingsplikten som den enkelte har ved følgende formulering: Det er viktig og ønskelig at du varsler om utilsiktede virkninger og kritikkverdige forhold. Heltid/deltid Det har i løpet av året vært betydelig fokus på arbeidet med å redusere ufrivillig deltid. Dette arbeidet har gitt resultater, disse er vi vel klar over ikke må bli en hvilepute. Ny undersøkelse i forbindelse med et omfattende arbeid med å registrere ansattes kompetanse, er kombinert med en spørreundersøkelse om ønsket stillingstørrelse. Resultatet herfra vil kunne gi svar på hvor langt fram vi har til målet at alle har den stillingsstørrelse som man selv ønsker. 6

6 Næringsliv Det har vært stor aktivitet i kommunen i løpet av året. Våre største arbeidsplasser har klart seg rimelig bra gjennom finanskrisen, og aktiviteten i utbygging av offentlige bygg har vært høy. Vegbyggingen som pågår i sammenheng med Listerpakken har også bidratt til stor aktivitet i kommunen. Generell Leieavtalen med Bredero i Lundevågen ble sagt opp med utløp mai Området klargjøres for annen bruk, og kommunen har overtatt noen bygg i området i den forbindelse. Arbeidet pågår med å få virksomhet i det 260 daa store området. To bedrifter bygger nye industribygg til sin virksomhet i det denne rapporten skrives, og tre bedrifter er i en kjøpeprosess på nytt areal. I Røssevika Næringspark er salget av tomter startet, og første bedrift er i gang med bygging av en stor fin bygning til bedriften. Utfordringer fremover Nå målsettingene som er satt for enhetene i forventningssamtalene, som bl.a. speiler kommunestyrets målsettinger i budsjettvedtaket. Yte gode kommunale tjenester til beste for kommunens innbyggere. Forbedre kommunen som en god arbeidsgiver ved å tilby interessante arbeidsoppgaver, utfordre den enkelte på sitt arbeidsområde til å yte sitt maksimale, slik at vi kan beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere. Her trenger vi hjelp av politikerne våre som arbeidsgivere til å gi positive tilbakemeldinger på godt arbeid, og konstruktiv kritikk når det trenges forbedringer. Forsterket innsats for å legge forholdene til rette for et allsidig næringsliv, og utvikle gode boforhold for innbyggerne i kommunen, for på den måten å legge forholdene til rette for befolkningsvekst. At ansatte og politikere følger opp de etiske retningslinjene som er vedtatt for å bedre kommunens omdømme. August Salvesen Rådmann 7

7 Generell Fakta om kommunen Farsund kommune er en del av Listerregionen i vestre del av Vest-Agder, og grenser i nord til Flekkefjord og Kvinesdal og i øst til Lyngdal. Kommunen er tilknyttet stamveinettet via en østre hovedveiforbindelse over Lyngdal (Fv43), og en vestre forbindelse over Opofte (Fv465). Begge hovedvegforbindelsene er under opprusting. Tilgjengeligheten for sjø- og lufttransport er også god. Når det gjelder sjøtransport har kommunen en gunstig beliggenhet i forhold til skipsleia og gode havnemuligheter. Farsund havn er godt utbygd, og er blant havnene med størst skipstrafikk i regionen. På Lista ligger den eneste flyplassen mellom Kristiansand og Stavanger - en tidligere militær flyplass som nå er overført til sivilt bruk. Flyplassen har stor kapasitet, men er for tiden bare operativ som småflyplass. Kommunen er en kystkommune med et areal på 252 km2 og et folketall på 9410 innbyggere. Det meste av bosettingen er lokalisert til søndre del av kommunen i et belte mellom Vestbygda og Farsund by. Her er også kommunens 2 største næringsområder; Lundevågen og Lista fly og næringspark. Industrien er den viktigste basisnæringen med produksjon og videreforedling av aluminium. Farsund er også Agders største jordbrukskommune. 2/3 av innbyggere er bosatt i tettstedene Farsund, Vanse og Vestbygda. Resterende 1/3-del bor spredt på Lista, i Spind og Herad. Bosettingsmønsteret er vist ved gul markering i kartet nedenfor. 8

8 Generell Kysten er klar i Farsund kommune Farsund er et unikt mangfold med mange tilbud innenfor natur og kultur. Her finnes værharde kystpartier, myke, hvite sandstrender, kraftige fjellområder og store skoger med edellauvtrær. Mange områder i kommunen er vernet etter naturvernloven. Dette innbefatter landskapsvern, fugleog plantefredning samt vernede våtmarksområder. Kilometervis av hvite sandstrender inviterer til aktivitet og rekreasjon året rundt. Bak strendene skapes sanddynelandskapet som er ett av kjennetegnene ved Listanaturen. I landskapet ligger våtmarksområder samt næringsrike sumper og myrer. Dette har gjort Lista til et av Norges mest fuglerike områder og møteplass for de store fugletrekkene. Over 300 forskjellige fuglearter er observert i kommunen. På Lista Fyr finnes en helårlig bemannet fuglestasjon. I området ligger også Listamorenen, den eldste kjente og landfaste endemorenen i Norge. Innover fra det flate Lista, ligger Herad. Her finner vi terskelfjorden Framvaren som har vakt internasjonal oppmerksomhet med sin 180 meters dybde og som er oksygenfri under 15 meters dyp. Skjærgården i Spind er idyllisk med utallige holmer og øyer. Disse skaper en vakker ramme om innseilingen til Farsund by. Det historiske kulturlandskapet preger fortsatt Listalandskapet. Steingjerder og rydningsrøyser vitner om bosetting og landbruksdrift fra tusener av år tilbake i tid. Områdets historiske betydning bekreftes av jevnlige arkeologiske funn. Spor etter tidligere bosettinger finnes både i sjøen, langs kysten og i jorda innenfor. Lista har Norges største tetthet av fornminner. Farsund by, vårt største tettsted i kommunen, er en sjarmerende kombinasjon av flere nyutviklede områder og eldre bebyggelse som ble gjenbygget i jugendstil etter bybrannen i Gåseholmen og Torvet med sin flotte paviljong er byens ansikt utad, og møter deg straks du har passert Nordsundbroa. Store deler av sentrumsbebyggelsen ligger i en bratt skråning som ender i Varbak-området, et populært utfartssted. Farsund er Eilert Sundts fødeby, og vi er stolte av at den videregående skolen i sentrum bærer hans navn. Deler av denne bygningen huser byens bibliotek, som har en flott og moderne arkitektur. En tur langs brygga en fin sommerdag i Farsund by er en opplevelse. Farsunds gjestehavn har blitt kåret til landets beste og er i seg selv et attraktivt element i turisttilbudet. Byen har sin egen fargerike vekter som bidrar til å gjøre besøket i byen minneverdig. Ta en titt på vår hjemmeside Du vil blant annet finne: Fakta om Farsund Tjenesteområdene våre Stedsutviklingsprosjektet på Borhaug MOT-filosofien og arrangementene Lag og foreninger Se vårt bildegalleri Gode nærmiljøer for innbyggerne er samtidig behagelige feriemål for turister. Turstier, skjærgård og strender er populært for alle. Lista Fyr og Nordberg Fort er hyppig besøkte attraksjoner. I Farsund kommune finner man et mangfold av bespisnings- og overnattingssteder, og ser en jevn økning i antallet turister. 9

9 Generell Økonomi - hovedtall Regnskapet for 2009 er gjort opp i balanse. Oversikt over programområdenes rammer for 2009 og regnskapstallene for de siste 5 årene: PROGRAMOMRÅDE/ÅR: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Revidert budsjett Regnskap Fellesfunksjoner Oppvekst og kultur Helse- og omsorg Teknisk sektor (og landbruk) Sum netto driftsutgifter Vi kan av ovenstående tabell konstatere at det er overskridelser i programområdet Helse og omsorg på i alt 12,2 mill kr, 1,5 mill er ubudsjettert erstatning til barnehjemsbarn iht den ordningen kommunen har inngått. Videre forklarer utsatt nedjustering av vedtatt reduksjon av 10 sykehjemsplasser med 8 mnd 3,7 mill kr ved Listaheimen. Reell overskridelse korrigert for dette er mao 7 mill kr. Vi ser derved en vesentlig forbedring i forhold til Det vises til årsrapporten til de enkelte enheter for nærmere forklaring på overskridelsene. Økonomisk resultat pr enhet På neste side vises budsjett og forbruk pr budsjettenhet. I budsjettenhetene inngår også enheter i programområdene Fellesfunksjoner og Finans, i tillegg til resultatenhetene. 10

10 Netto budsjett og forbruk pr budsjettenhet og programområde: Vedtatt budsjett Rev. Budsjett Enhet/programområde Regnskap Regnskap Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Næring, turisme og friluft Tilskudd kirke og trossamfunn Diverse fellesutgifter Administrativ ledelse Stabsorganisasjon Støttefunksjoner Havnevesen Formannskap Generell 20 Oppvekst Felles Barnehager Ore skole Borhaug skole Vanse skole Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen Kultur og idrett Oppvekst og kultur Forvaltning helse og omsorg NAV-kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstj Institusjonstjenester sone Farsund Listaheimen - Skjermet Listaheimen - Somatikk Hjemmetjenester sone Vanse Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede - sone Vanse Funksjonshemmede - sone Farsund Helse og omsorg Teknisk drift Teknisk forvaltning Landbruk Teknisk utvalg Pensjoner Eiendomsskatt Skatter Rammetilskudd Statlige tilskudd Renter og avdrag Finansielle transaksjoner Avskrivninger Mva Finans Havnevesenets regnskap går i balanse gjennom at driftsunderskuddet på kr dekkes ved bruk av avsatte disposisjonsfond 11

11 Generell Økonomisk oversikt over driftsregnskapet Regnskap Regulert Regnskap 2009 budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

12 Balansen Utviklingen av balansetall fra 2004 er slik: BALANSE PR Kasse, postgiro, bank og fondsm Fordringer Aksjer og andeler, korts.plassering Premieavvik pensjoner Sum omløpsmidler Pensjonsmidler Aksjer og andeler, korts.plassering Langsiktige utlån Utstyr, maskiner og Faste eiendommer Sum anleggsmidler SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Sum gjeld Fond Likviditetsreserve/endring av Uinndekket negativt netto drift Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAP Generell Det er en betydelig økning i pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). Aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av Agder Energi (se note til tallregnskapet). For øvrig er det verdt å merke seg at alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. De er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. Avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for VAR-området. Man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. Et annet viktig poeng å merke seg er at Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. Driften påvirker ikke resultatet for kommunen idet underskuddet er gjort opp ved bruk av fondsmidler. Investeringer Investeringsregnskapet er ført som i fjor med finansiering for hvert prosjekt. For eldre prosjekter må man altså ha tidligere års budsjettering med seg for å få oversikt. Investeringsregnskapet for 2009 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 106,9 mill kr fordelt slik: Ansvar Regnskap Rev. budsjett Rådmannen - Investeringer Oppvekst og kultur - Investeringer Helse og omsorg - Investeringer Teknisk - Investeringer Farsund Havnevesen Videreutlån mv INVESTERINGER SUM Investeringsprosjekter kan gå over flere år. Budsjettall og regnskapstall vil derfor ikke samsvare uten videre. Mindreforbruket kommer derfor i stor grad av at prosjekter som er vedtatt ikke har kommet til utførelse. Merforbruk kommer av tidligere vedtatte prosjekter som er kommet til utførelse i år etter budsjettert utgift. 13

13 Generell Kommunestyret vedtok 2002 en ny prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. Det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. Pga regnskapsregelendringer har vi måtte føre tidligere avsatt likviditetsreserve på vel 8,3 mill kr mot en udekket regnskapsmessig merforbruk. Denne tekniske omleggingen vil føre til at svekkelsen av likviditeten som følge av tidligere regler, nå må finansieres med låneopptak eller ved bevilgning. Rådmannen vil i løpet av 2010 legge fram forslag til finansiering av dette, men vil allerede nå si at man vel tenker i retning av lånefinansiering. I praksis vil dette bety en styrking av likviditeten, og alt annet likt egentlig ingen belastning på driftsbudsjettet idet pt lånerente og innskuddsrenter er praktisk talt like. Fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. Ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. Disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. Fondstyper Beløp Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Tabellen viser kommunens fondsreserver pr , inklusive Havnevesenet. Forhold til økonomiplanen I Økonomiplan har kommunestyret vedtatt å innarbeide vedtatt omlegging av refusjonsordningen for mva i investeringsbudsjettet, samt lagt opp til å øke netto driftsoverskudd slik at man på sikt kan få en høyere egenfinansiering i investeringsbudsjettet. For øvrig forsøker kommunen å etterleve og innarbeide i planer og budsjetter de styringssignaler som kommer fra foresatte myndigheter. Regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner er: Regnskap 2009 Regulert budsjett 2009 Regnskap 2008 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger

14 Generell Administrativ organisering Resultatenheter og enhetsledere pr Rådmann August Salvesen Funksjon Drift Oppvekst & kultur Tore K. Haus Helse & omsorg Anne-Margrete Tjøtta Johnsen Drift Just Quale Personal & organisasjon Olaf Eikeland Lønn og personal Økonomi Anita Ore Kommunekassen Felles Anja Pettersen Stab Servicetorg IKT Sentralarkiv Politisk sekretariat Barnehager - Karen B. Tregde Ore skole - Liv Midttun Borhaug skole- Jonn Konradsen Vanse skole - Halvor Sletta Lista ungdomsskole Gaute Johannessen Farsund barne- og ungdomsskole Oddvar Isaksen Voksenopplæringen Ernst Olaf Torjussen Lister PPT Inger Sletta Kultur og Idrett Britt Mari Langerud NAV kommune Arne Tregde Psykisk helse, barneog ungdomstjenester - Jorunn Seland Institusjonstjenester sone Farsund Reidar Medby Institusjonstjenester sone Vanse, skjermet enhet Arvid Lillejord Institusjonstjenester sone Vanse, somatisk enhet Wenche Skollevoll Hjemmetjenester sone Vanse Eva Karin L. Hjetland Hjemmetjenester sone Farsund May Rita R. Kalleberg Funksjonshemmede sone Vanse Anette Fromreide Funksjonshemmede sone Farsund Jan T. Gausdal Lister barnevern Mette Madsen Forvaltningsenheten Kommuneoverlegen Teknisk drift - Sten Otto Tjørve Teknisk forvaltning - Jan Hornung Landbruk Jan Fredrik Sundt Havnevesenet Jørg Gyland Tillitsvalgte 15

