TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland"

Transkript

1 TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1

2 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen for undersøkelsen var at Mo i Rana gjennom mange år har vært utsatt for utslipp av tungmetaller fra industrien i Mo Industripark, og det er av interesse for befolkningen i Rana å få vite hvordan dette påvirker næringsmidler som dyrkes og høstes i området. Høsten 2000 ble det gjort en kartlegging av tungmetaller i poteter, bær og grønnsaker og resultatet av denne tydet på at det ikke medfører helsefare å innta lokalt dyrkede næringsmidler. Det er også tatt ut prøver av ferskvannsfisk fra vann i området med de samme konklusjoner. Analysene av soppen er utført ved LabNett i Skien. En stor takk går til Mona Elsfjordstrand, Sissel Lillebjerka og Arve Foss som har bidratt med nyttig informasjon under planleggingen av prosjektet og hjelp ved selve innsamlingen av soppen høsten

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG... 4 GRENSEVERDIER OG MAKSIMALT TOLERABELT INNTAK... 5 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN... 6 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 7 RESULTATER, DISKUSJON OG KONKLUSJON... 8 Kvikksølv... 8 Kadmium... 9 Bly Arsen Kobber Krom Mangan KILDER

4 SAMMENDRAG I løpet av høsten 2005 og 2006 ble det til sammen tatt ut 12 prøver av matsopp for undersøkelse av innhold av aktuelle tungmetaller. Det ble tatt ut prøver av kantarell, piggsopp, matriske og rødskrubb fra Rana og Nesna. Årsaken til at det ble tatt ut prøver også på Nesna var for å kunne få en indikasjon på om soppen i Rana hadde høyere innhold av tungmetaller på grunn av utslipp fra industrien i Mo i Rana. Lokalitetene soppen fra Rana ble plukket på er valgt ut i fra kunnskap om nedfallsmønsteret til industriutslippene og voksested for de ulike artene av sopp. Kantarell, piggsopp og rødskrubb ble plukket på Båsmoen og i Brendåsen/Anleggshammeren, mens matriske ble plukket i Fageråsen. De samme matsoppene ble plukket på Nesna i omtrent samme tidsrom. I tillegg ble det kjøpt inn sopp fra butikk for å sammenligne med tungmetallinnhold i sopp som dyrkes og er tilgjengelig i dagligvarebutikkene gjennom hele året. I tillegg til den dyrkede soppen, champignon og portabello, ble det kjøpt inn kantareller som var plukket i Sverige. Sopp-prøvene ble tørket og sendt inn til analyse ved LabNett i Skien. Det ble analysert på følgende tungmetaller: kvikksølv, kadmium, bly, krom, kobber, arsen og mangan. Hvilke tungmetaller som ble analysert på er gjort ut i fra en vurdering av belastning gjennom utslipp fra industrien. Etter analyse er verdiene omregnet til mengde tungmetaller per kg sopp i friskvekt. Det er da tatt utgangspunkt i at sopp har et tørrstoffinnhold på 10 %. Verdiene er sammenlignet med aktuelle grenseverdier i matvarer og anbefalte inntaksverdier for de ulike tungmetallene. I tillegg er resultatene sammenlignet med en landsomfattende undersøkelse på kadmium og bly i villsopp ( Tungmetaller i norsk villsopp, Mattilsynet 2005). Resultatene er på grunn av det lave antallet prøver kun en indikasjon på nivå av tungmetaller i villsopp i Rapporten Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose, 2005 (Rapport 979/2007, SFT, NTNU, NILU) viste en økning i nedfall av mangan, kobber, kadmium, kvikksølv og bly fra 2000 til Mens det vises en nedgang for krom og en liten nedgang for arsen i samme periode. I ettertid har bedrifter i Mo Industripark fått skjerpede utslippskrav og det er installert renseanlegg ved flere av bedriftene for å redusere utslippene. Resultatene viste at det var liten forskjell i tungmetallinnhold mellom soppen fra Rana og Nesna, med unntak for krom og mangan. Kvikksølvverdiene var noe høyere på Nesna enn i Rana. Kvikksølv: Verdiene i kantarell fra Rana og Nesna lå på samme nivå som i kantarellen fra Sverige. Innholdet i de andre soppene var høyere enn i kantarellen. Det finnes ingen grenseverdi for kvikksølv i sopp, men grenseverdien som er satt for fiskerivarer er ganger høyere enn innholdet i villsoppen. Den dyrkede soppen hadde lavere verdier av kvikksølv enn villsoppen. Kadmium og bly: prøvene lå under fastsatte grenseverdier, med unntak av kadmium i rødskrubb fra Rana og Nesna. Om en sammenholder resultatene med Mattilsynets omtale av resultatene fra den landsomfattende undersøkelsen utgjør ikke kadmiumverdiene i rødskrubb noen helsemessig bekymring ved konsum. Arsen: Kantarell hadde de laveste verdiene av arsen, ellers var verdien jevne mellom de ulike artene. Det var liten forskjell i arseninnhold mellom villsopp og dyrket sopp. Kobber: innholdet var høyest i rødskrubb, ellers var verdiene i villsopp og dyrket sopp/kantarell fra butikk relativt like. Krom: innholdet var noe høyere i Rana enn på Nesna samlet sett. Med unntak av piggsopp fra Brendåsen og matriske fra Fageråsen er verdiene av krom i villsopp på samme nivå som dyrket matsopp. Det finnes ingen grenseverdier for inntak av krom. 4

