Trender i norsk landbruk 2008: Dokumentasjonsnotat, spørsmål, metode og kodebok. Jostein Vik. Notat nr 5/08, ISSN

Transkript

1 Trender i norsk landbruk 2008: Dokumentasjonsnotat, spørsmål, metode og kodebok. Jostein Vik Notat nr 5/08, ISSN jostein.vik@bygdeforskning.no Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim

2 Innhold INNHOLD... 1 TABELLER : BAKGRUNN UNDERSØKELSENS PROFIL FIRE INNFALLSVINKLER...4 2: METODE POPULASJON TREKKING AV UTVALG PRAKTISK GJENNOMFØRING UTFORMING AV SPØRSMÅL FRAFALL OG SVARPROSENT VURDERING AV UTVALGETS REPRESENTATIVITET : ENDRINGER REFERANSER VEDLEGG: KODEBOK SPØRRESKJEMA 1

3 Tabeller TABELL 1: FYLKESVIS FORDELING AV INFORMANTENE I TRENDUNDERSØKELSEN 2008 SAMMENLIGNET MED PRODUSENTREGISTERET... 8 TABELL 2: FORDELING PÅ PRODUKSJONER, TRENDUNDERSØKELSEN 2008 SAMMENLIGNET MED SSB S JORDBRUKSSTATISTIKK TABELL 3. BRUKSSTRUKTUR. TRENDUNDERSØKELSEN SAMMENLIGNET MED SSB S STATISTIKK PÅ BRUKSSTRUKTUR... 8 TABELL 4 OVERSIKT OVER ENDRINGER I SPØRSMÅL OG SPØRSMÅLSFORMULERINGER

4 1: Bakgrunn Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning). Undersøkelsen repliseres hvert annet år, slik at man på sikt får etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Årets undersøkelse er den fjerde i rekken. Trendundersøkelsen er finansiert av Bygdeforskning. Det er blitt laget fylkesvise underutvalg som er finansiert av de respektive fylker. Formålet med undersøkelsen er tredelt. For det første ønsker vi å bidra til den generelle kunnskapsproduksjonen om norsk landbruk. Landbruket er generelt sett godt kartlagt som næring, i statistisk forstand, men likevel er det fortsatt en rekke felt der man mangler gode data sett fra et forskningsmessig ståsted. Dette gjelder spesielt i forhold til ulike sosiokulturelle forhold innen landbruket. Det må understrekes at i forhold til eksisterende statistikkproduksjon om det norske landbruket (Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og flere) er Trendundersøkelsen en supplerende undersøkelse. I den grad likelydende tema er dekket opp i Trendundersøkelsen og andre institusjoners undersøkelser, skyldes dette enten behovet for hyppigere tidsserier eller et ønske om metodisk validering av enkeltspørsmål. Resultatene fra Trendundersøkelsen må sees i sammenheng med resultatene fra den øvrige landbruksstatistikken for å gi fullt utbytte (se bl.a. Rognstad 2000). For det andre ønsker Bygdeforsknings forskere å etablere en ressursdatabase om landbruket innenfor våre prioriterte forskningsområder. En slik database vil ligge til grunn for det løpende forskningsarbeidet ved senteret, blant annet som utgangspunkt for foredrag og kronikker. Videre vil Trendundersøkelsen bidra til å identifisere nye problemstillinger innen landbruksforskningen For det tredje vil databasen fra Trendundersøkelsen gi et godt kunnskapsbasert utgangspunkt for Bygdeforsknings bidrag til den løpende, offentlige landbruksdebatten. 1.1 Undersøkelsens profil Vi har lagt vekt på å rendyrke spesielt tre innfallsvinkler som tidligere bare i mindre grad er dekket opp av andre statistikkprodusenter. 1: Sosio-kulturelle sider ved landbruket. De mer rendyrkede økonomiske og strukturelle aspektene ved landbruket synes allerede å være godt dekket opp i den eksisterende statistikkproduksjonen. Det samme gjelder levekårssituasjonen for landbruksbefolkningen. 2: Nåtid og framtid (men ikke fortid). Vi ønsker å få kunnskap om hvordan det står til i landbruket i dag. Samtidig ønsker vi å få informasjon om hva bøndene tenker om hva som vil skje i tiden framover blant annet fordi det også forteller noe om dagens situasjon. 3: Vi har også valgt å prioritere en subjektiv innfallsvinkel fremfor mer objektive indikatorer. Vi fokuserer på hva bøndene, som jo tross alt er de mest sentrale aktørene i norsk landbruk, tenker, mener og planlegger. Dette kan så kobles sammen med mer klassiske data om produksjonstype, størrelse på bruket osv. 3

5 1.2 Fire innfallsvinkler Grovt sett består undersøkelsen av seks grunnleggende typer spørsmål, som vi skjematisk kan sette opp som nedenfor. A: Hvordan vurderer bøndene dagens situasjon på gårdsbruket / innen landbruket? generelt om pessimisme / optimisme innen landbruket hva er problemfeltene i landbrukshverdagen? hvordan organiserer man gårdsdriften? forholdet til andre aktører innen landbruket? B: Hvordan vurderer bøndene den fremtidige utviklingen på gårdsbruket / innen landbruket? hvordan vil man endre gårdsdriften? hvilke tilpasningsstrategier velger landbruksfamilien? hvilke endringer forventes i forhold til. rammevilkår ønsket utvikling i forhold til landbrukspolitikk mv. C: Hvem (i sosiokulturell betydning) er dagens bønder? (oppvekststed, hvorfor være gårdbruker, yrkesidentitet, ønsker i forhold til hel-/deltid). D: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, sivilstatus/barn, utdanning, overtakelsesår, inntekt, produksjonsformer, arbeidsinnsats, partipreferanser) E: Annen næringsaktivitet og tjenesteyting (typer, omfang, og betydning av ulike typer av næringsaktivitet ved siden av gårdsdrifta) F: Andre spørsmål (f.eks. medlemskap i faglagene) 2: Metode Vi skal kort gjøre rede for de viktigste metodiske forholdene knyttet til etableringen av undersøkelsen. 2.1 Populasjon Målgruppen for undersøkelsen er norske gårdbrukere. Denne gruppen (populasjonen) kan defineres på en rekke forskjellige måter. Vi har valgt følgende operasjonalisering: Personer som er hoveddrivere på gårdsbruk med et dyrka areal på minst 5 daa. Valget av 5 daa som grense kan diskuteres. Vårt valg følger SSBs operasjonalisering i Levekårsundersøkelse blant landbruksbefolkningen 2002 (Vågane 2002), med ett unntak, nemlig at bruk mellom 5 til 20 daa er utelatt i SSBs undersøkelse hvis de ikke har noen husdyrproduksjon. I Trendundersøkelsen er ikke husdyrproduksjon et utvalgskriterium. Et alternativ ville vært å sette grensen på (f.eks.) 10 daa. I praksis har dette liten betydning for undersøkelsen, ettersom det er svært få bruk med mellom 5 og 10 daa (SSB 2000). SSB har tidligere åpnet for at enkelte bruk under 5 daa men som har annen produksjon av tilsvarende størrelse inkluderes i deres utvalg i tilsvarende undersøkelser. Dette dreier seg i 4

6 første rekke om drivhus. Denne gruppen utgjør så få at det ikke er problematisk å utelukke dem, slik vi har gjort (jfr. SSB 2000). Vi har vurdert å sette en nedre og/eller øvre aldersgrense, ut fra at personer yngre enn 18 år eller eldre enn (f.eks.) 70 år sjelden vil ha gårdsdrift som hovedsyssel. Dette er imidlertid et argument som kan diskuteres. I tillegg utgjør det ikke noe problem for datamaterialet at gruppene inngår. Etter som det uansett dreier seg om et fåtall personer, har vi valgt å ikke sette noen slik aldersgrense. Denne definisjonen av populasjonen for undersøkelsen har følgende konsekvenser som vi kort vil gjøre oppmerksom på: Personer Bruk som drives av andre enn personer, utelates. Dette gjelder blant annet bruk som drives av institusjoner. Undersøkelsen vil derfor ikke dekke landbruket i sin helhet, i den forstand at den ikke omfatter alle (både personer og organisasjoner) som dyrker mark eller driver med husdyrproduksjon. 1 Ennå er det likevel få bruk som ikke drives av personer. 2 At organisasjoner utelates fra undersøkelsen, er derfor ikke problematisk for undersøkelsen, og utvalget gir et dekkende bilde av norsk landbruk i sin helhet tross denne avgrensningen. Dette kan derimot bli en utfordring i kommende år, f.eks. hvis det etter hvert blir utbredt å organisere landbruksdrift gjennom (f.eks.) aksjeselskap og dersom det på disse brukene ikke lenger gir mening å snakke om én hoveddriver. Samdrifter Samdrifter er ikke med som egne enheter i undersøkelsen. Derimot er deltakere i samdrifter som har egen produksjon utenfor samdriften (f.eks. forproduksjon), og som derfor søker og mottar produksjonstilskudd til eget bruk, med i utvalget på lik linje med alle andre. Per 17. februar 2007 var det registerte samdrifter i Produsentregisteret, og disse utgjør slik sett fortsatt en mindre del av landbruket. Manne -undersøkelse Vi vil også gjøre oppmerksom på at undersøkelsen vil ha sterk overvekt av mannlige informanter, ettersom den store majoriteten av registrerte hovedbrukere er menn. Slik sett er det først og fremst den mannlige delen av landbruksbefolkningen som kommer til uttrykk i Trendundersøkelsen. Det er et problem at mange av hovedbrukernes partnere (altså som regel kvinner) kan sies å være like mye gårdbrukere som personene som i utgangspunktet er inkludert i populasjonen, slik denne er definert ovenfor. Dette betyr i prinsippet en feilvridning av utvalget sett i forhold til populasjonen. Problemet er vanskelig å løse i praksis, ettersom det ikke finnes noe fullstendig gårdbrukerregister som 1 I praksis har vi løst dette ved å luke ut alle bruk som er organisert på andre måter enn som enkeltmannsforetak (AS, ANS etc.) De resterende foretakene kan knyttes til en bestemt person (med fødselsnummer), som man kan anta er den personen som er 'hovedbruker'. 2 Per 17. februar 2007 var bare av de registrerte landbruksforetakene i Produsentregisteret registrert som annet enn enkeltmannsforetak. 5

7 favner alle som kunne vært definert som bønder ut fra et visst minimum av arbeidsinnsats som kriterium. Uansett synes ikke dette å være et større problem enn at feilkilden kan vurderes som akseptabel, med de forbeholdene som er tatt overfor. Samtidig må det understrekes at det ikke er en landbruksbefolknings-undersøkelse som gjennomføres, i den forstand at landbruksbefolkningen favner langt flere enn de registerte hoveddriverne av brukene (f.eks. ektefelle, søsken, barn etc). Slik sett skiller denne undersøkelsen seg fra f.eks. SSBs levekårsundersøkelser i landbruket. 2.2 Trekking av utvalg Utvalget for Trendundersøkelsen 2008 er trukket fra Produsentregisteret, som i dette henseende er samsvarende med Landbruksregisteret. Dette er et register over alle registrerte landbruksforetak som driver landbruksdrift og som søker om produksjonstilskudd til et gårdsbruk, eller som registreres gjennom et av de andre tilknyttede registrene, f.eks. i forbindelse med omsetning av jordbruksprodukter. I praksis betyr dette at så godt som alle aktuelle gårdsbruk er registrerte i Produsentregisteret. Dagens regelverk for produksjonstilskudd stiller for øvrig som krav for å få tildelt produksjonstilskudd at brukene er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsmanntallet, og videre at bruket kan levere årsoppgave som landbruksforetak. Også i dette tilfellet er det imidlertid stort sett mindre bruk som faller utenfor produksjonsregisteret, og de fleste av disse skal ikke være med i Trendundersøkelsen, jfr. 5 daa-kriteriet. Uansett er det slik at de fleste av brukene som faller fra på grunn av disse begrensningene i forhold til tildeling av produksjonstilskudd men som likevel har et visst produksjonsomfang fanges opp gjennom de andre registrene som er tilknyttet Produsentregisteret. Beregning av bruttoutvalg Produsentregisteret inneholder navn på alle registrerte landbruksforetak som fyller kriteriene for å inkluderes i registeret (dvs. at de enten søker og får innvilget produksjonstilskudd, eller fanges opp av et av de øvrige delregistrene som Produsentregisteret fører). Per 17 desember 2007 var det registrert landbruksforetak. En del av disse brukene lukes ut på grunn av begrensningene nevnt i avsnitt 2.1. (Disse kategoriene kan være overlappende): bruk er mindre enn 5 daa samdrifter bruk er ikke registrert som enkeltmannsforetak Vi kan ellers nevne at hovedbruker i Produsentregisteret er definert som den personen som underskriver søknaden om produksjonstilskudd. I innledningen til selve spørreskjemaet ble det for øvrig presisert at det er hoveddriver som skal fylle ut spørreskjemaet. Dette vil til dels korrigere feil som skyldes at spørreskjemaet adresseres til andre enn den som er den faktiske hoveddriveren av gårdsbruket. 6

8 Produsentregisteret garanterer videre at deres rutiner sikrer at avdøde personer ikke inngår i trekkegrunnlaget. I alt ble navn trukket ut til utvalget (bruttoutvalg). Det viste seg at noen av disse hadde avsluttet driften, og således ikke hørte til i populasjonen, og det var også en håndfull personer som av andre årsaker ikke skulle vært inkludert i populasjonen (f.eks. døde personer). Det endelige bruttoutvalget var på Praktisk gjennomføring Analyseinstituttet Sentio AS stod for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen i Spørreskjema ble sendt ut medio januar, med purring i slutten av februar. Svarene ble scannet, med påfølgende manuell kvalitetssikring. 2.4 Utforming av spørsmål Spørsmålene i spørreskjemaet er utarbeidet av Bygdeforskning, og bygger på spørreskjemaene fra 2002, 2004 og Spørreskjemaet fra 2002 dro i noen grad nytte av tidligere spørsmålsformuleringer i andre undersøkelser, både ved Bygdeforskning og andre forskningsinstitusjoner. 3 I tillegg til å bedre validiteten til spørsmålene, åpner dette også for retrospektive analyser. Det at man nå har data for 2002, 2004, 2006 og 2008 med stort sett likelydende spørsmål gir en god mulighet for å si noe om utviklingstrekk i landbruksbefolkningen 2.5 Frafall og svarprosent Av utvalget på personer, returnerte 1607 ferdig utfylte spørreskjemaer. Det gir en svarprosent på 51 prosent. Dette er en tilfredsstillende høy svarprosent 4, og det er i utgangspunktet god grunn til å anta at resultatene i undersøkelsen er representative for norske bønder i sin helhet. Det sentrale spørsmålet er likevel i hvilken grad frafallet er systematisk: Er det spesielle grupper innen landbruket som har latt være å besvare skjemaet, eller er frafallet jevnt fordelt? I det følgende skal vi vurdere dette spørsmålet ut fra resultatene i Trendundersøkelsen 2008 for noen sentrale variabler. 2.6 Vurdering av utvalgets representativitet Kjønn: Andelen kvinnelige bønder i landbruket avhenger av hvordan man definerer bonde (se ovenfor). I SSB s oversikt over strukturen i jordbruket 2007 utgjør kvinneandelen blant personlige brukere 13.9 prosent av landbruket (SSB, 2008). I trendundersøkelse for 2008 er kvinneandelen på 12.0 prosent. Alder: Gjennomsnittsalderen for hovedbrukerne i Produsentregisteret er 49 år. Vårt nettoutvalg er ikke langt unna; snittalderen er 50.1 år. Geografi: I tabell 1 viser vi hvordan den fylkesvise fordelingen er i henholdsvis Produsentregisteret og vårt nettoutvalg. Avvikene er, som vi ser i tabell 1, svært små. 3 Se Vik og Rye (2006) for en oversikt. 4 I de senere år har lav svarprosent generelt sett vært et problem ved innsamling av surveydata. Sammenlignet med mange andre surveyer er en svarprosent på 51 meget bra. 7

9 Tabell 1: Fylkesvis fordeling av informantene i Trendundersøkelsen 2008 sammenlignet med Produsentregisteret (Fra søknad om produksjonstillegg ) Trendundersøkelsen 2008 Produsentregisteret Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Produksjon: I grove trekk tilsvarer produksjonen til brukene som deltar i undersøkelsen til den samlede produksjonen innen norsk landbruk. I tabell 2 gir vi noen eksempler på dette. Vi ser av tabellen at andelen som driver med melk er noe høyere i Trendundersøkelsen enn det vi finner i landbruksbefolkningen. Tabell 2: Fordeling på produksjoner, Trendundersøkelsen 2008 sammenlignet med SSB s jordbruksstatistikk (SLF 2008 mht melkekvote). Trendundersøkelsen 2008 SSB 2008/SLF 2007 Bruk med korn 33.8 prosent 30.4 prosent Bruk med sau 32.0 prosent 32.1 prosent Bruk med storfe 43.5 prosent 55.7 prosent Bruk med melkeproduksjon 32.3 prosent 26.6 prosent Gjennomsnittlig melkekvote (liter) liter liter (SLF) * NB: Summen av de ulike brukstypene summerer seg til mer enn 100 ettersom noen bruk har flere typer produksjoner. Bruksstørrelse: Vi kan videre sammenligne bruksstørrelsen i vårt utvalg med SSBs statistikk. Igjen er det et svært stort samsvar, selv det er en svakhet at vi ikke kan sammenligne undergrupper på bruk over 100 dekar. Tabell 3. Bruksstruktur (areal drevet av bruket). Trendundersøkelsen sammenlignet med SSB s statistikk på bruksstruktur (2008). Prosent Trendundersøkelsen SSB dekar dekar dekar

10 Så vidt vi kan se er derfor konklusjonen klar: Det er ikke betydelige avvik mellom sammensetningen av bøndene som deltok i Trendundersøkelsen 2008 og den norske bondebefolkningen. Det er derfor grunnlag for å betrakte Trendundersøkelsen 2008 som representativ for norske bønder, slik som denne gruppen er definert ovenfor. 3: Endringer Trend-undersøkelsene i 2002, 2004, 2006 og 2008 er gjennomført på samme måte: Det er likevel enkelte små endringer fr a år til år. Endringene fram til 2006 er presentert i Vik og Rye (2006). Nedenfor presenteres endringer fra 2006 til Tabell 4 Oversikt over endringer i spørsmål og spørsmålsformuleringer Sp. nr Generelt I spørsmål der det refereres til foregående år er 2005 erstattet med Som følge av fusjonen mellom Prior og Gilde er det i svaralternativene gjort følgende endring: Prior erstattet med Nortura (egg/fjørfe) og Gilde med Nortura (svin storfe/lam). 62 andre del Hvor stor var den samla omsetning på denne næringsvirksomheten. Erstattet med Hvor stor var netto næringsinntekt fra denne virksomheten i 2007? tusen kroner 62 tredje del Spørsmål om og hvor inntekt utenfor bruket erstattet med spørsmål om motivasjon for ny næringsvirksomhet 63 Vet ikke kategori utelatt fra spørsmål. 64 Svaralternativ Rød valgallianse erstattet med Rødt 68 Dette er et tematisk påstandsbatteri. 68_1 til 68_4 er uforandret. 68_5 til 68_13 er nye påstander Nye spørsmål 9

11 Referanser Bjørkhaug, H. og K.M. Elden (1999): Frekvensrapport fra en undersøkelse blant norske skogbrukere. Eiendomsstruktur i skogbruket, rapport 13/99, Senter for bygdeforskning, Trondheim. Bjørkhaug, H. og B.E. Flø (1999): Mat og miljø. Frekvensrapport fra en undersøkelse blant gårdbrukere, rapport 14/99, Senter for bygdeforskning, Trondheim. Bjørkhaug, H. og O. Storstad (2001): En komparativ studie av økologisk forbruk i Norge og Danmark, rapport 2/01, Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim. Blekesaune, A. (1996): Family farming in Norway. An analysis of structural changes within farm household between 1976 and 1999, rapport 6/99 (Dr.polit-avhandling), Senter for bygdeforskning, Trondheim. Eldby, H. (1997): Rekruttering til landbruksnæringen, rapport Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Haugen, M.S. (1998): Women farmers in Norway, rapport 9/98 (Dr.polit-avhandling), Senter for bygdeforskning, Trondheim. Lutnæs, O. (2001): Bonden på vei ut av jordbruket? En spørreundersøkelse om gårdbrukerens tilpasning til reduserte jordbruksinntekter, kortnotat , Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Løwe, T. (1998): Levekår i landbruket: En studie av landbruksbefolkningens levekår, Rapporter 98/25, Statistisk sentralbyrå, Oslo. Lønning, D.J. (2000): Gøy på landet. Landbruk i ei postmoderne tid, Samlaget, Oslo. Rognstad, O. (2000). Plan for landbruksstatistikken etter 1999, Notater 2000/30, Statistisk sentralbyrå, Oslo. Rye, J.F. (2000): Medlemsundersøkelsen 2000 i TINE Finnmark, rapport 13/00, Senter for bygdeforskning, Trondheim. Rye, J.F. (2004) Trender i norsk landbruk Dokumentasjonsnotat - spørsmål, metode og kodebok. Notat 02/04. Trondheim: Norsk senter for bygdeforskning. Statens landbruksforvaltning (SLF) (2004): bruksproduksjon/spr/fakta2003/kumjølk%20-%20kvoter%20og%20 leveranser% htm. Statens landbruksforvaltning (SLF) (2006): Online på FileServer/Kvoter%20og%20leveranser%20kumelk% doc?documentID=5247 Statistisk sentralbyrå (SSB) (2006) Strukturen i jordbruket. Førebelse tal, 2005, online på: Statistisk sentralbyrå (SSB) (2004): SSBs jordbruksstatistikk (se: 10/04/10/jordbruk/) Statistisk sentralbyrå (SSB) (2002): Jordbrukstellingen (se no/jt1999). Statistisk sentralbyrå (2000): Arbeidsnotat om Driftsenhet i jordbruket. Definisjon og avgrensning. Storstad, O. og A. Haukenes (2000): Forbrukeroppfatninger om mat og risiko. Resultat fra en spørreundersøkelse, rapport 11/00, Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim. 10

12 Strøm, B., H. Eldby, H. Blytt og I. Gunnerud (1996): Levekår for norske bønder, rapport , Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Vik, J. og J. F. Rye (2006): Trender i norsk landbruk Dokumentasjonsnotat - spørsmål, metode og kodebok. Notat nr 2/05, Trondheim: Norsk senter for bygdeforskning. Vågane, L. (2002): Levekårsundersøkelsen blant landbruksbefolkningen Dokumentasjonsnotat. Notater. Statistisk sentralbyrå, Oslo. 11

13 KODEBOK FOR TRENDER I NORSK LANDBRUK Modifisert april 2006 Generelle kommentarer: Variabler som begynner med Q ble introdusert i 2002-undersøkelsen Variabler som begynner med V ble introdusert i 2004-undersøkelsen Variabler som begynner med W ble introdusert i 2006-undersøkelsen Variabler som begynner med X ble introdusert i 2008-undersøkelsen Variabler som begynner med E er ekstraspørsmål i 2004-undersøkelsen, og inngår stengt talt ikke i Trend-undersøkelsen (spørsmålene er bestilt og betalt av spesifikke prosjekter) Variabler som ikke har tall-navn, men vanlige ord som navn ( aar, utvalg etc.), er variabler som er omkodinger i forhold til rådatafilen (f.eks. er alder en omkoding av q2, slik at man får faktisk alder istedet for fødselsår (som det spørres om i skjemaet)). Rent språklige endringer, som ikke kan tenkes å ha innvirkning på svarfordelingene, er ikke tatt med i denne oversikten. ************************************************************************************************* AAR Undersøkelsesår UTVTRØ KOMMNR FYLKE Ekstrautvalget av trøndere 0 Hovedutvalg 1 Ekstrautvalg av trøndere Kommune Vanlig kommuneinndeling 1 Østfold 2 Akershus 3 Oslo 4 Hedmark 5 Oppland 6 Buskerud 7 Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 12

14 Q1 Q2 ALDER Kjønn 1 Mann 2 Kvinne Hvilket år er du født? Faktisk alder ALDER2 1 < 50 2 > 50 ALDER3 1 < > 50 ALDER 1 < > 60 Q3 Q4 Q5_1 Q5_2 Q5_3 Q6 Q7 Hva er din nåværende sivilstand? 1 Gift/samboende 2 Skilt/separert 3 Enke/enkemann 4 Enslig Har din ektefelle/samboer barn fra tidligere forhold? 1 Ja 2 Nei Barn, med min nåværende ektefelle/samboer Barn, fra tidligere forhold Ja, fra tidligere forhold Vil du anbefale noen av barna å ta over bruket etter deg? 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke Hvor mange barn under 18 år bor i samme husstand som deg? V7B *Hvor mange barn over 18 år?(kun 2004) Q8 Q9 Hva er din høyeste fullførte utdanning 1 Grunnskole eller tilsvarende 2 Videregående skole (yrkes-/landbruksfag) 3 Videregående skole (allmennfag/gymnas) 4 Universitet/høyskole inntil 4 år 5 Universitet/høyskole over 4 år Har du fullført formell landbruksfaglig utdanning på videreg 1 Nei 2 Ja, videregående skole 3 Ja, på universitet/høgskole 13

15 NB: Formell ble strøket fra spørsmålsformuleringen i 2004-undersøkelsen Q10 Q11_1 Q11_2 Q11_3 V11_4 V11_5 V11_6 V11_7 V11_8 V11_9 Q12 Q13_1 Q13_2 Q13_3 Q13_4 Q13_5 Q13_6 Q13_7 Q13_8 Q13_9 Q13_10 Q14 Q15 V15 Har du vokst opp på et gårdsbruk eller på bygda for øvrig? 1 Ja, jeg har vokst opp på dette gårdsbruket 2 Ja, jeg har vokst opp på et gårdsbruk 3 Ja, jeg har vokst opp på bygda, men ikke på gård 4 Nei, jeg har bodd på bygda bare i mindre deler av min oppvek 5 Nei, jeg har ikke vokst opp på bygda Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Bondelag Ikke medlem i noen av disse *Landbrukets HMS-tjeneste *Norsvin *Felleskjøpet *Prior *Gilde *Landkreditt 0 Ikke medlem 1 Medlem Tenker du på deg selv først og fremst som gårdbruker, eller 1 Gårdbruker 2 Annet yrke 3 Vet ikke Landbruksinteresse Ønske om å være selvstendig Interesse for et liv på bygda Føler det som en plikt å drive gården videre Gårdsdriften gir gode inntektsmuligheter Hadde ikke andre jobbmuligheter da jeg tok over gården Har ikke andre jobbmuligheter i dag Ektefelle/samboer har ønske om å drive gård Bidra med noe positivt til samfunnet Gårdsdriften gir en god ramme for egne barns oppvekstmiljø 1 Stor betydning 2 Noe betydning 3 Liten brtydning 4 Ingen betydning Hvilket år overtok du hovedansvaret for driften av bruket? Hadde du eller din eventuelle ektefelle/samboer odelsrett ti 1 Nei 2 Ja, jeg 3 Ja, min ektefelle/samboer *Hadde du eller din eventuelle ektefelle/samboer odelsrettt 1 Nei 2 Ja, jeg (første odelsberettigede) 3 Ja, jeg (ikke første odelsberettigede) 4 Ja, min ektefelle (første odelsberettigede) 5 Ja, min ektefelle (ikke første odelsberettigede) 14

16 Q16 Er gården en del av en samdrift? 1 Ja 2 Nei, men har konkrete planer om samdrift 3 Nei NB i 2006 undersøkelsen ble betegnelsen melkesamdrift innført Q17 Q18 Q19 Q20 Hvor ofte samarbeider du med andre gårdbrukere om arbeidsopp 1 Ofte 2 Av og til 3 Aldri/så og si aldri Hvordan vil du beskrive standarden på brukets driftsbygninge 1 God 2 Middels 3 Dårlig Hvordan vil du beskrive standarden på brukets maskinpark? 1 God 2 Middels 3 Dårlig Er det du, ektefelle/samboer eller begge som eier bruket, el 1 Bruket eies av meg 2 Bruket eies av min ektefelle/samboer 3 Bruket eies av meg og min ektefelle/samboer i fellesskap 4 Forpakter/leier bruket 5 Driver bruket på vegne av eier i nærmeste familie 6 Annet NB: Jeg/vi lagt til foran svarkategoriene 4 og 5 i 2004-undersøkelsen Q21 Q22 Q23 Q24 Q25 Driver du konvensjonell eller økologisk produksjon? 1 Konvensjonell 2 Økologisk (inkludert i Debio ordningen) 3 Begge deler/under omlegging Har du planer om å legge om driften helt eller delvis til øk 1 Ja 2 Nei 3 Vet ikke Endret det økonomiske resultatet fra gårdsdriften seg i posi 1 Endret seg i positiv retning 2 Ingen endring 3 Endret seg i negativ retning 4 Vet ikke 5 Bruket har vært i drift mindre enn fem år Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre 1 Endre seg i positiv retning 2 Ingen endring 3 Endre seg i negativ retning 4 Vet ikke Hvor sannsynlig er det at det blir foretatt større investeri 15

17 1 Svært sannsynlig 2 Ganske sannsynlig 3 Lite sannsynlig 4 Usannsynlig Q26 Q27 Q28_1 Q28_2 Q28_3 Q29 Q30 Q31_1 Q31_2 Q31_3 Q31_4 Regner du med at det vil skje opp- eller nedrustning i maski 1 Det vil skje en betydelig opprustning 2 Det vil skje en viss opprustning 3 Maskin-/redskapsparken vil bli holdt omtrent på dagens nivå 4 Det vil skje salg, utrangering eller nedsliting i et visst 5 Det vil skje salg, utrangering eller nedsliting i et betyde 6 Vet ikke Regner du med at det i løpet av de neste fem årene vil skje 1 Nei 2 Usikkert, vanskelig å si 3 Tar sikte på å redusere arealet dyrka mark 4 Tar sikte på å øke arealet dyrka mark 5 Annet Øke arealet dyrka mark ved nydyrking Øke arealet dyrka mark ved å leie mer jord Øke arealet dyrka mark ved å kjøpe ny jord Regner du med å øke eller minske avvirkningen i skogen de ne 1 Har ikke gårdsskog av betydning 2 Nei, verken økning eller minskning av betydning 3 Ja, har planer om å øke avvirkningen i gårdsskogbruket, men 4 Ja, har planer om å øke avvirkningen i gårdsskogbruket på b 5 Ja, vil minske avvirkningen i gårdsskogbruket 6 Vet ikke Hvor sannsynlig er det at det skjer endringer i brukets prod 1 Svært sannsynlig 2 Ganske sannsynlig 3 Lite sannsynlig 4 Usannsynlig Ny husdyrproduksjon vil bli startet Gammel husdyrproduksjon vil bli nedlagt Ny planteproduksjon vil bli startet Gammel planteproduksjon vil bli nedlagt NB: Gammel byttet ut med eksisterende i 2004-undersøkelsen Q32 V32 I hvilken kategori mener du ditt gårdsbruk befinner seg hva 1 Blant de øverste 20% 2 Blant de nest øverste 20% 3 Blant de midterste 20% 4 Blant de nest laveste 20% 5 Blant de laveste 20% 6 Vet ikke *I hvilken grad mener du at du får dekket dine behov for fag 1 I stor grad 16

18 2 I noen grad 3 I liten grad 4 Ikke i det hele tatt Q33 Q34 Q35_1 Q35_2 Q35_3 Q35_4 Q35_5 Q35_6 Q35_7 Q35_8 Q35_9 Q35_10 Q35_11 Q35_12 Q35_13 Dersom du kunne velge fritt uten å ta økonomiske hensyn, hvi 1 Gårdsdrift på heltid 2 Deltidsarbeid ved siden av gårdsdriften 3 Heltidsarbeid ved siden av gårdsdriften 4 Heltidsarbeid uten gårdsdrift 5 Vet ikke Hva er den viktigste produksjonen på gårdsbruket? 1 Melkeproduksjon 2 Annen planteproduksjon, inklusive frukt og grønnsaker 3 Husdyrhold 4 Kornproduksjon 5 Skog 6 Annen produksjon Produksjonsøkning Produksjonsnedgang Kostnadsreduksjoner Økt arbeidsinnsats på bruket Kulturlandskapstiltak (Videre-)utvikling av tilleggsnæring med utgangspunkt i Videreforedling og/eller salg av gårdsprodukter Jeg arbeider (mer) utenfor gården Ektefelle/samboer arbeider (mer) utenfor gården Jeg blir pensjonist Legger ned gårdsdrifta, fortsatt bosatt på gården Legger ned gårdsdrifta, flytter Gårdsbruket blir fritidseiendom 0 Ikke sannsynlig 1 Sannsynlig NB: Justering i spørsmålsstillingen i 2004-undersøkelsen:...for deg/ditt gårdsbruk... Q36 Q37_1 Q37_2 Q37_3 Q37_4 Q37_5 Q37_6 Q37_7 Q37_8 Hvilke av følgende alternativer regner du med er mest sannsy 1 Gårdsbruket vil være drevet av dagens brukere 2 Gårdsbruket vil være drevet av barn eller slekt av dagens br 3 Gårdsbruket vil være forpaktet bort til andre 4 Gårdsbruket vil være nedlagt som selvstendig enhet 5 Gårdsbruket vil være solgt utenfor familien, men drevet som 6 Gårdsbruket vil være fritidseiendom 7 Annet 8 Vet ikke Jeg opplever at jeg har nok ferie- og fridager Friheten til å styre arbeidet selv oppveier ulempene ved lit Lite fritid fører til problemer med å delta i sosiale aktivi Mer fritid er viktigere enn økte inntekter Det er vanskelig å skaffe avløser når jeg skal ha fri Jeg skulle gjerne holdt bedre kontakt med familie og venner Jeg skulle gjerne hatt flere fortrolige venner Jeg føler meg ofte ensom som gårdbruker 17

19 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Q38_1 Q38_2 Q38_3 Q38_4 Q38_5 Q38_6 Q38_7 Q39_1 Q39_2 Q39_3 Q39_4 Q39_5 Q39_6 Q39_7 Q39_8 Q40_1 Q40_2 Q40_3 Q40_4 Q40_5 Q40_6 Q40_7 Q40_8 Q40_9 Q41 Q42 Stort sett er det slik at <alle kjenner alle> Det er for mye sladder Det er god dugnadsånd Andre reagerer negativt hvis man skiller seg ut Folk bryr seg på en positiv måte Nye ideer og forslag blir tatt i mot med åpenhet Innflyttere har vanskelig for å bli inkludert i lokalmiljøet 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Det er trygt og godt å bo på bygda Det er for mye støy og uro i byene Jeg bruker ofte kulturtilbudene som finnes i byene Jeg foretrekker å feriere ute i naturen fremfor byferie r Folk som bor på bygda har et bedre liv enn de som bor i byen Byfolk er mer tolerante enn bygdefolk Det er enklere å skape sitt eget liv i byen Byfolk har et fremmed forhold til naturen 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Inntekt fra gårdsdrifta Arbeidsforhold, arbeidsmiljø Økonomien i din husholdning Det landbruksfaglige miljøet der du bor Din egen helse Ditt sosiale nettverk Ferie og fritid Tjeneste/servicetilbud i lokalsamfunnet Boforholdene 1 Svært utilfreds 10 Svært tilfreds Har husstandens totale økonomiske situasjon endret seg i pos 1 Endret seg i positiv retning 2 Nei, ingen endring 3 Endret seg i negativ retning 4 Vet ikke Tror du at husstandens totale økonomiske situasjon vil endre 1 Endre seg i positiv retning 2 Nei, ingen endring 3 Endre seg i negativ retning 18

20 4 Vet ikke Q43 Q44 Q45 Q46 Har det i løpet av det siste året hendt at husstanden har ha 1 Ja, ofte 2 Ja, av og til 3 Ja, en sjelden gang 4 Nei, aldri Når du ser på husstandens inntekter og utgifter, er det vanl 1 Ja 2 Nei, svært lite eller ingenting Hvor stor var husstandens samlede netto næringsinntekt fra j 1 Ingen inntekt / negativ inntekt kroner kroner kroner kroner kroner kroner 8 Over kroner Hvor stor var husstandens samlede netto- inntekt i 2005? (Ta 1 Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner 8 Over kroner NB: Gi et best mulig anslag er lagt til i 2004-undersøkelsen Q47 Hvor stor andel av husstandens samlede nettoinntekt i 2005 k 1 Inntil 25% 2 25%-50% % 4 Over 75% V47 *Hvor stor andel av husstandens samlede netto inntekt i % % % % % 6 100% Q48_1 Q48_2 Q48_3 Q48_4 Q48_5 Q48_6 Gårdbrukere tjener for lite i forhold til andre yrkesgrupper Heltidsgårdbrukere bør prioriteres inntektsmessig i årene fr Inntektene varierer for mye mellom ulike produksjonstyper Inntektssystemet belønner i for liten grad de mest effektive Gårdsdrift er en livsstil mer et yrke Jeg ser på meg selv som en småbedriftsleder 19

21 V48_7 Q49_1 Q49_2 Q49_3 Q49_4 Q49_5 Q49_6 Q50_1 Q50_2 Q50_3 Q50_4 Q50_5 Q50_6 Q50_7 Q50_8 Q50_9 Q51_1 Q51_2 Q51_3 Q51_4 Q51_5 Q51_6 Q51_7 V51 Q52_1 Q52_2 Q52_3 Q52_4 Q52_5 Jeg er stolt av å være bonde 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig I lokalsamfunnet I storsamfunnet Av media Av rikspolitikerne Av forbrukerne Av landbruksforvaltningen 1 Svært lavt verdsatt 5 Svært høyt verdsatt Sikre matproduksjon over hele landet Sikre en kostnadseffektiv matproduksjon Sikre matvareberedskap Sikre bosetting i distriktene Forvalte kulturarv Forvalte kulturlandskap/biologisk mangfold Sikre forbrukerne trygge matvarer Sikre forbrukerne norske matvarer Sikre forbrukerne billige matvarer 1 Prioritere svakere 2 Prioritere som i dag 3 Prioritere sterkere Har/kan få bedre betalt arbeid Dårlig lønnsomhet i driften Lite fritid Ubekvem arbeidstid Bor/ønsker å bo annet sted Mangler interesse for landbruksarbeid Andre årsaker Tror du at noen i familien (slekta) kommer til å ta over går 1 Ja, eldste barn (sønn) 2 Ja, eldste barn (datter) 3 Ja, yngre barn (sønn) 4 Ja, yngre barn (datter) 5 Ja, andre i slekta 6 Ja, men vet ikke hvem 7 Nei 8 Vet ikke Myndighetene legge forholdene til rette for: Samdrift Myndighetene legge forholdene til rette for: Aksjeselskap so Myndighetene legge forholdene til rette for: Maskinsamarbeid Myndighetene legge forholdene til rette for: Tilleggsnæringe Myndighetene legge forholdene til rette for:tilleggsproduksj 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 20

22 4 Delvis enig 5 Helt enig Q53_1 Q53_2 Q53_3 Q53_4 V53_4 Q53_5 V53_5 Q53_6 Q53_7 Q53_8 Q54_1 Q54_2 Q54_3 Q54_4 Q55_1 Q55_2 Q55_3 Q55_4 V51B Q56_1 Q56_2 Q56_3 Q56_4 Q56_5 Q56_6 Q56_7 På grunn av landbrukspolitikken som føres, vil mange kvie se Det er for mange offentlige reguleringer i landbruket Alt i alt synes jeg at jeg får god hjelp fra landbruksforval Odelsloven bør opprettholdes slik som den er i dag Odelsloven bør opprettholdes Bo- og driveplikten bør opprettholdes slik som den er i dag Bo- og driveplikten bør opprettholdes Det er for lite markedstilpasning i norsk landbruksproduksjo Myndighetene bør oppfordre flere jenter til å ta over gårdsb Slik som det er i dag, er det enklere for gutter enn jenter 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Dyrene på økologiske gårder har det bedre enn dyr på konvens Mat som er produsert økologisk, er ikke i vesentlig grad bed Å produsere maten økologisk er bedre for miljøet enn konvens Det konvensjonelle landbruket i Norge er økologisk nok 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Det norske landbruket er i det store og hele miljøvennlig Det nåværende husdyrholdet foregår på en tilfredsstillende m Transportavstandene fra gården til slakterier er for lang me Det er liten grunn til å bekymre seg over om mat produsert i 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Hva er den mest avgjørende faktoren for at ingen vil ta over 1 Vil ha bedre betalt arbeid 2 Vil ha mer interessant arbeid 3 Dårlig lønnsomhet i gårdsdriften 4 Lite fritid 5 Ubekvem arbeidstid 6 Bor/ønsker å bo et annet sted 7 Mangler interesse for landbruksarbeid Bøndene kan best fremme sine interesser ved å stå sammen i s Jeg er villig til å få en lavere produktpris hvis det bidrar Medlemsdemokratiet hindrer samvirkeorganisasjonene i å være Samvirkeprinsippene blir ikke ivaretatt dersom selskapene bl Samvirket trenger konkurranse fra flere private aktører Med dagens utvikling blir samvirkeorganisasjonene avlegse Ledelsen i samvirkeorganisasjonene gjør en god jobb på vegne 21

23 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig Q57_1 Q57_2 Q57_3 Q57_4 Q57_5 Q57_6 Q57_7 Q57_8 Q57_9 Bruk av genteknologi i norsk matproduksjon Færre og større produksjonsenheter Strengere krav til dyrevelferd Strengere miljøkrav Miljø- og matskandaler i andre land Større omlegging til økologisk jordbruk Mindre bruk av landbrukssubsidier Mer nisjeproduksjon Mer bruk av lokale merkeordninger 1 Svært negativ 2 Noe negativ 3 Ingen betydning 4 Noe positiv 5 Svært positiv 6 Vet ikke Q58_1 Hvor mye arbeid la du selv ned i gårdsdriften i løpet av 2005 Q58_2 Hvor mye arbeid la din ektefelle/partner ned i gårdsdriften Q58_3 Hvor mye arbeid la andre i familien ned i gårdsdriften i løp Q58_4 Hvor mye arbeid la avløsere/annen innleid hjelp ned i gårdsd 1 Deltar ikke i gårdsarbeid timer timer timer timer 6 Mer enn 2550 timer NB: I inngangsspørsmålet: partner byttet ut med ektefelle/samboer i undersøkelsen Q59_1 Q59_2 V60A Hvor mange timer lønnsarbeid utenom gårdsdriften hadde du i Hvor mange timer lønnsarbeid utenom gårdsdriften hadde ektef 1 Har ikke jobb utenfor gårdsbruket timer timer timer timer 6 Mer enn 2550 timer Hvor stort produktivt jordbruksareal eies av bruket? daa daa daa daa daa daa daa 8 Over 1000 daa 22

24 V60B V60C V60D_1 V60D_2 V60D_3 V60D_4 V60D_5 V60D_6 V60D_7 V60D_8 V60D_9 V60D_10 V60D_11 V60D_12 V60D_13 V60D_14 V61 V61B Hvor stort produktivt jordbruksareal drives av bruket? daa daa daa daa daa daa daa 8 Over 1000 daa Hvor stort produktivt skogsareal eies av bruket? daa daa daa daa daa 6 Over daa Korn Rotvekster (ikke gulrøtter) Poteter Grønnsaker (inkl. gulrøtter) Frukt og bær Gras og grøntfôr Skogsdrift Storfe Svin Sau Geit Verpehøns Slaktekyllinger Annet Hvis du har melkekvote for kumelk, hvor stor er denne? (i he Har du planer om å kjøpe eller selge melkekvote i løpet av d 1 Planlegger å kjøpe ny melkekvote 2 Planlegger å selge melkekvote 3 Ingen planer om kjøp eller salg V62 Driver du eller din ektefelle/samboer med tilleggsnæringer 1 Ja, jeg 2 Ja, min ektefelle/samboer 3 Ja, jeg og ektefelle/samboer 4 Nei NB erstattet med nytt w 62 fra 2006 Q60_1A Q60_1B Q60_2A Q60_2B Q60_3A Q60_3B Q60_4A Korn Korn(Leid) Rotvekster (ikke gulrøtter) Rotvekster (ikke gulrøtter)(leid) Poteter Poteter(Leid) Grønnsaker (inkl. gulrøtter) 23

25 Q60_4B Grønnsaker (inkl. gulrøtter)(leid) Q60_5A Frukt og bær Q60_5B Frukt og bær(leid) Q60_6A Gras og grøntfôr Q60_6B Gras og grøntfôr(leid) Q60_7A Produktiv skog Q60_7B Produktiv skog(leid) Q60_8A Annet areal Q60_8B Annet areal(leid) Q60_9 Melkekyr Q60_10 Ammekyr Q60_11 Kviger (1 år eller eldre) Q60_12 Okser (1 år eller eldre) Q60_13 Purker (avlspurker som har fått minst ett kull) Q60_14 Slaktegris (gris solgt, slakt samt livdyr levende vekt minst Q60_15 Vinterfôret sau Q60_16 Melkegeiter Q60_17 Geiter for kjøttproduksjon (ammegeiter, bukker og ungdyr ove Q60_18 Verpehøns Q60_19 Slaktekylling (kyllinger slaktet i 2001) Q60_20 Andre produksjonsdyr Q61 MELKORG Liter melkekvote, 1000 liter Hvis du har melkekvote for kumelk, hvor stor er denne? (i he NB: Du byttet ut med du/din ektefelle/samboer i 2004-undersøkelsen W62a_ W62b W62c W62c W62c Driver du eller din ektefelle/samboer med annen næringsvirksomhet med utg 1 Leiekjøring, slått, brøyting, strøing o.l. 2 Vedproduksjon, biobrensel o.l. 3 Gårdssag 4 Utleie av lokaler, lagerhold o.l. 5 Bygningsarbeid. 6 Husdyravløsning 7 Fiskeri. 8 Havbruk og/eller oppdrett 9 Gårdsmat (foredling og/eller salg) 10 Utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter 11Overnatting på eller ved gården 12 Servering på eller ved gården 13 Opplevelsestilbud, guiding o.l. (reiseliv) 14 Organisert bygdeservice 15 Helse- og omsorg, avlastning 16 Kurs/barnehage/skolerelaterte tjenester 17 Rådgiving, regnskap, konsulenttjenester 18 Annet 1 Nei 2 Ja, jeg 3 Ja, ektefelle/samboer 4 Ja, begge i felleskap Hvor stor var den samlede omsetningen på denne næringsvirksomheten? Gi 1_1 Ingen av oss er selvstendig næringsdrivende utenfor bruket 1_2 Jeg er selvstendig næringsdrivende utenfor bruket 1_3 Ektefelle/samboer er selvstendig næringsdrivende utenfor bruket 24

26 W62c W62c W62c W62c W62c W62c W62c W62c W62c 2_1 Ingen av oss er lønnstaker i off. sektor 2_2 Jeg er lønnstaker i off. sektor 2_3 Ektefelle/samboer er lønnstaker i off. sektor 3_1 Ingen av oss er lønnstaker i privat sektor 3_2 Jeg er lønnstaker i privat sektor 3_3 Ektefelle/samboer er lønnstaker i privat sektor 4_1 Ingen av oss er trygdet/pensjonist 4_2 Jeg er trygdet/pensjonist 4_3 Ektefelle/samboer er trygdet/pensjonist Q63 Hvilken betydning har inntektene fra tilleggsnæringene for g 1 Meget stor økonomisk betydning 2 Stor økonomisk betydning 3 Noe økonomisk betydning 4 Liten/ingen økonomisk betydning 5 Vet ikke NB Dette spørsmålet er endret fra 2006 W63 Hvilken betydning har inntektene fra annen næringsvirksomhet m 1 Driver ikke med annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i b 2 Liten/ingen økonomisk betydning 3 Noe økonomisk betydning 4 Noe økonomisk betydning 5 Noe økonomisk betydning 6 Vet ikke Alternativ 6 utgår i 208 undersøkelsen W64 I hvilket omfang vil du i fremtiden drive med annen næringsvirksomhet enn 1 Vil ikke drive med annen næring/slutte 2 Redusere omfanget 3 Omfang som i dag 4 Øke omfanget 5 Vet ikke Q64_1 Q64_2 Q64_3 Q64_4 Q64_5 Q64_6 Q64_7 Q64_8 Q64_9 Q64_10 Har ikke uutnyttet næringsmessig potensiale Næringspotensialet er for lite Krever for store investeringer Forutsetter samarbeid med andre Har ikke tid Ikke interessert Ønsker å bruke ressursene selv, ikke-kommersielt Ønsker å konsentrere meg om gårdsdriften For dårlige rammevilkår fra det offentlige Annet NB: Du byttet ut med du/din ektefelle/samboer i 2004-undersøkelsen NB: Utgår i 2006 undersøkelsen Q65 Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville d 1 Arbeiderpartiet 2 Fremskrittspartiet 3 Høyre 25

27 Q66_1 Q66_2 Q66_3 4 Kristelig Folkeparti 5 Rød Valgallianse 6 Senterpartiet 7 Sosialistisk Venstreparti 8 Venstre 9 Annet parti 10 Vil ikke stemme 11 Ikke stemmerett 12 Vet ikke Er du for eller mot norsk medlemskap i EU Er du for eller mot norsk deltakelse i EØS Er du for eller mot norsk deltakelse i WTO 1 For 2 Mot 3 Vet ikke X62b Hvor stor var netto næringsinntekt fra denne virksomheten i 2007? i tusen kroner X62d: Hvor stor betydning har følgende forhold har for at du/dere valgte å starte med ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i brukets ressurser? (Sett ett kryss for hver linje) x62d2 Ønske om å skape/få til noe x62d3 Hadde tilgjengelige ressurser på bruket x62d4 Lå spesielt til rette i distriktet her x62d5 Ønske om å møte nye folk/jobbe med mennesker x62d6 Hadde behov for ekstra inntekter x62d7 x62d8 Å skape en mulighet for å bli boende på bruket Ønske om å skape en arbeidsplass for ektefelle/samboer 1 = "Svært stor betydning" 2 = "Stor betydning" 3 = "Noe betydning" 4 = "Liten betydning" 5 = "Ingen betydning" X68 Vi ønsker at du tar stilling til følgende påstander (NB. besvares av alle) x68_5 Hvis man fjerner boplikten vil det føre til flere ubebodde gårdsbruk i mitt distrikt x68_6 Boplikten bidrar til at det blir mindre konflikter i familienei forbindelse med x68_7 Boplikten er viktig for at landbrukseiendommer skal bli drevet på en god måte x68_8 Jeg vil beholde dagens melkekvotesystem x68_9 Jordbruksstøtten må i større grad frikoples fra produksjonen x68_10 Prisene til bøndene må kraftig opp i årets jordbruksoppgjør x68_11 Det er på tide å fjerne produksjonsbegrensninger i norsk jordbruk x68_12 Eksport av nisjeprodukter fra norsk jordbruk er viktig x68_13 Bruk av genteknologi i matproduksjon kan bidra til et mer miljøvennlig 1 Helt uenig 2 Delvis uenig 3 Både og 4 Delvis enig 5 Helt enig X 69: Hvordan tror du følgende faktorer vil påvirke ditt bruk de neste 10 åra (Sett ett kryss for hver linje). x69_1 x69_2 Klimaendringene Økte matvarepriser internasjonalt 26

28 x69_3 x69_4 x69_5 x69_6 x69_7 Økt etterspørsel etter biodrivstoff Dyre/plantesykdommer Rovdyr Krav til reduserte CO2 utslipp Økte energipriser 1 = "Svært negativt" 2 = "Noe negativt" 3 = "Ingen betydning" 4 = "Noe positivt" 5 = "Svært positivt" 6 = "Vet ikke" X 70: Har du i løpet av de siste 10 år mottatt støtte fra noen av de følgende tilskuddsordninger? x70a_1 BU-midler til tradisjonelt landbruk x70a_2 BU-midler til tilleggsnæring landbruk x70a_3 Regionale miljøprogram (RPM) ellertiltak i landbruket (SMIL) x70a_4 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket x70a_5 Kommunale næringsfond Nei Ja, en gang Ja, flere ganger x70b_1 BU-midler til tradisjonelt landbruk x70b_2 BU-midler til tilleggsnæring landbruk x70b_3 Regionale miljøprogram (RPM) ellertiltak i landbruket (SMIL) x70b_4 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket x70b_5 Kommunale næringsfond Årstall (siste gang) X71: Kort om forholdet mellom miljø og genteknologi. x71 Dersom en ved hjelp av genteknologi kan få en mer miljøvennlig. 1 Svært positiv 2 Noe positiv 3 Noe negativ 4 Svært negativ 5 Vet ikke X72: Hva er du først og fremst bekymret for når det gjelder produksjon ved hjelp av genteknologi? (Sett bare ett kryss) 1 = "Egen helse" 2 = "Miljøet" 3 = "Etiske aspekter" 4 = "Ikke bekymret" 5 = "Vet ikke" x 73Hva er din ektefelle/samboers høyeste fullførte utdanning? 1 = "Har ingen partner" 2 = "Grunnskole" 3 = "Videregående skole (yrkes- lanbruksfag)" 4 = "Videregående skole (Allmennfag)" 5 = "Universitet/høgskole inntil 4 år" 6 = "Universitet/høgskole over 4 år" 27

29 74: Har du eller din ektefelle/samboer erfaring fra følgende aktiviteter? x74a_1 Arbeid fra hotell, restaurant, servering 1 = "Ingen av oss" 2 = "Ja, jeg" 3 = "Ja, ektefelle samboer" x74b_1 x74c_1 x74d_1 x74e_1 Etablering av ny bedrift 1 = "Ingen av oss" 2 = "Ja, jeg" 3 = "Ja, ektefelle samboer" Pedagogisk arbeid. 1 = "Ingen av oss" 2 = "Ja, jeg" 3 = "Ja, ektefelle samboer" Lønnet helse- og omsorgsrelatert arbeid.. 1 = "Ingen av oss" 2 = "Ja, jeg" 3 = "Ja, ektefelle samboer" Lønnet arbeid i kultursektoren 1 = "Ingen av oss" 2 = "Ja, jeg" 3 = "Ja, ektefelle samboer" 28