FORSKNINGSNYTT. f ra N A S J O N A LT I N S TI TU TT F O R E R N Æ R I N G S- O G S J Ø M ATF O R S K N I N G

Transkript

1 FORSKNINGSNYTT f ra N A S J O N A LT I N S TI TU TT F O R E R N Æ R I N G S- O G S J Ø M ATF O R S K N I N G 2017

2

3 Kjære leser Kan mager sjømat hjelpe mot hjerte- og karsykdommer? Hvordan får flyndren sitt karakteristiske utseende? Og hva inneholder egentlig mest næringsstoffer og uønskede stoffer av oppdrettslaks og villaks? Dette er bare noen av de mange interessante spørsmålene NIFES-forskerne har funnet svar på det siste året. At feit fisk som laks, sild og makrell kan virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer, vet vi. Dette skyldes i hovedsak de marine omega-3-fettsyrene. Nå har imidlertid NIFES-forskere gjort funn som tyder på at mager sjømat, som torsk, også kan hjelpe mot hjerte- og karsykdommer. I samarbeid med kinesiske forskere har vi også funnet ut hvordan flyndren får sitt karakteristiske utseende. Lyset spiller en viktig rolle, viser det seg. Når lyset treffer fiskens overflate frigjør det vitamin A i huden til flyndren, som får det ene øyet til å vandre til oversiden og som gjør at flyndren får en hvit underside og en farget overside. Forskere ved NIFES har også publisert en veldig interessant studie som sammenligner innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer i oppdrettslaks og villaks. Dette er den første studien som sammenligner den villaksen vi finner i norsk natur med norsk oppdrettslaks. Resultatene viser at villaksen har mer av de marine omega-3-fettsyrene, men også høyere nivåer av miljøgifter. Det som imidlertid ofte blir oversett, er at både villaksen og oppdrettslaksen likevel har lave nivåer av miljøgifter og er trygge å spise. Norsk oppdrettslaks får jevnlig mye medieoppmerksomhet, og det siste året er intet unntak. I november i fjor rettet NRK Brennpunkt et kritisk søkelys på norskoppdrettsnæring og sjømatforskning. NIFES ble behørig omtalt, og mange seere kunne sitte igjen med et inntrykk av at NIFES bruker såkalt designlaks når vi passer på at norsk oppdrettslaks er trygg mat. Det er selvsagt feil. Da undersøker vi nemlig mer enn vanlige oppdrettslaks, altså den man vil finne i butikken. Og våre analyser viser fremdeles at norsk oppdrettslaks er trygg mat. Designlaksen som ble omtalt er faktisk bare god forskning. Laksen ble skreddersydd slik at resultatene blir mer relevante når det fireårige prosjektet er ferdig. Også organisatorisk er det spennende tider for NIFES. I januar i år anbefalte en konseptvalgutredning å få NIFES, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet inn under samme tak. For NIFES sin del er dette en god og viktig beslutning. En av grunnsteinene våre er laboratoriene, som analyserer innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i norsk sjømat, men i fremtiden trenger vi nye laboratoriefasiliteter. Det er helt avgjørende når vi også i fremtiden skal overvåke norsk sjømat, for å passe på at fisken som kommer på middagsbordene er trygg. I april skjedde det mer, da jeg ble utnevnt til ny direktør for Norsk Polarinstitutt. Dette kom uventet, men ble til slutt en mulighet jeg ikke kunne si nei til. Jeg har bare ledet NIFES i et drøyt år, men jeg har hatt en veldig fin tid her. En måned senere kom den største nyheten. Da bestemte nemlig regjeringen seg for å slå sammen NIFES og Havforskningsinstituttet fra og med 1. januar Dette var en god nyhet for havnasjonen Norge fordi det nye instituttet vil bli et bredere og mer konkurransekraftig institutt, også internasjonalt. Dermed vil vi også kunne gi mer helhetlig rådgivning. Selv om NIFES som institutt snart er historie, vil forskningen vår på sjømat og ernæring fortsette i det nye instituttet. I årets Forskningsnytt får du en oversikt over de viktigste temaene vi forsker på. God lesning! Ole Arve Misund Direktør LEDER 3

4 Innhold Leder 3 Dette er NIFES 7 Forskningsprogrammer- og seksjoner 8 Laboratorier 10 Administrasjon- og kommunikasjon 11 Samfunnsnyttige analyser 13 Utvikling av metoder 15 Sjømat og helse 17 Sjømat mot fedme og diabetes 18 Mager sjømat kan førebygge mot hjarte- og karsjukdomar 19 Sjømat og læring 21 Jod og jodmangel hos mor og barn 22 Analyser av norske matvarer til Matvaretabellen 23 Solskinnsvitaminet 24 Omega-3 i sjømat 25 Akvakultur 27 Hva skal oppdrettsfisken spise? 28 Nye fôrråvarer- muligheter og utfordringer 30 Mer planteingredienser gir mindre omega-3 31 Regelverket bygger på forskning 32 Kan selen påverke effektane av kvikksølv? 33 Laks fra Akvariet brukes til å utvikle bedre cellemodeller 34 Hvorfor blir flyndren skjev? 35 Lusemidler og krepsdyr 36 Lusespisernes særegenheter 37 Trygg sjømat 39 NIFES overvåker våre viktigste fiskearter 40 Overvaking av norsk oppdrettsfisk 42 Overvaking av fiskefôr 43 Overvåkning av norske skjell 44 Hamner og fjordar blir kartlagde før gruvedeponering 46 Antibiotikaresistente bakteriar i sjømat 47 NIFES på tokt 48 Ingen kveis i oppdrettslaks og oppdrettsaure 49 Tang og tare 50 Kontroll av varer som kjem frå land utanfor EU 51 Internasjonalt samarbeid 53 Angola 54 Marint oppdrett av cobia på Cuba 55 Samarbeidspartnere og finansieringskilder 58 4 INNHOLD

5 NIFES 5

6

7 NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er eit forskingsinstitutt med forvaltningsoppgåver, knytt til Nærings- og fiskeridepartementet. Vi forskar på ernæring til fisk, og på korleis konsum av fisk og sjømat verkar på helsa til menneske. Vi gir råd til styresmakter, næring og forvaltning som underlag for arbeidet som blir gjort for å sikre at sjømaten er trygg og sunn å ete. Instituttet er ein nøytral kunnskapsleverandør, som skal gjere forskinga tilgjengeleg og kjend. I samarbeid med Universitetet i Bergen og Københavns Universitet tilbyr vi utdanning innan human ernæring og fiskeernæring, og vi har redaktøransvar for det internasjonale tidsskriftet Aquaculture Nutrition. DETTE ER NIFES 7

8 FORSKNINGSPROGRAMMER- OG SEKSJONER Vår forskning er organisert i to programmer som til sammen er delt inn i fem seksjoner. Vi er opptatt av å formidle forskningen vår, og deltar hyppig på konferanser, seminarer og messer, både nasjonalt og internasjonalt. FISKEERNÆRING Forskningsdirektør Rune Waagbø. Fiskefôr skal være sunt og trygt for fisken, gi minst mulig miljøbelastninger og gi et sjømatprodukt som er sunt og trygt for mennesker. Fiskeernæringsprogrammet skal øke kunnskap om oppdrettsfiskens behov for næringsstoff og toleransegrense for uønskede stoffer som sikrer produksjon av robust fisk og trygg og næringsrik mat i dagens akvakultur. Vår kunnskap bidrar til risikovurderinger som danner grunnlag for utforming av lovverk knyttet til fiskeernæring. Forskningssjef: Erik-Jan Lock Forskningssjef: Robin Ørnsrud Vår forskning bidrar med kunnskap om nye ingredienser til fiskefôr, som planteoljer, insektmel og animalske biprodukter, er egnet til å dekke oppdrettsfiskens ernæringsbehov. Vi forsker blant annet på fiskens behov for aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineraler i alle fiskens livsfaser. Dette er for at oppdrettsfisken skal vokse optimalt uten produksjonslidelser, bli robust for stress, smittepress og klimaendringer, og gi et godt avkom over generasjoner. For å ha kunnskap om trygge øvre grenser av uønskede stoffer i dagens og fremtidens fiskefôr forsker vi på de uønskede stoffene i fôr som kan påvirke fiskehelse og mattrygghet. Vi bidrar med kunnskap om hvor mye fremmedstoff og tilsetningsstoff som overføres fra fôr til filet. Vi forsker også på samspillseffekter, også kalt cocktaileffekter, av flere uønskede stoffer, og av flere uønskede stoffer sammen med næringsstoffer. Vårt arbeid gir økt kunnskap om hvordan næringsstoffers og uønskede stoffers nivå i fôret kan forandre metabolismen hos fisken, og om forandringene vil gå i arv (epigenetikk). 8 DETTE ER NIFES

9 TRYGG OG SUNN SJØMAT Fungerende forskningsdirektør Livar Frøyland. Vi forsker på og overvåker norsk sjømat for å øke kunnskapen om innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømaten. Ved hjelp av dyrestudier og cellestudier studerer vi også samspillet mellom de ulike stoffene. For forbrukere, næring og forvaltning er det viktig å vite hvilke helseeffekter inntak av sjømat har, og det forsker vi på ved hjelp av spiseforsøk og befolkningsstudier. Vår kunnskap bidrar til risiko-nyttevurderinger, og til utforming av kostanbefalingerog advarsler. Fungerende forskningssjef: Monica Sanden. En stor andel av norsk sjømat kommer fra fangst på ville bestander. For å ha kunnskap om innholdet av uønskede stoffer i arter som sild, makrell, torsk og sei, overvåker vi og forsker på disse gjennom basisundersøkelser. Vi bidrar også med kunnskap om parasitter og om kvalitetsforringende og humanpatogene bakterier. Forskningssjef: Lise Madsen For å finne mekanismene bak helseeffektene av sjømatinntak i befolkningen, studerer vi hva som skjer med gnagere når vi fôrer dem med sjømat. Vi har spesielt fokus på effektene av næringsstoffer og uønskede stoffer på fedme og diabetes type 2 hos mus. Seksjonen forsker også på innholdet av uønskede stoffer i oppdrettslaks og annen sjømat. Forskningssjef: Marian Kjellevold Vi studerer hvilke helseeffekter vi finner hos mennesker som spiser sjømat. Dette kan vi gjøre enten gjennom spiseforsøk, der deltakerne spiser en definert mengde sjømat over et kortere tidsrom, og der vi måler ulike helsemarkører før og etter studien. Alternativt kan vi registrere hva befolkningen vanligvis spiser av sjømat ved hjelp av et kostspørreskjema, og kobler dette til ulike helseutfall. DETTE ER NIFES 9

10 LABORATORIER NIFES har fire moderne laboratorier og er nasjonalt referanselaboratorium for en rekke analysemetoder i sjømat. Forskningsdirektør LABORATORIER: Gro-Ingunn Hemre Avdelingsleder NÆRINGSSTOFF: Annbjørg Bøkevoll Avdelingsleder GRUNNSTOFF: Marita Kristoffersen Avdelingsleder FREMMEDSTOFF: Bergitte Reiersen Avdelingsleder MOLEKYLÆRBIOLOGI: Anette Kausland NIFES analyserer næringsstoffer, uønskede stoffer og ulike kvalitetsparametere, hovedsakelig i fisk og annen sjømat. Basert på resultatene samt forskning innen fiskeernæring og sunn og trygg sjømat, gir instituttet råd til myndigheter, næring og forvaltning for å undersøke om sjømaten er trygg og sunn å spise. Det overordnede målet til alle laboratoriene er å effektivisere, videreutvikle og etablere pålitelige metoder for å møte fremtidens krav. Laboratoriene er involvert i studentkurs i samarbeid med forskerne, og tar også inn lærlinger. NIFES er akkreditert etter standarden NS-EN ISO/IEC 17025, og vi har rundt 60 akkrediterte metoder. Analyseresultater blir gjort tilgjengelig i den åpne databasen Sjømatdata som ligger på vår hjemmeside. I tillegg bidrar vi med analysetall til Matvaretabellen, VKM, EFSA og FAO/WHO. NIFES er med forankring i EØS-avtalen utnevnt som Nasjonalt referanselaboratorium for en rekke parametere. Laboratorium for næringsstoff analyserer vitaminer, aminosyrer og fettstoff, i tillegg til tilsetningsstoffer og energiinnhold. Det arbeides med å robotisere flere av metodene for å øke analysekapasiteten. Dette gjelder blant annet for analyse av vitamin D og fettsyrer. Laboratorium for grunnstoff analyserer elementer, totalfett og protein. Metodene dekker både tungmetaller, slik som bly og kvikksølv samt essensielle sporelementer, som jod og selen. Grunnstoff har også ansvar for prøvemottaket ved instituttet. Prøvemottaket har en sentral rolle i registrering og opparbeiding av prøvene før de blir fordelt til de respektive laboratoriene for analyse. Laboratorium for fremmedstoff analyserer en rekke uønskede stoffer, som blant annet dioksiner, sprøytemiddelrester og medisinrester. Det stilles strenge krav til opparbeiding og analyse av prøver, og dette gjenspeiles av svært følsomme instrumenter. Laboratorium for molekylærbiologi utfører analyser innen mikrobiologi, biokjemi, parasittologi og molekylærbiologi. Laboratoriet drifter også forsøksdyravdelingen, hvor det inngår både gnagere og sebrafisk. 10 DETTE ER NIFES

11 ADMINISTRASJON OG KOMMUNIKASJON På NIFES har vi et godt støtteapparat som tilrettelegger for at våre forskningsoppgaver kan løses på beste måte, og at våre forskningsresultater blir gjort kjent og tilgjengelig for allmennheten. Avdelingsdirektør: Terje Digranes Avdelingsleder: Kathrin Gjerdevik Fungerende kommunikasjonsdirektør: Charlotte Eknes Muri Administrasjonen gir støtte for vår forskningsaktivitet og har ansvar for kontorfunksjoner som økonomi, innkjøp, personal og arkiv. Fellesfunksjoner yter service med brukerhjelp, vedlikehold og utvikling. Vi har ansvar for IT, servicekontor, generell drift og vedlikehold av bygningsmasser. HMS-arbeidet er også en del av ansvarsområdet. Vi bistår forskerne i deres formidlingsarbeid og er i dialog med myndigheter, samarbeidspartnere, media og folk flest om det arbeidet NIFES utfører. Vi har ansvar for NIFES kontaktflater med omverdenen; på nett, på trykk, i egne publikasjoner og i media, og har fokus på høy kvalitet i både vår skriftlige og visuelle kommunikasjon. DETTE ER NIFES 11

12

13 SAMFUNNSNYTTIGE ANALYSER Laboratoriene til NIFES er selve fundamentet for instituttet. Analysene herfra har stor verdi for samfunnet. De fire laboratoriene til NIFES gjør analyser som brukes til: Forskning på fiskefôr, sjømat og ernæring Overvåkning av fiskefôr og fôrmidler Overvåkning av norsk sjømat Overvåkning av importert sjømat Informasjon om norske matvarer i Matvaretabellen Offentlig forvaltning og lovgivning Nasjonale kostråd Nasjonale kostadvarsler SAMFUNNSNYTTIGE ANALYSER 13

14

15 UTVIKLING AV METODER Laboratoriet ved NIFES leverer tall til ledende forskning, og da må analysemetodene være aksepterte internasjonale standarder som leverer tall av høy kvalitet. NIFES deltar i organer som setter analysestandardene for laboratorier, som CEN, ISO, Codex, AOAC og flere. Siden februar i 2016 har NIFES vært involvert i et EU-prosjekt som skal undersøke hvilken metode som er best egnet til å analysere mikroplast i sjøvann, sedimenter og dyr. Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som i hovedsak stammer fra nedbryting av større plastgjenstander, som for eksempel fiskeredskaper og engangsutstyr som plastposer, kopper og Q-tips. Mikroplast er funnet i vann, på sjøbunnen og i levende organismer, og har potensial til å påvirke det marine økosystemet globalt. I Europa har man ennå ikke konkludert med hvilken felles metodikk som er den beste, og heller ikke hvilke instrumenter som vil være de beste til å detektere plaststoffer. I 2016 har fokus vært på analyse av flere vitamin K- former, og som et av få laboratorier i verden kan NIFES identifisere ni ulike former av vitamin K. NIFES har også i 2016 effektivisert analysene av vitamin D-metabolitter, jod og arsen, og fettsyrer. På alle disse brukes det nå robot til opparbeiding. NIFES har også etablert metoder for å kartlegge tilstedeværelse av ulike sprøytemiddelrester i fiskefôr og fisk, der man screener for å finne hvilke av de 450 tillatte pesticidene brukt i Europa som er tilstede i norsk fiskefôr og fisk. UTVIKLING AV METODER 15

16

17 SJØMAT OG HELSE NIFES forsker på hvordan fisk og annen sjømat påvirker helsen vår. Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å redusere forekomsten av ikkesmittsomme sykdommer som diabetes 2, fedme og hjerte- og karsykdommer. Mer fysisk aktivitet, kutt i tobakksforbruket og et sunt kosthold er tre av punktene som skal bidra til dette. NIFES forsker på hvordan sjømat kan være med å bidra til et sunnere kosthold. Både WHO og Helsedirektoratet anbefaler befolkningen å spise to til tre måltider med sjømat per uke, der halvparten bør være fet fisk. Nye studier NIFES har gjort tyder på at også mager sjømat, som torsk, kan beskytte mot disse sykdommene. De siste årene har matsikkerhet fått større oppmerksomhet globalt. Matsikkerhet betyr at det skal være trygg og næringsrik mat tilgjengelig for alle til enhver tid. I tillegg er det viktig at ernæringssikkerheten er ivaretatt. Det vil si at vi ikke bare har nok mat, men at vi har mat med de riktige næringsstoffene. Sjømat er en god proteinkilde og er rik på omega-3, vitamin D, jod, og selen, som er næringsstoffer det ikke finnes så mye av i annen mat. SJØMAT OG HELSE 17

18 SJØMAT MOT FEDME OG DIABETES Ulike dyreforsøk ved NIFES viser at inntak av ulike typer sjømat kan påvirke utvikling av overvekt, fedme og diabetes type 2 i gnagere, men at effekten varierer med ulike typer sjømat og påvirkes av hva sjømaten kombineres med i måltidet. Nasjonale og internasjonale studier har vist at et økt inntak av sjømat kan redusere utviklingen av overvekt og fedme. Kostholdsundersøkelser og assosiasjonsstudier viser også en sammenheng mellom inntak av sjømat og lav kroppsvekt, men noe direkte forklaring på denne effekten er ikke fast etablert. NIFES har i ulike dyreforsøk kartlagt om inntak av ulike typer sjømat kan påvirke utvikling av overvekt, fedme og diabetes type 2. Ikke bare omega-3-fettsyrer Nyere forskning viser at det ikke bare er omega-3-fettsyrer i sjømat som har en positiv helseeffekt hos konsumenten, men at også proteiner fra sjømat kan bidra til dette. I 2016 har NIFES fortsatt arbeidet med å undersøke hvordan mager sjømat innblandet i dietter med ulikt fettinnhold og glykemisk indeks påvirker utviklingen av overvekt, fedme og diabetes type 2. Glykemisk indeks måler hvor raskt og hvor mye en matvare øker blodsukkeret. NIFES har i tillegg undersøkt om inntak av laks i dietten, sammenliknet med kjøtt, er mer gunstig for vektnedgang eller har andre positive helseeffekter. Mer mett av mager sjømat En studie ved NIFES viste at mus som spiste mager sjømat ble mer mett enn mus som spiste kjøtt. I tillegg så forskerne at musene som fikk en blanding av mager sjømat i dietten bevegde seg mer enn de som fikk kjøtt. Mager sjømat blandet inn i en høyfett-høyprotein-diett eller en typisk vestlig diett medfører en mindre økning i kroppsvekt og fettmasse sammenlignet med mus gitt magert kjøtt eller kylling. Den fedme-forhindrende effekten av mager sjømat er uavhengig av diettens glykemiske indeks, men fettinnholdet i dietten ser ut til å være av betydning for effekten. Både mager og en blanding av mager og feit sjømat, kan forhindre diettindusert økning i kroppsvekt, fettmasse og insulin resistens. Færre tilfeller av diabetes type 2 Inntak av sjømat påvirker fedmeutviklingen ved at inntak av sjømat øker metthetsfølelsen. I tillegg er det vist at sjømat i dietten øker den fysiske aktiviteten til forsøksdyrene. Omega-3- fettsyrer fra sjømat har i flere studier vist å ha en positiv effekt når det gjelder å forhindre fettlever, noe som er en av de vanligste metabolske forandringene man ser hos personer med overvekt og fedme. Flere studier har vist færre tilfeller av diabetes type 2 ved høyt inntak av mager sjømat og flere kostholdsundersøkelser har vist en fedmeforhindrende effekt av omega-3-fettsyrer og sjømatproteiner. Når det gjelder feit sjømat er disse sammenhengene mindre klare, og foreløpig tyder NIFES forsøk på at denne effekten i hovedsak bestemmes av hvilken type feit sjømat som spises. 18 SJØMAT OG HELSE

19 MAGER SJØMAT KAN FØREBYGGE MOT HJARTE- OG KARSJUKDOMAR Nye studiar tyder på at det ikkje berre er feit fisk som kan førebyggje mot hjarte- og karsjukdomar. Det er velkjend at feit fisk, som laks, sild og makrell, kan redusere risikoen for hjarte- og karsjukdomar. Grunnen er at dei feite fiskeartane er gode kjelder til dei marine omega-3-feittsyrene EPA og DHA. Både Verdas helseorganisasjon og norske helsemyndigheiter anbefaler difor eit auka inntak av fisk og sjømat for å førebyggje mot hjarte- og karsjukdomar. I tillegg er feittsyrene viktige for utviklinga av og funksjonen til hjernen gjennom livet. Mager sjømat beskyttar Det vakte difor merksemd då NIFES i 2016 publiserte fleire interessante funn om korleis mager sjømat påverkar hjarte- og karsjukdomar. Nye studiar viser at også mager sjømat, som torsk, kan ha ein førebyggjande effekt på hjarte- og karsjukdomar. I eit prosjekt samanlikna forskarane korleis eit høgt inntak av enten mager sjømat eller magert kjøtt påverkar helsa til både mus og menneske. Ved å bruke ein musemodell som utviklar plakk i hovudarterien, noko som er ein forløpar til hjarte- og karsjukdom, viste forskarane at mus som åt mager sjømat fekk mindre plakk enn dei musa som åt magert kjøtt. Med andre ord, musa som åt mager sjømat opplevde mindre utvikling av hjarte- og karsjukdomar enn dei som åt magert kjøtt. Desse resultata viser at eit høgare inntak av mager sjømat truleg beskyttar mot utvikling av hjarte- og karsjukdomar, samanlikna med eit høgt inntak av magert kjøtt. Rik på jod og selen Per i dag kjenner forskarane ikkje til årsakene til at eit høgt inntak av mager sjømat og eit høgt inntak av magert kjøtt gir ulike helseeffektar. Men dei veit at mager sjømat er rik på næringsstoffa jod og selen, at feittet i mager sjømat hovudsakleg er fosfolipider, og at denne sjømaten er rik på svovelforbindinga taurin. Det neste steget for NIFESforskarane blir å undersøkje om desse stoffa kan forklare kvifor mager sjømat påverkar helsa slik den gjer. SJØMAT OG HELSE 19

20 20 SJØMAT OG HELSE

21 SJØMAT OG LÆRING Kan maten vi spiser påvirke vår læringsevne? Det spørsmålet har forskere ved NIFES forsøkt å finne svaret på gjennom to store intervensjonsforsøk på henholdsvis barnehagebarn og ungdomsskoleelever. Randomiserte intervensjonsstudier, som det kalles på fagspråket, er når man måler noe før og etter at man har intervenert. I dette tilfellet har intervensjonen vært at deltakerne har fått ulike typer mat over flere uker. Før og etter spiseforsøket har det blitt tatt ulike biologiske prøver av deltakerne, og de har måttet gjennomføre forskjellige kognitive tester. Tenkte raskere I skolestudien deltok 481 niendeklassinger fra åtte bergensskoler. De ble tilfeldig delt inn i tre grupper. Den ene gruppen fikk lunsj med feit fisk, den andre fikk kjøtt og ost, mens den siste fikk omega-3-kapsler. Elevene fikk dette tre ganger i uken i 12 uker. Resultatene viser at fiskegruppen hadde en signifikant større forbedring i konsentrasjonstesten på målet som på fagspråket kalles prosesseringshastighet. Fiskegruppen har også større forbedring enn kapselgruppen i det som kalles «total prestasjon», det vil si prosesseringshastighet korrigert for antall feil. Forskerne fant også en trend til forskjeller mellom fiskegruppen og kjøttgruppen. I skolestudien har elevene også gjennomført en utspørring som gir et bilde på hvordan elevene fungerer når det gjelder emosjonelle problemer, atferdsproblemer, hyperaktivitet, problemer i relasjon til venner samt prososial atferd. Analysene tyder på at ingen av gruppene har forbedret sin mentale helsestatus i løpet av spiseforsøket. Resultatene fra konsentrasjonstesten skal videre vurderes sammen med de biologiske markørene fettsyrer og vitamin D-status. DHA påvirket læringsevnen I barnehagestudien deltok 232 barn mellom fire og seks år fra 13 ulike barnehager i Bergen. Barna ble vilkårlig delt inn i to grupper, der den ene gruppen spiste fet fisk og den andre spiste kjøtt. Tre ganger i uken i 16 uker fikk barnehagebarna dette til lunsj. Etter at forskerne hadde justert for mengden mat som barna faktisk hadde spist, så de at barna i fiskegruppen hadde signifikant bedre kognitiv utvikling enn de i kjøttgruppen. Forskerne fant deretter ut at omega-3-fettsyren DHA forklarte noe av effekten på læringsevnen. Neste steg i studien er å se om intervensjonsmaten har noen betydning for mental helse, og om kjøtt eller fisk har noen effekt på søvnen. SJØMAT OG HELSE 21

22 JOD OG JODMANGEL HOS MOR OG BARN I 2016 har NIFES gjennomført første del av en spisestudie med gravide i prosjektet «Mammas mat». Målet er å se om jodstatus hos den gravide kan ha en effekt på barnets utvikling. I spisestudien «Mammas mat» har gravide deltakere spist 400 gram torsk i uken i 16 uker i løpet av svangerskapet, samt at de har fylt ut flere spørreskjema og avgitt biologiske prøver. Målet med studien er å se om jodstatusen kan ha en effekt på barnets utvikling. I løpet av 2016 har NIFES hatt deltakerne inne både i graviditeten og etter fødsel, og tatt prøver av både mor og av babyen ved 3-månedersalder. NIFES skal i tiden fremover fullføre «Mammas mat» med prøvetaking av baby ved 6- og 11-månedersalder. I tillegg skal det bli utført en test for å vurdere barnets utvikling ved 11-månedersalder. Jodmangel kan gi hjerneskade Jod er viktig for dannelsen av hormonene trijodtyronin og tyroksin. Disse hormonene regulerer stoffskiftet samt er kritisk for normal utvikling av hjernen og nervesystemet i fosterlivet. Verdens helseorganisasjon vurderer jodmangel som den viktigste faktoren som alene kan føre til hjerneskade, og som kan forebygges. Det er funnet en negativ sammenheng mellom lav jodstatus hos mor i graviditeten og flere utviklingsmål (inkludert IQ) hos barna ved 8-9- årsalderen. Det finnes derimot få studier på effekten av en ikke-optimal jodstatus på barns utvikling. Gravide og ammende trenger mer jod Gravide og ammende har derfor et økt behov for jod siden de også skal dekke fosteret og barnets behov. Resultater fra den norske mor- og barnundersøkelsen viser at kun 22 prosent av deltakerne hadde et estimert jodinntak fra matfrekvensskjema som tilfredsstiller den anbefalte mengden som WHO anbefaler. Mager fisk er en god kilde til jod, men med store variasjoner innad i og mellom artene. 22 SJØMAT OG HELSE

23 ANALYSER AV NORSKE MATVARER TIL MATVARETABELLEN NIFES gjør årlig analyser av næringsstoffer og uønskede stoffer i et utvalg av matvarer fra det norske markedet på oppdrag fra Mattilsynet. Matvaretabellen er en database som gir en samlet oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene vi spiser i Norge. Databasen inneholder verdier for 38 næringsstoffer og inneholder 1600 matvarer. På oppdrag for Mattilsynet gjør NIFES årlig analyser av næringsstoffer og uønskede stoffer i et utvalg av matvarer fra det norske markedet, og dataene fra disse analysene legges inn i Matvaretabellen. Det er Mattilsynet som velger ut hvilke matvarer som skal undersøkes. I 2016 gjorde NIFES analyser av næringsstoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter i et utvalg av egg og kyllingprodukter. Produktene ble analysert for 29 ulike næringsstoffer og sju uønskede stoffer. Totalt ble 21 samleprøver, bestående av tre delprøver, analysert. Resultatene fra analysene ble rapportert til Mattilsynet, og deretter lagt inn i Matvaretabellen. Opplysninger om matvarenes innhold danner grunnlaget for beregning av inntaket av ulike næringsstoffer for befolkningen, men kan også brukes på enkeltpersoner. Matvaretabellen er også et viktig oppslagsverk og redskap i matforvaltning og ernæringspolitikk, i undervisning og opplysningsarbeid samt for helsepersonell og forskere. I tillegg brukes Matvaretabellen av matvareindustrien som grunnlag for varedeklarasjoner. SJØMAT OG HELSE 23

24 SOLSKINNSVITAMINET Vitamin D er viktig for kroppen. Om vinteren er det kun kosten som kan sørge for at vi får nok av det viktige vitaminet. Vitamin D er nødvendig for kroppen vår. Vitaminet sørger for et normalt kalsiumopptak i tarmen, normal beinmetabolisme og det er viktig for cellene våre. I tillegg viser en del forskning at vitamin D kan virke forebyggende på depresjoner, demens, kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Om sommeren er solen den viktigste kilden til dette viktige vitaminet, fordi det produseres i huden ved hjelp av de ultrafiolette strålene. Fra mai til september klarer kroppen å produsere nok vitamin D, men resten av året er kostholdet spesielt viktig for at kroppen skal få nok vitamin D. Ligger i fettet Da kan fete fiskearter som sild, makrell eller laks være gode kilder. De har et høyere innhold av vitamin D enn magrere fiskearter som torsk, sei og lysing. Vitamin D er et fettløselig vitamin og lagres derfor i fileten hos de fete fiskeartene, mens de magre artene lagrer vitaminet i leveren. Hvert år gjør NIFES analyser av vitamin D i 100 oppdrettslaks, og tall fra 2016 viser at de inneholdt i gjennomsnitt 8,5 mikrogram vitamin D per 100 gram laksefilet. Analysetall fra perioden viser at vitamin D-innholdet i oppdrettslaksen har ligget relativt stabilt mellom seks og åtte mikrogram. Vitaminbomben sild I 2016 analyserte NIFES også vitamin D- innholdet i regnbueørret og tunfisk på boks. Resultatene viser et gjennomsnittlig innhold på 11 mikrogram vitamin D per 100 gram i regnbueørret og seks til åtte mikrogram per 100 gram i ulike typer tunfisk på boks. Fiskearten som utmerker seg når det gjelder vitamin D er sild. Sild inneholder 2,5 ganger mer vitamin D enn laksen. Et middagsmåltid (150 gram) med sild vil dekke nesten fire ganger dagsbehovet for vitamin D til barn og voksne. En tilsvarende mengde med laks vil dekke litt mer enn dagsbehovet på 10 mikrogram. Med unntak av feit fisk, tran og lever er det få kilder til vitamin D i det norske kostholdet. 24 SJØMAT OG HELSE

25 OMEGA-3 I SJØMAT De nyeste tallene fra NIFES viser at mengden omega-3-fettsyrer i oppdrettslaks har sunket de siste årene. Men laksen er fortsatt en god kilde til de viktige fettsyrene. Makrell, sild, laks og ørret er rike på de marine omega- 3-fettsyrene EPA og DHA. Det er disse fettsyrene som har positive helseeffekter når det gjelder hjerteog karsykdommer. Tall fra 2016 viser at det i gjennomsnitt er 1050 milligram EPA og DHA i 100 gram laks. For å forebygge hjerte- og karsykdommer anbefales det et daglig inntak på 250 milligram, ifølge den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA). Analyser av regnbueørret fra 2016 viser at den inneholder 1650 milligram EPA og DHA. Viktig for kognitiv utvikling Helsedirektoratet anbefaler et ukentlig inntak på 300 til 450 gram sjømat der halvparten skal være feit fisk. Det betyr at et middagsmåltid med laks (150 gram) vil bidra med EPA og DHA for omtrent en hel uke. Forskning tyder også på at disse fettsyrene er viktig for både kognitiv utvikling og funksjon. NIFES har gjennomført en studie blant ungdommer som viser at mengden DHA økte mest i de gruppene som fikk omega- 3-kapsler eller feit fisk i løpet av studieperioden. Blant ungdomsskoleelevene finner vi også en gunstig effekt av fet fisk på en konsentrasjonstest, sammenlignet med kjøttgruppen og gruppen som fikk omega-3-tilskudd. Forholdet mellom omega-3 og omega-6 Analyser fra 2016 viser at det er omtrent like mye omega-3-fettsyrer som omega-6-fettsyrer i oppdrettslaksen. Sammenlignet med analyser fra tidligere år så viser de nyeste analysetallene at mengden omega-3- fettsyrer har blitt redusert fra 4,3 gram per 100 gram i 2010 til 2,3 gram per 100 gram i Mengden omega-6-fettsyrer har økt fra 2 gram per 100 gram i 2010, til 2,4 gram per 100 gram i Til sammenligning inneholder villaksen omtrent ni ganger mer omega-3 enn omega-6. SJØMAT OG HELSE 25

26

27 AKVAKULTUR Hvordan kan vi sikre at fôret er riktig for oppdrettsfisken sin utvikling og velferd? Akvakultur er viktig for å sikre nok næringsriktig mat for en voksende verdensbefolkning. Men det krever at tilgangen til fôr øker tilsvarende. Fremtidens fôr skal være sunt og trygt for fisken, samtidig som den skal være sunn og trygg mat for oss. NIFES bidrar med kunnskap om hvilke ernæringsbehov oppdrettsfisken har og hvor mye den tåler av uønskede stoffer. Dette er viktig for å kunne vurdere hvor egnet nye råvarer er som råstoff til fiskefôr. Redusert tilgang til marine råvarer som fiskemel og fiskeolje har de siste ti årene ført til et kontinuerlig søk etter gode råvarer til bruk i laksefôr. I dag er det hovedsakelig planteingredienser som erstatter de marine råvarene i det norske laksefôret, men de siste årene har det kommet en rekke nye råvarer som har potensiale til å bli brukt i laksefôr. NIFES arbeider med vurdering av nye fôrråvarer, fra blant annet vegetabilske råvarer, animalske biprodukter, insekter og andre lite utnyttede marine ressurser. NIFES forsker på hvordan disse råvarene kan bidra med næringsstoffer i dietten til laks, og om det er eventuelle risikoer knyttet til det. AKVAKULTUR 27

28 HVA SKAL OPPDRETTSFISKEN SPISE? Oppdrettsfisk trenger et fôr med riktig innhold av alle essensielle næringsstoffer for å vokse og være godt rustet mot ytre stress. Oppdrettslaksen har ti aminosyrer den ikke kan lage selv, og som derfor må være tilstede i fôret. NIFES har de siste årene studert hvordan aminosyrene metionin og arginin påvirker metabolismen og vekst hos oppdrettslaks. Disse aminosyrene er viktig for at fisken skal produsere polyaminer. Polyaminer er molekyler som beskytter fiskens arvestoff, og er viktig for at cellene skal dele seg korrekt. Må ha nok metionin i fôret Metionin er viktig for DNA-metyleringen, som er miljørelaterte forandringer i arvestoffet som kan endre metabolismen i fisken. Slike endringer kan også nedarves til kommende generasjoner. Metionin bidrar til å bygge ulike molekyler, som aminosyrer og fett, og er en forløper for aminosyrene cystein, glutation og taurin. NIFES har funnet at dersom oppdrettslaksen får et fôr som har lite metionin reduseres både vekst og andelen protein i fisken, samtidig som at leveren blir større fordi den tar opp mer fett. NIFES skal jobbe videre med samspillet mellom ulike typer aminosyrer med målet om maksimal vekst og andel protein i fisken, samtidig som fisken forblir robust og har god helse. Modeller kan øke forståelsen Å erstatte fiskemel med planteprotein kan bidra til endret tilgang på aminosyrer og nitrogen-metabolitter som fisken trenger for å ha et godt immun- og antioksidantforsvar. NIFES har arbeidet med ulike modeller for å forstå hvordan antioksidant- og immunforsvaret blir påvirket av mangel på aminosyrer. NIFES har blant annet arbeidet med å utvikle cellemodeller som kan øke forståelsen av hva som fører til fettlever, noe som kan være et problem når planteingredienser blir brukt i laksefôret. Disse cellemodellene kan brukes til å undersøke hvordan ulike organ samhandler ved endret sammensetning av næringsstoff i laksefôret, ved bakterie og 28 AKVAKULTUR

29 virus infeksjoner, toksiske stoff eller kombinasjoner av disse. Forsøk i hel fisk og forsøk in vitro har vist at resultat fra disse modellene samsvarer godt. Endret behov for mikronæringsstoffer NIFES har også funnet at behovet for tilsetning av en rekke mikronæringsstoffer, som vitaminer og mineraler, har endret seg ved overgangen fra fôr som er hovedsakelig basert på marine råstoffer, til et fôr med høyt innhold av planteingredienser. Dette skyldes at råstoffene har ulik sammensetning, og at mikronæringsstoffene i planteingredienser har en annen form enn i marine ingredienser. Dette gjelder spesielt for mineralene, da de kan være bundet til et annet stoff og dermed ikke like tilgjengelig for fisken som fra marine råstoff. Mange av de gamle anbefalingene var basert på forsøk gjort på 1980-tallet med yngel av regnbueørret og rensede dietter. NIFES forsøk med laks i ulike stadier, fra 2012 og frem til 2016, har gitt en viktig oppdatering på dette området. Men forsøkene er designet som screeningforsøk, med stor bredde og begrenset nøyaktighet. Det blir derfor viktig å validere dette arbeidet i fremtiden. For lite histidin gir grå stær Lidinger hos oppdrettslaks, som grå stær og beindeformiteter, kan oppstå i situasjoner der fisken er sensitiv slik som rett etter sjøutsetting og i perioder med høy temperatur. Den essensielle aminosyren histidin har fått mye fokus fordi lave konsentrasjoner i fôret gir økt risiko for grå stær. Nyere forsking viser at ved lav temperatur i ferskvann er det lav risiko for grå stær hos laks. Men ved høy temperatur er det nødvendig å øke histidinnivået i fôret for å minimere utvikling av grå stær. Ernæring kan påvirke gjennom epigenitikk Epigenetikk beskriver hvordan miljøet, inkludert ernæring, påvirker hvilke av genene som er skrudd på og av, akkurat som lysbrytere. Hvilke gener som er slått av og på kan også potensielt arves til neste generasjon. NIFES har gjort forsøk på sebrafisk med redusert nivå av B-vitaminer og økte nivå av omega-6-fettsyrer, som er endringer man kan få med mer plantebaserte fôr. Resultatene viser at lave nivåer av B- vitaminer eller høye nivå av omega-6 i fôret til fisk kan påvirke genene til neste generasjon. AKVAKULTUR 29

30 NYE FÔRRÅVARER- MULIGHETER OG UTFORDRINGER De siste årene har det kommet en rekke nye råvarer som viser stort potensiale til å erstatte de marine råvarene i laksefôret. Redusert tilgang til marine råvarer som fiskemel og fiskeolje har de siste ti årene ført til et kontinuerlig søk etter gode råvarer til bruk i laksefôr. NIFES har i forskjellige fôringsforsøk vist at insektmel kan erstatte opptil 100 prosent av fiskemelet uten å påvirke laksens vekst. I motsetning til fiskemel som er en begrenset ressurs, kan insektene produseres på organiske restråstoff, som for eksempel potetskrell, bryggeriavfall og andre ting som ellers ville ha vært avfall. Dette medfører en bedre utnyttelse av organisk materiale fra andre industrier. Resirkulering av næringsstoffer En smartere bruk av organiske restråstoff betyr at vi ikke trenger å ta i bruk mer dyrket jord for å fôre fisken, men i stedet utnytte de ressursene vi allerede har bedre. Å resirkulere næringsstoff betyr også en risiko for at fremmedstoffer resirkuleres. NIFES jobber derfor også med trygghetsaspekter relatert til insekter og nye fôrråvarer generelt. Kylling som framtidens fiskefôr? Animalske biprodukter er et annet restråstoff som kan utnyttes bedre enn det vi gjør i dag. Hvert år blir det produsert 15 millioner tonn animalske biprodukt i Europa. Animalske biprodukt er de delene av dyret som ikke ender opp på matbordet til forbrukeren, som for eksempel blodmel, fjærmel eller kjøtt- og beinmel. Mye av det er gode protein- og fettkilder som gjerne kan brukes til fiskefôr. NIFES har analysert sammensetningen av næringsstoffer og fordøyeligheten i ulike animalske biprodukter. Det har også blitt kjørt eksperimentelle fôringsforsøk med proteinmel og fett fra kylling, og blodmel fra svin. En utfordring med animalske biprodukter er at det er nødvendig å sikre at disse ikke kommer fra drøvtyggere på grunn av risikoen for kugalskap. Derfor jobber NIFES også med metoder for å kunne detektere og kontrollere ulovlig innblanding av produkt fra drøvtyggere i fôret. Hvordan påvirker høye nivåer av planteoljer laksen Flere forsøk har vist økt nivå av fett i lever hos laks fôret med høye nivåer av vegetabilske oljer, noe som kan tolkes som en ernæringsmessig ubalanse. Økt nivå av plantesteroler, i kombinasjon med reduserte kolesterolnivåer i fôret, har vært spekulert som en årsak. Resultater fra et stort fôringsforsøk og flere celleforsøk NIFES har gjort i 2015 og 2016 har tilbakevist denne hypotesen. Plantesterolene er «frikjent» og det må dermed jobbes videre med andre fettløselige komponenter eller fettsyrer for å finne ut av hvordan høye nivåer av planteoljer påvirker laksens helse. Flere nye fôrråvarer I tillegg til insekter og animalske biprodukter vil det komme mange nye fôrråvarer i framtiden, som mikroalger, mel fra encellete organismer, tangmel osv. Det er ikke bare protein og fett disse nye råvarene kan bidra med, men også med mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Hvordan dette påvirker fiskens helse, og i hvilken grad disse nye fôringrediensene kan bidra til en bærekraftig økning av norsk akvakultur blir et spennende forskningsområde framover. 30 AKVAKULTUR

31 MER PLANTEINGREDIENSER GIR MINDRE OMEGA-3 Mer planteingredienser i fôret gir mindre marint omega-3 og mer omega-6 i oppdrettslaksen. Råvarene som laksefôr tradisjonelt har vært laget av har sørget for at laksen har fått i seg rikelig med de marine omega-3- fettsyrene EPA og DHA. Hovedkilden til disse fettsyrene er fiskeolje, og til dels fiskemel, men utover dette finnes det i dag ingen andre kilder for de volumene som er nødvendig for oppdrettsnæringen. En begrenset tilgang på fiskeolje sammen med økende fiskeoppdrett har gjort det umulig å ha det samme høye nivået av EPA og DHA i fôret som tidligere. Siden fettsyrer er helt sentrale i en rekke biologiske funksjoner, er det naturlig at en endring i fettsyresammensetningen i fôret vil ha konsekvenser for fisken. Dermed er det kritisk å avklare hvor mye av disse fettsyrene laksen trenger, og hvilke konsekvenser det kan ha for fiskens vekst og helse å redusere innholdet i fôret. Trenger EPA og DHA Betydningen av EPA og DHA for fiskens helse er en problemstilling NIFES har forsket på i en årrekke, og i 2016 ble flere av funnene publisert i ulike vitenskapelige tidsskrift. I tillegg ble det gjennomført en stor kunnskapsoppsummering på området i samarbeid med NOFIMA. Denne viser at laksen har behov for en viss mengde EPA og DHA i fôret når den er i sjøvannsfasen, og at behovet ikke kan dekkes av omega-3-fettsyrene fra planteråvarer. Videre var det tydelig at de nivåene av EPA og DHA som ga god overlevelse i landbaserte kar, med optimale miljøbetingelser og fravær av stress og smitte, ikke nødvendigvis var tilstrekkelig i åpne merder i sjø, som har mer varierte og utfordrende miljøbetingelser. Mer omega-6 Når man reduserer de marine fettkildene i fôret, må de erstattes med en annen type fett, og her er det viktig å se på hva man velger og hvilke konsekvenser det kan ha for fiskens helse. Det er for eksempel stor variasjon i hvor mye omega-6 det er i ulike planteoljer, men alle aktuelle oljer inneholder uansett betydelig mer omega- 6 enn fiskeolje. Dermed er en endring av omega-6-innholdet i fôret vanskelig å unngå. Resultatene til NIFES viser at mengden omega-6 i fôret ikke påvirker mengden DHA i fiskefileten. Det er imidlertid indikasjoner på at omega-6 i fôret kan påvirke fiskens behov for EPA og DHA, fordi omega-6-fettsyrer «tar plassen» til DHA og spesielt EPA i cellemembranene i viktige vev som lever, hjerte og røde blodceller. Nye resultater fra et smitteforsøk med SAV3 på stor laks, viruset som gir pankreassjukdom (PD), viste at hvilken type planteolje i fôret og balansen mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer påvirker inflammasjon, immunrespons og nydanning av vev etter virussmitte. I 2017 starter et nytt, stort treårig prosjekt på fett og fiskehelse. Forskerne skal se nærmere på hvordan lave EPA- og DHAnivåer, kombinert med ulike fettnivåer påvirker fiskens helse i ulike situasjoner, som blant annet stressmestring og motstandsdyktighet til gjelleinfeksjon. AKVAKULTUR 31

32 REGELVERKET BYGGER PÅ FORSKNING Forskning ved NIFES brukes når man skal lage eller revidere regelverket for stoffer i fôr og sjømat. EUs regelverk for fôr har tradisjonelt vært basert på kunnskap om landdyr, men i liten grad på oppdrettet fisk. Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) etterlyser mer kunnskap om effekten av en rekke stoffer i fiskefôr og fisk. Og nettopp dette brukes NIFES til. Mye av forskningen ved NIFES har blitt brukt i risikovurderinger, som igjen brukes når man skal lage eller revidere regelverket som gjelder for stoffer i fôr og sjømat. Plantevernmidler i fiskefôr Det mest aktuelle området for regelverksutvikling nå er plantevernmidler i fiskefôr. Med en omfattende bruk av plantevernmidler på verdensbasis er det ikke til å unngå at det finnes rester i mat og fôr. En økning av planteråvarer i fiskefôr gjør at plantevernmidler kan utgjøre nye risikoer for tryggheten til norsk sjømat. For å finne ut mer om planteråvarer i sjømat har forskere ved NIFES utviklet en analysemetode som gjør det mulig å finne mer enn 200 plantevernmidler i fiskefôr. Analyser av kommersielle fiskefôr viste at nesten alle prøvene inneholdt ethoxyquin og pirimifosmetyl. I tillegg ble det påvist tebukonazol og piperonylbutoksid i fiskefôr. Denne metoden skal videreutvikles, slik at den kan bli en del av overvåkningen av plantevernmidler i fôr. Giftig plantevernmiddel Det er også lite kunnskap om giftigheten av mange plantevernmidler, og om de i det hele tatt overføres til den spiselige delen av fisken. Siden det ble påvist pirimifosmetyl i de fleste fiskefôrene, ble giftigheten av dette stoffet undersøkt i leverceller fra laks. Resultatene viste at plantevernmiddelet er relativt giftig, at det påvirker fett- og vitaminmetabolismen i leverceller samt øker omsetningen av antioksidanten glutation. Neste steg blir å gjennomføre et fôringsforsøk med laks for blant annet å undersøke om pirimifosmetyl overføres til de spiselige delene av fisken. Denne kunnskapen blir viktig for å etablere øvre grenseverdier for pirimifosmetyl i fiskefôr og fisk. 32 AKVAKULTUR

33 KAN SELEN PÅVERKE EFFEKTANE AV KVIKKSØLV? Forsking tyder på at næringsstoffet selen motverkar effektane av kvikksølv. NIFES nyttar sebrafisk som modellsystem for å studere effektane av metylkvikksølv, og for å studere samspelet mellom kvikksølv og selen. Fôr til fisk har ein god samansetning av næringsstoff som fisken treng, men fôret vil òg innehalde uønskte stoff. Fiskemjøl kan til dømes innehalde kvikksølv, i form av metylkvikksølv, som er ein av dei mest giftige formene for kvikksølv. Metylkvikksølv påverkar nervesystemet, og er særskilt skadeleg for utviklinga av nervesystemet i tidlege stadium av fosterutviklinga. Ein veit likevel førebels lite om korleis kvikksølv gir desse skadane, og korleis kvikksølv og selen spelar saman. Selen ga mindre opphoping av kvikksølv NIFES har utført eit forsøk på fem dagar gamle sebrafisklarvar. Forsøket viste at ein kan nytte endra åtferd som parameter for å oppdage negative effektar frå metylkvikksølv ved dosar langt under dei dosane som leier til synlege deformitetar. Hos vaksen sebrafisk som vart eksponert for metylkvikksølv, vart kvikksølv teke opp og lagra i hjernen. Denne opphopinga i hjernen var mindre når sebrafisken samstundes var eksponert for selen. Sebrafisk som vart eksponert for kvikksølv, selen, og kombinasjonen av desse to, hadde endringar i nivå av ulike protein i hjernen. Når desse prøvene er ferdig analyserte, veit ein kva biologiske prosessar som vert påverka av desse stoffa. Lagring av metylkvikksølv I ein annan del av forsøket har mus vorte fora med stigande konsentrasjonar av metylkvikksølv for å slå fast effekten av lagring i ulike vev, overvekt, glukosetoleranse og kor mykje insulin som vart skilt ut. Det vart påvist at bukspyttkjertelen lagrar mykje metylkvikksølv, og at basalnivået av kor mykje insulin som vart skilt ut vart redusert noko, sjølv om det vart observert lav effekt av metylkvikksølv på overvekt, insulinsensitivitet og glukosesensitivitet. For vidare å undersøkje om metylkvikksølv påverkar betaceller, dei insulinproduserande cellene i bukspyttkjertelen, vart det utført celleforsøk. Samanlikna med andre cellelinjer, viste betacellelinja seg å vere særskilt sensitiv på metylkvikksølvgiftigheit. Korleis kan tarmbakteriane påverke NIFES har utført eit dyreforsøk for å undersøkje korleis tarmbakteriane påverkar opptaket av metylkvikksølv frå dietten og vidare utskiljing frå kroppen. I den marine næringskjeda er bakteriar truleg involverte i omdanning av uorganisk kvikksølv til den meir giftige og lettabsorberte metylkvikksølv. Fjerning av metylkvikksølv frå kroppen skjer hovudsakleg gjennom avføringa, men er avhengig av omdanning til uorganisk kvikksølv for ei effektiv utskiljing. Korleis tarmbakteriane i ein organisme kan påverke omdanninga av uorganisk kvikksølv til metylkvikksølv og eventuell omdanning av metylkvikksølv til uorganisk kvikksølv er ukjent. Kunnskap om korleis metylkvikksølv påverkar nervesystemet, og korleis selen motverkar desse effektane, er viktig for å sikre god fiskevelferd. AKVAKULTUR 33

34 LAKS FRA AKVARIET BRUKES TIL Å UTVIKLE BEDRE CELLEMODELLER NIFES-forskere utvikler nye og bedre cellemodeller for å redusere antallet forsøksfisk som brukes i dagens ernærings- og toksikologiforskning. Fremtidens fôr til oppdrettsfisk består av nye og utradisjonelle ingredienser. Disse gir en annen ernærings- og miljøgiftprofil enn tradisjonelt fiskefôr basert på marine ingredienser. Hurtigere og billigere For å lære mer om hvilke konsekvenser endringer i dietten og introduksjonen av nye miljøgifter har på fiskens helse, kan cellemodeller brukes i stedet for fiskeforsøk. Celleforsøk kan gi en hurtigere og billigere evaluering. I tillegg representerer cellemodeller en mer etisk måte å gjennomføre ernæringsforsøk på i stor skala, fordi det reduserer antallet fisk som brukes til forsøk. For at cellemodeller skal redusere og erstatte det store antallet fisk som brukes i fiskeforsøk, er det viktig å utvikle bedre og mer avanserte cellemodeller, som etterligner organene til levende fisk. Derfor jobber forskere ved NIFES med å forbedre dagens 2D-modeller og utvikle nye 3D-cellemodeller ved å bruke primære celler fra lever, fettvevet, hodenyre og nyre fra samme fisk. De nye cellemodellene gjør det mulig å studere fiskens fysiologi med en mer organspesifikk helfisk-tilnærming. Disse modellene kan i fremtiden potensielt erstatte metodene som brukes i dagens ernærings- og toksikologiforskning. Samarbeid med Akvariet Laksen som brukes til denne forskningen hentes fra et eget utstillingskar i Akvariet i Bergen. Samarbeidet mellom NIFES og Akvariet oppstod da prosjektlederen var på utkikk etter et egnet sted å ha laks som skal brukes i celleforsøkene. 34 AKVAKULTUR

35 HVORFOR BLIR FLYNDREN SKJEV? Problemer med oppdrett av kveitelarver førte forskere på sporet av hvorfor flyndren får sitt karakteristiske utseende. Lyset spiller en viktig rolle. I 2016 var NIFES med på en publikasjon i tidsskriftet Nature Genetics, som beskriver mekanismen for pigmentering og øyevandring i flyndrefisk. Som larver er flyndre symmetrisk, med ett øye på hver side. Under metamorfosen vandrer det ene øyet fra ene siden til den andre. Metamorfose betyr stor forandring i utseende, og kan sammenlignes med prosessen der rumpetrollet blir til frosk. Hva er det som skjer når flyndren blir flat? Snur seg etter lyset Det viser seg at lys frigjør vitamin A i fiskens hud. Og siden lyset kommer ovenfra dannes det en gradvis økning, en såkalt gradient, av vitamin A, fra undersiden til oversiden. Øyet bruker gradienten til å bestemme hvilken retning det skal vandre. Øyet på nedsiden trekkes gradvis mot oversiden, der det er mye vitamin A. Lyset påvirker også fargen til flyndren. Oversiden, der det er blitt frigjort vitamin A i skinnet, blir pigmentert, mens undersiden blir hvit. Fant svaret i Kina Disse resultatene bygger på en hypotese som ble utviklet ved NIFES mellom 1997 og 2007, etter at forskerne jobbet mye med kveitelarver. De fikk ofte utviklingsfeil, øyne som ikke vandret og feil pigmentering. Hypotesen ble i 2014 plukket opp av forskere fra Yellow Sea Fisheries Research Institute i Kina, etter at de nettopp hadde kartlagt alle genene til japansk flyndre. Hypotesen til NIFES-forskerne ga de kinesiske forskerne en pekepinn på hva de kunne lete etter i det store genmaterialet. Ved å koble hypotesen med en oversikt over hvilke gener som er spesielle for flyndrefisk, fant de etter hvert frem til koblingen mellom lys, vitamin A og metamorfosen. Nå når man kjenner denne mekanismen, kan man arbeide mer målrettet med å dekke ernæringsbehovene for å bedre pigmentering og øyevandring hos kveiteyngel, som fremdeles er et problem for oppdrettsnæringen. AKVAKULTUR 35

36 LUSEMIDLER OG KREPSDYR Lusemidler brukes for å bekjempe lakselus på laks i oppdrett. NIFES undersøker hvordan disse stoffene blir tatt opp og fordelt i ulike dyr som lever rundt oppdrettsanlegg. Lakselus er en vanlig parasitt på oppdrettslaks og et stort problem for næringen. Parasitten suger blod og spiser på fiskens hud og slimlag. Dette kan forårsake skader som påvirker fiskens væskebalanse og gi opphav til sårinfeksjoner. Lakselus gir dermed store produksjonstap og representerer også en betydelig utfordring med tanke på fiskevelferd. Mange ulike legemidler brukes til behandling av laks mot denne parasitten. Behandlingen kan enten gjøres ved å bade fisken i en oppløsning av det aktive stoffet, eller ved å tilsette lusemidlene i fôret. Effektene av lusemidler på krepsdyr De siste årene har såkalte flubenzuroner, som diflubenzuron og teflubenzuron, blitt mer vanlige i bruk, siden lakselus har utviklet resistens mot noen av de andre stoffene. Flubenzuroner gis via fôret, og siden opptaket er moderat vil mye av stoffene skilles ut i aktiv form, og havne i miljøet via avføring og fôrspill. Dette fører til at også viltlevende organismer som krepsdyr kan bli eksponert for medikamentet. NIFES undersøker, i samarbeid med Havforskningsinstituttet, hvordan disse stoffene blir tatt opp og fordelt i ulike dyr som lever rundt oppdrettsanlegg, og hvilke effekter disse stoffene kan ha. Undersøkelsene blir utført som en kombinasjon av feltforsøk ved anlegg som gjennomfører en behandling, og en vurdering av effektene av lusemidler på krepsdyr undersøkt i akvarieforsøk. For NIFES er hovedfokuset om lusemidler fra fiskeoppdrett kan representere en utfordring for sjømattryggheten, mens Havforskningsinstituttet har sitt hovedfokus på miljøeffekter for disse stoffene. Defekter og dødelighet hos blomsterreker NIFES undersøker hvordan lakselusmidler påvirker blomsterreke (Pandalus montagui). Denne rekearten ligner utseendemessig på den vanlige dypvannsreken, men finnes oftere på grunnere vann der den utgjør en viktig del av krepsdyrfaunaen. I et forsøk ble rekene gitt fôr tilsatt teflubenzuron i to konsentrasjoner som er representative for det en vil kunne finne i lusefôr eller i avføring fra behandlet fisk. Én gruppe fikk høydose mens én gruppe fikk lavdose. Blomsterrekene ble undersøkt for misdannelser og dødelighet. Felles for alle gruppene i forsøket var at flere av rekene hadde svarte prikker eller flekker på skallet. Noen av rekene hadde gjennomgått et skallskifte, og defekter som stive gangføtter ble registrert hos de rekene som hadde fått stoffet i fôret. Mange av rekene i høydosegruppen hadde også blakkede øyne, og det ble i tillegg funnet døde reker i denne gruppen. Utfordring for sjømattryggheten? Forskningen vil gi bedre kunnskap om negative effekter av bruk av lusemidler i oppdrettsnæringen, og gi nyttig informasjon om biomarkører for eksponering av lusemidler i krepsdyr, som kan brukes i senere overvåkning. 36 AKVAKULTUR

37 LUSESPISERNES SÆREGENHETER Rensefisk som berggylt og rognkjeks kan bli viktige i kampen mot lakselus. Derfor jobber forskere ved NIFES med å lære mer om disse to artenes særegenheter. I kampen mot lakselus er det ikke ønskelig å bruke medikamenter eller kjemikalier. Oppdrettere bør også unngå å utsette luseinfisert laks for voldsomme fysiske påkjenninger ved mekaniske avlusingsmetoder, som for eksempel å «vaske» lusene av med varmt ferskvann. Dette kan oppnås ved å bruke rensefisk. Leppefisk spiser lus av laksen Villfanget leppefisk har lenge blitt brukt i laksemerdene, der de har spist lusene av laksen. Behovet for rensefisk er imidlertid så stort at man ikke bare kan belage seg på villfanget rensefisk. Derfor satses det i dag på stort på oppdrett av to arter rensefisk: berggylt og rognkjeks. Disse artene trenger naturligvis mat når de er i oppdrett, og det er hovedfokuset til forskerne ved NIFES. For at fisken skal vokse til en sunn lusespiser, fri for deformiteter, trenger den riktig fôr. Tidligere har forskere ved NIFES analysert berggyltens behov for hovednæringsstoffer, og denne forskningen er grunnlaget for fôret som industrien produserer i dag. Men det er fortsatt mye vi ikke vet. Skal kartlegge særegenhetene Nå jobber NIFES-forskere med å kartlegge særegenhetene til disse to artene. Berggylt har for eksempel ingen mage, ingen pylorussekker og en veldig kort tarm. Derfor har forskerne undersøkt hvor lang tid fôret bruker gjennom tarmen, og om de ulike delene av tarmen har veldig forskjellige funksjoner. Det viser seg at berggylt er en fisk som spiser lite, at fôret passerer gjennom systemet på timer, og at mesteparten av den korte tarmen brukes til næringsopptak. Det kan også se ut til at berggylten vil sende fôret frem og tilbake i tarmen flere ganger hvis fôret er vanskelig å fordøye. Vet lite om rognkjeksen Rognkjeksens særegenheter vet vi imidlertid mindre om. Den har en normal mage, pylorusssekker og tarm, og den har god appetitt. Likevel sliter rognkjeks i oppdrett med mange sykdommer, som grå stær. Vi vet at det særeste med denne arten er sammensetningen av kroppen. Rognkjeksen har nemlig lav tetthet, nesten som sjøvann. Derfor trenger den trolig et veldig energifattig fôr med en spesiell proteinsammensetning. De neste årene vil forskere ved NIFES fortsette å studere særegenhetene med disse artene og hvilke næringsbehov de har. Riktig ernæring er avgjørende for at disse artene skal være i stand til å holde laksen fri for lus på en måte som er bærekraftig og sikrer god dyrevelferd. AKVAKULTUR 37

38

39 TRYGG SJØMAT Hvordan påvirker uønskede stoffer i sjømat mattryggheten? All mat inneholder små mengder uønskede stoffer, og dette gjelder både egg, melk, grønnsaker, kjøtt og fisk. Mat som produseres i Norge overvåkes i henhold til regelverk fra EU. Sjømaten vi spiser skal være trygg. NIFES gjennomfører derfor årlig overvåkning som kartlegger innholdet av ulovlige og uønskede stoffer i villfisk, skjell, oppdrettsfisk, fiskeprodukter og fiskefôr. I Norge er det Mattilsynet som står for prøvetakingen av oppdrettsfisk mens det er NIFES som analyserer prøvene og rapporterer til Mattilsynet. I tillegg til den årlige overvåkningen har NIFES siden 2006 gjennomført store kartleggingsundersøkelser, såkalte basisundersøkelser, av arter som er kommersielt viktige, som torsk, sild, makrell og sei. Dessuten er det gjennomført basisundersøkelser for noen arter med risiko for overskridelser av grenseverdier, som blåkveite, kveite, brosme, lange og krabbe. En slik undersøkelse pågår nå for hyse. Disse undersøkelsene har gitt en god oversikt over nivåene av uønskede stoffer i de ulike artene langs norskekysten. TRYGG SJØMAT 39

40 NIFES OVERVÅKER VÅRE VIKTIGSTE FISKEARTER I 2016 ble basisundersøkelsene for kveite, brosme og lange ferdigstilt. Resultatene viser høye nivåer av miljøgifter i stor kveite, og mye kvikksølv i brosme fra alle fjordene som grenser til Nordsjøen. I 2016 ble det ferdigstilt to store treårige kartleggingsprosjekter for Mattilsynet. Det ene var for atlantisk kveite og det andre var for brosme, lange og annen dypvannsfisk tatt som bifangst. En basisundersøkelse for hyse er fortsatt under arbeid, og i perioden 2016 til 2018 blir det gjennomført to nye store kartleggingsundersøkelser, en for uer og snabeluer og en for rødspette, breiflabb og lyr. I en basisundersøkelse tas det prøver i en størst mulig del av området der arten fiskes, og målet er å dekke variasjonen av miljøgifter med faktorer som geografi, årstid og alder. Basisundersøkelsene har fokusert på miljøgifter som det er satt grenseverdier for, som tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly, og de organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, og ikke-dioksinlignende PCB (PCB6). I tillegg analyserer man i økende grad også for andre miljøgifter. Høye nivå av miljøgifter i stor kveite Totalt ble 392 kveiter fra alle de norske havområdene analysert. Resultatene viste at nivåene av miljøgifter kan være høye i stor kveite, og for kveite på over 60 kilo hadde prosent konsentrasjoner av kvikksølv over grenseverdi. Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i den fete delen av fileten var over grenseverdien hos alle kveiter over 100 kilo, og i den magre delen av fileten var nivået over grenseverdien for tre av fem kveiter over 100 kilo. I kveiter under 40 kilo var det imidlertid lave nivåer av både kvikksølv og dioksiner og dioksinlignende PCB. Brosme og lange Det ble totalt samlet inn 1396 brosmer, 822 langer og 554 annen dypvannsfisk fra hele norskekysten og havområdene rundt Norge i de store treårige kartleggingsprosjektene. Filet av hver fisk ble analysert for metaller, mens samleprøver ble analysert for organiske miljøgifter. Resultatene viste at brosme hadde gjennomsnittsnivåer av kvikksølv over grenseverdi i alle fjordene som grenser mot Nordsjøen, samt i Vestfjorden og i Skagerrak. De fleste andre artene, med unntak av blålange, hågjel og havmus, hadde lavere kvikksølvkonsentrasjoner. Nivåene av de organiske miljøgiftene var lave i filet av alle artene, men over grenseverdi i lever for en stor andel av fisken. Mattilsynet blir informert om overskridelsene av grenseverdiene, og har ansvaret for å håndtere disse. Oppfølging av basisundersøkelser og stikkprøvebasert overvåkning Resultat fra basisundersøkelsene danner grunnlag for en oppfølging med langt mer målrettet overvåkning. Oppfølging av basisundersøkelsene pågår med årlig prøvetaking i de ulike havområdene av torsk, sei og makrell, og prøvetaking hvert tredje år av sild i Nordsjøen og Norskehavet. I 2016 ble det tatt prøver av til sammen 464 fisk i denne overvåkningen. I tillegg blir det årlig analysert samleprøver av reker, lodde og polartorsk fra Barentshavet, reker og kolmule fra Norskehavet og reker og tobis fra Nordsjøen. Dessuten analyseres stikkprøver av kommersielt utnyttede arter der vi har lite data fra før, og i 2016 ble det tatt prøver av havmus, makrellstørje, snøkrabbe, hvitting, stillehavsøsters og øyepål. Resultatene fra overvåkningen kan forbrukere enkelt finne i Sjømatdata på 40 TRYGG SJØMAT

41 TRYGG SJØMAT 41

42 OVERVAKING AV NORSK OPPDRETTSFISK Oppdrettslaksen har lave nivå av miljøgifter, og ingen restar av antibiotika. Det viste NIFES si overvaking av oppdrettslaks i Noreg er forplikta av internasjonale avtalar og EU-lover til å ha eit overvakingsprogram for ulovlege stoff, legemiddel og miljøgifter i matproduserande dyr. Mattilsynet har ansvaret for å handheve regelverket, planlegge overvakinga og hente inn prøver, og NIFES har ansvaret for å analysere prøvene og rapportere funna. Stadig færre miljøgifter Av miljøgifter vart oppdrettsfisken mellom anna undersøkt for dioksin og dioksinliknande PCB, PCB-6, tungmetall, pesticid og bromerte flammehemmarar. Den generelle trenden er at nivået av dei fleste miljøgiftene i oppdrettslaks har gått betydeleg ned dei siste åra. Grunnen til dette er i all hovudsak overgangen frå marine ingrediensar som fiskemjøl og fiskeolje, til meir vegetabilske ingrediensar i fôret. Ingen av miljøgiftene som det er sett ei maksimumsgrense for i EU hadde nivå over desse. Samarbeid med Mattilsynet Offisielle inspektørar frå Mattilsynet tek prøver frå ulike stadium i produksjonen utan å varsle på førehand, og det er desse prøvene NIFES undersøkjer for ulovlege stoff. Prøvene som er tekne frå fisk på slakteri er representative for fisk som er klar for humant konsum, og desse skal bli undersøkte for legemiddel og miljøgifter. I 2016 analyserte NIFES 2683 samleprøver av muskel frå fisk. Over 90 prosent av prøvene var frå oppdrettslaks, men det vart også tatt prøver frå annan oppdrettsfisk, som regnbogeaure, røye, aure, kveite, piggvar og flekksteinbit. Talet på analysar av ulike stoff er basert på forbruk av legemiddel i oppdrettsnæringa, og på krav til dokumentasjon for nivået av miljøgifter. Funn av lusemiddel, men ingen antibiotikarestar Over 350 samleprøver vart analyserte for lusemiddel. NIFES finn et aukande tal prøver med spor av lusemiddel, men ingen av prøvene er over grenseverdiane som er sette av EU. Det vart ikkje funne restar av antibiotika i dei 443 prøvene der dette vart undersøkt. Det vart heller ikkje påvist restar av legemiddel mot innvolsparasittar i dei 111 analyserte samleprøvene. Det vart påvist krystallfiolett i fisk frå eit anlegg, men vidare undersøkingar tyder på at prøva hadde blitt forureina under prøveuttaket på anlegget. 42 TRYGG SJØMAT

43 OVERVAKING AV FISKEFÔR Resultata frå overvakinga av fiskefôr i rapport for 2016 viser at norsk fiskefôr er trygg mat for fisken. Kvart år overvaker og kartlegg NIFES fiskefôr og ingrediensar til fiskefôr frå fôrindustrien for næringsstoff og uønskte stoff, på oppdrag frå Mattilsynet. I fôrrapporten for 2016 vart det totalt undersøkt 133 ulike prøver. 86 av desse var fullfôr, 10 var fiskemjøl, 10 var vegetabilske fôrmiddel, 10 var vegetabilske oljar, 9 var fiskeoljar og 8 var vitamin- og mineralblandingar (premiksar). Resultata viser ingen overskridingar av uønskte stoff i fullfôr og fôrmiddel. DNA frå drøvtygger I rapport for 2016 vart det funne spor av DNA frå drøvtyggjarartar i tre fullfôr. Dei tre prøvene vart deretter testa for restar av ulovleg kjøttbeinmjøl frå drøvtyggjarartar, men dette vart ikkje funne. Det kan tyde på at DNA-et som vart påvist ikkje stamma frå ulovlege produkt, men til dømes mjølkeprodukt eller gelatin frå drøvtyggjarar, som det ikkje er forbod mot. I undersøkingane vart det brukt både sensitiv molekylærbiologisk metode (PCR) og lysmikroskopi. Generelt kan ein seie at PCR er ein svært sensitiv metode. PCR metoden skil ikkje mellom lovleg og ulovleg drøvtyggjar DNA. På NIFES jobbar ein med komplementær proteomikk metode som blant anna kan skilje mellom lovleg og ulovleg drøvtyggjar proteiner. Vitamin D og selen Mange av fôra inneheldt tilsetjingsstoffa vitamin D3 og selen over øvre grenseverdi. Grensene for det som er tillate å tilsetje av vitamin D3 og selen er lave, og som tidlegare fôrrapportar har vist, inneheldt mange av fôra også i år vitamin D3 og selen over denne grensa. Grenseverdien gjeld for summen av tilsett mengde og det som naturleg er til stades i fôrmiddela, og slår berre inn dersom stoffa er tilsette. Resultata tydar på at både selen og vitamin D3 generelt er til stades i premikser. I rapporten for 2016 har ein inkludert fleire analysar av næringsstoff i fullfôr, og ein ser at nokre av dei analyserte fullfôra ligg nær det ein reknar som den nedre behovsgrensa for Atlantisk laks når det gjeld vitamin K, folat, kobalamin og jod. Statistikken på vitamin D i fôr gjennom år blir brukt av Mattilsynet for å få heva den lave øvre grenseverdien for vitamin D i fiskefôr i EFSA. Bekymringa er at det naturlege innhaldet av vitamin D i fôrråstoffa er for tett opp til fisken sitt vitamin D-behov og dagens øvre grenseverdi. Lave nivå av plantevernmiddel I dag er over 70 prosent av ingrediensane i vekstfôr til fisk plantefôrmiddel. Næringsstoffsamansetjinga i plantefôrmiddel er ulik marine fôrmiddel, noko som kan ha konsekvensar for ernæringsstatus og helse hos fisk når prosentdelen av planter i fôret blir høgt. Med desse endringane ser vi at nivåa av uønskte stoff frå fiskeolje og fiskemjøl, slik som mellom anna dioksin og PCB, har gått ned i fiskefôr over tid. NIFES fann at nivåa av plantevernmiddel i fullfôr og vegetabilske fôrmiddel var generelt lave, og alle var under den såkalla kvantifiseringsgrensa for analysemetoden. Sprøytemiddelet pirimifosmetyl vart påvist i 43 prosent av dei undersøkte fullfôra, medan klorpyrifosmetyl vart påvist i to fullfôr. Data for 2015 viser at rapsolje er hovudkjelda til pirimifosmetyl i fullfôr. Ugrasmiddelet glyfosat vart påvist i små mengder like over kvantifiseringsgrensa for analysemetoden i alle dei analyserte fullfôra. TRYGG SJØMAT 43

44 OVERVÅKNING AV NORSKE SKJELL Én av fire flatøsters hadde kadmium over grenseverdi, men ellers var tilstanden til norske skjell god, viser rapporten for På oppdrag for Mattilsynet undersøker NIFES årlig norske skjell og skjellokaliteter for E. coli, salmonella og ulike miljøgifter. Denne overvåkningen blir gjort for å kunne dokumentere at det er trygt å spise norske skjell. 87 prosent av blåskjellene uten E. coli I rapporten fra 2016 kommer det frem at 87 prosent av prøvene fra tilsynsprogrammet var under EUs grenseverdi for innhold av tarmbakterien E. coli. Av de 330 prøvene som ble undersøkt for E. coli, var 264 prøver av blåskjell. Alle lokalitetene blir undersøkt for E. coli flere ganger i året. I tillegg har NIFES analysert 130 prøver innsendt av næringen. I 85 prosent av prøvene innsendt av næringen var innholdet av E. coli under grenseverdi. Av de 19 prøvene som var over grenseverdi, var 17 blåskjell. Det ble ikke funnet salmonella i noen av de undersøkte prøvene. Alle lokaliteter blir undersøkt for salmonella én gang i året. Områder der det produseres skjell klassifiseres i A- og B-områder. I A- områder kan skjellene tas rett fra sjøen og selges direkte. I disse områdene er det lite påvirkning fra tarmbakterien E. coli. I B-områder er det moderat påvirkning fra tarmbakterien E. coli. Skjell fra B-områder må derfor renses før de kan selges. Alle skjellområdene, både A- og B-områder, blir sjekket årlig. Lite miljøgifter i blåskjell Når det gjelder miljøgiftene kadmium, kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB samt polyaromatiske hydrokarboner (PAH), har NIFES analysert totalt 41 prøver fra Mattilsynet fra 19 lokaliteter, i tillegg til prøver innsendt av næringen. Konsentrasjonen av metaller i blåskjellene lå på samme nivå som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs grenseverdier. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB6, og PBDE var også lave i de analyserte blåskjellprøvene. Kadmium i østers og oskjell Flatøsters er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge og i rapporten for 2016, hadde én av fire konsentrasjoner av kadmium over EUs øvre grenseverdi. Ellers ble det funnet lave nivåer av organiske miljøgifter. Østers har naturlig mye kadmium, og det skyldes fysiologien til skjellene. Østers binder opp kadmiumet i stedet for å skille det ut, og derfor bør man ikke spise for mye østers. Når det gjelder østers med litt forhøyet nivå av kadmium kan man trygt spise et måltid i uken. I oskjell fant NIFES kadmium over grenseverdi i to av to prøver, og bly over grenseverdi i én av to prøver. Disse stoffene finner man imidlertid i nyren til oskjell, og derfor anbefales man å fjerne nyren i oskjell før man spiser dem. 44 TRYGG SJØMAT

45 TRYGG SJØMAT 45

46 HAMNER OG FJORDAR BLIR KARTLAGDE FØR GRUVEDEPONERING Førdefjorden og Repparfjorden skal begge brukast som depot for gruveavfall. NIFES kartlegg no nivået av tungmetall i sjømaten der for å kunne dokumentere eventuelle endringar etter at deponeringa har starta. I Repparfjorden i Finnmark og i Førdefjorden i Sogn og Fjordane er det gitt tillating til å deponere nytt avfall frå gruvedrift. Begge fjordane er nasjonale laksefjordar, og det er viktig kommersielt fiske i nærområdet. NIFES undersøkjer begge fjordane fortløpande, sjølv om deponeringa ikkje har kome i gong enno, for vi ønskjer å få bakgrunnsverdiar for dei parameterane som vi skal undersøkje. Dette gjer vi for å kunne skilje mellom miljøgifter som er i området av andre årsaker, og miljøgifter som kjem frå gruvedrifta. Havforskningsinstituttet samlar inn prøvene frå Repparfjorden, og ein lokal fiskar samlar inn frå Førdefjorden. NIFES analyserer prøvene. Gruvedrift kan påverke kvaliteten og tryggleiken til sjømat Forureining av fjordar har ulike årsaker og ei av dei er deponering av avfall frå gruvedrift. I Noreg har det opp gjennom åra vore tillate for fleire gruver å bruke fjordane til avfallsdeponi. Slik deponering kan potensielt påverke kvaliteten på sjømaten i nærområdet og gjere han mindre trygg. Deponeringa kan påverke sjømaten gjennom miljøgifter som er lagt til avfallet, eller som er frigitt frå lagra avfall, og deponeringa kan også mekanisk påverke og øydeleggje livet på lagringsplassen. I opne hav blir geografiske skilnader i miljøgiftkonsentrasjonar i sjømat tydelege over lange avstandar. Vi måler for eksempel vanlegvis høgare verdiar av kvikksølv i Nordsjøen enn vi gjer i Barentshavet. Langs kysten er det større skilnader på grunn av lokale forhold, og i fjordane er dei lokale skilnadene enda større. I fjordane er det ofte gradvise skilnader frå lengst ute til lengst inne i fjorden, og det er skilnad på fjordsidene. Kvar fjord har dessutan sitt individuelle miljø. For å seie noko om belastninga som gruvedepot fører med seg for sjømat, så må ein undersøkje kvar fjord for seg. Kopargrua ved Repparfjorden Frå kopargrua ved Repparfjorden i Finnmark, er det planlagt å deponere 1-2 millionar tonn finmala gruveavfall per år. Dette materialet har mykje kopar, nikkel og krom i seg. I 2016 har det blitt samla inn prøver av torsk, hyse og kveite i Repparfjorden der avfallet skal lagrast, og i Revsbotn, ein nabofjord som vi brukar som kontrollfjord. Vi har som mål å etablere ei tidslinje over nokre år før ein startar med deponering, slik at vi kan følgje eventuelle endringar etter at deponiet er etablert. I 2016 har vi funne høgare konsentrasjonar av ei rekkje stoff i hysefilet frå Repparfjorden, samanlikna med Revsbotn. Dette var uønskte stoff som arsen og bly, men også andre stoff som kopar krom, jern, sink og selen. Desse stoffa kan kome frå den gamle deponimassen som ligg i Repparfjorden, men dei kan også kome frå elvane som har utløp i Repparfjorden, eller frå andre lokale kjelder. Skilnadene i andre artar var ikkje like store. Grunnen kan vere at hyse et mykje botndyr, og hyse kan difor vere ein god indikatorfisk for endringar i sedimentet. Dei målte konsentrasjonane i hyse var likevel låge, og under grenseverdiane som gjeld for EU og Noreg. NIFES har planar om å utvide basisundersøkinga i Rutilgruva ved Førdefjorden I Førdefjorden i Sogn og Fjordane skal det samlast inn skjell, reker og torsk i 2017, og desse skal vi analysere for tungmetall og persistente organiske miljøgifter. Bakgrunnen er planar om å deponere 250 millionar tonn finmala avfallsmasse frå gruvedrift der i løpet av 50 år. Det er selskapet Nordic Mining ASA som skal vinne ut rutil frå Engbøfjellet, og då hovudsakleg for å vinne ut titan. Her ventar ein ikkje at det vil vere så stor lekkasje av kopar, jern, kadmium og bly, sidan malmen ikkje er sulfidhaldig. 46 TRYGG SJØMAT

47 ANTIBIOTIKARESISTENTE BAKTERIAR I SJØMAT På oppdrag for Mattilsynet sjekkar NIFES marine skjel for tarmbakteriar som kjem frå varmblodige dyr, og påviste tarmbakteriar vert og testa for antibiotikaresistens. I 13 prosent av dei 549 undersøkte skjela vart det funne tarmbakteriar med resistenseigenskapar. I tillegg hadde 1,6 prosent av skjela multiresistente bakteriar der ein av desse var resistent mot heile 15 antibiotika. Antibiotikaresistente bakteriar er ei av dei største helserelaterte utfordringane på verdsbasis. Auka førekomst av resistente bakteriar kan føre til behandlingssvikt ved infeksjonar som tidlegare let seg behandle. NIFES jobbar aktivt for å skaffe oversikt, og vi undersøkjer kva rolle sjømat kan ha for problematikken rundt antibiotikaresistens. Funn av multiresistente tarmbakteriar i skjel viser at det er viktig å kunne dokumentere og overvake situasjonen for resistente bakteriar i det marine miljøet. Det vil også vere viktig å finne ut om resistente bakteriar frå skjel vil kunne overføre eigenskapar til tarmflora hos menneske, og på denne måten vere med på å spreie resistensgenar. Skjel kan fange opp resistente bakteriar Mykje av antibiotikaen som vert brukt av menneske eller til husdyr, vert skilde ut i aktiv form gjennom urin eller avføring. I tillegg vil behandling med antibiotika kunne føre til utvikling av resistens hos andre bakteriar enn den behandlinga er retta mot. Kloakk, avrenning frå land, samt avføring frå ville dyr og fuglar vil føre til at antibiotika og bakteriar med resistens endar opp i det marine miljøet. Marine skjel, som for eksempel blåskjel, er gjerne det første leddet som kan fange opp slike resistente bakteriar. Skjela filtrerer vatnet for partiklar, og vil kunne få i seg bakteriepartiklar eller større partiklar med bakteriar på. Nokre bakteriar samlar på genar som gir resistens Bakteriar finn ein naturleg i alle miljø, og eigenskapane som gjer dei motstandsdyktige mot antibiotika er også naturlege. Det er enkelte genar som kodar for spesifikke eigenskapar som gjer at nokre bakteriar ikkje vert påverka av antibiotika. Nokre bakteriar samlar på genar som gir resistens, og ein kan derfor finne bakteriar som er resistente mot fleire antibiotika på same tid. Multiresistente bakteriar som og kan gje infeksjonar får ekstra merksemd på grunn av vanskane ein då får når ein prøver å behandle. NIFES forskar på antibiotikaresistens i det marine miljø Kor mykje antibiotikaresistente bakteriar ein finn, heng saman med mengdene antibiotika som vert brukte. Det er når bakteriane vert utsette for antibiotika at dei utviklar eller tar i bruk eigenskapane dei treng for å overleve. Til behandling av menneske i Noreg vart det i 2015 nytta kilo antibiotika, til landdyr 5850 kilo og til oppdrettsfisk 273 kilo. NIFES er koordinator på ein internasjonal søknad om førebyggande tiltak og kontroll av resistente bakteriar i det marine miljø, samt deltakar i to søknadar om å styrkje det nasjonale forskingsnettverket på antibiotikaresistens. TRYGG SJØMAT 47

48 NIFES PÅ TOKT NIFES deltar hvert år på flere fiskeritokt med kommersielle norske havgående fiskefartøy. I 2016 ble det gjennomført seks tokt i samarbeid med ringnottråleren M/S Kings Bay. Fem av toktene hadde fokus på sild og makrell i Nordsjøen og Norskehavet, mens ett tokt gikk til feltene utenfor Irland og Hebridene der vårfisket etter kolmule foregår. Som en stor global aktør på sjømat har Norge et ansvar for at våre produkter holder høy kvalitet og er trygge. NIFES gjennomfører derfor hvert år undersøkelser av parasitt- og mikrobiologisk tilstand, både med hensyn til kvalitet og mulige sykdomsfremkallende smittestoffer hos de kommersielt viktigste fiskeslagene som fiskes av den norske fiskeriflåten. Undersøker for god hygiene Fra hvert av toktene ble det undersøkt 20 fisk for ulike bakterier, samt for forekomst av de viktige sykdomsfremkallende bakteriene Listeria, Salmonella og Vibrio. Det ble ikke påvist noen av de tre bakterietypene, og totalmengden for de andre bakteriene var godt innenfor grensene som kjennetegner god hygiene. Det samme gjaldt for undersøkelsene av utstyret brukt til fisket og overflater som fisken kommer i kontakt med om bord. Målet med NIFES toktaktivitet er å skaffe oppdaterte data på forekomst av parasitter og mikroorganismer i fiskene. Det undersøkes alltid for forekomst av «kveis», som er en potensielt helseskadelig parasittisk rundmark. I tillegg undersøkes det for kvalitetsforringende parasitter som «sildesoppen» Ichthyophonus hos sild, og soft flesh-parasitten Kudoa hos makrell. Tilpasset overvåkning NIFES sin årlige overvåking kan avdekke variasjoner i forekomst av smittestoffer, som for eksempel økt forekomst av «sildesoppen» hos Nordsjøsild. Dette danner grunnlaget for NIFES sine faglige råd til både forvaltningen og fiskeindustrien, slik at disse kan ligge i forkant av eventuelle kvalitets- eller mattrygghetsrelaterte utfordringer knyttet til norskprodusert villfanget fisk. I tillegg tilpasser NIFES sin overvåking til aktuelle problemstillinger, og den vil i årene fremover ha økt fokus på sykdomsfremkallende Vibrio-bakterier. Dette er bakterier som vil få hyppigere forekomst dersom temperaturen i havet stiger. 48 TRYGG SJØMAT

49 INGEN KVEIS I OPPDRETTSLAKS OG OPPDRETTSAURE Det er ikkje påvist kveis i oppdrettslaks eller oppdrettsaure som er meint til konsum. Det er resultatet av ei landsomfattande undersøking som har gått over to år. Frå 2014 til 2016 gjennomførte NIFES to store landsomfattande undersøkingar der vi kartla kveis i 4184 oppdrettslaks og 1038 oppdretta regnbogeaure. Bakgrunnen for undersøkingane var at Mattilsynet ønskjer å føre vidare frysefritaket for oppdrettslaks i ny nasjonal forskrift. Mattilsynet vurderer også å utvide forskrifta til å gjelde for sjøoppdretta regnbogeaure, men berre dersom ein kan dokumentere at produkta ikkje er helsefarlege når det gjeld parasittar. Oppdrettslaks unnateke frå krav om frysing Det gjeldande regelverket som handlar om parasittar i fiskeprodukt byggjer på det såkalla frysekravet. Frysekravet skal sikre at produkta ikkje inneheld levande kveis, og fiskerivarer som skal etast rå eller nesten rå, som for eksempel i sushi, må frysast ved -20 C i minst eitt døgn før konsum. Kveis er eit samlenamn for larvar av parasittiske rundmark (nematodar) som ein finn på innvollane og i kjøtet hos praktisk tala alle marine fiskeslag i farvatna våre. Den viktigaste kveistypen er Anisakis simplex som, om han blir eten levande, kan gi akutte magesmerter, diaré og oppkast. Kveisen døyr om produktet han sit i blir djupfrose, steikt, kokt eller salta over lengre tid. Noreg har i mange år gitt unnatak til oppdrettslaks frå kravet om frysing, fordi det vart sett som svært lite sannsynleg at oppdrettslaksen inneheld kveis. Grunnen er at kveisen sin livssyklus blir broten når laksen berre får tørrfôr. Prøver frå hele landet Det vart ikkje påvist kveis i verken laks eller aure meint for konsum. I lakseprosjektet vart det berre funne to Anisakis i ein taparlaks frå eit anlegg på Sørlandet, medan det i aureprosjektet vart funne fire Anisakis i to taparaure som var oppdretta i Nord-Norge. Taparfisk er individ som har hatt svært dårleg tilvekst, og som difor er små og tynne samanlikna med friske fisk i kullet. Taparfisk er vanlegvis lett å identifisere, og han blir sortert ut og destruert i ei tidleg fase i slakteprosessen. Prøvene i undersøkinga vart henta frå lokalitetar i alle fylke som produserer laks og aure, og talet på prøver fyl det prosentvise produksjonsvolumet i dei ulike fylka rekna opp mot den totale produksjonen i Noreg dei siste åra. NIFES konkluderer med at det er svært lite sannsynleg at laks og regnbogeaure som er oppdretta i Noreg for humant konsum er infisert med kveis. TRYGG SJØMAT 49

50 TANG OG TARE Noen tang- og tarearter kan ha høy konsentrasjon av jod, og forhøyede nivåer av uorganisk arsen og kadmium, men det er behov for mer kunnskap om temaet. Tang og tare kan grovt sett deles inn i brunalger, grønnalger og rødalger. Det finnes lite data på næringsstoffer og uønskede stoffer i disse artene fordi det så langt bare er blitt benyttet mindre mengder til humant konsum og som fôr. I det siste har man imidlertid sett økt interesse for både dyrking og høsting av tang og tare. Derfor har NIFES, på oppdrag fra Mattilsynet, laget en vurdering av potensielle negative effekter av humant konsum av tang og tare fra norske farvann. Denne rapporten konkluderer med at høyt innhold av jod, kadmium og uorganisk arsen i noen alger trolig er de viktigste utfordringene. Mye aktivitet på makroalger i 2016 I et prosjekt med Seaweed AS analyserte NIFES nye prøver av dyrket tare, samt viltvoksende tang for fremmedstoffer og mikroorganismer. Resultatene viste, som året før, ingen forekomst av sykdomsfremkallende bakterier eller indikatorer på kloakkforurensning. Dyrket butare og sukkertare hadde relativt lave verdier av kadmium og uorganisk arsen, og fortsatt var det høyere konsentrasjoner av jod i sukkertare enn i butare. Det ble også gjennomført et rotteforsøk i samarbeid med Danmarks Tekniske Universitet som viste at jod fra sukkertare trolig er lett tilgjengelig for pattedyr. I 2016 ble det også startet opp arbeid med en mastergrad på jod, uorganisk arsen og tungmetaller i vill og dyrket butare og sukkertare. Inneholder viktige næringsstoffer I forbindelse med et prosjekt der alger fôres til insekter ble 30 arter av viltvoksende alger, både brunalger, grønnalger og rødalger, analysert for både fremmedstoffer og næringssammensetning. Resultatene viser at brunalger generelt har høyest andel med fett, og inneholder marine omega-3-fettsyrer som EPA. De røde og grønne algene har høyest andel protein. Alle typer inneholder viktige mikronæringsstoffer som mineraler og vitaminer. Nivåene av tungmetallene kvikksølv og bly er veldig lavt i alle de analyserte artene, mens nivåene av kadmium og arsen var høy i noen brunalger. Svært god kilde til jod Alger er en svært god kilde til jod som generelt er for lavt i befolkningen og har mange viktige funksjoner for både utvikling, stoffskifte og kanskje også hjerte- og karsykdommer. Men for mye jod kan også føre til helseplager, og inntaket bør ikke overstige 600 mikrogram per dag. NIFES ønsker å arbeide videre med å få bedre data på variasjonen av fremmedstoffer og jod i både ville og dyrkede alger, spesielt når det gjelder variasjoner i sesong og geografi. Det er også et behov for å vurdere hvordan metaller og jod tas opp og påvirker oss, og NIFES ønsker i første omgang å jobbe med dyremodeller, og deretter med humane studier. Mer kunnskap om hvor mye alger som kan og bør inkluderes i kostholdet vårt vil kunne bidra til økt interesse for alger som mat. 50 TRYGG SJØMAT

51 VARER SOM KJEM FRÅ LAND UTANFOR EU Sjømat som vart importert til Noreg, hadde gjennomgåande god kvalitet og få overskridingar av gjeldande grenseverdiar for framand- og smittestoff, viser rapport for Noreg er forplikta til å utføre veterinær grensekontroll av varer som blir importert til EU/EØS-området frå land utanfor dette området, såkalla «tredjeland». Den veterinære grensekontrollen skal avdekkje varer som har dårleg kvalitet eller har eit innhald av mikroorganismar, parasittar eller uønskte kjemiske komponentar (tungmetall, organiske forureiningsstoff eller restar av legemidlar over gjeldande grenseverdiar) som kan setje mattryggleiken i fare. NIFES er, på oppdrag frå Mattilsynet, ansvarleg for analysar, faglege vurderingar og årsrapportar for sjømatdelen av dette arbeidet. NIFES har i 2016 analysert 110 importerte prøver for uønskte stoff, mikroorganismar og parasittar. Resultata viser at kvaliteten på importert sjømat er gjennomgåande god, med nokre få unnatak. Nokre få overskridingar Ei prøve av tigerreke (scampi) frå Bangladesh og ei prøve av eit prosessert sjømatprodukt frå Thailand hadde høge nivå av tarmbakterien E.coli. Det vart ikkje funne bakteriar som salmonella eller Vibrio i nokon av prøvene, men Listeria vart funne i ei prøve av fisken Blue grenadier frå Malaysia og i ei prøve av tunfisk frå Thailand. I begge prøvene var mengda bakteriar under gjeldande grenseverdi. Det vart funne parasittar i 14 prosent av prøvene, men desse var døde og representerte altså ikkje infeksjonsfare. Det vart også funne ein indikasjon på bruk av ulovleg legemiddel i ei prøve av Pangasius frå Vietnam. 84 prøver vart undersøkte for tungmetall og organiske miljøgifter og to prøver hadde verdiar over grenseverdi. Dette var blekksprut frå Argentina og eit prosessert rekeprodukt frå Thailand. Dersom analyseresultata viser overskridingar blir Mattilsynet varsla. TRYGG SJØMAT 51

52

53 INTERNASJONALT SAMARBEID NIFES har et bredt internasjonalt samarbeid og deltar i flere store internasjonale prosjekter. Et godt internasjonalt nettverk er viktig for et forskningsinstitutt som NIFES. Instituttet er med på flere EU-prosjekter og vi har forskere som deltar i flere internasjonale prosjekter og som jevnlig holder foredrag i utlandet. En av våre seniorforskere, med spisskompetanse på risikovurdering, ernæring og toksikologi, er medlem i et av EFSAs vitenskapelige paneler. I tillegg tar NIFES imot flere utenlandske doktorgradsstipendiater, og vi har flere utenlandske forskere som jobber hos oss. Dette sørger for at instituttet har noen av de beste forskerne innenfor sine fagfelt. NIFES er også en viktig aktør i flere store NORAD-prosjekter. På Cuba har NIFES bidratt til å stable på beina oppdrett av fiskearten cobia, og i Angola er NIFES involvert i et prosjekt som blant annet skal hjelpe landet med å etablere god overvåkning av sjømattryggheten i landet. INTERNASJONALT SAMARBEID 53

54 ANGOLA Noreg bistår Angola i arbeidet med utvikling av sjømattryggleik og god overvaking. Angola har vore eit sentralt samarbeidsland i norsk fiskerisamarbeid i lang tid. Norske selskap er også involverte i angolansk oljeindustri så det er eit breiare samarbeid mellom dei to landa. Gjennom Havforskningsinstituttet (CDCF) er det etablert eit delprosjekt i fiskerisamarbeidet som går på å trygge og overvake sjømat, samt å utnytte biprodukt og bifangst til fôr. Prosjektet starta frå NIFES si side i Angola har eit middels stort fiskeri, der mykje er basert på taggmakrell, men også artar av blekksprut, skaldyr og lysing. Havnefasilitetar og mottak er lite utvikla og mykje fisk går direkte ut av landet. For å betre på dette ynskjer Angola norsk hjelp til inspeksjonar og prøvetaking, samt til å akkreditere laboratorium for analysar av sjømat. Dette gjeld både innan mikrobiologi og kjemi. Angola ønskjer også å kunne bruke restprodukt frå fiske og sløying til fôr, både til fisk og landdyr. Her er det installert infrastruktur i form av ensileringsmuligheiter, men produksjonen er ikkje kome særleg i gong då det ikkje er avsetnad for produkta. I 2016 har NIFES gjennomført ein 14 dagars workshop for seks fagpersonar frå Angola. Dei kom frå det offentlege fiskerilaboratoriet i Luanda frå privat sektor, og frå fiskeridepartementet i Luanda. Dei fekk besøke NIFES, NOFIMA sitt testlaboratorium i Kjerreidviken, og Lingalaks sitt oppdrettsanlegg. To personar kom frå inspeksjonsida på det som svarer til det norske Mattilsynet. Dei fekk foredrag på Mattilsynet, samt ein ekskursjon til Karmøy. 54 INTERNASJONALT SAMARBEID

55 MARINT OPPDRETT AV COBIA PÅ CUBA Første runde med produksjon av arten cobia på Cuba er no avslutta. Fisken er seld til hotell på Cuba og han vart servert der. I 2011 kom det i stand ein avtale mellom Cuba og Noreg om samarbeid for å få til oppdrett av marin fisk. Målet var å etablere bærekraftig marin akvakulturaktivitet på Cuba, ved hjelp av cubansk og norsk kompetanse. Ein valde å satse på oppdrettsarten cobia (Rachycentron canadum). Dette er ein rovfisk med mellommagert, kvitt kjøt. Fisken vert rekna som ein av dei viktigaste artane for oppdrett i sjø i tropiske strøk, som i delar av Asia, USA og Karibia. Han er robust, veks fort og kan bli over 50 kilo og opp mot 2 meter lang. Det norsk-cubanske samarbeidet har gjort det mogleg å hauste første runde med cobia. Hjelp til marint oppdrett Cuba har frå før av fiskoppdrett i ferskvatn, men med eit volum på berre om lag tonn årleg. Det pågåande prosjektet har hatt som mål å dekkje alle komponentar som må vere til stades for å drive marin oppdrett. Dette inkluderer å velje ein eigna art, finne god lokalitet, skaffe merdar og anna oppdrettsustyr, samt byggje klekkjeri og stamfiskanlegg. Ein må òg skaffe eigna fôr, drive opplysing om cobia, organisere slakting, prosessering, distribusjon og sal. Cuba har ikkje store marine bestandar som er eigna til fôrråvarer. Derfor er bruk av alternative animalske eller vegetabilske råstoff avgjerande for framtidig produksjonsvekst. Mellom anna kan ein nytte rapsplanten som feittkjelde og soyaplanten som proteinkjelde i fôret. Her bidreg NIFES med kunnskap og erfaring frå andre artar. Kan bidra til auka sjømatkonsum Det er for tidleg å vite korleis oppdrett av cobia på Cuba vil utvikle seg. I første omgang vil den produserte fisken erstatte importert fisk i turistsegmentet, men på lang sikt vil marin oppdrett kunne bidra til auka sjømatkonsum på Cuba. Globalt sett utgjer sjømat ein viktig del av eit balansert kosthald. I samarbeid med cubanske fagfolk har ein ved NIFES analysert innhaldet i cobiaen for viktige næringsstoff, mellom anna omega-3- feittsyrer, protein og mineral. Sjømat som cobia kan gi viktige bidrag til god ernæringsstatus, og kan verke positivt inn på folkehelsa på Cuba. Ei vidareføring av det cubansk-norske samarbeidet er på trappene. I denne fasen vil ein særleg fokusere på lokal produksjon av fiskeyngel, fôrproduksjon og generell kompetanseauke. Eit overordna mål er også å dele kunnskapen ein har skaffa seg gjennom dette prosjektet med andre nasjonar i regionen, gjennom eigne fagmøteseriar. INTERNASJONALT SAMARBEID 55

56 56 NIFES

57 NIFES 57

58 SAMARBEIDSPARTNERE OG FINANSIERINGSKILDER SAMARBEIDSPARTNERE Alevines y Doradas, S.A ADSA, Spania Alfred Wegener Institute Helmholtz Centre for Polar and Marine Research, Tyskland AquaTT, Irland BGI-Shenzhen BIOCIV BIOMAR BIOMAR, Danmark Botngaard BioProtix AS CAC (Centre of Aquaculture Competence) Center for Development Cooperation in Fisheries Centre of Marine Sciences CCMA, Portugal Centre wallon de Recherches agronomiques (CRAW), Belgia Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO), Australia Consejo Superior de Investigaciones Científicas CSIC, Spania Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Danmark Det kongelige selskap for Norges vel Estonia Marine Systems Institute at Tallinn University of Technology, Estland Ethiopia Health and Nutrition Research Institute Europharma EWOS Cargill EWOS Innovation Cargill Flemish Institute for Technolology, Belgia Fødevareinstituttet (DTU), Danmark Folkehelseinstituttet (FHI) Fundacion Canaria Parque Cientifico Tecnologico De La Universidad De Las Palamas De Gran Canaria (FCPCT), Spania Geomar Helmholtz-Zentrum für Ozeanforschung Kiel, Tyskland Gildeskål forskningsstasjon (GIFAS) Havella, Geir Agnar Landøy Havforskningsinstituttet Hellenic Center for Marine Research (HCMR), Hellas Høgskolen i Oslo og Akershus Innovation Center Iceland (NMI), Island Institut De Recerca I Tecnologia Agroalimentaries (IRTA), Spania Institut National de la Recherche Agronomique (INRA), Frankrike Institut Universitari de Plaguicides i Aigües. Universitat Jaume I Avda (IUPA), Spania Internasjonalt forskningsinstitutt i Stavanger (IRIS) InvertaPro AS Israel Oceanographic and Limnological Research Limited (IOLR), Israel Istituto per l'ambiente Marino Costiero (IAMC-CNR), Italia King's College London, England Københavns Universitet, Danmark Laval University, Canada Leiden University Medical Center, Nederland Lerøy Seafood Group Ludvig-Maximillians University (LMU), Tyskland M/S Kings Bay Marine Harvest Marine research at the Finnish Environment Institute (SYKE), Finland Matís, Island Mattilsynet Ministerio des Pescas (Fiskeridepartementet), Angola Nasjonal matsmittekomité National Institute of Public Health, Italia National Research Institute of Fisheries Science, Japan National University of Ireland, Galway Nikøy Eigedom AS NOFIMA Nord Universitet Nordic Committee on Food Analysis (NMKL), Danmark NOREL S.A., Spania Norges fiskerihøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Sjømatråd Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) Nuseed Nutricontrol, Nederland Ocean Forest Portuguese Institute of Sea and Atmosphere (IPMA), Portugal Protix Biosystems BV, Nederland Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Uni Research Helse Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion øst og sør (RBUP) 58 SAMARBEIDSPARTNERE OG FINANSIERINGSKILDER

59 Research Center for Molecular Medicine of the Austrian Academy of Sciences (CeMM), Østerrike Research Institute for Fisheries and Aquaculture (HAKI), Ungarn Rijks instituut voor volksgezondheid en milieu (RIVM), Nederland Røe Kommunikasjon Senter for Vitenskapsteori, Universitetet i Bergen SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Teknologi og samfunn Sjømat Norge Skretting Skretting Aquaculture Research Centre (Skretting ARC) SPAROS Lda, Portugal Swedish Environmental Research Institute (IVL) Sykehuset Innlandet The Marine Ingredients Organisation (IFFO) The University of Aberdeen (ABDN), Skottland UniResearch Universidad Autonoma de Barcelona (UAB), Spania Universidad de Las Palmas de Gran Canaria (ULPGC), Spania Universidad de Los Andes, Colombia Universidade da Coruña (UDC), Spania Università dell Insubria USI, Italia Université Pierre et Marie Curie (UPMC), Frankrike Universitetet i Bergen (UIB) Universitetet i California, USA Universitetet i Ghent, Belgia Universitetet i Hokkaido, Japan Universitetet i København, Danmark Universitetet i Lund, Sverige Universitetet i Namur, Belgia Universitetet i Nordland Universitetet i Stirling (UoS), Skottland University of Arkansas, USA University of Bayreuth (UBAY), Tyskland University of Maine, Le Mans (IMMM), Frankrike University of Manchester, England University of Oldenburg ICBM, Tyskland Uppsala Universitet, Sverige Værlandet Fiskeredskap AS Veterinærinstituttet (VI) Viviers de Sarrance (VDS), Frankrike Wageningen University WU, Nederland Walloon Agricultural Research Centre, Belgia Wiley-Blackwell FINANSIERINGSKILDER Biomar Center for Development Cooperation in Fisheries EU EWOS Cargill Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Helsedirektoratet Kystverket Lerøy Marine Harvest Mattilsynet Miljødirektoratet Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Norad Norges ambassade i Havanna Norges forskningsråd Ocean Forest, VestMarin Pelagia A/S Polarfeed Regionale forskningsfond Vestlandet Skretting The Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans) The Marine Ingredients Organisation (IFFO) Universitetet i Bergen SAMARBEIDSPARTNERE OG FINANSIERINGSKILDER 59

60 ER DET TRYGT Å SPISE SJØMAT? HVORFOR ER FISK SUNT? Ta deg tid til å lese Forskningsnytt! Her finner du mye informasjon om sjømaten Norges kyst byr på. NIFES er nasjonalt referanselaboratorium og gir råd til styresmakter, næring og forvaltning. Vår forskning er underlag for arbeidet som blir gjort for å sikre at sjømaten er trygg og sunn å spise, og vi driver utstrakt formidling gjennom både vitenskapelig og populær publisering. I Forskningsnytt kan du lese om våre seneste forskningsprosjekter og våre løpende overvåkningsprosjekter. ADRESSER Besøksadresse: Strandgaten Bergen T: F: E: postmottak@nifes.no Postadresse: Postboks 2029 Nordnes 5817 Bergen Varelevering: Nordnesboder Bergen Fakturaadresse: Fakturamottak DFØ PB Trondheim Organisasjonsnr: NIFES 2017 Foto: Eivind Senneset, Helge Skodvin, Emil Weatherhead Breistein, Shutterstock, NIFES