UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR"

Transkript

1 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR BioMar juni 2013

2 UØNSKEDE STOFFER I FISKEFÔR Informasjon og status på de mest omtalte BioMars policy på mattrygghet... 3 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer... 4 Regelverk på uønskede stoffer i fôr... 5 Persistente organiske miljøgifter... 6 Dioksiner og dioksinlignende PCB er... 7 PCB... 9 Endosulfan Rensing av fôr Kadmium Kvikksølv Arsen Etoxyquin Rester av pesticider Salmonella

3 BioMars policy på mattrygghet I matvarekjeden for oppdrettsfisk har BioMar som oppgave å produsere og dokumentere et trygt fiskefôr, spesielt på de uønskede komponenter som potensielt kan være assosiert med fiskefôr og som kan påvirke mattryggheten ute hos konsumentene. BioMars overordnede mål på mattrygghet er å produsere et fôr som ikke representerer noen uakseptabel risiko for fisk, mennesker og miljø. Som et minimum skal nasjonal lovgivning etterleves. Føre var prinsippet anvendes der det anses for nødvendig. Sporbarhet, HACCP, innkjøpsrutiner, god produksjonspraksis og ledelsessystemer er de viktigste verktøyene for å sikre trygt fôr. BioMar skal informere om vårt arbeid på mattrygghet på en åpen og tillitsvekkende måte og ha en aktiv dialog med leverandører, kunder og myndigheter. Trygg mat er ikke et konkurranseområde mellom fôrprodusenter. Bransjeforeningene FHL og FEFAC er vår norske og europeiske samarbeidskanal på dette området. 3

4 Bakgrunn for å lage et dokument på uønskede stoffer I ulike sammenhenger kan det være behov for rask og kortfattet kommunikasjon på uønskede stoffer, enten det skulle være et spørsmål internt i organisasjonen, fra kunde eller fra media. Uønskede stoffer i mat og fôr består av en lang rekke ulike grupper og flere tusener av enkeltsubstanser. Herunder inngår stoffer som arsen, kadmium, dioksiner, kvikksølv, endosulfan - og en rekke andre. Kildene kan være industri- og husholdningsutslipp, plantevernmidler, skogbrann, vulkansk aktivitet, tungmetaller fra jordsmonnet og plantetoksiner produsert av mugg. Dette dokumentet gir en kort redegjørelse og status for de mest omtalte uønskede stoffene, spesielt på de som følger fôret og potensielt kan overføres til fisken. I redegjørelsen for de enkelte uønskede stoffene/gruppene er det tatt med informasjon om: Kortfattet beskrivelse av det uønskede stoffet, og hvor det kommer fra Gjeldende regelverk Hvilke fôrråvarer som er de største kildene Analysedata på fôr fra BioMars interne overvåking Analysedata på fisk fra NIFES sin sjømatdatabase på fremmedstoffer Ørsmå mengder uønskede stoffer finnes i all mat og er ikke noe spesielt for oppdrettsfisk, slik den uinnvidde leser kan få inntrykk av når de verste mediestormene mot oppdrettsfisk herjer. For noen av de uønskede stoffene er det tatt med en sammenligning mot annen sjømat og/eller nevnt andre næringsmidler som også er høye på de aktuelle stoffene. Dokumentet er sammenstilt av BioMars Food Safety Officer. For BioMar Trondheim, 20. juni 2013 Ellinor Helland 4

5 Regelverk på uønskede stoffer i fôr Norges lovgivning er basert på EU-regler som har verdens mest omfattende og strenge regelverk på fôrområdet. EU myndigheter har fastsatt grenseverdier for en lang rekke uønskede stoffer i fiskefôr. EU har også satt en del grenseverdier for uønskede stoffer i mat, deriblant fisk. Oppdrettsfisk og villfisk har som utgangspunkt den samme grenseverdien. For enkelte typer villfisk er det satt en høyere grenseverdi enn den generelle som gjelder for fisk Norge følger EU s grenseverdier som del av vår EØS avtale. Grenseverdiene for uønskede stoffer i fôr er del av forskrift om fôrvarer Mattilsynet fører tilsyn med uønskede stoffer i fiskefôr og i fisk EU s grenseverdier fastsettes basert på vitenskapelige risikovurderinger utført av det europeiske mattrygghetsorganet European Food Safety Agency (EFSA). Risikovurderingene gjøres med hensyn på folkehelse, dyrehelse og miljø Mer info om fôrregelverk finnes tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider under fôr (link aktiv per ): Rolleforståelse relatert til grenseverdier: Å kjenne sin egen rolle og ha forståelse for andre sine roller er sentralt for aktørene innenfor næringsmiddelbransjen. Forskere framskaffer vitenskapelig kunnskap om risikoer Myndigheter fastsetter grenseverdier basert på vitenskapelig data, og fører tilsyn Fôr- og matprodusentene har ansvar for å sikre at deres produkter er innenfor grenseverdiene For fôr- og matprodusentene er det helt vesentlig at det er myndighetene som avklarer hva som er trygt, og deretter fastsetter krav og regelverk til matprodusentene for å sikre at fôr og mat er trygt. Dersom det skal overlates til fôr- og matprodusentene å vurdere hva som er trygt, vil det bli veldig usikkert for forbrukerne å vite hva de bør spise og hvem eller hvor de kan skaffe seg den maten som er "tilstrekkelig trygg". I forhold til roller kan det bare være myndighetene som, på uavhengig måte, kan vurdere betydningen av f.eks. motstridende informasjon som genereres i ulike vitenskapelige miljøer. 5

6 Persistente organiske miljøgifter Persistente organiske miljøgifter (POP, Persistent Organic Pollutants) er kjemiske forbindelser som brytes langsomt ned i miljøet, og som kan hope seg opp i matvarekjeden og representere en risiko for folk eller miljø. Gruppen består av plantevernmidler (som DDT), industrielle kjemikalier (som PCB) og biprodukter av industrielle prosesser (som dioksiner). POP er transporteres med luft over store avstander, langt fra sine kilder, til og med til områder der de aldri har blitt brukt eller produsert. Om ikke alle veier fører til Rom, så ender i alle fall POP ene til slutt ut i havet (via luft eller vann). POP har lang nedbrytningstid, noe som gjør at de finnes selv flere tiår etter at de har blitt faset ut f.eks. pesticider. De har også evne til å akkumuleres i fettvev, og nivået blir høyere og høyere for hvert ledd i matkjeden. Disse forhold gjør at marine råvarer er spesielt utsatt, og den nordlige halvkule er mer forurenset enn den sørlige. Fiskeolje og fiskemel er de mest signifikante kildene for POP er. Påvisbare mengder av POP kan forekomme i alle fôrmidler som inneholder fett, men mye lavere enn i de marine råvarene. EU og norske myndigheter har fastsatt grenseverdier for 13 ulike typer POP i fiskefôr. Som del av vår interne kontroll, har BioMar overvåking på en lang rekke uønskede stoffer inkludert POP er. Vi har sammenlignet våre analyseresultater på DDT og dioksin i fiskefôr i 2012 med tilsvarende analyser fra DDT, mg/kg Dioksin, ng/kg WHO TEF EUs grenseverdi i fiskefôr 0, fra ,75 fra 2012 Analysert i fiskefôr ,022 1,5 Analysert i fiskefôr ,0043 0,19 Reduksjon i fôr fra 2000 til ,5 % nedgang 87,3 % nedgang Nivå i fôr som prosent av EUs grenseverdi 8,6% 10,9% Nivået av dioksin i fôr er redusert med nær 90% i løpet av en periode på 12 år. Dagens nivå ligger 10 ganger lavere enn det som helsemyndighetene har fastsatt som et trygt nivå for fiskefôr. Tilsvarende er det oppnådd en reduksjon på over 80% for DDT, og dagens nivå i fiskefôr ligger langt under EUs grenseverdi satt for DDT. Øvrige POP er ligger i området 0,1% -11% av grenseverdien satt for den aktuelle miljøgiften. Nivåene av POP er i både fôret og oppdrettslaksen er langt under grenseverdiene og det har vært en nedadgående trend de siste årene. Mer informasjon om de mest omtalte POP ene (dioksiner, dioksinlignende PCB er, PCB og endosulfan) er gitt på de neste sidene i dette dokumentet. 6

7 Dioksiner og dioksinlignende PCB er Dioksin er organiske miljøgifter som inneholder klor. Denne miljøgiften er ikke framstilt med hensikt, men kan dannes i forbrenningsreaksjoner der klor er til stede, f.eks. vedfyring, brenning av avfall, vulkanutbrudd, skogbranner, men også i ulike industrielle prosesser med høy temperatur. PCB (polyklorerte bifenyler) er en annen gruppe organiske miljøgifter som er nært beslektet kjemisk med dioksiner. PCB har hatt mange anvendelsesområder industrielt, deriblant bruk i elektriske transformatorer og kondensatorer, hydrauliske system, smøremiddel, maling, tetning i vinduer og som plastmykner. PCB er deles inn i 2 grupper; dioksinlignende PCB er og ikke-dioksinlignende PCB er. Av disse gruppene er det de dioksinlignende PCB ene som er mest giftige, mens forekomsten av ikke-dioksinlignende PCB er er høyest. Grenseverdier for dioksiner, og summen av dioksiner og dioksinlignende PCB er er fastsatt for alle typer fôrvarer og for mat. Dioksin og PCB er er fettløselige og lagres i fettet. Vi får hovedsakelig disse miljøgiftene fra fettholdige næringsmidler. Om vi får mest fra kjøtt, melk eller fisk, er avhengig av hvordan kostholdet vårt er sammensatt. Fiskeolje er den fôrvaren som har høyest innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB er, men en viss mengde finnes også i fiskemel, oljeholdige vegetabilier og animalsk fett (den sistnevnte råvaren er så langt ikke tatt i bruk i fiskefôr). Dioksiner kan også være assosiert til leire. I dag blir fiskeolje fra områder med høyere miljøbelastning renset for dioksin og PCB er. Fiskeolje og fiskemel fra områder med lav miljøbelastning blir ikke renset fordi disse ligger veldig langt under grenseverdiene som er satt for disse forbindelsene. Dioksiner og dioksinlignende PCB er inngår i BioMars overvåking på uønskede stoffer i råvarer og fiskefôr. Alle verdiene i fiskefôr er godt innenfor de grenseverdiene som myndigheter har fastsatt som tolerable verdier i forhold til miljø, fiskehelse og folkehelse. Nivået viser en tydelig nedadgående trend, og gjenspeiler det bakgrunnsnivået som finnes i de marine fôrkildene vi bruker. Norske myndigheter har et overvåkingsprogram på fremmedstoffer i sjømat (Sjømatdatabasen), og deres resultater viser at sum av dioksiner og dioksinlignende PCB er i oppdrettslaks ligger betydelig lavere enn det som myndighetene har fastsatt som et trygt nivå. Figuren på neste side viser gjennomsnittlig nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB er i ulike sjømatprodukter som er analysert av NIFES. De nyeste målingene er tatt på utvalgte produkter inkludert oppdrettslaks. Tabell og figur på forekomst av dioksiner og dioksinlignende PCB er er gitt på neste side. 7

8 Sum dioksiner og dioksinlignende PCB er, ng TEF 2005/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 5,5 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 0, 48 EU/norsk grenseverdi i fisk inkludert 6,5 oppdrettslaks *) Analysert i oppdrettslaks 2012, NIFES 0,51 *) EU reviderte grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB er (EC 1259/2011) 14 Dioksiner + dl-pcb (ng TEQ/kg) Gjennomsnittlig nivå, NIFES Atlantisk laks - oppdrett Atlantisk torsk - lever Blåkveite Makrell Nordsjøsild Norsk vårgytende sild Ål Figur: Nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB er i et utvalg av sjømatprodukter Kilder: Matportalen, Folkehelseinstituttet, 3=6464:0:25,6288&List_6212=6218:0:25,6295:1:0:0:::0:0 NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

9 PCB PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe organiske miljøgifter som er nært kjemisk beslektet med dioksiner. PCB er deles inn i 2 grupper, dioksinlignende PCB er og ikkedioksinlignende PCB er. Av disse gruppene er det de dioksinlignende PCB ene som er mest giftige, mens forekomsten av ikke-dioksinlignende PCB er er høyest. Ikke-dioksinliknende PCB utgjør om lag 94 prosent av PCB som vi får i oss fra mat og drikke. Dioksinliknende PCB utgjør om lag 6 prosent av den mengden PCB vi får i oss. Disse blir ikke omtalt her, men i kapittelet om dioksiner og dioksinliknende PCB foran. EU fastsatte i 2012 grenseverdier for ikke-dioksinlignende PCB er i fôr og enkelte matprodukter. Grenseverdien er satt for de 6 PCB-forbindelsene som det er mest av, «PCB- 6», som omfatter PCB-28, -52, -101, -138, -153 og Før 2012 har det vært vanlig å overvåke «PCB-7» i sjømat. Når man bruker begrepet «PCB-7», er den dioksinliknende PCB- 118 lagt til PCB6. PCB-118utgjør om lag 15 prosent av «PCB-7». Mer enn 90 prosent av PCB som vi får i oss kommer fra fettholdig mat, som fett i fisk, skalldyr, kjøtt og melkeprodukter. De siste årene har mengden av både dioksiner og PCB sunket i mat og drikke, noe som avspeiles i lavere innhold i morsmelk. Som for dioksiner og dioksinlignende PCB er, er fiskeolje og fiskemel de mest signifikante kildene for PCB-6 i fiskefôr. Påvisbare mengder av PCB-6 kan forekomme i alle fôrmidler som inneholder fett, men mye lavere enn i de marine råvarene. PCB inngår i det offentlige overvåkingsprogrammet på fremmedstoffer i sjømat (Sjømatdatabasen). Figuren på neste side viser gjennomsnittlig nivå av ikke-dioksinlignende PCB er i ulike sjømatprodukter som er analysert av NIFES. De nyeste målingene er tatt på utvalgte produkter, inkludert oppdrettslaks. Tabell og figur på forekomst av ikke-dioksinlignende PCB er er gitt på neste side. 9

10 Ikke-dioksinlignende PCB er, µg/kg (ppb) EU/norsk grenseverdi for «PCB-6» i fiskefôr 40 Analysert «PCB-6» i fiskefôr 2012, BioMar 3,7 Generell EU/norsk grenseverdi for «PCB-6» i 75 fisk inkl oppdrettslaks Analysert «PCB-7» i oppdrettslaks 2012, 4,5 NIFES *) *) Det har vært vanlig å overvåke «PCB-7» i sjømat, men EU fastsette grenseverdi for «PCB-6» i fôr og mat fra Sum PCB (PCB 7 ) (mg/kg) Gjennomsnittlig nivå, NIFES Figur: Nivå av indikator PCB («PCB-7») i et utvalg av sjømatprodukter Kilder: Matportalen, Folkehelseinstituttet ntent_6263=6464:0:25,6289&list_6212=6218:0:25,6298:1:0:0:::0:0 NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per NIFES report of «Monitoring program for pharmaceuticals, illegal substances and contaminants in farmed fish» BioMars interne database på uønskede stoffer per

11 Endosulfan Endosulfan er et plantevernmiddel (pesticid). I Europa er dette plantevernmidlet faset ut av bruk, men globalt sett brukes endosulfan som plantevernmiddel på enkelte type avlinger, f.eks. under dyrking av soya i Brasil. EU s grenseverdi for endosulfan i dyrefôr er på 0,1 mg/kg mens maks tillatt restmengde er 0,05 mg/kg for fôr til laksefisk. Norge er i ferd med å innføre samme grenseverdi som EU for laksefôr. Tidligere var øvre grense for tillatt mengde endosulfan i fiskefôr enda lavere, 0,005 mg/kg. Denne ble satt lavt på grunn av manglende vitenskapelig dokumentasjon på effekten av endosulfan i fôr til fisk, og det europeiske mattrygghetsorganet EFSA etterlyste derfor i 2005 flere studier av endosulfan i fisk. Det var behov for kunnskap om effekten av endosulfan på fiskehelse og overføring av endosulfan fra fôr til fiskefilet. NIFES utførte i årene en rekke studier med endosulfan til oppdrettslaks, og denne kunnskapen ble brukt i en risikovurdering gjennomført av EFSA i Basert på denne risikovurderingen ble øvre tillatte grense av endosulfan i fôr til laksefisk økt fra 0,005 mg/kg til 0,05 mg/kg. Det er ikke fastsatt en øvre tillatt grense (MRL) for endosulfan i laksefilet i EU eller Norge. For kjøtt er MRL for endosulfan 0,1 mg/kg. Det offentlige overvåkningsprogrammet viser at norsk oppdrettslaks inneholdt gjennomsnittlig 0,00085 mg endosulfan/kg i Akseptabelt daglig inntak (ADI) er den mengden av et stoff som et menneske trygt kan spise daglig gjennom hele livet uten helsefare. WHO/FAOs vitenskapskomite (JMPR) fastsatte i 1998 en ADI på 0,006 mg endosulfan per kg kroppsvekt per dag. Et inntak på 300 g laks med den høyest målte konsentrasjonen i filet fra oppdrettslaks (0,00636 mg/kg) bidrar med ca. 0,5% av et akseptabelt daglig inntak for en person på 70 kg. Oppdrettslaks utgjør dermed et ubetydelig bidrag til ADI for endosulfan. Endosulfan inngår som del av BioMars interne overvåkingsprogram på uønskede stoffer. Nivå av endosulfan er lavt i fiskefôr og de råvarene som BioMar benytter i fôret. Endosulfan, mg/kg EU grenseverdi for fiskefôr 0,05 Norsk grenseverdi for fiskefôr 0,005 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 0,00004 EU/norsk grenseverdi for fisk - EU grenseverdi i kjøtt 0,1 Analysert i oppdrettslaks 2011, NIFES 0,00085 Kilder: NIFES, nyhetsmelding om endosulfan og fiskefôr, skrevet av Anne-Kathrine Lundebye NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

12 Rensing av fôr Fôret i seg selv kan ikke renses, men det er mulig å redusere innholdet av ulike forbindelser som f.eks. persistente organiske forbindelser i enkelte råvarer (vegetabilske og marine oljer) benyttet til fôr. I dag blir fiskeolje fra områder og fiskeslag med høyere miljøbelastning renset for dioksin og PCB er. Fiskeolje og fiskemel fra fiskeslag og områder med lav miljøbelastning blir ikke renset fordi disse ligger veldig langt under grenseverdiene som er satt for disse forbindelsene. Det finnes ulike renseteknologier tilgjengelig, og som har ulik renseeffekt på ulike parametre. Den mest vanlig brukte renseteknologien for fiskeolje er aktiv kull for å fjerne dioksiner, men molekylær destillasjonsteknikk er også i bruk. Nivået på reduksjon av miljøgiftene er avhengig av opprinnelig konsentrasjoner av miljøgifter i oljen og av renseteknologi, men når nivåene er lave i ikke-renset olje vil betydningen av rensningen i forhold til mulige nivåer i fiskefilet være svært liten. Kostnad på rensing av oljene avhenger av rensemetode, logistikk, plassering av renseanlegg, kapasitet på renseanlegg osv. Rensningen gjøres av de leverandører som har olje som må renses, fordi den ikke oppfyller kravene til trygge fôrråvarer. 12

13 Kadmium Kadmium er et tungmetall og er et uønsket stoff i matkjeden. Et visst bakgrunnsnivå av kadmium er naturlig forekommende i jord og mineraler, men menneskeskapte aktiviteter bidrar til å forflytte kadmium til nye steder. Tungmetaller finnes naturlig i jorda og tas opp av sopp, korn og andre vegetabilier, som igjen blir spist av dyr. En betydelig mengde kadmium blir tilført via langtransporterte luftforurensninger. Kadmium slippes også ut i sjø, og kan påvises i marine organismer. De høgeste verdiene er funnet i brunmat i krabbe og skjel. Kadmium inngår i BioMars overvåking av uønskede stoffer i råvarer og fiskefôr. Alle verdier av kadmium i fiskefôr er innenfor de grenseverdiene som myndigheter har fastsatt som tolerable verdier i forhold til miljø, fiskehelse og folkehelse. Analysert nivå av kadmium i fiskefôr har vært relativt stabilt de siste 10 årene, og gjenspeiler det naturlige bakgrunnsnivået som finnes i de marine og vegetabilske fôrkildene vi bruker. Små mengder av kadmium kan påvises i alle proteinkilder, men solsikkemel og fiskemel er de fôrvarene som gir høyest bidrag av kadmium inn i fiskefôret. Grenseverdier for kadmium er satt for alle fôrmidler inkludert fôr. For mat har Norge satt grenseverdier for kadmium i enkelte matvaregrupper inkludert fisk. Norske myndigheter har et overvåkingsprogram på fremmedstoffer i sjømat, og deres resultater viser at det er svært lite kadmium i fiskefilet fra norske havområder. Kadmium, mg/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 1 Analysert i fiskefôr, BioMar 0, 31 EU/norsk grenseverdi i fisk inkludert oppdrettslaks 0,05 Analysert i oppdrettslaks, NIFES Ikke påvisbare mengder (under 0,002) Kadmium (Cd) mg/kg Gjennomsnittlig nivå, NIFES Figur: Nivå av kadmium i et utvalg av sjømatprodukter Kilder: NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

14 Kvikksølv Kvikksølv tilhører tungmetallene og finnes naturlig i jord og mineraler, men også i vann. I tillegg til naturlige kilder slippes kvikksølv ut i miljøet av menneskeskapte aktiviteter. Kvikksølv forekommer i både uorganisk og organisk bundet form. I sjøvann forekommer kvikksølv mest som metylkvikksølv (organisk form) som er tett bundet til protein i fiskevevet. Kvikksølv har evne til å hope seg opp i den marine næringskjeden, og de høyeste nivåene av kvikksølv finnes i stor og gammel fisk som hai og sverdfisk. Analyse av kvikksølv inngår i BioMar s analyseprogram for uønskede stoffer. Fiskemel er den råvaren som gir høyest bidrag av kvikksølv inn i fôret. BioMar kjøper fiskemel produsert fra fiskeslag som er lavt i næringskjeden og som er fanget i åpent hav. Disse to faktorene bidrar til en lavest mulig innhold av kvikksølv i fiskemelet, og dermed også i fôret og fiskefileten. Norske myndigheter har et overvåkingsprogram på fremmedstoffer i sjømat (Sjømatdatabasen), og deres resultater viser at det er lavt nivå av kvikksølv i fiskefilet fra norske havområde. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig nivå av kvikksølv i ulike sjømatprodukter som er analysert av NIFES. Kvikksølv, mg/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 0,2 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 0, 02 EU/norsk grenseverdi for fisk generelt 0,5 inkludert oppdrettslaks Analysert i oppdrettslaks 2012, NIFES 0,016 Kilder: Figur: Nivå av kvikksølv i et utvalg av sjømatprodukter Julshamn, K. et. Al, Norsk Fiskeoppdrett 14, p NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

15 Arsen Arsen forekommer naturlig i det marine miljø, og marine dyr inneholder naturlig høye konsentrasjoner av dette grunnstoffet. Arsen finnes som mer enn 20 forbindelser, og er bundet både i uorganisk og organisk form. Arsenikk, den uorganiske og giftige formen, er godt kjent fra kriminalhistorien og krimlitteraturen. Over 80% av arsenforbindelsene i fisk foreligger vanligvis som arsenobetain, som er ufarlig for både oss og fisk. EU har fastsatt grenseverdier for total arsen i alle fôrvarer, uten å ta hensyn til at arsenforbindelsene har ulik giftighet. Bakgrunnen for dette er at ikke alle medlemslandene i EU har tilgang til laboratorier med avansert analyseutstyr som skiller mellom uorganisk og organisk arsen. EU jobber med å få utviklet og validert en analysemetode som kan påvise uorganisk arsen, og som kan anvendes av rutinelaboratorier over hele Europa. Inntil at rutinekontroll for den toksiske formen, uorganisk arsen er etablert, er grenseverdien for total arsen i marine fôrprodukter satt høyt sammenlignet med øvrige fôrprodukter. Arsen er med i BioMar overvåkingsprogram på uønskede stoffer. Fiskemel og fiskeolje er de råvarene som bidrar mest med arsen inn i fôret. EU har ikke fastsatt grenseverdi for arsen i sjømat. Noen land som Australia/New Zealand har satt grense for uorganisk arsen i sjømat. Total arsen, mg/kg EU/norsk grenseverdi i fiskefôr 10 Analysert i fiskefôr 2012, BioMar 2,4 *) EU/norsk grenseverdi for fisk - Analysert i oppdrettslaks 2012, NIFES 0,5 *) NIFES har undersøkt ulike typer fiskefôr, og fant at under 1,2% av total arsen er av den giftige typen Kilder: Figur: Nivå av arsen i et utvalg av sjømatprodukter NIFES nyhet , NIFES nyhet , NIFES Sjømatdatabase, nyeste data per BioMars interne database på uønskede stoffer per

16 Etoxyquin Status på regelverk for etoxyquin Etoxyquin er godkjent som antioksidant i fôrvarer i henhold til norsk og EU lovgivning. Maks grense for etoxyquin i fiskefôr er 150 mg/kg (alene eller sammen med BHA og BHT som også er godkjent som antioksidanter i fôrvarer). I næringsmiddelregelverket er etoxyquin godkjent som plantevernmiddel, og enkelte land har satt nasjonale grenseverdier for etoxyquin i fisk (Japan, Tyskland). Status på bruk av etoxyquin i oppdrettskjeden Etoxyquin blir tilsatt for å stabilisere enkelte av fôringrediensene som fiskemel og pigment. På grunn av transportregelverk og forsikringsavtaler, er tilsetning av godkjent antioksidant obligatorisk for skiping av fiskemel fra Sør-Amerika til Europa. Når etoxyquin fungerer som en antioksidant i råvarer eller i fôret, vil etoxyquin bli forbrukt og nivå av antioksidant redusert. Restmengder av etoxyquin testes som stikkprøve i vårt overvåkingsprogram på fôr og råvarer. Nivå av etoxyquin vil typisk variere mellom 20 og 50 mg/kg i fôr produsert ved vår fabrikker i Norge. Status for restmengder i oppdrettslaks I det offentlige overvåkingsprogrammet på sjømat måles restmengder av etoxyquin i oppdrettsfisk. Filet av oppdrettslaks blir prøvetatt fra flere kommersielle slakterier. Nivå av etoxyquin i analysert oppdrettslaks ble alle funnet lavere enn 0,24 mg/kg våtvekt og gjennomsnittsnivå ble funnet til 0,04 mg/kg(nifes, 2009). 16

17 Rester av pesticider For å øke matproduksjonen i verden bruker jordbruket plantevernmidler (pesticider), og disse brukes til å bekjempe skadegjørere som ugras, sopp og insekter på frukt, grønnsaker og korn. Mellom 1995 og 2007 ble det sluppet ut mellom millioner tonn plantevernmidler på verdensbasis og det er ikke til å unngå at man finner rester av slike midler i mat og fôr. EU har fastsatt grenser for restmengder av 512 pesticider i mat (status ). EU er i prosess for å fastsette harmoniserte grenseverdier for fôrvarer og for fisk. Grenseverdien vil fastsettes som en default verdi på 0,01 mg/kg, så lenge det ikke er meldt inn et behov for å risikovurdere høyere grenser for tillatt restmengder. For fôrvarer som skal brukes uendret til fôring av dyr, gjelder grenseverdier som er satt for næringsmidler hvis det ikke er fastsatt egen spesifikk grense for denne fôrvaren. De moderne plantevernmidler er mindre resistente og har lavere evne til å hope seg opp i næringskjeden, slik som vi ser er tilfellet med de tidligere mye brukte pesticider (DDT, dieldrin, toxafenere med flere) som vi nå erfarer som miljøgifter i det marine miljøet. Pesticider benyttes under dyrking av vegetabilier, og har en holdetid før avlingene kan høstes inn. BioMar bruker prosesserte råvarer med unntak av hvete som kjøpes inn som hel og ikke-prosessert. Under prosesseringen vil normalt eventuelle rester av plantevernmidler bli ytterligere redusert. I BioMars overvåkingsprogram på uønskede stoffer inngår en bredspektret screening metode for påvisning av rester av plantevernmidler i vegetabilier. Det typiske resultatet er at ingen rester av plantevernmidler påvises. Det skjer sporadisk at et eller to pesticid påvises i en prøve av vegetabilsk råvare, men dette nivået har alltid vært under EU grenseverdien som er satt for dette vegetabilske produktet. Kilder: - EUs MRL database på pesticider Matportalen NIFES, nyhetsmelding om endosulfan og fiskefôr 17

18 Salmonella Generelt om Salmonella: Salmonella er en tarmbakterie som kan forårsake sykdom Flere tusen ulike varianter (serotyper) av salmonellabakterier finnes Det vanligste symptomet er diaré Friske smittebærere finnes blant dyr og mennesker Vanligste smittemåte for mennesker er inntak av forurenset vann og mat og ved kontakt med et infisert dyr eller menneske Salmonella har sitt naturlige tilholdssted i tarmen hos varmblodige dyr, men kan også overleve og formere seg utenfor dette miljøet Norge har en gunstig salmonellasituasjon både i fôr, mat og hos mennesker Salmonella i matvarekjeden for oppdrettsfisk Salmonella kan forekomme i fiskemel, vegetabilsk mel, fiskefôr og miljø, og de kan etablere seg i produksjonslinjen både for mel og fôr Generelt blir alt fiskefôr ekstrudert ved en varmebehandling som anses for å være tilstrekkelig til å drepe eventuelle Salmonellabakterier i råvarene Salmonella kan overleve måneder eller år i tørre produkter. Overlevelsesevnen er størst ved lav vannaktivitet og lav temperatur Rekontaminering av ekstrudert fôr kan være mulig, noe som nødvendiggjør en rekke forebyggende tiltak i produksjonslinjen etter varmebehandlingstrinnet - Vann og temperaturforholdene styres gjennom hele produksjonslinjen - Tørre områder holdes tørre der det er mulig (råvaresone, lagersone) - I de våte produksjonssonene holdes temperatur enten høyt (over vekstvilkår for Salmonella) eller lavest mulig (ugunstige vekstvilkår for Salmonella) - Høyt fokus på tett produksjonslinje for å hindre spredning av fôrstøv og fôrmateriale rundt i produksjonslokalene - Nødvendig håndvask skal utføres for å sikre personlig hygiene og for å redusere smittefare til folk og produkter. God hygiene er å alltid vaske seg på hendene før man spiser mat, etter håndteringen av fôrvarer og etter toalettbesøk Det gjennomføres en omfattende overvåking av fôr, både av myndighetene og som del av BioMars egenkontroll (beskrevet i BioMars prosedyre Rutine for Salmonellakontroll») Veterinærinstituttet gjennomførte i samarbeid med VESO Vikan AkvaVet i årene et forskningsprosjekt for å undersøke om eventuell salmonella i fiskefôr kan utgjøre noen risiko for konsumenter av oppdrettslaks. Konklusjonen fra deres arbeid var at denne risikoen er helt ubetydelig. Forsøket viste også at fisken ikke blir syk av en salmonellainfeksjon Kontrollprogram for fisk viser at Salmonella meget sjelden påvises i sjømat (Zoonoserapporten). Det ble ikke påvist Salmonella i noen av de undersøkte prøvene av norsk fisk og skalldyr i

19 19 Marketingavdeling Trondheim, juni 2013

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

NIBIO POP. Overvåking av rester av plantevernmidler i mat

NIBIO POP. Overvåking av rester av plantevernmidler i mat VOL 4 - NR. 1 - FEBRUAR 2018 Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIO Overvåking av rester av plantevernmidler i mat Plantevernmidler brukes i planteproduksjon for å redusere skade forårsaket av sopp, skadedyr

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum

NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 Kåre Julshamn, Bjørn Tore Lunestad, Anne-Katrine Haldorsen, Marc H.G. Berntssen og Rune Waagbø Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Postboks

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 10.02.05 Tid: kl 09.30 15.00 Sted: Veterinærinstituttet, 5. etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte

Detaljer

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år

Detaljer

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Workshop klippfisk/saltfisk 11.5.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen Smakebiter på aktuelt regelverk Ny fiskekvalitetsforskrift Ny biproduktforskrift

Detaljer

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001. av 29. november 2001 Nr. 23/171 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2375/2001 2003/EØS/23/60 av 29. november 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler(*)

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer.

Rapport om sukker og søtstoff. Kort orientering om status i arbeidet. Arbeidet berører ikke faggruppe 6. Faggruppe 6 hadde ingen øvrige kommentarer. Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 8. juni 2006, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Anne-Katrine Haldorsen

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 24.01.06 Tid: kl 9:30 15:00 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen for

Detaljer

NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards

NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for polycyclic aromatic hydrocarbons in foodstuffs

Detaljer

Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden

Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Vassregionutvala i Sogn og Fjordane Møte i Førde 3. 4. oktober 2017 Harald Nordås,

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 30.01.07 Tid: kl 10.00 16.30 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/27. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 225/2012. av 15. mars 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/27. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 225/2012. av 15. mars 2012 11.5.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/27 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 225/2012 2017/EØS/29/11 av 15. mars 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. september 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 4. oktober 2017 25.09.2017 nr. 1524 Forskrift

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 2. oktober 2007

KOMMISJONSVEDTAK. av 2. oktober 2007 Nr. 16/182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/16/22 av 2. oktober 2007 om fastsettelse av et felles format for framlegging av data og opplysninger i henhold til europaparlaments-

Detaljer

Ingen uklarheter knyttet til utslipp av PCB

Ingen uklarheter knyttet til utslipp av PCB Bilag 106 Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig P.b 2043 Vika 0125 Oslo Oslo, 04.02.14 Ved: Sigurd Knudtzon Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/375 Saksbehandler: Randi W. Kortegaard

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0277.tona OJ L 91/2012, p. 1-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 277/2012 of 28 March 2012 amending Annexes I and II to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council as regards

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF. av 5. desember 2005 16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/19 KOMMISJONSDIREKTIV 2005/87/EF 2009/EØS/39/05 av 5. desember 2005 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF

Detaljer

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine Norske råvarekilder for Omega-3 oljer. Kan disse konkurrere med utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine Fiskeolje Landbruksolje Landbruksolje -100 000 000 tonn Fiskeolje 1 000 000 tonn Landbruksolje

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Anisakis i laks hva er nytt?

Anisakis i laks hva er nytt? Anisakis i laks hva er nytt? Arne Levsen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Bergen VI: Eliann Egaas, Christiane K. Fæste, Christin Plassen Hva er Anisakis? Anisakis er larver

Detaljer

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger

Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Norsk Vann, Fagtreff 08.02.17 Anne Bøen, Mattilsynet (Hovedkontoret) anne.boen@mattilsynet.no

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat

Detaljer

Miljøovervåkning av marine ressurser

Miljøovervåkning av marine ressurser . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Miljøovervåkning av marine ressurser Forfattere: Johan Ruud Berg, Malin Sandstad, Torgeir Andresen Klevstuen, Signe Merethe

Detaljer

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden

Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal. Del I Obligatoriske kravpunkter Kravpunkt 1 Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Renhold og orden Tilsyn, spiseferdig sjømat 2016 kravpunktmal Sted: Inspektør: Navn på virksomhet: Representant fra virksomhet: Dato: Avdeling: Org. nr/pers.nr: Telefonnummer: Hovedinntrykk: Del I Obligatoriske kravpunkter

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 20.12 2005 Vurdering av nye resultater i Sørfjorden SAMMENDRAG Hardangerfjorden/Sørfjorden er i dag belagt med

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Risikoanalyse - Et viktig verktøy Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters Agenda Litt om plikten Gjør det enkelt Kost/nytte 2 Internkontrollforskriften Internkontroll innebærer

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk Marint Protein Nettverk, 9. november 2016, Oslo Gardemoen Foredrag

Detaljer

Regelverk kfor sjømatproduksjon

Regelverk kfor sjømatproduksjon Regelverk kfor sjømatproduksjon i Norge og EU Seminar saltfisk/klippfisk 27.10.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer