TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM)

Transkript

1 TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM)

2 Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til at ting er bra/trygt.

3 Trygghet er et grunnleggende behov som vi ønsker for det fleste av livets forhold. Utrygghet fratar oss livskvalitet.

4 Mat er overlevelse HVA ER MAT? Mat er livsstil Et grunnleggende behov! Mat er helse Mat er livskvalitet Mat er kultur Mat er også makt Mat gir arbeidsplasser Mat er verdiskapning Mat er storpolitikk fordi mat er handelsvare Mat er glede og livsutfoldelse

5 Hvis vi blir utrygge på maten, kan det bli utrygghet i alle disse forholdene Ikke rart det blir mye oppstuss når det oppstår dramatikk rundt maten vår Selv om risikoen for den enkelte objektivt sett er minimal

6 Hvorfor har mattrygghet blitt et så stort tema? Marianne Lien (UiO) gir oss noen idéer ut over de subjektive forhold: En liten risiko kan veldig lett vokse seg stor gjennom å kobles til en interessemotsetning konflikt politisk agenda religiøs profeti kulturelt dilemma Ved å bli kulturelt meningsfull, blir risiko ved mat farligere enn en del andre risiki som ikke uten videre lar seg plassere på ryggen av noe annet. Hvis en slik liten fare i tillegg er av en slik karakter at noen har interesse av å gjøre den stor, er det duket for mye trygghetsretorikk. På matområdet er det mange eksempler på dette. Vårt behov for trygghet utnyttes.

7 For 50 år siden var nok mat fremdeles et tema selv i Norge For 25 år siden var det sunn mat som var nøkkelordene I dag er det trygg mat de fleste er opptatt av

8 Nord-amerikanere har en voldsom angst for upasteurisert melk, bryr seg lite om det store innslaget av genmodifiserte matvarer Franske forbrukere i demonstrasjonstog for å beholde nettopp upasteurisert melk og for å slippe å spise genmodifisert mat Norske forbrukere er tryggere på maten enn forbrukere i land det er naturlig å sammenligne seg med, er til og med tryggere på mat i andre europeiske land enn europeere i de aktuelle landene er på sin mat!! Sydenturister: Mat i Syden kan være farlig, men ikke maten der jeg skal

9 Myndighetene påtar seg et stort ansvar for at maten skal være så trygg som mulig Objektiv risiko

10 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). DATO: LOV DEPARTEMENT: HD (Helsedepartementet) IKRAFTTREDELSE: Formål Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse.

11 Viktigste verktøy: RISIKOANALYSEN Risiko er uttrykk for sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser Risiko = (sannsynligheten for en fare) X (alvorlighetsgraden av virkningen) Myndighetene håndterer risiko på matområdet ved hjelp av risikoanalyser. En risikoanalyse omfatter tre prosesser: 1. Risikovurdering 2. Risikohåndtering 3. Risikokommunikasjon Risikoanalysen må være basert på standardiserte modeller som er kommuniserbare og sammenlignbare

12 1. Risikovurdering er en åpen faglig prosess som identifiserer og karakteriserer uønskede hendelser og beregner risikoen kvantitativt eller kvalitativt består av fire trinn: -fareidentifikasjon -farebeskrivelse -eksponeringsvurdering -risikobeskrivelse Risikovurderingen skal være en uavhengig vitenskapelig vurdering og foretas av vitenskapelige institusjoner eller organer (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM:

13 2. Risikohåndtering er en beslutningsprosess som myndighetene og andre beslutningstakere må ta fundert på den vitenskapelige risikovurderingen, og hvor virkemidlene vurderes bl.a. i et politisk, etisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. I dokumentet vedr. håndteringen av en risiko skisseres hvem som gjennomfører tiltak og hvordan effekten blir målt. (MATTILSYNET) 3. Risikokommunikasjon er kommunikasjon om risiko (subjektiv eller objektiv). (MATTILSYNET og VKM)

14 Politisk føring for endring av matforvaltningen Klarere skille mellom fag, forvaltning og politikk Vitenskapskomiteen for mattrygghet - uavhengig av Mattilsynet og Dept.ene Matilsynet

15 Hovedkomiteen Saker: prinsippielle, tverrfaglige, uten klar fargruppetilhørighet, strategiske organisatoriske

16 Helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold 28 mars, 2006 Janneche Utne Skåre

17 Ad hoc-gruppens mandat Helhetsvurdere ernæringsmessige fordeler ved å spise fisk og annen sjømat sett i forhold til helserisiko forbundet med inntak av forurensninger og andre uønskede stoffer fra fisk og annen sjømat. Vurdere om det er grunnlag for å endre de gjeldende norske anbefalingene om konsum av fisk og annen sjømat. mm

18 Disposisjon, Helhetssyn... Hvor mye fisk spiser vi? Næringsstoffer i fisk og annen sjømat Forurensninger og andre uønskede stoffer Oppdrettsfisk, - fôrets betydning Helseeffekter assosiert med fiskekonsum Fiskens betydning for inntak av næringsstoffer og potensielt helseskadelige stoffer Helhetsvurdering (nytte vs. risiko) Konklusjon 170 sider

19 Hvor mye fisk og annen sjømat spiser vi? Konsumet er høyt - Andelen mager fisk er stor (2/3 versus 1/3) - Vi spiser mer fisk som fiskepålegg pga mange brødmåltider per dag

20 Hvor mye fisk og annen sjømat spiser vi? Percentiler inntak basert på landsdekkende undersøkelser 2-åringer 4-åringer 9-åringer 13-åringer Voksne (18-79 år) Gram fisk/dag Gram fisk/dag Gram fisk/dag Gram fisk/dag Gram fisk/dag 5 percentil percentil percentil percentil percentil percentil percentil

21 Unge kvinner.....spiser mindre fisk enn gjennomsnittet av den voksne befolkningen Ca 46 gram/dag, tilsvarer ca 1 ½ fiskemåltid pr. uke Ca. 2/3 av dette er mager fisk, 1/3 er fete fiskeslag

22 Næringsstoffer i fisk og annen sjømat av betydning for kostholdet Protein Marine n-3 fettsyrer (fet fisk) Vitamin A + D (i fet fisk) Vitamin B-12 Jod Selen

23 Fisk og hjerte- og karsykdommer Konklusjon Konsum av fet fisk har positiv effekt på hjertekar-sykelighet og dødelighet; Mengde? Litt er bra, mye nødvendigvis ikke bedre?

24 Positive helse-effekter, foster og barn Tran/økt inntak av fiskeoljer assosiert med høyere fødselsvekt Positiv effekt på synsevnen til premature Norsk studie: bedre nevropsykologisk utvikling ved 4-års alder når mor fikk tran under svangerskapet og 3 måneder etter fødsel (Helland et al 2003) Høyt inntak av marine n-3-fettsyrer assosiert med økt risiko for hypertensjon/svangerskapsforgiftning (pre-eclampsi) Mange observasjonsstudier, mange motstridende resultater Konklusjon: litt er bra, mye ikke nødvendigvis bedre

25 Forurensninger og andre uønskete stoffer; miljøgifter De viktigste miljøgiftene i fisk Organisk kvikksølv PCB og dioksiner

26 Tolerabelt inntak (TDI/TWI) Trygge inntaksnivåer, ofte fastsatt internasjonalt Ment å gi et høyt beskyttelsesnivå Avledet fra laveste eksponeringsdose som kan gi toksikologiske effekter hos de mest sensitive grupper for eksempel er TWI for dioksiner og metylkvikksølv satt for å beskytte fosteret fordi det er mest følsomt for disse stoffene. EU Scientific Committee on Food: TWI = 14 pg TE/kg kroppsvekt/uke

27 Vurdering av toksikologiske forhold for organisk kvikksølv Gj.snittlig innhold av organisk kvikksølv i fisk er lavt så selv ved høyt fiskekonsum så vil ikke PTWI overskrides (verken for barn eller voksne) For noen fiskearter vil store fisk ha høyere kvikksølvnivå. Konsum av slik fisk kan føre til overskridelse av PTWI

28 Inntak av dioksiner og PCB fra ulike matvarer i Norge egg tran melk fisk olje/fett kjøtt

29 TWI er satt for å beskytte det mest følsomme livsstadium som for dioksiner er fosterutvikling. Dette betyr at det er foster som er mest utsatt. Lang halveringstid i kroppen kroppsbelastningen under graviditeten ikke et resultat av kostholdet under svangerskapet, men kostholdet gjennom mange år før graviditet. Det er den totalt akkumulerte mengde av dioksiner og dl-pcb gjennom livet og gjennom den fertile alder som er av betydning. Kvinner som har passert fertil alder og menn er antatt å være mindre følsomme for dioksineksponering.

30 Bidrag til eksponering for dioksiner og dioksinliknende PCB fra ulike fiskegrupper. Fiskekonsumet er basert på alle deltakere i Fisk- og viltundersøkelsen, del A. pg TE/kg kroppsvekt/uke Totalt inntak All fisk og sjømat Totalt ekskl. tran All fet fisk Totalt fra fisk Ørret og laks, alle typer Mager fisk All fet fisk Fiskelever Ørret og laks Total-TE + bidrag fra andre matvarer Fra andre matvarer Mager fisk Total-TE + bidrag fra andre matvarer og tran TWI Persentiler, TE

31 Barns eksponering for dioksiner og dioksinlignede PCB fra fisk alene, fra hele kostholdet (inkludert fisk) og fra hele kostholdet (inkludert fisk) pluss tran. pg TE/kg kroppsvekt/uke år Totalt m/tran All kost Totalt u/tran All kost + tran Fra fisk TWI Fra fisk Beregningene er gjort med data fra Småbarnskost- og Ungkostundersøkelsene. TWI (14 pg TE/kg kroppsvekt/uke) er markert med vannrett rød linje. Persentiler, TE

32 Helhetssyn på fisk Nordmenn generelt kan spise mer fisk, og fiskekonsumet bør inkludere både mager og fet fisk. Den voksne del av befolkningen, særlig gruppen som har størst risiko for hjerte-karsykdom, vil ha helsemessige fordeler ved et økt konsum av spesielt fet fisk. Dernest kommer gravide og ammende på grunn av sannsynlige gunstige effekter på svangerskap og fosterutvikling. Konsum av fisk verken øker eller reduserer risikoen for noen vanlig kreftform. Eksponeringsnivået av PCB ligger i Norge nå godt under det nivået der en har sett varige nevrotoksiske effekter.

33 Helhetsyn, forts. Med dagens nivå av dioksiner og PCB i fet fisk, vil et konsum tilsvarende mer enn 2 måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak (TWI) for dioksiner og dioksinliknende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder.

34 Helhetsyn, forts. For enkelte barn vil inntaket av dioksiner og dioksinliknende PCB gjennom kosten kunne føre til en overskridelse av TWI, men for de fleste barna (2-13 år) vil bidraget fra annen mat enn fisk være dominerende.

35 TAKK FOR MEG!