Norut Rapport nr. SF 12/2007 ARBEIDSDELINGEN MELLOM TANNLEGER OG TANNPLEIERE I NORGE. Birgit Abelsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norut Rapport nr. SF 12/2007 ARBEIDSDELINGEN MELLOM TANNLEGER OG TANNPLEIERE I NORGE. Birgit Abelsen"

Transkript

1 Norut Rapport nr. SF 12/2007 ARBEIDSDELINGEN MELLOM TANNLEGER OG TANNPLEIERE I NORGE Birgit Abelsen November 2007

2

3

4

5 FORORD Denne rapporten dokumenterer et delprosjekt i et større prosjekt; Nye organisasjons- og driftsformer i tannhelsetjenesten. Prosjektet eies av Troms fylkeskommune, finansieres av Sosial- og helsedirektoratet og administreres av Norut Tromsø. Formålet med prosjektet Nye organisasjons- og driftsformer i tannhelsetjenesten er å modernisere tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark gjennom å utvikle en fleksibel tjenesteproduksjon hvor tannhelsevesenets samlede ressurser, både offentlige og private, utnyttes effektivt for å skape et godt tjenestetilbud til befolkningen i Troms og Finnmark. Dette delprosjektet handler om arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere. Fokuset er nasjonalt, men resultatene har relevans for organiseringen av tannhelsetjenester i Troms og Finnmark. Jeg vil takke professor Jan Abel Olsen og professor Eeva Widström for gode og nyttige innspill til arbeidet med rapporten. Jeg vil også takke tannhelsesjef i Troms fylkeskommune Peter Marstrander, og tidligere fylkestannlege Endre Dingsør, for verdifulle bidrag i arbeidet med utarbeidelsen av undersøkelsen. Alta, 27. november 2007 Birgit Abelsen Norut Alta AS

6

7 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Problemstillinger Rapportens oppbygning YRKESGRUPPER OG FORHOLDET MELLOM DEM Årsverk i tannhelsetjenesten Utdanning av ulike yrkesgrupper Tannlegeutdanning Tannpleierutdanning Tannteknikerutdanning Tannhelsesekretærutdanning Krav om autorisasjon Autorisert helsepersonell og helsepersonelloven TANNPLEIERE I TANNHELSETJENESTEN Tannpleiernes arbeidsområde Tannpleiere og kvalitet Tannpleiere og effektivitet METODE Databearbeiding RESULTATER Nåværende arbeidsoppgaver Endringspreferanser blant tannleger og tannpleiere Kan arbeidsoppgaver overføres fra tannlege til tannpleier? Holdninger til tannpleieres posisjon og yrkesutøvelse Hva forklarer variasjonen i tannlegenes holdning til tannpleieres posisjon og yrkesutøvelse? DISKUSJON...35 LITTERATUR...40

8

9 SAMMENDRAG Denne rapporten handler om arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere. Flere offentlige dokument har de senere år fokusert på at arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge bør endres i retning av en mer omfattende bruk av tannpleiere. Formålet med studien det her rapporteres fra, var å undersøke holdninger blant norske tannleger og tannpleiere til en slik endring. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av postsendte spørreskjema. Våren 2005 ble sendt ut spørreskjema til et tilfeldig utvalg med tannleger og et tilfeldig utvalg med 269 tannpleiere. Blant disse svarte 45 prosent av tannlegene (504) og 42 prosent (112) av tannpleierne. Selv om det ikke er avdekket noen åpenbare skjevheter i frafallet, gir den lave svarprosenten grunn til å tolke resultatene med forsiktighet. Spørsmålene som ble stilt, skulle kartlegge detaljer rundt tannlegens og tannpleiernes arbeidsforhold som nåværende og ønsket fordeling av arbeidstid på ulike arbeidsoppgaver. Andre spørsmål omhandlet muligheten for å overlate til tannpleier oppgaver som i dag utføres av tannleger, samt holdninger til påstander om tannpleieres posisjon i behandlingskjeden og deres kvalifikasjoner. Respondentene oppga også en del bakgrunnsopplysninger som kjønn, alder, bo- og arbeidssted, sektortilknytning, klinikkstruktur ved nåværende arbeidssted, arbeidserfaring og utdanningssted. Undersøkelsen avdekket at tannlegene både i privat og offentlig sektor - i gjennomsnitt bare brukte halvparten av sin arbeidstid på komplisert tannbehandling, det vil si behandling bare tannleger er utdannet til å utføre. I gjennomsnitt gikk nær 40 prosent av tannlegenes arbeidetid med til å utføre undersøkelser/screening og enkel behandling oppgaver som også tannpleiere er utdannet til å utføre. Tannlegene ønsket i svært liten grad å endre tiden brukt på ulike arbeidsoppgaver. I gjennomsnitt ønsket de 2 prosent mer av arbeidstida til komplisert behandling og 3-4 prosent mindre av arbeidstida til undersøkelse/screening og enkel behandling. Tannpleierne, spesielt i offentlig sektor, ønsket i større grad endring i tiden brukt på ulike arbeidsoppgavene. De ønsket i gjennomsnitt betydelig mindre av arbeidsoppgavene undersøkelse/screening og betydelig mer enkel behandling. Med referanse til den klinikken hvor de selv arbeidet, ble tannlegene og tannpleierne spurt om det der fantes arbeidsoppgaver som tannleger utførte, som med fordel kunne overføres til en tannpleier. Majoriteten både blant tannlegene og tannpleierne svarte ja på spørsmålet. Flertallet både blant tannlegene og tannpleierne mente at mer av de kliniske arbeidsoppgavene kategorisert som undersøkelse/screening og enkel behandling kan overføres til tannpleiere. Det er imidlertid verd å merke seg at tannleger i områder med høy tannlegetetthet var mindre positiv til at tannpleiere kunne utføre oppgaver som i dag gjøres av tannleger, enn det som var tilfelle blant tannleger fra områder med lavere tannlegetetthet. Dette indikerer at forsøk på å endre 1

10 arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i konkurranseutsatte markeder for tannhelsetjenester, vil møte motstand fra tannleger. Det å la tannpleierne utgjøre førstelinjen i behandlingskjeden er en radikal form for delegering, sammenliknet med det å overføre noen flere arbeidsoppgaver fra tannleger til tannpleiere. En klar majoritet blant tannpleierne (79 prosent) var enig i påstanden om at all tannbehandling bør starte hos en tannpleier som henviser videre til tannlege ved behov. Bare to av ti tannleger delte dette synspunktet. Tannpleierne hadde med andre ord stor tro på at den kompetansen de besitter er god nok til at de kan utgjøre startpunktet i behandlingskjeden for tannhelsetjenester. Tannlegene var uenig i dette. Tannlegenes holdning kan på den ene siden være begrunnet ut fra proteksjonistiske hensyn de ønsker å beskytte sitt eget arbeidsområde mot inntrengere. På den andre siden kan tannlegens holdning være begrunnet ut fra hensynet til pasienten, i den forstand at de mener at pasienten utsettes for risiko fordi tannpleiere ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse til å fylle rollen som startpunkt i behandlingskjeden. Denne studien viser at sannsynligheten for at en tannlege er enig i at tannpleieren skal være startpunktet i behandlingskjeden, reduseres signifikant med økende tannlegetetthet og øker signifikant dersom tannlegen jobber i team med tannpleier. Dette indikerer på den ene siden at proteksjonistiske hensyn påvirker tannlegens syn. På den andre siden synes tannlegene å påvirkes av å ha erfart tannpleieres kompetanse. De tannlegene som på egen arbeidsplass jobbet i team med tannpleier, hadde større tro på at de kan fylle rollen som startpunkt i behandlingskjeden, enn de som ikke jobbet i team med tannpleier. Resultatene fra denne studien tyder på at det trolig ikke vil bli større endringer i arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere, så lenge tannpleierne stort sett jobber i tannhelseteam med tannleger og tannhelsesekretærer. I slike team tildeles tannlegene automatisk en overordnet rolle (jfr. 4 i helsepersonelloven). Selv om denne studien avdekket at majoriteten av tannlegene mente at det finnes arbeidsoppgaver på deres egen arbeidsplass som med fordel kunne vært utført av en tannpleier, hadde de i liten grad noe ønske om å endre tiden de selv brukte på ulike arbeidsoppgaver. Så lenge tannlegenes endringsønsker er marginale og det er de som bestemmer, er det liten grunn til å tro at det innenfor dagens teamstruktur i tannhelsetjenesten vil skje større endringer i arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere. Dette kan imidlertid endres. I offentlig sektor vil dette først og fremst handle om utøvelse av en mer målrettet LEON-politikk. I privat sektor kan endring skje dersom etterspørselen etter tannpleiernes tjenester øker, på bekostning av etterspørselen etter tannlegens tjenester. Preferanser i denne retningen kan trolig påvirkes av at tannpleiere i større grad en det som nå er tilfelle, plasserer seg i førstelinjen ved å etablere egne klinikker. 2

11 1 INNLEDNING Denne rapporten handler om arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere. Flere offentlige dokument har de senere år fokusert på at arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge bør endres i retning av en mer omfattende bruk av tannpleiere. En viktig årsak til at man har sett seg tjent med et større innslag av tannpleiere er bedring i tannhelsen blant folk. Mer og mer av folks behov for tannhelsetjenester kan dekkes av en tannpleier (WHO 1990). I en rapport fra Helsedepartementet som kom i 2003 sto det at Det er ønskelig at oppgavene blir fordelt mellom tannleger og tannpleiere slik at ressursene anvendes mest mulig effektivt (Helsedepartementet 2003:47). Den offentlige tannhelseutredningen som kom våren 2005 slo fast at Det er fremdeles et potensiale for endringer i oppgavefordelingen gjennom å tilsette flere tannpleiere i både offentlig og privat sektor (NOU 2005:67). I den påfølgende Stortingsmeldingen (St.meld.nr :42) sto det at det er et uutnyttet potensiale i å utnytte tannpleiernes kompetanse bedre både til klinisk virksomhet, i førstelinjetjenesten og i helsefremmende og forebyggende arbeid i og utenfor klinikk. Konkurransetilsynet (2005:55) har med referanse til dagens antatte knapphet på tannleger og de høye prisene man observerer på tannhelsetjenester tatt til orde for at helsemyndighetene bør vurdere hvorvidt tannpleiere kan utføre flere oppgaver som i dag utføres av tannleger. For å sikre en kostnadseffektiv produksjon av helsetjenester, er det viktig at ulike arbeidsoppgaver utføres av personell med passende kvalifikasjoner. Hvis kompliserte prosedyrer overlates til ukvalifisert personell, kan dette medføre risiko for pasienten. Mens hvis elementære oppgaver utføres av overkvalifisert personell, vil dette gå ut over effektiviteten. I industrialiserte land har det generelt skjedd store endringer i arbeidsdelingen innefor helsesektoren. En nøkkeldriver for denne utviklingen som blant annet har gått ut på å fordele arbeidsoppgaver til det mest passende personell har vært å få kontroll på helsetjenestekostnadene. Det mest passende personell har følgelig ofte vært synonymt med det billigste (Bourgeault 2005). I forhold til de tannpleieoppgaver som både tannpleiere og tannleger et utdannet til å utføre, kan tannpleiere oppfattes som det mest passende personell fordi de er billigere enn tannleger både å utdanne og lønne (jfr. Baltutis & Morgan 1998). Det lille som finnes av relevante økonomiske evalueringer dokumenterer at endring i arbeidsdeling i helsevesenet kan være kostnadseffektivt. Omfanget av denne typen analyser er imidlertid magert (Richardson 1999). World Health Organisation (WHO 1990) har delt tannhelsetjenester inn i tre hovedkategorier: 1. Lav teknologi som omfatter forebygging, undersøkelse og diagnostikk 2. Moderat teknologi som omfatter reparativ behandling 3

12 3. Høy teknologi som omfatter restaurerende behandling og avansert periodontalbehandling All behandling i lavteknologikategorien kan utføres av tannpleier. Tannleger kan også utføre lavteknologibehandling, men deres faglige kjerneområde er moderat teknologi. Tannleger kan utføre noe høyteknologibehandling som for øvrig utføres av tannleger med spesialistutdanning. Grensene for hva en tannpleier er utdannet til å gjøre vil variere over tid og fra land til land. Hovedhensikten med å referere til denne inndelingen her, som for øvrig fortsatt anses å være relevant (jfr.sundhedsstyrelsen 2004:58), er å få fram poenget med at tannleger og tannpleiere har overlappende kompetanse, her kategorisert som lav teknologi. Tannpleiere kan enten jobbe som tannlegens supplement og/eller som tannlegens substitutt på lavteknologiområdet. Dersom tannpleiere arbeider som tannlegens supplement vil målet med tannpleierens virke være å bedre tjenestekvaliteten og/eller utvide tjenestetilbudet. Tannpleiere som arbeider som tannlegens substitutt, vil utføre oppgaver som ellers ville blitt gjort av tannlegen alene. Målet vil i en slik sammenheng være å redusere etterspørselen etter tannleger (jfr.laurant et al 2004). Effektivitetsgevinster er mulig dersom tannlegen investerer tidsbesparelsen i å utføre tannhelsetjenester som bare tannlegen kan gjøre (jfr.richardson 1999). Studier av endringer i arbeidsdelingen mellom leger og sykepleiere har imidlertid vist at det som i utgangspunktet var ment som substitusjon, i realiteten ofte har gitt et supplement, det vil si et utvidet tjenesteomfang (Richardson et al 1998). Så langt synes det i liten grad å ha vært en økonomisk rasjonalitet som har styrt arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge. Utgangspunktet for å fokusere på en mer hensiktsmessig arbeidsdeling synes i hovedsak vært mangelen på tannleger i mindre sentrale strøk av landet generelt, og i offentlig sektor spesielt. Der man har hatt problemer med mangel på tannleger, har løsningen vært å la tannpleiere ta seg av lavteknologioppgaver. Dette har gitt relativt store forskjeller i forholdet mellom antallet tannleger og antallet tannpleiere mellom landets fylker. Situasjonen med delvis tannlegemangel vil sannsynligvis ikke bedres i nær framtid. Næss (2005:5) har gjort framskrivninger som tyder på at antall tannleger i offentlig sektor i Norge vil synke med 18 prosent frem til Statistisk sentralbyrås fremskrivninger tyder på at det vil være et underskudd både på tannleger og tannpleiere i 2020 (Shdir 2003). Underskuddet på tannleger er anslått til 422 årsverk, mens underskuddet på tannpleiere er anslått til 367 årsverk i I Norge er all tannbehandling for barn under 18 år og for noen spesielle grupper skattefinansiert og gis i all hovedsak i offentlige tannklinikker. Voksne må som hovedregel dekke alle tannbehandlingskostnader selv og majoriteten av voksentannbehandlingen foregår i private tannklinikker. I deler av landet hvor tilfanget 4

13 av private klinikker er begrenset eller helt fraværende, er det åpnet for at voksne kan kjøpe tannbehandling i offentlige klinikker. Gitt knappe økonomiske rammer vil det offentlige og privatpersoner som selv betaler direkte for tannbehandling, ha sammenfallende interesser i en kostnadseffektiv behandling. Dersom en tannpleier kan gi en billigere behandling av like god kvalitet som tilsvarende behandling gitt av en tannlege, vil det være i begge parters interesse å velge tannpleierens tjenester. Det er et politisk grunnprinspipp i det offentlige helsevesenet i Norge at behandling og omsorg skal gis på det laveste effektive omsorgsnivået (LEON-prinsippet). Dersom LEON-prinsippet er styrende for tilbudet i offentlig sektor, er det grunn til å anta at tannpleiere der driver med lavteknologibehandling og tannlegene i liten grad har arbeidsoppgaver i denne kategorien. Privat sektor er i forhold til tannhelsetjenester så og si fri for reguleringer. Tannklinikker kan etableres fritt hvor som helst i landet og det er heller ingen regulering av prisene for tannbehandling. Det er med andre ord markedsmekanismene som styrer. Det er ingen juridiske hindringer i veien for at tannpleiere kan etablere egne klinikker og konkurrere på pris og kvalitet med tannleger om markedet for lavteknologibehandling. En slik konkurranse forutsetter at tannpleiere ønsker å konkurrere med tannlegene, og at man har pris- og kvalitetsbevisste kunder. Tannleger i privat sektor vil kun ha interesse av å gi fra seg arbeidsoppgaver til tannpleiere dersom de opplever et overskudd av arbeidsoppgaver. Dette innebærer i så tilfelle ikke nødvendigvis at alle tannleger vil ønske å gi avkall på lavteknologioppgaver. Variasjon i arbeidsoppgaver kan bidra til enkeltes jobbtilfredshet, mens det å få brukt sin kompetanse på de mest komplekse arbeidsoppgavene kan være mer tilfredsstillende for andre. En rapport fra den danske sundhetsstyrelsens fastholdt at det innenfor tannpleien ikke finnes noen insentiver for tannleger som gjør det hensiktsmessig for dem å gi fra seg oppgaver til tannpleiere (Sundhedsstyrelsen 2004:65). Det finnes heller ingen insentiver for tannpleiere til å etablere egen virksomhet eller noen mekanismer som sikrer sammenheng mellom ytelser levert i tannlegepraksis og ytelser levert i tannpleierpraksis. Den som betaler kostnadene ved tannbehandling kan risikere å måtte betale to ganger for den samme undersøkelsen én gang hos tannpleieren som gir grunnlag for henvisning og én gang hos tannlegen for å verifisere tannpleierens diagnose. Det er ingenting som tilsier at situasjonen er annerledes i Norge. Mangelen på insentiver utenfra forutsetter at endring i arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere som reelt sett innebærer substitusjon, må oppfattes som hensiktsmessig innad i tannhelsetjenesten for at den skal finne sted. Spesielt må tannlegene finne det hensiktsmessig å gi fra seg arbeidsoppgaver. Strammere budsjett i 5

14 offentlig sektor kan være et insentiv for endring. Mer pris- og kvalitetsbevisste forbrukere i privat sektor vil også kunne gi et endringsinsentiv. Ønsket om en bedre arbeidsdeling mellom tannleger og tannpleiere kan med andre ord motiveres ut fra ulike forestillinger. Én forestilling er at økt bruk av tannpleiere vil være kostnadseffektivt. Utvalgte tannhelsetjenester med gitt kvalitet overføres til den billigste innsatsfaktoren, - i dette tilfellet tannpleieren. Slike forsøk på substitusjon kan resultere i en tjeneste som ikke er kostnadseffektiv fordi den billige innsatsfaktoren i praksis blir et supplement som utvider tjenesteomfanget, og kan føre til unødig forbruk. En grunn til at dette skjer, kan være at de dyre innsatsfaktorene (her tannlegene) har mer kraft og makt til å stå imot denne typen endring, enn de som forsøker å implementere endringen. En annen forstilling som kan ligge til grunn for å øke bruken av tannpleiere, er forestillingen om at tannhelsetjenester i lavteknologiområdet utført av tannpleiere har bedre kvalitet enn tilsvarende tjenester utført av tannleger. Med andre ord at økt bruk av tannpleiere objektivt sett bidrar til bedre tannhelse blant folk. I et system hvor brukerne i stor grad betaler all tannbehandling selv blir brukernes preferanser særdeles vesentlig. Brukernes preferanser kan gå i retning av tannpleierne, for eksempel på grunn av tannlegeskrekk, eller i favør av tannlegene ut fra en overbevisning om at kvaliteten på tannhelsetjenester øker med lengden på tjenesteyterens utdanning. Asymmetrien i kunnskap om tannhelseforhold gjør at den som vet minst i dette tilfellet brukeren trolig har størst tillit til at den som har høyest utdanning vil gi den beste behandlingen. 1.1 Problemstillinger Den faktiske arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge er i liten grad dokumentert. Man vet også lite om i hvilken grad tannleger og tannpleiere ønsker å endre dagens arbeidsdeling (det indre drivet for endring). I tillegg har man lite kunnskap om hvilke holdninger tannleger (som for å endre arbeidsdelingen må gi fra seg arbeidsoppgaver) har til tannpleiere som yrkesutøvere. Problemstillingene som søkes belyst er: Hvilke arbeidsoppgaver utfører tannleger og hvilke utfører tannpleiere i dag? o Hvilke forskjeller finnes mellom offentlig og privat sektor? Er tannpleiere et substitutt for tannlegen på lavteknologiområdet eller et supplement? Finnes det arbeidsoppgaver som i dag utføres av tannleger som kan overføres til tannpleiere? o I tilfelle hvilke? Hvilke holdninger har tannleger og tannpleiere til tannpleieres posisjon og yrkesutøvelse? 6

15 o Hvilke holdninger har de til tannpleieren som startpunkt for tannhelsetjenester? o Hvilke holdninger har de til kvaliteten på tannpleiers tannbehandling? 1.2 Rapportens oppbygning I kapittel 2 redegjøres det for yrkesgruppene innenfor tannhelsetjenesten og forholdet mellom disse. Det er spesielt lagt vekt på å få fram hvordan forholdet mellom yrkesgruppene i dag reguleres av lovverket. Kapittel 3 tar for seg den historiske utviklingen av tannpleieryrket og dagens arbeidsområde for tannpleiere. Det gis også en gjennomgang av litteratur om kvalitet og effektivitet knyttet til tannpleieres arbeid. Kapittel 4 redegjør for de metodiske forholdene knyttet til datainnsamlingen som ble gjennomført for å belyse rapportens problemstillinger. I kapittel 5 presenteres resultatene fra datainnsamlingen. Kapittel 6 er viet en diskusjon av resultatene. 7

16 2 YRKESGRUPPER OG FORHOLDET MELLOM DEM Det finnes fire yrkesgrupper innenfor tannhelsetjenesten i Norge. Disse er tannleger, tannpleiere, tannteknikere og tannhelsesekretærer. 2.1 Årsverk i tannhelsetjenesten I 2006 registrerte Statistisk sentralbyrå årsverk i tannhelsetjenesten i Norge. Av disse ble 68 prosent utført i privat sektor og 32 prosent i offentlig sektor. Tannleger utgjorde totalt sett den største yrkesgruppen i tannhelsetjenesten med 43 prosent av årsverkene. Dernest fulgte tannhelsesekretærer (38 prosent) og tannpleiere (7 prosent). I offentlig sektor var tannhelsesekretærene den største yrkesgruppen med 44 prosent av årsverkene. Dernest kom tannleger (36 prosent) og tannpleiere (13 prosent). I privat sektor utgjorde tannleger den største yrkesgruppen med 45 prosent av årsverkene. Dernest fulgte tannhelsesekretærer (35 prosent) og tannteknikere (9 prosent). Tannteknikere er en yrkesgruppe vi bare finner i privat sektor. Tannpleiere utgjorde bare 5 prosent av årsverkene i privat sektor. Tabell 1. Fordeling av avtalte årsverk mellom ulike yrkesgrupper i tannhelsetjenesten i Norge. Totalt og i offentlig og privat sektor Tall i prosent. totalt offentlig privat Tannleger (med og uten spesialitet) Tannpleiere Tannhelsesekretærer Tannteknikere Annet personell Totalt Årsverk totalt (N) Kilde: SSB Statistikkbanken. Årsverkstallene er basert på registerbaserte personellopplysninger. Med avtalt menes det som er avtalt i arbeidsavtalen. Det vil si at sykefravær eller overtid ikke er medregnet. Forholdet mellom tannlegeårsverk og tannpleierårsverk var i følge tall fra Statistisk sentralbyrå, 6:1 på landsbasis i Det var imidlertid stor variasjon i forholdet mellom tannlege- og tannpleierårsverk mellom landets 19 fylker. Ytterpunktene var på den ene siden Finnmark med et 2:1 forhold mellom tannlege- og tannpleierårsverk, på den andre siden Telemark hvor tilsvarende forhold var 10:1 i Forholdet mellom tannlege- og tannpleierårsverk varierte også mellom offentlig og privat sektor. I offentlig sektor var forholdet 3:1, mens det i privat sektor var 10:1 i En rapport fra Sosial- og helsedirektoratet hvor oppgavefordelingen mellom yrkesgrupper i tannhelsetjenesten var gjenstand for vurdering, konkluderte med at forholdet mellom tannleger og tannpleiere i Norge, sett under ett, bør være mellom 1:1 og 3:1 (Shdir 2003:9). På landsbasis var man i 2006 totalt sett relativt langt unna slike forholdstall mellom tannleger og tannpleiere, noe som generelt indikerer et betydelig behov for omstilling dersom rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet legges til grunn. 8

17 2.2 Utdanning av ulike yrkesgrupper Tannlegeutdanning I Norge gis tannlegeutdanning ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Utdanningen er i dag en femårig Masterutdanning alle steder. I Oslo tas det hvert år opp 65 studenter fordelt på opptak høst og vår. I Bergen varierer inntakstallet noe fra år til år. Høsten 2006 ble det tatt opp 57 tannlegestudenter. I Tromsø ble det høsten 2006 tatt opp 30 tannlegestudenter. Fra 2007 ble det 40 studieplasser ved studiet i Tromsø. Totalt ligger antall nye tannlegestudenter på drøyt 160 hvert år Tannpleierutdanning I dag finnes det tre utdanningsinstitusjoner i Norge som utdanner tannpleiere - universitetene i Oslo og Bergen og høgskolen i Tromsø. Tannpleierutdanningene i Oslo og Bergen er treårige batchelorutdanninger. Utdanningen i Tromsø ble treårig høsten Utdanningen i Tromsø har et plantall på 12. I Oslo er det 24 studieplasser, mens det i Bergen er 26. Totalt sett ligger antall nye tannpleierstudenter på drøyt 60 hvert år Tannteknikerutdanning Høgskolen i Oslo er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr tannteknikerutdanning. Utdanningen er treårig og gir batchelorgrad i tannteknikk. Tannteknikk eller dentalteknikk er et handverk som går ut på å fremstille tannerstatninger i form av faste eller avtakbare proteser. Studiet gir kunnskap om fremstillingsteknikker, dentale materialers egenskaper og design av ulike typer tannerstatninger. En tanntekniker arbeider på et tannteknisk laboratorium eller i et tannhelseteam sammen med tannleger og annet tannhelsepersonell. Tannteknikere er i all hovedsak å finne i privat sektor i Norge. Det er i dag 24 studieplasser hvert år ved tannteknikerutdanningen ved Høgskolen i Oslo Tannhelsesekretærutdanning Det er i dag videregående skole som utdanner tannhelsesekretærer. For å bli tannhelsesekretær må man bestå grunnkurs i helse og sosialfag (ett år), videregående kurs (VK1) helseservicefag (ett år) og videregående kurs (VK2) tannhelsesekretær (ett 9

18 år). Det er i dag 11 videregående skoler som gir VK2 kurs tannhelsesekretær. 1 Grunnkurset i helse- og sosialfag og VK 1 helseservicefag tilbys ved langt flere videregående skoler. En rundspørring blant de videregående skolene som tilbyr VK2 kurs tannhelsesekretær, tyder på at antall elevplasser i dag ligger på ca 120 per år. 2.3 Krav om autorisasjon For å kunne arbeide som tannlege, tannpleier, tanntekniker eller tannhelsesekretær i Norge må man ha autorisasjon. 2 De nevnte yrkesgruppene innenfor tannpleien er fire av i alt 27 yrkesgrupper i det norske helevesenet som krever autorisasjon. 3 Staten gir som hovedregel autorisasjon etter søknad til den som: a. har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring b. har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet c. er under 75 år d. ikke er uegnet for yrket Eksamen fra utlandet som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, gir også rett til autorisasjon. Hovedformålet med autorisasjon er å ivareta pasientens sikkerhet. Autorisasjon gir yrkesutøveren et selvstendig og personlig ansvar for å utføre arbeidsoppgaver forsvarlig, det vil si med høy faglig og etisk standard. Det innebærer blant annet et ansvar for å holde seg faglig oppdatert, og til å avstå fra å gi helsehjelp på områder som en ikke behersker eller er kompetent til. Taushetsplikten er forankret i lov og gjelder den som er autorisert. Den som gir helsehjelp på selvstendig grunnlag må dokumentere dette i pasientjournalen. 1 (Opplæring og utdanning i Norge) 2 Opplysningene er hentet fra 3 Helsepersonelloven,

19 2.4 Autorisert helsepersonell og helsepersonelloven I helsepersonelloven 4 som trådte i kraft 1. januar 2001, brukes begrepet helsepersonell om helsepersonell som har autorisasjon. Lovens 4 om forsvarlighet sier: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Loven pålegger ikke tannpleiere å jobbe i team med tannleger. De har full anledning til å drive selvstendig yrkesutøvelse i henhold til sine faglige kvalifikasjoner. Men dersom de jobber i team med tannleger, er det etter loven en tannlege som skal ta beslutninger i odontologiske spørsmål. For tannpleierne representerer den nye helsepersonelloven en mulighet for selvstendig yrkesutøvelse de ikke hadde tidligere, mens den for tannlegene representerer klare rettighetsbegrensninger. Helsepersonelloven erstattet lov om tannleger 5 som ga tannlegene en eksklusiv rett til å utøve tannlegevirksomhet. Det sto eksplisitt i lovteksten at det var forbudt for andre enn tannleger å behandle sykdom i tenner, tannkjøtt, munnslimhinner, eller kjever, utføre tannfyllinger, tannuttrekninger, tannregulering, innsetting og tilpassing av kunstige tenner. 6 Forbudet var imidlertid ikke til hinder for at tannpleiere uten tilsyn av tannlegen kan utøve forebyggende 4 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 5 Lov om tannleger. Lov av 13. juni 1980 nr Lov om tannleger. Lov av 13. juni 1980 nr. 43,

20 tann- og munnhygienisk virksomhet ved skole, helsestasjon, sykehus eller liknende institusjon. For slik virksomhet skulle det imidlertid foreligge en instruks godkjent av helsedirektøren. Loven ga tannlegen rett til å bruke annet tannhelsepersonell i sin virksomhet i den utstrekning det er forsvarlig ut fra personellets kvalifikasjoner, arten av de oppgaver det gjelder, den instruksjon som gis og den kontroll som føres. 7 Erichsen (1996:39) skiller mellom de gamle og de nye yrkene i helsetjenesten. Tannlege og lege er typiske gamle yrker som ble etablert lenge før utbyggingen av velferdsstaten skjøt fart etter andre verdenskrig. De gamle yrkene var i stor grad autonome og la mange av premissene både for velferdsordninger og yrkene som ble etablert for å implementere disse. Mange av de nye yrkene som for eksempel tannpleieryrket, kom i stand under den uttalte forutsetning at de skulle hjelpe de gamle yrkene og hadde i utgangspunktet en underordnet status. Lov om tannleger definerte i så måte både en klar avgrensning av tannlegenes virkeområde og et klart hierarki mellom yrkesgruppene innenfor tannpleien. Helsepersonelloven kan tolkes som et brudd med denne etablerte orden og åpner for en reforhandling av forholdet mellom tannleger og tannpleiere. Oppgaver, profesjoner og relasjonene mellom disse er i praksis ikke statisk men i dynamisk utvikling og endring. I mange tilfeller er det ikke profesjonene som styrer utviklingen, men utenforliggende forhold som teknologi, politikk og andre sosiale krefter (Abbot 1988:35). I motsetning til den gamle Lov om tannleger, har den nye Helsepersonelloven en innebygd fleksibilitet som tar høyde for denne dynamikken. Abbot (1988:3) hevder at endringer i juridiske forhold er en viktig årsak til at profesjoner forandres og utvikles. Lovendringer skaper imidlertid ikke nødvendigvis raske endringer på det tjenesteproduserende nivået. En studie fra USA viste at til tross for lovendringer som åpnet for en mer selvstendig yrkesutøvelse blant tannpleiere i flere stater, fortsatte tannpleierne å utføre de samme oppgavene som før i lengre tid etterpå (Nolan et al 2003:iv). I følge Berg (2005:89) er en av hensiktene med helsepersonelloven å fjerne ledelsesinnholdet fra legerollen. Det samme vil i så fall være tilfelle også for tannleger. Ledelsesfunksjoner skal tas ut av de kliniske rollene og legges til lederroller. Lovens 7 Lov om tannleger. Lov av 13. juni 1980 nr. 43,

Arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge

Arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 976 82 Birgit Abelsen Arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge Flere helsepolitiske dokument har de senere år pekt på at arbeidsdelingen mellom

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten

Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten Utviklingstrekk i tannhelsetjenesten Næringspolitisk Forum - September 2010 Konst. generalsekretær Dag Erlend Reite Den norske tannlegeforening Hva innlegget tar sikte på Presentere enkeltfakta om utvikling

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endring i Folketrygden - Stønad til undersøkelse og behandling for sykdom hos tannpleier

Høringsuttalelse til forslag til endring i Folketrygden - Stønad til undersøkelse og behandling for sykdom hos tannpleier Arkivsak-dok. 201106028-2 Arkivkode ---/G40/&13 Saksbehandler Tone Hustad Furst Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse (fra 26.10.2011) 06.02.2012 2/12 Høringsuttalelse til forslag til

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Prisportal Ny forskrift om prisopplysning for tannhelsetjenesten. Næringspolitisk Forum Holmen sept Carl-Henrik Gullaksen

Prisportal Ny forskrift om prisopplysning for tannhelsetjenesten. Næringspolitisk Forum Holmen sept Carl-Henrik Gullaksen Prisportal Ny forskrift om prisopplysning for tannhelsetjenesten Næringspolitisk Forum Holmen 10.-11. sept. 2010 Carl-Henrik Gullaksen Priser på tannbehandling I perioden 1976 til 1995 forhandlet staten

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter Samfunnsodontologisk forum 2008 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Organisering Offentlig Privat Finansiering Offentlig Privat 1 2 3 4 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Norge

Tannhelsetjenesten i Norge OMFANGET AV DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN FOR DE PRIORITERTE GRUPPENE Tannhelsetjenesten i Norge tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 5/2004 MARS 2004 Rapport fra Helsetilsynet 5/2004

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Rundskriv I-23/99 fra Sosial- og helsedepartementet. Til: Landets

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

PRAKSISSTUDIET 10. SEMESTER AV DET ODONTOLOGISKE GRUNNSTUDIUM HÅNDBOK FOR STUDENTER OG VEILEDERE

PRAKSISSTUDIET 10. SEMESTER AV DET ODONTOLOGISKE GRUNNSTUDIUM HÅNDBOK FOR STUDENTER OG VEILEDERE PRAKSISSTUDIET I 10. SEMESTER AV DET ODONTOLOGISKE GRUNNSTUDIUM HÅNDBOK FOR STUDENTER OG VEILEDERE 2 Kjære studenter og veiledere Vi håper denne håndboken kan være til hjelp både før og under praksisstudiet.

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 IK-2758 Oslo 15. november 2001 Innhold: 1.Innledning 2. Grunnlaget for årsmeldingen 3. Resultater 3.1 Personell 3.2 Omfangsdata 3.3 Tannhelsedata 3.4 Økonomidata

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter Historikk Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter TkNN etablert i 2003 TANN-bygget i 2007 Spesialisttilbud Spesialistutdanning Rådgivning/utdanning

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 IK-2766 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Grunnlaget for årsmeldingen... 3 3. Resultater... 4 3.1 Omfangsdata... 4

Detaljer