N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT

Transkript

1 N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT 2013

2 Forskningsnytt fra NIFES Kjære leser NIFES forsker på sjømaten du spiser, og hva den gjør med kroppen vår. Sjømat er en viktig del i et balansert kosthold. Fisk og annen sjømat inneholder marint omega-3, proteiner, vitaminer, og jod, og dette er viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Både nasjonale og internasjonale helsemyndigheter anbefaler oss å spise mer sjømat, nettopp fordi denne kombinasjonen av næringsstoffer ikke finnes i så mye annen mat. Spiser du sjømat til middag, velger du samtidig vekk andre middager som kan inneholde mer mettet fett og sukker. Dette er viktig i dag der livsstilssykdommer som fedme og diabetes er en av de største helseutfordringene. Foreløpig vet vi lite om helseeffektene av sjømat som en del av et helt måltid. Maten vi spiser består ikke bare av enkeltstoffer som omega-3 eller vitamin D. NIFES skal nå i gang med en storsatsning på sjømat og helse, der en viktig del er å se på sjømaten som en helhet, og hva det betyr å endre kosten. Fire land og 26 ulike partnere skal forske på om sjømat kan ha en positiv effekt på fedme, diabetes og mental helse. Fish Intervention Studies (FINS) skal gå over fire år og er den største enkeltsatsningen på helseeffekter av sjømat i Norge. Sjømaten vi spiser skal også være trygg. En viktig del av NIFES sin forskning er å kartlegge og undersøke innholdet av miljøgifter og andre uønskede stoffer i villfisk, oppdrettsfisk og i fôret til oppdrettsfisk. Fiskens helse og velferd påvirkes av endringer i fôret. Dette påvirker igjen næringsstoffene i sjømaten vi spiser, og effekter på helsen vår. Alt henger sammen, og dette forsker NIFES på. I denne brosjyren finner du oppdatert oversikt over forskningen ved NIFES. God lesning! Øyvind Lie, Direktør 2

3 Innhold Bærekraftig utvikling av oppdrett 7 Alternative fôrråvarer 7 Planteråvarer i fôr 7 Fisken har behov for mer næringsstoff 9 Genmodifiserte fôrråvarer 10 Animalske biprodukt i fiskefôr 12 Biprodukt fra fisk og andre marine råvarer 13 Insektmel som fôrråvare 15 Klima og ernæring 17 Hva skjer med fisken når klima endrer seg? 17 Kan fôret tilpasses klimaendringer? 17 Havforsuring påvirker makrell 18 Jodbehovet hos fisk 18 Økt havtemperatur påvirker torskeegg 18 Fiskevelferd 20 Steril laks som middel mot rømt oppdrettslaks 20 Middel mot lakselus 21 Oljeforurensning 22 Sulten sild 22 Fiskemelke i vaksiner mot virus 23 Beinhelse 24 Oppdrett av berggylte 25 Berggyltens evne til å lage fosfolipid 26 Oppdrett av torsk 27 Fôr til torskelarver 27 Beinutvikling hos torsk 29 Regelverksutforming av trygt fôr og sjømat 31 Toksafen i fôr og fisk 32 Status for uønskede stoffer i norsk sjømat 35 Basisundersøkelser av fremmedstoff i viktige fiskearter 35 3

4 Forskningsnytt fra NIFES Oppfølging etter basisundersøkelser 41 Blåkveite i Norskehavet 41 NVG- sild og makrell 42 Overvåkning for Mattilsynet 43 Veterinær grensekontroll av importvarer 43 Uønskede stoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann 45 Miljøgifter i fisk og fiskeprodukt 48 Fjorder og havner 49 Laksen er trygg, og lusemidler er påvist i villfisk 49 Overvåkning av fôr 51 Overvåkning av oppdrettsfisk 52 Legemidler i oppdrettsfisk 53 Skjell og skalldyr 55 Overvåkning av parasitter 56 Kveis 57 Lite miljøgifter i ål 58 Overvåkning knyttet til vrak og forlis 59 Overvåkning ved U864 utenfor Fedje 60 Arbeid med forvaltningsplaner 61 Forskning på blåskjell 62 Samspel mellom uønska stoff og næringsstoff 65 Selen motverkar effekten av kvikksølv 65 Auka kunnskap om samspel mellom miljøgifter og næringsstoff i fisk 66 Omega- 3 og metylkvikksølv 67 4

5 Innhold Bruken av omega-6 i fiskefôr bør avgrensast 69 Sjømat i kosthaldet og innverknad på helse 71 Fedme og diabetes 72 Betyding av næringsstoff 72 Betyding av miljøgifter 72 Mental helse 75 Kan sjømat hjelpe mot fødselsdepresjon? 75 Rygg og leddsmerter 77 Jod 78 Er jodinntaket tilstrekkeleg hjå barn, vaksne og gravide? 78 Internasjonalt samarbeid 81 Mauritius 81 Cuba 81 Russland 82 NIFES er nasjonalt referanselaboratorium 85 Aquaculture Nutrition 86 Helseeffektar av oksiderte fiskeoljer 78 Undervisning og utdanning 87 Undervisning for Universitetet i Bergen 87 5

6 Forskningsnytt fra NIFES 6

7 Bærekraftig utvikling av oppdrett Prognoser viser at i 2030 vil produksjonen av sjømat være like stor i akvakultur som i fiskeri. Tilgangen på fôrressurser vil derfor bli en betydelig utfordring. I dag kan kommersielt fiskefôr inneholde opp til halvparten vegetabilske oljer og halvparten planteproteiner, som alternativ til marine råvarer. Alternative fôrråvarer inkluderer blant annet planteoljer, plantemel, genmodifiserte planteråvarer, animalske biprodukter og krillmel. Store endringer i råstoffsammensetningen av fôr, som for eksempel en større andel planteråvarer, forutsetter kunnskap om minimumsbehov for næringsstoffer og toleransegrense for uønskede stoffer i det endrede fôret. Det er for å sikre god vekst, fiskehelse, -velferd og bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. «Bruken av fiskemel og fiskeolje i fôr til oppdrettslaks er de siste ti årene blitt kraftig redusert grunnet høye priser og mindre tilgjengelighet» Alternative fôrråvarer Planteråvarer i fôr Bruken av fiskemel og fiskeolje i fôr til oppdrettslaks er de siste ti årene blitt kraftig redusert grunnet høye priser og mindre tilgjengelighet. Et økende press på å redusere bruken av marine råvarer i fiskefôr gjør det viktig å vite hvilke effekter alternative råvarer har på fisken. Laks produserer marine omega-3 fettsyrer selv når den får lite i fôret Når mer av de marine råvarene skiftes ut med planteråvarer, blir det mindre av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA i fôret. Tidligere studier har vist at når fôret har svært lave nivå av marint omega-3 vil fisken begynne å lagre omega-3 fettsyrene mer effektivt i kroppen, og muligens også produsere disse selv. 7

