OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003"

Transkript

1 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning (NIFES). Mette Lorentzen, Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane, Postboks 383, 2381 Brumunddal Introduksjon Fra midt på 90-tallet og fram til 2003 har NIFES og Fiskeridirektoratets sjømatavdeling i fellesskap bygd opp flere overvåkingsprogrammer. Disse har hatt som formål å framskaffe dokumentasjon om norsk fisk som trygg mat, til bruk både for myndigheter, næring og forbrukere, både nasjonalt og internasjonalt. Disse programmene fremskaffer også data av forskningsinteresse og vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over arbeidet med metallene arsen, kadmium, kvikksølv og bly samt de organiske miljøgiftene PCB og DDT. Materialet av laks er hentet fra ni forskjellige lokaliteter langs kysten, fra Finnmark til Agder. Prøver av norskprodusert fiskefôr er tatt fra samtlige registrerte fôrfabrikker. Resultatene er hentet fra de overvåkningsprogrammer som NIFES har utført for Fiskeridirektoratet i 2002 og Til sammenligning har resultatene som ble funnet i perioden 1995 til 2001 blitt inkludert (Norsk Fiskeoppdrett nr ). Ansvaret for videreføring av programmet for fiskefôr ligger fra hos Mattilsynet, mens overvåkning av fremmedstoffer i laks videreføres delvis gjennom NIFES sin Miljødatabase og delvis gjennom overvåkingsprogram i Mattilsynet. Resultatene viser at konsentrasjonene av metallene arsen, kadmium, kvikksølv og bly, samt DDT og PCB i laksefilet er lave sammenlignet med de øvre grenseverdier som er fastsatt for sjømat av EU og Codex Alimentarius. Konsentrasjonene av de toksiske metallene har vært lave og relativt konstante i perioden. Innholdet av PCB 7 i laksefilet har hatt en nedgang fra 1995 til 2003 på ca. 40%. Innholdet av metaller i fiskefôr viser små variasjoner i perioden, og med unntak av arsen er de lave sammenlignet med de øvre grenseverdier som er fastsatt av EU og implementert i Norge. EU økte grenseverdien for arsen i fiskefôr fra 4 mg/kg (88% tørrstoff) til 6 mg/kg i 2003 (gjeldende for Norge fra november 2004). Flere av prøvene

2 2 som ble analysert i 2003 hadde et arseninnhold som oversteg den økte grenseverdien. Dette skyldes sannsynligvis økt bruk av øyepål og kolmule i produksjon av fiskemel. Disse artene har et høyere arseninnhold enn andre industrifisk som anvendes til fiskemel. NIFES sendte allerede i 1999 et forslag til EU om at grenseverdien for arsen i fiskefôr burde økes til 10 mg/kg. NIFES arbeider gjennom et strategisk instituttprogram innen trygg sjømat finansiert av NFR, med analysemetodikk for ulike arsenformer, samt studier av forskjellige arsenformer på fisk. Studiene så langt støtter opp om forslaget om økte grenseverdier for arsen. Den dominerende kjemiske formen av arsen i laksefilet og fiskefôr (arsenobetain) er ikke toksisk. Laks ble inkludert i Miljødatabasen hvert år fra 2001, mens fiskefôr har hatt et årlig overvåkningsprogram i mer enn 10 år. Norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er i stor grad en eksportnæring og produktene som produseres konkurrerer med en rekke andre produkter i det internasjonale matvaremarkedet. For å lykkes i de ulike markedene er det en rekke faktorer som har betydning. Ett viktig bidrag er at det fins dokumentasjon på at norsk sjømat er trygg mat. Det betyr i praksis at det må være dokumentert at innholdet av fremmedstoffer i sjømatmatproduktene er akseptabelt ut fra øvre grenseverdier gitt i internasjonale avtaler og lovverk. Slike øvre grenseverdier er basert på kunnskap innen forskningsfeltet næringsmiddeltoksikologi og kostholdsdata. Forskning, dokumentasjon og informasjon innen dette feltet har også en avgjørende betydning for å motvirke handelshindringer, og vil om det er godt arbeid også kunne være et konkurransefortrinn for fiskerinæringen. Prøvetaking Prøvetaking av laks og av fôr til laks ble utført av Fiskeridirektoratets inspektører. Det ble tatt prøver av laks fra et anlegg fra hver av de tidligere ni regionene i Fiskeridirektoratet, fra Finnmark i nord til Agder i syd. Anleggene ble plukket ut tilfeldig og det ble plukket ut forskjellige anlegg hvert år. Det ble tatt prøver fra fem fisk fra hvert anlegg, slik at det til sammen ble analysert 45 prøver av enkeltfisk i hver av undersøkelsene. Fisken som ble prøvetatt, var av slaktestørrelse og hadde stått i sjøen i minst trekvart år. Fisken ble filetert og en filetside av hver fisk ble tilberedt for analyse. Prøvematerialet ble deretter homogenisert. Homogenatet ble delt i to og en del ble brukt til analyse av PCB og DDT. Den andre delen

3 3 som ble brukt til analyse av metaller, ble først frysetørket, dernest homogenisert til fint pulver og oppbevart i lukkede beholdere inntil analysen ble utført. Antall fôrprøver som ble tatt ut i programmet avhenger av produsert mengde fôr. Programmet inkluderte cirka 600 fôrprøver i De fleste prøvene ble tatt av vekstfôr. Fôrprøvene ble analysert for mikrobiologiske-, kjemiske- og fysikalske parametere. Analysemetodikk Alle analysemetoder som er presentert i denne artikkelen er akkrediterte i henhold til EN-ISO Mer informasjon omkring de forskjellige analysemetoder kan fåes ved henvendelse til NIFES (se også Årsrapport 2003 Overvåkingsprogram for fôrvarer til fisk og akvatiske dyr som ligger på Resultater og kommentarer Arsen Tabell 1. Innhold (mg/kg våt vekt) av arsen, kadmium, kvikksølv og bly i laksemuskel fra ni oppdrettsanlegg (n=45 pr. år). Øvre grenseverdier er gitt i den siste raden. Min.- og maks.-verdier i parentes. År Arsen Kadmium Kvikksølv Bly ,3 (1,7-4,7) <0,001 0,039 (0,021-0,052) < 0, ,6 (0,55-2,9) <0,001 0,019 (0,008-0,038) < 0, ,6 (0,55-3,1) <0,001 0,022 (0,015-0,037) < 0, ,4 (0,90-1,9) <0,001 0,015 (<0,004-0,030) < 0, ,6 (1,2-1,9) <0,001 0,030 (0,015-0,033) < 0,01 Øvre grenseverdi Ingen 0,05 0,5 0,2 Det analyserte arseninnholdet i filet av laks har vært tilnærmet konstant de siste årene med en middelverdi varierende fra 1,4 mg/kg v.v. til 1,6 mg/kg v.v (tabell 1). Oppdrettslaks er blant fiskeartene med det laveste arseninnholdet (se

4 4 Som et resultat av naturlige biokjemiske prosesser, forekommer arsen i det akvatiske miljø i et stort antall kjemiske former, både uorganiske og organiske. I dag er det identifisert og karakterisert mer enn 25 forskjellige arsenformer i miljøet. Data som angir de forskjellige kjemiske formene kalles specieringsdata. Spesieringsdata for arsen er av stor betydning på grunn av stor forskjell i toksisitet mellom de forskjellige kjemiske former av arsen. Dette sees klart når en sammenligner LD 50 verdiene for de forskjellige kjemiske formene (f. eks. er LD 50 for As (III) i rotter mg/kg, mens arsenobetain har LD 50 på > mg/kg kroppsvekt). Retensjonen av arsen hos mennesker er forskjellig fra fisk. Organiske arsenformer, som for eksempel arsenobetain, akkumuleres i muskel til marine organismer. Varmblodige dyr derimot, skiller raskt ut arsenobetain gjennom urinen. Tabell 2. Innhold av arsen, kadmium, kvikksølv og bly i fiskefôr (mg/kg prøve). EUs øvre grenseverdi i fiskefôr er gitt i den siste raden og baserer seg på et tørrstoffinnhold på 88%. År Arsen Kadmium Kvikksølv Bly ,13 (0,10-0,21) 0,07 (0,02-0,15) 0,11 (0,01-0,32) ,6 (3,1-6,6) 0,14 (0,05-0,32) 0,04 (0,02-0,11) 0,11 (<0,02-0,29) ,4 (2,9-8,7) 0,19 (0,09-0,51) 0,04 (0,01-0,09) 0,09 (0,03-0,34) ,4 (3,2-9,1) 0,15 (0,09-0,29) 0,04 (0,02-0,09) 0,07 (0,04-0,60) ,6 (1,9-5,6) 0,15 (0,04-0,36) 0,04 (0,01-0,06) 0,05 (0,02-0,26) ,8 (3,4-8,3) 0,23 (0,09-0,60) 0,06 (0,04-0,10) 0,08 (0,04-0,13) Øvre grenseverdi 6,0 0,5 0,10 5,0 Arseninnholdet i fiskefôr har vært relativt konstant i perioden fra 1999 til 2003 med unntak for Prøver analysert i 2002 viste et gjennomsnitt på 3,6 mg/kg, mens gjennomsnittet for de øvrige årene varierte mellom 4,4 mg/kg og 5,8 mg/kg. Arseninnholdet varierte fra ca. 3 mg/kg til ca. 9 mg/kg fullfôr. EU hevet i 2003 sin øvre grenseverdi av arsen i fullfôr fra 4,0 mg/kg til 6,0 mg/kg (88% tørrstoff). I 2003 var det likevel flere prøver av fullfôr som oversteg EUs øvre grenseverdi. Vårt synspunkt er at denne grenseverdien ikke tar nok hensyn til at industrifisk som brukes som fôringredienser (f. eks. kolmule og øyepål) har et naturlig høyt arseninnhold og at dette arsenet i stor utstrekning foreligger som arsenobetain. (se artikkel av Amlund og medarbeidere i Norsk Fiskeoppdrett nr. 9, 2004). Norge har derfor ved flere anledninger argumentert for at EU bør øke sin øvre grenseverdi av arsen i fôr til fisk til 10

5 5 mg/kg fullfôr. Dette begrunnes nettopp i at fullfôr til oppdrettsfisk består hovedsakelig av marine fôringredienser med et høyt innhold av arsenobetain som ikke er toksisk. Etter vår mening bør grenseverdiene for arsen i fullfôr basere seg på innholdet av uorganisk arsen som er de mest toksiske formene og ikke innholdet av total arsen. Denne anmodningen har EU foreløpig ikke etterkommet. Høyt arseninnhold i forskjellige sjømatprodukter har vært kjent helt siden Chapman rapporterte høyt arseninnhold i reker i NIFES sine studier så langt støtter opp om forslaget om å øke grenseverdier for arsen i fullfôr fra 6 mg/kg til 10 mg/kg. Kadmium Kadmium er blant de fremmedstoffene helsemyndighetene er mest bekymret for. Dette på grunn av blant annet grunnstoffets lange biologiske halveringstid i mennesker og observert morfologiske forandringer av nyrene ved forhøyet inntak over tid.. Det er da tilfredsstillende å registrere at laksefilet ikke bidrar til denne bekymringen. Alle undersøkelsene viste et kadmiuminnhold i laksefilet som var lavere enn 0,001 mg/kg (tabell 1). Dette innholdet er mindre enn 1/50 av den øvre grenseverdien som EU har fastsatt på 0,05 mg/kg i fiskefilet. Kadmiuminnholdet i fullfôr til laks viste en konsentrasjon som var mer enn hundre ganger kadmiuminnhold i laksefilet. I 2002 var konsentrasjonen av kadmium i gjennomsnitt 0,15 mg/kg med en variasjon fra 0,04 til 0,36 mg/kg, mens i 2003 varierte kadmiuminnholdet fra 0,09 til 0,60 mg/kg, med en middelverdi på 0,23 mg/kg (tabell 2). I 2003 oversteg en av de analyserte prøvene EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg (88% tørrstoffinnhold). Forskningen har vist at opptak av kadmium fra fôr til laksemuskel er svært lav (2-6%). I tillegg kan fullfôr til laks inneholde så høye kadmiumkonsentrasjoner som 5 mg/kg uten at en finner toksiske effekter på fisken. Grenseverdien for kadmiuminnholdet i fullfôr til laksefisk er satt til 0,5 mg/kg. Norge har tidligere foreslått overfor EU å øke denne grensen til 1.0 mg/kg fullfôr, nettopp på bakgrunn av de resultatene som er generert ved NIFES innen forskningsområdet fôrtoksikologi. Kvikksølv Kvikksølv har blitt viet stor interesse både når det gjelder stoffets økologiske påvirkning, samt analysemetoder til bestemmelse av grunnstoffets kjemiske former. Den store forskningsaktiviteten knyttet til kvikksølv i mat, og spesielt sjømat, skyldes de tragiske forgiftningsskandalene som har funnet sted hvor kjemisk industri har vært synderen. Kvikksølv finnes imidlertid naturlig i sjøvann både som organisk bundet kvikksølv (f. eks.

6 6 metylkvikksølv) og uorganisk bundet kvikksølv. Det er den organiske formen som er toksisk og volder bekymring (se Måge og medarbeidere, Norsk Fiskeoppdrett). Gjennomsnittsinnholdet av kvikksølv i laksefilet har variert fra 0,015 mg/kg (2002) til 0,039 mg/kg v.v. (1995) (tabell 1). Kvikksølvinnholdet i laksefilet er således lavt i forhold til den gjeldende grenseverdien på 0,5 mg/kg fiskemuskel som er fastsatt av EU og Codex Alimetarius for de fleste fiskearter. For fiskearter med lang levetid og høyt oppe i den marine næringskjeden er den øvre grenseverdien satt til 1 mg/kg. Kvikksølvinnholdet i norskproduserte fiskefôr har et gjennomsnittsinnhold som er lavere enn 0,1 mg/kg (tabell 2) og 0,1 mg/kg er også EUs øvre grenseverdi for kvikksølv i fullfôr til fisk. Norge mener at en grenseverdi på 0,1 mg/kg fullfôr bør kunne økes til 0,5 mg/kg fullfôr. Dette på bakgrunn av at Codex Alimentarius og EU har fastsatt en øvre grenseverdi i sjømat på 0,5 mg/kg våt vekt (for de fleste fiskearter). Fôrtoksikologiske studier på laks ved NIFES har vist at kvikksølvkonsentrasjoner i fullfôr på 0,5 mg/kg gir ingen toksiske effekter på fisken. I tillegg vil nye marine fôringredienser i fiskefôr, som for eksempel krill, blåskjell etc., kunne bli ekskludert med en unødvendig lav øvre grenseverdi. Bly Resultatene viser lave blykonsentrasjoner i alle undersøkelsene av laks. Blyinnhold i laksefilet er lavere enn metodens kvantifiseringsgrense (tabell 1). EU har en øvre grenseverdi for bly i filet av de fleste fiskearter (inkludert laks) på 0,2 mg/kg, og 0,4 mg/kg v.v. i noen fiskearter. Norsk produsert laks ligger lavt i forhold til denne grenseverdien. EU har en grenseverdi i fullfôr på 5 mg/kg. Gjennomsnittsinnholdet av bly i fiskefôr gitt i tabell 2 viser konsentrasjoner i 40 prøver fra 2002 som alle er lavere enn 0,26 mg/kg og for 2003 var den høyeste verdien 0,13 mg/kg prøve. Blyinnholdet i norsk produsert fullfôr er lavt og er under god kontroll når marine fôringredienser brukes. I tillegg er overføring av bly fra fôr til fiskemuskel lav og lavere enn det som er funnet for kadmium og kvikksølv. Landproduserte fôringredienser er mer utsatt for blyforurensning enn tilsvarende marine fôringredienser. Klorerte hydrokarboner DDT var et mye brukt plantevernmiddel i hele verden fram til at det ble et total forbud i mange land av stoffet fra ca I Norge ble stoffet total forbudt i DDT er tungt nedbrytbart og oppkonsentreres i næringskjeden. Stoffet er fettløselig og lite løselig i vann.

7 7 Det regnes blant miljøgifter med global utbredelse. DDT og nedbrytningsproduktene DDE og DDD er målt og angitt som sum-ddt. Resultatene viser lave nivåer av sum-ddt i både laks og fiskefôr. Den høyeste verdien som ble målt i 2002 var 0,025 mg/kg med et gjennomsnitt på 0,015 mg/kg v.v., mens den høyeste verdien for 2003 var 0,030 mg/kg v.v. med et gjennomsnitt på 0,016 mg/kg v.v. (tabell 3). Verdiene er lave i forhold til verdien på 1,0 mg/kg matvare som enkelte land har satt som grenseverdi for å beskytte konsumentenes helse. Gjennomsnittinnhold av sum DDT i fiskefôr for 2002 og 2003 var i gjennomsnitt henholdsvis 0,021 og 0,023 mg/kg (tabell 4). Ingen av fôrene disse to årene overskred EUs øvre grenseverdi for sum DDT på 0,05 mg/kg i fôr. Tabell 3. Innhold (mg/kg frisk vekt) av sum DDT og sum PCB 7 i laksemuskel fra ni oppdrettsanlegg, ett fra hver av de ni regionene. Prøvene ble tatt i perioden 1995 til 2003 (n=45 pr. år). År Sum DDT (mg/kg) Sum PCB 7 *(mg/kg) Middelverdi Min.-maks. Middelverdi Min.-maks ,022 0,012-0,036 0,017 0,01-0, ,050 0,030-0,056 0,027 0,020-0, ,012 0,010-0,024 0,016 0,012-0, ,015 0,007-0,025 0,011 0,006-0, ,016 0,008-0,030 0,010 0,005-0,021 * sum PCB 7 = sum av kongenere 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180 Poliklorerte bifenyler (PCB) PCB er en stoffklasse som omfatter 209 enkeltforbindelser som har fra 1 10 kloratomer i molekylet. Tekniske PCB-kvaliteter er høytkokende oljer med varierende klorinnhold, oftest % klor. De ble brukt blant annet som isolasjonsmedium i transformatorer og annet elektrisk utstyr, som plastmyknere og som komponenter i hydraulisk væske og også i maling. PCB er tungt nedbrytbart, det klassifiseres som en global miljøgift og er ikke lenger tillatt brukt i den vestlige verden. Dog fins de fremdeler i produkter som ikke har gått ut av bruk. Stoffene er fettløselige og konsentreres i næringskjeden. På grunn av det store antall enkeltforbindelser er analysen av PCB vanskelig. Det er faglig enighet om å måle syv enkelt PCBer (PCB 7 ) og angi deres sum som et mål på generell forurensning. I tillegg er det 12 PCB

8 8 forbindelser (kongenere) som har såkalt dioksin-lignende effekt, og som har fått betegnelsen dioksin-lignende PCB, eller DLPCB. Disse forbindelsene overvåkes i både fiskefôr og laksefilet. Sum PCB 7 i fiskefilet var for årene 2002 og 2003 henholdsvis 0,011 mg/kg og 0,010 mg/kg v.v., verdier som er signifikant lavere enn de som ble funnet før 2002 (t-test, p<0,001). Nedgangen i forhold til 1995 og 2001 resultatene er på hele 40%. EU har ikke øvre grenseverdi for PCB 7 i matvarer, derimot har noen land nasjonale grenseverdier. For eksempel har Nederland grenseverdier i fisk for de individuelle PCB kongenerene (28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180), med en sum på 0,6 mg/kg, mens Belgia har en grenseverdi for sum PCB 7 i fiskefilet på 0,075 mg/kg v.v. Det pågår for tiden er risikovurdering av de ikke dioksinlignende PCB i det europeiske mattilsynet (European Food Safety Authority, EFSA) og svar ventes i slutten av PCB anrikes i fiskens fettvev, og fet fisk inneholder derfor høyere konsentrasjoner enn mager fisk. Konsentrasjonene funnet i filet av laks er av samme størrelsesorden som det som er målt i makrell og sild. Tabell 4. Gjennomsnittsinnhold og konsentrasjonsområde av sum DDT og sum PCB 7 i fiskefôr (mg/kg prøve). Øvre grenseverdier er gitt i den siste raden. År sum DDT (mg/kg fiskefôr) Sum PCB 7 *(mg/kg fiskefôr) Middelverdi Min.-maks. Middelverdi Min.-maks ,036 0,013-0,068 0,021 0,009-0, ,023 0,005-0,064 0,019 0,009-0, ,023 0,009-0,062 0,018 0,006-0, ,021 0,005-0,031 0,014 0,004-0, (n=20) 0,023 0,005-0,049 0,015 0,006-0,033 Øvre grenseverdi 0,05 *sum PCB 7 = sum av kongenere PCB 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180 Gjennomsnittsinnhold av sum PCB 7 i fiskefôr for 2002 og 2003 var henholdsvis 0,014 og 0,015 mg/kg (tabell 4). Innholdet av PCB 7 i fullfôr viste også en nedgang i perioden fra 1995 til EU har foreløpig ikke satt en øvre grenseverdi for PCB 7

9 9 i fullfôr til fisk. For PCB ser en således at det har vært en nedgang både i fillet og fôr gjennom perioden og dette må betraktes som gledelig. I tillegg til de miljøgiftene som har vært fulgt over lengre tid, har det i de senere årene blitt fokusert på andre organiske miljøgifter i næringskjeden, særlig dioksin (PCDD/F), dioksin-lignende PCB og polibromerte flammehemmere. Disse stoffene analyseres i sjømat og fiskefôr ved NIFES og resultatene kan finnes på Seafooddata - For NIFES har det vært et viktig satsingsområde, sammen med Fiskerimyndigheter, å få bygget opp og utført større overvåkingsprogrammer for å dokumentere sikker sjømat. Vi håper og tror at denne virksomheten vil fortsette også etter de administrative endringer som har skjedd ved opprettelsen av Mattilsynet fra år 2004.

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen Statusrapport 2013 Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember 2012 Oppfølgene analyser fra Vesterålen Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og

Detaljer

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 RAPPORT 2013 Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR

UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR BioMar juni 2013 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR Informasjon og status på de mest omtalte BioMars policy på mattrygghet... 3 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer...

Detaljer

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 Kåre Julshamn, Bjørn Tore Lunestad, Anne-Katrine Haldorsen, Marc H.G. Berntssen og Rune Waagbø Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Postboks

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Kjell Nedreaas* og Kåre Julshamn *Faggruppe Fiskeridynamikk, Havforskningsinstituttet 16.

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 20.12 2005 Vurdering av nye resultater i Sørfjorden SAMMENDRAG Hardangerfjorden/Sørfjorden er i dag belagt med

Detaljer

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 2009 Sylvia Frantzen og Amund Måge 1. desember 2009 Revidert 16. mars 2011 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 03.10.2014 20.03.2014

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005 16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/19 KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF 2009/EØS/39/05 av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF

Detaljer

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2008 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 24.01.06 Tid: kl 9:30 15:00 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen for

Detaljer

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år

Detaljer

Miljøovervåkning av marine ressurser

Miljøovervåkning av marine ressurser . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Miljøovervåkning av marine ressurser Forfattere: Johan Ruud Berg, Malin Sandstad, Torgeir Andresen Klevstuen, Signe Merethe

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER NIFES Dok.id.: KH.RAP.SKJ-03 2011 Rapportoppsett Overvåkningsprosjekter [] Sidenr: Utgave: 1.00 Opprettet: 28.03.2012 Filnavn: D01813 Sist endret: 28.03.2012 Godkjent av: Karin Engelstad 1 av 18 Ved utskrift

Detaljer

Kadmium rundt oppdrettsanlegg Er fiskefôr en potensiell kilde til kadmium i marint miljø?

Kadmium rundt oppdrettsanlegg Er fiskefôr en potensiell kilde til kadmium i marint miljø? Kadmium rundt oppdrettsanlegg Er fiskefôr en potensiell kilde til kadmium i marint miljø? Akvaplan-niva rapport: 6676-01 Forsidefoto: Taskekrabbe Cancer pagurus (foto: Astrid Woll) Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer.

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer. Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 8. juni 2006, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Anne-Katrine Haldorsen

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER Rapport 2012 OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER UNDERSØKELSE AV FREMMEDSTOFFER I TORSK FRA SALTEN I NORDLAND Robin Ørnsrud & Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2013 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2013 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 18.03.2014 2 INNLEDNING I basisundersøkelsen

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007

FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 KVIKKSØLVINNHOLD I FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE - NYE ANALYSER I 2008 OG SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

MATTILSYNET ÅRSRAPPORT 2006. Kåre Julshamn, Arne Duinker, Sylvia Frantzen og Amund Måge. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning,

MATTILSYNET ÅRSRAPPORT 2006. Kåre Julshamn, Arne Duinker, Sylvia Frantzen og Amund Måge. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, MATTILSYNET TILSYNSPROGRAMMET FOR SKJELL SOM HØSTES OG OMSETTES KOMMERSIELT FREMMEDSTOFFER (TUNGMETALLER OG ORGANISKE MILJØGIFTER I SKJELL OG TUNGMETALLER I SNEGLER OG KRABBER) ÅRSRAPPORT 2006 Kåre Julshamn,

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer Forord 1 Årsrapport 2009 Miljøgifter i fisk og fiskevarer En rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7, arsen, kadmium, kvikksølv, bly og selen i oljer til humant konsum Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Rapport 2013 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet Statsrådene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Unntas fra offentlighet jf. offl. 15.1 Deres ref Vår ref Dato 14/8221-32 6.3.2015 Reguleringsplan for Engebøfjellet 1.

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus)

Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Rapport Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Sluttrapport Sylvia Frantzen, Amund Måge, Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT

KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES 31. mai, 2007 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway

Detaljer

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden 2014

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden 2014 Bilag 79 Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2015 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden 2014 Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 29.06.2015

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Rapport for. Kartleggingsprosjektene: Dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCBer i. fiskevarer og konsumferdige fiskeoljer,

Rapport for. Kartleggingsprosjektene: Dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCBer i. fiskevarer og konsumferdige fiskeoljer, 1 Rapport 2007 for Kartleggingsprosjektene: Dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCBer i fiskevarer og konsumferdige fiskeoljer, bromerte flammehemmere og andre nye miljøgifter i sjømat og tungmetaller

Detaljer

VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014

VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: 2015/107499 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985 399 077 Attn. Gro Angeltveit VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 På anmodning

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer