TEMARAPPORT LOKALT UTBYGGINGSMØNSTER OG AREALBRUK. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

Transkript

1 TEMARAPPORT LOKALT UTBYGGINGSMØNSTER OG AREALBRUK E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 23. august 2013

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Rapporttittel: Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: KU-002 Lagringsnavn mal tema.docx Oppdrag: Kommunedelplan med KU og design for ny Mjøsbru Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud ): Kommundelplan med KU Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Nina Rieck Nils-Ener Lundsbakken

4 2 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU FORORD En utbygging av E6 er høyt prioritert, og det er et sterkt ønske om å få fremmet formelle planer for strekningen så raskt som mulig. Som bakgrunn for arbeidet med kommunedelplan for strekningen Moelv Biri, foreligger det en godkjent KVU, (konseptvalgutredning), for strekningen Kolomoen Lillehammer fra november 2007, som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i mai Statens vegvesen har i samarbeid med Ringsaker og Gjøvik kommuner startet arbeidet med ny kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Moelv - Biri. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Gjøvik og Ringsaker kommuner, våren Hensikten med den foreliggende rapporten er å belyse konsekvenser for de to aktuelle traséene og eventuelle forskjeller mellom dem. Arbeidet ledes av Statens vegvesen Region øst med Taale Stensbye som prosjektleder og Jan Terje Løitegård som planleggingsleder. Kontaktpersoner i kommunene er Ingrid Finne Klynderud i Gjøvik og Ole Roger Strandbakke i Ringsaker. En konsulentgruppe med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulenter er engasjert for å utarbeide planer og utredninger, der Per Meaas er prosjekteringsleder. Asplan Viak AS ved Ola Brandvold er disiplinansvarlig for konsekvensutredningene. For øvrig deltar Vianova, Lillehammer AS og NGI i konsulentgruppen. Trondheim, 23. august 2013 Nina Astrid Rieck Temaansvarlig Ola Brandvold disiplinansvarlig

5 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag Tiltaksbeskrivelse Generelt Tiltakets avgrensing og utforming Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Om temautredningen Avgrensing av tema Nasjonale, regional og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Silingsdokumentets vurdering Metode og datagrunnlag Beskrivelse av delområder og konsekvens Beskrivelse av dagens utbyggingsmønster og arealbruk i Ringsaker kommune og vurdering av omfang Beskrivelse av utbyggingsmønster og arealbruk i Gjøvik kommune og vurdering av omfang Konsekvensvurdering Konsekvenser Ringsaker Konsekvenser Gjøvik konsekvenser i anleggsperioden Kilder...24 Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

6 4 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Beskrivelse av tiltaket Utredningen er basert på to alternative løsninger for etablering av ny brukryssing over Mjøsa mellom Moelv og Biri. Alternativ nord ligger tett inntil og nord for dagens bru. Alternativ sør ligger ca. 750 meter sør for dagens kryssing. Planen omfatter også nødvendige tiltak på land for å etablere E6 og lokalvegnett mellom kryss med fv. 213 i Moelv og fram til Fremstadodden sør for Biri travbane på Gjøviksida. Metode Håndbok 140 beskriver ingen bestemt metode for utredning av tema. Innholdet er tilpasset det som etterspørres i planprogrammet; «Lokalt utbyggingsmønster/arealbruk utredes med grunnlag i kommuneplanens arealdel og andre utredninger og planer», og i tilbudsgrunnlaget; «analysere sammenhenger mellom fremtidig utbyggingsmønster og alternative utbyggingsalternativer og på hvilken måte alternativene påvirker potensial for fremtidig byutvikling og lokalt utbyggingsmønster». Temaet tar utgangspunkt i kommuneplanene for Ringsaker og Gjøvik kommuner og overordnede planer på fylkesnivå. Opplysninger intercityutredningen for Dovrebanen (Jernbaneverket 2012) er lagt til grunn for å si noe om fortettingspotensialet i Moelv. Overordnet beskrivelse Planområdet ligger i begge kommuner ned til Mjøsas strandsone ved eksisterende Mjøsbru. På Ringsaker-siden er det Moelv med nærings-, bolig- og friluftsområder som vil bli berørt, mens det på Gjøvik-siden er Biri med bolig-, fritids- og allmennyttig bebyggelse og LNFområder. Konsekvensvurdering Regionale virkninger For både Ringsaker og Gjøvik kommuner vil vegtiltaket med ny Mjøsbru ansees som en viktig faktor for regional utvikling. Det er viktig å opprettholde gode vegforbindelser lokalt mellom Mjøsbyene, og samtidig forbedre E6 som hovedtransportåre både nord- og sørover i landet. En bedre standard på E6 vil sikre forutsigbare reisetider og bedret framkommelighet. Dette forventes å stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. Lokale virkninger De lokale virkningene vil være begrenset av ny Mjøsbru. De nye traseene vil ikke påvirke arealbruken eller planlagt arealbruk i planområdet nevneverdig. Alternativ sør med ny plassering av brua vil kunne åpne opp for økt interesse og utvikling ved Mjøssenteret ved at området blir mer eksponert for E6. Gode avkjørsler og gode sammenheng innenfor området er viktig dersom det skal utvikles.

7 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 5 Alternativ sør vil også medføre at E6 kan bygges ned i eksisterende trasé. E6 som barriere mellom Moelv og Mjøsas strandsone vil da bli mindre noe som kan medføre en ny utvikling av arealene på begge sider av vegen. Sammenstilling og rangering av alternativene i Ringsaker: Nr Arealbruk og lokalt utbyggingsmønster Verdivurdering Omfang På Gjøvik-siden vil arealene i strandsonen stort sett være beslaglagt av E6 korridoren og lite egnet til alternativ arealbruk. Rasteplassene skal flyttes og det er vist ny lokalisering ved rundkjøringen ved eksisterende bru. I dette området er det også vist en ny kollektivterminal. Sammenstilling og rangering av alternativene i Gjøvik: Nr Arealbruk og lokalt utbyggingsmønster Verdivurdering Omfang Alternativ nord Alternativ sør A Skarpsno Mjøssenteret B Steinvik- -- Brennerivika C Moskogen m/boliger 0 Samlet - + konsekvensvurdering Rangering 2 1 Tabell 1, sammenstilling i Ringsaker kommune. Det søndre alternativet vurderes som det minst konfliktfulle forventes å gi en liten positiv effekt. Alternativ nord Alternativ sør D Skulhusodden- -- Mjøsbrua E Mjøsbrua-Fremstad - ++ Samlet - + konsekvensvurdering Rangering 2 1 Tabell 2, sammenstilling i Gjøvik kommune. Det søndre alternativet vurderes som det minst konfliktfulle og forventes å gi en liten positiv effekt. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

8 6 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt E6 parsellen Moelv Biri strekker seg over Mjøsa og fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland. Gjøvik og Ringsaker kommune berøres av tiltaket. Statens vegvesen har utarbeidet ny kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen. Som bakgrunn for arbeidet med kommunedelplan for strekningen Moelv Biri, foreligger det en godkjent KVU (konseptvalgutredning), for strekningen Kolomoen Lillehammer fra november 2007, som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i mai KVUen er kvalitetssikret eksternt gjennom KS1 der følgende føringer ble lagt til grunn for planstrekningene i Mjøsregionen: Firefelts motorveg i eksisterende trasé fra Kolomoen til Moelv/Biri, og midtdeler videre til Lillehammer. Dobbeltsporet jernbane til Hamar, og dobbeltsporsparsell derifra til Lillehammer Kryssingsspor nord for Lillehammer (gods) Halvtimes frekvens jernbane til Hamar, og 1 times frekvens med økt punktlighet og raskere reisetider til Lillehammer Alnabruterminalen Gode knutepunkter for spesielt godstrafikken, men også persontrafikken Styrket regionalt og lokalt kollektivtilbud i Mjøsregionen Lokalvegutbedringer/ gang- og sykkelveger/ flaskehalsutbedringer m.v. Planarbeidet er videre basert på vedtatt planprogram der følgende tema er fremhevet som sentrale for konsekvensutredningen: Landskapsbilde Lokalt utbyggingsmønster / arealbruk Nærmiljø og støy Transportsystem, kollektiv og næringsliv Kulturminner og kulturmiljø Konsekvenser i anleggsperioden Prissatte konsekvenser o Anleggskostnader o Drift- og vedlikeholdskostnader o Kjøre- og tidskostnader Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for firefelts E6 over Mjøsa mellom Moelv og Biri ble fastsatt av Gjøvik kommune 27. april 2011 og av Ringsaker kommune 25. mai mai 2012 oversendte Statens vegvesen et silingsdokument for Mjøsbruetableringen til de berørte kommuner, regionale myndigheter og NVE. Vegvesenet besluttet ut fra innkomne merknader og orientering i de respektive planfora å arbeide videre med alternativ nord (1.3)