5 Mangan: Det var generelt høyere verdier av mangan i soppen fra Rana enn på Nesna. Innholdet var høyest i kantarell, men det var ingen forskjell mellom kantarellen fra Rana og kantarellen kjøpt i butikk. Det finnes ingen grenseverdier for inntak av mangan. Konklusjon: Til tross for at det var noe høyere nivåer av krom og mangan i soppen fra Rana, er nivåene av tungmetaller såpass lave at de ikke representerer helsefare. Det er derfor ingen problemer knyttet til tungmetaller i forbindelse med inntak av villsopp fra Rana-området. GRENSEVERDIER OG MAKSIMALT TOLERABELT INNTAK Kadmium og bly Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19 desember 2006 fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler. Når det gjelder sopp finnes det grenseverdier for innhold av bly og kadmium. For artene sjampinjong, østerssopp og shiitake, som er å få kjøpt i dagligvarebutikkene er grenseverdiene som følger: Kadmium: Bly: 0,2 mg/kg våtvekt (andre: 1,0 mg/kg våtvekt) 0,3 mg/kg våtvekt Den europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) har satt tolerabelt ukentlig inntak for kadmium til 2,5 µg/kg kroppsvekt, noe som tilsvarer 21 µg/person per dag. JECFA er en ekspertgruppe utnevnt av WHO og FAO. Deres oppgave er å vurdere giftigheten av fremmedstoffer som kan forekomme i næringsmidler. Ut fra disse vurderingene settes verdier for maksimalt tolerabelt inntak. JEFCAs anbefaling om maksimal blybelastning er satt til 25 mikrogram/kg kroppsvekt for både barn og voksne (1,5 mg/voksen/uke). Kvikksølv Det er satt grenseverdier for kvikksølv i noen næringsmidler, men ikke for sopp. I fiskerivarer og muskelkjøtt fra fisk er grenseverdien satt til 0,5 mg/kg våtvekt. Og i muskelkjøtt fra en del fiskearter, som feks kveite, uer og gråsteinbit er grenseverdien 1,0 mg kvikksølv/kg våtvekt. I kosttilskudd er grenseverdien satt til 0,10 mg/kg våtvekt. Når det gjelder kvikksølv har den europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet (EFSA) satt en foreløpig grense for tolerabelt ukentlig inntak på 1,6 µg/kg kroppsvekt. Metylkvikksølv er den kjemiske formen som skaper størst bekymring og kan utgjøre mer enn 90 % av det samlede kvikksølvinnholdet i fisk og sjømat. EFSA har etter en vurdering av en undersøkelse i EU (SCOOPoppgave : Assessment of the dietary exposure to arsenid, cadmium, lead and mercury of the population of the EU Member States ) konkludert med at kvikksølvinnholdet i andre næringsmidler enn fisk og sjømat er mindre problematisk. Kvikksølvformene som forekommer i disse andre næringsmidlene er hovedsakelig ikke metylkvikksølv og anses derfor å utgjøre en mindre risiko. Arsen EFSA har satt en benchmark dose, som angir et intervall for et akseptabelt inntak av arsen. Dette intervallet er satt til 0,3-8 µg/kg kroppsvekt per dag. Kobber JECFA har satt maksimalt tolerabelt dagsinntak til 0,5 mg/kg kroppsvekt. Eks. for en person på 60 kg blir dette 30 mg pr. dag. 5