15 Generell Personal og organisasjon Organisasjonsjusteringer Farsund kommune gjennomførte i 2009 enkelte tilpasninger av organisasjonsstrukturen. Innenfor Helse og omsorg ble omstillingsarbeidet som pågikk i store deler av 2008 implementert fra Arbeidet førte bl.a. til at Listaheimen ble skilt i 2 resultatenheter (somatisk enhet og skjermet enhet), Kommunal kjøkkenservice ble lagt inn under enhet for institusjonstjenester sone Farsund (Farsund omsorgssenter), Enhet for funksjonshemmede ble skilt i to enheter (sone Vanse og sone Farsund) mens det ble opprettet en egen forvaltningsenhet (saksbehandling) plassert direkte under kommunalsjef, levekår. Antall ansatte og vikarbruk Antall ansatte er noe redusert i 2009 sett i forhold til Antall årsverk ligger imidlertid på et stabilt nivå (Figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av antall fast ansatte og vikarer og det antall årsverk disse utgjør på det tidspunktet oversikten ble hentet ut av lønns- og personalsystemet. I tillegg til årsverk utgjort av faste og midlertidig ansatte i sine ordinære stillinger tas det inn en del vikarer (timelønnede) i forbindelse med ferieavvikling, sykdom, svangerskap, kurs mv. (Figur 2). Omfanget er omfattende, med liten endring (svak økning) fra Ved vedtak i kommunestyret ble det våren 2009 også vedtatt å redusere antallet kommunalsjefer fra 4 til 3, samtidig som det ble opprettet 3 egne interne enheter lagt direkte under rådmannen (kommunekassen, fellestjenester samt personal og organisasjon). De ulike kommunestyrer i Listerregionen (Farsund, Lyngdal, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal) vedtok i 2009 også å opprette 2 interkommunale samarbeid etter vertskommunemodellen. Farsund kommune ble valgt som vertskommune med arbeidsgiveransvar for alle ansatte. Høsten 2009 ble det derfor lagt ned mye arbeid for at disse tjenestene skulle være etablert fra Figur 1. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune Antall ansatte Antall årsverk Ansatte unntatt vikarer Vikarer TOTAL Figur 2. Vikarbruk / annen lønn i faste stillinger Lønnart Årsverk 2007 Årsverk2008 Årsverk 2009 Ekstrahjelp (timelønnet) 15,7 16,9 20,7 Ferievikar - ved avvikling av lovbestemt ferie 19,1 17,2 15,6 Sykevikar 22,1 24,8 25,8 Svangerskapsvikar 0,8 0,7 1,0 Lønn vikar v/ kurs 0,6 0,7 0,4 Diverse lønn 0,6 0,5 2,2 Vikarer tillitsvalgte og ombud 0,4 0,9 0,3 Lønn andre vikarer 8,3 12,4 8,6 Annen lønn i faste stillinger Vikarer i vakante stillinger mv 19,5 14,2 14,5 TOTAL 87,2 88,2 89,1 16

16 Figur 3. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Farsund kommune totalt. Utvikling per år ( ) Stillingsstørrelse: 0-25% 25-50% 50 75% % 100% ,8% 12,1% 32,1% 18,3% 29,7% ,7% 13,3% 31,4% 18,6% 30,0% ,9% 13,3% 30,8% 17,8% 31,2% ,2% 11,9% 32,4% 19,7% 30,7% ,8% 10,8% 32,6% 18,9% 31,9% ,9% 10,3% 31,5% 17,4% 36,0% Figur 3 viser en oversikt over andel FAST ansatte i ulike stillingsstørrelser pr i årene Figur 3 viser at om lag 85 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere. Figur 4. Sykefravær Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal Totalt ,7 6,8 6,8 8,2 7, ,9 6,9 5,8 6,9 6, ,7 7,2 5,4 6,3 6, ,3 6,8 6,3 7,3 7, ,4 8,6 5,9 8,2 7, ,5 8,3 8,4 7,9 8,5 Det totale sykefraværet på årsbasis i Farsund kommune har økt fra 7,7 % i 2008 til 8,5 % i 2009 (årsgjennomsnitt). Figur 4 viser en oversikt over sykefraværsutviklingen per kvartal og år fra 2004 til Sykefraværet varierer over året og mellom de ulike resultatenhetene (Figur 5 og 6). Generell Figur 5. Sykefravær Farsund kommune (%) Tiltak Farsund kommune (alle enheter) 6,7 6,7 7,1 7,7 8,5 Stab / støtte 4,2 3,9 6,2 10,5 7,5 Barnehager 8,4 9,3 9,3 7,1 11,0 Ore skole 2,7 1,9 3,8 5,1 2,8 Borhaug skole 5,6 9,3 7,7 3,8 5,1 Vanse skole 9,1 6,7 6,5 6,6 6,7 Lista ungdomsskole 2,4 7,1 5,4 4,0 2,3 Farsund barne- og ungdomsskole 4,7 3,7 4,3 5,6 5,6 Voksenopplæringen 7,3 8,9 7,9 3,5 2,9 Kultur og idrett 4 3,9 4,3 4,7 5,8 NAV - kommune ,5 8,0 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester ,8 7,4 Institusjonstjenester sone Farsund 10 13,3 10,3 9,7 13,6 Inst. tjenester sone Vanse, t.o.m ,3 10,6 16,4 Inst. tjenester sone Vanse, skjermet enhet 13,8 Inst. tjenester sone Vanse, somatisk enhet 15,7 Hjemmebaserte tjenester sone Vanse 5,1 5,5 3,4 4,2 11,4 Hjemmebaserte tjenester sone Farsund 12,1 9,4 10,5 7,5 13,8 Kommunal kjøkkenservice, t.o.m ,7 8,4 9,2 8,9 Funksjonshemmede, t.o.m ,4 9, ,6 Funksjonshemmede sone Farsund 16,1 Funksjonshemmede sone Vanse 6,1 Teknisk drift 4,7 4,2 3,1 2,3 3,7 Teknisk forvaltning 1,2 1,1 1 2,3 1,4 Landbruk 1 2,3 5,2 1,1 4,2 Havnevesenet 5, Utvidet ordningen med bedriftshelsetjeneste (BHT). Mer aktiv bruk av BHT. Individrettede tiltak mot ansatte med behov for tilrettelegging, omplassering mv. Kompetansehevning / opplæring av ledere. Vedtatt HMS virksomhetsplan på kommunenivå (AMU vedtak). Årlige HMS mål og planer. 17

17 Generell Figur 6. Sykefravær Farsund kommune (2009) per enhet fordelt på kvartal Periode 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal totalt Stab og støtte 7,8 8,7 7,3 6,2 7,5 Barnehager 13,2 8,4 12,1 10,6 11,0 Ore skole 4,3 1,6 1,4 3,7 2,8 Borhaug skole 4,8 5,8 4,7 5,1 5,1 Vanse skole 5,3 7,7 7,2 6,7 6,7 Lista ungdomsskole 1,9 2,6 1,5 3,1 2,3 Farsund barne- og ungdomsskole 7,6 6,3 4,6 3,8 5,6 Voksenopplæringen 8,0 2,4 0,8 0,9 2,9 Kultur og idrett 5,1 4,5 4,4 9,2 5,8 NAV kommune 2,3 1,5 8,9 17,3 8,0 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 4,9 5,2 11,3 8,3 7,4 Institusjonstjenester sone Farsund 15,9 16,0 11,7 10,7 13,6 Institusjonstjenester sone Vanse, skjermet enhet 15,6 12,6 13,4 13,7 13,8 Institusjonstjen. sone Vanse, somatisk enhet 23,8 16,7 11,6 9,4 15,7 Hjemmebaserte tjenester sone Vanse 11,8 10,8 13,5 9,5 11,4 Hjemmebaserte tjenester sone Farsund 13,2 12,7 16,2 13,2 13,8 Funksjonshemmede sone Farsund 18,8 15,7 16,8 13,8 16,1 Funksjonshemmede sone Vanse 4,9 3,7 7,9 7,1 6,1 Teknisk drift 4,2 3,0 3,4 4,1 3,7 Teknisk forvaltning 1,0 3,2 0,6 1,0 1,4 Landbruk 1,7 0,6 0 13,0 4,2 Havnevesenet 39,8 21,6 8,9 7,3 19,2 Farsund kommune (alle enheter) 9,5 8,3 8,4 7,9 8,5 Sykefravær deles gjerne inn i ulike kategorier etter fraværslengde og fraværstype. Figur 7 gir en oversikt over hvor stor andel (avrundet) av kommunens totale sykefravær som i perioden er egenmeldt, sykemelding (1-56 dager), sykemelding (> 56 dager) og fravær grunnet sykt barn. Figur 7. Sykefravær. Fraværsandel fordelt på fraværskategori År Egenmeldt Sykemelding Sykemelding Fravær pga. fravær 1-56 dager > 56 dager Sykt barn ,8 % 29,2 % 57,5 % 2,2 % ,0 % 37,8 % 49,5 % 3,8 % ,9 % 35,1 % 51,1 % 3,6 % ,4 % 36,9 % 52,6 % 2,7 % % 39 % 49 % 2 % Arbeidsmiljø Hvert år gjennomføres en HMS undersøkelse blant kommunens ansatte. Over 400 av våre ansatte besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er vesentlig bedre enn i Resultatene fra undersøkelsen ligger, sammen med andre indikatorer (f.eks. medarbeidersamtaler og vernerunder), til grunn for HMS mål og virksomhetsplaner (handlingsplaner). Figur 8 viser resultatene fra HMS undersøkelsen i 2009 for de ulike enhetene. Tallverdiene varierer på en skala fra 1-4 der verdien 4 indikerer svært bra, 3 er bra mens 2 og 1 indikerer henholdsvis dårlig og meget dårlig. Kompetanse I januar 2010 gjennomførte Farsund kommune en kartlegging av kompetanse blant sine ansatte. Om lag 90 % av medarbeiderne har registrert sin egen formal- og real kompetanse. Registrerte data skal brukes i forbindelse med medarbeidersamtaler og utarbeidelse av rekrutterings-, opplærings- og utviklingsplaner. Farsund kommune er en bedrift med mange kompetente medarbeidere og svært høy formell kompetanse. Tabell 9 gir en oversikt over formell utdanning blant de som har registrert sin kompetanse. I tillegg til et høyt utdanningsnivå finnes også et stort mangfold av utdannelsesretninger innenfor virksomheten. Mangfoldet fremgår av figur 10 på side 18. Av figuren fremgår prosentvis fordeling av utdannelsestyper (utdanning på høyskole- / universitetsnivå). 18

18 Figur 8. HMS undersøkelse 2009 Spørsmål Generell Enhet 1. Kjenner du HMS mål og handlingsplan for din avdeling for inneværende år? 2. Gjennomføres medarbeidersamtaler på din enhet / avdeling? 3. Oppleves dine arbeidsoppgaver å være i balanse med tidsressursen? 4. Har du tilgang på nok ergonomisk utstyr for å utføre din jobb? 5. Opplever du at HMS tas på alvor på din enhet / avdeling? 6. Hvordan trives du på din arbeidsplass? 7. Hvilken trygghet føler du i forhold til gjennomføringen av ditt arbeid? 8. Hvordan er ditt forhold til dine medarbeidere? 9. Hvordan er ditt forhold til din overordnede? 10. Hvor godt kjenner du kommunens rutiner for oppfølging ved sykdom? TOTAL Stab / støtte 2,6 4,0 2,7 4,0 4,0 3,8 3,7 3,9 3,9 3,3 3,6 Barnehager 4,0 4,0 3,5 3,9 4,0 3,6 3,3 3,4 3,6 2,9 3,6 Ore skole 4,0 4,0 3,7 4,0 4,0 4,0 3,8 3,9 4,0 3,6 3,9 Borhaug skole 4,0 4,0 3,5 3,9 4,0 3,8 3,5 3,5 3,8 3,0 3,7 Vanse skole 3,7 4,0 2,6 3,9 3,8 3,8 3,7 3,7 3,5 2,9 3,6 Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole 3,4 3,4 2,8 3,5 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 2,9 3,3 Voksenopplæringen 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,9 3,8 3,9 3,9 3,8 3,9 Kultur og idrett 3,9 4,0 3,9 4,0 4,0 3,9 3,8 3,8 3,7 2,9 3,8 NAV - kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 3,6 4,0 2,9 3,6 3,2 3,6 3,4 3,7 3,7 3,1 3,5 Farsund omsorgssenter 3,2 3,0 2,9 3,6 3,7 3,7 3,5 3,9 3,6 2,6 3,4 Listaheimen, somatisk enhet 3,1 4,0 1,9 3,5 3,4 3,5 3,3 3,4 3,5 2,6 3,2 Listaheimen, skjermet enhet 4,0 4,0 3,1 3,9 3,7 3,1 36,5 3,2 3,4 3,1 3,5 Hjemmetjenester sone Vanse 3,7 4,0 2,9 3,9 3,6 3,6 3,3 3,8 3,7 2,7 3,5 Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede sone Farsund 4,0 3,6 3,6 4,0 4,0 3,3 3,4 3,3 3,6 3,1 3,6 Funksjonshemmede sone Vanse 3,7 4,0 3,8 3,8 3,8 3,6 3,5 3,6 2,8 1,9 3,5 Teknisk drift 2,2 3,8 2,8 3,5 3,3 3,5 3,3 3,4 3,4 2,5 3,2 Teknisk (havn, landbruk og forvaltning) 2,0 1,0 2,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 2,3 3,1 Farsund kommune 3,4 3,8 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,7 3,6 2,8 3,5 Figur 9. Kompetanse ansatte i Farsund kommune januar % Utdanningsnivå blant kommunal ansatte: 36 % Ufaglærte 38 % Fagbrev/svennebrav Høyskole/ Universitet (enkelt fag) 21 % Høyskole/universitet (Høyere grad: master, hovedfag, embetseksamen) 19

19 Generell Figur 10. Type utdannelse % fordeling Type utdannelse % fordeling Journalistikk, bibliotek, medie- Pedagogiske fag 18,0 % og kommunikasjonsfag 1,7 % Administrasjon og ledelse 11,2 % Jus 2,7 % Barn- og ungdomsfag 1,0 % Kunstfag, musikk, dans og drama 2,4 % Bygg og anlegg, vedlikehold og renhold 0,3 % Landbruk, skogbruk, gartner og bioteknologi 0,7 % Data (IT/IKT/Informatikk) 4,4 % Matematikk og naturfag 2,4 % Design, håndverk og formgiving 0,3 % Medisin og odontologi 0,3 % Flerkulturell og internasjonal utdanning 1,0 % Natur og miljøvern 0,3 % Helse- og sosialfag 31,9 % Realfag 2,0 % Historie, kultur og religion 0,7 % Salg og markedsføring 0,3 % Hotell- og reiseliv, kokk, restaurant og service 1,0 % Samfunnsfag og psykologi 2,4 % Humanistiske fag 4,1 % Språk og litteratur 2,7 % Idrett og friluftsliv 1,4 % Økonomi og handelsfag 3,7 % Ingeniør og teknologiske fag 3,1 % Likestilling, etnisitet og funksjonshemmede Det er en stor overvekt av (fast ansatte) kvinner ansatt i Farsund kommune Kvinner har gjennomsnittlig en lavere stillings-størrelse enn menn. Fordelingen fremgår av figur 11. Figur 11. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune (kun fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr ) Antall og Antall og Stillingsstørrelse (andel) ansatte (andel) ansatte Snitt Farsund kommune ,9 % Kvinner Menn ,7 % (82,3 %) (78,8 %) ,5 % (17,7 %) (21,2 %) Fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 12. Figuren skiller mellom kvinner og menn. 64 % av alle ansatte i Farsund kommune arbeider i deltidsstilling. Fordelingen mellom kvinner og menn fremgår av figur 13. Figur 13. Andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte). Kvinner og menn (pr ) Stillings- Farsund Kvinner Menn størrelse kommune totalt Deltidsstilling 64,0 % 72,6 % 23,9 % Full stilling 36 % 27,4 % 76,1 % Oversikten tar ikke høyde for om ansatte arbeider frivillig eller ufrivillig deltid eller om ansatte for eksempel av helsemessige årsaker er forhindret fra å arbeide heltid (f.eks. delvis ufør). Figur 14. Kvinneandel i ledende stillinger 2009 (pr ) Område Totalt Kvinner Menn antall Antall Antall Antall Antall Rådmannens ledergruppe % 4 57 % Enhetsledere ,5 % 12 54,5 % Kjønnsfordelingen på ledernivå fremgår av figur 14. Figur 12. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr og 2009) Stillingsstørrelse Farsund kommune Kvinner Menn % 5,8 4,9 6,4 5,3 5,2 2, % 10,8 10,3 11,1 11,2 7,9 6, % 32,6 31,5 38,2 35,7 11,4 11, % 18,9 17,4 20,8 20,3 7,9 3,5 100 % 31,9 36,0 23,5 27,4 67,5 76,1 20

20 Farsund kommune har i løpet av vinteren 2009 / 2010 gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. Ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 14 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. Oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. I november ble det arrangert en likestillingsuke i alle barnehager og skoler i Farsund kommune. I forbindelse med uken ble utgitt et hefte med informasjon om likestilling og forslag til konkrete oppgaver i barnehage og for ulike trinn i grunnskolen. Alle barn brukte minst én time hver dag på dette temaet denne uken. Hovedfokus var likestilling mellom kjønnene, men det var også mulighet for et videre perspektiv. I tillegg ble det arrangert samling for alle ansatte i barnehage og skole i forkant av uken. Dessuten var det en kveldssamling for alle foresatte i begynnelsen av likestillingsuken. Rådet for funksjonshemmede består av 6 medlemmer, hvorav 5 er representanter fra ulike organisasjoner og 1 er politiker og de har sine møter annenhver måned. Rådet for funksjonshemmede mottar bl.a. dokumenter som gjelder offentlig ettersyn av reguleringsplaner og rullering av kommunedelplaner. De henvendelser som kommer til rådet i form av brev/epost/telefoner, tas opp som referatsaker i møtet. Teknisk drift deltar i møter der det handler om tilrettelegging på ulike offentlige bygg og ber om at rådet for funksjonshemmede kommer med sine innspill. Rådet er også opptatt av å ivareta parkeringsplasser for bevegelseshemmede, tilrettelegging av turstier og badeområder og har samarbeid med teknisk drift / kultur i slike saker. Generell 21

21 Generell Styringssystemet Kommuneplanen og økonomiplanen er kommunens viktigste styringsdokumenter. Kommuneplanens langsiktige del (10-12 års perspektiv) omfatter: En samfunnsdel med mål og strategier for utviklingen av kommunen som samfunn og kommunen som bedrift og organisasjon En arealdel som regulerer forvaltningen av kommunens arealer og ressurser. Kommuneplanens handlingsdel (4 års perspektiv) inngår i økonomiplanen Økonomiplanleggingen omfatter: Budsjett Økonomiplan Rapporteringen til kommunestyret har i 2009 omfattet: Delrapportering på utvalgte områder i hvert kommunestyremøte Årsrapport Utvikling av kommunens organisasjon Utviklingen av kommunens organisasjon er i kommuneplanen gitt følgende hovedmål: En organisasjonsutvikling som fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Hovedmålet er konkretisert gjennom følgende satsingsområder og delmål: Brukermedvirkning: Farsund kommune har høy brukermedvirkning i organisasjonen. Mål- og resultatstyring: Farsund kommune arbeider mål- og resultatstyrt. Organisasjonsutvikling: Farsund kommune har en positiv organisasjonsutvikling som er tilpasset oppgavene. Rekruttering: Farsund kommune har god og tilpasset rekruttering i alle ledd. HMS: Farsund kommune prioriterer Helse- miljø- og sikkerhetsarbeid. ledergruppe. I praksis betyr det at hovedtillitsvalgte (de 4 største organisasjonene) deltar i regelmessige ledermøter. Mål- og resultatstyring Ved utarbeidelse av budsjett for 2010 ble det lagt inn målforventninger til programområdene. Dette er fulgt opp i rådmannens styringssamtale med kommunalsjefene og videre fulgt opp gjennom kommunalsjefenes styringssamtale med enhetslederne. Disse vil igjen bli gjenstand for evaluering i løpet av året og rapportert tilbake til respektive oppdragsgivere. Rekruttering Det har i løpet av årskiftet 2009/2010 funnet sted en omfattende kompetansekartlegging i organisasjonen som er nærmere omtalt under Personal og organisasjon. Dette er også et verktøy som kan brukes i rekruttering. Omdømme er også viktig i denne sammenheng. Der må det nok understrekes at vi har bruk for at alle kreftene forenes i et felles mål om å gjøre kommunen attraktiv som arbeidsplass. HMS Kommunen gjennomfører i hht HMS-hjulet følgende kvartalsvise aktiviteter: Medarbeidersamtale, HMS-undersøkelse, vernerunde og HMS handlingsplan. HMS-undersøkelsen er gjengitt annet sted, men en nøyer seg her med å nevne at gjennomsnittlig score på denne for alle svar er 3,5 av totalt høyest score på i alt 4, noe rådmannen må si seg relativt godt fornøyd med. Det som en må jobbe bedre med er å gjøre bedre kjent kommunens oppfølgingsrutiner ved sykefravær hvor scoren totalt lå på 2,8. Brukermedvirkning Nyorganiseringen fra februar 2009, involverer tillitsmannsapparatet på en sterkere måte en tidligere i organisasjonsplanen, og defineres der inn i en utvidet 22

22 Generell Lokalsamfunnsutviklingen Nedenfor er det gitt en kort omtale av lokalsamfunnsutviklingen i forhold til målene i kommuneplanen. Omtalen er begrenset til overordna utviklingstrekk og planstatus. Kommuneplanens samfunnsdel I samfunnsdelen er det overordna målet for utviklingen av kommunen formulert slik: Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. Nedgang i folketallet og tendenser til skjev alders- og kjønnsfordeling er i planen omtalt som den største samfunnsutfordringen. For å møte denne utfordringen er det i planen valgt 5 plantemaer som er vurdert som særlig viktige for utviklingen av kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Disse er: 1. Befolkning og levekår 2. Kommunens plass i regionen 3. Næringsutvikling 4. Miljøutvikling 5.Kommunens organisasjon For hvert av de 5 plantemaene er det formulert egne hovedmål, delmål og strategier. Tema 1-4 er gitt en kort omtale i dette kapitlet. Tema 5 er omtalt i kapitlet om styringssystemet. Befolknings- og levekårutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En befolkningsutvikling som gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårsutvikling som fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Befolkningsutviklingen i kommunen fra 1970 til 2010 fremgår av diagrammet nedenfor. Fremskrivningen til 2020 er den samme som i kommuneplanens samfunnsdel (Statistisk sentralbyrås fremskrivning alternativ MMMM (middel vekst). I løpet av 2009 hadde kommunen en netto utflytting på 33 personer og et fødselsoverskudd på 16. Samlet gav dette en nedgang i folketallet på 17 personer i løpet av Pr. 1/ hadde kommunen 9410 innbyggere. Aldersfordelingen pr 1/1-10 og sammenlignet med landet fremgår av tabellen nedenfor år år år 67+ Farsund 27,3 % 22,7 % 35,2 % 14,8 % Landet 25,5 % 26,5 % 35,1 % 12,9 % Avvik + 7,0 % - 14,3 % - 0,3 % + 14,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabellen viser at befolkningen i Farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst underrepresentasjon i aldersgruppen år og størst overrepresentasjon i aldersgruppen Utvikling Fremskrivning

23 Generell Diagrammet viser en sammenligning av befolkningen i kommunen og landet fordelt på kjønn og alder i Mørke farger viser Farsund kommune. Lysere farger viser landet som helhet. Den mest markerte forskjellen er den lave kvinneandelen i Farsund for aldersgruppen år. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er nedgangen i folketallet og underrepresentasjonen av yngre mennesker, og særlig yngre kvinner de største utfordringene. Kommunens plass i regionen Kommuneplanens hovedmål: En utvikling som styrker Farsunds rolle som en kraftfull del av Listerregionen. Kommunens plass i regionen kan uttrykkes ved hjelp av folketall og arbeidsplasser slik det fremgår nedenfor: Kommune Folketall Arbeidsplasser 1/1-10* 1/1-09** Farsund ,7 % ,4 % Flekkefjord ,5 % ,0 % Lyngdal ,9 % ,2 % Kvinesdal ,3 % ,8 % Sirdal ,0 % ,4 % Hægebostad ,6 % 662 4,2 % Sum Lister % % Som det fremgår av tabellen hadde Farsund flest innbyggere i regionen pr. 1/1-10 mens Flekkefjord var størst på arbeidsplasser pr 1/1-09 (siste tilgjengelige tall) etterfulgt av Lyngdal og Farsund. Frem til 2005 hadde Farsund også flest arbeidsplasser i regionen. Farsunds andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått tilbake de senere årene. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er dette en utfordring. Regionalt samarbeid Nedenfor er det vist en oversikt over kommunens deltakelse i regionalt og interkommunalt samarbeid. Det politiske samarbeidet om utviklingen av Listerregionen skjer gjennom Listerrådet. Samarbeidet har bl.a. omfattet følgende planer: Vedtatt fylkesdelsplan for Lister (2006) er et felles plandokument for samarbeid og utvikling av regionen innenfor temaene; næring og konkurranseevne, kultur og stedskvalitet og kommunikasjon og transport. Opprusting av hovedvegsystemet i regionen gjennom Listerpakken legger til rette for bedre tilgjengelighet og utvikling av en felles ABS-region (arbeids-, bo- og serviceregion) i Lister. Felles strategisk næringsplan for Listerregionen ble vedtatt i Planen er en oppfølging av Listerplanen. Satsingsområdene er bedrifter innenfor sektorene industri og energi, primærnæringer og opplevelsesnæringer. Felles Energi- og klimaplan for Lister ble vedtatt i Planen inneholder felles mål for de 6 kommunenes arbeid med klima og energi samt felleskommunale og kommunespesifikke tiltak for å nå målene. Tjenestesamarbeidet omfattet i 2009 bl.a. følgende områder: Agder Sekretariat (sekretariat for kontrollutvalgene) Brannvesen SØR IKS DDA (Bredbånd og telefoni) DDV (Det digitale vestre distrikts-agder) (IKT-samarbeid i 11 kommuner) Farsund Næringsselskap AS Farsund og Lyngdal Renovasjonsselskap AS Amento AS IKAVA IKS (Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder) Kirkelig Fellesråd Kommunerevisjonen Vest IKS Q43 AS (AMB) Vest-Agder museet Lister barnevern PPT Lister OFA (Offentlig fellesinnkjøp på Agder) Interkommunalt beredskap ved akutt forurensning Sørnorsk kystnatur Annet samarbeid som kommunen deltar i: Agder Energi Agderrådet Farsundsbassenget KS (kommunenes sentralforbund) Lister Bomselskap AS (medeier og garantert for lån) Lister Friluftsråd Lister kompetanse AS Listerrådmannsutvalget Visit Sørlandet 24