8 Forskningsnytt fra NIFES NIFES ønsker å finne ut hvor mye EPA og DHA laksen faktisk trenger, og hvordan lave nivå av marint omega-3 i fôret vil påvirke hvor mye som lagres i fileten. Det tar lang tid før laksen har brukt opp fettsyrereservene sine, og et langvarig fôringsforsøk er derfor nødvendig når behovet for marint omega-3 skal undersøkes. For å finne hvor lite marint omega-3 som er nok ble fem ulike grupper laks fôret med dietter som inneholdt økende mengde av EPA og DHA. Etter et halvt år ble fisken delt opp i to temperaturgrupper per fôr, på 6 C og 12 C. Dette var for å se om temperatur har innvirkning på omsetningen av EPA og DHA i fisken. Resultatene etter slakting viste at laksen inneholder mer av fettsyren DHA, enn det den har fått tilført gjennom fôret. Produksjonen av DHA i laksen øker også 8

9 med minkende innhold i fôret. Det ble også undersøkt om lavt innhold av EPA og DHA i fôret kan ha negative konsekvenser for fiskens velferd. Målingene som er gjort så langt tyder på at det ikke gir alvorlige helsemessige konsekvenser, men at de ulike diettgruppene har ulik fettsyresammensetning i de røde blodcellene. Samarbeid: Skretting ARC. Finansiering: Regionalt forskningsfond Vest. Aminosyrebehov hos laks Planteråvarer i fôr inneholder andre konsentrasjoner av aminosyrer enn det fiskemel gjør. For å finne ut hvilken sammensetning fiskefôret bør ha, er det nødvendig å vite konsekvensene av ubalanse mellom aminosyrer hos oppdrettslaks, og om dette påvirker fiskens helse. Et fôringsforsøk med laks viste at for lite av aminosyrene metionin, lysin og arginin gir liten endring i fiskens vekst, men de gir endringer i fettmetabolismen. I forsøket ble samspillet mellom metionin, lysin og arginin undersøkt. Laksen ble gitt plantebasert fôr med lysin etter antatt behov, og arginin ble tilsatt i økende mengde til både stor og liten laks. Fra forsøket med stor laks ble også celler isolert fra leveren til et cellestudium. Det er også gjennomført vekstforsøk med juvenil laks som har fått plantebaserte fôr med gradert tilsetning av metionin. En ubalanse i disse aminosyrene fører til endringer i hvordan lever og muskel lagrer både protein og fett. I tillegg ble det registrert endringer knyttet til den enkelte aminosyre, som for eksempel at økt arginin gir økning i en markør som viser økt fettforbrenning i lever. For å finne ut hva disse endringene betyr for fiskens helse og vekst må det forskes mer. Samarbeid: EWOS, Nofima, Universitetet i Bergen, Evonik. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet, EWOS Innovation, Norges Forskningsråd. Fisken har behov for mer næringsstoff Planteråvarer er en økende andel av fôret til oppdrettsfisk. For å øke kunnskapen om laksens behov for mikronæringsstoff, som vitaminer og mineraler, har NIFES gjort fôringsforsøk med laks i ferskvannsfasen. Laksen fikk et fôr med høyere innhold av planteråvarer enn det som er vanlig i dagens kommersielle fôr. I syv ulike dietter ble innholdet av næringsstoffer gitt i økende mengder. Disse besto av 12 ulike vitaminer, seks mineraler, to aminosyrer, taurin og kolesterol. Foreløpige resultater tyder på at fisken som 9

10 Forskningsnytt fra NIFES fikk en næringsstofftilsetning som lå over det tidligere antatte behovet, vokste best. Fisken som fikk en næringsstofftilsetning som man antok skulle dekke behovet, hadde redusert vekst på nivå med fôringsgruppene som hadde fått tilsetning under forventet behov. Resultatene på levervekt og vekt av innvoller, viste også et lignende bilde. Dette tyder på at laksen trenger mer av disse næringsstoffene enn tidligere antatt. Videre arbeid vil finne ut hvilke næringsstoffer som begrenset fiskens vekst i forsøket. Forsøket er en del av et nytt EU-prosjekt der behovet for ulike næringsstoff hos Atlantisk laks, regnbueørret, karpe, seabass og seabream blir undersøkt. NIFES tar for seg laks. Samarbeid: INRA (Frankrike), University of Stirling (Skottland), Inst. Acuicultura (Spania), ICCM (Spania), HCMR (Hellas), IFREMER (Frankrike), HAKI (Ungarn), Univ. Insubria (Italia), Biomar, GIFAS (Norge). Finansiering: EU, Fiskeri- og Kystdepartementet. Genmodifiserte fôrråvarer Mais brukes som råvare i fôr til fisk. En stor andel av maisen og andre råstoff på markedet i dag er godkjente genmodifiserte (GM) produkter til bruk i fiskefôr. Det har tidligere blitt gjennomført fôringsforsøk med laks der det har blitt brukt både GM-mais og GMsoya. Effektene ble kartlagt ved hjelp av ulike indikatorer for fiskehelse. Resultatene viste ingen negativ effekt av GM-soya, mens resultatene fra forsøket med GM-mais var mer usikre. Det har blitt vurdert om andre faktorer i maisen, som for eksempel forurensing med soppgift, kan ha gitt disse resultatene. Kan soppgift påvirke fisken? For å få mer kunnskap om hvordan fisken reagerer på soppgift har sebrafisk blitt fôret med soppgiften deoxynivalenol (DON) over en hel generasjon. Det har blitt sett på vekst, genuttrykk, reproduksjon og kvalitet på neste generasjons larver. Genuttrykk i lever ble endret med økende konsentrasjon av soppgiften. I tillegg var det effekter på reproduksjon, og neste generasjons larver endret svømmeatferd. Dette må videre undersøkes på Atlantisk laks for å se om de samme genene blir påvirket av soppgiften, og hvilken betydning det har for fisken. GM-mais er trygt for sebrafisk For første gang har det også blitt sett på generasjonseffekter av GM-råvarer i fôr til fisk. Sebrafisk har blitt fôret med GM-mais og ikke-gm mais over to generasjoner. Det har blitt undersøkt om GM-mais kan skade tarmen, påvirke vekst, helse, reproduksjon og kvaliteten på avkommet. 10

11 Resultatene viste ingen negative effekter hos sebrafisk fôret med GM-mais. Men fisken fôret med ikke GM-mais hadde dårligere vekst, i tillegg til små endringer i lever. Disse effektene kommer trolig av at maisen uten GM inneholdt soppgifter. Forsøket viser at GM-mais er trygt for sebrafisk, også når den blir gitt over flere generasjoner. Det er likevel viktig å huske at de genetiske forandringene er unike for den enkelte type GM-plante, og effektene må derfor vurderes for hver ny plantetype. NIFES vet ikke om GM- mais er trygt for laks. Flere fiskeforsøk er gjennomført, men ved varierende resultater. Selv om GM-mais er trygt for sebrafisk, er det fortsatt viktig å gjennomføre langvarige forsøk med laks, der man bruker dagens fôr med generelt høye planteandeler i tillegg til GM-maisen. Først da kan man konkludere med at GM-mais i fôr til laks er trygt. Samarbeid: Norges Veterinærhøgskole. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. 11

12 Forskningsnytt fra NIFES Animalske biprodukt i fiskefôr Landbruket har en enorm produksjon av animalske biprodukt (ABP), og en utnyttelse av disse kan bidra til at fiskefôr er miljømessig bærekraftig. Det har derfor blitt undersøkt i hvilken grad utvalgte animalske biprodukt (ABP) er egnet til å erstatte fiskemel og fiskeolje i fôr til Atlantisk laks. Ulike produkter fra kylling og svin ble sjekket for fordøyelighet, og om de var egnet for bruk i laksefôr. Resultatene ble brukt til å utforme dietter til et 16 ukers fôringsforsøk med laks i sjø, hvor betydningen for vekst og helse ble undersøkt. Forsøket bestod av tre fôr der enten proteinandel, fettandel eller både protein- og fettandel var byttet ut med animalske biprodukt. Kontrollfôret var basert på en blanding av marine- og planteingredienser. Laksen vokste likt i alle tre fôrgruppene. De to gruppene som hadde fått maksimalt med ABP- protein hadde noe høyere fôrfaktor (antall kilo fôr oppdrettslaksen spiser for å øke vekten med ett kilo), trolig på grunn av høyere askeinnhold i fôret. Det var liten forekomst av synlige velferdsproblemer hos laksen, som sår, deformiteter og katarakt. Det var heller ingen klare forskjeller i fiskens immunsystem eller tarmhelse. Animalsk fett reduserte fettinnholdet i lever hos laksen, noe som tolkes som positivt for fiskens helse. Disse resultatene vil understøtte trygg bruk av råvarer basert på animalske biprodukter. Bruken av animalske biprodukter som fôrvare omfatter ikke produkter fra drøvtyggere på grunn av risiko for smitte av kugalskap (BSE). Det er derfor viktig å kunne avdekke ulovlig innblanding eller innhold av materiale fra drøvtyggere i fôr og fôringredienser. Det er utarbeidet en metode som avdekker dette. En annen utfordring med animalske biprodukter er eventuelle medisinrester fra husdyrholdet. Det er i 2012 innarbeidet en metode for bestemmelsen av antibiotikumet enrofloxacin og nedbrytningsproduktet ciprofloxacin, i biprodukter og fôr basert på animalske biprodukter. Et forsøk med laks viser at man hyppig finner små konsentrasjoner av antibiotikumet i biprodukter, men at stoffet som akkumuleres i laksen raskt blir utskilt når fôret ikke inneholder antibiotikumet. Samarbeid: Nofima (Norge og AVS Chile), EWOS Innovation (Norge og Chile) og EFPRA (European Fat Processors and Renderers Association). Finansiering: Norges forskningsråd. 12

13 Biprodukt fra fisk og andre marine råvarer Fosfor fra fiskebein Fosfor er en viktig ingrediens i fiskefôr og er nødvendig for riktig beinutvikling. Fisk får lite fosfor gjennom vannet og det må derfor tilsettes i fôret, normalt i form av uorganisk fosfor. Uorganisk fosfor kommer fra gruvevirksomhet som forventes å bli en begrenset ressurs i fremtiden. I tillegg kan utslipp av næringssalter føre til uønskede effekter på miljøet. Utvinning av mineralet fra fiskebein er en god måte å utnytte biprodukter på, uten å tilføre ekstra fosfor til det marine miljø. Nofima har utviklet en metode for å utvinne mineraler, hovedsakelig fosfor, fra fiskebeinbiprodukter og som kan brukes i fiskefôr. Det nye produktet kalles beinhydrolysat. NIFES har i samarbeid med Nofima utført fôringsforsøk, der fôr med beinhydrolysat har blitt sammenlignet med fôr som inneholder tradisjonelle mineralkilder. Vekst, beinutvikling og mineralisering ble undersøkt hos laksen, og dette var likt i de to fôrgruppene. Ingen skadelige effekter ble funnet på fiskehelsen. Dette betyr at beinhydrolysat kan erstatte tradisjonelle fosforsalter i fôr til Atlantisk laks. Samarbeid: Nofima. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Tang og blåskjell For å kunne utnytte nye lokalt produserte ingredienser i fiskefôr er det gjort forsøk med mikroalger, tang og blåskjell som erstatning for fiskemel og fiskeolje. Disse alternative ingrediensene har i 2012 blitt analysert for næringsstoffer og tungmetaller. Mel fra blåskjell har et høyt proteininnhold som er sammenlignbart med fiskemel. Det er derfor mulig å bytte ut deler av fiskemelet med blåskjellmel, og opprettholde samme proteinnivå i fôret. Blåskjellmel er sammenlignbart med fiskemel, også når det gjelder andre næringsstoffer. Blåskjellmelet hadde lavt innhold av tungmetaller. Foreløpige resultater fra forsøk med regnbueørret viser at ørret fôret med blåskjellmel vokser like bra som fisk som har fått kommersielt fôr. Det ser også ut som ørreten får en bedre filétfarge ved bruk av blåskjellmel. Dette tyder på at blåskjellmel er velegnet som fôringrediens, og kan erstatte fiskemel i fôr til regnbueørret. Tangmel har et lavt innhold av protein og fett, men er rikt på mineraler og kan derfor egne seg godt som mineraltilsetning i 13

14 Forskningsnytt fra NIFES fiskefôr. Det viste seg imidlertid at tangmelet inneholdt total arsen og uorganisk arsen som overskred øvre grenseverdi for fôringredienser. Tangmelet som ble analysert i dette prosjektet kan derfor ikke brukes som ingrediens i fiskefôr. Dersom tangmel ansees som en fremtidig ingrediens i fiskefôr, må flere studier gjøres for å finne ut om arsen i tang skader laksen, eller om det overføres til det spiselige produktet. Samarbeid: Matorka ehf (Island), Matis ohf (Island), Universitetet i Göteborg (Sverige), Danmarks Tekniske universitet (Danmark), KVA (Sverige), Skretting (Norge) og Costal Zones Research Institute (Canada). Finansiering: Nordic Marine Innovation Programme. Krillmel i fiskefôr Krill er en av mange alternative marine fôrråvarer, og bruken av krillmel har vært undersøkt i en rekke studier. Hovedkonklusjonen fra disse er at krillmel er en god proteinkilde og en god kilde til marine fosfolipider og fettsyrer, men krillmel inneholder også naturlig høye nivåer av fluor. Forsøk med Atlantisk laks, Atlantisk kveite og Atlantisk torsk har vist at fluor i krillmel ikke tas opp i fisken. Uavhengig av art og nivå av fluor i fôret fant man ingen økning av fluor i verken muskel, bein, gjeller, nyre eller skjell/skinn. Forsøk med ørret i ferskog sjøvann har vist at fluor fra krillmel kan tas opp og lagres i bein hos ørret fra ferskvann. For å se om krillmel kan brukes i fôr før laksen blir satt ut i sjøvann, ble et tilsvarende forsøk med laks i ferskvann gjort i Nivåene av fluor i muskel og bein på laksen ble analysert i 2012, men behandlingen av dataene gjenstår og det er foreløpig ingen resultater. Samarbeid: Havforskningsinstituttet og Nofima. Finansiering: Norges Forskningsråd. 14

15 Insektmel som fôrråvare Insektmel er en proteinkilde og kan potensielt erstatte fiskemel i fôr til laks. Insektmel kan lages på relativt små områder og krever ikke landbruksareal. Mat for insektlarver kan variere fra ulike biprodukter til kasserte matvarer. Atlantisk laks har blitt fôret med dietter som inneholdt ulike nivåer av insektmel, og effektene på fiskehelsen har blitt vurdert. Resultatene viser at insektmel kan erstatte opp til 100 prosent av fiskeproteinet i fôret til Atlantisk laks, uten å ha negativ effekt på vekst eller smak. Samarbeid: Protix Biosystems BV, Nederland. Finansiering: Protix Biosystems BV, Nederland. 15

16 Forskningsnytt fra NIFES 16

17 Klima og ernæring Klimaforandringene påvirker miljøet, og det kan føre til at temperaturen og ph-verdien i havet endrer seg. Statistikken viser at sjøtemperaturen stiger langs norskekysten. NIFES undersøker hvordan endringer i sjøtemperaturer påvirker både laks, ørret og torsk. Blant annet vil man finne ut hvordan fremtidens laksefôr kan være med å tilrettelegge for lakseoppdrett selv ved et varmere klima, slik at fisken tåler lengre perioder med høye sjøtemperaturer. Hva skjer med fisken når klima endrer seg? NIFES har gjort forsøk på liten laks og ørret for å undersøke mekanismene fisken har for å tilpasse seg høye vanntemperaturer. Ørret håndterer høye vanntemperaturer bedre enn laks, særlig i forhold til vekst og beskyttelsesmekanismer i cellene, selv om det er indikasjoner på at ørret vil tape vekst over tid. Laks har også høyere forekomster av grå stær (katarakt), enn det ørret har. I et forsøk har liten laks blitt sultet på høye temperaturer, og det har blitt sett på hvordan fisken restituerer seg etter en slik sult og varmtvannsperiode. Hannlaksen som ble fôret ved 19 C utviklet høy grad av kjønnsmodning, mens sultet fisk ble ikke kjønnsmoden. Kan fôret tilpasses klimaendringer? Det er gjort ulike forsøk for å utvikle et fôr til laks og ørret som er tilpasset høyere temperaturer. I 2012 ble det gjort fôringsforsøk på 17 C der laksen ble utsatt for lite oksygen i vannet og ulike mengder energi i fôret. Forsøket ga indikasjoner på at økt fett i fôret kan ha en gunstig effekt på vekst, men flere resultater må til før dette kan konkluderes. Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Hokkaido University (Japan), University of Arkansas (USA), University of Victoria (Canada), Skretting ARC. Finansiering: Norges Forskningsråd. 17

18 Forskningsnytt fra NIFES Havforsuring påvirker makrell Økt havforsuring er et av hovedproblemene med et varmere klima. I et forsøk har effekter av havforsuring på makrell blitt studert. Fokuset har vært å oppnå grunnleggende kunnskap om endringer i hormoner, antioksidanter, gener og proteiner. Dette er det første fiskeforsøket på havforsuring som er utført på en pelagisk art. Foreløpige resultater tyder på at fisken utvikler oksygenmangel, noe som kan føre til redusert inntak av fôr. Dette er tidligere også funnet på laks og ørret. Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Beijing Genom Institutt, Universitetet i Bergen. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. Jodbehovet hos fisk Klimaendringer kan føre til ph-endringer i vannet, og dette kan dermed endre tilgjengeligheten av jod for fisk. Fisk har et behov for jod, og opptil 90 prosent av behovet dekkes gjennom jod i vannet. Jod blir tatt opp gjennom gjeller og tarm, og finnes i to former; jod og jodid. Det er ikke klart hvilken av disse to formene som blir tatt opp i fisken. Ved å bruke radioaktiv jod håper man å finne ut hvilke konsentrasjon av jod som er tilgjengelig for opptak i fisken, samt hvilken betydning ulike miljøfaktorer har på formen jod som blir tatt opp. Flere faktorer kan forstyrre opptaket av jod, blant annet temperatur og surhet (ph) i vannet. Sebrafisk har blitt eksponert for radioaktiv jodid eller fått jod gjennom vannet. NIFES har også undersøkt effekten ph-verdien i vannet har på opptak av jod. Resultatene viser at opptak og lagring av jod er forskjellig mellom hann- og hunnfisk. Det er også stor forskjell i jodopptak ved høye og lave ph- verdier. I surt vann tar fisken opp mer jod enn ved basisk vann, noe som kan knyttes til forskjell i kjemisk form av jod i vannet. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. Økt havtemperatur påvirker torskeegg Tidligere studier har vist at torskeegg har en optimal temperatur på cirka seks grader, og at en økning av temperaturen til ti grader fører til økt dødelighet og flere larver med deformiteter. Klimaendringene kan føre til en økning i havtemperaturen i deler av Nordsjøen og ved norskekysten på cirka fire 18

19 grader i et 50-års perspektiv. Temperaturen i disse områdene vil da bli mindre gunstig for reproduksjon hos torsk. NIFES har undersøkt hvordan torskeegg reagerer på en økning i temperaturen fra seks til ti grader, og funnet ut hvilke forandringer som kan oppstå i stoffskiftet. Torskeegg ble holdt enten ved seks eller ti grader, og det ble tatt ut prøver ved ulike utviklingsstadier fra befruktning og frem til klekking. Responsen i ulike biologiske prosesser ble målt ved å se på genuttrykk, enzymaktivitet og nivå av oksidativt stress. Resultatene viste at når torskeegg ble holdt ved ti grader, ble de fleste genene som ble analysert mindre uttrykt. Det betyr at genene i DNA blir mindre avlest og oversatt til aktive proteiner. Temperaturen hadde effekt på aktiviteten av antioksidant-enzymer. Det 19

20 Forskningsnytt fra NIFES var ulik grad av forandring, avhengig av hvor i fosterutviklingen prøvene kom fra. Hastigheten på utviklingen forandret seg også, den økte for de eggene som ble holdt på ti grader. Økning av temperaturen fra seks til ti grader påvirket alle de målte biologiske prosessene. Torskeeggene var sterkt påvirket av temperaturstress ved ti grader, noe som også ga utslag i økt dødelighet. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskevelferd Steril laks som middel mot rømt oppdrettslaks Steril laks blir sett på som en mulig løsning på problemet med rømt oppdrettslaks, siden den ikke er formeringsdyktig. Men før steril laks kan oppdrettes i stort omfang må flere problem løses. I et prosjekt ledet av Havforskingsinstituttet, skal NIFES studere hvordan ernæring kan påvirke vekst og velferd hos steril laks gjennom produksjonen. Prosjektet skal undersøke om en gjennom riktig sammensatt fôr kan redusere utviklingen av beindeformiteter og grå stær (katarakt), som oppstår oftere hos steril laks. Det vil være spesielt fokus på tilsetninger av mineralet fosfor og aminosyren histidin i fôret, da tidligere forskning ved NIFES tyder på at disse næringsstoffene er avgjørende for utviklingen av beindeformiteter og grå stær i vanlig oppdrettslaks. NIFES har i 2012 studert omsetningen av histidin hos vanlig og steril laks, i tillegg til røye og laks som er krysset med røye. I et temperaturstudium ble kataraktutvikling og muskelens funksjon undersøkt hos både vanlig og steril laks som har blitt utsatt for stress, det vil si synkende og stigende temperaturer. Foreløpige resultater bekrefter at steril laks er hardere rammet av katarakt enn vanlig laks. Indikasjonene så langt viser at høye havtemperaturer kan skape ekstra utfordringer for steril laks. Flere fôringsforsøk med steril laks vil bli gjort i 2013, og målet er å åpne for kommersiell bruk av steril laks for å unngå problemer med at rømt oppdrettslaks krysses med villaks. 20

21 Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Alfred Wegener Institute for Marine and Polar Research (Bremerhaven), Marine Harvest Norway, Aquagen, Skretting ARC. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Norges Forskningsråd. Middel mot lakselus Lakselus er en vanlig parasitt på oppdrettslaks, og et stort sykdomsproblem for næringen. Lakselus behandles vanligvis med orale midler i kombinasjon med badebehandling. Lakselus vil i noen tilfeller utvikle resistens mot lusemiddel, og nye behandlingsmetoder kan ha konsekvenser for fiskens helse. NIFES har studert fisk som har blitt eksponert for lusemidlene Alpha Max 21

22 Forskningsnytt fra NIFES (deltametrin) og Salmosan (azamethiphos), og sett hvilke effekter de har på fisken og spesielt samspill mellom de to lusemidlene. Sjøørret med ulikt påslag av lakselus skal videre analyseres og studeres for stress. Ingen resultater er foreløpig klare. Samarbeid: NINA, Pharma. Finansiering: NINA, Fiskeri- og kystdepartementet. Oljeforurensning Oljekomponenter påvirker torskens avgiftningssystem I et samarbeid med Havforskningsinstituttet ser NIFES på mulige negative effekter oljevirksomhet kan ha på fisk i Nordsjøen. I 2012 har det blitt sett på effekter i torsk fra Egersundbanken, Tampen-feltet, Haltenbanken, sammenlignet med Barentshavet. Totalt 40 fisk har blitt analysert, med tre fisk fra hver lokalitet. Resultatene viste at avgiftningssystemet, måten torsken kvitter seg med giftstoff på, var mer aktiv i fisk fra Egersundbanken og Tampen-feltet, enn i fisk fra Haltenbanken og Barentshavet. Det tyder på at fisken fra Nordsjøen kan være negativt påvirket av komponenter i olje. Det gjenstår å verifisere resultatene med andre metoder, og dette gjøres ved Havforskningsinstituttet. Samarbeid: Havforskningsinstituttet. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. Sulten sild Forskere ved Havforskningsinstituttet har registrert en avmagring av norsk vårgytende sild (NVG sild) i de senere år. Det har også vært en nedgang i mengden plankton på beiteområdene. NIFES har analysert tørrstoff, fett og protein både i hel fisk og i filet fra sild som er fanget fra september 2010 til desember Foreløpige resultater viser at fettinnholdet i silda i var mye lavere enn i , som var gode år med høyt fettinnhold i silda. Silda fra hadde fettnivå på samme nivå som 1997, som var et dårlig år for silda på grunn av lite tilgang på mat. Dersom det lave fettnivået har sammenheng med overbeiting av plankton kan denne informasjonen brukes i forvaltningen av NVG -silda. Samarbeid: Havforskningsinstituttet. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. 22

23 Fiskemelke i vaksiner mot virus Fiskemelke kan ha gunstige effekter på helsen, særlig på å bedre immunforsvar hos mennesker. Dette er særlig på grunn av det høye innholdet av nukleotider (DNA). Melke fra fiskeriene har stort potensial for utvikling av bioaktive stoffer, til bruk både i næringsmiddelindustrien og farmasøytisk industri. Tidligere undersøkelser har vist at nukleotider fra laks og torsk har en effekt på humane immunceller. Fiskemelke har også et høyt innhold av omega-3 fettsyrene EPA og DHA. mot virus for å få spesifikke og bedre responser mot virus. Fiskemelke og DNA fra fiskemelke kan også ha betydning for fiskehelse og fiskevelferd dersom dette blir tilsatt i fôret i perioder der oppdrettslaksen er spesielt sårbar for infeksjoner og stress. Hvilke effekter melke og DNA fra melke har på immunceller som er infisert med virus og bakterier, eller på celler som er påført stress, vil bli undersøkt videre i fôringsforsøk med fisk. Finansiering: RUBIN og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. NIFES har undersøkt om melke fra sild og torsk kan påvirke laksens helse. I en cellestudie har det blitt undersøkt hvordan nukleotider og DNA i melken påvirker immuncellene. Resultatene viser at DNA fra melke kan være gunstig å tilsette i vaksiner 23

24 Forskningsnytt fra NIFES Beinhelse Er mangel på vitamin D og K årsaken til deformiteter? I oppdrettet marin fisk er det fortsatt vanlig å se unormale ryggrader og munnpartier. Disse oppstår på grunn av deformerte ryggvirvler og kjever. Slike deformiteter er et velferdsproblem for fisken og bør unngås, men man må da finne årsaken til at de oppstår. En årsak kan være dårlig ernæring. Dersom fisken får et dårlig sammensatt fôr tidlig i livet vet man at beindeformiteter vil oppstå i flere individer, enn om fisken får et optimalt fôr. Både vitamin D og vitamin K er næringsstoffer som er med på å regulere skjelettets vekst. Vitamin D regulerer kalsiumbalansen, og vitamin K trengs for å gjøre beinproteinene aktive slik at de binder opp mineraler. For lite av ett eller av begge vitaminene gir svakt skjelett. Til nå har det vært ukjent om kommersielt startfôr for torsk har hatt mer eller mindre av disse vitaminene enn hva det naturlige fôret i havet har. Både naturlig og kommersielt fôr har derfor blitt analysert for innhold av vitamin D og K, kalsium og fosfor. I tillegg har prøver av torskelarver og torskeyngel blitt analysert for de samme næringsstoffene. Resultatene viste at zooplankton fra havet inneholdt mindre vitamin D og K enn det kommersielle fôret. Det var også forskjellige nivå av vitaminene i ulike typer kommersielt fôr. I tillegg finnes det ulike former for både vitamin D og vitamin K. Vitamin D-formene gikk ikke an å skille. For vitamin K ble det funnet at ulike former dominerte i zooplankton og kommersielt fôr. Det er usannsynlig at mangel på vitamin D og K er den direkte årsaken til de unormale ryggradene og munnpartiene vi finner i marin oppdrettsfisk. Forskjellene som ble funnet i form og nivå i kommersielle fôr med ulik anrikning viser at det er viktig å sette sammen et fôr med tilstrekkelig nivå av de riktige vitaminformene. Samarbeid: Havlandet Marin Yngel AS. Finansiering: Regionalt forskningsfond Vest. 24

25 Oppdrett av berggylte Berggylte, også kjent som leppefisk, kan bli et miljøvennlig alternativ i kampen mot lakselus. I tillegg til å spise lakselus trenger berggylten fôr, men berggylte fra oppdrett vil ikke vokse på tradisjonelt oppdrettsfôr. Berggylten har et spesielt tarmsystem, blant annet uten mage, som gjør at fordøyelsen og næringsopptaket blir annerledes. Lykkes man med å utvikle et fôr som dette tarmsystemet kan håndtere, vil det kunne redusere medisinbruken i lakseoppdrett. Det kan også beskytte ville bestander av berggylte mot overfisking. Et samarbeidsprosjekt med Nofima skal forske på alle aspekt ved oppdrett av berggylte. NIFES sin rolle er blant annet å finne ut hvordan fôringredienser og fôringsregimer kan tilpasses berggyltens spesielle biologi, da det har vært en utfordring å utvikle et godt vekstfôr for yngelen. NIFES undersøker nå hva som er optimal mengde og forhold mellom næringsstoffene i fôr til stamfisk. Dette blir blant annet gjort ved å se på ernæringsstatusen til villfisk, og sammenligne denne med fisk som har blitt holdt i fangenskap i minst ett år. Utgangspunktet er at villfisk får i seg tilstrekkelig av alle næringsstoffer, og derfor er en god referanse. Nåværende kunnskap tilsier at berggylte må ha fôr som er tilsatt rekemel. Det er dyrt og det arbeides med å finne alternative ingredienser, uten at det foreløpig er funnet gode løsninger. Samarbeidspartnere: Marine Harvest, Villa Miljølaks, Nofima, Havforskningsinstituttet. Finansiering: Norges forskningsråd, Marine Harvest, Villa Miljølaks. 25

26 Forskningsnytt fra NIFES Berggyltens evne til å lage fosfolipid For å lage best mulig fôr til berggylte er det viktig å vite om den klarer å danne eget fosfolipid eller ikke. Fosfolipider er en type fett som alle dyr trenger for å bygge cellemembraner. Uten fosfolipider vil ikke et dyr kunne overleve. Mange dyr kan lage eget fosfolipid fra lagringsfett, men fiskelarver og fisk har begrenset evne til dette. Når mennesker og fisk fordøyer fosfolipider i tarmen blir de ikke brutt helt ned, men kuttet i to. Disse to delene blir tatt opp i tarmen, og kan i teorien bli gjenoppbygd til et fosfolipid. NIFES har undersøkt om berggylte kan lage nytt fosfolipid fra lagringsfett, eller om den bare kan benytte seg av fosfolipidet som er i fôret. Berggylte ble fôret med fire ulike dietter som hadde økende grad av fosfolipider. Alle diettene hadde samme energimengde. Reguleringen av gener som har med opptak, lagring og transport av fett i tarmen, viste seg å ikke bli påvirket av de ulike diettene. Genene for enzymene som lager nytt fosfolipid ble heller ikke påvirket av mengden spist fosfolipid. Det ble derimot genene for enzymene som gjenoppbygger fosfolipid. Jo mer fosfolipid som var i fôret, jo mer vokste fisken. Dette betyr at fisken ikke skrur opp enzymapparatet som lager nye fosfolipider, når maten innholder lite av disse. Når fôret derimot inneholder mye fosfolipid skrur fisken opp enzymapparatet som gjenoppbygger stoffet. I tillegg til at fosfolipid er viktig for bygging av celler og energi, tror man at mangel på fosfolipider kan vanskeliggjøre transport av lagringsfett fra tarmen til organene i kroppen. Opphoping av lagringsfett kan dermed skade tarmvevet. Samarbeid: Nofima og Havforskningsinstituttet. Finansiering: Fiskeri og havbruksnæringes forskningsfond. «Berggylte kan bli et miljøvennlig alternativ i kampen mot lakselus» 26

27 Oppdrett av torsk Fôr til torskelarver Sammensetningen av næringsstoffer i fôret er viktig for at torskelarver skal vokse og utvikle seg normalt uten beindeformiteter. NIFES undersøker hvilken betydning sammensetningen av næringsstoffer i yngelfôr til torsk har for vekst og utvikling. I motsetning til lakselarver, er mage- og tarmsystemet hos torskelarver ikke godt nok utviklet til å fordøye tørrfôr. Larvenes naturlige føde er hoppekreps, og disse er mye mer næringsrike enn rotatorier og Artemia, som er det fôret som brukes til larver i oppdrett. I et samarbeidsprosjekt har NIFES analysert forskjeller i næringsinnhold mellom hoppekreps og rotatorier og Artemia. Ernæringsstatusen til larvene skal videre undersøkes, sammen med effektene de ulike fôrene har på biologiske prosesser og organsystemer. Blant annet skal man se på beinutvikling, muskelutvikling og fordøyelse. Det vil også bli utført analyser som gir oversikt over forandringer i genuttrykk, regulering av genuttrykk og stoffskifte. Foreløpige resultater viser at torskelarvene som fikk hoppekreps vokste mye bedre enn larver som var fôret med rotatorier og Artemia. På dag 50 etter klekking var vektforskjellen mer enn fem ganger så stor. Fôring av torskelarver med hoppekreps gir bedre vekst enn bruk av de intensive fôrene er kjent fra før, men det er første gang dette er blitt vist i et kontrollert forsøk med levende fôr av høy kvalitet. Larver fôret med rotatorier og Artemia utviklet seg likevel normalt. Det ble funnet lite deformiteter i forhold til det som er vanlig i oppdrett. Når hele prosjektet er ferdig i 2014 vil man kunne si mer om hva som er årsaken til den økte veksten fiskelarvene får når de spiser hoppekreps. Man kan da gjøre tiltak for å bedre fôringsregimet i oppdrett, men også ha mer kunnskap til å forvalte ville torskebestander. Samarbeid: Universitetet i Bergen (prosjektleder), Havforskningsinstituttet, Nofima, SINTEF, NTNU, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland. Finansiering: Norges Forskningsråd. 27

28 Forskningsnytt fra NIFES 28

29 Beinutvikling hos torsk Industriell produksjon av torskelarver bruker rotatorier som startforingsdyr. Disse anrikes i dag med næringsstoffer slik at de skal være bedre for torskens vekst og overlevelse. Hittil har det vært ulike oppfatninger om hvor mye eller lite vitamin A som bør tilsettes i anrikningen. NIFES har sett at dette er avhengig av fettsyresammensetningen. Dersom det er et økt innhold av omega-6 fettsyrer i fôret blir beinutviklingen i større grad endret av ekstra vitamin A, enn dersom det er lite omega-6 fettsyrer i fôret. Når skjelettet dannes blir det avsatt kalsium og fosfor i en prosess som kalles mineralisering. Forholdet mellom kalsium og fosfor forteller oss noe om hvor sterkt skjelettet er. Det ble derfor undersøkt hvordan omega-6 fettsyren arakidonsyre, påvirket mineraliseringen. Forskjellen mellom sebrafisk som hadde fått ekstra omega-6 i fôret og sebrafisk som hadde fått lite omega-6 i fôret ble undersøkt. Det ble målt hvor mye kalsium og fosfor skjellene til fisken inneholdt, og det ble sett på aktiviteten av enzymer som bryter ned de mineraliserte delene av skjellet. Disse enzymene er de samme som virker på bein i skjelettet. Dette er første gang det blir brukt fiskeskjell som modell for å forsøke å finne ut hvordan omega-6 fettsyrer forandrer styrken i bein. Jo hardere et skjell er, jo sterkere er det. Resultatene viste aktivering av gener som bryter ned bein, med mye omega- 6 fettsyrene til stede. Man kan forvente samme effekt av omega-6 på beinutvikling. Resultatene kan bidra til å optimalisere startfôr. Samarbeid: Universitetet i Nijmegen, Nederland. Finansiering: Norges forskningsråd. «Dette er første gang det blir brukt fiskeskjell som modell for å forsøke å finne ut hvordan omega-6 fettsyrer forandrer styrken i bein» 29

30 Forskningsnytt fra NIFES 30

31 Regelverksutforming av trygt fôr og sjømat Internasjonalt og nasjonalt er det et økende fokus på mattrygghet og en målsetning om å utvikle regelverket for uønskede stoffer i både fôr og sjømat. Vitenskaplig forankret kunnskap om uønskede stoffer i sjømat og virkningen av dem er en forutsetning for regelverksendringer og god forvaltning innenfor sjømatområdet. Ulike uønskede stoffer har ulike egenskaper, og problemstillinger knyttet til miljøgifter og tilsetningsstoffer i fôr og fôrråstoff er viktige forskningsområder tilknyttet sjømattrygghet. Noen av de uønskede stoffene som forekommer i fôr kan overføres til fisken og dermed påvirke mattryggheten. Kunnskap om disse stoffene er viktig for at myndighetene skal kunne gi kostholdsråd om sjømatinntak til befolkningen. Forståelsen av hvordan uønskede stoffer overføres fra fôr til filet utgjør en del av grunnlaget for vitenskapelig baserte risikovurderinger som utføres av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i Norge og det Europeiske mattilsynet (EFSA) i EU. Disse risikovurderingene danner grunnlaget for fastsetting av EUs grenseverdier knyttet til mattrygghet. «Vitenskaplig forankret kunnskap om uønskede stoffer i sjømat og virkningen av dem er en forutsetning for regelverksendringer og god forvaltning innenfor sjømatområdet» 31

32 Forskningsnytt fra NIFES Toksafen i fôr og fisk Toksafen var et av de mest brukte plantevernmidlene i 1970-årene, men nå er bruken avtatt i de fleste land. Transport gjennom luft og havstrømmer har ført toksafen til de nordlige områder, og det finnes først og fremst i det marine miljø. Toksafen er en kompleks blanding av et stort antall beslektede forbindelser. Mange av disse forbindelsene brytes ned langsomt og er fettløselige, og de akkumuleres derfor i fettrikt vev. Miljøforurensing med toksafen består hovedsakelig av tre former (CHB3), og det er vanlig at disse måles i prøver fra miljøet, samt i matvarer. EU har en øvre grenseverdi for de tre hovedformene av toksafen, og anbefaler å overvåke ytterlige fire former for toksafen som finnes i fiskeprodukter. De fleste studiene på giftighet og omsetning av toksafen hos fisk har vært studier med eksponering av toksafen i vann, som fisken er mer sensitiv for. For at regelverket skal være tilpasset eksponering via fôr, er det også nødvendig med kunnskap om effekten av toksafen via fôret. NIFES har studert opptak, omsetning og utskillelse av forskjellige toksafenformer fra fôr, i sebrafisk og laks. Resultatene viser blant annet at toksafenformer blir omdannet til forbindelser med færre kloratomer, som hoper seg opp i fileten. Toksafen i fôret til laks reduserte laksens vekst og evne til å produsere et skjoldbruskkjertelhormon som er viktig for stoffskiftet. En nedgang i nivået av toksafen i fisk kan tolkes som en redusert eksponering for toksafen. Men dette kan også være på grunn av at toksafen blir omdannet til andre former som ikke er inkludert i standardanalyser. Kunnskap fra denne undersøkelsen vil være viktig for fremtidige risikovurderinger av toksafen i fôr og overføring til fisk. Samarbeid: Universitetet i Plymouth og Radboud, Universitet i Nijmegen, Nasjonalt Institutt for folkehelse og miljø. Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- og kystdepartementet. «For at regelverket skal være tilpasset eksponering via fôr, er det også nødvendig med kunnskap om effekten av toksafen via fôret» 32

33 33

34 Forskningsnytt fra NIFES 34

35 Status for uønskede stoffer i norsk sjømat Sjømaten vi spiser skal være trygg. NIFES gjennomfører årlig overvåkning som kartlegger innholdet av uønskede stoffer i fisk, fiskeprodukter og fiskefôr. Denne kan deles i tre seksjoner; overvåkning for Mattilsynet, stikkprøvebasert overvåkning og basisundersøkelser. Basisundersøkelser av fremmedstoff i viktige fiskearter I basisundersøkelsene blir det gjort en systematisk kartlegging av uønskede stoffer i en fiskebestand der den fiskes, og dette omfatter også eventuelle årstidsvariasjoner. En grundig kartlegging av dagens innhold av uønskede stoffer i villfisk fra norske havområder er en forutsetning for fremtidige risikovurderinger på sjømatområdet, og er helt nødvendig for å vurdere hvordan fremtidig overvåkning bør være. NIFES startet med basisundersøkelser i 2006, og har så langt gjort basisundersøkelser for NVGsild, blåkveite, makrell, sei, torsk og nordsjøsild. Nordsjøsild Nordsjøsild er en av artene som Norge driver et viktig kommersielt fiske på. Kartleggingen av Nordsjøsild startet opp i NIFES har samlet inn prøver fra 40 posisjoner i Nordsjøen sild er analysert for tungmetaller, bromerte flammehemmere, PCB og dioksiner. Resultatene fra basisundersøkelsen av Nordsjøsild viser at arten har generelt lave verdier av alle uønskede stoffer. Konsentrasjonene av kvikksølv og bly i de analyserte prøvene ligger under EUs øvre grenseverdier. Noen enkeltindivider fra en kystnær sildestamme kommer over grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB, men ingen gjennomsnittsverdier for en posisjon overstiger grenseverdiene. NIFES har derfor ikke anbefalt at det blir innført restriksjoner på fiske eller inntak. 35

36 Forskningsnytt fra NIFES For innholdet av uønskede stoffer i Nordsjøsild er alder og fettinnhold de to viktigste fysiske faktorene. For kadmium øker konsentrasjonene med alder, og avtar med økende fettinnhold. De høyeste verdiene ble funnet i gammel og utgytt sild med lavt fettinnhold. For dioksiner var det ikke den samme klare sammenhengen med alder, men verdiene ser ut til å øke med økende fettinnhold. NIFES skal jobbe videre med å finne ut av disse sammenhengene. Resultatene fra basisundersøkelsen viser at Nordsjøsild er trygg sjømat. De gir også grunnlag for en målrettet overvåkning av Nordsjøsild i årene som kommer, fordelt på høstgytere i nordlige Nordsjøen og vintergytere lenger sør. Ut fra de lave verdiene anser NIFES det som tilstrekkelig med ny overvåkning hvert tredje år. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Torsk NIFES startet basisundersøkelser av torsk i 2009, med prøver fra Barentshavet. Det er til sammen samlet inn 2164 fisk fordelt på 88 posisjoner, med cirka 25 fisk fra hver posisjon. Prøvene ble hovedsakelig fordelt med 804 fisk fra Barentshavet, 675 fisk fra kystfiske, 585 fisk fra Nordsjøen og 100 skrei fra Lofoten. Torskeprøvene ble analysert for metaller i filet og lever. I tillegg ble det analysert for organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke- dioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere i lever. I filet av mager fisk som torsk er det spesielt kvikksølv som kan være et problem. Resultatene viste at kun tre av i alt 2107 fisk som ble analysert for kvikksølv, hadde verdier som oversteg Norge og EUs grenseverdi. De laveste verdiene av kvikksølv ble funnet i torsk fra Barentshavet, og de høyeste verdiene ble funnet i kyst/fjord- torsk. Det var en økning i innhold av kvikksølv fra nord og sørover. Ingen prøver hadde nivåer av kadmium eller bly som oversteg øvre grenseverdi. I torsk og annen mager fisk akkumuleres de organiske miljøgiftene primært i leveren. I Barentshavet, der hoveddelen av kommersielt fiske foregår, ligger nivåene av dioksin og dioksinlignende PCB i torskeleveren under grenseverdi. Gjennomsnittsverdiene er slik at sjansen for at et parti med lever skal nå forbrukerne er liten. For torsk fra Nordsjøen og for kysttorsk er sjansen derimot større for overskridelser. Det eksisterer i dag et kostholdsråd om å ikke spise lever fra selvfangst, unntatt torsk fra åpent hav. Resultatene viser at torskefilet er trygg sjømat. En fremtidig overvåkning av 36

37 37

38 Forskningsnytt fra NIFES 38

39 uønskede stoffer i torsk bør inkludere fire stasjoner i Barentshavet, to i Norskehavet og fire i Nordsjøen. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Fiskeriog kystdepartementet. Sei Basisundersøkelsen for sei gjennomføres i to separate undersøkelser. Kartlegging av sei nord for Nordsjøen er fullført, mens kartlegging av sei sør for Norskehavet startet i 2012 og vil bli fullført i Sei nord for 62 I basisundersøkelsen for sei nord for 62 er det samlet inn totalt 956 sei fra 39 ulike posisjoner i Barentshavet og Norskehavet. Seiprøvene er analysert for metaller i filet og i lever, og for organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, ikkedioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere i lever. Resultatene viser at innholdet av tungmetaller i filet er generelt lavt. Med unntak av én fisk som hadde et innhold av kvikksølv i filet over grenseverdien, var det ingen fisk som hadde nivåer av tungmetaller i filet over EUs og Norges øvre grenseverdi for disse stoffene. Nivået av organiske miljøgifter i lever kan være høyt i enkeltfisk. Nivået av miljøgifter er generelt lavere ned til Nordsjøen, grensen for der disse undersøkelsene går. Bare noen få stasjoner hadde verdier som var over grenseverdi. Resultatene viser at filet fra sei fanget i Norskehavet og Barentshavet har lave nivåer av miljøgifter, og er trygg sjømat. Lever fra sei i de samme områdene er stort sett trygg mat, med noen unntak innenfor grunnlinjen. Det eksisterer et kostholdsråd fra Mattilsynet om å unngå fiskelever fra skjærgården (selvfangst), basert på tidligere studier fra NIFES. Framtidig overvåkning av sei nord for 62 bør skje årlig ved prøvetakning på to stasjoner i Norskehavet og to stasjoner i Barentshavet. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Fiskeriog kystdepartementet. Sei sør for 62 Prøvetaking og analyser av uønskede stoffer i sei fra havområder sør før 62 startet i januar Til nå er det samlet inn 450 sei fra 18 ulike posisjoner i Nordsjøen og Skagerrak. Det skal til sammen samles inn 650 sei fra 26 posisjoner. 39

40 Forskningsnytt fra NIFES Seiprøvene analyseres for metaller i filet og i lever, og for organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, ikkedioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere i lever. Det er så langt bare et begrenset antall av prøvene som er ferdig analysert. De foreløpige resultatene viser at innholdet av tungmetaller i filet generelt er lavt, mens nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever kan være høyt i enkeltfisk. Endelig konklusjon og vurdering av betydningen av resultatene vil komme når alle analyser er ferdig i Finansiering: Mattilsynet. 40

41 Oppfølging etter basisundersøkelser Tre basisundersøkelser for NVG-sild, blåkveite og makrell er ferdigstilt og skal følges opp med videre overvåkning Blåkveite i Norskehavet I basisundersøkelsen for blåkveite som ble avsluttet i 2009, ble det funnet høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB i blåkveite fanget ved Eggakanten utenfor Lofoten, og i et område nordvest for Trænabanken. Det ble derfor frarådet å fiske blåkveite i disse områdene. I 2011 ble det funnet lavere verdier i området ved Eggakanten utenfor Lofoten, men området nordvest for Trænabanken ble stengt for fiske i 2011 på grunn av manglende nye data. Målet med oppfølgingsundersøkelsen i 2012 var å få oppdaterte data for nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i blåkveite fra området nordvest for Trænabanken. I tillegg til å forbedre datagrunnlaget for innholdet av uønskede stoffer i blåkveite i hele området der arten fiskes. Det ble samlet inn fisk fra 53 stasjoner langs Norskekysten, med fem fisk fra hver stasjon. Innsamlingen ble gjort i perioden juni til august 2011, under det vanlige blåkveitefiske. I tillegg ble det samlet inn blåkveite på Havforskningsinstituttets dyphavstokt i mars Fisken ble samlet inn fra fem stasjoner, i og rundt området som var stengt for vanlig blåkveitefiske i Filetprøvene ble analysert for tungmetaller og organiske miljøgiftene som dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7, og bromerte flammehemmere. Resultatene bekrefter resultatene fra basisundersøkelsen, og viser høye nivåer av både dioksiner og dioksinlignende PCB, og PCB 6 i Eggakanten utenfor Lofoten. Fem av åtte samleprøver fra dette området har nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB over EUs og Norges øvre grenseverdi for disse stoffene i fiskefilet. I 2012 stengte fiskeri- og kystministeren to områder for fiske av blåkveite. Ett område sørvest for Trænabanken og ett lenger nord. I 2013 planlegges en omfattende prøvetaking av blåkveite basert på forskningskvote, også i de stengte områdene. Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Råfisklaget, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. 41