6 Krom Krom er et grunnstoff som er naturlig til stede i stein, jord, planter, dyr og i vulkansk støv og aske. Krom finnes i tre hovedformer: metallisk krom, treverdig krom og seksverdig krom. Metallisk krom finnes normalt ikke i naturen. Treverdig krom er den formen av krom som normalt finnes i naturen, og regnes som et livsnødvendig metall for oss mennesker. Vi snakker da om nivåer på mikrogram per dag. Treverdig krom finnes også som kosttilskudd. I rapporten Kartlegging av tungmetaller i poteter, bær og grønnsaker fra Mo i Rana står følgende om krom i vurderingen fra Tore Aune og daværende SNT (Mattilsynet fra 2004): Mesteparten av det krom man finner i matvarer foreligger i trivalent (treverdig) form, og dette er regnet som et essensielt næringsstoff. Treverdig krom har lav toksisitet. Den seksverdige formen er mer toksisk, men finnes omtrent ikke i næringsmidler. JECFA har ikke fastsatt toleransegrenser for krom i næringsmidler. Mangan Hos dyr og mennesker er mangan nødvendig for produksjonen av B-vitaminer. Det er ikke satt noen grenseverdi for inntak av mangan. Dette er et sporstoff som menneskekroppen trenger, og mangan finnes også i kosttilskudd. GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Soppen ble samlet inn i løpet av høsten 2005 og Valg av lokaliteter ble gjort ut fra kunnskap om hvor nedfallet har vært størst og hvor det i hovedsak plukkes sopp i de sentrumsnære områdene, som er de mest utsatte. Brendåsen/Anleggshammeren og Fageråsen vil ifølge undersøkelser som viser nedfallsmønster av tungmetaller, være mer belastet enn Båsmo. Det ble i tillegg tatt ut prøver fra Nesna for å se om nivåene av tungmetaller kunne være høyere i Rana som følge av utslipp fra industrien. Ved innsamlingen ble det vektlagt at det skulle tas ut g sopp av hver enkelt sort fra den enkelte lokalitet og at denne mengden skulle inneholde minimum 5 sopper. Ved valg av sorter ble det tatt utgangspunkt i de mest kjente og populære matsoppene. Det ble tatt ut prøver av følgende arter sopp: Kantarell, piggsopp, matriske og rødskrubb. Tabell 1 viser hvor det ble tatt ut prøver og av hvilke sorter sopp. Tabell 1: Uttakssteder for de ulike soppartene Soppart/Sted Brendåsen Båsmoen Fageråsen Nesna (Anleggshammeren) Kantarell X X X Piggsopp X X X Matriske X X Rødskrubb S S / X 2006 X X= prøve uttatt S= samleprøve, prøven består av sopp fra Båsmoen og Brendåsen I løpet av den måneden soppen ble samlet inn i 2005 var været veldig varierende. Det regnet den dagen soppen fra Nesna ble plukket. Tørrstoffinnholdet i denne soppen var generelt noe lavere enn i soppen fra Rana. For å unngå at dette skulle få betydning for resultatene ble beregningene for innhold av tungmetaller i soppens friskvekt, gjort ut fra en tørrstoffprosent på 10 % for alle prøvene (dette ble også gjort i den nasjonale undersøkelsen Tungmetaller i norsk villsopp, Mattilsynet 2005). Champignon og Portabello ble innkjøpt fra butikk for å sjekke soppen opp mot dyrket sopp, som folk kan kjøpe og konsumere hele året. I tillegg ble det høsten 2006 sendt inn ytterligere to prøver for analyse: en prøve av kantarell fra Sverige, kjøpt inn i butikk, og en prøve av rødskrubb plukket på Båsmoen. 6

7 Etter innsamlingen ble soppen rensket, skåret i skiver, lagt på plater med bakepapir og tørket ved 50 C i 3 døgn. Under den første delen av tørkingen svettet soppen noe. Det er uklart om dette har hatt noen betydning for resultatene. Etter tørking ble soppen pakket ned i tette plastbegre og sendt til analyse ved LabNett i Skien. I den landsomfattende undersøkelsen er sopp-prøvene tørket ved 105 C til konstant vekt. Dette ble ikke gjort i vår undersøkelse, da det også skulle analyseres på kvikksølv, som fordamper allerede ved romtemperatur. Prøvene ble veid før og etter tørking og pakket i tette plastbokser. Tørrstoffprosentene ble beregnet i soppen etter veiing og varierte i området 7-9 %. Ved at det i resultatfremstillingene er benyttet et tørrstoffinnhold på 10 %, er det grunn til å tro at denne ulikheten i metodikk utgjør en marginal forskjell i resultatene. Analyseresultatene fra LabNett (akkreditert laboratorium) er angitt i mengde tungmetall per kg tørket sopp (se vedlegg 1 og 2). Disse verdiene ble så omregnet til mengde tungmetall per kg sopp i friskvekt, med et utgangspunkt på 10 % tørrstoff i sopp. Det er disse resultatene som presenteres i rapporten. Det ble analysert på innhold av følgende tungmetaller: kvikksølv, bly, kadmium, arsen, kobber, krom og mangan. Analyse av kvikksølv er utført ved hjelp av CV-AFS, mens analysen av de andre tungmetallene (bly, kadmium, arsen, kobber, krom og mangan) er utført ved hjelp av ICP-MS. Måleusikkerheten på metallbestemmelse i organisk materiale er presentert i tabellen under (basert på 1 standardavvik for et sertifisert referansemateriale): Tabell 2: Måleusikkerhet, analyseresultater Metall Kvikksølv (Hg) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Arsen (As) Kobber (Cu) Krom (Cr) Mangan (Mn) Måleusikkerhet 11 % 5 % 5 % 11 % 5 % 10 % 5 % TIDLIGERE UNDERSØKELSER I 2005 gav Mattilsynet ut rapporten Tungmetaller i norsk villsopp. Denne presenterer resultater fra en landsomfattende undersøkelse der det ble samlet inn 137 prøver av villsopp fra hele landet, der de 10 vanligste gruppene av matsopper var representert. I Nordland ble det tatt ut en prøve (traktkantarell). Prøvene ble analysert for innhold av kadmium og bly. Innholdet av kadmium var generelt høyere enn innholdet av bly i de fleste prøvene. Gjennomsnittlig innhold for alle prøver sett under ett (variasjon mellom enkeltprøver i parantes): Kadmium: 0,190 mg/kg friskvekt (0,003 mg/kg 2,091 mg/kg) Bly: 0,045 mg/kg friskvekt (0,003 mg/kg - 0,764 mg/kg) I 2002 gav SNT (Statens næringsmiddeltilsyn) ut en arbeidsrapport med resultater fra en undersøkelse av bly og kadmium i en rekke næringsmidler, deriblant sjampinjong. Gjennomsnittlig innhold i frisk sjampinjong: Kadmium: 0,006 mg/kg Bly: 0,002 mg/kg I rapporten Fisk - og viltundersøkelsen. Konsum av matvarer som kan ha betydning for inntaket av kvikksølv, kadmium og PCB/dioksin i norsk kosthold (SNT- rapport 6/2002) er det i tabell 5-9 angitt resultater som viser inntak av sopp i den norske befolkningen. Det er sett på inntak i forhold til alder, utdanning, bostedsfylke og kommunens nærhet til kyst, og mønsteret for høyt inntak. Dersom en ser samlet på alle resultatene ligger gjennomsnittsverdiene i området 0,5-1,4 gram sopp per dag. Enkelte 7

8 grupper spiser opptil 3,5 gram sopp per dag, mens bare 1,9 % av personene i undersøkelsen spiste mer enn 5 gram sopp per dag. RESULTATER, DISKUSJON OG KONKLUSJON Det er viktig å presisere at disse resultatene er en indikasjon på status i Antallet prøver er også begrenset, så det er kun indikasjoner på nivå i det aktuelle år prøvene er tatt som fremkommer i undersøkelsen. Det er også uklart hvilke konsekvenser videre utslipp av tungmetaller til luft i Mo i Rana har for utvikling av innholdet av tungmetaller i matsopp over tid, uten at dette undersøkes nærmere. Bedrifter i Mo Industripark har fått skjerpede utslippskrav og det er installert renseanlegg ved flere av bedriftene, slik at utslippene blir lavere. Rapporten Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose, 2005 (Rapport 979/2007, SFT, NTNU, NILU) viser en økning i nedfall av mangan, kobber, kadmium, kvikksølv og bly fra 2000 til Mens det vises en nedgang for krom og en liten nedgang for arsen i samme periode. Det er ikke gjort undersøkelse av mose etter installering av renseanlegg. Under følger en sammenstilling av resultatene fra tungmetallanalysene. Resultatene er angitt i mg/tungmetall per kg friskvekt av soppen. Kvikksølv Tabell 3: Innhold av kvikksølv, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,003 0,004 0,007 0,005 Piggsopp 0,04 0,01 0,07 Matriske 0,02 0,03 Rødskrubb 0,03 0,05 Rødskrubb, samleprøve 0,03 Champignon 0,006 Portabello 0,01 Det er ikke angitt grenseverdier for kvikksølv i sopp. I fiskerivarer ligger grenseverdien på 0,5 mg/kg. Alle resultatene ligger langt under denne verdien. Når det gjelder kantarell er innholdet av kvikksølv i sopp fra Rana og Nesna i samme størrelsesorden som fra prøven av kantarell kjøpt i butikk. Det er også små forskjeller i kvikksølvinnhold mellom Rana og Nesna, med en tendens til at den er noe høyere på Nesna. En mulig forklaring på hvorfor verdiene jevnt over er høyere på Nesna enn i Rana kan kanskje finnes i rapporten Atmosfærisk nedfall av tungmetaller i Norge. Landsomfattende undersøkelse i 2005 (980/2007, SFT, NTNU og NILU), som viser at det atmosfæriske nedfallet av kvikksølv er større i enkelte kystområder enn i innlandet. Det laveste kvikksølvinnholdet ble påvist i kantarell. Med unntak av kantarell var innholdet av kvikksølv i dyrket sopp lavere enn i villsopp. Konklusjon: Kvikksølv i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. 8

9 Kadmium Tabell 4: Innhold av kadmium, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,01 0,10 0,09 0,04 Piggsopp 0,05 0,01 0,07 Matriske 0,08 0,07 Rødskrubb 0,06 0,26 Rødskrubb, samleprøve 0,23 Champignon 0,006 Portabello 0,004 Grenseverdien for kadmium i dyrket matsopp er 0,2 mg/kg. Alle prøvene, med unntak av rødskrubb, ligger godt under grenseverdien. Resultatene for rødskrubb fra Nesna og Rana ligger like over grenseverdien. Også i den landsomfattende undersøkelsen var verdiene i skrubb høyere enn i kantarell, matriske og piggsopp, - med enkeltverdier over grenseverdien. Prøven av rødskrubb fra Båsmo, som ble tatt ut i 2006, har kadmiumverdi i samme størrelsesorden som piggsopp og matriske. Når en sammenligner kantareller fra Brendåsen og Nesna er innholdet av kadmium i samme størrelsesorden, men høyere enn i kantarellen kjøpt i butikk. Kadmiuminnholdet i soppen fra Rana og Nesna ligger under det samlede landsgjennomsnittet for sopp, 0,190 mg/kg friskvekt (jf Tungmetaller i norsk villsopp ), med unntak av rødskrubb. I tabellen under er gjennomsnitt, minimum- og maksimumsverdier for de enkelte soppartene fra den landsomfattende undersøkelsen gjengitt: Tabell 5: Tungmetaller i norsk villsopp, gjengivelse av resultater for kadmium Kadmium Gjennomsnitt Minimum Maksimum (mg/kg friskvekt) Kantarell (16 prøver) 0,048 0,008 0,178 Piggsopp (13 prøver) 0,040 0,003 0,188 Matriske (9 prøver) 0,080 0,013 0,291 Skrubb (19 prøver derav 15 rødskrubb) 0,145 0,130 0,382 Resultatene for rødskrubb fra Nesna og Rana er høyere enn landsgjennomsnittet for rødskrubb. Prøven fra Nesna ligger over grenseverdien for dyrket matsopp, men er lavere enn maksimumsverdien i den landsomfattende undersøkelsen. Det er verdt å merke seg at for artene steinsopp, rimsopp og matblekksopp var landsgjennomsnittet for kadmium høyere enn grenseverdien i dyrket sopp (0,2 mg/kg): - steinsopp (14 prøver): 0,253 mg/kg (0,048-1,029) - rimsopp (13 prøver): 0,777 mg/kg (0,160-2,091) - matblekksopp (6 prøver): 0,308 mg/kg (0,119-0,501) På Mattilsynets internettside (juli 2007) som omhandler denne rapporten står følgende: Selv om nivåene av bly og kadmium er varierende i de ulike artene av matsopp, utgjør de ikke noe helsemessig bekymring for konsum, selv for høykonsumenter av villsopp. Når det gjelder årsaken til ulikhetene i kadmiuminnholdet kan det henvises til rapporten fra den landsomfattende undersøkelsen: En sammenligning av resultatene i 8 av hovedgruppene av matsopper med resultatene fra en tilsvarende svensk undersøkelse viste et godt samsvar mellom det gjennomsnittlige innholdet av 9

10 kadmium og bly for de ulike hovedgruppene, og indikerer at ulik evne til bioakkumulering av tungmetaller er en viktig faktor i å forklare de til dels store forskjeller i kadmium- og blyinnhold mellom de ulike hovedgrupper. Videre står det til forklaring på at innholdet av kadmium og bly er lavere i kultivert sjampinjong: Kulitvert sjampinjong dyrkes på spesialkompost og en årsak til det lave tungmetallinnhold i sjampinjong kan være at tungmetallinnholdet i komposten er lavere enn i naturlig jordsmonn, men denne teori er ikke bekreftet ved analyse av aktuelle vekstmedier. Konklusjon: Kadmium i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Bly Tabell 6: Innhold av bly, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,03 0,09 0,14 0,04 Piggsopp 0,05 0,08 0,06 Matriske 0,04 0,02 Rødskrubb 0,03 0,04 Rødskrubb, samleprøve 0,03 Champignon 0,01 Portabello 0,01 Grenseverdien for bly i dyrket matsopp er 0,3 mg/kg. Alle resultatene ligger godt under denne verdien. De høyeste verdiene finnes i kantarell og utgjør opptil 1/3 av grenseverdien. Ved sammenligning av kantareller fra Brendåsen og Nesna er innholdet av bly i samme størrelsesorden, men høyere enn i kantarellen kjøpt i butikk. Kantarellen fra Båsmoen har blyinnhold på samme nivå som kantarellen fra Sverige. Blyinnholdet i kantarell og piggsopp plukket på Båsmoen er lavere enn i prøvene fra Brendåsen. For matriske er blyinnholdet i prøven fra Fageråsen dobbelt så høyt som på Nesna. Innholdet av bly i prøvene er lavere enn det samlede landsgjennomsnittet, 0,045 mg/kg, med unntak av kantarell fra Brendåsen og Nesna og piggsopp generelt. Gjennomsnitt, minimum- og maksimumsverdier for hver enkelt soppart fra den landsomfattende undersøkelsen er gjengitt i tabellen under: Tabell 7: Tungmetaller i norsk villsopp, gjengivelse av resultater for bly Bly Gjennomsnitt Minimum Maksimum (mg/kg friskvekt) Kantarell (16 prøver) 0,037 0,008 0,151 Piggsopp (13 prøver) 0,035 0,005 0,124 Matriske (9 prøver) 0,022 0,007 0,048 Skrubb (19 prøver derav 15 rødskrubb) 0,039 0,005 0,205 Alle prøvene av rødskrubb, matriske fra Nesna og kantarell fra Båsmo ligger under landsgjennomsnittet, mens piggsopp, matriske fra Rana og kantarell fra Brendåsen og Nesna ligger over landsgjenomsnittet. Alle prøvene er godt under maksimumsverdien fra den landsomfattende undersøkelsen. Konklusjon: Bly i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. 10

11 Arsen Tabell 8: Innhold av arsen, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell <0,005 0,005 0,005 <0,01 Piggsopp 0,05 0,03 0,03 Matriske 0,03 0,02 Rødskrubb 0,01 0,02 Rødskrubb, samleprøve 0,03 Champignon 0,05 Portabello 0,03 De laveste verdiene av arsen ble funnet i kantarell. Ellers var verdiene relativt jevne mellom de ulike soppsortene. Den høyeste verdien av arsen finnes i piggsopp fra Båsmoen. Arsenverdien i soppprøvene fra Rana og Nesna ligger på samme nivå som i sopp som er dyrket (champignon og portabello) og fås kjøpt i butikken. Arseninnholdet i piggsopp og rødskrubb (samleprøven fra Rana) er noe over gjennomsnittet for matvarer generelt, 0,02 mg/kg. Dersom en sammenligner med arseninnholdet i krabbe, kan en i krabbe finne verdier på over 5 mg/kg, og med individuelle prøver på over 30 mg/kg. Dvs. innholdet i krabbe kan være10 ganger høyere enn innholdet av arsen i piggsoppen fra Båsmoen og den dyrkede sjampinjongen. Konklusjon: Arsen i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Kobber Tabell 9: Innhold av kobber, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 3,7 4,1 5,0 4,1 Piggsopp 1,5 2,3 1,8 Matriske 2,2 1,6 Rødskrubb 6,3 5,6 Rødskrubb, samleprøve 4,9 Champignon 3,4 Portabello 3,5 De høyeste verdiene ble funnet i rødskrubb og kantarell, disse var også høyere enn i dyrket sopp. Resultatene for piggsopp og matriske fra Nesna og Rana lå under den dyrkede soppen/sopp kjøpt i butikk. Det var ellers ingen store forskjeller mellom Rana og Nesna i kobberinnhold. For å eventuelt kunne forklare høyere verdier av kobber i rødskrubb, henvises det til nest siste avsnitt i presentasjonen av resultatene for kadmium. Kobber er et essensielt element, dvs vi mennesker må ha tilførsel i visse doser for å være ved god helse. Dagsbehovet for kobber er beregnet til 0,5-0,7 mg for spedbarn og 2-3 mg for voksne. Kobber akkumulerer i både planter og marine dyr. De fleste fisk og fiskeprodukter inneholder mindre enn 5 mg/kg. Krabbe og østers ligger høyere, men uten at nivåene er betenkelige. I kjøtt, egg og melk finner man vanligvis nivåer på 0,5-2,5 mg/kg. Man kan få utløsning av kobber i nye vannledninger (kobbervannrør) i størrelsesorden 0,5-2 mg/liter eller mer. 11

12 Landsgjennomsnittet for inntak av villsopp er lavere enn 5 g per person per dag. Daglig tilførsel av kobber fra rødskrubb (6,3 mg/kg sopp) vil være 0,03 mg ved et daglig inntak av på 5 g. Maksimalt tolerabelt inntak for en voksen person er 30 mg pr. dag. Konklusjon: Kobber i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Krom Tabell 10: Innhold av krom, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 0,3 0,4 0,2 0,04 Piggsopp 0,2 0,5 0,2 Matriske 0,5 0,2 Rødskrubb 0,07 0,2 Rødskrubb, samleprøve 0,2 Champignon 0,3 Portabello 0,3 Verdiene av krom var noe høyere i Rana enn på Nesna, med unntak av i rødskrubb og piggsopp fra Båsmoen. Kromverdiene er også høyere i Brendåsen enn på Båsmoen. De høyeste verdiene ble funnet i matriske fra Fageråsen og i piggsopp og kantarell fra Brendåsen. Ellers ligger verdiene av krom i soppen fra Rana og Nesna på samme nivå som i den dyrkede matsoppen. Det finnes ingen grenseverdier for inntak av krom. I rapporten Atmosfærisk nedfall av tungmetaller i Norge. Landsomfattende undersøkelse fra 2005 finnes den høyeste konsentrasjonen av krom i mose i Mo i Rana. Selv om det fins verken grenseverdier eller norske referanseverdier for inntaket av krom har britene satt en øvre grense for inntak til 150 µg/kg kv/dag. Selv de få i Norge som har et svært høyt inntak av sopp vil kun få et inntak på 0,04 µg/kg kv/dag når de spiser soppen fra Rana og Nesna med de høyeste verdiene av krom. Konklusjon: Krom i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. Mangan Tabell 9: Innhold av mangan, mg/kg friskvekt Rana Nesna Dyrket sopp/fra butikk Båsmo Brendåsen Kantarell 3,0 2,6 2,3 2,7 Piggsopp 1,5 3,3 1,3 Matriske 2,0 0,8 Rødskrubb 2,1 0,9 Rødskrubb, samleprøve 1,2 Champignon 0,9 Portabello 0,8 Verdiene av mangan var generelt høyere i soppen fra Rana sammenlignet med Nesna. Innholdet av mangan i kantarell lå på omtrent samme nivå i Rana, som kantarellen kjøpt i butikk. I piggsopp var innholdet av mangan dobbelt så høyt i Brendåsen som på Båsmoen. Det finnes ingen grenseverdier for mangan i næringsmidler, og mangan regnes som lite farlig for mennesker. Britene har satt en anbefalt 12

13 øvre grense for hvor mye mangan man kan innta per dag. For den generelle befolkningen er grensen satt til 200 ug/kg kv/dag og for eldre mennesker er grensen 150 µg/kg kv/dag. En utregning av inntaket av mangan for de som spiser mest sopp og som kun spiser sopp med de høyeste verdiene som er funnet i denne undersøkelsen (kantarell fra Båsmo, 3 mg/kg) vil ha et inntak på 0,25 µg/kg kv/dag. Konklusjon: Mangan i villsopp fra Rana og Nesna utgjør ingen helsefare. 13

14 KILDER Tungmetaller i norsk villsopp, Rapport fra Mattilsynet, 2005 Tungmetaller i næringsmidler. Undersøkelser av bly og kadmium i produktene sjampinjong, øl, te, soyabønner og solsikkeolje i perioden 2001/2002, Karl-Olav Gjerstad, SNT 2002 Kartlegging av tungmetaller i poteter, bær og grønnsaker fra Mo i Rana, Næringsmiddeltilsynet for Nord-Helgeland, 2000 Fisk- og viltundersøkelsen. Konsum av matvarer som kan ha betydning for inntaket av kvikksølv, kadmium og PCB/dioksin i norsk kosthold, SNT-rapport 6, 2002 Næringsmiddeltoksikologi. Tilsetningsstoffer, miljøgifter og naturlige toksiner, Aune, Tore, Høyskoleforlaget, 2007 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler Atmosfærisk nedfall av tungmetaller i Norge. Landsomfattende undersøkelse i 2005, Rapport 980/2007, SFT, NTNU, NILU Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse i mose: Undersøkelse i 2005, Rapport 979/2007, SFT, NTNU, NILU Pers med. Cecile Blom, Mattilsynet hovedkontoret, januar 2010 Measurement of the concentrations of metals and other elements from the 2006 UK total diet study, rapport publisert i januar 2009 av UK Food Standards Agency 14

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg

Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg Vurdert og behandlet av: Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje, og

Detaljer

Eksponeringsvurdering

Eksponeringsvurdering 25. april 2005: BIO 4530 Eksponeringsvurdering Modelleringsmetoder (Human toks) Generelt om inntaksberegninger Hvilke data er tilgjengelig? Data for stoffinnhold i mat Data for hvor mye vi spiser Beregningsmetode

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler

Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler Workshop stillehavsøsters Sandefjord 2. - 3. februar 2015 Merete Hestdal (Prosjektkoordinator for Nasjonalt tilsynsprogram muslinger) AGENDA MATTRYGGHET

Detaljer

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge? Fagtreff i Norsk Vannforening 17.9.2012 Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge? Forsker Monica Malmedal, SINTEF Byggforsk 1 Forskrift om tekniske krav til byggverk - TEK 10 15-6. Innvendig vanninstallasjon

Detaljer

Helseskadelige metaller i miljøet:

Helseskadelige metaller i miljøet: BLY I HJORTEVILT Er det en helserisiko? Aase vigerust Mattilsynet avd salten Helseskadelige metaller i miljøet: * Bly * Kadmium * Kvikksølv Tungmetaller, grunnstoffer med egenvekt > 5g/cm3 De tre nevnte

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for

Detaljer

Miljøovervåkning av marine ressurser

Miljøovervåkning av marine ressurser . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Miljøovervåkning av marine ressurser Forfattere: Johan Ruud Berg, Malin Sandstad, Torgeir Andresen Klevstuen, Signe Merethe

Detaljer

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger

Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger Jan Alexander Avdelingsdirektør, dr. med. Avdeling for næringsmiddeltoksikologi Divisjon for miljømedisin

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014

VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: 2015/107499 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985 399 077 Attn. Gro Angeltveit VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 På anmodning

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen

Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember Oppfølgene analyser fra Vesterålen Statusrapport 2013 Oppfølging av Mattilsynets krabbeprosjekt - november desember 2012 Oppfølgene analyser fra Vesterålen Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket

25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket «Bringebærsaken» Nordisk tilsynskonferanse i Bergen 2013 Andreas Otlo Rådgiver hos Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal Kort om Mattilsynets oppbygging Har 54 distriktskontorer

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5926-2010. Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune

RAPPORT L.NR. 5926-2010. Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune RAPPORT L.NR. 5926-2010 Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, mandag 12. september 2005 kl. 08-11.

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, mandag 12. september 2005 kl. 08-11. Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, mandag 12. september 2005 kl. 08-11.45 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013

Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013 Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013 Eurofins Food & Agro Testing har på oppdrag fra Mattilsynet utført bestemmelse av kadmium, bly, aluminium, total arsen, polysykliske aromatiske hydrokarboner

Detaljer

Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel

Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel RAPPORT LNR 5745-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

NOR/311R1131.grbo OJ L 295 /11, p. 205-211 COMMISSION REGULATION (EU) No 1131/2011 of 11 November 2011 amending Annex II to Regulation (EC) No

NOR/311R1131.grbo OJ L 295 /11, p. 205-211 COMMISSION REGULATION (EU) No 1131/2011 of 11 November 2011 amending Annex II to Regulation (EC) No NOR/311R1131.grbo OJ L 295 /11, p. 205-211 COMMISSION REGULATION (EU) No 1131/2011 of 11 November 2011 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council with

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 RAPPORT 2013 Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2013 Oppsummering 1 Foto: Mattilsynet Resultatene fra overvåkingsprogrammet for nitrat i salat og spinat 2013 viser at kun én

Detaljer

Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel

Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel RAPPORT LNR 5743-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» «Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 24.01.06 Tid: kl 9:30 15:00 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen for

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 30.01.07 Tid: kl 10.00 16.30 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i VKM Dato:14. januar 2010 Tid: kl 10.00 15.00 Sted: VI Møteleder: Janneche Utne Skåre Deltakere Faggruppen for forurensninger,

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse Statsbygg Nord Miljøsaneringsbeskrivelse Fasadeutbedring Vardø Politihus 2015-05-07 J01 2015-05-07 Intern gjennomgang bakil kmull Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER Rapport 2012 OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER UNDERSØKELSE AV FREMMEDSTOFFER I TORSK FRA SALTEN I NORDLAND Robin Ørnsrud & Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer