Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr
|
|
- Kristine Margrethe Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien for innhold av kadmium i fôr til fisk fra 0,5 til 1,0 mg/kg er under vurdering. En slik endring vil kunne resultere i økt kadmiuminnhold i fiskefôr, økt avleiring av kadmium i fisken og økt innhold i fiskeensilasje produsert fra fiskebiproduktene. Det reises derfor spørsmål ved om økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr kan medføre redusert mulighet for anvendelse av fiskebiprodukter til fiskeensilasje som skal brukes til fôr. Et fåtall analyser av kadmiuminnhold i fiskeensilasje viser verdier under 0,1 mg/kg ved 12 % vanninnhold. Selv om disse verdiene vil kunne øke noe ved økt kadmiuminnhold i fiskefôr, er det liten risiko for å nå grenseverdien på 2,0 mg/kg i animalske fôrmidler. Fiskeensilasje brukes i husdyrfôr i mengder opp til 5-6 %. På grunn av begrensninger knyttet til teknisk kvalitet på fôr, vanninnhold og fettsyresammensetning er det lite sannsynlig at innblandingsnivået vil øke vesentlig. Med den moderate innblanding av fiskeensilasje i fôr til husdyr vil tilførselen av kadmium gjennom fiskeensilasje ha liten betydning for kadmiumnivået i fullfôr. En økning av grenseverdiene for kadmium i fiskefôr vil derfor ikke ha nevneverdig betydning for mulighetene for å bruke biproduktene i fiskeensilasje som skal brukes til fôr. Det er imidlertid et behov for flere analyser da det per i dag foreligger kun noen få prøver på kadmiuminnhold i fiskeensilasje. En eventuell økning av grenseverdiene for kadmium i fiskefôr bør derfor bli fulgt opp med systematiske kontrollanalyser. BAKGRUNN En mulig økning av grenseverdi for innhold av kadmium i fôr til fisk er under vurdering. I dag er grenseverdien for fullfôr til fisk 0,5 mg/kg (vanninnhold: 12 %) og denne grensen vurderes økt til 1 mg/kg. Som følge av dette, spurte Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere om en økning av denne grensen er akseptabel med hensyn til fiskehelse og fisk som næringsmiddel. Faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr, konkluderte med at en slik økning verken ville medføre en risiko for fiskehelse eller for konsumentene (Uttalelse fra faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr, VKM). Mattilsynet ønsket videre at Vitenskapskomiteen skulle vurdere om hvorvidt en økning av grenseverdiene vil kunne påvirke anvendelsen av biprodukter til fiskeensilasje. Fiskeensilasje Norwegian Scientific Committee for Food Safety 1
2 brukes i stadig større grad som fôr og Mattilsynet ser at en økning av nivåene her vil kunne medføre problemer. Biprodukter fra oppdrettsfisk, vesentlig slo (tarmkanal, organer), avskjær og hoder, nyttes i dag i produksjon av fiskeensilasje. Noe fiskeensilasje omsettes til bruk i pelsdyrfôr i form av maursyrekonservert råensilasje. Det meste blir imidlertid videreforedlet til konsentrert ensilasje (proteinkonsentrat) med ca. 50 % tørrstoff, ca % protein og 2-4 % fett. Denne type ensilasje benyttes til innblanding i kraftfôr til gris, fjørfe og drøvtyggere. En eventuell økning i innhold av kadmium i fiskefôr vil kunne resultere i økt avleiring av kadmium i fisken og økt innhold i fiskeensilasje. Det bør derfor vurderes om en slik eventuell økning kan medføre redusert mulighet for bruk av fiskeensilasje fra oppdrettsfisk i fôr. Oppgaven er løst med utgangspunkt i Forskrift om fôrvarer av 7. november 2002 og opplysninger fra Mattilsynet om analysert kadmiumnivå i fôr. Det er også innhentet opplysninger fra produsenter av fiskeensilasje (Scanbio ASA og Hordafôr AS), fra kraftfôrindustrien (Felleskjøpet og Norgesfôr), og fra tilgjengelig litteratur. OPPDRAG FRA MATTILSYNET En mulig økning av grenseverdi for innhold av kadmium i fôr til fisk er under vurdering. I dag er grenseverdien for fullfôr til fisk 0,5 mg/kg (vanninnhold: 12 %) og denne grensen vurderes økt til 1 mg/kg. Som følge av dette, vurderte Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr om en økning av denne grensen er akseptabel med hensyn til fiskehelse og fisk som næringsmiddel. Faggruppen konkluderte med at en slik økning verken ville medføre en risiko for fiskehelse eller for konsumentene (Uttalelse fra faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr, Mattilsynet har videre spurt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere betydningen av en økning av grenseverdien for innhold av kadmium i fôr til fisk fra 0,5 til 1,0 mg/kg for anvendelse av biprodukter til fiskeensilasje som skal brukes til fôr. VURDERING Innledning Generell beskrivelse Fiskeensilasje produsert fra biprodukter fra oppdrettsfisk er ikke tillatt brukt i fôr til fisk, men brukes til innblanding i kraftfôr til varmblodige husdyr. Fiskeensilasje er en god protein- og aminosyrekilde til gris og fjørfe, og anses først og fremst som en PBV-kilde (kilde for lettløslig protein i vomma) i drøvtyggerfôr. Mengdene som brukes av kraftfôrindustrien begrenses i praksis til maksimum 5-6 % (ca. 50 % tørrstoff) av hensyn til teknisk kvalitet på fôrpellets og vanninnhold/lagringsstabilitet. Dessuten er restfraksjonen av fett i fiskeensilasjen en begrensende faktor på grunn av risiko for fiskesmak på husdyrproduktene. De analyseresultater som foreligger viser et relativt lavt innhold av kadmium i fiskeensilasje, og innholdet av kadmium har hittil ikke blitt betraktet som en begrensende faktor for bruk av fiskeensilasje i fôr. Lovverk (blant annet nåværende grenseverdier) I dagens regelverk er høyeste tillatte nivå for kadmium i fullfôrblandinger til storfe, sau og geit (unntatt kalv, lam og kje) 1,0 mg/kg (vanninnhold: 12 %). I annet fullfôr, for eksempel til gris og fjørfe, er grenseverdien i dag 0,5 mg/kg. Det innebærer at grenseverdiene på fôr til gris og fjørfe blir lavere enn for fiskefôr hvis grenseverdien for fisk økes fra 0,5 mg/kg til 1 Norwegian Scientific Committee for Food Safety 2
3 mg/kg. For vegetabilske og animalske fôrmidler er grenseverdiene i dagens regelverk henholdsvis 1 og 2 mg/kg. Dette innebærer at selv med produksjon av fullfôr fra fôrmidler med kadmiuminnhold under grenseverdiene vil kunne resultere i et fullfôr som ligger over grenseverdiene. Fareidentifisering Generell kadmium toksisitet i dyr og mennesker omfatter nyre- og leverskader, anemi, hemmet testikkelutvikling, benskjørhet, redusert tilvekst og forøket dødelighet. Symptomer vil variere avhengig av dose, eksponeringstid, art, kjønn og ernæringsfaktorer. Kadmium er en velkjent kalsiumhermer. Forstyrrelse i kalsiummetabolismen er blant annet betraktet å være en av hovedmekanismene bak kadmiumtoksisitet i fisk. Hos drøvtygger og svin er det vist at kadmium i fôret reduserer utnyttelsen av kalsium, kobber, sink og jern som igjen kan gi mangelsymptomer. Motsatt er det vist at tilskudd av disse stoffene i fôret reduserer opptaket og øker utskillelsen av kadmium. Av kadmiumnivået i fôret blir 0,5-7 prosent absorbert avhengig av fôrets sammensetning, dyreart og alder. Ved kronisk eksponering hos ulike dyrearter akkumuleres prosent i nyre og lever, mens lite distribueres til muskulatur. Analysedata Fiskeensilasje Det er veldig få tilgjengelige analyser av kadmiuminnhold i fiskeensilasje. En prøve av fiskeensilasje analysert ved Kjemisk Analyselaboratorium ved NLH i 1990 inneholdt 0,08 mg/kg omregnet til et vanninnhold på 12 %. Analyser av to uavhengige prøver av fiskeensilasje, uttatt av norsk fôrindustri i april 2005, viste et innhold av kadmium på henholdsvis 0,07 og 0,09 mg/kg omregnet til 12 % vann. Fullfôr Det foreligger oversikt fra Mattilsynet over analyser av kadmium i 63 prøver av fôr til drøvtyggere, svin og fjørfe fra 26 forskjellige fôrprodusenter uttatt i av disse prøvene hadde et innhold under 0,1 mg/kg. De øvrige 32 prøvene inneholdt i gjennomsnitt 0,32 mg/kg og 3 prøver av svinefôr hadde innhold over grenseverdien på 0,5 mg/kg (henholdsvis 0,69; 0,71 og 0,79 mg/kg). For 2004 og 2005 foreligger det oversikt over et stort antall kadmiumanalyser av en rekke fôrvarer, inkludert fullfôr, forskjellige aktuelle råvarer og bl.a. våtfôr til gris. Resultatene viser stort sett lave verdier langt under grenseverdiene, de fleste under 0,1 mg/kg. Farekarakterisering Konsekvenser av økt grenseverdi på fiskehelse Kadmiumeksponering via fôret har imidlertid lav toksisitet i fisk. For eksempel, ingen dødelighet eller andre åpenbare tegn på akutt toksisitet ble sett i forsøk hvor regnbueørret eller Atlantisk laks ble fôret med 150 eller 250 mg kadmium/kg fôr (Handy 1992; Berntssen and Lundebye 2001). Biokjemiske forandringer i lever, nyre og tarm er påvist med fôrkonsentrasjon fra 7 mg/kg. Imidlertid har fôr med kadmiuminnhold opp til 204 mg/kg ikke hatt effekt på tilvekst hos laks (Berntssen and Lundebye 2001; Berntssen et al. 2001). Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatisk dyr i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har tidligere konkluderte med at en økning av grenseverdi for fiskefôr fra 0,5-1,0 mg/kg (88 % Norwegian Scientific Committee for Food Safety 3
4 tørrstoff) ikke ville medføre noen risiko for fiskens helse eller for konsumenten (Uttalelse fra faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr, VKM). Konsekvenser av økt grenseverdi i fiskefôr for Cd-innholdet i fiskeensilasje Det har vært liten fokus på innhold av kadmium og andre tungmetaller i fiskeensilasje, og de analyseverdiene som en har lykkes med å framskaffe utgjør et meget spinkelt materiale (kun tre prøver). Analysene viser imidlertid sammenfallende resultater og verdiene ligger under 10 % av tillatt grenseverdi i animalske fôrmidler. Det er usikkert hvilken reell endring av kadmiuminnhold i fiskefôr som vil følge etter en eventuell økning av grenseverdien. Mest sannsynlig kan det forventes små endringer, men hvis en forutsetter at nivået i fôr i verste fall fordobles, vil det medføre økning i innholdet i de biprodukter som er råvarer i ensilasjeproduksjonen. Studier har imidlertid vist at retensjon av kadmium fra fiskefôr i fisk er lav (1-5 %) og at det meste av kadmiumet tilført via fôret forblir i tarmen. Av indre organer er det nyrer og lever som blir kontaminert over tid, mens lite går over til musklene. (Handy 1992; Handy 1993; Berntssen et al. 2001). Således inneholder biproduktene en høy andel slo (tarmkanal, organer), som vil inneholde høyere nivåer av kadmium enn fiskemuskel. Det er imidlertid ikke sannsynlig at gjennomsnittsnivået i biproduktene og fiskeensilasjen vil bli mer enn fordoblet. Med utgangspunkt i de analyseverdier som foreligger vil en slik eventuell fordobling ikke skape problemer i forhold til dagens grenseverdi for kadmium i fiskeensilasje som animalsk fôrmiddel. Det understrekes imidlertid at analysegrunnlaget for fiskeensilasje er meget spinkelt. En eventuell endring av regelverket som kan innebære at nivået i fiskefôr økes bør således følges opp med systematiske kontrollanalyser av fiskeensilasje. Konsekvenser av økt grenseverdi i fiskefôr for Cd-innholdet i fullfôr til husdyr Den totale anvendelse av fiskeensilasje som fôr til norske husdyr er noe redusert de senere år. Dette har flere årsaker, avhengig av hvilken produksjon det er tale om. Til pelsdyr er virkning på ph i det ferdige fôr og konkurranse med andre syrekonserverte råvarer, spesielt fjørfebiprodukter, faktorer som begrenser bruk av fiskeensilasje. Kadmiuminnholdet i fiskeensilasje anses å være uten betydning for mulig anvendelse som pelsdyrfôr og vil ikke bli nærmere vurdert i denne sammenheng. I tørt fôr til matproduserende dyr vil effekter på vanninnholdet i fôret og pelletskvaliteten være faktorer som begrenser anvendelsen av fiskeensilasje. Enkelte fôrprodusenter benytter likevel opptil 5-6 % fiskeensilasje (ca. 50 % tørrstoff) i fôr til drøvtyggere og til fjørfe, men gjennomsnittlig innblanding er betydelig lavere. Tidligere ble det brukt en del fiskeensilasje i fôr til slaktegris, men denne anvendelsen har praktisk talt opphørt pga at bransjen fokuserer sterkt på risiko for uheldig smak og redusert holdbarhet på kjøttet knyttet til forekomst av marint fett i fôret. Ved alle griseslakterier i Norge undersøkes fettkvaliteten ved analyser av fettsyresammensetning i ryggspekk. Hvis spekket inneholder mer enn 0,5 % marine fettsyrer (sum av C20:5 og C22:6) blir det tatt oppfølgende prøver. Hvis en svineprodusent tre ganger på rad har prøver som inneholder over 0,5 % marine fettsyrer og den tredje prøven har over 0,7 %, vil det føre til pristrekk. I praksis har det vist seg å være så vidt krevende å holde seg under disse grenseverdiene at det nærmest utelukker bruk av råvarer som fiskeensilasje og fiskemjøl i fôr til slaktegris. Derimot bruker noen fôrprodusenter fortsatt små mengder fiskeensilasje til smågris inntil 25 kg og i diefôrblandinger. Norwegian Scientific Committee for Food Safety 4
5 De analyser for kadmium i fiskeensilasje som er tilgjengelige viser relativt lave verdier. På grunn av begrensinger knyttet til vann- og fettinnhold er det lite sannsynlig at innblandingsnivået i praksis vil øke utover de 5-6 % som forekommer i dag. Hvis en forutsetter bruk av 6 % fiskeensilasje (50 % tørrstoff) i et fullfôr og et kadmiuminnhold på 0,1 mg/kg (50 % tørrstoff), som vil være en fordobling med utgangspunkt i tilgjengelige analyseverdier fra 2005, vil dette tilføre fullfôret 0,006 mg kadmium per kg. Selv om økt kadmiumnivå i fiskefôr vil kunne øke nivået av kadmium i fiskeensilasje, vil det således ha liten betydning for kadmiumnivået i fullfôr til husdyr. Dessuten vil bruk av fiskeensilasje i fôr innebære at mengden av andre proteinfôrmidler, som for eksempel soyamjøl eller fiskemjøl, blir redusert. Nettoeffekten på kadmiumnivå i fullfôr vil derfor være mindre enn vist i ovenstående beregning hvis de fôrmidler som blir erstattet inneholder kadmium. Det kan derfor konkluderes med at økning av grenseverdiene for kadmium i fiskefôr ikke vil ha nevneverdig betydning for mulighetene for å bruke fiskeensilasje som fôr. Konsekvenser av økt grenseverdi i fiskefôr for human helse Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr konkluderte med at en økning av grenseverdien for fiskefôr fra 0,5-1,0 mg/kg (88 % tørrstoff) ikke ville utgjøre noen risiko for human helse ved inntak av fiskefilet (Uttalelse fra faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr, VKM) da det er vist at kadmium i liten grad overføres fra fôret til muskel, og at det meste blir akkumulert i nyrer og lever. Nyrer og lever blir imidlertid benyttet i fiskeensilasje, men på grunn av at innblandingen av fiskeensilasje i kraftfôr er relativ lav (1-5 %) vil konsentrasjonen av kadmium i kraftfôret bli lavt. Av kadmium i fôret blir også kun 0,5-7 prosent absorbert avhengig av fôrets sammensetning, dyreart og alder. Av dette igjen blir lite distribuert til muskulatur (kjøtt), egg og melk da det meste av kadmiumet akkumuleres i nyre og lever. De lave nivåene av kadmium i analyser gjort på fiskeensilasje og kraftfôr samt den lave distribusjonen til kjøtt, melk og egg tilsier at en økning av grenseverdien fra 0,5-1,0 mg/kg (88 % tørrstoff) derfor ikke vil utgjøre noen risiko for konsumenter av dyreprodukter fra dyr fôret med kraftfôr tilsatt fiskeensilasje. KONKLUSJON Innblandingen av fiskeensilasje i kraftfôr er relativt lav (1-5 %) og forventes å bli lav også framover pga begrensende faktorer som pelletskvalitet, vanninnhold, fettinnhold, fettsyresammensetning og smak på husdyrproduktene. De analyseverdier som hittil foreligger tyder på at kadmiumnivået i fiskeensilasje ligger på ca. 5 % av grenseverdien på 2 mg/kg for animalske fôrmidler. Selv om nivået fordobles som følge av en eventuell endring i grenseverdiene for fiskefôr synes det ikke å være fare for konflikt med grenseverdien for animalske fôrmidler, og det vil heller ikke gi vesentlig økning i kadmiumnivået i fullfôr til husdyr. En endring av grenseverdiene for kadmium i fiskefôr fra 0,5 til 1 mg/kg bør derfor kunne gjennomføres uten risiko for redusert bruk av fiskeensilasje som fôr. En eventuell endring av regelverket bør imidlertid følges opp med systematiske analyser av kadmiuminnhold i fiskeensilasje. VURDERT AV Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Norwegian Scientific Committee for Food Safety 5
6 Marit Aursand, Aksel Bernhoft, Marc Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, Gro- Ingunn Hemre, Bjørn Munro Jenssen, Magny Thomassen, Harald Volden Koordinator for sekretariatet: Anne Finstad TAKK TIL Faggruppen ønsker å spesielt å takke Anders Skrede ved Universitetet for miljø- og biovitenskap som har bidratt med denne vurderingen. REFERANSER Berntssen, M. H. G. & Lundebye, A.-K. (2001) Energetics in Atlantic salmon (Salmo salar) parr fed elevated dietary cadmium. Comp. Biochem. Physiol., 128, Berntssen, M.H.G., Aspholm, O., Hylland, K., Bonga, S. & Lundebye, A. (2001) Tissue metallothionein, apoptosis and cell proliferation responses in Atlantic salmon (Salmo salar L.) parr fed elevated dietary cadmium. Comp. Biochem. Physiol., 128 C, Berntssen, M. H. G., Lundebye, A.-K. & Hamre, K. (2000) Tissue lipid peroxidative responses in Atlantic salmon (Salmo salar L.) parr fed high dietary cadmium and copper. Fish Physiol. Biochem., 23, Uttalelse fra faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr : Comments on maximum content for cadmium in fish feed, Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Les vurderingen på Handy, R. D. (1992). The assessment of episodic metal pollution. II. The effects of cadmium and copper enriched diets on tissue contamination analysis in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss). Arch. Environ. Contam. Toxicol., 22, Handy, R. D. (1993). The effect of acute-exposure to dietary Cd and Cu on organ toxicant concentrations in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss). Aquat. Toxicol., 27, Norwegian Scientific Committee for Food Safety 6
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Gro-Ingunn
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, fredag 8.april 2005, kl. 10.00-14.00
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, fredag 8.april 2005, kl. 10.00-14.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Gro-Ingunn Hemre
DetaljerArsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
DetaljerRisikovurdering av kvikksølv i torskefilet
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005
16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/19 KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF 2009/EØS/39/05 av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF
DetaljerRisikovurdering av bly og kadmium i skjell
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil
DetaljerFra fiske- til humanhelse
Fra fiske- til humanhelse - overføring av kunnskap fra land- til sjømat illustrert med eksempler Bjørg Egelandsdal og Erik Slinde 17.12.2015 + Magny Thomassen, IHA, NMBU Fra fiskehelse til human helse
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, torsdag 8.desember 2005, kl
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, torsdag 8.desember 2005, kl. 12.00-16.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Marit Aursand,
DetaljerRapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer.
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 8. juni 2006, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Anne-Katrine Haldorsen
DetaljerSjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet
Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet
DetaljerRisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG
DetaljerHeksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks
Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på
DetaljerRisikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg
Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg Vurdert og behandlet av: Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje, og
DetaljerVi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen
Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske
DetaljerRisikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid
Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG
DetaljerKommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
Detaljer3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål
.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet eller redusert
DetaljerMykotoksiner i havre og importert korn 2012
Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie
DetaljerRisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det
DetaljerNitrat i salat og spinat
Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for
DetaljerVitenskapskomiteen for mattrygghet
Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat
DetaljerMattilsynets overvåkings og kartleggingsprogram for plantevernmidler i mat - Hva er det?
Mattilsynets overvåkings og kartleggingsprogram for plantevernmidler i mat - Hva er det? GARTNER2018 Hanne Marit Gran, seniorrådgiver i Mattilsynet Hvorfor skal vi overvåke plantevernmiddelrester? Hovedmålet
DetaljerEksponeringsvurdering
25. april 2005: BIO 4530 Eksponeringsvurdering Modelleringsmetoder (Human toks) Generelt om inntaksberegninger Hvilke data er tilgjengelig? Data for stoffinnhold i mat Data for hvor mye vi spiser Beregningsmetode
DetaljerUttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike
DetaljerKombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, mandag 25. oktober 2004, kl. 10.00-14.00
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr VKM, mandag 25. oktober 2004, kl. 10.00-14.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Anne-Katrine
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerBedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap
Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013
DetaljerRisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12.05.05 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima SAMMENDRAG
DetaljerRapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk
Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerKunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold
VKM Report 2016: 46 Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold Oppsummering fra VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2005 2015 Rapport fra Hovedkomiteen, Vitenskapskomiteen
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.
Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.45 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 17/97. av 8. januar 1997
9.7.1998 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.27/49 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 17/97 av 8. januar 1997 om endring av vedlegg I, II, III og IV til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerOffentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet
Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, mandag 12. september 2005 kl. 08-11.
Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, mandag 12. september 2005 kl. 08-11.45 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerHelserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat
Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Helserisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Totril med det virksomme stoffet ioksyniloktanoat 1.
DetaljerSjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
DetaljerTUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland
TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen
DetaljerVeileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier
Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)
DetaljerVitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 011-700-4. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi
Protokoll Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 30.05.11, kl. 10.00 15.00 Sted: Gjestehuset Lovisenberg, Lovisenberggaten 15a Møteleder: Margaretha Haugen Deltakere:
Detaljer4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Addaven, konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Addaven inneholder: 1 ml 1 ampulle (10 ml) Kromklorid (6H2O) 5,33 mikrog
DetaljerDyreart eller kategori 3. Merkingsopplysninger
Vedlegg Diettfôr Del B Liste over bruksområder Fotnotene er samlet etter tabellen Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av protein med høy
DetaljerFôrvarer. Fullfôr untatt fullfôr til akvatiske dyr og pelsdyr. Tilskuddsfôr unntatt mineralfôr. Fôrvarer. Tilskuddsfôr unntatt mineralfôr
Vedlegg nr,, 3,7, 9 og skal lyde Uønskede stoffer og produkter Fôrvarer Arsen 8) Fôrmidler - mel av gras, tørket luserne, tørket kløver, tørkete sukkerbetesnitter og tørkete melasserte sukkerbetesnitter
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerEvaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for
DetaljerFREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001
1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,
DetaljerRapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport
Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport RAPPORT-TITTEL FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR RAPPORTNUMMER 301/50 PROSJEKTNUMMER 301 UTGIVER RUBIN DATO Januar 1996 UTFØRENDE
DetaljerÅrsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:
ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerÅrsplan for VKM 2009. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Årsplan for VKM 2009 Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innholdsfortegnelse Årsplan komiteen 2009... 2 Hovedkomiteen... 2 Faggruppe for hygiene og smittestoffer (FG1)... 3 Faggruppe for
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15.
Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15.00 Deltakere Fra Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter,
DetaljerKrav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk
Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk Marint Protein Nettverk, 9. november 2016, Oslo Gardemoen Foredrag
Detaljerveien til bedre dyrehelse
veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerVedlegg: KM 6.1.1/09 Forslag til regler for valg av Kirkeråd iht. forslag til vedtak
DEN NORSKE KIRKE KM 6.1/09 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Øyvind Duesund Referanser: KM 11/08, KR 9/09, KR 36/09, KR 49/09 Vedlegg: KM 6.1.1/09 Forslag til regler for valg av Kirkeråd iht. forslag
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerRapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014
Rapport for DNA analyser for udeklarert svinekjøtt - 2014 Innledning: I 2013 avdekket Mattilsynet at noen produsenter hadde blandet svinekjøtt i kjøttprodukter der dette ikke var deklarert. Det ble også
DetaljerAktivitetsplan for Vitenskapskomiteen for mattrygghet 2012
Aktivitetsplan for Vitenskapskomiteen for mattrygghet 2012 Innholdsfortegnelse Mål for VKM... 2 Aktiviteter for VKM for 2012... 3 Hovedkomiteen... 3 Faggruppe for hygiene og smittestoffer (FG1)... 3 Faggruppe
DetaljerOVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003
1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings
DetaljerVURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN
Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser
DetaljerVeileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn
Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn Bakgrunn 0.1 Innledning Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet
DetaljerRadioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
DetaljerPå sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler - Sporstoffer kroppen trenger i små mengder for å fungere optimalt - Mangler
DetaljerLakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?
Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig
DetaljerTRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no
TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. september 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 4. oktober 2017 25.09.2017 nr. 1524 Forskrift
DetaljerPankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.
Pankreassykdom (PD) Pankreassykdom (pancreas disease, PD) er en virussykdom hos laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). PD er en meldepliktig
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerEr plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?
Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser
DetaljerRapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent
Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerHvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
Detaljer«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
DetaljerEUs ny mat forordning
EUs ny mat forordning MARING fagdag 18. november 2008 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Disposisjon 1. Forordning g( (EF) nr. 258/97 om ny mat 2. Eksisterende regelverk i Norge 3. Ny forordning
DetaljerRapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
DetaljerFra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi
Protokoll Fra møte i faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 28.11.2014, kl. 10.00-15.00 Sted: Gjestehuset, Lovisenberg Møteleder: Per Ole Iversen Deltakere Fra Faggruppe
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerEr fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerOm fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn
Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding
DetaljerNorsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås
Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerMiljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl
Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2007 Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Candit med det virksomme stoffet kresoksimmetyl 1. SAMMENDRAG
DetaljerMerkingsopplysninger. Dyreart eller kategori 3
Vedlegget til forslag til endringsforskrift for fôrvareforskriften Konsolidert 9..0 Del B Liste over bruksområder Fotnotene er samlet etter tabellen Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt
DetaljerRapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012
Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning
DetaljerVITENSKAPSKOMITEEN FOR MATTRYGGHET (VKM)
Side 1 Journaldato: 18.07.2011 Saks/doknr: 11/64-1 Ddato: 28.01.2010 Saksb: VKM-VISE-BMAN Fra: European Food Safety Authority - EFSA EFSAs draft opinion on Dietary Reference Values - DRV The Norwegian
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari
DetaljerKristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft
Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Meloksikam 5 mg Hjelpestoff: Etanol
DetaljerDriftsassistansen i Østfold:
Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no
DetaljerVURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: 2015/107499 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985 399 077 Attn. Gro Angeltveit VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 På anmodning
Detaljer