Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet"

Transkript

1 Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt fokus og kunnskap om de organiske forurensninger i miljøet har vokst betydelig de siste tiårene, og de fleste av oss kjenner til navn som PCB og dioksin. De færreste av oss kan vel med hånden på hjertet si noe mer spesifikt om disse fremmedstoffene. Fordi sjømat har fått så sterkt fokus når det gjelder de organiske fremmedstoffene vil vi med denne artikkelen gi en oversikt over hva vi vet om disse stoffene og hvorfor sjømat er kommet i søkelyset. Det er vanskelig å beskrive miljøgifter uten at den som leser artikkelen på en eller annen måte blir bekymret. Vi vil derfor understreke at sjømat og særlig norsk oppdrettsfisk gjennom grundig forskning og dokumentasjon har vist seg å være trygg. Noen unntak finnes, og på Mattilsynet sine internettsider ( finnes kostholdsråd med anbefaling om å begrense måltider av visse typer sjømat fra f. eks. bynære havne- og fjordområder. Vi vil også anbefale leseren å studere Sjømat-data som er lagt ut på NIFES sin internettside ( Her finnes analyseresultater for flere fremmedstoffer i ulike marine arter, og hvordan disse konsentrasjonene ligger i forhold til nivåene som er gitt som øvre tillatte/ anbefalte verdier. For utfyllende informasjon om de ulike typer av organiske fremmedstoffer kan nettstedet anbefales. De organiske fremmedstoffene vi skal konsentrere oss om har fått ulike samlebegrep: Et samlenavn er persistente organiske fremmedstoffer, som viser til det forhold at alle disse fremmedstoffene er langsomt nedbrytbare, eller motstandsdyktige mot nedbrytning (engelsk: Persistent Organic Pollutants, POPs). Et annet navn for disse stoffene er halogenerte persistente fremmedstoffer som viser til at forbindelsene både er persistente og at de inneholder kjemiske stoffer fra halogen-gruppen i den kjemisk-periodiske tabell (som klor, fluor eller brom). Alle slike fremmedstoffer omtales også som Miljøgifter, 1

2 som henspeiler på det forhold at fremmedstoffene har evne til å forstyrre naturlige prosesser i miljøet (som fiskens eller menneskets fysiologi) og dermed ha en toksisk virkning på kort eller lang sikt. Vi velger her å bruke det mindre snevre samlebegrepet organiske fremmedstoffer, selv om dette riktignok vil omfatte flere stoffer og grupper enn de som blir presentert. Flere av de organiske fremmedstoffene har enkelte egenskaper som er felles. Det forhold at de er persistente, at de ikke så lett blir brutt ned i en organisme, gjør at de vil akkumulere (konsentrasjonen vil øke) oppover i næringskjeden. Fremmedstoffene finnes i svært lave konsentrasjoner i plankton, men dyr som beiter på plankton vil naturligvis få høyere konsentrasjon fordi de spiser relativt mye plankton og konsentrasjonen øker med tiden. I tillegg øker konsentrasjonen dess lenger en kommer videre i næringskjeden av fiskearter som beiter på hverandre i havet. I oppdrettsfisk vil naturligvis foret og råstoffet i foret kunne være en kilde til slike fremmedstoffer. Organiske fremmedstoffene er også fettløselige og en vil finne høyere konsentrasjoner av dem i fet fisk (absorberer mer) enn i mager fisk. Risikovurdering av organiske fremmedstoffer i mat er knyttet til ulike utfordringer. Fremmedstoffene opptrer ofte i kombinasjoner, en finner dem ikke bare en og en. Så langt har en tatt sikte på å analysere for konsentrasjon og effekt av noen få (oftest de som gir sterkest effekt i et biologisk system) innen hver gruppe. Analyser og studier av deres virkninger i kombinasjon har økt den senere tid. Fra et toksikologisk standpunkt er det slik at ulike stoffer i kombinasjoner kan ha effekter som er annerledes (f. eks. hemmende eller forsterkende) enn summen av hver enkelt av dem (additive effekter). Derfor er det viktig å bygge opp slik kunnskap trinnvis. På grunn av indikasjoner om risiko for økning i antall krefttilfeller og andre helseskader som skyldes organiske miljøgifter settes det nasjonale og internasjonale grenseverdier for hvor mye av et fremmedstoff som er tillatt i et matprodukt. Slike grenseverdier settes for å unngå tilsvarende helseskader i vår befolkning. Når vurderinger av muligheter for helseskader skal foretas, så gjøres dette på bakgrunn av en omfattende vitenskapelig dokumentasjon. En ser på hva slags skader som forårsakes av eksponering for stoffer, om stoffene har kreftfremkallende egenskaper, om 2

3 de kan påvirke genmateriale, om stoffene har hormon- eller immun-forstyrrende egenskaper, eller om de forstyrrer utviklingen av fostre. I tillegg vet vi at regelmessig inntak av Omega-3 fettsyrer og andre næringsstoffer fra marine matvarer har svært gunstige helseeffekter. Dette gjør at forskningsmiljøer diskuterer om risikovurderingen av miljøgifter i ulike matslag kan gjøres mer balansert slik at en ser på positive og negative helseeffekter samlet. Med sjømat som eksempel betyr dette at de metoder, resultater og systemer som benyttes for risikovurdering kanskje kan inkludere de gunstige helseeffekter av matvaren. Kan risikovurdering balansere de negative effekter av lave konsentrasjoner fremmedstoffer i sjømat mot de gunstige effekter av sjømat? En mulig kontroversiell tanke går ut på at de helsebringende effektene i sjømat til dels oppveier noen av de negative effektene av fremmedstoffer. Dette er retninger fremtidige forskningsprosjekter og studier vil ta. Det Engelske Food Standards Agency (FSA) leverte allerede i sommer en anbefaling (Advice on fish consumption: benefits and risks, Se ref. nr.1) som inkluderte både ernæringsmessig positive og negative sider ved konsum av fisk. Den enkle konklusjonen til FSA er at sjømat har overveiende gunstige helseeffekter, og at de fleste med fordel kan spise mer fisk. Dioksiner/Furaner Dioksiner er en samlebetegnelse for to relativt like grupper organiske forbindelser som i hovedsak slippes ut i miljøet som biprodukter fra ulike prosesser der klor og karbon inngår, som ved klorbleking av papir og ved forbrenningsprosesser (forbrenning av fossilt drivstoff, olje, ved, kull, vulkansk aktivitet, skogbranner etc.). Metallproduksjon der klor inngår i prosessen er også en type virksomhet som kan frigjøre dioksiner til miljøet, i tillegg til avfallsforbrenning av syntetiske stoffer som inneholder klor og karbon (for eksempel ulike plastmaterialer). Figur 1 viser dioksinene sin kjemiske grunnstruktur. 3

4 De to gruppene innen dioksinfamilien er polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD), og polyklorerte dibenzo-p-furaner (PCDF). Disse grunnstrukturene kan inneholde mellom 1-8 kloratomer og det finnes 75 ulike varianter innen PCDD-gruppen og 135 innen PCDFgruppen av dioksiner. Der finnes relativt mye kunnskap om de klorerte dioksinene. Av de til sammen 210 ulike variantene er 17 stykker betraktet som særlig toksiske. De mest potente av disse er 2,3,7,8- tetrakloro dibenzo-p-dioksin (TCDD, se Figur 1) og 1,2,3,7,8 penta-cdd (PCDD). Stoffene i dioksinfamilien ser ut å virke inn på relativt like biokjemiske prosesser i organismer, men med ulik styrke. Derfor blir deres nivåer vurdert relativt til effektene av TCDD som gir sterkest effekt, og vektlagt i forhold til denne. Det er gitt egne veiingsfaktorer (toksisk ekvivalent faktor: TEF) for de 17 særlig toksiske PCDD/F variantene slik at nivået og relativ giftighet tas i betraktning, og samlet måles dioksin i toksiske ekvivalenter (TE) som summen av disse 17 ulike dioksinene. EU har satt grenseverdier for en rekke uønskede stoffer, inklusiv dioksin (PCDD/F) i en rekke matvarer. Øvre grenseverdien for dioksiner i fisk er 4 nanogram (ng) TE per kg våtvekt. Det betyr at summen av de 17 mest toksiske dioksinene ikke skal utgjøre mer 4

