FRYNSEGODER GIR DEG GOODWILL OG GODT RYKTE

Transkript

1 RAPPORTEN # FRYNSEGODER GIR DEG GOODWILL OG GODT RYKTE FLERE SAKER I DETTE NUMMERET: BEDRE KOMMUNIKASJON GIR LAVERE SYKEFRAVÆR ET NYTTIG VERKTØY

2 MER KONKURRANSE, STØRRE PROFESJO- NALISERING Etter at småbedriftene fikk mulighet til å velge bort revisjon, har svært mange av dem naturlig nok benyttet seg av dette. Resultatet er at revisjonsselskapene har begynt å bevege seg inn på vår banehalvdel, og flere av dem tilbyr nå regnskapstjenester i tillegg til revisjon. Dette synes vi i Økonor er bra, selv om disse selskapene selvfølgelig også er å anse som konkurrenter. Årsaken til at vi synes det er bra, er at det er med på å profesjonalisere bransjen, og gjør det samtidig mer attraktivt å jobbe her. I praksis jobber vi med akkurat det samme, og utviklingen gjør at vi er i ferd med å bli likestilt, noe som egentlig bare skulle mangle. Flere har spurt meg om jeg ikke frykter at vi skal miste kunder til våre nye konkurrenter, men det gjør jeg ikke i det hele tatt. Våre kunder er i hovedsak ikke ute etter råd rundt fusjoner, fisjoner, oppkjøp og finansielle produkter. Derimot vil de ha driftsmessige råd for å øke lønnsomheten, og en effektiv samarbeidspartner som takler produksjon og daglig kundepleie. Det er vi best på, noe vi har bevist over flere tiår. Ønsker dere en riktig god sommer! Johan-Thomas Hegdahl administrerende direktør Økonor Norge FRYNSEGODER GIR DEG GOODWILL OG GODT RYKTE Det har etter hvert blitt vanlig at arbeidsgivere tilbyr en rekke frynsegoder til sine ansatte. Dette stimulerer til økt trivsel, motivasjon og lojalitet, og er et godt virkemiddel for å tiltrekke seg fremtidige ansatte. Bjørg F. Røste, som er daglig leder i Økonor Romerike, kan fortelle at frynsegoder, eller naturalytelser som det heter på fagspråket, i utgangspunktet er skattepliktige. Skattelovens 5-1 første ledd omhandler «enhver fordel vunnet ved arbeid», og 5-10 første ledd bokstav a, og 5-12 beskriver reglene for naturalytelser. Slike ytelser regnes i de fleste tilfeller som lønn, og arbeidstakere skal beskattes ut fra full verdi av den ytelsen de har mottatt. Firmabil, avis levert hjem til deg (som du ikke er avhengig av i jobben din) og telefonregning utover kr 1000 pr år er frynsegoder som de ansatte må skatte av. Det innebærer at verdien for disse ytelsene oppgis som lønn i selvangivelsen til de ansatte, og de må betale skatt av dette. De ansatte bør derfor sjekke hvordan et frynsegode vil påvirke den totale inntekten og dermed den totale beskatningen, forteller Røste. SPAR TUSENLAPPER PÅ PARKERING Et frynsegode som mange ikke tenker over er betalt parkeringsplass. Bor man i en storby er det ofte veldig dyrt å parkere når man er på jobb. Dersom arbeidsgiver betaler for denne kan du spare ganske mange tusenlapper på et år. I storbyer er det ikke uvanlig å betale 200 kroner for å parkere en dag. Du må jobbe ganske mange timer for å betale denne parkeringsplassen av nettolønnen din. Mange glemmer denne skjulte fordelen. Det som er mest vanlig er at det leies et gitt antall parkeringsplasser der det ikke er så veldig dyrt, som de ansatte benytter etter prinsippet om førstemann til mølla. I de mer sentrale områdene er nok disse plassene stort sett begrenset til ledere og selgere. Arbeidsgiver får fradrag for disse utgiftene, sier hun. VELFERDSTILBUD Betaler du for mat på jobben? Dersom arbeidsgiver stiller med mat, og arbeidstakeren betaler kostpris for dette, er fordelen skattefri. Skattedirektoratet uttaler at dersom de ansatte betaler mindre enn råvarekostnaden, skal de skattelegges for differansen mellom Skattedirektoratets satser for fri kost (kr 41 for 2012) og egenbetalingen. Delvis eller hel dekning av treningsavgift på helsestudio er skatteplik- 2 KVARTALSRAPPORTEN 2/12

3 Frynsegoder er positivt for både arbeidsgiver og arbeidstaker. tig hvis den gjelder enkeltpersoner i bedriften. Hvis bedriften arrangerer fellestrening eller har et treningsrom til disposisjon for sine ansatte er denne fordelen skattefri. Man trenger ikke å skatte av tilgang til bedriftshytte/-leilighet. Men en forutsetning her er at minst ti av de ansatte har tilgang til hytten/leiligheten. Dersom arbeidstakeren har behov for egne briller (og ikke trenger disse i dagliglivet ellers) ved arbeid foran dataskjerm, er denne berettiget å få dekket synskorrigerende hjelpemidler. Dette må dokumenteres skriftlig. Er arbeidstakeren ung og har relativt svak grad av langsynthet eller skjeve hornhinner, og trenger briller for å gjøre jobben sin, vil vedkommende også få dekket disse. Det vil imidlertid kreve særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege eller optiker i hvert enkelt tilfelle. Hvis arbeidstakeren bruker de aktuelle brillene eller kontaktlinsene til daglig er ikke arbeidsgiver pliktig å dekke dette, forteller Røste. PENSJONSORDNING Arbeidsgiver er pålagt å spare på vegne av arbeidstakeren til dennes pensjonisttilværelse, men hvilken ordning som tilbys varierer mye. Unge arbeidstakere tenker kanskje ikke så mye over hva dette har å si for fremtiden, men de ulike ordningene kan ha stor betydning for hvor mye man har å rutte med den dagen man går av med pensjon. Jeg oppfordrer derfor arbeidstakere til å undersøke hvilke pensjonsordninger en fremtidig bedrift tilbyr. Dette er ordninger som de ansatte i liten grad kan påvirke, men det er verdt å undersøke, sier hun. UTDANNING Det vil nok lønne seg både for arbeidsgiver og arbeidstaker om sistnevnte videreutdanner seg på førstnevntes regning. Fordelene med dette er at arbeidstakeren vil bedre sine kvalifikasjoner, og vil etter all sannsynlighet bringe merverdi til bedriften i form av økte kunnskaper, som gir økt produktivitet. Han eller hun vil også føle seg mer verdsatt, og dette øker lojaliteten til arbeidsplassen, sier Røste. FLEKSIBEL JOBB Fleksibel arbeidstid er et frynsegode som mange arbeidsgivere tilbyr. Dette er noe veldig mange arbeidstakere setter stor pris på. De fleste har en kjernetid de må forholde seg til, for eksempel mellom kl. 9 og kl. 15, der arbeidstakerne selv kan bestemme når de skal jobbe. Med tidsklemme er dette noe mange setter veldig stor pris på, avslutter hun. BEDRE KOMMUNIKASJON GIR LAVERE SYKEFRAVÆR Blir en ansatt langtidssykmeldt har arbeidsgiver et stort ansvar for tilrettelegging slik at vedkommende skal komme i arbeid så raskt som mulig. Endringer i Folketrygdloven trådte i kraft 1. juli 2011, og stiller en rekke krav til gjennomføring. Legemeldt sykefravær ble i 2011 redusert med 8,5 %, og var ved siste årsskifte på 5,4 %. De siste 10 år har det legemeldte sykefraværet blitt redusert med 18,5 %. Hyggelig statistikk til tross; interne endringer viser at korttidssykdom er sterkt redusert, mens langtidssykdom øker. Derav endringene i lovverket. Formålet er at overgangen tilbake til arbeidslivet skal bli lettere. En ekspertgruppe utnevnt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i 2009 kom frem til en rekke tiltak de mente skulle effektivisere denne prosessen. Hovedforslagene er at gradert sykemelding og tilrettelegging var de viktigste virkemidlene. HVA INNEBÆRER DETTE? Vi har snakket med Halvard Rype, daglig leder ved Økonor Drammen, og hans kollega Inger Løkkeberg, lønnsog personalansvarlig. Rype forteller at en oppfølgingsplan må utarbeides av arbeidsgiver, i samarbeid med den sykmeldte, senest fire uker etter at arbeidstaker ble sykmeldt. 3 KVARTALSRAPPORTEN 2/12

4 Den skal beskrive hva som skal gjøres for at arbeidstaker skal komme tilbake i jobb snarest mulig, helt eller delvis. Her beskrives hvilke oppgaver den sykmeldte har i dag, hva denne fortsatt kan utføre uten noen form for tilpasning, og deretter hvilke endringer som kreves for at denne kan utføre noen av arbeidsoppgavene. Det skal også fremgå hvilke forhold på arbeidsplassen som vanskeliggjør tilrettelegging, forteller Rype. DIALOGMØTER Senest syv uker etter sykmelding skal man ha et dialogmøte, der det diskuteres hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge for at vedkommende skal komme tilbake i jobb. Har bedriften bedriftshelsetjeneste, skal en representant derfra være til stede. Er arbeidstakeren fortsatt sykmeldt, skal det avtales et nytt møte innen uke 26. Dette holdes i regi av NAV, og både arbeidstaker og arbeidsgiver plikter å delta. Med mindre den sykmeldte uttrykker et ønske om at behandlende lege skal utebli, skal denne også medvirke, sier Rype. BEDRE KOMMUNIKASJON - Disse møtene gir tettere kontakt mellom de involverte. Oppfølgingsplanene skal føre partene nærmere hverandre, slik at veien tilbake i arbeid blir kortere. Det er lett for at en som har vært sykmeldt over tid kan falle litt utenfor. Økt kommunikasjon bør gi fordeler for alle involverte. Lovendringene gjør det enklere, og samtidig mer forpliktende, å komme på banen igjen. Den sykmeldte bidrar til å løse egen situasjon ved å snakke med arbeidsgiver om tiltak som kreves for at de skal kunne komme tilbake i arbeid igjen, sier Løkkeberg. Noe av hensikten med disse dialogmøtene er at NAV får mer informasjon. Gjennom økt kommunikasjon skapes en vinn-vinn-situasjon. Arbeidstakeren blir oppmuntret til aktivt å søke løsninger, noe som vil optimalisere ressurser. Lite eller ingen kontakt mellom partene kan gjøre den sykmeldte introvert. Ordningen Hensikten med tettere oppfølging er å lette veien tilbake til arbeidslivet for sykmeldte. gagner arbeidsgiver, ved å synliggjøre arbeidsevnen til den ansatte, der de i fellesskap kan komme frem til hvor mye arbeidstakeren kan jobbe. Dialogmøtene anses å være et bra tiltak, men det er for tidlig å si om de har noen effekt på langtidssykemeldinger, da det kun er et år siden de nye reglene trådte i kraft. Det er imidlertid et bra tiltak med hensyn til psykologisk effekt både hos både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det medfører noe merarbeid for arbeidsgiveren, men ikke i en slik grad at det bør endres. Den sykmeldte er den som antas å ha best utbytte av ordningen, da de automatisk involveres i større grad i prosessen, sier Løkkeberg. IKKE ALLTID PÅKREVD MED DIALOGMØTER Dersom det foreligger en tydelig diagnose for sykemeldingen som gir et naturlig fravær, utarbeides oppfølgingsplan som sendes NAV. NAV vil da sende en bekreftelse til arbeidsgiveren som informerer hvorvidt det er OK at det ikke avtales dialogmøter, forteller Rype. Det kan nok bli oppfattet noe tungvint og byråkratisk, spesielt for små bedrifter som kanskje har litt tilfeldig personalpolitikk. Men det er langt fra uoverkommelig å følge opp dette, sier Løkkeberg. ARBEIDSGIVERS ANSVAR Noen bedrifter har en lokal avtale med arbeidstakere som har høy inntekt om full lønn under sykdom. Det betyr at dersom inntekten til den sykmeldte overstiger 6G (som etter regulering 1. mai i år utgjør kr ) vil arbeidsgiver betale mellomlegget mellom NAVs utbetaling av sykepenger og full lønn, sier Rype. Arbeidsgiver har ikke krav på å vite årsaken til sykemelding, men arbeidstaker plikter å oppgi funksjonsevne. Er sykdommen av en slik art at arbeidstaker kan utføre sine arbeidsoppgaver i redusert arbeidstid, skal det opplyses om dette. Det samme gjelder om den sykmeldte kan utføre andre arbeidsoppgaver enn til vanlig. Arbeidsgiver plikter da å legge til rette for dette. Man plikter imidlertid ikke å gjøre dette dersom det medfører at andre ansatte må utføre ekstra arbeidsoppgaver for å kompensere for den sykmeldte, avslutter Rype. 4 KVARTALSRAPPORTEN 2/12

5 ET NYTTIG VERKTØY Altinn skal bidra til å lette arbeidet med å skaffe informasjon og rapportere til det offentlige. Det er det også, men kapasiteten i de periodene pågangen er størst har dessverre skapt en del frustrasjon. Når dette løses, sitter vi igjen med et godt og nyttig redskap, sier Erling Vestgård, daglig leder ved Økonor Vest-Lofoten. I april i år var portalen nede flere dager, i tiden da mva-oppgaven skulle leveres. Heldigvis kom Skattedirektoratet på banen, og man ble ikke ble ilagt forsinkelsesrenter dersom man hadde levert innen 16. april. Vi har flere ganger opplevd tilsvarende, og har stort sett ikke blitt belastet med renter eller forsinkelsesgebyr, noe som jo er på sin plass. Altinn et nyttig for oss, men det er nok dessverre et tilbakevendende problem at det er for dårlig kapasitet i forbindelse med innlevering av ulike skjemaer gjennom året. Vi mener, i likhet med Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, at myndighetene må ta tak i denne problematikken. En mulighet er å skille profesjonelle brukere fra private ved å lage to portaler. Da vil ikke nettsiden bli så belastet som det vi opplever i dag, forteller han. TEKNISKE LØSNINGER Media omtaler ulike løsninger som kan løse situasjonen. Hvordan problemet løses får være en sak for det offentlige, men det er betenkelig at dagens Altinn, både i forhold til personvern og kapasitet, ikke gir den nødvendig trygghet og forutsigbarhet som man må kunne kreve. Det er svært viktig at myndighetene forhindrer at portalen er nede i travle perioder, da vi bruker den hver dag i vårt arbeid. Det skal være, og er, en effektivisering av systemet, som i stor grad har gjort hverdagen lettere når det gjelder innrapportering mot det offentlige. En konsekvens av nedetiden som vi har opplevd er at det vanskeliggjør planlegging og gjennomføring for vår del. En travel hverdag og mange tidsfrister gjør det vanskelig å få kabalen til å gå opp når vi må utsette oppgaver på grunn av manglende tilgang. En annen utfordring er personvernet. Mange av våre kunder trenger bistand til personlige innsendelser og signeringer i Altinn. Når våre kunder ber oss om å innrapportere for dem som privatpersoner kan det være vanskelig for oss å få tilgang til portalen på vegne av dem, da de ofte ikke går rundt med innloggingsinformasjon i hodet. En løsning på dette hadde lettet hverdagen for oss. Jeg ser for meg at et to portaler i stor grad kunne avhjelpe dette, sier han. ØKONOR HJELPER DEG MED ALTINN Økonor kan hjelpe kundene med en rekke oppgaver i Altinn. Ikke bare Altinn letter hverdagen for de fleste som skal rapportere til det offentlige. årsoppgjøret rapporteres her, og vi hjelper gjerne våre kunder med alle oppgaver. Inn- og utmelding av arbeidstakere i arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret, innberetning av skattetrekk og arbeidsgiveravgift, etablering av virksomheter og endringer i Brønnøysundregisteret er noe av det Økonor kan hjelpe med. Det er mange arbeidsoppgaver man kanskje ikke tenker på at vi kan hjelpe med, men lurer du på noe, så ta kontakt. Ofte får bedriftsledere frigitt viktig tid til å drive forretning når de overlater byråkratiet til oss, avslutter han. TILBAKEMELDINGER Som kunde av Økonor utgjør dere en svært viktig gruppe for oss. Vi i Økonor Norge er derfor interesserte i å vite hva dere synes om nyhetsbrevets innhold og utseende, samt at vi gjerne tar imot tips om aktuelle saker. Send en epost til redaktør trine.waldahl@okonor.no med dine synspunkter. UTGIVER: Økonor Norge AS Svolvær Telefon: Telefaks: Epost: norge@okonor.no REDAKTØR: Trine Waldahl PRODUKSJON: Arctic Public Relations AS 5 KVARTALSRAPPORTEN 2/12