Felles verdigrunnlag som vekstmotor

Transkript

1 # Et kvartalsvis kundemagasin fra Conecto Felles verdigrunnlag som vekstmotor Conecto har fått Norges nest største finansaktør som eier. De gode holdningene i Conecto harmonerer godt med SpareBank 1 Gruppen sine verdier i følge administrerende direktør Kirsten Idebøen. side 4 Arbeidet følger deg bestandig side 6 Skjerpet finanslovgivning side 8 Større muskler for kjøp av portefølje side 11

2 INNHOLD Felles verdigrunnlag som vekstmotor 4 Arbeidet følger deg bestandig 6 Skjerpet finanslovgivning 8 En ny og betydelig aktør i inkassobransjen tar form Suksess i Kishenyi 10 Større muskler for kjøp av portefølje 11 Fortsatt økning i antall nye inkassosaker 12 4 Kontakt oss gjerne! Connected skal være et bindeledd mellom kundene og oss. Vi setter derfor pris på både spørsmål og meninger. Kontakt ansvarlig redaktør Lars Kåre Helsem på markedsavdelingens telefon: , eller e-post: lars.kare@conecto.no Sparebank 1 Gruppens beslutning om å kjøpe aksjene i Conecto munnet ut i signering av aksjeavtalen 30. juni Sparebank 1 Gruppen eier fra før inkassoselskapet Actor. Actor og Conecto skal fusjoneres fra Med dette kjøpet har Sparebank 1 Gruppen tatt plassen som den 3. største aktøren i inkassobransjen. Frem til fusjonsdato skal det gjennomføres en rekke fusjonsforberedende tiltak. Det viktigste er sammensmeltingen av kulturene i de to selskapene. I et verdiprosjekt denne høsten sier samtlige ansatte sin mening om hvilke verdier som er viktigst for dem. De verdi begrepene som flest kan enes om gir et uttrykk for verdigrunnlaget i det nye selskapet. Dette vil representere selskapsidentiteten som skal kommuniseres til markedet. Actor og Conecto er komplementære på flere områder, blant annet på markedsfokus. Mens Actor har en stor bankportefølje, har Conecto en stor fakturaportefølje. Dette gir også kompetansemessig komplementaritet som styrker det fusjonerte selskapets evne til å levere gode og innovative løsninger til eksisterende og nye kundegrupper. Sammen vil Actor og Conecto bli en betydelig aktør i inkassomarkedet. Med avdelinger på Hamar, Gjøvik, Østerås, Drammen og Kristiansand har selskapet en god geografisk spredning. Hovedkontoret blir på Østerås i Bærum. Vi vil fremover gi dere mer informasjon om utviklingen av det nye selskapet og hvilke muligheter denne satsingen gir dere som kunder. Sverre O. Helsem Ansvarlig utgiver: Conecto AS Grini Næringspark Postboks Østerås Telefon: Ansvarlig redaktør: Lars Kåre Helsem Tekst og foto: Conecto og Nucleus AS Design: Nucleus AS Trykk: Rolf Ottesen AS Administrerende direktør 2 CONNECTED CONNECTED

3 Administrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, Kirsten Idebøen, tror det fusjonerte selskapet blir en sterk konkurrent i inkassomarkedet. I SpareBank 1 Gruppen AS har Conecto fått Norges nest største finansaktør som eier. Det forhindrer ikke at nærhet til kundene er en av SpareBank 1s sentrale verdier. Det er nettopp gjennom felles verdisett Conecto og SpareBank 1 har «funnet hverandre», og skapt troen på at dette er en vekst kraftig sammensetning. SpareBank 1 SpareBank 1 er Norges nest største finansaktør målt i forvaltningskapital. SpareBank 1 er en allianse med 17 sparebanker, samt en rekke felleseide produktselskaper. Holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen, som eies av Spare Bank 1-bankene og LO har to oppgaver; å eie felles produktselskaper og å optimalisere alliansesamarbeidet. SpareBank 1 Gruppen har datterselskaper som tilbyr produkter innenfor inkasso, livs- og skadeforsikring, fondsforvaltning og factoring. SpareBank 1-bankene eier også de to forretningsbankene BNbank og Bank 1 Oslo/Spare Bank 1 Oslo Akershus samt SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. SpareBank 1 eier i tillegg Norges største eiendomsmeglerkjede, EiendomsMegler 1. Er totalt tilstede med 352 kontorer i alle landets fylker. Felles verdigrunnlag som vekstmotor SpareBank 1-alliansen består av 17 banker, som sammen eier finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen. Gruppen eier en rekke produktselskaper og koordinerer alliansesamarbeidet. Etter kjøpet av Conecto er SpareBank 1 Norges eneste bankaktør med en fullverdig inkassotjeneste. Kjøpet er resultatet av en aktiv søken etter et inkassoselskap som tilbyr de tjenestene Conecto gjør. Kundene våre forventer at vi kan tilby en komplett verdikjede innen bank og finans, og inkasso er en naturlig del av den. Vi så at vi kunne komplettere inkassotjenestene våre ved å kjøpe Conecto. Med Conecto og Actor Fordringsforvaltning, som snart skal fusjoneres, kan vi levere inkassotjenester til både bankene og alle andre typer kunder, sier administrerende direktør Kirsten Idebøen i SpareBank 1 Gruppen. Hun betegner kjøpet som et motkonjunkturkjøp; Conecto er en virksomhet man vil kunne tjene på også i motgangstider. Inkasso er et område i vekst, og direktøren ser store muligheter i denne virksomheten, som blir Norges tredje største leverandør av inkassotjenester. Harmonerende verdier SpareBank 1 hadde flere mål og føringer da de vurderte inkassobyråene i markedet, og valgte nettopp Conecto. Vi ble overbevist av skikkeligheten i Conecto, og selskapet er en ener innen gode webløsninger for kunder og skyldnere. De gode holdningene; at skyldnerne skal ha en god opplevelse er så gjennomarbeidet. Dette harmonerer med våre egne verdier. Vi skal følge folk i opp- og nedgang, og være en partner for livet. Soliditet og nærhet til kundene er noe av det vi har felles, forteller Idebøen. Sikker omdømmeforvalter Conectos forståelse av at de representerer et viktig mellomledd mot kundenes kunder, er også noe som SpareBank 1-ledelsen har merket seg. Idebøen er sikker på at Conecto vil ivareta omdømmet til SpareBank 1 som merkevare. Vi tar ingen sjanser med omdømmet vårt, det er det viktigste vi har. Vi lever av den tryggheten kunden føler. Derfor er det betryggende å høre hvordan Conecto jobber. Jeg tror konkurrerende inkassobyråer vil merke at de har fått en sterk konkurrent, sier Idebøen. En sterk eier De 17 bankene i SpareBank 1-alliansen, som eier Conecto via selskapet SpareBank 1 Gruppen, samarbeider også bredt på områder som teknologi og innkjøp. De er likevel 17 selvstendige banker, med dekning i alle landets fylker. SpareBank 1 er den største bankaktøren utenfor Oslo. Ideen er at bankene skal beholde sin lokale forankring for å kunne ivareta nærheten. Sparebankene har evnet å fornye seg, og er en sterk, lokal partner for stadig nye generasjoner av nordmenn. I forbrukerundersøkelsene ender SpareBank 1 alltid på pallen uansett produkt- eller tjenesteområde. Lokale kunder hegner i stor grad om sin lokale sparebank. I tillegg opplever vi at de som flytter fra distriktene inn til byene, for å studere eller jobbe, i stor grad beholder kontakten med lokalsparebanken. De utgjør også en svært fornøyd kundegruppe. Et av de viktigste kriteriene for valg av bank er å kunne ta en telefon til sin kontakt i banken for å få ordnet ting, sier Idebøen, og forteller at hun selv er et eksempel på dette som tredje generasjons bruker av sin lokale sparebank. 4 CONNECTED CONNECTED

4 Arbeidet følger deg bestandig Den teknologiske utviklingen har skapt et online-arbeidsliv, der det kreves at du kan levere nesten til en hver tid. Tian Sørhaug Universitetet i Oslo I det moderne kunnskapssamfunnet blir koblingen mellom arbeid, verdighet og personlig identitet hardere og hardere. Du er ikke noe uten at du jobber, og arbeidet følger deg bestandig. Jeg tror denne utviklingen er både sunn og usunn. Det sier Tian Sørhaug, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Mange vil kjenne ham igjen som medlem av ekspertpanelet i NRK-programmet «Lyngbø og Hærlands Big Bang». Arbeid og identitet er tema Sørhaug har jobbet mye med i sin forskerkarriere, og han forteller at utviklingen av det moderne arbeidslivet har gått i en annen retning enn mange forskere tidligere trodde: På 1970-tallet trodde en del samfunnsvitere at det ville skje en frikobling mellom verdighet og arbeid, men det motsatte har skjedd. I vår verden må du arbeide for å ha verdi, og hva slags jobb du har sier noe om verdiene dine. Selv små barn vet jo hva de vil bli i dag spør du dem er det en yrkestittel som dukker opp. Denne harde koblingen mellom verdi, arbeid og identitet gjør at selv rike mennesker jobber veldig mye i moderne samfunn. Se på folk som Røkke og Fredriksen de jobber som bare det. I andre sivilisasjoner jobber ikke de rike. Pyramide på hodet Sørhaug understreker at det selvsagt er store forskjeller fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Det klassiske «åtte-til-fire-arbeidslivet» er fortsatt til stede i svært mange yrker. Men i en rekke kunnskapsbaserte yrker er skillet mellom arbeid og fritid mye mer utydelig enn tidligere. Jobber du på gamlehjem eller fabrikk er arbeidet fortsatt viktig for deg, men du bærer det ikke nødvendigvis med deg overalt. For dem som lever av kunnskapen sin, eksempelvis forskere eller journalister, er arbeidet blitt bærbart. Det har klebret seg til deg og følger deg bestandig. Kravet til at du alltid skal være tilgjengelig med kunnskapen din er større, og kunnskapen din blir en del av deg på en helt annen måte. Det skaper en annen type verden. Og i denne verdenen er for eksempel Maslows behovspyramide, som tidligere sto sentralt i mye arbeidslivsforskning, i ferd med å bli avleggs. I dag inntreffer behovet for selvrealisering, som troner på toppen av pyramiden, langt tidligere enn før: Man er ikke så opptatt av pyramiden lenger, for i et kunnskapsbasert arbeidsliv begynner du ofte tett opptil selvrealiseringen. På en måte er den snudd på hodet det som fantes på toppen av pyramiden ligger mer i bånn nå. Det er noe med den utviklingslinjen som lå i Maslows tenkning som ikke er så aktuell å bruke lenger. Fra utslitt til utbrent Sørhaug ser både positive og negative sider med utviklingen av et nytt arbeidsliv. Når arbeidet ikke lenger er knyttet til tid og sted på samme måte viskes skillet mellom arbeids- og familieliv ut, og det oppstår en konkurranse mellom de to. For mange arbeidstakere blir det uklart hvor mye de må jobbe for at det skal være tilstrekkelig. Det er litt grunnleggende rart at folk rapporterer at de trives bedre og bedre på jobb, samtidig som sykefraværet ikke går ned. Moderne arbeid er ofte både utfordrende og utviklende, men samtidig krevende og utrygt. Du har kanskje ikke et klart nok bilde av hva som er godt nok, hva som er stor nok innsats. Det er alltid riktig å gjøre mer, og det er aldri nok. Dette er en grunnleggende ambivalent utvikling. Samtidig er stadig flere sin egen dommer. Tian Sørhaug er professor i Sosiologi ved Universitetet i Oslo, og opptatt av utviklingstrekkene i det moderne arbeidslivet. 6 CONNECTED CONNECTED

5 Det er du som gransker om jobben du gjør er god nok eller om du skulle ha gjort mer. Dette gir en pussig blanding av mere frihet men kanskje samtidig mer indre tvang. Jobbet du ved et samlebånd slapp du å identifisere deg med det du gjorde, og hvis noe gikk galt var det formannens feil. Når du lever av din egen kunnskap er det per definisjon din skyld hvis noe går galt. Jeg har skrevet i en artikkel at i det gamle arbeidslivet ble du utslitt i det nye blir du utbrent, sier Sørhaug. Online-arbeidsliv Moderne informasjonsteknologi, som gjør at du kan være tilgjengelig og interagere hele tiden, er en viktig del av endringen. Epost og mobiltelefoner gjør at en ikke kan lukke kontordøren lenger. Gjennomsiktigheten blir større, og samtidig kravet til å kunne levere arbeid av høy kvalitet nærmest til en hver tid. Dette er det vi kaller online-arbeidslivet. Mange har gått fra arbeid der det var viktig å være «on time» til et arbeid der det viktige er å være online. Samtidig er alle kunder, og du må vise deg frem og ta deg godt ut hele tiden. Dette fører til at arbeidslivet også blir estetisert, forfinet og personfokusert. Dermed blir det kanskje mindre plass til folk som er annerledes, tror Sørhaug, som imidlertid understreker at dette ikke er synonymt med en brutalisering av arbeidslivet: Nei, arbeidslivet var langt mer brutalt før. Selv om mange er mer presset i dag har det skjedd massive forbedringer på alle områder. Det er tross alt bedre å være utbrent enn å bli skadet av løsemidler, dø av asbest eller få store ergonomiske problemer grunnet monotont arbeid i et helt liv. Behov for kontroll Sørhaug peker på at det finnes motkrefter mot utviklingstrekkene. Når arbeidslivet individualiseres, vil de som har økonomiske interesser få økt behov for å holde en grad av kontroll med sine ansatte. Beslutninger og myndighet trekkes i dag ofte nedover i organisasjoner; det er jo tøys å ansette en kunnskapsrik person hvis han ikke skal få bruke sitt faglige skjønn. Men samtidig ser vi en økende betydning av finansielle beslutninger, og dette gjør ting konfliktfylte. Eierinteressene er mer fokuserte på finansene i dag enn for 30 år siden, og har behov for gjenvinne kontroll med denne individualiserte måten å jobbe på. Så det er ikke snakk om noen enkel bevegelse mot ett sted det er alltid motkrefter. Dagens IKT-systemer er med på å gjøre ting transparente. På en måte er det flott at du ser hva som foregår og har bedre kontroll på prosesser, mener Sørhaug. Samtidig er ikke full gjennomsiktighet bra, det ødelegger tillit og slakk. I alle former for arbeidsliv har folk behov for å ta pauser hvor de ikke blir sett. Men mobil, epost, og så videre, gjør at du ikke kan gjemme deg og aldri er borte. Selvrealisasjon Sosial status Sosial tilhørighet Trygghet og sikkerhet Grunnbehov; mat, vann, husly Maslows behovspyramide, som tidligere sto sentralt i mye arbeidslivsforskning, er i ferd med å bli avleggs. I dag inntreffer behovet for selvrealisering, som troner på toppen av pyramiden, langt tidligere enn før. Actor Fordringsforvaltning AS Skjerpet finanslovgivning Gjennomføringen av EUs forbrukerdirektiv innenfor finansområdet får konsekvenser for norske finansinstitusjoner og deres inkassoleverandører, skriver fagsjef i Actor Fordringsforvaltning AS, advokat Ragnar Wold. En annen viktig endring er nye krav i forbindelse med vurdering av forbrukerens kredittverdighet både ved inngåelse av kredittavtale og ved vesentlig forhøyelse av denne. I tillegg er finansinstitusjonene pålagt å gi kunden grundige forklaringer før kredittavtale inngås. Hensikten er at kunden skal settes i stand til å vurdere om den foreslåtte kredittavtalen passer til hans behov og finansielle situasjon. Frarådningsplikt og angrerett Finansinstitusjonene skal fremdeles fraråde kunder å ta opp kreditt der finansinstitusjonene ser at kundens økonomi eller situasjon for øvrig tilsier det. Formkravene for frarådingsplikten utvides imidlertid: I tillegg til skriftlig frarådning skal forbrukeren også så vidt mulig frarådes muntlig. I tillegg skal forbrukeren bekrefte frarådningen skriftlig, i følge et nytt krav. Tidligere har angrerett for kredittavtaler vært regulert i angrerettsloven. Heretter skal angrerett for kredittavtaler reguleres i finansavtaleloven. Leverandør av inkassotjenester innen bank, finans og forsikring Leverer også tjenester innen ordinær fakturainkasso, fordringsadministrasjon, utstrakt rådgivning og andre tapsreduserende tjenester Actor er landsdekkende og mottar også oppdrag fra utenlandske banker i Norge Forvalter en fordringsmasse på ca 2,6 mrd. kroner Hovedkontor i Hamar, avdelingskontorer i Gjøvik Heleiet av SpareBank 1 Gruppen AS Det som skjer er at kredittkjøpsloven oppheves samtidig som virkeområdet for finansavtaleloven utvides tilsvarende, med virkning fra 11. juni Lovendringen innebærer blant annet utvidet opplysningsplikt ved markedsføring av kredittavtaler, utvidet frarådnings- og forklaringsplikt og utvidet angrerett for kredittavtaler. Regulering og standardisering Den kanskje mest synlige lovendringen er at enhver form for markedsføring av kreditt avtaler blir regulert. Markedsføringen skal blant annet inneholde klare og tydelige opplysninger om kredittkostnader, kredittbeløp og kredittavtalens løpetid. For de som tilbyr kredittavtaler er det viktig å merke seg at opplysningsplikten skal standardiseres, og det er utarbeidet et felles EU-skjema for dette. Skjemaet skal alltid fylles ut når finansinstitusjoner inngår avtale med en forbruker. De nye reglene innebærer at det skal gis flere opplysninger enn tidligere. Retten til å angre har vært begrenset til fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. Nå gjelder angreretten også for samtlige andre kredittavtaler, med unntak av fastrentelån som overstiger kr Angrefristen er 14 dager. Det er fastsatt at en kunde vederlagsfritt og til enhver tid kan si opp en tidsubegrenset kredittavtale. Finansinstitusjonene kan si opp en slik avtale med en frist på to måneder dersom det er fastsatt i avtalen. Dersom det er bestemt i avtalen, kan finansinstitusjoner dessuten sperre kundens rett til å utnytte en kredittmulighet når det foreligger saklig grunn. Da skal finansinstitusjonen, om mulig, skriftlig opplyse om begrunnelsen for sperringen før den iverksettes. De skjerpede reglene øker kravene til finansinstitusjonenes presisjonsnivå. Dersom finansinstitusjonene trår feil ved inngåelsen av kredittavtaler vil dette, særlig i forbrukerforhold, kunne medføre at kundens betalingsplikt helt eller delvis faller bort. Fagsjef i Actor Fordringsforvaltning, advokat Ragnar Wold. 8 CONNECTED CONNECTED

6 Som tidligere omtalt i Connected har Conecto vært med å finansiere et vannprosjekt i landsbyen Kishenyi i Uganda. Anlegget har nå vært i god stabil drift i to år til stor glede for landsbybeboerne. Nå ønsker de å utvide anlegget. Administrerende direktør i Actor Portefølje AS, Rolf Eek-Johansen. Suksess i Kishenyi STØRRE MUSKLER FOR KJØP AV PORTEFØLJE Rotarys prosjektleder Thor Hægh sjekker vannkvaliteten fra en av tappestasjonene. En vanlig utfordring ved slike prosjekter er om den lokale landsbyen har evne og ressurser til å drifte anlegget også etter at hjelpeorganisasjonen trekker seg ut. Det er derfor behov for oppfølging og kvalitetssikring av om anlegget og driften fungerer etter intensjonen. Eiksmarka Rotary, sammen med den stedlige hjelpeorganisasjonen Fontes Foundation, var derfor i sommer på befaring i Kishenyi for å møte de lokale landsbybeboerne med ansvar for administrasjon og drift av anlegget, og ved selvsyn fastslå om anlegget fungerte som planlagt. Eiksmarka Rotary s prosjektleder, Thor Hægh, ble tatt godt i mot av den lokale vannkomiteen i landsbyen, og kunne raskt fastslå at vannanlegget var i god drift og at alle i landsbyen var meget tilfreds. De var nå ikke lengre plaget av mage- og tarmsykdommer som tyfus og difteri. Stabil drift Driften gikk greit, staben av teknikere var tilfredsstillende og de hadde nylig valgt nytt styre. Selve anlegget var i god befatning, både pumpestasjonen, vanntankene og vannpostene. Vannkvaliteten lå noe under kravet, men grunnen til dette var at regntiden hadde ført store mengder slam og leire i elvene. Landsbybeboerne virket likevel svært fornøyde med vannet og demonstrerte dette ved å drikke nytappet vann fra vannposten. Det de nå ønsket seg var å utvide anlegget med en tappestasjon i forbindelse med fiskemottaket ved Lake Edward, og en tappestasjon ved skolen/ helsestasjonen. Støtte til dette vil bli vurdert av Eiksmarka Rotary. Meningsfull støtte Conecto er svært fornøyd med å være hovedsponsor og en av støttespillerne til dette prosjektet, og at pengene vi stilte til disposisjon er blitt godt benyttet og har skapt varig forbedret livskvalitet for beboerne i Kishenyi. Som bedrift føler vi at vi har en plikt å gi noe av vår suksess tilbake til samfunnet, enten det er til lokale tiltak i vårt eget land eller det er å øke andre menneskers livskvalitet innenfor områder vi her i Norge tar for gitt. Vi ønsker med dette å takke Eiksmarka Rotary og Fontes Foundation for at dette prosjektet er blitt en suksess! De fleste velger å kjøpe rene inkassotjenester for å gjenvinne fordringene sine. Når Conecto og Actor Portefølje AS nå inngår i samme konsern, forsterkes også mulighetene for kjøp av porteføljer. Actor Portefølje AS og Conecto AS vil gjennom samme eierskap, fremstå med en utvidet og forbedret produktportefølje. Dette vil gjøre det enda mer attraktivt å være kunde hos Actor og Conecto. Har du utestående fordringer kan du velge å selge disse i porteføljer til Actor. Slik får du pengene inn umiddelbart og kan få dem balanseført. Tapsrisikoen sendes videre til porteføljeselskapet. Nå kan vi tilby dagens kunder av både Conecto og Actor enda bedre service; et komplett inkassotilbud innen samme organisasjon, sier administrerende direktør Rolf Eek-Johansen i Actor Portefølje AS. Hvilket tidspunkt i fordringskjeden det er mest fordelaktig å selge inkassosakene sine på, varierer. Stadig flere velger å selge porteføljene sine tidligere. Men de fleste velger å selge etter at sakene eventuelt har blitt såkalte overvåkssaker. Flere ønsker også større forutsigbarhet i forhold til egen kredittrisiko og vil selge fordringer allerede på forfallstidspunktet, ofte som et alternativ til factoring. I Norge kreves det egen tillatelse fra Finanstilsynet for inkassoforetak som tilbyr fordringskjøp. Actor Portefølje AS er en av ganske få som har etablert seg som egen finansinstitusjon og har dermed også tillatelse til å foreta oppkjøp av porteføljer fra banker og finansieringsselskaper. Ettersom det er Sparbank 1 Gruppen som står bak, har Actor muskler til å foreta store porteføljekjøp. Actor Portefølje ble opprinnelig etablert for å tilby bankene i Sparebank 1-alliansen og andre banker utkjøp av inkassoporteføljer. For bankene er det viktig å ha kontroll over omdømmet sitt. Gjennom å bruke oss er de sikret at skyldnerne behandles ordentlig. Som landets eneste bankeide oppkjøpsselskap er vi nå i samarbeid med Conecto klare til å stille opp på samme måte for kunder i også andre segmenter, sier Eek-Johansen. Actor Portefølje kjøper også små porteføljer på typisk fordringer. Det hele skal gjøres så enkelt som mulig for kunden. For ytterligere informasjon, ta kontakt med adm. dir. Rolf Eek-Johansen i Actor Portefølje AS, tel , rolf.eek-johansen@actor.no eller markedssjef Lars Kåre Helsem i Conecto AS, tel , larsk@conecto.no. 10 CONNECTED CONNECTED

7 Purregebyr Purregebyr fra : kr 60,- Fortsatt økning i antall nye inkassosaker Purregebyr skal trekkes fra kravet ved oversendelse til inkasso. Inkassovarsel Inkassovarsel: Skal inneholde varsel om at inkasso iverksettes dersom kravet ikke er betalt innen 14 dager. Inkassovarsel u/purregebyr: Kan tidligst sendes etter forfall på faktura. Inkassovarsel m/purregebyr: Kan tidligst sendes 14 dager etter forfall på faktura. Tvist Antall nye inkassosaker økte betydelig første halvår Det høye antallet ser ut til å vedvare også i 2010, med en ytterligere vekst første halvår. Samtidig viser utviklingen en nedgang i avsluttede saker, og en vekst i innbetalt beløp til inkassoforetakene. Omtvistede krav kan ikke sendes til inkasso. Conecto kan etter avtale bistå med å fremme omtvistet krav for forliksråd/ domstol. Forsinkelsesrente Rentesats fra : 9 % p.a. Gjelder dersom ikke annen rente er avtalt. Inkassosatsen (I) Inkassosatsen fra : kr 600,- Rettsgebyret (R) Rettsgebyret fra : kr 860,- Mer informasjon: Conectos hjemmeside: Norske Inkassobyråers Forening: I følge Finanstilsynets tall for inkassoutviklingen mottok inkassoselskapene nye saker i 1. halvår Dette er en økning på 2,4 % sammenlignet med 1. halvår Det er aldri tidligere innrapportert så mange nye inkassosaker. I samme periode viser tilsynets tall en nedgang på 0,6 % i antall avsluttede inkassosaker i forhold til 1. halvår Sammen med økningen i antall nye inkassosaker gir dette en økning i antall inkassosaker som inkassoselskapene har under arbeid. Den samlede gjelden inkassoselskapene har til inndrivelse økte med hele 9,7 % i forhold til samme periode i fjor. Inkassoselskapene hadde ved utgangen av 1. halvår milliarder kroner til inndrivelse i forhold til 58,7 milliarder på samme tidspunkt i Både positivt og negativt Selv om inkassotallene indikerer en negativ utvikling i betalingsevne ser vi at innbetalt beløp til inkassoselskapene har økt. Selskapene innkasserte 10,6 milliarder kroner i løpet av første halvår 2010, noe som er en økning på 5 % sammenlignet med første halvår I 2009 hadde nesten personer betalingsanmerkninger, mens antallet i 2010 har sunket til ca , noe som viser at flere skyldnere enn før har gjort opp for seg. Medaljens bakside, sett i et individperspektiv, er at de som fortsatt skylder penger skylder mer enn de gjorde tidligere. Inkassoselskapenes inntekter Inkassoselskapenes inntekter viser en moderat oppgang på 1,8 % i første halvår 2010 mot samme periode i Årsaken ligger i hovedsak i reduksjonen i inkassosalærene som følge av de nye salærsatsene. 12 CONNECTED