9 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 7 og alternativ sør (2.3), og fremme disse to hovedalternativene i kommunedelplanen med konsekvensutredning for E6 Moelv Biri. 1.2 Tiltakets avgrensing og utforming Det varslede planområdet er vist i figuren under. Dette er basert på en bestilling om planer for utvidelse av E6 til fire felt, der eksisterende E6 skal inngå i en framtidig firefelts løsning mellom Gardermoen og Moelv (Biri). Over Mjøsa skal det vurderes to alternative korridorer, en i sør og en i nord ved eksisterende bru. I Ringsaker er plangrensa avgrenset i øst av tilgrensende reguleringsplan for E6 på strekningen Botsenden-Moelv, dvs. noe vest for Moelvkrysset. På vestsiden av Mjøsa, i Gjøvik kommune, strekker planområdet seg fra Skulhusodden i sør til nord for Fremstadodden i nord og omfatter en relativ smal korridor langs Mjøsa. Figur 1-1: Det varslede planområdet E6 mellom Moelv og Biri er i dag ca. 5 km, og er en tofelts veg med blandet trafikk. Vegstrekningen ligger i kommunene Ringsaker i Hedmark fylke og Gjøvik i Oppland fylke og hovedproblemet knyttet til trekningen er bl.a. alvorlige ulykker og stor trafikk. I tillegg til å løse disse problemene vil en bedre standard på E6 sikre forutsigbare reisetider og bedret framkommelighet. Dette vil stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. Statens vegvesen Region øst satte i 2000 i gang et plan- og utredningsarbeid for utvikling av eksisterende E6 til firefeltsveg på strekningen Gardermoen Moelv. Utbyggingen er forutsatt delfinansiert med bompenger, noe som også legges til grunn for en videre utbygging av E6 opp til Otta i Gudbrandsdalen. Konsekvensutredningen for utvidelse av E6 for hele strekningen Gardermoen Moelv ble godkjent av Vegdirektoratet 14. april Den godkjente konsekvensutredningen for E6 tar stilling til valg av hovedkorridor, men overlater en rekke problemstillinger til senere planfaser. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

10 8 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 1.3 Dagens situasjon Veg Dagens geometri på E6 har i store trekk tilfredsstillende kurvatur med hensyn til utvidelse til fire felt. Minste radius er kurve mellom Moelvtunnelen og Mjøsbrua som anslagsvis er ca. 800 m. Del av eksisterende E6 går gjennom Moelvtunnelen som er en løsmassetunnel fra 1980-tallet. Tunnelen har en lengde på ca. 200 meter og er bygd i en åpen byggegrop uten bruk av spunt. Den er ikke prosjektert for ensidig jordtrykk. Eksisterende Mjøsbru har et separat fortau over brua for gående og syklende. På Moelvsiden knyttes fotgjengere og syklister til lokalvegnettet langs Mjøsa sør for brua. På Biri-siden kobles trafikken til lokalvegen vest for E6 etter Sandvold gangbru. Mjøsbrua fungerer også som lokalveg for lokaltrafikken mellom Moelv og Biri. Skissene under viser årsdøgntrafikk (ÅDT) i 2013 i krysset mellom E6 og rv. 4 på Biri, og svingebevegelser i samme kryss i Figur 1-2: ÅDT per mars 2013 i rundkjøringen på Biri til venstre og svingebevegelser samme sted i 2004 til høyre. Mjøsbrua Eksisterende bru fra 1985 er en betongkassebru med totallengde 1420 m og bruspenn på 69 m. Brua har store deformasjoner ved fugene. Dette medfører behov for ekstraordinært vedlikehold. Brua har ikke tilstrekkelig bæreevne til å kunne utvides. 1.4 Beskrivelse av tiltaket Tverrprofilet Avhengig av om det er fri vegstrekning, bru eller tunnel vil tverrsnittene på strekningen variere noe. Vegen skal bygges som firefeltsveg med 3,5 meter kjørefelt og 1,5 meter skulder og med midtrekkverk. E6 forutsettes bygd med samme tverrprofil som E6-prosjektet sør for Moelv. Ved bygging av ny rv. 4 vil tilsvarende tverrprofil bli benyttet.

11 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 9 Figur 1-3: Tverrsnitt for ny firefelts E6 Normaltverrsnitt for brua er vist under. Tverrsnittet lages symmetrisk ved at det etableres en 3 m bred gang- og sykkelveg på sørsiden og et 3 m bredt servicefelt på nordsiden. Figur 1-4: Tverrsnitt for ny bru Selv om det er ikke foretatt endelig valg av brutype i kommuneplanfasen, er betongbru lagt til grunn for utarbeidelse planforslaget. (se figur under). Hele E6 planlegges å ligge minimum 0,5 meter over 200 års flom - nivå. Hele E6 inkludert tilhørende ramper legges da på kote eller høyere. Dette gjelder også det som blir bygd av ny veg på rv. 4. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

12 10 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Figur 1-5: Illustrasjoner som viser betongbruløsning (extradozed) i alternativ sør, sett fra Biri. Alternativ nord Traséfremføring for alternativ nord er vist i figuren under. Løsningen bygges så tett inntil eksisterende bru på nordsiden som mulig. Eksisterende bru består i anleggsperioden for trafikkavvikling og rives etter at ny bru er på plass. Figur 1-6: Ny bru bygges tett inntil eksisterende bru. På Birisiden kobles moped og saktegående kjøretøy til den eksisterende rundkjøringen og gang- og sykkelvegen til eksisterende gang- og sykkelveg. På Moelvsiden kobles moped og saktegående kjøretøy til vegsystemet på østsiden av E6, mens gang- og sykkelvegen får tilsvarende tilkoblinger som i dag. På Birisiden blir det planskilt kryss med rv. 4 slik at hastigheten på E6 kan være 100 km/t. I krysset plasseres E6 så høyt at rampene kan ligge under E6 og likevel gå klar av 200-års flomnivå i Mjøsa. Rv. 4 knyttes til dagens rundkjøring på Biri. Den planlagte kollektivterminalen som etableres i 2013 kan, inntil 4-felt rv.4 etableres, beholdes slik den nå er planlagt med tilknytning til denne rundkjøringen.

13 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 11 I Moelvtunnelen kan den eksisterende tunnelen benyttes for sørgående trafikk på E6. Det må bygges et nytt løp ved siden av for nordgående trafikk. Den eksisterende brua har en spennvidde på 69 m. Når ny bru skal bygges nær inntil den eksisterende, må de nye pelefundamentene plasseres helst midt mellom de eksisterende fundamentene eller i alle fall forskjøvet en ¼ spennvidde for å unngå at nye peler kolliderer med eksisterende peler nede i grunnen. Vertikalkurvaturen på ny bru vil inn mot Moelv lande noe høyere enn dagens bru, og på Birisiden vil brua ligge høyere enn dagens bru. Det vil gi en finere linjeføring enn dagens bru som lander ganske lavt på Birisiden. Alternativ sør Traséfremføring for alternativ nord er vist i figuren under. Alternativet innebærer etablering av ny bru ca. 750 m sør for eksisterende bru. Den nye traseen vil gå fra Moelvkrysset i Moelv og ilandføres ved Fjordheim på Biri og herfra følge strandsonen, vest for dagens rv. 4, til den kobles inn på eksisterende E6-trasé lenger nord. Figur 1-7: Ny bru bygges i ny trasé ca. 750 meter sør for eksisterende bru. På samme måte som i alternativ nord, blir det på Birisiden et planskilt kryss med rv. 4 slik at hastigheten på E6 kan være 100 km/t. I krysset plasseres E6 så høyt at rampene som tilknyttes nordgående trafikk kan passere under E6 og likevel ligge høyere enn 200-års flomnivå i Mjøsa. Rv. 4 knyttes til en rundkjøring på Biri sør for det nye krysset. Den planlagte kollektivterminalen kan eventuelt beholdes som stopp for sørgående busser og i en kombinasjon med nytt busstopp og eventuelle rasteplass ved eksisterende brukar. Alternativt foreslås at løsninger for buss på sikt kanaliseres til krysset i Moelv, på Biri og et eventuelt framtidig kryss i Redalen. Etter bygging av ny bru rives eksisterende bru. Løsningen er tilpasset en framtidig utbygging av rv. 4 til firefelts veg. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

14 12 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensing av tema Lokalt utbyggingsmønster omfatter vegtiltakets betydning for lokal tilgjengelighet, barrierevirkninger og arealbruk, arealer med endrede bruksmuligheter og endret utviklingspotensial. Målsetningen er å synliggjøre hvordan traséalternativene påvirker eksisterende og planlagt arealbruk og hvordan planen harmoniserer med målsetninger i regionale og kommunale planer. 2.2 Nasjonale, regional og lokale mål og retningslinjer Regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» legger vekt på at det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT), Hedmark fylkeskommune , viser delplan for Moelv med planavklarte bolig- og næringsarealer. Det er et mål i SMAT-planen at det overordnede vegnettet med riks- og fylkesveger skal utvikles med forsvarlig standard. Kommuneplan for Ringsaker kommune, samfunnsdelen, (2018) peker på at Moelv er av de tettstedene som vokser mest i Ringsaker og at det er et ønske at E6 utbygges med fire felt gjennom kommunen. Økt fortetting og utbygging nærmere Mjøsa er trukket frem som en mulig visjon i kommuneplanen (2005). Kommunal planstrategi for Gjøvik, understreker viktigheten av gode kommunikasjonsløsninger og kort reisetid veg/bane til Oslo/Gardermoen for næringslivet og befolkningsvekst. 2.3 Planprogrammet I planprogrammet vedtatt i Ringsaker og i Gjøvik står følgende Ringsaker: Alternativ 1 og alternativene 4a / 4b vil ikke komme i spesiell konflikt med framtidig arealbruk. Alternativ 2a og 2b vil dele opp et areal som i kommuneplansammenheng er tiltenkt som nye næringsarealer og nye boligområder ned mot Mjøsa. Utredningsbehov: Lokalt utbyggingsmønster/arealbruk utredes med grunnlag i kommuneplanens arealdel og andre utredninger og planer. Gjøvik: Synes ikke å være de store konfliktpunktene i forhold til eksisterende og planlagt utbyggingsmønster. Alternativ 1 vil ikke endre eksisterende situasjonen vesentlig. Det forutsettes at rimelige og gode lokalvegtilknytninger både øst og vest for Mjøsa opprettholdes. Alternativ 2a og 2b vil heller ikke endre situasjonen vesentlig i forhold til dagens løsning. Tilknytning fra det overordnede vegnettet til Moelv opprettholdes, og presset vil opprettholdes mot de samme arealene som vi ser i dag i kryssområdene til fv 213. Vest for Mjøsa vil dette heller ikke bidra til spesielle endringer. Standardvalg for E6 fra Biri og nordover og for rv 4

15 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 13 sørover, avhengig av alternativ, kan få betydning for eksisterende bebyggelse langs vegnettet som berøres av tiltaket. Utredningsbehov: Det vurderes ikke å være behov for ytterligere utredninger i tilknytning til kommunedelplanen. Planprogrammet slår fast at de regionale effektene av tiltaket vurderes som små, spesielt på Gjøvik-siden av Mjøsa. 2.4 Silingsdokumentets vurdering Silingsdokumentet av 31. mai 2012 konkluderer med at ingen av alternativene vil endre arealbruken på Biri-siden. På Moelv-siden kan både alternativ nord og sør medføre noe endring i arealbruken. Alternativene i nord vil problematisere en utvikling av Moelv by ned mot Mjøsa med hovedvekt på deling av eksisterende og planlagte næringsområder, og føre til at E6 blir en sterkere barriere enn i dag. De sørlige alternativene vil kunne samle fokus på ervervsområdet ved Mjøssenteret og muligens påvirke en videre utvikling her. Alternativet er vurdert til å være det mest positive for utbyggingsmønster og arealbruk. 2.5 Metode og datagrunnlag Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, og med korrigeringer og suppleringer utført i tilknytning til silingsdokumentet datert 31. mai Håndbok 140 beskriver ingen bestemt metode for utredning av temaet lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. Innholdet er tilpasset det som etterspørres i planprogrammet: «Lokalt utbyggingsmønster/arealbruk utredes med grunnlag i kommuneplanens arealdel og andre utredninger og planer», og i tilbudsgrunnlaget; «analysere sammenhenger mellom fremtidig utbyggingsmønster og alternative utbyggingsalternativer og på hvilken måte alternativene påvirker potensial for fremtidig byutvikling og lokalt utbyggingsmønster». Temaet vil ta utgangspunkt i kommuneplanene for Ringsaker og Gjøvik kommuner. Det er avholdt møte med kommunene den 9. oktober 2012 med påfølgende befaring i planområdet Fastsettelse av konsekvens Som nevnt over er det ikke beskrevet en metodikk for utredning av temaet i Statens vegvesens håndbok 140. Det vil også være utfordrende å fastsette verdi og omfang for de enkelte delområdene for lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. Det er derfor fastsatt en konsekvens med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av tiltaket opp i mot ønsket arealutvikling i området. Konsekvensene for de alternative traseene er vurdert i forhold til: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

16 14 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Arealbeslag for både eksisterende og fremtidig fastlagte utbyggingsområder Endret tilgjengelighet for både eksisterende og fremtidig fastlagte utbyggingsområder Mulighet for arealutvikling i områder som avlastes langs eksisterende veg Endrede barrierevirkninger for fremtidige utviklingsområder Konsekvensen angis etter en skjønnsmessig vurdering i tråd med kategoriene i konsekvensvifta i håndbok 140: Figur 2-1: Konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 Tabell 1: Konsekvenskategorier med tegnsetting, utledet fra konsekvensvifta Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt

17 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Influensområde Influensområdet defineres som et større område som kan bli påvirket av tiltaket direkte og indirekte. For denne delutredningen vil influensområdet omfatte områder der den fremtidige arealbruken vil kunne bli påvirket av tiltaket Delområder/-strekninger Influensområdet er inndelt i delområder med forholdsvis ens karakter og arealbruk. Det varslede planområdet starter ved krysset med fv. 213 i Ringsaker kommune og ender nord for Fremstadodden i Gjøvik kommune og er delt inn i fem delområder: Delstrekning A: Skarpsno- Mjøssenteret Delstrekning B: Steinvik-Brennerivika Delstrekning C: Moskogen med boliger Delstrekning D: Skulhusodden-Mjøsbrua Delstrekning E: Mjøsbrua-Fremstadodden Delområdene er vist på temakart som foreligger som vedlegg til rapporten. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

18 16 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 3 BESKRIVELSE AV DELOMRÅDER OG KONSEKVENS Planområdet ligger i Ringsaker og Gjøvik kommuner ned til Mjøsas strandsone ved eksisterende Mjøsbru og sør for denne. På Ringsaker-siden er det Moelv med nærings-, bolig- og friluftsområder som vil bli berørt, mens det på Gjøvik-siden er Biri med bolig-, fritidsog allmennyttig bebyggelse og LNF-områder som vil bli berørt. E6 preger området og er «livsnerven» som arealbruk og lokalt utbyggingsmønster delvis styres av og forholder seg til. 3.1 Beskrivelse av dagens utbyggingsmønster og arealbruk i Ringsaker kommune og vurdering av omfang I intercityutredningen for Dovrebanen (Jernbaneverket 2012) er det lagt til grunn at det vil bli bygget 20 nye boliger hvert år i Moelv i de nærmeste årene. I kommuneplanen for Ringsaker kommune er det fastsatt en målsetting om en befolkningsvekst på 0,6 prosent. Det har vært mangel på boligtomter i sentrale deler av kommunen (Ringsaker kommune 2005). Et forbedret togtilbud og firefelts E6 vil trolig gi økt etterspørsel etter boliger i Moelv. Økt fortetting og utbygging nærmere Mjøsa er trukket frem som en mulig visjon i kommuneplanen (2005) og i kapittel om Moelv i intercityutredningen for Dovrebanen (Jernbaneverket 2012). I denne utredningen er det også lagt til grunn at en slik utvikling er ønskelig innenfor deler av influensområdet, f.eks. ved området ved dagens E6 sør i Moskogen. Influensområdet er delt inn i fem delområder hvor av tre er i Ringsaker kommune Delstrekning/-område A: Skarpsno - Mjøssenteret Området preges i dag av kryssområdet mellom E6 og fv. 213, Storgata. Kjøpesenteret Mjøssenteret, Strand Brænderi, bensinstasjonen og et større jorde og masseuttak på sørvestsiden av E6 ligger innenfor delområdet. I kommuneplanens arealdel er jordet avsatt til fremtidig erverv. I dag tas det ut masser på denne tomten.

19 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 17 Figur 3-1: Arealene ved Mjøssenteret kan være aktuelle å utvikle videre til næringsområder. Nordre alternativ Alternativet vil i vesentlig grad opprettholde dagens situasjon og planlagt utvikling i henhold til kommuneplanen. Utvidelse til firefelt kan bidra til at barriereeffekten ved E6 vil øke gjennom denne delen av Moelv. Dette kan igjen påvirke hvilke bedrifter som ønsker å etablere seg langs vegen og utnyttelse av arealene på begge sider. En gjennomkjøringsveg som E6 vil tiltrekke seg andre etablerere enn en lokal veg. Konsekvens: Alternativet vil føre til liten endring av dagens situasjon, men E6 funksjon som barriere gjennom delområdet vil øke. Dette vil også kunne påvirke arealbruken langs vegen. Liten negativ konsekvens (-) Søndre alternativ Alternativet vil ta av mot Mjøsa i vest etter Moelvkrysset og avvikle dagens E6-trasé videre nordover i Moelv. Mjøssenteret nord og sør vil bli mer eksponert for kjørende ved at E6 dreier av her, noe som kan føre til økt oppmerksomhet og interesse for å etablere bedrifter og aktiviteter i dette området. I kommuneplanen er det lagt til rette for fremtidig erverv (næringsareal med krav om regulering) i området. Konsekvens: Alternativet vil kunne styrke utvikling av området som fremtidig næringsområde ved økt oppmerksomheten og tilgjengelighet til området. En nedbygging av E6 gjennom andre deler av området vil kunne åpne for virksomhet som henvender seg mer mot lokal biltrafikk, gående og syklende. Middels positiv konsekvens (++) Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

20 18 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU Delstrekning/-område B: Steinvik-Brennerivika Delområdet omfatter et areal langs Mjøsa med Steinvik campingplass, friluftsområde, et mindre boligområde, offentlig bebyggelse og småbåthavn. Arealene ligger et stykke fra E6 og er i dag lite påvirket av vegtrafikken. I kommuneplanen er det vist et område for annet bygge-område ved campingplassen og et sammenhengende stisystem i strandsonen. Figur 3-2: Arealene mellom Steinvik campingplass og Brennerivika. Nordre alternativ Alternativet vil ikke berøre delområde B. Søndre alternativ Alternativet vil gå over LNF-området sør for båthavnen og fysisk dele området ved at vegen går på fylling. Attraktiviteten til campingplassen kan bli redusert ved at E6 kommer nærmere. Konsekvens: Vegtraseen vil delvis dele opp det som er friområde/lnf-område i dag. Brukaret vil stå et stykke inn på land og det vil sikres stiforbindelse mellom områdene nord og sør for E6 under brua. Middels negativ konsekvens (--) Delstrekning/-delområde C: Moskogen med boliger E6 går i dag i kulvert under boligområdet. Nord for boligområdet starter Moskogen som er et viktig friluftsområde og er i kommuneplanen avsatt til LNF-område med frilufts- og naturformål som viktige. E6 går gjennom søndre del av Moskogen før Mjøsbrua.

21 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 19 Figur 3-3: Arealene ved Moelvtunnelen Nordre alternativ Alternativet vil medføre utvidelse av E6 med to felt i en bredere kulvert. Det planlegges for at ingen hus skal rives. Lokalveger vil måtte legges om i anleggsfasen. Søndre del av Moskogen berøres av ny brukonstruksjon. Konsekvens: Alternativet vil ikke endre arealbruksformålene i kommuneplanen. Ubetydelig konsekvens (0) Søndre alternativ Alternativet innebærer at E6 ikke lengre vil være en barriere for videre utvikling og utbygging mot Mjøsa i delområde C. Gjennom planprosessen har representanter for Ringsaker kommune uttalt at det er ønskelig å legge til rette for utvikling av Moelv by i området mot Mjøsa. Ringsaker kommune har spilt inn deler av Moskogen, nord for delområde C, som aktuell lokalitet for nytt storsjukehus for innlandet. Ved en slik utbygging vil frigjorte arealer ved dagens E6 kunne kompensere delvis for arealbeslaget som en slik utbygging vil innebære i grønnstrukturen i Moskogen. Dette forutsetter at arealet ikke bygges ut. Hvilken form for utvikling som ønskes i området er ikke avklart politisk i kommunen. Det er imidlertid liten tvil om at det vil være ønskelig med en alternativ arealbruk i området, enten i form av utbygging eller etablering av f.eks. grønnstruktur/friområde. Forutsatt at dagens E6-traseen fjernes helt eller delvis i dette området, og/eller nedgraderes til lokalveg/fylkesveg, vil alternativ sør derfor ha en positiv konsekvens. Middels positiv konsekvens (++) Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

22 20 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 3.2 Beskrivelse av utbyggingsmønster og arealbruk i Gjøvik kommune og vurdering av omfang Influensområdet er delt inn i fem delområder hvor av to er i Gjøvik kommune Delstrekning/-område D: Skulhusodden-Mjøsbrua Terrenget er bratt og strandsonen smal langs Mjøsa. E6 preger i dag strekningen og går delvis på land og på fylling i sjøen. Det er spredt bebyggelse (bolig og fritidsbebyggelse), skog og noe dyrka mark langs traseen. Sør for Skulhusodden er det avsatt et fremtidig næringsområde hvor det i dag er friområde med badeplass og paintballbane (Biri bruk). Figur 3-4: Delstrekningen mellom Skulhusodden og dagens Mjøsbru Nordre alternativ Under forutsetning av at tiltaket ikke vil begrense mulighetene for fremtidig arealbruk ved Biri bruk, vil ikke alternativet berøre delområde D. Søndre alternativ Alternativet vil medføre et stort kryssområde med omfattende fyllinger ved Fjordheim. Bygningene vil måtte fjernes for å gi plass til ny trasé. Dagens lokalveg vil få nye koplingspunkt til E6. Delområdet vil bli mindre attraktiv som boligområde. Det er heller ikke lagt opp til boligutvikling her i utkast til ny kommuneplan for Gjøvik. Konsekvens: Dagens arealbruk ved Fjordheim, som i kommuneplanen er avsatt til allmennyttig bebyggelse, vil måtte endres av tiltaket. Middels negativ konsekvens (--) Delstrekning/-område E: Mjøsbrua-Fremstadodden Det drives jordbruk i området i dag. Det ligger også enkelte bolighus langs lokalvegene. Det ligger to rasteplasser innenfor delområdet.

23 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 21 Figur 3-5: Arealene nord for dagens Mjøsbru på Biri Nordre alternativ Alternativet vil medføre en bredere vegtrasé og det vil bygges et omfattende kryss for å få avkjørsel til lokalvegen. Fremstadodden vil bli omkranset av veganlegg. Det er vist ny lokalisering for en rasteplass, og i samme område en kollektivterminal. Konsekvens: Arealene vil bli mindre egnete som boligområder, men det er heller ikke lagt opp til dette i kommuneplanen. Utvikling av Fremstad vil bli lite aktuell da stedet vil omsluttes av det nye veganlegget. Begge rasteplassene vil avvikles og flyttes. Ny kollektivterminal kan gi positive ringvirkninger. Liten negativ konsekvens (-) Søndre alternativ Alternativet vil medføre en bredere vegtrasé. Det er vist ny lokalisering for to rasteplasser (en for hver kjøreretning), og i samme område en kollektivterminal. Ny aktuell lokalisering for Fjordheim er vist i strandsonen ved den gamle rundkjøringen. Konsekvens: Arealene vil bli mindre egnete som boligområder. Ny lokalisering av Fjordheim, to rasteplasser og ny kollektivterminal kan gi positive ringvirkninger i området. Middels positiv konsekvens (++) Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

24 22 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 4 KONSEKVENSVURDERING 4.1 Konsekvenser Ringsaker Alternativ sør med ny plassering av brua vil kunne åpne opp for økt interesse og utvikling ved Mjøssenteret ved at området blir mer eksponert for E6. Gode avkjørsler og god sammenheng innenfor området er viktig dersom det skal utvikles. Alternativ sør vil også medføre at E6 kan saneres i eksisterende trasé. Ved en realisering av alternativ sør vil E6 funksjon som barriere for utvikling av Moelv vil bli redusert i forhold til dagens situasjon (0- alternativet). En realisering av alternativ nord vil medføre en økning i barriereeffektene ved E6 som følge av en utvidelse til fire felt. Sammenstilling og rangering av alternativene i Ringsaker: Tabell 2: Sammenstilling i Ringsaker kommune. Det søndre alternativet vurderes som det minst konfliktfulle og forventes å gi en liten til middels positiv konsekvens. Nr Arealbruk og lokalt utbyggingsmønster Omfang 4.2 Konsekvenser Gjøvik På Gjøvik-siden vil arealene i strandsonen stort sett være beslaglagt av E6-korridoren og lite egnet til alternativ arealbruk. Rasteplassene skal flyttes og det er vist ny lokalisering ved rundkjøringen ved eksisterende bru. I dette området er det også vist en ny kollektivterminal. Sammenstilling og rangering av alternativene i Gjøvik: Tabell 3: Sammenstilling i Gjøvik kommune. Det søndre alternativet vurderes som det minst konfliktfulle og forventes å gi en liten positiv effekt. Nr Arealbruk og lokalt utbyggingsmønster Omfang Alternativ nord Alternativ sør A Skarpsno Mjøssenteret B Steinsvik- -- Brennerivika C Moskogen m/boliger 0 ++ Samlet - +/++ konsekvensvurdering Rangering 2 1 Alternativ nord Alternativ sør D Skulhusodden- -- Mjøsbrua E Mjøsbrua-Fremstad - ++ Samlet - + konsekvensvurdering Rangering 2 1

25 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 23 5 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN I anleggsperioden kan adkomst til arealer og funksjoner langs E6 traseen bli begrenset på grunn av anleggstrafikk, omlegging av adkomstveger og deponering av masser. Dette kan gjøre det tungvint og skape omkjøringsveger og kunne føre til kødannelse og forsinkelser i perioder. Dette vurderes dog ikke som et stort problem. Bruk av arealet ved Biri bruk som riggområde vil medføre begrensninger i øvrig arealutnyttelse i dette området i anleggsfasen. Deler av området er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

26 24 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 6 KILDER Gjøvik kommune Kommunal planstrategi for Gjøvik Gjøvik kommune Kommunedelplan for Gjøvik Hedmark fylkeskommune Fylkesplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen Jernbaneverket KVU Intercity Dovrebanen, Vurdering av stasjons- og knutepunktsutvikling. Miljøverndepartementet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Ringsaker kommune Kommunedelplan for Ringsaker Ringsaker kommune Kommuneplanens samfunnsdel (2018) Personlige meddelelser Muntlige meddelelser fra Gjøvik og Ringsaker i møte

27 Tema lokalt utbyggingsmønster og arealbruk. E6 Moelv Biri, kommunedelplan med KU 25 VEDLEGG Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS