Mælumenga Terrasseboliger i Åmot Gnr./Bnr: 52/277 (tomt 1-08 og 1-09)

Transkript

1 1 Mælumenga Terrasseboliger i Åmot Gnr./Bnr: 52/277 (tomt 1-08 og 1-09) ARKITEKTONISK REDEGJØRELSE 1. Grunnlag/ regulering For Tømrer Sigurd Flaget AS skal det oppføres nye terrasseboliger på eiendommen Gnr./Bnr: 52/277 (tomt 1-08 og 1-09) på Mælumenga i Åmot. Eiendommen er på 8050,0 m 2, og ligger innenfor reguleringsplanen "Reguleringsplan for Mælumenga i Modum Kommune", vedtatt i kommunestyret Hele nevnte byggeområde er regulert til boligbebyggelse- terrasseblokker. Reguleringsbestemmelser angir en utnyttelsegrad på inntil 38% bebygd areal, BYA. Veiledning H-2300 <Grad av utnytting> angir at BYA skal beregnes av konstruksjoner/bygningsdeler som ligger mer enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bebyggelsen. Gjennomsnittlig terrengsnivå i prosjektet er regnet ifølge metode angitt av TEK 3-8 og ligger på kote 116,63 m (se vedlegg A1). Samlet bebygd areal vil være på 1855 m2 som tilsvarer 23% BYA. I det samme veiledning Grad av utnytting, står det at: <Bebygd areal er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert...> osv. Ifølge denne regelen, dersom hele bebyggelsen legges til grunn, ville BYA blitt på 2920 m2 (se vedlegg A2). Samlet BYA (bebyggelse med parkeringsareal på terreng) vil være: 2920 m2+ 36m2= 2956 m2 som tilsvarer 36,7% BYA Planbestemmelsene tillater bygg oppført med 4 etasjer- i tomten 1-08 og 5 etasjer i tomten 1-09, med underetasje i tillegg- altså hhr. 5 og 6 etasjer. Byggegrense er angitt på tomtedelingsplan datert I følge bestemmelsene er krav til antall p-plasser er 1,5 plass pr. boenhet, og det skal i hovedsak løses i garasjekjeller. side 1

2 2 2. Tomt/adkomst Byggetomten er relativt bratt, og setter store krav til både utforming og utførelse av boligbebyggelse. Situasjonskartet som danner grunnlag for tegningene er hentet fra Modum Kommune, og supplert med innmålte punkter fra Landmåler Øivind Eliassen. Nordvestre hjørne av tomten ligger på kote ca. 108,60 m, nordøstre 121,00 m, sydvestre 104,80 m og sydøstre 118,20 m. Terrenget faller ned mot vestlige delen av eiendommen- mot Ulls vei. Prosjektet er utformet med hensyn til terrengforskjell, slik at ny bebyggelse tilpasser seg godt til eksisterende terreng. Hovedadkomst til de to største boligene i anlegget blir fra Ulls vei. Den lille blokk C, sammen med toppleilighetene av alle blokkene, får adkomst fra ny Frøyas vei. Asfaltert kjørebane på øvre del av tomten gir adkomst til toppboligene, utvendig parkering samt for nedgravde avfallsbeholdere som er lokalisert i nærheten av vei. MUA er beregnet i forhold til kommuneplanens krav 2-6, som angir min. 50 m2 egnet uteoppholdsareal pr. boenhet, inne på egen tomt. Det finnes 51 boenheter i tre blokker, således skal uteoppholdsareal ligge på min m2. Det forutsettes felles uteareal foran trapp/heistårn i blokken A og B og mellom de nevnte bygg- med tilgang fra felles trimrom i 2. etasje. I tillegg er det avsatt felles uteareal i sørøst og sørvest hjørne av tomten, i nærheten av bygg C. Rundt alle tre bygninger blir det område med gressplen og lavemedium størrelse planter og trær. Felles utearealer er åpne mot vest og sørvest, så de har gode solforhold og har fallforhold som ikke overstiger 1:3. Samlet felles uteareal blir på 2049 m2 (se vedlegg A-3). Iflg. kommuneplanens bestemmelser kan man i tillegg regne med inntil 20 m2 uteoppholdsareal på egen terrasse. Dette utgjør 1015 m2. I sum ligger uteoppholdsarealer på tomten på 3064 m2 og er således godt over påkrevd minsteareal. Iflg. reguleringsbestemmelsene og tomtedelingsplan, skulle det opparbeides to felles lekeplasser på nabotomten Gnr:52/269 (en lekeplass er på 200 m2 og den andre på 288 m2). I møte med kommunen, , var det enighet om at disse lekeplassene med fordel kunne slås sammen til en stor, felles lekeplass med plassering i nordøstre hjørne av tomta. Den nye lekeplassen blir på 510 m2. side 2

3 3 3. Parkering Krav til parkeringsdekning er 1,5 plasser pr. boenhet innenfor dette byggeområdet. De nye terrasseblokene inneholder samlet 51 boenheter, hvor 4 av dem- på toppen får beliggenhet og funksjon tilsvarende eneboligbebyggelse. Disse får egen garasje. Behov for biloppstillingsplasser blir således: 51 boenheter x 1,5= 77 plasser (- 4 som er løst som garasje tilknyttet til toppleiligheter)= 73 plasser Prosjektet er løst med to etasjer P-kjeller (plassert under blokker A og B), som inneholder sammen 71 p-plasser. Parkeringskjeller - antall plasser: 1. nivå (under etasje) = 30 p-plasser 2. nivå (1. etasje) = 41 p- plasser SUM= 71 p-plasser (2 p- plasser skal løses på terreng) Det etableres også utvendig parkering for beboere og besøkende som er plassert på øvre delen av tomten (fra Frøyas vei). På terreng forutsettes det 2 p- plasser for beboere (i henhold til krav om biloppstilling antall plasser) og 17 p- plasser (inkl. 1 for HC) for besøkende. I henhold til dekningskrav, parkeringsareal på terreng representerer følgelig: 2 stk à 18 m²= 36 m² BYA P-kjeller plasseres i to første etasjer (under blokk A og B) og legges henholdsvis på kote 106,0 m og 109,10m. P- kjeller ligger i bakside av bygninger slik at foran det, fra Ulls vei side, er det planlagt leiligheter med egne innganger rett fra uteareal. Begge innkjøringer til p- kjeller forutsettes fra Ulls vei og tilsvarer omtrent veinivå på disse steder, slik at det er ikke behov for en rampe. 4. Arkitektur/utforming Bygningen tar hensyn til terrengforskjeller og er utformet og plassert med best mulig terrengtilpasning i samsvar med reguleringsbestemmelsene. side 3

4 4 Prosjektert bebyggelse er gruppert i 5 hovedvolumer og trapper ned mot vest, som gir inntrykk av at de visuelt følger terrenglinje og gjør at bygget virker lavere. Fra øst (fra Frøyas vei) er bygningene tenkt som lav bebyggelse i en etasje med beliggenhet og funksjon tilsvarende eneboligbebyggelse. Prosjektet har veldig bra solforhold, med mye ettermiddags- og kveldssol i alle boenheter. Leilighetene har romslige og solrike terrasser med delvis overdekkede arealer, og en fantastisk utsikt. Det er også prosjektert pergolaer på terrasser for å gi beboere en mer privat sone på sin uteplass. side 4

5 5 Boenhetene vil få varierende planløsninger og størrelser. De minste leilighetene er 2-roms boliger med 55,5 m² boligareal, mens de største er romslige 4-roms boliger med 146 m² boligareal. I tillegg planlegges det fellesarealer som f.eks. to festlokaler som kan brukes for både møter, store og små høytidlige anledninger. Det planlegges også etablert felles trimrom i prosjektet. Ved arkitektonisk utforming av bebyggelsen er det lagt vekt på hvordan denne oppfattes visuelt både som selvstendig bebyggelse og også i forhold til omgivelsene. Det er viktig at bygningene får et lyst, variert, og og vennlig uttrykk, og derfor er det valgt å bruke lyse pastellfarger med brun toner i enkelte steder, noe som passer godt til omkringliggende bebyggelse. Terrasseblokkene er utformet med slake pulttak (med 5 fall) og med slanke, godt utstikkende gesimser som klart definerer bygningsvolumenes vertikale avslutning. For å unngå mest mulig følelse av store bygningskropper, vil de to største bygninger (A og B) deles opp med et vertikalelement- heis og trapp- som bidrar til et lettere uttrykk i byggsvolum. Heis/trappetårnet vil skille seg ut fra resten av bygningen ved å bruke glass mellom trappetårnet og de andre bygningsdelene. For å forsterke tårnenes tekniske funksjon er det tenkt å bruke avvikende materialfarge- mørkere grå, og knappe gesimser. Resten av bygnigskroppene skal utformes i prinsipp med pussede fasade i en lys/ beige farge. Fasadene får litt mer variasjon av bruk av liggende trepaneler som brukes uregelmessig i flere steder. Treverk er planlagt i nøytral fargetone, og er tenkt som spilekledning som vil gi skyggespill, liv og variasjon i fasadene. På tilbaketrukne vegger ved terrasser er det viktig med et materiale som er godt å ta på og lene seg til, så her er det tenkt brukt trepaneler. Terrasserekkverk er prosjektert dels som tett pussfasade og dels som glassrekkverk. Dette gir variasjon i fasadene, men bidrar også til å danne en sammenhengende helhet. Toppetasjer skal virke som en sammenhengende kulminasjonen av bygninger, og får et annet uttrykk med trepanel og større vinduer. Det vil gi en kontrast til de lavere deler av bebyggelsen, men samtidig understreker den lyst og ryddig bygningsuttrykk. Vegger av toppetasjer er tilbaketrukne på tre sider, som gjør at toppleilighetene får de aller største terrassearealer. Carl E. Utengen og Barbara Olejniczak Arkitektgruppen Drammen AS, side 5