«Trender i norsk landbruk 2004» Dokumentasjonsnotat spørsmål, metode og kodebok

Transkript

1 «Trender i norsk landbruk 2004» Dokumentasjonsnotat spørsmål, metode og kodebok Johan Fredrik Rye Notat nr 2/04, ISSN Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim Johan.Fredrik.Rye@bygdeforskning.no

2 Innhold INNHOLD... 1 TABELLER : BAKGRUNN UNDERSØKELSENS PROFIL : METODE POPULASJON TREKKING AV UTVALG PRAKTISK GJENNOMFØRING UTFORMING AV SPØRSMÅL FRAFALL OG SVARPROSENT VURDERING AV UTVALGETS REPRESENTATIVITET : INNFALLSVINKLER, TEMA OG SPØRSMÅL : FIRE INNFALLSVINKLER : TEMATISK INNDELING GJENNOMGANG AV DE ENKELTE SPØRSMÅLENE : ENDRINGER : ENDRINGER I UTVALGET : ENDRINGER I SPØRSMÅLENE REFERANSER VEDLEGG: SPØRRESKJEMA KODEBOK Tabeller TABELL 1: TABELL 2: TABELL 3. FYLKESVIS FORDELING AV INFORMANTENE I TRENDUNDERSØKELSEN 2004 SAMMENLIGNET MED PRODUSENTREGISTERET (JANUAR 2004) FORDELING PÅ PRODUKSJONER, TRENDUNDERSØKELSEN 2004 OG ULIKE ANDRE STATISTISKE KILDER... 9 BRUKSSTRUKTUR. TRENDUNDERSØKELSEN 2004 SAMMENLIGNET MED JORDSBRUKSTELLINGEN I

3 2

4 1: Bakgrunn 'Trender i norsk landbruk' (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning). Undersøkelsen repliseres hvert annet år, slik at man på sikt får etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Årets undersøkelse er den andre i rekken. Trend-undersøkelsen er i sin helhet finansiert av Bygdeforskning. Formålet med undersøkelsen er tredelt. For det første ønsker vi å bidra til den generelle kunnskapsproduksjonen om norsk landbruk. Landbruket er generelt sett godt kartlagt som næring, i statistisk forstand, men likevel er det fortsatt en rekke felt der man mangler gode data sett fra et forskningsmessig ståsted. Dette gjelder spesielt i forhold til ulike sosio-kulturelle forhold innen landbruket. Det må understrekes at Trendundersøkelsen må sees som supplerende i forhold til eksisterende statistikkproduksjon om det norske landbruket (Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og flere). I den grad likelydende tema er dekket opp i Trendundersøkelsen og andre institusjoners undersøkelser, skyldes dette enten behovet for hyppigere tidsserier eller et ønske om metodisk validering av enkeltspørsmål. Resultatene fra Trendundersøkelsen må sees i sammenheng med resultatene fra den øvrige landbruksstatistikken for å gi fullt utbytte (se bl.a. Rognstad 2000). Blant annet bør de økologiske spørsmålene sees i sammenheng med løpende statistikk fra Statens landbruksforvaltning om utviklingen innen landbruket (søknader om produksjonstilskudd etc.). For det andre ønsker Bygdeforsknings forskere å etablere en 'ressursdatabase' om land-bruket innenfor våre prioriterte forskningsområder. En slik database vil ligge til grunn for det løpende forskningsarbeidet ved senteret, blant annet som utgangspunkt for foredrag og kronikker. Videre vil Trendundersøkelsen bidra til å identifisere nye problemstillinger innen landbruksforskningen For det tredje vil databasen fra Trendundersøkelsen gi et bedre kunnskapsmessig utgangspunkt for Bygdeforsknings bidrag i den løpende, offentlige landbruksdebatten. 1.1 Undersøkelsens profil Vi har lagt vekt på å rendyrke spesielt tre innfallsvinkler som tidligere bare i mindre grad er dekket opp av andre statistikkprodusenter. 1: 'Sosio-kulturelle' sider ved landbruket. De mer rendyrkede økonomiske og strukturelle aspektene ved landbruket synes allerede å være godt dekket opp i den eksisterende statistikkproduksjonen. Det samme gjelder levekårssituasjonen for landbruksbefolkningen. 2: Nåtid og framtid (men ikke fortid). Vi ønsker å få kunnskap om hvordan det 'står til' i landbruket i dag. Samtidig ønsker vi å få informasjon om hva bøndene tenker om hva som vil skje i tiden framover blant annet fordi det også forteller noe om dagens situasjon. Samtidig må det understrekes at målsetningen ikke er å føre en løpende kartlegging over hvordan landbruket utviklet seg på alle slags 'sosio-kulturelle' felt. 3

5 3: Vi har også valgt å prioritere en 'subjektiv' innfallsvinkel fremfor mer 'objektive' indikatorer: hva tenker/mener bøndene som jo tross alt er de mest sentrale aktørene i norsk landbruk. 4

6 2: Metode Vi skal kort gjøre rede for de viktigste metodiske forholdene knyttet til etableringen av undersøkelsen. 2.1 Populasjon Målgruppen for undersøkelsen er norske gårdbrukere. Denne gruppen (populasjonen) kan defineres på en rekke forskjellige måter. Vi har valgt følgende operasjonalisering: Personer som er hoveddrivere på gårdsbruk med et dyrka areal på minst 5 daa. Valget av 5 daa som grense kan diskuteres. Vårt valg følger SSBs operasjonalisering i 'Levekårsundersøkelse blant landbruksbefolkningen 2002' (Vågane 2002), men med ett unntak, nemlig at bruk mellom 5 til 20 daa er utelatt i SSBs undersøkelse hvis de ikke har noen husdyrproduksjon. Et alternativ ville vært å sette grensen på (f.eks.) 10 daa. I praksis har dette liten betydning for undersøkelsen, ettersom det kun er anslagsvis 600 bruk med mellom 5 til 10 daa (SSB 2000, data hentet fra jordbrukstellingen i 1999). SSB har tidligere åpnet for at enkelte bruk under 5 daa men som har annen produksjon av tilsvarende størrelse inkluderes i deres utvalg i tilsvarende undersøkelser. Dette dreier seg i første rekke om drivhus. Gruppen utgjør så få bønder at det ikke er problematisk å utelukke dem, slik som vi har gjort (jfr. SSB 2000). Vi har vurdert å sette en øvre og/eller nedre aldersgrense, ut fra at personer yngre enn 18 år eller eldre enn (f.eks.) 70 år sjelden vil ha gårdsdrift som hovedsyssel. Dette er imidlertid et argument som kan diskuteres, og etter som det uansett dreier seg om et fåtall personer 1, har vi valgt å ikke sette noen slik aldersgrense. Denne definisjonen av populasjonen for undersøkelsen har følgende konsekvenser som vi kort vil gjøre oppmerksom på: Personer Bruk som drives av andre enn personer, utelates. Dette gjelder blant annet bruk som drives av institusjoner. Undersøkelsen vil derfor ikke dekke landbruket i sin helhet, i den forstand at den ikke omfatter alle (både personer og organisasjoner) som dyrker mark eller driver med husdyrproduksjon. 2 Ennå er det likevel få bruk som ikke drives av personer. 3 At organisasjoner utelates fra undersøkelsen, er derfor ikke problematisk for undersøkelsen, og utvalget gir et dekkende bilde av norsk landbruk i sin helhet tross denne avgrensningen. Dette kan derimot bli en utfordring i kommende år, f.eks. hvis det etter hvert blir utbredt å organisere landbruksdrift gjennom 1 SSBs siste jordbrukstelling, i 1999, viser at 2332 av brukere er over 70 år (3,3 prosent). I forrige Trendundersøkelse var 2,4 prosent 70 år eller eldre, mens kun en informant var yngre enn 18 år (Rye m.fl. 2002). Ifølge SSBs levekårsundersøkelse i landbruket i 1995 var om lag 1 prosent under 20 år (Løwe 1998:32). 2 I praksis har vi løst dette ved å luke ut alle bruk som er organisert på andre måten enn som enkeltmannsforetak (AS, ANS etc.) De resterende foretakene kan knyttes til en bestemt person (med fødselsnummer), som man kan anta er den personen som er 'hovedbruker'. 3 Per 1.januar 2004 var bare 2397 av de registrerte landbruksforetakene i Produsentregisteret registrert som annet enn enkeltmannsforetak, dvs. 3,8 prosent. 5

7 (f.eks.) aksjeselskap og dersom det på disse brukene ikke lenger gir mening å snakke om én 'hoveddriver'. Samdrifter Samdrifter er ikke med som egne enheter i undersøkelsen. Derimot regnes hver enkelt deltaker i en samdrift som egen driftsenhet, så fremt de har produksjon som ikke inngår i samdriften og som er registrert i Produsentregisteret. Per 26. februar 2004 var det 1129 registerte samdrifter i Produsentregisteret, og disse utgjør slik sett en mindre del av landbruket. Det er for øvrig uvisst hvor stor andel av deltakerne i disse samdriftene som inngår i Produsentregisteret på grunnlag av egen produksjon. 'Manne'-undersøkelse Vi vil også gjøre merksom på at undersøkelsen vil ha sterk overvekt av mannlige informanter, ettersom den store majoriteten av registrerte hovedbrukere er menn. Slik sett er det først og fremst den mannlige delen av landbruksbefolkningen som kommer til uttrykk i Trendundersøkelsen. Det er et problem at mange av hovedbrukernes partnere (altså som regel kvinner) kan sies å være like mye 'gårdbrukere' som personene som i utgangspunktet er inkludert i populasjonen, slik denne er definert ovenfor. Ideelt sett burde enkelte bruk vært representert med to personer i populasjonen (bruk der begge er fulltids bønder), i andre tilfeller med én (deltidsbruk). Dette betyr i prinsippet en feilvridning av utvalget sett i forhold til populasjonen. Problemet er vanskelig å løse i praksis, ettersom det ikke finnes noe fullstendig 'gårdbrukerregister' som favner alle som kunne vært definert som bønder ut fra et visst minimum av arbeidsinnsats som kriterium. Uansett synes ikke dette å være et større problem enn at feilkilden kan vurderes som akseptabel, med de forbeholdene som er tatt overfor. Samtidig må det understrekes at det ikke er en landbruksbefolknings-undersøkelse som gjennomføres, i den forstand at landbruksbefolkningen favner langt flere enn de registerte hoveddriverne av brukene (f.eks. ektefelle, søsken, barn etc). Slik sett skiller denne undersøkelsen seg fra f.eks. SSBs levekårsundersøkelser i landbruket. 2.2 Trekking av utvalg Utvalget for Trendundersøkelsen 2004 er trukket fra Produsentregisteret, som i dette henseende er samsvarende med Landbruksregisteret. Dette er et register over alle registrerte landbruksforetak som driver landbruksdrift og som søker om produksjonstilskudd til et gårdsbruk, eller som registreres gjennom et av de andre tilknyttede registrene, f.eks. i forbindelse med omsetning av jordbruksprodukter. I praksis betyr dette at så godt som alle aktuelle gårdsbruk er registrerte i Produsentregisteret. Dette er en konklusjon som understøttes av SSBs undersøkelser i forbindelse med den forrige jordbrukstellingen i 1999 (SSB 2000): Av de brukene som ble registrert i jordbrukstellingen, søkte så mange som 94,9 prosent om produksjonstillegg. De fleste som ikke søkte om produksjonstilskudd (om lag 2500 av 3632 bruk), er bruk som har mindre enn 50 daa dyrket mark (bl.a. fordi bunnfradraget krever at kornprodusenter har et visst minimum av areal før tilskuddsretten utløses). Det er med andre ord stort sett mindre bruk som ikke søker 6

8 om produksjonstillegg, og de fleste av dem skal derfor uansett ikke skal være med i Trendundersøkelsen, jfr. 5 daa.-kriteriet. Dagens regelverk for produksjonstilskudd stiller for øvrig som krav for å få tildelt produksjonstilskudd at brukene er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsmanntallet (som i seg selv forutsetter en omsetning på minst kroner), og videre at bruket kan levere årsoppgave som landbruksforetak. Samtidig trekkes det fra et generelt bunnfradrag på kroner i beregningen av tilskudd, et beløp som for øvrig er noe høyere for personer over 67 år. Også i dette tilfellet er det imidlertid stort sett mindre bruk som faller utenfor produksjonsregisteret, og de fleste av disse skal ikke skal være med i Trend-undersøkelsen, jfr. 5 daa.-kriteriet. Uansett er det slik at de fleste av brukene som faller fra på grunn av disse begrensningene i forhold til tildeling av produksjonstilskudd men som likevel har et visst produksjonsomfang fanges opp gjennom de andre registrene som er tilknyttet Produsentregisteret. Beregning av bruttoutvalg Produsentregisteret inneholder navn på alle registrerte landbruksforetak som fyller kriteriene for å inkluderes i registeret (dvs. at de enten søker og får innvilget produksjonstilskudd, eller fanges opp av et av de øvrige delregisterne som registeret fører). Per 8. januar 2004 var det registrert landbruksforetak. En del av disse brukene skal lukes ut på grunn av begrensningene nevnt i avsnitt bruk som er mindre enn 5 daa 1127 samdrifter 2397 bruk som ikke er registrert som enkeltmannsforetak Ettersom en del av disse kategoriene er overlappende, er det endelige antallet bruk som utgår på 4418, dvs. 5,5 prosent av det opprinnelige antallet bruk i registeret. Nettopopulasjon for Trend-undersøkelsen 2004 består dermed av gårdsbruk. Vi kan ellers nevne at 'hovedbruker' i Produsentregisteret er definert som den personen som underskriver søknaden om produksjonstilskudd. I innledningen til selve spørreskjemaet ble det for øvrig presisert at det er 'hoveddriver' som skal fylle ut spørreskjemaet. Dette vil til dels korrigere feil som skyldes at spørreskjemaet adresseres til andre enn den som er den faktiske hoveddriveren av gårdsbruket. Av hensyn til å ikke overbelaste enkelte informanter, ble deltakerne i 2002-undersøkelsen luket ut forut for utvalgstrekningen. Dette påvirker ikke utvalgets representativitet. Produsentregisteret garanterer videre at deres rutiner sikrer at avdøde personer ikke inngår i trekkegrunnlaget. I alt ble 3200 navn trukket ut til utvalget (bruttoutvalg). Det viste seg at noen av disse hadde avsluttet driften, og således ikke hørte til i populasjonen, og det var også en håndfull personer som av andre årsaker ikke skulle vært inkludert i populasjonen (f.eks. døde personer). I alt 20 mottakere av spørreskjema kontaktet oss for å opplyse om dette. Ytterligere 36 spørreskjema ble sendt i retur fra posten på grunn av ukjent adresse eller dødsfall. 7

9 Det endelige bruttoutvalget er dermed på Praktisk gjennomføring Analyseinstituttet Sentio AS stod for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen i Spørreskjema ble sendt ut medio januar, med purring medio februar. Svarene ble scannet automatisk, med påfølgende manuell kvalitetssikring. 2.4 Utforming av spørsmål Spørsmålene i spørreskjemaet er utarbeidet av Bygdeforskning, og bygger så og si i sin helhet på spørreskjemaet fra Spørreskjemaet fra 2002 drar i noen grad nytte av tidligere spørsmålsformuleringer i andre undersøkelser, både ved Bygdeforskning og andre forskningsinstitusjoner. I tillegg til å bedre validiteten til spørsmålene, åpner dette også for retrospektive analyser. 2.5 Frafall og svarprosent Av bruttoutvalget på 3144 personer, returnerte 1712 ferdig utfylte spørreskjemaer. Det gir en svarprosent på 54,5 prosent. Dette er en tilfredsstillende høy svarprosent 4, og det er i utgangspunktet god grunn til å anta at resultatene i undersøkelsen er representative for norske bønder i sin helhet. Det sentrale spørsmålet er likevel i hvilken grad frafallet er systematisk: Er det spesielle grupper innen landbruket som har latt være å besvare skjemaet, eller er frafallet jevnt fordelt? I det følgende skal vi vurdere dette spørsmålet ut fra resultatene i trendundersøkelsen 2004 for noen sentrale variabler. 2.6 Vurdering av utvalgets representativitet Kjønn: Andelen kvinnelige bønder i landbruket avhenger av hvordan man definerer 'bonde' (se ovenfor). Med vår definisjon utgjør kvinnene 13.4 prosent 5 av landbruket. I undersøkelsen er kvinneandelen på 13.3 prosent. Alder: Gjennomsnittsalderen for hovedbrukerne i Produsentregisteret er 49,8 år. 20 prosent er yngre enn 40 år, mens 21 prosent er 60 år eller eldre. Vårt nettoutvalg gir så godt som samme resultat; snittalderen er 49.7 år, 19 prosent er yngre enn 40 år og 24 prosent er 60 år eller eldre. Geografi: I tabell 1 viser vi hvordan den fylkesvise fordelingen er i henholdsvis Produsentregisteret og vårt nettoutvalg. Avvikene er svært små det største finner vi for Nord- Trøndelag, der forskjellen er 1,7 prosent. 4 I de senere år har lav svarprosent generelt sett vært et problem ved innsamling av surveydata. Sammenlignet med mange andre surveyer er en svarprosent på 54,5 meget bra. 5 Dette anslaget baserer seg på andelen kvinner i bruttoutvalget for undersøkelsen, som jo er et representativt utvalg av produsentregisteret (ingen mulige kilder til systematisk frafall). Det samme gjelder i forhold til alder og geografi nedenfor. 8

10 Tabell 1: Fylkesvis fordeling av informantene i Trendundersøkelsen 2004 sammenlignet med Produsentregisteret (januar 2004). Trendundersøkelsen 2004 Produsentregisteret Østfold 5.2 4,8 Akershus 4.6 4,8 Hedmark 7.9 8,3 Oppland ,0 Buskerud 6.3 5,8 Vestfold 3.3 3,5 Telemark 3.6 3,6 Aust-Agder 1.4 1,5 Vest-Agder 1.6 2,1 Rogaland 9.0 9,8 Hordaland 7.1 7,0 Sogn og Fjordane 7.5 7,3 Møre og Romsdal 7.5 6,8 Sør-Trøndelag 7.3 6,8 Nord-Trøndelag 9.5 7,8 Nordland 5.8 6,0 Troms 2.3 2,9 Finnmark 0.5 1,0 Produksjon: I grove trekk tilsvarer produksjonen til brukene som deltar i undersøkelsen til den samlede produksjonen innen norsk landbruk. I tabell 2 (neste side) gir vi noen eksempler på dette. Tabell 2: Fordeling på produksjoner, Trendundersøkelsen 2004 og ulike andre statistiske kilder. Trendundersøkelsen 2004 Sammenligningsgrunnlag Sammenligningskilde Prosentandel kornbruk 33,5 prosent* 31.4 prosent SSBs jordbruksstatistikk (SSB 2004) Prosentandel bruk sau 34.5 prosent 32,0 prosent SSBs jordbruksstatistikk (SSB 2004) Prosentandel melkebruk 34.1 prosent 30,2 prosent SSBs jordbruksstatistikk (SSB 2004) Gjennomsnittlig melkekvote liter liter Statistikk fra Statens landbruksforvaltning (SLF 2004) * NB: Summen av de ulike brukstypene summerer seg til mer enn 100 ettersom noen bruk har flere typer produksjoner. Bruksstørrelse: Vi kan videre sammenligne bruksstørrelsen i vårt nettoutvalg med SSBs statistikk fra Jordbrukstellingen 1999 (SSB 2002). Igjen er det et svært stort samsvar, selv det er en svakhet at vi ikke kan sammenligne undergrupper på bruk over 100 dekar. 9

11 Tabell 3. Bruksstruktur. Trendundersøkelsen 2004 sammenlignet med Jordsbrukstellingen i Prosent Trendundersøkelsen 2004 Jordbrukstellingen dekar dekar dekar Vi har også sjekket en rekke andre variabler i Trendundersøkelsen 2004 opp mot annen statistikk. I all hovedsak er konklusjonene de samme som ovenfor: Det er ikke betydelige avvik mellom sammensetningen av bøndene som deltok i Trendundersøkelsen 2004 og den norske bondebefolkningen. Det er derfor grunnlag for å betrakte Trendundersøkelsen 2004 som representativ for norske bønder, slik som denne gruppen er definert ovenfor. I tillegg har vi et relativt sett stort utvalg med i undersøkelsen (1712), noe som i større grad muliggjør å bryte ned utvalget i undergrupper for å gjøre sammenlignende analyser mellom ulike grupper av bønder eller produksjoner. Sammen med høy representativitet gjør dette Trendundersøkelsen 2004 til et meget godt datasett. 10

12 3: Innfallsvinkler, tema og spørsmål I denne delen av notatet skal vi kort gå gjennom oppbyggingen av spørreskjemaet. I avsnitt 3.1. gjengir vi den grunnleggende spørsmålsstrukturen som ble benyttet, ut fra fire ulike innfallsvinkler. Avsnitt 3.2. gir en tematisk oversikt over alle spørsmålene. Avsnitt 3.3. gir en mer grundig gjennomgang av hvert enkelt spørsmål, blant annet med referanser til tidligere bruk. Spørreskjemaet er vedlagt bak i notatet 3.1: Fire innfallsvinkler Grovt sett består undersøkelsen av fem grunnleggende typer spørsmål, som vi skjematisk kan sette opp som nedenfor. A: Hvordan vurderer bøndene dagens situasjon på gårdsbruket / innen landbruket? generelt om pessimisme / optimisme innen landbruket hva er problemfeltene i landbrukshverdagen? hvordan organiserer man gårdsdriften? forholdet til andre aktører innen landbruket? B: Hvordan vurderer bøndene den fremtidige utviklingen på gårdsbruket / innen landbruket? hvordan vil man endre gårdsdriften? hvilke tilpasningsstrategier velger landbruksfamilien? hvilke endringer forventes i forhold til. rammevilkår ønsket utvikling i forhold til landbrukspolitikk mv. C: Hvem (i 'sosio-kulturell' betydning) er dagens bønder? (oppvekststed, hvorfor våre gårdbruker, yrkesidentitet, ønsker i forhold til hel-/deltid). D: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, sivilstatus/barn, utdanning, overtakelsesår, inntekt, produksjonsformer, arbeidsinnsats, partipreferanser) E: Andre spørsmål (f.eks. medlemskap i faglagene) Vi skal i resten av dette notatet presentere innholdet i spørreundersøkelsen ut fra to forskjellige innfallsvinkler; først ved å se på hvilke tema som er dekket opp, deretter med en gjennomgang av de konkrete spørsmålene. 3.2: Tematisk inndeling Man kan se organisere innholdet i spørreundersøkelse ut fra en tematisk synsvinkel. Slik sett er følgende tema dekket opp i undersøkelsen. Vær oppmerksom på at listen ikke er helt utfyllende. Arbeidsmiljø Spm. 40b måler subjektiv tilfredshet med arbeidsmiljø og -forhold. Avløsere Spm. 37c kartlegger problemer med å skaffe avløser. Boforhold Spm. 40i måler subjektiv tilfredshet med boforholdene Bygdedyrsproblematikk Spm. 38 gir bøndenes vurderinger av det sosiale klimaet i lokalsamfunnet. Bør sees i sammenheng med spm

13 By og land-problematikk Spm. 39 måler bøndenes syn på by/landdimensjonen. Drift, dagens produksjon Spm. 34 kartlegger brukets viktigste produksjon. Spm. 60 kartlegger mer detaljert produksjonen. Spm. 61 viser størrelse på eventuell melkekvote. Drift, planlagte driftsendringer Spm. 27 kartlegger planlagte endringer i dyrket areal. Spm. 28 viser hvordan eventuell utvidelse skal foregå. Spm. 30 kartlegger planer for endring av produksjonstype. Spm. 31 viser hvilken endring som eventuell er aktuell. Spm. 22 kartlegger planer om omleggelse til økologisk drift. Spm. 29 kartlegger planer om endret utnyttelse av gårdsskog. Spm. 35 og 36 måler mer overordnete trolige utviklingstrekk (fem og tyve år). Drift (generelt/holdninger) Spm. 52e viser brukernes syn på hvorvidt myndighetene bør legge til rette for tilleggsproduksjon. Dyrevelferd Spm. 55b/c måler bøndenes syn på dyrevelferd i norsk landbruk generelt, og problemer i forhold til slaktetransport spesielt. Spm. 57c kartlegger holdninger til strengere krav til dyrevelferd for å bedre landbrukets konkurranseevne. Eierskap Spm. 20 kartlegger brukets eierforhold. Spm. 52a/b kartlegger syn på hvilke eierskapsformer som myndighetene bør tilrettelegge for; samdrift og eierskap. Etikk Se dyrevelferd, miljø og matsikkerhet. Faglagene Spm. 11 kartlegger medlemskap i Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Faglig oppdatering Spm. 32 kartlegger behovet for faglig oppdatering. Familieforhold Spm. 3 kartlegger sivilstand. Spm. 4 og 5 kartlegger 'mine', 'dine' og 'våre' barn. Spm. 7 viser hvor mange av disse som fortsatt er en del av husstanden. Ferie/fritid Spm. 37a-c måler bøndenes syn på ferie/fritidsproblematikken. Spm. 40g måler subjektiv tilfredshet med ferie/fritid. Spm. 51c/d måler betydning av lite fritid og ubekvem arbeidstid i forhold til rekruttering til landbruket. Forbrukere Spm. 49e viser opplevelse av verdsetting fra forbrukernes side. Spm. 50g/h/i kartlegger bøndenes syn på betydningen av å gi forbrukerne billige, trygge og norske matvarer Genteknologi Spm. 57a kartlegger holdninger til bruk av genteknologi for å bedre landbrukets konkurranseevne. Gårds-/lokal foredling, nisjeproduksjon Spm. 35g kartlegger hvor mange som sier at videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter er et trolig utviklingstrekk neste fem år. 12

14 Spm. 57h/i kartlegger holdninger til nisjeproduksjon og lokale merkeordninger for å bedre landbrukets konkurranseevne. Helse Spm. 40e måler subjektiv tilfredshet med egen helse. Heltid/deltid Spm. 58 og 59 kartlegger eget tidsforbruk på/utenfor bruket. Spm. 33 kartlegger brukernes preferanser i forhold til hel-/deltid. Spm. 35d/h/i kartlegger hvor mange som sier at økt arbeidsinnsats på/utenfor bruket er et trolig utviklingstrekk neste fem år. Spm. 48b. viser holdninger ift. prioritering av heltidsbønder. Bør sees i sammenheng med spm. 12 om yrkesidentitet. Kjønn / likestilling Spørsmålene 53g/h spør om bøndenes syn på likestilling på to måter; om jenter bør oppfordres til å ta over bruk, og om det er enklere for gutter enn jenter å drive et bruk. I tillegg kan alle andre spørsmål splittes på kjønn som bakgrunnsvariabel, spm. 1. Kulturlandskap Spm. 35e kartlegger hvor mange som sier at kulturlandskapstiltak er et trolig utviklingstrekk på bruket neste fem år. Spm. 50f måler brukernes syn på prioritering av forvaltning av kulturlandskap/biodiversitet. Landbruksfaglig miljø Spm. 40d måler subjektiv tilfredshet med det landbruksfaglige miljøet på hjemstedet. Landbruksforvaltningen Spm. 49f viser opplevelse av verdsetting fra landbruksforvaltningen. Spm. 53b viser hvor mange som mener det er for mange offentlige reguleringer. Spm. 5c viser hvor mange som mener de får god hjelp fra landbruksforvaltningen. Landbrukspolitikk Spredt over hele skjemaet, se spesielt spm. 52, 53, 55 og 57. Livskvalitet Spm. 40 måler subjektiv livskvalitet innen ulike livssfærer. Lokalsamfunnskvaliteter Spm. 40h måler subjektiv tilfredshet med tjeneste/servicetilbud i lokalsamfunnet. Spm. 38 måler 'bygdedyrsproblematikk'. Spm. 49a måler opplevelse av verdsetting i lokalsamfunnet. Marked Spm. 53d viser hvor mange som mener det er for lite markedstilpasningen i landbruksproduksjonen. Se også samvirkeorganisasjonene, spes. 56e om behovet for private aktører. Matsikkerhet Spm. 55d måler bøndenes syn på matsikkerhet generelt. Melkekvoter Spm 61(b) kartlegger planer om kjøp eller salg av melkekvote. Miljø Spm. 55a måler bøndenes syn på miljøhensyn i norsk landbruk generelt. Spm. 57a kartlegger holdninger til bruk av strengere miljøkrav for å bedre landbrukets konkurranseevne. 13

15 Motivasjon for å være gårdbruker Spm. 13 kartlegger brukernes motivasjon for å være bonde. Multifunksjonalitet Spm. 50 måler bøndenes syn på hvilke oppgaver som bør prioriteres. Odel og overtakelse Spm. 6 kartlegger om bøndene vil anbefale sine barn å overta bruket. Spm. 51 kartlegger hvorfor bøndene tror at mange odlinger generelt sett ikke ønsker å overta bruk. Spm. 53a viser hvor mange som mener landbrukspolitikken vil føre til rekrutteringsproblemer. Spm. 36b viser hvor mange som tror at bruket er drevet av egne arvinger om 20 år (må sees i sammenheng med andre svar på batteriet og brukers egen alder). Spm. 53 d/e kartlegger syn på odelsloven og bo- og driveplikten. Spm. 4 og 5 kartlegger 'kompliserte' barneflokker: har brukerparet barn som ikke har odel? Bør for øvrig sjekkes opp mot spm. 20 om hvem av brukerparet som eier bruket. Spm. 15. viser for øvrig hvem av brukerparet som hadde odel da de tok over bruket. Oppvekststed Spm. 10 kartlegger hvor bruker vokste opp (gårdsbruk, bygd eller by). Organisasjoner Spm 11. kartlegger medlemskap i ulike organisasjoner i landbruket Overtakelsesår Spm. 14 kartlegger når brukeren overtok driftsansvaret. Spm. 15. viser hvem av brukerparet som hadde odel. Politiske preferanser Spm. 65 kartlegger politiske preferanser. Spm. 66 kartlegger syn på EU, EØS og WTO. Rekruttering Se odel og overtakelse. Samarbeid / samdrift Spm. 16 kartlegger om bruket er en del av en samdrift. Spm. 17 kartlegger i hvilken grad man samarbeider med andre brukere. Spm. 52a-c kartlegger syn på hvilke former myndighetene bør legge til rette for; samdrift, aksjeselskap og maskinsamarbeid. Samvirkeorganisasjonene Spm. 56 måler bøndenes syn på samvirket generelt, og mer spesielt: a) produktpris vs. opprettholde landbruksproduksjon i hele landet b) medlemsdemokrati vs. effektivitet c) størrelse på organisasjonene d) behov for private aktører e) tilfredshet med tillitsvalgte. Skog Spm. 34 identifiserer bruk med skog som viktigste produksjon. Spm. 60 kartlegger produktivt skogsareal. Spm. 29 kartlegger planlagte endringer i utnyttelsen av gårdsskogen. Sosial deltakelse Spm. 37d/e/f kartlegger manglende kontakt med familie og venner, og ensomhet. Spm. 40f måler subjektiv tilfredshet med sosialt nettverk. 14

16 Sosial verdsetting Spm. 49 viser opplevelse av verdsetting fra ulike aktører. Tilleggsnæring Spm. 35f kartlegger hvor mange som sier at utvikling av tilleggsnæring er et trolig utviklingstrekk neste fem år. Spm. 52d viser brukernes syn på hvorvidt myndighetene bør legge til rette for tilleggsnæringer. Spm. 62 kartlegger hvem som driver med tilleggsnæring. Spm. 63 kartlegger den inntektsmessige betydningen av denne næringsvirksomheten. Spm. 64 kartlegger årsaker til at man eventuelt ikke har prøvd å utnytte næringsmessige potensiale. Tilleggsproduksjon Spm. 52e viser brukernes syn på hvorvidt myndighetene bør legge til rette for tilleggsproduksjon. Utdanning Spm. 8 måler utdanningsnivå, spm. 9 måler om man har landbruksfaglig kompetanse. Yrkesidentitet Spm. 12 viser om yrkesidentiteten er knyttet til landbruket eller annet yrke. Spm. 48e. kartlegger livsstilselementet i yrkesidentiteten. Spm. 48f. viser egenoppfatning som småbedriftsleder. Bør sees i sammenheng med spm. 50 (hva er landbrukets oppgaver?). Yrkesstolthet Spm. 48g. måler yrkesstoltheten. Økologisk drift Spm. 21 og 22 kartlegger hvem som driver økologisk drift, og hvem som har planer om å legge om. Spm. 54 måler generelle holdninger til økologisk landbruk. Spm. 57f kartlegger holdninger til bruk av økologisk for å bedre landbrukets konkurranseevne. Økonomi (bruket) Spm. 45 kartlegger husstandens inntekt fra jord- og skogbruket. Spm. 47 måler hvor stor del av inntektene som kommer fra gårdsdriften. Spm. 22 og 23 kartlegger økonomisk utvikling siste fem år/neste fem år. Spm. 18 og 19 kartlegger standarden på brukets driftsbygninger og maskinpark. Spm. 25 og 26 kartlegger planer om investeringer i driftsbygninger og maskinog redskapspark. Spm. 37b måler betydningen av økonomi vs. fritid. Spm. 40a måler subjektiv tilfredshet med gårdsøkonomien. Koblinger av disse spørsmålene vil kunne gi grunnlag for en 'optimisme'-indeks. Økonomi (husstand) Spm. 46 kartlegger husstandens totale inntekt. Spm. 41 og 42 kartlegger økonomisk utvikling siste fem år/neste fem år. Spm. 43 kartlegger eventuelle betalingsproblemer i husstanden. Spm. 44 kartlegger spareevne til husstanden. 15

17 Spm. 40c måler subjektiv tilfredshet med husstandsøkonomien. Økonomi (generelt/holdninger) Spm. 48 måler holdninger i forhold til: a) inntekt i landbruket vs. andre yrker b) inntektsmessig prioritering av heltidsbønder c) inntektsvariasjoner mellom ulike produksjonstyper d) premiering av effektive brukere. Spm. 51a/b måler betydning av økonomi i forhold til rekruttering til landbruket Gjennomgang av de enkelte spørsmålene I dette avsnittet knytter vi enkelte kommentarer til de enkelte spørsmålene, samtidig som vi viser i hvilke andre sammenhenger de er anvendt tidligere. Ved å sammenligne resultatene fra Trendundersøkelsen med disse undersøkelsene, vil man i mange tilfeller kunne følge utviklingen blant gårdbrukerne over lang tid. Vær oppmerksom på at mange av spørsmålene i spørreskjemaet er benyttet i flere undersøkelser enn dem som er oppført her. Noen fullstendig oversikt vil det imidlertid ikke være mulig å gi. NB: Den gjengitte oversikten er hentet fra 2002-undersøkelsen. Forkortelser FU99/00: Bygdeforsknings forbrukerundersøkelse i 1999/2000 (Storstad og Haukenes 2000). FU-ND: Bygdeforsknings forbrukerundersøkelser i Norge og Danmark i 2000 (Bjørkhaug og Storstad 2001). LKVINNER: Bygdeforsknings spørresundersøkelse blant landbrukskvinner i Nord-Trøndelag 1995 (Haugen 1998). LLB95/02: SSBs levekårsundersøkelser i 1995 og 2002 (Løwe 1998). LPOL: Bygdeforsknings landbrukspolitiske undersøkelse blant bønder, gjennomført i 1987 og 1990 (Blekesaune 1996). LU95: Landbrukets Utredningskontors levekårsundersøkelse 1995 (Strøm m.fl. 1996). LU96: Landbrukets Utredningskontors undersøkelse om odelsrett 1995 (Eldby 1997). LU01: Landbrukets Utredningskontors undersøkelse om gårdbrukeres produksjonsplaner (Lutnæs 2001). DJL: Undersøkelse gjennomført av Dag Jørund Lønning, ref. i Lønning TF2000: Bygdeforsknings undersøkelse i TINE Finnmark 2000 (Rye 2000). SKOG: Bygdeforsknings undersøkelse blant skogbrukere i 1999 (Bjørkhaug og Elden 1999). ØKO: Bygdeforsknings undersøkelse om økologisk landbruk i 1999 (Bjørkhaug og Flø 1999). 1: Kjønn 2: Hvilket år er du født? 3: Hva er din nåværende sivilstand? 4: Har din ektefelle/samboer barn fra tidligere forhold? LLB95/02, men bare barn i husstanden. 5: Har du barn? LLB95/02, men bare barn i husstanden. 6: Vil du anbefale noen av barna å ta over bruket etter deg? LLB95/02 og LU95 har spurt om man tror at barna vil ta over bruket. 7: Hvor mange barn under 18 år bor i samme husstand som deg? LLB95/02. 16

18 8: Hva er din høyeste fullførte utdanning? LLB95/02 (koblet til fra offisielle registre). LU95. 9: Har du fullført formell landbruksfaglig utdanning på videregående skole, høgskole, universitet eller tilsvarende nivå? LLB95/02 (koblet til fra offisielle registre). LU95. 10: Har du vokst opp på et gårdsbruk eller på bygda for øvrig? Hentet fra ØKO, med svakt annerledes formulering. LLB02, med svakt annerledes formulering. 11: Er du medlem av... LU95 (spurte bare om medlemskap, ikke om hvilket faglag man var medlem i). LLB95/02: Mer detaljert formulering dekker også aktivitetsnivå (evt. fjernet i 02-versjonen). 12: Tenker du på deg selv først og fremst som gårdbruker, eller er din yrkesidentitet mest knyttet til et annet yrke? LU95 ('Oppfattter du deg selv i hovedsak som bonde eller som utøver av ditt yrke utenfor bruket?' Både-og som svarkategori. 13: Hvor stor betydning har følgende forhold for at du er gårdbruker? Hentet fra ØKO, med svakt annerledes formulering. LLB02: Svakt annerledes svaralternativer og formuleringer. Svarskala er fra 1 til : Hvilket år overtok du hovedansvaret for driften av bruket? LLB95/02. Også i Jordbrukstellingen : Hadde du eller din eventuelle ektefelle/samboer odelsrett til bruket? Også i Jordbrukstellingen 1999, men mer nyansert (best rett eller ikke). 16: Er gården en del av en samdrift? LLB02 men andre svarkategorier (bl.a. mangel på høvelig partner). Spør også om antall bruk som er med i samdriften. Også i Jordbrukstellingen Faktiske tall kan hentes fra Produsentregisteret. 17: Hvor ofte samarbeider du med andre gårdbrukere om arbeidsoppgaver i tilknytning til gårdsdriften? LU95 (spør konkret om man deltar i ulike typer nabosamvirke). Også i Jordbrukstellingen fra : Hvordan vil du beskrive standarden på brukets driftsbygninger? 19: Hvordan vil du beskrive standarden på brukets maskinpark? 20: Er det du, ektefelle/samboer eller begge som eier bruket, eller forpakter du/dere bruket? Hentet fra LLB95/02. NB: Vær oppmerksom på at skjemaet ikke ble sendt til andre enn personlige brukere. 21: Driver du konvensjonell eller økologisk produksjon? LU01: Litt andre formuleringer. Faktiske tall kan hentes fra Produsentregisteret. 22: Har du planer om å legge om driften helt eller delvis til økologisk produksjon i løpet av de neste fem årene? 23: Endret det økonomiske resultatet fra gårdsdriften seg i positiv eller negativ retning de siste fem årene? 24: Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ retning de neste fem årene? LLB95/02: 'Hvordan ser du på inntektsmulighetene på bruket de neste fem år?'. Også i LKVINNER. 17

19 25: Hvor sannsynlig er det at det blir foretatt større investeringer i gårdens driftsbygninger de neste fem årene? LLB02: 'Planlegger du større enkeltinvesteringer, dvs. over kroner, på bruket i løpet av de neste fem årene?'. spesifisert som investeringer til driftsbygning, kjøretøy/redskap eller bolighus. LPOL: 'Regner du med at det blir foretatt større investeringer i driftsbygninger fram til 1995?' Samme svaralternativer, bortsett fra at også 'vet ikke' er kategori. 26: Regner du med at det vil skje oppeller nedrustning i maskin- og redskapsparken som bruket disponerer de neste fem årene? LPOL: Tilsvarende formulering, men med mindre endringer. LU95: ('Blir det vurdert å foreta større investeringer i driftsutstyr i løpet av de kommende to år?'). LU01: 'Er det planlagt investeringer i produksjonsapparat på gården de nærmeste 2 årene?', med oppfølgingsspørsmål som spesifiserer. Generelt om produksjonsendringer: LU01, som har svært detaljerte data. 27: Regner du med at det i løpet av de neste fem årene vil skje endringer i arealet dyrka mark som bruket disponerer? (Ta også med leid jord, tilleggsjord og eventuelt kjøp av jord) LPOL: Samme formulering, men med tilføyet parentes. 28: På hvilken måte tar du sikte på å øke arealet dyrka mark? 29: Regner du med å øke eller minske avvirkningen i skogen de neste fem årene? LPOL: Små endringer i formuleringen. 30: Hvor sannsynlig er det at det skjer endringer i brukets produksjonstype (oppstart/nedlegging av husdyr-/planteproduksjon) de neste fem årene? LPOL: Litt endret formulering. 31: Hvilke endringer i valg av produksjoner på bruket vil mest sannsynlig skje? LPOL: Tilsvarende, men tilføyet at man kan sette flere kryss. 32: I hvilken kategori mener du ditt gårdsbruk befinner seg hva angår lønnsomhet i forhold til andre gårdsbruk med samme produksjon? 33: Dersom du kunne velge fritt uten å ta økonomiske hensyn, hvilket av de følgende alternativene ville du foretrekke? LLB95/02: Samme spørsmål, men med svakt endret formulering. En ekstra svarkategori ('vil ikke svare'). Også annen formulering, som er stilt til deltidsbønder ('Er den samlede arbeidstid du nå vanligvis har pr. uke i ditt hovedyrke utenom bruket den arbeidstid som passer deg best, eller...?'. LU95: Annerledes formulert spørsmål ('Hvis du hadde hatt mulighet for å få annet arbeid her på stedet, ville du da ha fortatt som gårdbruker, drevet gården i kombinasjon med annet lønnet arbeid eller ville du ha sluttet som gårdbruker?'. 34: Hva er den viktigste produksjonen på gårdsbruket? LLB92/02, men de spør om den arbeidsmessig viktigste produksjonen. Skog ikke et alternativ. 35: Hvilke av de følgende mulige utviklingstrekk vil være sannsynlige på gårdsbruket ditt de neste fem år? LKVINNER, men med litt andre svaralternativer. 18

20 LU01: Spørsmål om planer om å begynne med lokalforedling av matvarer for salg neste to år. 36: Hvilke av følgende alternativer regner du med er mest sannsynlig for ditt gårdsbruk om tyve år? 37: Nedenfor følger noen påstander om ferie, fritid og sosial kontakt. Vi vil at du for hver av påstandene krysser av for om du er helt uenig, delvis uenig, bådeog, delvis enig eller helt enig. Påstand om fortrolige venner: LLB02 og LU95: Spørres om fortrolige venner utenom egen familie. 38: Vi vil nå be deg angi i hvilken grad du er enig eller uenig i om utsagnene som er nevnt nedenfor passer på lokalsamfunnet der du bor. Tilsvarende spørsmål men med andre formuleringer stillet i SKOG. 39: Vi har også noen generelle utsagn om livet i bygd og by som vi vil at du skal angi i hvilken grad du er enig eller uenig i. 40: Hvor tilfreds er du med følgende forhold? Merk av på skalen fra 1 (svært utilfreds) til 10 (svært tilfreds) Inntekt fra gårdsdrifta LLB95/02: Lønn/inntekt av næring (skala fra 1 til 6). Arbeidsforhold, arbeidsmiljø LLB95/02: Likelydende (skala fra 1 til 6). Økonomien i din husholdning LLB95/02: Likelydende (skala fra 1 til 10). LPOL: 'Hvor fornøyd er du med størrelsen på husholdets inntekt (skala fra 1 til 7). LLB95/02 har også tilsvarende spørsmål om jobbsikkerhet, arbeidsoppgaver/-innhold/-lengde/-tidsordning, og om generell tilfredshet med arbeidet i landbruket. LPOL har tilsvarende spørsmål om mengde av fritid, myndighetenes verdsetting av landbruket og gårdbrukeryrket, gjeld- og formue, stressnivå, sikkerheten for husholdets inntekt, og anerkjennelsen og respekten for gårdbrukeryrket i samfunnet (skala 1 til 7). 41: Har husstandens totale økonomiske situasjon endret seg i positiv eller negativ retning de siste fem årene? 42: Tror du at husstandens totale økonomiske situasjon vil endre seg i positiv eller negativ retning i løpet av de neste fem årene? 43: Har det i løpet av det siste året hendt at husstanden har hatt vansker med å klare de løpende utgifter til mat, transport, bolig og lignende? LU95: Samme spørsmål. LLB95/02. 44: Når du ser på husstandens inntekter og utgifter, er det vanligvis slik at dere kan spare noe? LLB95 (men ikke 02). 45: Hvor stor var husstandens samlede netto næringsinntekt fra jord- og skogbruket i 2001? LLB95/02, som har registerdata. 46: Hvor stor var husstandens samlede nettoinntekt i 2001? LLB95/02, som har registerdata. 47: Hvor stor andel av husstandens samlede nettoinntekt i 2001 kom fra gårdsdriften? LLB95/02, men med mer fin-gradert skala. 48: Vi vil nå framsette noen påstander om økonomien i landbruket, og vil at du skal angi hvor enig eller uenig du er i hver av disse. Påstanden 'Gårdsdrift er en livsstil mer enn et yrke' hentet fra DJL. 19

21 49: Hvordan føler du at gårdbrukeryrket jevnt over blir verdsatt av ulike grupper? LPOL har to spørsmål om tilfredshet med anerkjennelse fra samfunnet og myndighetene (skala 1 til 7). 50: Mener du at det norske landbruket bør prioritere følgende oppgaver svakere, som i dag eller sterkere? Tilsvarende spm. i ØKO, men med andre alternativer og annen type svarkategorier. 51: Hva mener du er den viktigste årsaken til at enkelte barn av gårdbrukere ikke ønsker å ta over og fortsette gårdsdriften? Ta utgangspunkt i situasjonen i din egen bygd. LLB02 spør om årsaken til at egne arvinger ikke vil ta over bruket. Færre svaralternativer. 52: Mener du myndighetene i større grad bør legge forholdene til rette for... 53: Vi skal nå fortsette med noen påstander om landbrukspolitikken. Påstand a) Hentet fra LU97, med svakt endret formulering. 54: Vi har også noen påstander om økologisk landbruk. Alle påstander hentet fra FU-ND. 55: Vi har også noen påstander om dyrevelferd, miljø og mat. Påstand a, b og d) Hentet fra FU-ND og FU99/00. Påstand a) finnes også i tilsvarende dansk spørreundersøkelse. 56: Vi fortsetter nå med noen påstander om landbrukssamvirket. TF2000: Påstand a-d, tilrettelagt for å favne alle bønder. Også brukt i andre Bygdeforskningsundersøkelser. De tre siste er 'nye' formuleringer. 57: Mener du følgende faktorer vil ha en negativ eller positiv virkning på norsk landbruks konkurranseevne? 58: Hvor mye arbeid la du selv, din eventuelle partner og andre ned i gårdsdriften i løpet av 2001? LLB95/02, men mer detaljert. 59: Hvor mange timer lønnsarbeid utenom gårdsdriften hadde du og din eventuelle ektefelle/samboer i løpet av 2001? LLB95/02, men mer detaljert. 60: Nedenfor vil vi at du skal gi opplysninger om hvilken produksjon (antall dekar og antall dyr) som foregår på bruket. LLB95/02, hentet fra registerdata. Spørsmålet bygger på registreringsformen i søknads- og registreringsskjema for 'Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning, ferie og fritid' fra Statens landbruksforvaltning. 61: Hvis du har melkekvote for kumelk, hvor stor er denne? 62: Driver du med annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i brukets ressurser? LLB95/02: Flere spørsmål (bl.a. utleie av jak/fiskerettigheter, gårdsturisme, utleie av rom, utleie/bortfesting/salg av hyttetomter o.a.). Også detaljert spurt om i SSBs Landbrukstellinger og i flere av utvalgstellingene (Landbruksunderøkelsene). LU95: Flere spørsmål (bl.a. utleie av jakt/fiskerettigheter, camping). 63: Hvilken betydning har inntektene fra tilleggsnæringene for gårdsbrukets økonomi? 64: Hva er årsaken til at du ikke har prøvd å utnytte eventuelt næringsmessig potensiale? SKOG, men andre svaralternativer. 20

22 65: Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du stemme på? LLB95/02. 66: Er du for eller mot 21

23 4: Endringer Trend-undersøkelsene i 2002 og 2004 er gjennomført på samme måte, og det er kun mindre endringer som er gjort. 4.1: Endringer i utvalget Utvalgene i Trendundersøkelsene fra 2002 og 2004 er direkte sammenlignbare, i den forstand at vi begge gangene har klart å fange opp 'personer som er hoveddrivere på gårdsbruk med et dyrka areal på minst 5 daa'. Omleggingen av Produsentregisteret, som førte til at alle bruk registreres som foretak, har for øvrig ikke gitt utslag i mulighetene for å trekke sannsynlighetsutvalg av gårdbrukerpopulasjonen se ovenfor for detaljer om 2004-undersøkelsen i så måte. Uansett bør man være klar over at sammensetningen av landets gårdbrukerne som helhet har endret seg. For eksempel har gjennomsnittlig bruksstørrelse har økt i løpet av toårsperioden. Skal man sammenligne utviklingen på én variabel (f.eks. inntekt) uten å ta hensyn endringen i bruksareal i denne toårsperioden, må man derfor veie 2004-utvalget opp mot 2002-utvalget. Dette vil kun være aktuelt i spesielle situasjoner. 4.2: Endringer i spørsmålene I 2004-undersøkelsene ble ett spørsmål byttet ut (spørsmålet om lønnsomhet b le byttet ut et spørsmål om faglig oppdatering). Noen spørsmål ble kraftig omarbeidet (først og fremst om rekruttering og produksjon). Videre ble et par påstander om ferie og fritid strøket, mens et nytt spørsmål om yrkesstolthet ble lagt til. Et nytt deltspørsmål om melkekvoter ble også lagt til. Ellers er det kun mindre endringer. Det er gjort noen layout-korreksjoner, først og fremst med tanke på at 'hoppene' skulle bli tydeligere. Noen steder er det spesifisert mer konkret 'sett ett kryss' etc. Det er også en del mindre språklige justeringer. Ingen av disse endringene skal ha noen betydning for svarene. Se neste side for en oversikt. 22

24 SPM. 5: 'Ektefelle/samboer' byttet ut med 'partner' i svaralternativ 2. Hoppet endret, slik at de som ikke har barn går til spm. 8 (ikke 7, som før) SPM. 7: Tatt med muligheter for å skille mellom over og under 18 år SPM. 9: 'Formell' strykes i spørsmålsstillingen SPM. 11: En rekke nye organisasjoner er inkludert. SPM. 15: Nye og mer spesifiserte svarkategorier: SPM. 20: 'Jeg/vi' lagt til foran svaralternativ 4 og 5 SPM. 31: 'Gammel' byttes ut med 'eksisterende' SPM. 32: Helt nytt spørsmål om faglig oppdatering SPM. 35: Justering i spørsmålsstillingen endres til '...være sannsynlige for deg / ditt gårdsbruk de neste fem årene...' SPM. 37: To av påstandene er slettet (b og c) SPM 46: 'Gi et best mulig anslag' er lagt til. SPM. 47: To nye kategorier: 0 og 100 prosent. SPM. 48: Ny påstand: Jeg er stolt av å være bonde SPM. 51: Helt ny versjon av spørsmålet SPM. 53: 'slik som den er i dag' strykes på påstandene d) og e) SPM. 58: I inngangsspørsmålet: 'partner' byttet ut med 'ektefelle/samboer' SPM. 60 Nytt og kraftig omarbeidet forslag SPM. 61: Nytt 61b. om kjøp / salg av melkekvote SPM. 62: Endret spørsmålsstilling, for å unngå hopp, pluss at 'du' er erstattet med 'du eller din ektefelle/samboer': SPM. 64: 'Du' endret til 'du eller din ektefelle/samboer' 23

25 Referanser Bjørkhaug, H. og K.M. Elden (1999): Frekvensrapport fra en undersøkelse blant norske skogbrukere. Eiendomsstruktur i skogbruket, rapport 13/99, Senter for bygdeforskning, Trondheim. Bjørkhaug, H. og B.E. Flø (1999): Mat og miljø. Frekvensrapport fra en undersøkelse blant gårdbrukere, rapport 14/99, Senter for bygdeforskning, Trondheim. Bjørkhaug, H. og O. Storstad (2001): En komparativ studie av økologisk forbruk i Norge og Danmark, rapport 2/01, Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim. Blekesaune, A. (1996): Family farming in Norway. An analysis of structural changes within farm household between 1976 and 1999, rapport 6/99 (Dr.polit-avhandling), Senter for bygdeforskning, Trondheim. Eldby, H. (1997): Rekruttering til landbruksnæringen, rapport Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Haugen, M.S. (1998): Women farmers in Norway, rapport 9/98 (Dr.polit-avhandling), Senter for bygdeforskning, Trondheim. Lutnæs, O. (2001): Bonden på vei ut av jordbruket? En spørreundersøkelse om gårdbrukerens tilpasning til reduserte jordbruksinntekter, kortnotat , Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Løwe, T. (1998): 'Levekår i landbruket: En studie av landbruksbefolkningens levekår', Rapporter 98/25, Statistisk sentralbyrå, Oslo. Lønning, D.J. (2000): Gøy på landet. Landbruk i ei postmoderne tid, Samlaget, Oslo. Rognstad, O. (2000). 'Plan for landbruksstatistikken etter 1999', Notater 2000/30, Statistisk sentralbyrå, Oslo. Rye, J.F. (2000): Medlemsundersøkelsen 2000 i TINE Finnmark, rapport 13/00, Senter for bygdeforskning, Trondheim. Statens landbruksforvaltning (SLF) (2004): bruksproduksjon/spr/fakta2003/kumjølk%20-%20kvoter%20og%20 leveranser% htm. Statistisk sentralbyrå (SSB) (2004): SSBs jordbruksstatistikk (se: 10/04/10/jordbruk/) Statistisk sentralbyrå (SSB) (2002): Jordbrukstellingen (se no/jt1999). Statistisk sentralbyrå (2000): Arbeidsnotat om 'Driftsenhet i jordbruket. Definisjon og avgrensning'. Storstad, O. og A. Haukenes (2000): Forbrukeroppfatninger om mat og risiko. Resultat fra en spørreundersøkelse, rapport 11/00, Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim. Strøm, B., H. Eldby, H. Blytt og I. Gunnerud (1996): Levekår for norske bønder, rapport , Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Vågane, L. (2002): Levekårsundersøkelsen blant landbruksbefolkningen Dokumentasjonsnotat. Notater. Statistisk sentralbyrå, Oslo. 24

26 KODEBOK FOR 'TRENDER I NORSK LANDBRUK ' Utarbeidet oktober 2004 Generelle kommentarer: Variabler som begynner med Q ble introdusert i 2002-undersøkelsen Variabler som begynner med V ble introdusert i 2004-undersøkelsen Variabler som begynner med E er 'ekstraspørsmål' i 2004-undersøkelsen, og inngår stengt talt ikke i Trend-undersøkelsen (spørsmålene er bestilt og betalt av spesifikke prosjekter) Variabler som ikke har tall-navn, men vanlige ord som navn ('aar', 'utvalg' etc.), er variabler som er omkodinger i forhold til rådatafilen (f.eks. er 'alder' en omkoding av 'q2', slik at man får faktisk alder istedet for fødselsår (som det spørres om i skjemaet)). Rent språklige endringer, som ikke kan tenkes å ha innvirkning på svarfordelingene, er ikke tatt med i denne oversikten. ************************************************************************************************* AAR Undersøkelsesår UTVTRØ KOMMNR FYLKE Q1 Ekstrautvalget av trøndere 0 Hovedutvalg 1 Ekstrautvalg av trøndere Kommune Vanlig kommuneinndeling 1 Østfold 2 Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Kjønn 1 Mann 2 Kvinne

27 Q2 ALDER Hvilket år er du født? Faktisk alder ALDER2 1 < 50 2 > 50 ALDER3 1 < > 50 ALDER 1 < > 60 Q3 Q4 Q5_1 Q5_2 Q5_3 Q6 Q7 Hva er din nåværende sivilstand? 1 Gift/samboende 2 Skilt/separert 3 Enke/enkemann 4 Enslig Har din ektefelle/samboer barn fra tidligere forhold? 1 Ja 2 Nei Barn, med min nåværende ektefelle/samboer Barn, fra tidligere forhold Ja, fra tidligere forhold Vil du anbefale noen av barna å ta over bruket etter deg? 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke Hvor mange barn under 18 år bor i samme husstand som deg? V7B *Hvor mange barn over 18 år?(kun 2004) Q8 Q9 Hva er din høyeste fullførte utdanning 1 Grunnskole eller tilsvarende 2 Videregående skole (yrkes-/landbruksfag) 3 Videregående skole (allmennfag/gymnas) 4 Universitet/høyskole inntil 4 år 5 Universitet/høyskole over 4 år Har du fullført formell landbruksfaglig utdanning på videreg 1 Nei 2 Ja, videregående skole 3 Ja, på universitet/høgskole NB: ' Formell' ble strøket fra spørsmålsformuleringen i 2004-undersøkelsen Q10 Har du vokst opp på et gårdsbruk eller på bygda for øvrig? 1 Ja, jeg har vokst opp på dette gårdsbruket

28 2 Ja, jeg har vokst opp på et gårdsbruk 3 Ja, jeg har vokst opp på bygda, men ikke på gård 4 Nei, jeg har bodd på bygda bare i mindre deler av min oppvek 5 Nei, jeg har ikke vokst opp på bygda Q11_1 Q11_2 Q11_3 V11_4 V11_5 V11_6 V11_7 V11_8 V11_9 Q12 Q13_1 Q13_2 Q13_3 Q13_4 Q13_5 Q13_6 Q13_7 Q13_8 Q13_9 Q13_10 Q14 Q15 V15 Q16 Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Bondelag Ikke medlem i noen av disse *Landbrukets HMS-tjeneste *Norsvin *Felleskjøpet *Prior *Gilde *Landkreditt 0 Ikke medlem 1 Medlem Tenker du på deg selv først og fremst som gårdbruker, eller 1 Gårdbruker 2 Annet yrke 3 Vet ikke Landbruksinteresse Ønske om å være selvstendig Interesse for et liv på bygda Føler det som en plikt å drive gården videre Gårdsdriften gir gode inntektsmuligheter Hadde ikke andre jobbmuligheter da jeg tok over gården Har ikke andre jobbmuligheter i dag Ektefelle/samboer har ønske om å drive gård Bidra med noe positivt til samfunnet Gårdsdriften gir en god ramme for egne barns oppvekstmiljø 1 Stor betydning 2 Noe betydning 3 Liten brtydning 4 Ingen betydning Hvilket år overtok du hovedansvaret for driften av bruket? Hadde du eller din eventuelle ektefelle/samboer odelsrett ti 1 Nei 2 Ja, jeg 3 Ja, min ektefelle/samboer *Hadde du eller din eventuelle ektefelle/samboer odelsrettt 1 Nei 2 Ja, jeg (første odelsberettigede) 3 Ja, jeg (ikke første odelsberettigede) 4 Ja, min ektefelle (første odelsberettigede) 5 Ja, min ektefelle (ikke første odelsberettigede) Er gården en del av en samdrift? 1 Ja 2 Nei, men har konkrete planer om samdrift 3 Nei

29 Q17 Q18 Q19 Q20 Hvor ofte samarbeider du med andre gårdbrukere om arbeidsopp 1 Ofte 2 Av og til 3 Aldri/så og si aldri Hvordan vil du beskrive standarden på brukets driftsbygninge 1 God 2 Middels 3 Dårlig Hvordan vil du beskrive standarden på brukets maskinpark? 1 God 2 Middels 3 Dårlig Er det du, ektefelle/samboer eller begge som eier bruket, el 1 Bruket eies av meg 2 Bruket eies av min ektefelle/samboer 3 Bruket eies av meg og min ektefelle/samboer i fellesskap 4 Forpakter/leier bruket 5 Driver bruket på vegne av eier i nærmeste familie 6 Annet NB: 'Jeg/vi' lagt til foran svarkategoriene 4 og 5 i 2004-undersøkelsen Q21 Q22 Q23 Q24 Q25 Driver du konvensjonell eller økologisk produksjon? 1 Konvensjonell 2 Økologisk (inkludert i Debio ordningen) 3 Begge deler/under omlegging Har du planer om å legge om driften helt eller delvis til øk 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke Endret det økonomiske resultatet fra gårdsdriften seg i posi 1 Endret seg i positiv retning 2 Ingen endring 3 Endret seg i negativ retning 4 Vet ikke 5 Bruket har vært i drift mindre enn fem år Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre 1 Endre seg i positiv retning 2 Ingen endring 3 Endre seg i negativ retning 4 Vet ikke Hvor sannsynlig er det at det blir foretatt større investeri 1 Svært sannsynlig 2 Ganske sannsynlig 3 Lite sannsynlig 4 Usannsynlig

30 Q26 Q27 Q28_1 Q28_2 Q28_3 Q29 Q30 Q31_1 Q31_2 Q31_3 Q31_4 Regner du med at det vil skje opp- eller nedrustning i maski 1 Det vil skje en betydelig opprustning 2 Det vil skje en viss opprustning 3 Maskin-/redskapsparken vil bli holdt omtrent på dagens nivå 4 Det vil skje salg, utrangering eller nedsliting i et visst 5 Det vil skje salg, utrangering eller nedsliting i et betyde 6 Vet ikke Regner du med at det i løpet av de neste fem årene vil skje 1 Nei 2 Usikkert, vanskelig å si 3 Tar sikte på å redusere arealet dyrka mark 4 Tar sikte på å øke arealet dyrka mark 5 Annet Øke arealet dyrka mark ved nydyrking Øke arealet dyrka mark ved å leie mer jord Øke arealet dyrka mark ved å kjøpe ny jord Regner du med å øke eller minske avvirkningen i skogen de ne 1 Har ikke gårdsskog av betydning 2 Nei, verken økning eller minskning av betydning 3 Ja, har planer om å øke avvirkningen i gårdsskogbruket, men 4 Ja, har planer om å øke avvirkningen i gårdsskogbruket på b 5 Ja, vil minske avvirkningen i gårdsskogbruket 6 Vet ikke Hvor sannsynlig er det at det skjer endringer i brukets prod 1 Svært sannsynlig 2 Ganske sannsynlig 3 Lite sannsynlig 4 Usannsynlig Ny husdyrproduksjon vil bli startet Gammel husdyrproduksjon vil bli nedlagt Ny planteproduksjon vil bli startet Gammel planteproduksjon vil bli nedlagt NB: 'Gammel' byttet ut med 'eksisterende' i 2004-undersøkelsen Q32 V32 Q33 I hvilken kategori mener du ditt gårdsbruk befinner seg hva 1 Blant de øverste 20% 2 Blant de nest øverste 20% 3 Blant de midterste 20% 4 Blant de nest laveste 20% 5 Blant de laveste 20% 6 Vet ikke *I hvilken grad mener du at du får dekket dine behov for fag 1 I stor grad 2 I noen grad 3 I liten grad 4 Ikke i det hele tatt Dersom du kunne velge fritt uten å ta økonomiske hensyn, hvi

31 1 Gårdsdrift på heltid 2 Deltidsarbeid ved siden av gårdsdriften 3 Heltidsarbeid ved siden av gårdsdriften 4 Heltidsarbeid uten gårdsdrift 5 Vet ikke Q34 Q35_1 Q35_2 Q35_3 Q35_4 Q35_5 Q35_6 Q35_7 Q35_8 Q35_9 Q35_10 Q35_11 Q35_12 Q35_13 Hva er den viktigste produksjonen på gårdsbruket? 1 Melkeproduksjon 2 Annen planteproduksjon, inklusive frukt og grønnsaker 3 Husdyrhold 4 Kornproduksjon 5 Skog 6 Annen produksjon Produksjonsøkning Produksjonsnedgang Kostnadsreduksjoner Økt arbeidsinnsats på bruket Kulturlandskapstiltak (Videre-)utvikling av tilleggsnæring med utgangspunkt i Videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter Jeg arbeider (mer) utenfor gården Ektefelle/samboer arbeider (mer) utenfor gården Jeg blir pensjonist Legger ned gårdsdrifta, fortsatt bosatt på gården Legger ned gårdsdrifta, flytter Gårdsbruket blir fritidseiendom 0 Ikke sannsynlig 1 Sannsynlig NB: Justering i spørsmålsstillingen i 2004-undersøkelsen: '...for deg/ditt gårdsbruk...' Q36 Q37_1 Q37_2 Q37_3 Q37_4 Q37_5 Q37_6 Q37_7 Q37_8 Hvilke av følgende alternativer regner du med er mest sannsy 1 Gårdsbruket vil være drevet av dagens brukere 2 Gårdsbruket vil være drevet av barn eller slekt av dagens br 3 Gårdsbruket vil være forpaktet bort til andre 4 Gårdsbruket vil være nedlagt som selvstendig enhet 5 Gårdsbruket vil være solgt utenfor familien, men drevet som 6 Gårdsbruket vil være fritidseiendom 7 Annet 8 Vet ikke Jeg opplever at jeg har nok ferie- og fridager Friheten til å styre arbeidet selv oppveier ulempene ved lit Lite fritid fører til problemer med å delta i sosiale aktivi Mer fritid er viktigere enn økte inntekter Det er vanskelig å skaffe avløser når jeg skal ha fri Jeg skulle gjerne holdt bedre kontakt med familie og venner Jeg skulle gjerne hatt flere fortrolige venner Jeg føler meg ofte ensom som gårdbruker 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig

32 Q38_1 Q38_2 Q38_3 Q38_4 Q38_5 Q38_6 Q38_7 Q39_1 Q39_2 Q39_3 Q39_4 Q39_5 Q39_6 Q39_7 Q39_8 Q40_1 Q40_2 Q40_3 Q40_4 Q40_5 Q40_6 Q40_7 Q40_8 Q40_9 Q41 Q42 Q43 Stort sett er det slik at <alle kjenner alle> Det er for mye sladder Det er god dugnadsånd Andre reagerer negativt hvis man skiller seg ut Folk bryr seg på en positiv måte Nye ideer og forslag blir tatt i mot med åpenhet Innflyttere har vanskelig for å bli inkludert i lokalmiljøet 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Det er trygt og godt å bo på bygda Det er for mye støy og uro i byene Jeg bruker ofte kulturtilbudene som finnes i byene Jeg foretrekker å feriere ute i naturen fremfor byferie r Folk som bor på bygda har et bedre liv enn de som bor i byen Byfolk er mer tolerante enn bygdefolk Det er enklere å skape sitt eget liv i byen Byfolk har et fremmed forhold til naturen 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Inntekt fra gårdsdrifta Arbeidsforhold, arbeidsmiljø Økonomien i din husholdning Det landbruksfaglige miljøet der du bor Din egen helse Ditt sosiale nettverk Ferie og fritid Tjeneste/servicetilbud i lokalsamfunnet Boforholdene 1 Svært utilfreds 10 Svært tilfreds Har husstandens totale økonomiske situasjon endret seg i pos 1 Endret seg i positiv retning 2 Nei, ingen endring 3 Endret seg i negativ retning 4 Vet ikke Tror du at husstandens totale økonomiske situasjon vil endre 1 Endre seg i positiv retning 2 Nei, ingen endring 3 Endre seg i negativ retning 4 Vet ikke Har det i løpet av det siste året hendt at husstanden har ha 1 Ja, ofte 2 Ja, av og til

33 3 Ja, en sjelden gang 4 Nei, aldri Q44 Q45 Q46 Når du ser på husstandens inntekter og utgifter, er det vanl 1 Ja 2 Nei, svært lite eller ingenting Hvor stor var husstandens samlede netto næringsinntekt fra j 1 Ingen inntekt / negativ inntekt kroner kroner kroner kroner kroner kroner 8 Over kroner Hvor stor var husstandens samlede netto- inntekt i 2001? (Ta 1 Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner 8 Over kroner NB: 'Gi et best mulig anslag' er lagt til i 2004-undersøkelsen Q47 Hvor stor andel av husstandens samlede nettoinntekt i 2001 k 1 Inntil 25% 2 25%-50% % 4 Over 75% V47 *Hvor stor andel av husstandens samlede netto inntekt i %' % % % % 6 100% Q48_1 Q48_2 Q48_3 Q48_4 Q48_5 Q48_6 V48_7 Gårdbrukere tjener for lite i forhold til andre yrkesgrupper Heltidsgårdbrukere bør prioriteres inntektsmessig i årene fr Inntektene varierer for mye mellom ulike produksjonstyper Inntektssystemet belønner i for liten grad de mest effektive Gårdsdrift er en livsstil mer et yrke Jeg ser på meg selv som en småbedriftsleder Jeg er stolt av å være bonde 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig

34 5 Helt enig Q49_1 Q49_2 Q49_3 Q49_4 Q49_5 Q49_6 Q50_1 Q50_2 Q50_3 Q50_4 Q50_5 Q50_6 Q50_7 Q50_8 Q50_9 Q51_1 Q51_2 Q51_3 Q51_4 Q51_5 Q51_6 Q51_7 V51 Q52_1 Q52_2 Q52_3 Q52_4 Q52_5 Q53_1 Q53_2 I lokalsamfunnet I storsamfunnet Av media Av rikspolitikerne Av forbrukerne Av landbruksforvaltningen 1 Svært lavt verdsatt 5 Svært høyt verdsatt Sikre matproduksjon over hele landet Sikre en kostnadseffektiv matproduksjon Sikre matvareberedskap Sikre bosetting i distriktene Forvalte kulturarv Forvalte kulturlandskap/biologisk mangfold Sikre forbrukerne trygge matvarer Sikre forbrukerne norske matvarer Sikre forbrukerne billige matvarer 1 Prioritere svakere 2 Prioritere som i dag 3 Prioritere sterkere Har/kan få bedre betalt arbeid Dårlig lønnsomhet i driften Lite fritid Ubekvem arbeidstid Bor/ønsker å bo annet sted Mangler interesse for landbruksarbeid Andre årsaker Tror du at noen i familien (slekta) kommer til å ta over går 1 Ja, eldste barn (sønn) 2 Ja, eldste barn (datter) 3 Ja, yngre barn (sønn) 4 Ja, yngre barn (datter) 5 Ja, andre i slekta 6 Ja, men vet ikke hvem 7 Nei 8 Vet ikke Myndighetene legge forholdene til rette for: Samdrift Myndighetene legge forholdene til rette for: Aksjeselskap so Myndighetene legge forholdene til rette for: Maskinsamarbeid Myndighetene legge forholdene til rette for: Tilleggsnæringe Myndighetene legge forholdene til rette for:tilleggsproduksj 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig På grunn av landbrukspolitikken som føres, vil mange kvie se Det er for mange offentlige reguleringer i landbruket

35 Q53_3 Q53_4 V53_4 Q53_5 V53_5 Q53_6 Q53_7 Q53_8 Q54_1 Q54_2 Q54_3 Q54_4 Q55_1 Q55_2 Q55_3 Q55_4 V51B Q56_1 Q56_2 Q56_3 Q56_4 Q56_5 Q56_6 Q56_7 Alt i alt synes jeg at jeg får god hjelp fra landbruksforval Odelsloven bør opprettholdes slik som den er i dag Odelsloven bør opprettholdes Bo- og driveplikten bør opprettholdes slik som den er i dag Bo- og driveplikten bør opprettholdes Det er for lite markedstilpasning i norsk landbruksproduksjo Myndighetene bør oppfordre flere jenter til å ta over gårdsb Slik som det er i dag, er det enklere for gutter enn jenter 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Dyrene på økologiske gårder har det bedre enn dyr på konvens Mat som er produsert økologisk, er ikke i vesentlig grad bed Å produsere maten økologisk er bedre for miljøet enn konvens Det konvensjonelle landbruket i Norge er økologisk nok 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Det norske landbruket er i det store og hele miljøvennlig Det nåværende husdyrholdet foregår på en tilfredsstillende m Transportavstandene fra gården til slakterier er for lang me Det er liten grunn til å bekymre seg over om mat produsert i 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Hva er den mest avgjørende faktoren for at ingen vil ta over 1 Vil ha bedre betalt arbeid 2 Vil ha mer interessant arbeid 3 Dårlig lønnsomhet i gårdsdriften 4 Lite fritid 5 Ubekvem arbeidstid 6 Bor/ønsker å bo et annet sted 7 Mangler interesse for landbruksarbeid Bøndene kan best fremme sine interesser ved å stå sammen i s Jeg er villig til å få en lavere produktpris hvis det bidrar Medlemsdemokratiet hindrer samvirkeorganisasjonene i å være Samvirkeprinsippene blir ikke ivaretatt dersom selskapene bl Samvirket trenger konkurranse fra flere private aktører Med dagens utvikling blir samvirkeorganisasjonene avlegse Ledelsen i samvirkeorganisasjonene gjør en god jobb på vegne 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig

36 Q57_1 Q57_2 Q57_3 Q57_4 Q57_5 Q57_6 Q57_7 Q57_8 Q57_9 Bruk av genteknologi i norsk matproduksjon Færre og større produksjonsenheter Strengere krav til dyrevelferd Strengere miljøkrav Miljø- og matskandaler i andre land Større omlegging til økologisk jordbruk Mindre bruk av landbrukssubsidier Mer nisjeproduksjon Mer bruk av lokale merkeordninger 1 Svært negativ 2 Noe negativ 3 Ingen betydning 4 Noe positiv 5 Svært positiv 6 Vet ikke Q58_1 Hvor mye arbeid la du selv ned i gårdsdriften i løpet av 200 Q58_2 Hvor mye arbeid la din ektefelle/partner ned i gårdsdriften Q58_3 Hvor mye arbeid la andre i familien ned i gårdsdriften i løp Q58_4 Hvor mye arbeid la avløsere/annen innleid hjelp ned i gårdsd 1 Deltar ikke i gårdsarbeid timer timer timer timer 6 Mer enn 2550 timer NB: I inngangsspørsmålet: 'partner' byttet ut med 'ektefelle/samboer' i undersøkelsen Q59_1 Q59_2 V60A V60B Hvor mange timer lønnsarbeid utenom gårdsdriften hadde du i Hvor mange timer lønnsarbeid utenom gårdsdriften hadde ektef 1 Har ikke jobb utenfor gårdsbruket timer timer timer timer 6 Mer enn 2550 timer Hvor stort produktivt jordbruksareal eies av bruket? daa daa daa daa daa daa daa 8 Over 1000 daa Hvor stort produktivt jordbruksareal drives av bruket? daa daa daa

37 daa daa daa daa 8 Over 1000 daa V60C V60D_1 V60D_2 V60D_3 V60D_4 V60D_5 V60D_6 V60D_7 V60D_8 V60D_9 V60D_10 V60D_11 V60D_12 V60D_13 V60D_14 V61 V61B V62 Q60_1A Q60_1B Q60_2A Q60_2B Q60_3A Q60_3B Q60_4A Q60_4B Q60_5A Q60_5B Q60_6A Q60_6B Q60_7A Hvor stort produktivt skogsareal eies av bruket? daa daa daa daa daa 6 Over daa Korn Rotvekster (ikke gulrøtter) Poteter Grønnsaker (inkl. gulrøtter) Frukt og bær Gras og grøntfôr Skogsdrift Storfe Svin Sau Geit Verpehøns Slaktekyllinger Annet Hvis du har melkekvote for kumelk, hvor stor er denne? (i he Har du planer om å kjøpe eller selge melkekvote i løpet av d 1 Planlegger å kjøpe ny melkekvote 2 Planlegger å selge melkekvote 3 Ingen planer om kjøp eller salg Driver du eller din ektefelle/samboer med tilleggsnæringer 1 Ja, jeg 2 Ja, min ektefelle/samboer 3 Ja, jeg og ektefelle/samboer 4 Nei Korn Korn(Leid) Rotvekster (ikke gulrøtter) Rotvekster (ikke gulrøtter)(leid) Poteter Poteter(Leid) Grønnsaker (inkl. gulrøtter) Grønnsaker (inkl. gulrøtter)(leid) Frukt og bær Frukt og bær(leid) Gras og grøntfôr Gras og grøntfôr(leid) Produktiv skog

38 Q60_7B Produktiv skog(leid) Q60_8A Annet areal Q60_8B Annet areal(leid) Q60_9 Melkekyr Q60_10 Ammekyr Q60_11 Kviger (1 år eller eldre) Q60_12 Okser (1 år eller eldre) Q60_13 Purker (avlspurker som har fått minst ett kull) Q60_14 Slaktegris (gris solgt, slakt samt livdyr levende vekt minst Q60_15 Vinterfôret sau Q60_16 Melkegeiter Q60_17 Geiter for kjøttproduksjon (ammegeiter, bukker og ungdyr ove Q60_18 Verpehøns Q60_19 Slaktekylling (kyllinger slaktet i 2001) Q60_20 Andre produksjonsdyr Q61 MELKORG Q62 Liter melkekvote, 1000 liter Hvis du har melkekvote for kumelk, hvor stor er denne? (i he Driver du med annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i bru 1 Ja 2 Nei NB: 'Du' byttet ut med 'du/din ektefelle/samboer' i 2004-undersøkelsen Q63 Q64_1 Q64_2 Q64_3 Q64_4 Q64_5 Q64_6 Q64_7 Q64_8 Q64_9 Q64_10 Hvilken betydning har inntektene fra tilleggsnæringene for g 1 Meget stor økonomisk betydning 2 Stor økonomisk betydning 3 Noe økonomisk betydning 4 Liten/ingen økonomisk betydning 5 Vet ikke Har ikke uutnyttet næringsmessig potensiale Næringspotensialet er for lite Krever for store investeringer Forutsetter samarbeid med andre Har ikke tid Ikke interessert Ønsker å bruke ressursene selv, ikke-kommersielt Ønsker å konsentrere meg om gårdsdriften For dårlige rammevilkår fra det offentlige Annet NB: 'Du' byttet ut med 'du/din ektefelle/samboer' i 2004-undersøkelsen Q65 Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville d 1 Arbeiderpartiet 2 Fremskrittspartiet 3 Høyre 4 Kristelig Folkeparti 5 Rød Valgallianse 6 Senterpartiet 7 Sosialistisk Venstreparti 8 Venstre 9 Annet parti

39 10 Vil ikke stemme 11 Ikke stemmerett 12 Vet ikke Q66_1 Q66_2 Q66_3 Er du for eller mot norsk medlemskap i EU Er du for eller mot norsk deltakelse i EØS Er du for eller mot norsk deltakelse i WTO 1 For 2 Mot 3 Vet ikke

40 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret, Dragvoll 7491 TRONDHEIM Trondheim 10. januar 2004 Spørreundersøkelse: Trender i norsk landbruk 2004 Du har nå mottatt spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2004» fra Norsk senter for bygdeforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim. Bygdeforskning er en selvstendig forskningsstiftelse som har som mål å gi fakta, analyser, ideer og ny kunnskap som kan bidra til å løse problemer og skape en positiv utvikling i bygde-norge. Vi ber deg fylle ut skjemaet og returnere det i den vedlagte og ferdigfrankerte svarkonvolutten snarest mulig, senest innen 1. februar. For at undersøkelsen skal ha noen verdi, er det avgjørende at flest mulig av dere tar dere bryet med å fylle ut skjemaet! Hvorfor fylle ut spørreskjemaet? Formålet med undersøkelsen er å kartlegge tilstanden i landbruket per i dag og sannsynlige utviklingstrekk. Spørsmålene dreier seg om endringer i driften på det enkelte gårdsbruk og om hvordan landbruksfamiliene opplever sin hverdag, men tar også opp mer generelle spørsmål om utviklingen innen landbruket i sin helhet. I tillegg til å spørre om faktiske forhold, har vi også lagt stor vekt på å få bedre kunnskap om gårdbrukernes syn på dagens situasjon og framtidsutsiktene for landbruket. Gjennom å delta i undersøkelsen bidrar du til å øke kunnskapen om norsk landbruk. Bygdeforskning vil bruke resultatene i eksisterende forskningsprosjekter, og til å finne ut hvilken forskning som bør prioriteres i tiden framover. Dessuten vil vi legge stor vekt på å formidle resultatene til et videre publikum, blant annet gjennom aviser, tv og radio, for slik å skape et mer helhetlig bilde av det norske landbruket. Hvem skal svare? Den som er hoveddriver av gårdsbruket, skal besvare spørreskjemaet. Som regel vil det si deg som mottok skjemaet i posten. Hvis det imidlertid er din partner eller noen i den yngre/eldre generasjonen som i praksis utfører mesteparten av arbeidet på gården, ber vi om at han/hun fyller ut spørreskjemaet i stedet for deg. Det tar om lag 45 minutter å besvare skjemaet. Alle spørsmål er slik at du ikke trenger å lete i andre dokumenter (regnskap etc.) for å svare. Er du i tvil om svaret, ber vi deg gi et best mulig anslag fremfor å la være å svare. Anonymitet Din deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Alle svarene behandles konfidensielt av meningsmålingsinstituttet Sentio, som på oppdrag fra Bygdeforskning står for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen. Svarene du gir, vil ikke kunne spores tilbake til deg eller ditt gårdsbruk, og koden som er påført skjemaet skal kun brukes til å registrere hvem som har svart på undersøkelsen med tanke på utsending av purrebrev. Navnelistene blir slettet før 1. april Opplegget for undersøkelsen er godkjent av Personvernombudet for forskning, Norges samfunnsvitenskapelige datatjeneste AS. Hvis du lurer på noe i forbindelse med undersøkelsen, kan du kontakte Bjørn Egil Flø (telefon ), eventuelt sende en til post@bygdeforskning.ntnu.no. Reidar Almås Professor Marit S. Haugen Forskningsdirektør