Referat fra møte i arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter (POPs) i mat. Seksjon Mattrygghet 24. mars 2014

Transkript

1 Referat fra møte i arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter (POPs) i mat Seksjon Mattrygghet 24. mars 2014 Forum: Arbeidsgruppen for persistente organiske miljøgifter Sted og tid: CCAB Building, Rue Froissart 36, Brussels, 24. mars 2014 Utsteder: An-Katrin Eikefjord Møtets formål: Håndtering av helseskadelige nivåer av persistente organiske miljøgifter i mat Møteleder: Frans Verstraete, Enhet E3 i DG SANCO Deltakere fra Norge An-Katrin Eikefjord, Mattilsynet, hovedkontoret, seksjon Mattrygghet Neste møte Tema for møtet Gjennomgang og diskusjoner av ulike sider ved kunnskapsinnhenting, risikovurdering, regulering og veiledning knyttet til persistente organiske miljøgifter i mat. *** Sak 1 Maximum levels for dioxins, dioxin-like PCBs and non-dioxin-like PCBs in feed and food - Discussion on appropriate solutions to close enforcement gaps for products for which a maximum level for feed has been established but not for food (mainly products of plant origin and mineral origin with double use). Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Jonathan Vaz Serrano Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Kommisjonen v/ Verstraete innledet ved å vise til mulig håndhevelsesproblematikk i de tilfeller der en ønsker å hindre at en vare, som inneholder dioksiner og PCB i strid med grenseverdier gitt i fôrregelverket, isteden tas inn i næringskjeden som mat til humant konsum (hvor det mangler tilsvarende grenseverdier). Problemstillingen er særlig aktuell i forbindelse med vegetabilsk mat. For slike tilfeller har Kommisjonen utarbeidet et forslag til nytt punkt 5.14 til vedlegget til forordning (EC) nr. 1881/2006 som innebærer at grenseverdier gitt i fôrregelverket (direktiv 2002/32/EC) gjelder tilsvarende når samme vare er tenkt benyttet til humant konsum. Fra medlemslandenes side var det følgende innvendinger mot forslaget; a) Problemstillingen er mindre relevant fordi en vare bestemt til fôr, ikke senere kan endre betegnelse og inngå i næringskjeden for mat til humant konsum. Det ble vist til definisjonen av mat i Food Law (EC) nr. 178/2002 art. 2 som avgrenser mot fôr, samt forordning (EC) nr.183/2005 vedlegg II, «produksjon» pkt. 8 (fôrhygieneregelverket) og bestemmelsen om merking og manglende adgang til senere endring. b) Forslaget til ny bestemmelse må sees i sammenheng med bl.a. reguleringen for tilsetningsstoffer for å sikre at det ikke oppstår motstrid mellom ulike regelsett. c) Forslaget vil kunne hindre bruk av næringsmidler der det ikke foreligger fare for folkehelsen, og en risikovurdering av forslaget ble etterlyst. Foruten enkelte mindre kommentarer til innvendingene mot forslaget, konkluderte Kommisjonen med at det ikke synes å være noe umiddelbart behov for den foreslåtte bestemmelsen. Kommisjonen går derfor ikke videre med forslaget. Sak 2 Presence of non-dioxin like PCBs in dog fish - Information provided by interested stakeholders as regards the presence of non-dioxin-like PCBs Kommisjonen innledet ved å vise til at grenseverdien for summen av ikke-dioksinlignende PCB i fisk, herunder pigghå, er på 75 ng/g våtvekt, og at det har kommet innspill fra interesseorganisasjoner og virksomheter i Tyskland og USA, om å øke grenseverdien for pigghå til 300 ng/kg våtvekt, dvs tilsvarende grenseverdi som for ål. Som argumenter for en økning i grenseverdien påberopes følgende; - innholdet av ikke-dioksinlignende PCB varierer mye fra fisk til fisk da ikke-dioksinlignende PCB akkumuleres over tid og pigghå kan bli år gamle. Et tilfeldig prøvesvar som viser at grenseverdien er overskredet vil gjelde hele varepartiet som sådan, noe som fører til at fisk som overholder grenseverdien allikevel ikke kan brukes. - Ettersom det konsumeres lite piggå i EU/EØS vil en økning av grenseverdien ha liten betydning for eksponeringen som sådan. I Europa foregår det ikke kommersiell fangst av pigghå (forekommer ev. kun som bifangst), og pigghå som omsettes i Europa er derfor importert, i det alt vesentligste fra USA. Det foregår noe videreforedling bl.a. i form av røkte produkter. Kommisjonen bemerket at forhold som påvirker mulighetene for overholdelse av grenseverdien kan gi grunnlag for å vurdere den nærmere, men det synes ikke å være grunnlag for å høyne grenseverdien til så mye som 300 ng/kg. Fra medlemslandenes side var det flere som uttrykte skepsis mot å høyne grenseverdien. Enkelte var imidlertid åpne for å gjøre det, forutsatt at det foreligger mer data. Kommisjonen oppsummerte diskusjonen med at det kan være en åpning for å vurdere en økning i grenseverdien, men at det i så fall krever mer data, herunder om sammenhengen mellom fettinnhold og nivåer av ikke-dioksinlignende PCB. Det må derfor tas mer prøver. 2

3 Sak 3 Dioxins in fish from the Baltic region - measures to avoid trade of non-compliant fish in the EU. - Outcome of the meeting of the Baltic working group dd. 18/03/2014 Kommisjonen innledet ved å vise til at det omsettes fisk fra Østersjøen på det indre markedet hvor gjeldende grenseverdier ikke er overholdt. Videre viste den til beslutningen på SCFCAH, tox, den 29. november 2013 om å kalle sammen gruppen av 8 Østersjøland for å diskutere tiltak for å hindre slik omsetning (på grunn av høye dioksinnivåer i Østersjøen er det kun tillatt med lokal omsetning fra dette området). På møtet i denne særskilte arbeidsgruppen den 18. mars d.å. ble det besluttet å arbeide videre med 3 tiltak; 1. Opprettelse av en felles database over forekomst av dioksiner, dioksinlignende-pcb og ikke-dioksinlignende PCP i fiskeslag fra Østersjøen med tillegg av tilgjengelige data for fiskenes alder, størrelse, vekt og geografisk opprinnelse (ICES-sone) 2. Felles konklusjoner for forekomst av dioksiner, dioksinlignende-pcb og ikkedioksinlignende PCP i visse fiskeslag relatert til alder, størrelse, og geografisk opprinnelse (ICES-sone) sett i forhold til regelverksetterlevelse mht. grenseverdiene gitt i forordning (EC) nr. 1881/ Felles risikohåndteringstiltak for å sikre at fisk som omsettes i EU overholder grenseverdiene gitt i forordning(ec) nr. 1881/2006. Fra medlemslandenes side var det enkelte kommentarer og spørsmål til ovennevnte, bl.a. om brisling testes som hel fisk og om de spises hele jf. pkt. 2 ovenfor, samt håndtering i forhold til størrelse. Kommisjonen avsluttet saken ved å vise til at neste møte i den særskilte arbeidsgruppen er 23. april d.å. og at medlemslandene nå gjerne kan gi kommentarer til arbeidet. Sak 4 Commission Recommendation 2013/711/EU of 3 December 2013 on the reduction of the presence of dioxins, furans and PCBs in feed and food - Discussion on the concrete implementation of the Recommendation in particular the monitoring of free range and organic eggs, liver of sheep and lamb, mitten crab, dried herbs and clays as food supplement Kommisjonen innledet ved å vise til innspill fra bl.a. ESA (European Spice Association) som hevder at tiltaksnivået (action level) for hhv friske og tørkede urter i vedlegget til Kommisjonens anbefaling av 3. desember 2013 om reduksjon av forekomsten av dioksiner, furaner og PCBer i fôr og næringsmidler, ikke henger sammen når det tas hensyn til en omregningsfaktor ved tørking på 7. Anbefalingen vil medføre at tiltaksnivået for tørkede urter ikke kan overholdes selv om tiltaksnivået for de friske urtene er overholdt. Gjeldende tiltaksnivå for tørkede urter vil kunne lede til forsyningsproblemer, og ESA foreslår derfor at fotnoten i vedlegget, som omhandler tørkede urter, tas ut. Kommisjonen bemerket at den kan akseptere og fjerne fotnoten dersom tiltaksnivået for friske urter beholdes og omregningsfaktoren er lik 7. Fra medlemslandenes side ble det spurt om hva som er kilden til forurensingen. Kommisjonen viste til at det er uklart. FVO er bedt om å gjennomføre inspeksjon i Egypt, som er hovedeksportør av tørkede urter til EU, men pga den urolige situasjonen i landet har det til nå ikke vært mulig. Enkelte medlemsland viste til viktigheten av å følge opp anbefalingen og de tiltaksnivåene som er gitt for dermed å skaffe nødvendig data mht kilder mv. 3

4 For øvrig var det enkelte kommentarer knyttet til de ulike tiltaksnivåene for korn, herunder behovet for å inkludere oljefrø. Kommisjonen konkluderte med at hele vedlegget til anbefalingen oppdateres, og at anbefalingen settes opp som sak til godkjennelse på neste møte i SCFCAH, tox. I tillegg til ovennevnte diskusjon under denne saken ønsket Kommisjonen en tilbakemelding om status mht gjennomføringen av anbefalingen i det enkelte medlemsland. Flere medlemsland tok ordet og redegjorde for sine planer, herunder tidsaspektet og antall prøver knyttet til ulike næringsmidler. Kommisjonen fremhevet viktigheten av data innhentet fra hele EU/EØS. Sak 5 RASFF notifications as regards dioxins and PCBs Kommisjonen gjennomgikk helt kort de siste RASFF-meldingene siden forrige møte. Sak 6 Legislation on dioxins and PCBs - Identification and discussion of issues, covered or not covered by current legislation, which requires further follow-up. Kommisjonen innledet ved å vise til forordning (EC) nr. 2375/2001 om grenseverdier i næringsmidler og omtalen i fortalen av næringsmidler hvor det ikke er gitt grenseverdier, til dels pga manglende data mht forekomst av dioksiner og PCBer, til dels pga lavt inntak av de aktuelle næringsmidlene (f.eks. heste-, geite og kaninkjøtt, og ande-egg). Spørsmålet er om og hvordan dette bør følges opp. Fra medlemslandenes siden ble det gitt enkelte kommentarer knyttet til bl.a. nasjonale data for forekomst f.eks. i ande-egg, geitekjøtt mv. Kommisjonen bemerket at den til neste møte vil spørre EFSA om hvilke data som er tilgjengelig. Saken tas opp på nytt i neste arbeidsgruppemøte, og medlemslandene ble oppfordret til å sende inn informasjon/data. Sak 7 AOB Under sak 7 ble forholdet til anbefalingen om kartlegging av bromerte flammehemmere i næringsmidler og prioriteringen mellom de ulike substansene tatt opp. Enkelte medlemsland redegjorde for hvordan de imøtekommer anbefalingen. Kommisjonen ba om at all info om dette utveksles, og den vurderer også å utpeke et EURL (EUreferanselaboratorie) for dette til hjelp og støtte. Det vil i så fall bli en oppgave for Kommisjonen i året som kommer. For øvrig tok Kommisjonen opp den fremtidige organiseringen av arbeidet i denne arbeidsgruppen i relasjon til at mange av sakene er fulgt opp og ferdigstilt. Ett alternativ er å ha sjeldne møter, ett annet er å legge møtene i tilknytning til møter i andre arbeidsgrupper f.eks. arbeidsgruppen for industrielle kontaminanter. Det synes å være mest støtte for sistnevnte alternativ slik at hvert av møtene opptar halve tiden av samme dag eller etterfølgende dager. I hvert fall i en 4

5 overgangsperiode vil det bli sendt ut invitasjoner til to separate møter slik at medlemslandene får anledning til å sende ulike eksperter til de ulike delene av et større møte. 5