Øvre Kråkenes. Prosessbeskrivelse: Eksisterende situasjon

Transkript

1 Prosessbeskrivelse: Øvre Kråkenes Eksisterende situasjon Tomten ligger i et etablert boligområde plassert tilbaketrukket fra Nordåsvannet og med forbindelse til Bønesskogen i bakkant. Tomten ligger orientert mot sørøst og fremstår som en grønn landskapskolle. Det eksisterende landskapet har tydelige fjellforhøyninger som går fra nordøst til sørvest. Veistrukturen og boligbebyggelsen forholder seg til disse karakteristiske landskapstrekkene. De eksisterende boliger ligger i rekker med mellomliggende grøntområder. Konsept På hver side av tomten er det bygningsvolum som har varierende størrelse og program. Boligstrukturen blir derfor et naturlig bindeledd mellom eneboliger på den ene siden og aldershjem og næringsbygg på den andre. Gjennom en rekkehusstruktur, tar det nye prosjektet opp i seg både den store og den mindre skalaen i området, og blir et bindeledd mellom de eksisterende strukturer. Prosjektet ønsker å videreføre det grønne landskapsbeltet som ligger på hver side av tomten. Dette gir rom for rekreasjon, øker graden av tilgjengelighet, gir bedre oversikt og bidrar til en enkel orientering i området. Det grønne fellesrommet er prosjektets sentrale rom.

2 Et felles grøntområde utgjør «hjertet» i prosjektet, dette ligger solrikt plassert midt på tomten, og utgjør det tidligere gårdstunet. Tre boligområder omkranser det grønne fellesområdet. Områdene er utformet for å ligge skånsomt i terrenget og bevare eksisterende landskap og vegetasjon i størst mulig grad. Rekkehusene har derfor ulikheter i tilkomst, størrelse og orientering, dette vil gi ulike måter å bo på for ulike typer mennesker og familiekonstellasjoner. Veitrase/tilkomst Veiene Øvre Kråkenes og Gullstølsstien grenser til tomten. Øvre Kråkenes er den mest trafikkbelastede veien med kollektivtransport, sørøst for tomten er det i dag et busstopp. Boligprosjektet krever at det blir anlagt en bilvei opp til tomten. Den eneste muligheten er å kunne etablere avkjørsel fra Gullstølsstien. Det er utfordrende å etablere en ny tilkomst som ikke gjør for store terrenginngrep, er trafikksikker, oversiktlig og samtidig har en tilfredsstillende stigning. Blå kontur viser skisse på en ny alternativ vei, sort kontur er tidligere veivalg på tomten. Den tidligere veien hadde avkjørsel fra Gullstølsstien og ble lagt parallelt med Øvre Kråkenes. Veien svingte seg mellom de fire boligfeltene før den kom til toppen. Lengre strekk av veitrasèen ble synlige over eksiterende terreng, men det ble gjort tiltak for å redusere terrenginngrepene ved etablering av terrengmurer og landskapsbearbeiding. For å kunne tilfredsstille stigningsforhold og innkjøring til

3 garasje, ble det noen steder nivåforskjeller mellom de ulike uteområdene, selv om det ble gjort tiltak for å bedre tilkomst og trafikksikring. Den nye avkjørselen er trukket lengre opp i Gullstølsstien, dette er gjort for å kunne redusere stigningsgraden på veien. Den nye veien har begrenset lengde for å kunne ta stigningen i terrenget, da den skal korrespondere med parkeringsgarasjen. Det vil bli noen terrenginngrep som må bearbeides, men i begrensede områder. Terrengskjæringen ved avkjørselen og terrengfyllingen ved svingen like ved felt B, vil bli beplantet for å bli integrert i eksisterende landskap på stedet. Da den nye veien bruker mindre areal på tomten, vil færre boliger få veien tett inntil bolig og utearealer. Dette gir bedre kvalitet på uteområder og øker trafikksikkerheten i hele området. Det er jobbet mye med veiens kurvatur, slik at nivåforskjellene mellom de ulike romprogram skal bli så marginale som mulig, se rapport fra A/Stab. Skisser på vei bredder, fortau og kurvatur Fra veien Øvre Kråkenes ligger det en kjerrevei i sørøst opp til tomten, som er blitt brukt som adkomst til gården. Veien fremstår som en allè, med grønn vegetasjon og trær på hver side. Denne veien vil bli bevart og brukt som gå- og sykkelvei opp til garasjeanlegget. Fra avkjørselen til parkeringsgarasjen går bilveien over til å bli et gatetun, hvor ferdselen til gående og syklende er prioritert, denne veien vil fremstå som en forlengelse av gå/sykkelveien langs alleen. Det er mulig å kjøre på denne veien, men

4 det er lagt opp til at biltrafikken stopper ved garasjeanlegget. Veien er dimensjonert for liten lastebil, øverst ved felt C, er det etablert en snuhammer. Eksisterende veinett som ligger på tomten i dag, den nye gå- og sykkelveien veien ligger i samme trasè som den gamle kjerreveien Den nye avkjørselen for biler blir etablert fra Gullstølsstien og går opp til garasjekjelleren.

5 Den nye bilveien, fortauet og gang/sykkelveien møtes mellom felt A og B. Fortauet og gang/sykkelveien flettes sammen og fortsetter opp til felt C. Det er lagt stor vekt på at det skal være praktisk og lett fremkommelighet for myke trafikanter i området. I tillegg til egen gå/sykkelvei og fortau langs bilveien, er det i hvert boligfelt tilrettelagt for sykkelparkering i umiddelbare nærhet til inngangssonen. Det er videre etablert snarveier for gående som ligger i utkanten av tomten, disse går fra den øverste bebyggelsen ned til begge hovedveiene. Illustrasjonen under viser bevegelsesmønsteret på tomten.

6 Bevegelsesmønster på tomten Snarveier for gående Gå- og sykkelvei Bilvei

7 Eksisterende vegetasjon Det har vært et ønske om å bevare flest mulig av de store trærne på tomten. Det er derfor blitt gjort innmålinger og registreringer for å kartlegge dette. Den store eiken er verneverdig og har en definert hensynssone. Vernet eik med markert hensynssone Ved siden av den gamle kjerreveien, som blir ny gå- og sykkelveien, er det ønskelig å bevare de gamle trærne som står ut mot Øvre Kråkenes og fremstår som en allè. Trær som blir bevart langs den nye gå- og sykkelveien Ut fra landskapsarkitektens anbefalinger er det videre gjort forsøk på å beholde en 130 år gammel furu, som står ved veibanen ved felt B. Konsekvensene er at veien vil bli presset lengre ut og gi høyere og lengre terrengmurer, samt at boligarealet vil bli redusert. Det er derfor vurdert at dette treet trolig fjernes.

8 Avfallsløsning/tilkomst brann Ved avkjørselen fra Gullstølsstien er det tilrettelagt et område hvor avfallskonteinere er plassert. Plasseringen er praktisk både med bil og for gående. Det er etablert en parkeringslomme for bil ved veien og for gående er det anlagt fortau helt ned til bosskontainerne. Bossbilen rygger inn i den nye avkjørselen og tømmer kontainerne herfra, denne løsningen er avklart og godkjent av BIR, se rapport fra A/Stab. Det er tilkomst for mindre brannbiler opp til boligområdet. Det vil også bli plassert brannhydranter på tomten. Boligfeltene - Rekkehusene Det er prosjektert tre boligfelt med rekkehusbebyggelse på tomten, felt A, B og C. Feltene forholder seg til de eksisterende landskapslinjene og terrasserer seg oppover den skrånede tomten. Feltene fremstår som et samlet grep. Felt A og C er orientert mot sørøst/nordvest. Felt B er orientert mot nordøst/sørvest. Totalt består prosjektet av 16 boenheter fordelt som følger: Felt A - 6 boliger Felt B - 4 boliger Felt C - 6 boliger Prosjektet henter flere referanser fra vestnorsk byggetradisjon og materialer. De tre feltene har flere fellestrekk med tradisjonelle tun ved at det etableres mindre plasser og møtepunkt i en større bebyggelsesstruktur. Dette skaper intime rom og mellomrom, som blir til passasjer og gløtt i ulike retninger. Uteområdene utgjør både rom for fellesskap og møter, og private rom hvor man kan trekke seg tilbake.

9 Boligfelt A er et rekkehus som har seks boliger. Felt A er plassert like i tilknytning til gå og sykkelveien som går ned mot Øvre Kråkenes. Rekkehuset ligger som en forlengelse av eksisterende nabohus. Rekkehuset har til sammen seks enheter. Den siste boligen i rekken mot nordøst har redusert høyde for å tilpasses eksisterende boliger, den har to etasjer og er på om lag 140m2. De fem andre boligene i rekken har tre plan og er på om lag 167m2. Boligene er tilpasset eksisterende terreng og parkeringsgarasjen som ligger i bakkant. Rekkehusene har trinnfri tilkomst til inngangspartiet fra parkeringsgarasjen. Fra gå/sykkelveien er det trapper opp til inngangsnivå for alle disse boligene. Det er lagt stor vekt på at det skal være praktisk å bruke sykkel som fremkomstmiddel. Det er derfor tilrettelagt for sykkelparkering like ved inngangspartiet for alle boenhetene. Det er private utplasser på alle plan og på takterrasse, som sikrer gode og varierte solforhold og utsikt. B er et rekkehus som har fire boliger. Boligfelt

10 Felt B ligger orientert med hovedfasade mot sørvest, ved den nye avkjørselen fra Gullstølsstien. Rekkehuset har fire enheter hvor boligarealet er fordelt over tre etasjer, boligene er på om lag 162m2. Det er også her private uteplasser på alle plan og på takterrasse, som sikrer gode solforhold og utsikt. Bygningsstrukturen ligger skånsomt i det eksisterende terrenget. Boligene har alle hovedfunksjoner på hovedplanet, slik at disse boligene er løst slik at de tilfredsstiller kravene om tilgjengelig boenhet. Boligfelt C er tre rekkehus som hver består av to boliger, totalt seks boliger. Felt C ligger øverst på tomten og henvender seg ut mot sørøst. Feltet består av tre rekkehus med to boliger i hvert bygg, tilsammen seks enheter. Boligene er på om lag 185 m2. Boligene har inngang fra tilkomstveien i forkant. Da boligene ligger på oversiden av den skrånede veien, er det trapper opp til boligen. Dette feltet har derfor ikke trinnfri adkomst, men det er tilrettelagt for sykkel og vogner helt frem til trappen. Ved inngangspartiet ved veien er det plassert en utebod for hver bolig, her er det muligheter for å kunne parkere sykler og vogner. Boden bidrar videre til å skjerme det private utearealet på grunnplanet. Boligen har uteareal både på plan 1 og 3. I plan 3 har boligen uteplass på terrenget slik at det henvender seg ut mot kollen i nordvest. Uteplassen er plassert her for å fange ettermiddagssolen som kommer inn fra sørvest. Uteplassen ligger skjermet fra annen bebyggelse og ligger i forbindelse med det eksisterende skogslandsskapet opp mot kollen. Boligene har også uteplass på takterrasser. Rekkehusene har forskjellig tilkomst, størrelse og orientering. Sammen vil prosjektet tilby ulike måter å bo på for ulike typer mennesker og familiekonstellasjoner. Prosjektet søker et differensiert og landskapstilpasset bomiljø som vektlegger menneskelig aktivitet og ferdsel, og hvor bilen har fått en underordnet rolle.

11 Uteoppholdsareal Det store felles uteoppholdsarealet utgjør hjertet i prosjektet. Det store samlingsrommet er sentralt plassert midt mellom boligbyggene og utgjør deler av det som tidligere var gårdstunet på gården. Området er solrikt og ligger skjermet fra vær og vind. Området består både av bearbeidede uteområder og uberørt landskap. Dette uterommet strekker seg videre bort til den vernede eiken, som står sørvest for dette grøntområdet, og som inngår som en del av det grønne felles uteoppholdsarealet, se illustrasjon under. Det felles uteoppholdsarealet ligger på hver side av gatetunet Det er lagt stor vekt på at de to uteoppholdsarealene skal henge sammen, både visuelt og i forhold til UU, slik at det blir lett å orientere seg i område og ta seg frem. Gatetunet blir det landskapsrommet som binder de ulike uterommene sammen og bidrar til et aktivt uteområde. Det er tenkt at gatetunet får et dekke av brostein, marktegl eller tilsvarende. På fellesområde 1, er det lagt inn funksjoner som huskestativ, sklie, sandkasse samt bord og benker med mulighet for grill. Det lages en åpen gressplen midt på taket som kan brukes til badminton mm. I skråningen plantes busker og trær til en lekeskog, dette området utgjør om lag 644m2. De private hagene som vender mot fellesområdet avgrenses ved bruk av vegetasjon. I forbindelse med den verneverdige eiken etableres også et fellesareal for lek og opphold, område 2. Her blir det etablert sitteplasser, klatrestubber, lekehytter og grillplass. På deler av dette området

12 ryddes eksisterende vegetasjon for å etablere til en akebakke. Toppen av akebakken vil kunne fungere som et utsiktspunkt over dalen, dette området utgjør om lag 307m2. I tillegg har prosjektet store grøntområder i det uberørte landskapet som er felles uteområder for alle beboerne. Ut fra bestemmelsene i kommuneplanen er det krav om 50m2 felles uteoppholdsareal for rekkehusbebyggelse. Prosjektet har 16 enheter, dette utløser et fellesareal på 800m2. Prosjektet tilfredsstiller tilstrekkelig uteareal som bestemmelsene i kommuneplanen setter krav om. De private utearealene er orientert på ulike måter og ligger på ulike landskapshøyder i de tre boligfeltene. Alle feltene har flere uteplasser til boligen, dette gir en fleksibel bruk. Plasseringen er vurdert slik at uteplassene får gode utsikts- og solforhold i løpet av dagen og året. Ut fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er det krav om 75m2 privat uteoppholdsareal. Alle boligene tilfredsstiller dette kravet og har dette arealet dekket på bakkeplan. Parkering Bilparkeringen er løst som en samlet parkeringsgarasje beliggende under terreng i bakkant av felt A. Det er en intensjon i prosjektet å behandle eksisterende terreng på en mest mulig skånsom måte og videre ikke ha for store terrengskjæringer. Innkjøringen til garasjen fremstår som et overdekket uterom, hvor det er plassert sykkelparkering og gjesteparkering. På taket av parkeringsgarasjen er det plassert privat og felles uteoppholdsareal. Fra garasjen er det etablert heisforbindelse opp til utearealet og øverste trasè av veien. I prosjektet er det satt en parkeringsdekning på 1 bil pr. bolig, i tillegg er det avsatt to plasser til gjesteparkering. Totalt er det 19 parkeringsplasser. Arealer

13