5 enn 4 ng TE per kg våtvekt. Til sammenligning var dioksin nivået i Norsk oppdrettslaks i gjennomsnittet 0.54 ng TE per kilo (0, , n=25, 2003). Over 90% av vårt inntak av dioksiner stammer fra matvarer som kjøtt, melk, melkeprodukter, egg og fisk. Når de ulike grupper av matvarer sammenliknes så viser det seg at der er høyere konsentrasjoner av dioksiner i mat med animalsk fett enn i mat med vegetabilsk fett, og generelt høyere nivåer i fisk enn i kjøtt. Nivåer av dioksiner i enkelte sjømat typer kan en se av siste figur (Figur 5). Hovedkilden til eksponering i befolkningen skjer altså via dietten, og i begrenset grad via luftveiene eller kontakt med hud. Dette gjelder også for dyr, og grenseverdien for dioksin i dyrefôr er derfor satt til 2,25 ng WHO-TE per kg. PCBer Polyklorerte bifenyler (PCB) er kjemikalier som ble laget fra slutten av 1920 tallet og fremover. Stoffene ble brukt i bl.a. hydraulikkolje, i lim, fugemasser og maling. De var også anvendelige i elektriske transformatorer da de var motstandsdyktige både mot syrer og baser. Bruken av PCB ble forbudt i flere land utover på 70-tallet fordi det ble klart at disse stoffene var tilstede i økende grad i miljøet, og at befolkinger ble eksponert for dem via dietten. I Norge ble bruken stanset i Mye avfall som inneholder PCB kastes fortsatt sammen med annet avfall, og det finnes PCB i sedimenter omkring gamle avfallplasser og i bynære havneområder. Den kjemiske grunnstrukturen til bifenyl-molekylet kan sees i Figur 2. Figur 2 5

6 Denne strukturen kan inneholde inntil 10 kloratomer, og det finnes til sammen 209 ulike kjemiske varianter av de polyklorerte bifenyler, avhengig av hvor mange og hvor de ulike kloratomene er lokalisert i grunnstrukturen. De to ringstrukturene kan dreies i forhold til hverandre omkring enkeltbindingen mellom dem, og kreftene mellom kloratomene gjør at de to ringene enten ligger i samme plan eller at de står vinkelrett i forhold til hverandre. Variantene der ringene ligger i sammer plan ser ut til å være mest toksisk, og disse har de mest dioksinliknende egenskaper mht. biokjemiske/ biologiske effekter. Av de 209 ulike variantene er det 12 stykker som har dioksin-liknende biologiske effekter. Det er disse som har fått det største fokus, og er årsaken til at dioksiner og PCB ofte nevnes sammen når det gjelder miljøgifter og effekter. Det er ikke satt egne grenseverdi for disse 12 PCB variantene i fôr og matvarer i EU enda, men disse ventes inne utgangen av Polybromerte flammehemmere. Et relativt nyere internasjonalt fokus innenfor mattrygghet går på de bromerte flammehemmere (BFH). Flere av disse stoffene produseres fremdeles og brukes fordi de har den egenskap at de reduserer eller hemmer brennbarheten i produkter. De brukes i tøy, plast og i ulike typer materiale. Bekymringen omkring disse stoffenes holdbarhet, bioakkumulering og potensial for toksisitet, både i dyr og hos mennesker har imidlertid økt. Grunnstrukturene for de mest aktuelle BFH er vist i figur 3, og inkluderer polybromert bifenyl (PBB, -med samme grunnstruktur som PCB), polybromert difenyl eter (PBDE), hexabromocyclododecan (HBCD), og tetrabrombisfenol A (TBBPA). Også her er det flere kjemiske varianter, avhengig av antall og plassering av brom-atomer i de enkelte grunnstrukturene. 6

7 Figur 3. Kjemisk grunnstruktur for (A) PBB, (B) PBDE, (C) HBCD, og (D) TBBPA To av disse gruppene (PBDE og HBCD) benyttes som tilsetningsstoffer (opptil 10-30%) i polyuteranskum (skumgummi) og andre plastmaterialer (særlig til bruk i elektrisk utstyr som i datamaskiner). De danner ikke kjemisk binding til andre kjemikalier i produktene og vil dermed lett frigjøres til miljøet. PBDE kan transporteres over store avstander i atmosfæren (ref. nr. 2), og nivåene ligger nå på rundt 40 ganger det som er målt av PCB i atmosfæren over Østersjøen (ref.nr. 3). De senere år er BFH funnet i husstøv, sedimenter, i fisk, fugler, marine pattedyr, ulike matvarer og i mennesker. I motsetning til PCB og dioksiner som generelt viser avtagende tendens i prøver av morsmelk, så viser Figur 4 at PBDE nivåene i morsmelk økte frem til Figuren illustrerer resultatene fra en Svensk undersøkelse (ref. nr. 4), og viser at PBDE nivåene i morsmelk steg fram mot 1997 før de snudde til en klar nedgang etter at Sverige fikk forbud mot bruken av disse flammehemmere på 1990 tallet. Som for dioksiner og PCB skjer eksponering for PBDEforbindelsene blant annet gjennom dietten. Likevel, den utstrakte bruk av dem i gjenstander og artikler til hjemmebruk, arbeid og skoler (skumgummi, fyllmasse i puter og møbler, stoffer i møbler og klær, og plastmaterialer i PCer, eletriske kretskort etc.) gjør at andre eksponeringskanaler som inneklima, bl.a. husstøv også er aktuelle (ref. nr. 5). 7

8 Figur 4. Sammenlikning av PBDE konsentrasjoner og PCDD/PCDF/PCB nivåer i morsmelk fra en svensk undersøkelse. Figuren er hentet fra Hooper and She (ref. nr. 4). Reprodusert med tillatelse fra journalen Environmental Health Perspectives. Et forsknings og informasjonsforum for BFH industrien estimerte at tonn PBDE forbindelser, tonn TBBPA forbindelser, og tonn HBCD ble brukt globalt i 2001 (BSEF 2001). Enkelte PBDE produkter er nylig blitt forbudt i bruk, men det finnes ikke begrensninger for bruk av TBBPA eller HBCD i EU. Ifølge BSEF blir TBBPA ikke produsert i Europa, men der ble brukt 7800 tonn (6% av den globale omsetning) i Den europeiske markedsandelen for HBCD var i 2001 derimot 9500 tonn av totalt tonn (nesten 57 %). Det er også vist spor av HBCD i sjømat, som viser at også denne gruppen er persistent og akkumulerer i næringskjeden. 8

9 Sjømat Dioksiner ng TEF/kg Oppdrettslaks 0,54 (0,29-0,97) Makrell 0,77 (0,48-1,22) Nordsjøsild 0,67 (0,52-0,82) Kveite - - PCB, sum av 7, (ICES ng/g) PBDE, sum av 6 (ng/g våt vekt) 1,1-4,5 1,3-1,8 1,0-3,5 0,3-17,6 Torsk - 0,2 < 0,04 Figur 5. Sum av dioksiner, syv PCBer og seks bromerte flammehemmere i enkelte arter. Alle data fra Sjømat-databasen på NIFES ( NIFES). ICES PCB 7 = PCB 28, PCB 52, PCB 101, PCB 118, PCB 138, PCB 153, PCB 180. PBDE = PBDE 28, PBDE 47, PBDE 99, PBDE 100, PBDE 153, PBDE 154. For PBDE i matvarer er det ikke grenseverdier. EFSA (The European Food Safety Authority) har til behandling risikovurdering for PBDE i fôr. Noen av PBDE variantene (penta- og okta-pbde) ble forbudt brukt i produkter innen EU fra august Det er klart at overvåkning og forskning er avgjørende for å generere kunnskap om tilstedeværelse og effekter av de mange kjemiske forbindelser vi omgir oss med. Nasjonale og internasjonale regelverk og kontroll skal sikre at matvarer er trygge å spise. Derfor er det viktig at satsninger rettes slik at en får økt forståelser av effektene av miljøgiftene, både enkeltvis og i blandinger, og på næringsstoffenes innvirken i det totale risikobildet. Fordi det tar tid å generere kunnskap om effekter av organiske fremmedstoffer er det viktig å holde fokus på nyere organiske/uorganiske fremmedstoffer, samtidig som gamle fremmedstoffer følges opp. 9

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21. Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21. mars Nytte Risiko Næringsstoffer Miljøgifter/antibiotika/ antioksidaner

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 277/2012. av 28. mars 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 277/2012. av 28. mars 2012 Nr. 65/23 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 277/2012 2016/EØS/65/07 av 28. mars 2012 om endring av vedlegg I og II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF med hensyn til grenseverdier og tiltaksgrenser

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte

Detaljer

Nr. 63/156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/13/EF. av 3. februar 2006

Nr. 63/156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/13/EF. av 3. februar 2006 Nr. 63/156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.11.2009 KOMMISJONSDIREKTIV 2006/13/EF 2009/EØS/63/34 av 3. februar 2006 om endring av vedlegg I og II til europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

NGU Rapport 2008.081. Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer

NGU Rapport 2008.081. Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer NGU Rapport 2008.081 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.081 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1259/2011. av 2. desember 2011

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1259/2011. av 2. desember 2011 Nr. 29.9.2016 54/736 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29.9.2016 54/736 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1259/2011 2016/EØS/54/27 av 2. desember 2011 om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006

Detaljer

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001 Nr. 23/171 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001 2003/EØS/23/60 av 29. november 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler(*)

Detaljer

Miljøgifter i kroppen vår

Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i saksnummer: 2006/01 Klager: Innklaget: Jøran Sten Pettersen Ved Forbrukerrådet Postboks 317 1702 Sarpsborg

Detaljer

Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer?

Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer? Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer? Livar Frøyland, prof. dr.philos Programleder for Trygg og sunn sjømat AqKva Konferansen, 18. januar 2018, Quality Hotel Edvard Grieg Helkjede

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0277.tona OJ L 91/2012, p. 1-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 277/2012 of 28 March 2012 amending Annexes I and II to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost. Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU

Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost. Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU Samisk mat = sunn mat? Betydningen av tradisjonell kost Torkjel M Sandanger; førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, seniorforsker; NILU De neste 20 minuttene Samisk mat tradisjonsmat lokal mat

Detaljer

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Foto: NIFES Ingvild Eide Graff, Fungerende forskningssjef Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Livsstilssykdommer

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 21.06.07 Tid: kl 10.00 15.00 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Møteleder: Janneche Utne

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. september 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 4. oktober 2017 25.09.2017 nr. 1524 Forskrift

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Grenseverdier for kjemisk eksponering Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Folkehelseinstituttet Line Småstuen Haug. 30. Januar 2019

Folkehelseinstituttet Line Småstuen Haug. 30. Januar 2019 Folkehelseinstituttet Line Småstuen Haug 30. Januar 2019 Deltakere fra Folkehelseinstituttet Beredskapsdirektør Toril Attramadal Koordinering av Folkehelseinstituttets beredskapsarbeid Seniorforsker Helle

Detaljer

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold VKM Report 2016: 46 Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold Oppsummering fra VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2005 2015 Rapport fra Hovedkomiteen, Vitenskapskomiteen

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund ALS Laboratory Group Norway AS Irene Furulund Innhold Kort om ALS Miljøgifter i fugemasser Medlemsfordel tilbud fra ALS Prøvetaking av fugemasser Oppsummering Eies av Campell Brothers Ltd Australia Finnes

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Sedimentopprydding i Trondheim havn Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til

Detaljer

NOR/306R T OJ L 217/96, s. 1-3

NOR/306R T OJ L 217/96, s. 1-3 NOR/306R1195.00T OJ L 217/96, s. 1-3 COUNCIL REGULATION (EC) No 1195/2006 of 18 July 2006 amending Annex IV to Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent organic

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 04.10.06 Tid: kl 10:00 14:30 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 10.02.05 Tid: kl 09.30 15.00 Sted: Veterinærinstituttet, 5. etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0519.tona OJ L 159/2012, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 519/2012 of 19 June 2012 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent organic pollutants

Detaljer

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Dr. Jérôme Ruzzin, Institutt for biologi, Universitet i Bergen. jerome.ruzzin@bio.uib.no Miljøgiftkonferansen 2012,

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Referat fra møte i arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter (POPs) i mat. Seksjon Mattrygghet 24. mars 2014

Referat fra møte i arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter (POPs) i mat. Seksjon Mattrygghet 24. mars 2014 Referat fra møte i arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter (POPs) i mat Seksjon Mattrygghet 24. mars 2014 Forum: Arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter Sted og tid: CCAB Building,

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Regelverksutvikling kosttilskudd

Regelverksutvikling kosttilskudd Regelverksutvikling kosttilskudd Quality-dagen Legemiddelindustriforeningen 17. april 2012 Svanhild Vaskinn, Mattilsynet, Regelverksavdelingen Eksisterende regler for kosttilskudd Kosttilskuddforskriften

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Risikoanalyse - Et viktig verktøy Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Agenda Litt om plikten Gjør det enkelt Kost/nytte 2 Internkontrollforskriften Internkontroll innebærer

Detaljer

Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa

Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 11. juli 2005 Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa SAMMENDRAG Mjøsa er

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i saksnummer: 2005/16 Klager: Innklaget: Jøran Sten Pettersen Ved Forbrukerrådet Postboks 317 1702 Sarpsborg

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006

NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015? Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer