Sektor for Oppvekst ÅRSMELDING Lillemoen og Melåsberget skoler

Transkript

1 ÅRSMELDING Lillemoen og Melåsberget skoler 1

2 Innhold 1. Forord Personal og økonomi Økonomistyring og medarbeidertilfredshet Faglig kvalitet Måloppnåelse Brukerundersøkelser Faglige resultater Skolens betraktninger og analyser av resultatene Økonomi og medarbeidertilfredshet Tiltak Læringsresultater og brukerundersøkelser Tiltak Utviklingsarbeid Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier

3 1. Forord Lillemoen og Melåsberget skoler avgir med dette årsmelding for. Årsmeldingen følger en mal hvor det er gitt oppsummering av faglige resultater og brukerunderundersøkelser. Noen av skolens fokusområder er også omtalt. Årsmeldingen er gjort på grunnlag av faktabaset kunnskap om skolens resultater fra Kultur for læring, diverse prøver, Skoleporten, PAS og Vokal. Resultatene fra brukerundersøkelsene er hentet fra Udir og Bedre Kommune. I tillegg er det i årsmeldingen også gitt tilbakemeldinger på grunnlag av refleksjoner rundt skolens egen praksis. I løpet av, med hovedvekt på høsthalvåret, ble det mye fokus på Kultur for læring. En omfattende kartlegging med seks ulike informantggrupper. Dette medførte at skolen fikk mye data og informasjon om egen enhet. Bearbeidelse av resultatene, analyser og deretter igangsetting av tiltak skjer ikke før i Lillemoen og Melåsberget skoler, Ellen Rismyr rektor 3

4 2. Personal og økonomi "Vi i Elverumskolen vil møte alle med Åpenhet, Ærlighet og Respekt" Verdigrunnlaget representerer et viktig signal om hvilken etisk plattform vi skal bygge på, og hvilke etiske grunnholdninger vi ønsker skal råde i organisasjonen. Verdigrunnlaget skal brukes aktivt i den daglige virksomhet, slik at vi på en åpen, ærlig og respektfull måte gir hverandre tilbakemeldinger på vår atferd. Elverumskolen skal være en veldrevet organisasjon med godt arbeidsmiljø og høy faglig kompetanse som skal være med å gi våre brukere gode tjenester. En indikator på dette er lavt sjukefravær og gode resultater på medarbeiderundersøkelser Økonomistyring og medarbeidertilfredshet Tabell 1: Resultatoppnåelse på skolen de siste 2 årene. Mål som er nådd (i forhold til Elverumskolens mål) er merket med grønn, og mål som ikke er nådd er merket med rødt. ELVERUMNS ORGANISASJON MÅL 2015 Økonomistyring <100% 99,6 100 Nærvær i % 93 95,24 97 Oppgavemotivasjon (10-faktor: faktor 1) 4,3 4,3 Ikke gjennomført Mestringsorientert ledelse (10-faktor: faktor 5) 3,9 4,1 Ikke gjennomført Mestringsklima (10-faktor: faktor 9) 4,1 3,7 Ikke gjennomført 4

5 3. Faglig kvalitet Sektor for Oppvekst Elverumskolen har i sitt målekort nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikatorer på dette er gode faglige resultater hos elevene og gode tilbakemeldinger på våre brukerundersøkelser. 3.1 Måloppnåelse Resultatoppnåelse på skolen de 3 siste årene. Mål som er nådd (i forhold til Elverumskolens mål) er merket med grønn, og mål som ikke er nådd er merket med rødt. ELVERUMNS MÅL TJENESTEKVALITET MÅL BARNENE Nasjonale prøver 5. trinn: Leseferdighet. Andel elever nivå 1 Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk. Andel elever nivå 1 Nasjonale prøver 5. trinn: Regneferdighet. Andel elever nivå 1 <30 % <30 % 26,7 52,4 36,8 <30 % <30 % 20 38,1 26,3 <30 % <30 % 6,3 50,0 15,8 5

6 ELVERUMNS MÅL TJENESTEKVALITET MÅL UNGDOMSNE Nasjonale prøver 8. trinn: Regneferdighet. Andel elever nivå 1 og 2 Nasjonale prøver 8. trinn: Leseferdighet. Andel elever nivå 1 og 2 Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk. Andel elever nivå 1 og 2 Nasjonale prøver 9. trinn: Leseferdighet. Andel elever nivå 1 og 2 Nasjonale prøver 9. trinn: Regneferdighet. Andel elever nivå 1 og 2 <30 % <30 % <18 % <16 % <16 % GRUNNPOENG Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 38 ELVERUMNS MÅL TJENESTEKVALITET MÅL Spespedandelen <9 % <9 % ,2 6

7 3.2 Brukerundersøkelser Mål som er nådd (i forhold til Elverumskolens mål) er merket med grønn, og mål som ikke er nådd er merket med rødt. TJENESTEKVALITET ELVERUMNS MÅL BRUKERUNDERSØKELSE SFO (skala 1 6, der 6 er høyest) Respektfull behandling 4,8 5,3 Resultat for bruker 4,5 4,9 Brukermedvirkning 4,5 4,5 ELEVUNDERSØKELSE Elevundersøkelse 7. trinn: Faglig utfordring 4,0 3,9 Elevundersøkelse 7. trinn: Mobbing på skolen 1 1,2 Finner ingen resultater for SFO-undersøklesen i Bedre Kommune for perioden Ikke gjennomført i Kultur for læring Elev 1-4, T1 FOKUSOMRÅDER NE I HEDMARK Trivsel i skolen Relasjon mellom lærer og elev Elev , T1 FOKUSOMRÅDER NE I HEDMARK Faglig trivsel Sosial trivsel Støtte og interesse fra læreren

8 Læringskultur Feedback i undervisningen

9 3.2 Faglige resultater (Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng (standpunktkarakterer og spespedandel. Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Bruk tabeller fra Skoleporten.no VOKAL/PULS. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/svake resultat?) Resultater fra Udirs kartleggingsprøver lesing 7 av 19 elever ligger under kritisk grense på en eller flere delprøver på 1.trinn. 7 av 17 elever ligger under kritisk grense på en eller flere delprøver på 2.trinn 6 av 19 elever ligger under kritisk grense på en eller flere delprøver på 3.trinn Resultater fra Udirs kartleggingsprøver regning 8 av 19 elever ligger under kritisk grense på en eller flere delprøver på 1.trinn 5 av 17elever ligger under kritisk grense på en eller flere delprøver på 2.trinn 4 av 19 elever ligger under kritisk grense på en eller flere delprøver på 3.trinn Resultater fra Udirs kartleggingsprøver engelsk 4 av 19 elever ligger under kritisk grense på lyttedelen på 3.trinn 6 av 19 elever ligger runder kritisk grense på lesedelen på 3.trinn 9

10 10

11 4. Skolens betraktninger og analyser av resultatene Vi ser at det er forholdsvis mange elever som ligger under kritisk grense i både regning og lesing på kartleggingsprøvene, men de fleste ligger under på kun èn av delprøvene. Svært få elever gjør det dårlig på hele prøva. I engelsk ser vi en tendens over flere år som viser at elevene gjør det forholdsvis bedre på lyttedelen kontra lesedelen. 11

12 Skolen er ikke fornøyd med å ha så mange under kritisk grense over flere år. Vi vil nå sette i gang flere tiltak for å bedre resultatene fremover. Blant annet ser vi at vi er for dårlige på å følge opp resultatene umiddelbart etter kartleggingene. Skolen må utarbeide en plan for iverksetting av tiltak. Årets resultater på de nasjonale prøvene er langt bedre enn året før. Det blir viktig for oss å fortsette det gode arbeidet slik at vi minst holder oss på nivå med kommunens målsettinger. 4.1 Økonomi og medarbeidertilfredshet Skolene har økonomisk sett gått i balanse. Vi er nøkterne i henhold til innkjøp av inventar og utstyr. Mye står litt på vent nå i henhold til bygging av ny skole. På tross av styrking rundt enkeltelever klarte vi å holde oss innenfor den økonomiske ramma i. Medarbeiderundersøkelsen viser at vi stort sett ligger på landsnittet. De to faktorene som skiller seg ut i negativ retning er relevant kompetanseutvikling og mestringsklima. Medarbeiderne svarer at de ønsker mer kompetanseheving og videreutdanning. Noen svarer også at de har behov for mer kursing i henhold til elever med spesielle behov. Vanskelig å sammenligne resultater fra tidligere år da vi har en ny type undersøkelse i år, men vi registrerer at vi totalt sett har fornøyde ansatte. 12

13 4.1.1 Tiltak I henhold til økonomi har vi vært nøkterne og holdt oss innenfor den ramma vi har fått tildelt. I og med at det nå bygges nytt på Lillemoen er det naturlig at en del større investeringer står på vent. På Melåsberget blir bare det helt nødvendige vedliekholdt. Vi er fornøyde med at vi klarer å holde bassenget i gang det meste av skoleåret. Skolene har et verneombud som er opptatt av de ansattes trivsel på arbeidsplassen. Vi har ukentlige fellesmøter, både blant pedagogene og barneveilederne. I disse møtene er blant annet HMS-tiltak og HMS arbeid tema. Trivsel er også tema i medarbeidersamtalene. Kollegiet er inndelt i ulike sosiale komiteer. Disse arrangerer sosiale sammenkomster for hele kollegiet flere ganger i året. 13

14 4.2 Læringsresultater og brukerundersøkelser Elevundersøkelsen er kun tatt på 7.tr i og med at kultur for læring også ble gjennomført i noenlunde samme tidsrom. De fleste elevene trives godt, mens noen få opplever negative kommentarer ol. Vi arbeider mot å nå målet på 1 når det gjelder mobbing. Undersøkelsen i lå på 1.2. Kultur for læring viser at vi ligger på grønt i henhold til trivsel på hele barnetrinnet. Vi ser av kartleggingsprøver, Nasjonale prøver og andre prøver at læringsresultatene ikke er så gode som vi kunne ønsket, men vi registrerer at resultatene på Nasjonale prøver i er mye bedre enn i Vi har over flere år hatt mange elever som ligger under kritisk grense på Udir sine kartleggignsprøver. For de aller fleste dreier det seg om en eller to delemner, ikke hele prøva. Andelen spes.ped.elever har økt litt i hvilket betyr at vi ligger langt over kommunen sin målsetting på 9%. Kultur for læring har gitt oss mye informasjon om skolene våre. Dette materiellet må vi bruke god tid på å sette oss inn i, analysere og etter hvert sette i gang tiltak Tiltak Vi vet at trivselen for elevene er en viktig faktor for å oppnå gode læringsresultater. Tett dialog med elev-lærer er viktig. Vi har fokus på relasjonsbygging og tar saker hvor det er mistanke om mobbing på største alvor. Skolen ønsker å øke de faglige prestasjonene ytterligere. Det vil være nødvendig med flere tiltak for å få til dette. Blant annet bør vi ha en plan for hvordan vi følger opp elevene som skårer under kritisk grense på Udir-prøvene. Innføring av lesekort er et annet tiltak. God klasseledelse og kontinuerlig oppfølging fra ledelsen er andre faktorer vi vet er viktige og som vi kommer til å ha fokus på. 14

15 5. Utviklingsarbeid Kultur for læring. I årsmeldinga skal dere presentere skolens tiltaksplan og implementeringsstrategi fra arbeidet med pedagogisk analyse våren Fyll inn i skjemaene under, og vil dere legge med mer fra den pedagogiske analysen er dere hjertelig velkommen til det. Problemformulering Skolene har over en lengre periode ikke tilfredsstillende resultater i lesing. For mange elever under kritisk grense på Udir-prøvene. Høy andel elever med spesialundervisning. Målformulering: Baseres på problemformuleringen. Hvordan ønsker dere at situasjonen skal være om noen uker? Målformuleringen er utgangspunkt for evaluering på et senere tidspunkt. Skolene har over en lengre periode ikke tilfredsstillende resultater i lesing. For mange elever under kritisk grense på Udir-prøvene. Høy andel elever med spesialundervisning. Minimum ligge på kommunens målsetting i henhold til Nasjonale prøver og Udir sine kartleggingsprøver. 15

16 Utvikling av strategier og tiltak Opprettholdende faktorer Pedagogiske tiltak/strategier Forskningsmessig grunnlag For lite mengdelesing Bruk av lesekort LaRocque, Kleiman og Darling, 2011 Knekker lesekoden for sent Raskere bokstavinnlæring, bruk av Imal-metoden Uro i undervisningen Bevisstgjøring, samtaler, diskusjoner i personalet. Tema på teamsamtaler. Klasseledelse Hattie, 2009 Manglende rutiner for oppfølging av lesesvake elever Vurdere lesegrupper. Koordinert lesetrening Implementering av valgte tiltak Tiltak Strategi for implementering Frost, 2007 Robinson, 2012 Bruk av lesekort Raskere bokstavinnlæring, bruk av Imal-metoden Bevisstgjøring, samtaler, diskusjoner i personalet. Tema på teamsamtaler. Klasseledelse Vurdere lesegrupper. Koordinert lesetrening Prosess i plangruppa i henhold til trinn, varighet, utforming, oppfølging hjem- skole. Info ut til lærerne og deretter igangsetting. Info til foresatte. Læreren iverksetter umiddelbart. Innhenting av erfaringer fra andre skoler som har hatt raskere progresjon på innlæring. Infoen har gått ut til alle lærerne våre. Kunnskap om Imal. 1.trinnslærere skoleres i metoden Ledelsen utarbeider rutiner for oppfølging av team Ledelsen utarbeider rutiner for oppfølging av team. Lage en plan for gjennomføring 16

17 6. Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier Bruk av «Lingdys» og «Lingright» Lingdys og Lingright er dataprogrammer som gir hjelp og støtte til elever med utfordringer rundt skriving i norsk (Lingdys) og engelsk (Lingright). Skoleåret -17 har 6. og 7. trinnselevene som er tilrådd å ta ibruk Lingdys og Lingright fått særlig opplæring i skoletida slik at de har kunnet nyttegjøre disse programmene ved skriftlige arbeider i alle fag, både på skolen og hjemme. Vi ser at elevene har god nytte av å bruke disse verktøyene aktivt i skolearbeidet. Vi har tidligere gitt foresatte tilbud om kurs i bruken av verktøyene slik at de kan hjelpe egne barn i gang, men etter å ha satt det på timeplanen i skoletiden ser vi at elevene mestrer dette på egen hånd. Escape classroom Elevene kommer inn i et rom, to kister med kodelåser er gjemt. Elevene må løse diverse oppgaver for å kunne åpne kistene og for å finne "nøkkelen" for å flykte fra klasserommet, Escape classroom. Elevene arbeider sammen i grupper. Det kreves mye samarbeid og at elevene har god kommunikasjon for å løse oppgavene. Metoden kan brukes tverrfaglig eller knyttet til ett og ett fag. Vi har prøvd ut dette på 3. og 4.tr. Vi opplevde dette svært vellykket. Fint for en del elever å kunne løse faglige oppgaver mens man samtidig er i bevegelse. Vi har planer om å gjennomføre flere runder! 17