N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT"

Transkript

1 N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT 2011

2 Forskningsnytt fra NIFES Kjære leser Fisk rimer fremdeles på frisk. I fisk og annen sjømat finnes en rekke næringsstoffer som er avgjørende for god helse. Mat fra havet hører derfor til i et sunt og balansert kosthold. Samtidig er det ennå mye vi ikke vet om sammenhengene mellom sjømat og helse. NIFES står nasjonalt og internasjonalt i fremste rekke i forskningen som skal skaffe oss mer og nødvendig kunnskap om dette emnet. Fisk rimer ikke på gift. Men i vår industrialiserte verden er heller ikke fisken fri for miljøgifter og andre potensielt helseskadelige stoffer. Dette gjelder både villfisk og oppdrettsfisk. Som statlig forsknings- og overvåkingsorgan har NIFES ansvar for å kartlegge forekomsten av såkalte fremmedstoffer i en rekke fiskeslag, oppdrettsfisk, skjell, kreps og krabber i norske kyst- og havområder. Visste du for eksempel at norske myndigheter fraråder å spise brosme fra Sørfjorden i Hardanger? I fjor ble prøver gransket i våre laboratorier, prøver som bekrefter at brosme fra området inneholder kvikksølvmengder over grenseverdiene. Visste du at de gode og naturlige stoffene i fisk kan bekjempe de dårlige? Forskere ved NIFES har funnet ut at det livsviktige mineralet selen som finnes naturlig i fisk og annen sjømat kan bremse effekten av kvikksølv. Forskningen på det kompliserte samspillet mellom nærings- og fremmedstoffer i fisk og sjømat er fortsatt i sin begynnelse og blir svært spennende å følge i tiden som kommer. Forskningen ved NIFES handler også om å sikre trygg og velfungerende drift i den viktige oppdrettsnæringen. Om bare 20 år vil den globale produksjonen av sjømat være like stor i akvakultur som i fiskeri. Da vil det ikke finnes ressursgrunnlag til å fôre laksen med like mye fiskemel og fiskeolje som i dag. NIFES arbeider med en rekke prosjekter som skal bidra til en fortsatt bærekraftig utvikling i oppdrettsnæringen. Forskningen griper dermed inn i store globale spørsmål rundt matproduksjon og matvaresikkerhet. I tillegg ser vi på hvordan fisken endres når fôret endres, på hvilke effekter endringene har på fiskens helse og i siste instans vår helse. Alt henger sammen med alt, også i ernærings- og sjømatforskning. I denne publikasjonen finner du en oppdatert oversikt over den mangfoldige forskningen ved NIFES. God lesning! Øyvind Lie direktør 2

3 Innhold Bærekraftig utvikling av oppdrett 7 Alternative råvarer 7 - Genmodifiserte fôrråvarer og fiskens helse 7 - Bærekraftig utvikling av oppdrett - planteråvarer i fôr til laks 8 - Hva skjer når laksen får fôr med svært mye plantemateriale? 9 - Næringsstoffer og fremmedstoffer - helseeffekter fra fôr til menneske 10 Oppdrett av andre arter 12 - Tilgang på næringsstoffer - betydning for utvikling hos oppdrettstorsk 12 - Hvordan få til vellykket klekkeriproduksjon av flatøsters? 14 Klima og ernæring hos fisk 16 - Klimaforandring og konsekvenser for fôring av oppdrettslaks og ørret 16 Fiskeernæring og sykdomsutvikling 17 - Hjertelidelsen «cardiomyopati syndrom» (CMS) hos laks 17 Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat 19 - Syntetiske antioksidanter i fôr - betydning for mattrygghet 19 - Bromerte flammehemmere i produksjonsskjeden for laks 20 - Bruk av animalske biprodukter i fôr 21 - Toksafen i fôr og fisk 21 - Soppmidlet azoxystrobin påvirker laksesmolt 23 3

4 Forskningsnytt fra NIFES Status for fremmedstoff i norsk sjømat 25 - Basisundersøkelser av fremmedstoffer i viktige fiskearter 25 - Oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet 30 - Forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen 30 - Langtidsovervåkning 31 - Overvåking av parasitter i pelagisk fisk 32 - Parasittrelaterte allergener i norskprodusert fisk 32 Overvåkning av fjorder og havner 34 - Dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever 34 - Undersøkelser av fisk og skalldyr i Mossesundet og kostholdsråd 36 Overvåkning knyttet til vrak 38 - Overvåkning ved ubåtvraket U864 utenfor Fedje 38 Overvåkning for Mattilsynet 40 - Forbudte stoffer, legemidler og forurensende stoffer i oppdrettsfisk 40 - Overvåkning av fôrråvarer til oppdrettsfisk 44 - Marine oljer til humant konsum 46 - Bromerte flammehemmere i kveitefilet og torskelever 46 Overvåkning av skjell 48 - God mikrobiologisk kvalitet på skjell 48 - Innholdet av fremmedstoffer i skalldyr er lavt 48 Miljø og påvirkning på sjømattrygghet 50 - Analyser av kvikksølv i brosme 50 Samspill mellom fremmedstoffer og næringsstoffer 53 - Selen motvirker effekten av kvikksølv 53 - Mors diett påvirker overføring av miljøgifter 54 - Alternative fiskefôr og kombinerte effekter av fremmedstoffer og næringsstoffer (Nutritox) 55 - Den marine omega-3 fettsyren EPA beskytter celler mot effekten av kvikksølv 56 4

5 Innhold Sjømat i kostholdet og betydning for helse 59 NIFES er nasjonalt referanselaboratorium 69 Fedme og Diabetes 60 - Insulin og fettsyrer påvirker fedmeutvikling 60 - Lakseolje, lakseproteiner og insulinresistens 61 Mental Helse 62 - Kan sjømat hjelpe mot fødselsdepresjon? 62 Hjerte-karsykdommer 64 - Hjertehelse med fet fisk 64 Rygg og leddsmerter 66 - Effekt av marine oljer på ryggsmerter 66 - Helseeffekter av harske omega-3 produkter 66 Internasjonalt samarbeid 71 Samarbeidsprosjekter 71 - Aquamax 71 - Kompetanseoverføring innen fiskeoppdrett på Mauritius 74 Undervisning og utdanning 75 Undervisning for Universitetet i Bergen 75 Beinhelse 67 - Vitamin D fra laks like effektivt som kosttilskudd 67 5

6 Forskningsnytt fra NIFES 6

7 Bærekraftig utvikling av oppdrett Prognoser viser at i 2030 vil produksjonen av sjømat globalt være like stor i akvakultur og fiskeri. Tilgangen på fôrressurser vil derfor bli en betydelig utfordring. I dag kan kommersielt fiskefôr inneholde opp til halvparten vegetabilske oljer og halvparten vegetabilske proteiner, som alternativ til marine råvarer. Alternative fôrråvarer inkluderer blant annet planteoljer, plantemel, genmodifiserte planteråvarer og krillmel. Store endringer i råstoffsammensetningen av fôr, som for eksempel en større andel planteråvarer, forutsetter kunnskap om riktig balanse av næringsstoffer i det endrede fôret for å sikre god fiskehelse, velferd og bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. «Prognoser viser at i 2030 vil produksjonen av sjømat globalt være like stor i akvakultur og fiskeri» Alternative råvarer Genmodifiserte fôrråvarer og fiskens helse Mais brukes som råvare i fôr til fisk. En stor andel av maisen og andre råstoff på markedet i dag er genmodifisert (GM). Siden de genetiske forandringene er unike for den enkelte type GM-plante, må effektene vurderes individuelt. GM-mais og fiskehelse I fjor gjennomførte NIFES et fôringsforsøk med laks hvor effekten av GM-mais (av typen MON810) i fiskefôret skulle kartlegges ved hjelp av ulike indikatorer for fiskehelse. Resultatene av forsøket viste noen effekter på tarm, og indikasjoner på at dette kan skyldes en betennelsesreaksjon i laksen knyttet til fôret. Det var likevel ikke mulig å entydig knytte resultatene til fiskegruppen som ble fôret med GM-mais, eller gruppen fôret vanlig mais, siden effektene ble observert i 7

8 Forskningsnytt fra NIFES begge fôringsgrupper. Der var likevel noen flere fisk i GM-gruppen som viste tarmeffekten. Mer forskning kreves for å bestemme årsaken til effektene observert i denne studien. Resultatene fra forsøkene med GM-mais skal nå publiseres i et vitenskaplig tidsskrift. Utvikling av ny modell Foringsforsøk med laks er svært kostbart. Instituttet har derfor i 2010 startet utarbeidelsen av en sebrafiskmodell for å se om sebrafisk kan brukes til å undersøke helseeffekter av genmodifiserte råvarer i fôr til fisk generelt. Forskning på sebrafisk er et mye rimeligere alternativ og kan tillate testing av flere parametre på kortere tid, selv om resultatene må verifiseres med et lakseforsøk. Sebrafiskmodellen vil også gjøre det mulig å finne ut om eventuelle forandringer forårsaket av komponenter i den genmodifiserte råvaren kan overføres til neste generasjon. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. Bærekraftig utvikling av oppdrett - planteråvarer i fôr til laks Resultater fra fôringsforsøk med laks i liten skala kan ikke uten videre overføres til storskala lakseproduksjon, blant annet fordi variasjonen i antall fisk er svært stor. I perioden 2008 til 2010 har det vært gjennomført et storskala fôringsforsøk med bruk av planteråvarer i lakseoppdrett ved Forskningssenteret Centre for Aquaculture Competence (CAC). Hensikten var å Hva er en genmodifisert plante? undersøke om man fant de samme effektene på fiskehelse som ved fôringsforsøk i liten skala, samt dokumentere mattryggheten ved fullskala produksjon. NIFES har bidratt med kunnskap om fiskeernæring og alternative fôrråvarer basert på tidligere fôringsforsøk, samt vært med i planleggingen og utformingen av fullskalaforsøket. Fullskalaforsøket viste at erstatning av fiskeolje og fiskemel med planteråvarer ga en betraktelig reduksjon av potensielt helsefarlige miljøgifter (Persistent Organic En genmodifisert plante er en plante som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. For eksempel er det i soyaplanten GTS (Roundup Ready soya (RRS)) satt inn flere gener som til sammen gjør planten motstandsdyktig mot en spesiell type sprøytemiddel. Maisvarianter av Bt-typen, for eksempel Mon810, er på samme måte blitt gjort motstandsdyktige mot visse typer insekter. Maisen har et innsatt gen fra bakterien Bacillus thuringiensis (Bt). 8

9 Pollutants/POPs, dioksiner, PCB, bromerte flammehemmere, klorerte pesticider, metaller; kadmium, bly, og kvikksølv) i både fôr og oppdrettslaks. Dette bekrefter tidligere observasjoner fra småskalaforsøk. (CAC er et næringsdrevet FoU-senter som forsker på oppdrettsfisk i fullskalaproduksjon. Samarbeid: Marine Harvest, Skretting og AKVASMART. Finansiering: Marine Harvest, Skretting, AKVASMART og Fiskeri- og Kystdepartementet. Hva er POPs? Persistente organiske miljøgifter (persistent organic pollutants; POPs) er stort sett menneskeskapte fremmedstoffer som oppkonsentreres i næringskjeden i det marine miljøet. Stoffene er fettløselige og finnes derfor igjen i fiskeolje som blant annet brukes i fremstillingen av fiskefôr. Hva skjer når laksen får fôr med svært mye plantemateriale? I EU-projektet AquaMax ble det undersøkt om laksens fettomsetning blir endret når fôret inneholder både høy innblanding av planteoljer og planteprotein som erstatning for fiskeolje og fiskemel. Resultatene viste at laksen hadde mer fett i lever, blod og rundt innvollene etter 12 måneders fôring med 70 prosent planteoljer og 80 prosent planteprotein, enn laks som kun hadde fått høy innblanding av planteolje eller kun planteprotein i fôret. Tidligere forsøk har vist at for lave nivå av essensielle aminosyrer i fôret gir økt fettlagring. I tillegg har det stor betydning for laksens forbrenning hvilke fettsyrer fôret inneholder. Økt fettlagring blir derfor ofte brukt som tegn på en ubalansert diett. Prosjektet konkluderte med at kombinasjonen av høy innblanding av planteoljer og planteprotein gav en fetere laks. Resultatene tyder på at å bytte ut mye av både fiskeoljen og fiskemelet gjør at laksen får for lite av flere essensielle næringsstoff som vanligvis dekkes av de marine fôringrediensene. Samarbeid: 32 internasjonale partnere Finansiering: EU 6 rammeprogram, FKD og Forskningsrådet 9

10 Forskningsnytt fra NIFES Næringsstoffer og fremmedstoffer - helseeffekter fra fôr til menneske Oppdrettslaks oppfattes som sunn mat, særlig på grunn av høyt innhold av marine omega-3 fettsyrer. Når planteråvarer erstatter fiskemel og fiskeolje i fiskefôret reduseres blant annet mengden marine omega-3 fettsyrer i filet. Spørsmålet er da om oppdrettlaks er mindre sunn å spise. Planteråvarer i fôret kan også påvirke fiskens helse, vekst og sammensetning av nærings- og fremmedstoff i fileten. Videre kan planteproteiner være forurenset med mykotoksiner (giftstoffer fra muggsopp) som kan forårsake betydelige helseskader hos mennesker og dyr. Man vet ikke om mykotoksiner overføres fra fôr til laksefilet, noe som vil være avgjørende for om laksefileten er trygg mat for konsumenten. 10

11 Vi undersøker derfor effekten av å erstatte fiskemel og fiskeolje med planteingredienser i fôr til laks og skal svare på følgende spørsmål: 1) Vil høy innblanding av planteingredienser i fôr til laks påvirke laksens helse? 2) Vil inntak av oppdrettslaks fôret med plantebasert fôr beskytte mot utvikling av hjerte/karsykdom (atherosclerosis) og fedme hos mennesker? 3) Vil mykotoksiner (ochratoxin A (OTA) og deoxynivalenol (DON) fra planteprotein representere en risiko for laksekonsumenter? 4) Vil potensielt reduserte helsefremmende effekter være relatert til et lavere nivå av marine omega-3 fettsyrer? 5) Vil de potensielt reduserte helsefremmende effektene av å spise plantefôret laks bli opphevet av redusert innhold av fremmedstoff i fileten? Kunnskapen om «nye» fremmedstoff i fisk, som mykotoksiner (fra planteprotein) og bromerte flammehemmere (fra fiskeolje), er i dag mangefull. For å finne ut om økt bruk av planteråvarer er forenlig med produksjon av trygg mat, undersøker NIFES nivå av «nye» fremmedstoff i fôr og filet. «Når planteråvarer erstatter fiskemel og fiskeolje i fiskefôret, reduseres blant annet mengden marine omega-3 fettsyrer i filet» 11

12 Forskningsnytt fra NIFES Oppdrett av andre arter Sammensetningen av fôret er avgjørende for at oppdrettsfisken skal utvikle seg normalt og være sunn og trygg å spise. NIFES studerer hvilke ernæringsbehov fisken har og effekten av næringsstoffer og andre stoffer i fôret på fiskens helse, velferd og utvikling. Spesielt viktig er undersøkelser av alternative fôrråvarer, bruk av genmodifiserte råvarer og hvordan ernæring kan sikre forutsigbar og levedyktig yngelproduksjon, hindre deformiteter og utarming av stamfisk. Det er i denne sammenhengen spesielt viktig å finne ut av hvordan næringsstoffene i fôret påvirker hverandre, hvordan samspillet mellom næringsstoffer og fremmedstoffer fungerer og dernest hvilke konsekvenser dette har for fiskehelsen. Tilgang på næringsstoffer - betydning for utvikling hos oppdrettstorsk Sammensetningen av næringsstoffer i fôret er viktig for at torskelarver skal vokse og utvikle seg normalt, uten eksempelvis beindeformiteter. NIFES undersøker hvilken betydning sammensetningen av næringsstoffer i yngelfôr til torsk har for vekst og utvikling. Mineral mangler I motsetning til lakselarver, er magetarmsystemet hos torskelarver ikke godt nok utviklet til å fordøye tørrfôr. I naturen spiser torskelarvene hoppekreps, men disse er vanskelige å dyrke i laboratoriet. I intensivt oppdrett er larvene derfor avhengige av å få tilført rotatorier, en annen type levende fôr. Rotatorier inneholder mindre mineraler enn hoppekreps. Resultater fra flere fôringsforsøk hvor torskelarver har fått rotatorier anriket med ett eller flere mineraler tilsier at nivået av selen bør økes i levende fôr til torskelarver. Det ser også ut til at det kan være fordelaktig å øke nivået av jod. Kunnskapen om effekten av anrikning med de andre mineralene er foreløpig for liten til at det er mulig å komme med noen anbefalinger. Tidligere studier ved NIFES har antydet at behovet for noen mineraler avhenger av mengden fremmedstoff som er til stede i fôret til fiskelarven. Et nytt doktorgradsprosjekt er derfor påbegynt der vi vil se på samspilleffekter mellom selen og kvikksølv i fôr til torsk. Fett og fettfordøyelse Det er kjent at fiskelarver har begrensninger i proteinfordøyelsen. Det er også indikasjoner på at fettfordøyelsen hos kveitelarver er lite utviklet. NIFES har derfor undersøkt utviklingen av fordøyelseskapasiteten for fett hos torskelarver, og funnet at larvene fra og med dag 40 har god utnyttelse av fett. 12

13 13

14 Forskningsnytt fra NIFES NIFES skal med utgangspunkt i kunnskap om mineral- fett- og proteinbehov sette sammen en optimalisert anrikningsdiett for torskelarver. Dietten skal testes ut i et storskala fôringsforsøk. Instituttet skal også undersøke hvordan innholdet av jod i fôret påvirker vekst og utvikling hos torskelarver. Beinutvikling NIFES har nå etablert gode metoder for å identifisere hvilke mekanismer i beinutviklingen hos torsk som er påvirket av ulike næringsstoffer. Verktøyet brukes til å kartlegge hvordan tilgangen på ulike næringsstoffer i fôret, som fettsyrer og vitamin A, hemmer eller fremmer beindannelse på organnivå og cellenivå. Gener som er nødvendige for beindannelse og utvikling av knokler er karakterisert. For å finne ut av hvilken rolle disse genene spiller i beinutvikling og hvordan de påvirkes av tilgangen på næringsstoffer i torskefôret, jobber instituttet med å etablere en beincellelinje i laboratoriet, og har etablert et system for organkultur der kjeven til larven holdes «levende» i kultur. Utvikling av bein i hodet hos torskelarven er komplisert og krever riktig ernæring for å forhindre deformiteter. Hoder i kultur blir stimulert med ulike nivåer vitamin A og prostaglandiner for å finne hvordan disse er med å styre beinutviklingen. Prostaglandiner dannes i kroppen fra fettsyrer. Kunnskap om mekanismene som styrer beincelleutvikling hos oppdrettstorsk er viktig for å kartlegge ernæringsbehovet til oppdrettstorsken, og er dermed en forutsetning for å utvikle fôr til torskeyngel som sikrer oppdrettstorsken optimal beinutvikling. Finansiering: Forskningsrådets program for yngre fremragende forskere, EUs 7. Rammeprogram og Fiskeri- og kystdepartementet. Samarbeid: Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, Alltech og Sagafjord Seafarm AS, Radboud Universitetet i Nijmegen, Universitetet i Algarve og Genofisk. Hvordan få til vellykket klekkeriproduksjon av flatøsters? Bestanden av europeisk flatøsters har lenge vært svært liten som følge av parasittinfeksjoner. Den er nå på vei opp igjen, og arten er blitt tallrik flere steder langs kysten i Sør-Norge. Både østers og kamskjell er arter som er krevende å dyrke. Spesielt er den første fasen i klekkeri utfordrende, og det har hittil vært vanskelig å lykkes med storskalaproduksjon. NIFES undersøker i samarbeid med flere andre forskningsmiljøer hva som skal til for å lykkes med en stabil og forutsigbar dyrkning av disse skjellene. 14

15 To av hovedutfordringene er forberedelse av stamskjell til gyting (kondisjonering) og feste av østerslarvene til underlag (bunnslåing). Østers er tvekjønnede organismer og veksler hyppig mellom hannkjønn og hunnkjønn. I det gjennomførte EU-prosjektet SETTLE ble nye protokoller for kondisjonering utviklet som har gitt svært gode grupper av larver og yngel i både Norge, Frankrike og Spania. NIFES i samarbeid med UiB jobber videre med prøver og data fra disse forsøkene. Målet er å få en bedre forståelse av hva som karakteriserer utviklingen hos stamøsters som gir gode larvegrupper til forskjell fra skjell som gir dårlige larvegrupper. I dette arbeidet studeres både utviklingen av kjønnsceller og endring i kjemisk sammensetning hos stamdyrene. Finansiering: EUs 7. Rammeprogram (Small Medium Enterprises) 15

16 Forskningsnytt fra NIFES Klima og ernæring Klimaforandring og konsekvenser for fôring av oppdrettslaks og ørret Klimaforandringene påvirker miljøet, og det kan føre til at temperaturen og phen i havet endrer seg. Statistikken viser at sjøtemperaturen stiger langs norskekysten. Dette kan få konsekvenser for laksen, som trives best under cirka grader. NIFES undersøker hvordan endringer i sjøtemperaturer påvirker både laksens og ørretens evne til å nyttiggjøre seg næringsstoffer i fôret. Redusert fôropptak i laks, men ikke ørret Det er gjennomført et fôringsforsøk med laks og ørret ved temperaturer fra 12 til 19 grader. Resultatene viste at mens laksen spiser mindre, klarer ørreten å opprettholde fôrinntak når vanntemperaturen øker. Hvordan disse to artene tåler svingninger i temperatur er også undersøkt ved å følge fisk gjennom et «temperaturstress», det vil si en rask økning i temperatur og hyppig prøvetaking gjennom de påfølgende dagene. Analyser fra disse uttakene vil vise om stressgener slås på hos fisken for å beskytte seg mot temperatursvinginger, og om det er forskjell på hvordan laks og ørret uttrykker gener som styrer energiforbrenning og lagring. Forsøkene er gjort i samarbeid med Havforskningsinstituttet på Matre forskningsstasjon der det er mulig å variere temperaturen etter en ønsket kurve. På dette prosjektet er det nå også ansatt en PhDstudent som skal kartlegge hvordan laks og ørret slår av og på gener når temperaturen svinger. Resultatene vil bidra til å finne frem til en fôrsammensetning som gjør at både laks og ørret kan trives, vokse og utnytte fôret optimalt ved høye sjøtemperaturer. Videre er målet å finne hvilke komponenter som må være tilstede for å opprettholde god helse. Denne kunnskapen er viktig for å sikre fremtidens oppdrett en bærekraftig utvikling. Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Marine Harvest Norway, Nofima Marin og Skretting. Finansiering: Forskningsrådet. «Statistikken viser at sjøtemperaturen stiger langs norskekysten. Dette kan få konsekvenser for laksen, som trives best under cirka grader» 16

17 Fiskeernæring og sykdomsutvikling Hjertelidelsen «cardiomyopati syndrom» (CMS) hos laks Hjertelidelsen CMS fører til fiskedød og er et økende problem hos voksen oppdrettslaks. Det er tidligere vist at CMS er forårsaket av en virusinfeksjon, og smitter lett mellom ulike individ. Et større forskningsprosjekt med mange forsknings- og næringsaktører er satt i gang for å kartlegge ulike sider ved denne hjertelidelsen. bærer viruset mer utsatt for å utvikle sykdommen. I prosjektet skal NIFES bidra med å kartlegge sykdomsutviklingen i hjertemuskelen samt undersøke hvilken rolle ernæring spiller, ved å identifisere mulige fysiologiske og ernæringsrelaterte markører for andre produksjonslidelser, som for eksempel histidin- og antioksidantforbindelser og ulike markører i blod. Det er tidligere vist at sammensetningen av næringsstoffer i fôret er viktig for oppdrettsfiskens helse. Analysene er i gang og forsøkene fortsetter i Samarbeid: Marine Harvest, Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole, Nofima Marin, Pharmaq, AquaGen, Lerøy Seafood Group og Skretting/Ewos. Finansiering: Forskningsrådet, FHF og Fiskeri- og kystdepartementet. Det er tidligere vist at fisk kan være bærer av viruset, uten å bli syk, og at det i enkeltmerder vil være både fisk som er syk og ikke. Det kan være ulike årsaker til dette, og prosjektet skal blant annet undersøke om temperatur, fôrsamensettning, miljø og enkelte stadier i livssyklusen gjør fisk som 17

18 Forskningsnytt fra NIFES 18

19 Regelverksutforming for trygt fôr og sjømat Internasjonalt og nasjonalt er det en økende oppmerksomhet om mattrygghet og et mål om å utvikle regelverket for uønskede stoffer i både fôr og sjømat. Vitenskaplig forankret kunnskap om uønskede stoffer i sjømat og virkningen av dem er en forutsetning for regelverksendringer. Ulike fremmedstoffer har ulike egenskaper, og problemstillinger knyttet til miljøgifter og tilsetningsstoffer i fôr og fôrråstoff er viktige forskningsområder tilknyttet sjømattrygghet. Noen av fremmedstoffene som forekommer i fôr kan overføres til fisken og påvirke mattryggheten. Kunnskap om disse stoffene er viktig for at myndighetene skal kunne gi kostholdsråd om sjømatinntak til befolkningen. Forståelsen av hvordan fremmedstoffene overføres fra fôr til filet utgjør en del av grunnlaget for vitenskaplig baserte risikovurderinger som utføres av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i Norge og det Europeiske mattilsynet (EFSA) i EU. Risikovurderingene danner basisen for EUs grenseverdier knyttet til mattrygghet som fastsettes i kommisjon. Syntetiske antioksidanter i fôr - betydning for mattrygghet Ethoxyquin (EQ) er et syntetisk tilsetningsstoff som brukes i fiskefôr for å unngå harskning ved lagring. Stoffet er påbudt å tilsette fiskemel for å hindre varmeutvikling og eksplosjon ved transport. Fordi stoffet kan forårsake lever- og nyreskader hos dyr, er tilsetningen nøye regulert. Det er ikke tillatt å tilsette EQ i matvarer, og stoffet er karakterisert som uønsket i fisk. I tillegg til EQ brukes også de syntetiske antioksidantene butylert hydroksytoluen (BHT) og butylert hydroksyanisol (BHA) i fiskefôr. EUs øvre grenseverdi for summen av de syntetiske antioksidantene BHA, BHT og EQ i fôr er 150 mg/kg. Tall fra overvåkningen av fôr og fôringredienser viser at innholdet av disse 19

20 Forskningsnytt fra NIFES antioksidantene i norsk fiskefôr ligger under denne grensen. Forskning ved NIFES har vist at både BHA, EQ og BHT overføres til filet hos laks og at et inntak av 300 g laks bidrar til under 1,15 og 74 prosent av det akseptable daglige inntaket av disse stoffene. NIFES har undersøkt giftigheten av BHA, BHT, EQ og EQ-metabolitten ethoxyquin dimer (EQDM) ved hjelp av leverceller fra både sebrafisk og laks. Foreløpige resultater antyder at EQDM var den mest potente forbindelsen med hensyn til giftighet, etterfulgt av EQ, BHT og til slutt BHA. Effekten av disse stoffene i blanding tyder på at BHA og BHT kan redusere effekten av EQ og til en viss grad også EQDM. Kunnskapen fra disse celleforsøkene vil være en del av det vitenskaplige grunnlaget når EUs matorgan EFSA skal gjøre en ny evaluering av tilsetningsstoffer i fôr. Her vil en risikovurdering av metabolitter også bli inkludert. Samarbeid: Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, University of Applied Science, Switzerland. Finansiering: Forskningsrådet, Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. Bromerte flammehemmere i produksjonsskjeden for laks Fet fisk, deriblant oppdrettslaks, er kjent for å inneholde potensielle helsefarlige og langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter som PCBer, dioksiner, og klorerte pesticider. EU har etablert øvre grenseverdier for disse forurensende stoffene gjennom hele produksjonsskjeden for laks, fra fôringredienser og fôr til fiskefilet, med et mål om å sikre mattryggheten. Bromerte flammehemmere er en gruppe relativt nye miljøgifter som har blitt påvist i feit fisk som 20

21 oppdrettslaks. Hexabromocyclododecane (HBCD) er en av de nåværende mest brukte bromerte flammehemmerne i EU. EUs mattrygghetsorgan EFSA driver for øyeblikket risikovurdering av HBCD og andre bromerte flammehemmere. For å kunne harmonisere lovgiving i fôr og matprodukt trenger man kunnskap om overføring av giftstoffer fra fôr til fisk. I samarbeid med det nederlandske folkehelseinstituttet (RIVM) har NIFES utviklet en matematisk «helkjede»-modell som simulerer HBCD-overføring fra fôr til laksemuskel under realistiske oppdrettsbetingelser. Ved bruk av denne modellen kan man, ut fra konsentrasjonen som finnes i fôret, regne ut hvilket nivå av HBCD fisken vil få. Samarbeid: Skretting, RIVM. Finansiering: Forskningsrådet. Bruk av animalske biprodukter i fôr I prosessen med å utvikle bærekraftig fiskefôr har fiskemel blitt erstattet med planteråvarer. Et annet alternativ er å erstatte fiskemel med er animalske biprodukter (ABP) som slakteavfall fra gris og kylling. På grunn av mulig innføring av BSE (kugalskap) i næringsskjede har man ikke brukt ABPprodukter i dyrefôr i EU. I EU har det nå oppstått en mulighet for å bruke ABPprodukter fra andre dyr enn storfe i fiskefôr i fremtiden. Siden det ikke kommer til å bli tillatt å bruke ABP fra storfe, utvikler NIFES en metode for å kunne påvise at ABPmaterialet til fôr er fritt for ABP fra storfe. Samarbeid: EWOS-innovation, NOFIMA. Finansiering: Forskningsrådet Toksafen i fôr og fisk Toksafen er et plantevernmiddel som finnes i fiskeolje brukt som fôrmiddel. Stoffet var fra 1970-årene av et av de mest brukte plantevernmidlene i verden som erstatning for DDT. Mest brukt har toksafen vært i bomullsproduksjon. Toksafen er nå faset ut i den vestlige verden, men brukes fortsatt i noen land. Stoffet er en kompleks blanding av et stort antall beslektete klorerte forbindelser. Mange av disse forbindelsene er langsomt nedbrytbare, er fettløselige og bioakkumulerer derfor i fettrikt vev. Langtransport gjennom luft og havstrømmer har ført toksafen til blant annet nordlige områder og finnes først og fremst i det marine miljø. Høye nivåer har vært funnet i fet fisk og marine pattedyr. De fleste studiene på giftighet og omsetning av toksafen hos fisk har vært på vanneksponering, som fisken er mer sensitiv 21

22 Forskningsnytt fra NIFES for. Det er nødvendig med kunnskap om effekten av eksponering via fôr, for å gjøre risikovurdering av betydningen av toksafen i fôret for fiskevelferd og mattrygghet. EU har en øvre grenseverdi for de tre hovedformene av toksafen, og anbefaler å overvåke ytterlige fire former for toksafen som finnes i fiskeprodukter. To fôringsforsøk har vært gjennomfort med fisk i 2010, et storskala forsøk med laks og et mindre med sebrafisk. Forsøket med laks ble gjennomført for å evaluere overføring av toksafen fra fôr til fiskefilet, og dermed effekt på mattrygghet. Forsøket ble avsluttet i desember 2010 og analysearbeidet pågår. Forsøket med sebrafisk ble gjennomført for å undersøke om noen av toksafenformene omdannes til andre former i fisken, en såkalt biotransformasjon av toksafen. Resultatene av dette forsøket viste at en stor andel av toksafen i 44 i filetstammer fra biotransformasjon av toksafen 26, 50 og/eller 22

23 62 til 44. Disse resultatene undersøkes nærmere, i tillegg til giftighet av disse forskjellige forbindelsene. Samarbeid: University of Plymouth og University of Nijmegen. Finansieringskilde: Forskningsrådet og Fiskeri- og kystdepartementet. Soppmidlet azoxystrobin påvirker laksesmolt Små mengder av plantevernmidler som brukes i landbruket er påvist i akvatiske miljøer over hele jorden. Mange av disse plantevernmidlene er giftige for fisk og andre organismer som lever i vann. Plantevernmidler, som brukes til å beskytte vekster mot ugras, og sopp, er de mest brukte plantevernmidlene i landbruket i dag. Med økt bruk av alternative fôrkilder i oppdrettsnæringen, kan rester av plantevernmidler i fiskefôr bli et problem i framtiden. Amistar, som produseres av Syngenta, er et av de mest brukte antisoppmidlene i landbruket i dag. Den aktive komponenten i Amistar er azoxystrobin, en strobulurin-forbindelse som virker mot mange sopparter. Azoxystrobin har lav giftighet for mennesker, pattedyr og fugler, men er meget giftig for fisk både i ferskvann og i sjøvann og for noen typer akvatiske dyr. I et prosjekt ble laksesmolt, som er spesielt sårbare når de gjennomgår fysiologiske endringer for å kunne regulere saltbalansen i sjøvann, eksponert for tre doser av azoxystrobin i fire dager. Deretter ble et sett med blodfysiologiske parametre undersøkt for å sjekke fiskens helse. I tillegg ble genuttrykk i fiskens lever og muskel undersøkt for å identifisere hvilke mekanismer azoxystrobin påvirker i fisk. Forsøket viste at en rekke blodparametre ble negativt påvirket ved den høyeste azoxystrobin-konsentrasjonen. Azoxystrobin hadde også en effekt på uttrykket til en del gener som koder for proteiner sentrale for cellevekst. Funnene bekrefter dermed at soppmidlet azoxystrobin har omtrent samme virkning på fisk som tidligere påvist for laverestående dyr og pattedyr,ved at det forstyrrer ulike prosesser i cellene Samarbeid: NIVA, NINA Finansiering: NIVA, NINA, NIFES og Forskningsrådet. 23

24 Forskningsnytt fra NIFES 24

25 Status for fremmedstoff i norsk sjømat Sjømaten vi spiser skal være trygg. NIFES gjennomfører årlig en rekke overvåkningsprogrammer som kartlegger innholdet av fremmedstoffer i fisk, fiskeprodukter og fiskefôr. For å kunne gjøre risikoanalyser og gjennomføre overvåkning i fremtiden, er det nødvendig å ha et korrekt bilde av fremmedstoff i villfisk fra norske havområder i dag. Ny kunnskap har vist at dagens overvåkningsregime på villfisk ikke er tilstrekkelig. NIFES er derfor i gang med en grundig kartlegging av innholdet av fremmedstoffer i fisk fra norske farvann, kalt basisundersøkelser. Målet er å etablere basisverdier av ulike fremmedstoffer i de viktigste artene. Dette er helt nødvendig for å vurdere hvordan fremtidig overvåkning bør være. «En grundig kartlegging av fremmedstoffer i makrell gjør at instituttet kan foreslå hvordan en fremtidig overvåkning av arten skal organiseres» Basisundersøkelser av fremmedstoffer i viktige fiskearter I 2008 avsluttet instituttet kartleggingen av NVG-sild, og i 2009 ble arbeidet med å undersøke fremmedstoffsituasjonen i blåkveite avsluttet. Høsten 2010 ble arbeidet med basisundersøkelse av makrell og nordsjøsild ferdigstilt. Kartleggingen av torsk og sei er startet opp. Makrell I løpet av ble det tatt prøver av enkeltmakrell fra 42 ulike posisjoner, de fleste i Nordsjøen, men også noen fordelt på Skagerrak, Norskehavet og i området vest av Skottland. Av disse ble 845 filetprøver analysert for innhold av metaller, og rundt 800 ble analysert for de organiske miljøgiftene PCB 7, dioksiner og dioksinliknende PCB og bromerte flammehemmere (PBDE). 25

26 Forskningsnytt fra NIFES For de fleste fremmedstoffene var de høyeste konsentrasjonene som ble målt noe høyere enn det som tidligere har vært registrert i Sjømatdata (www.nifes.no/sjømatdata). Dette kan skyldes at det i basisundersøkelsen har vært tatt et mye høyere antall prøver fra et større utberedelsesområde og til ulike årstider. Metaller Konsentrasjonene av bly og kvikksølv var generelt svært lave i makrellprøvene. Gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium for alle posisjonene var godt under den nevnte grenseverdien, selv om tre enkeltfisk av 845 prøver var over. Dioksiner og PCB Det gjennomsnittlige innholdet av summen av dioksiner og dioksinliknende PCB var godt under EUs øvre grenseverdi. Én enkeltfisk av i alt 787 som ble analysert hadde et nivå av dioksiner og dioksinliknende PCB som lå over EUs øvre 26

27 grenseverdi. Både for dioksiner og dioksinlignende PCB og for PCB 7 var konsentrasjonene høyere i makrell prøvetatt i Skagerrak sammenlignet med de andre havområdene. I og med at gjennomsnittskonsentrasjon for alle posisjonene likevel lå godt under EUs øvre grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB anser vi det som trygt å spise makrell også i Skagerrak. Fremtidig overvåkning av makrell En grundig kartlegging av fremmedstoffnivået i makrell gjør at instituttet kan foreslå hvordan en fremtidig overvåkning av arten skal organiseres. Etter denne undersøkelsen foreslår NIFES at fremtidig overvåkning av fremmedstoffer i makrell gjennomføres hvert tredje år under makrellfisket om høsten i Nordsjøen, og at det grunnet noe forhøyet innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i Skagerrak tas årlige prøver av makrell i dette området. Dessuten bør det analyseres prøver 27

28 Forskningsnytt fra NIFES av makrell tatt i kyst- og fjordområder for å få mer kunnskap om makrell som fiskes til eget bruk. Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet, Norges Sildesalgslag og Fiskeri- og havbruknæringens forskningsfond. Torsk Nordøstlig arktisk torsk, nordsjøtorsk og kysttorsk er ulike torskestammer som lever i norske fjorder og havområder. NIFES startet basisundersøkelser av torsk i 2009, og totalt ble det tatt 800 prøver (fisk) fra 32 posisjoner i Barentshavet i 2009 og I 2010 ble prøvetaking av kysttorsk og torsk fra Nordsjøen startet. Det er planer om å ta 1300 prøver fra 52 forskjellige posisjoner fra disse områdene. Det skal tas prøver fra følgende fjorder nord for 62 N: Porsanger, Balsfjord, Indre Lofoten, Vikna, Møre bank og Borgundfjorden. Prøver av torsk skal taes 28

29 fra følgende fjorder sør for 62 N : Sognefjorden, Indre Fensfjorden, Hardangerfjorden, Ryfylke, Telemark, Oslofjorden øst og Oslofjorden vest. Det skal tas prøver fra følgende områder i Nordsjøen: Britisk sone, dansk sone og norsk økonomisk sone. Det gjenstår ca 300 av totalt 1300 prøver som skal tas i Prøvene av filet skal analyseres for innholdet av tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly, mens lever skal analyseres for metaller i tillegg til langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter som for eksempel PCB, dioksiner, dioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere. Prøvene av filet og lever vil være ferdig analysert i 2011 og sluttrapport ferdigstilles i Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Nordsjøsild Kartleggingen av Nordsjøsild startet opp i Prøvetakingen er nå fullført med 1000 sild fra 40 ulike posisjoner som dekker det meste av Nordsjøen fra Den engelske kanal i sør til Shetland i Nord og inn mot Skagerrak i øst. Prøvetakingen dekker også alle årstider. Det meste av analysene på tungmetaller og organiske miljøgifter ble fullført i 2010 og siste rest av analyser gjøres i første kvartal Innholdet av fremmedstoffer ligger for det meste høyere enn det som ble funnet i basisundersøkelse NVG-sild, og for enkelte stasjoner finner vi overskridelser av grenseverdiene for dioksiner i enkelt-sild. Det videre arbeidet med disse dataene vil se på sammenhengen mellom fremmedstoffer og geografi, årstid, alder, kjønnsmodning, fettinnhold med mer. Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Sei Kartleggingen av sei fra havområder nord for 62 N startet opp i Det er så langt samlet inn 420 sei fra 17 ulike posisjoner i Norskehavet og Barentshavet. Til sammen skal det tas prøver av 1000 sei fra 40 posisjoner. Resultatene fra analysen av prøvene vil foreligge i Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond «Nordøstlig arktisk torsk, nordsjøtorsk ogkysttorsk er ulike torskestammer som lever i norske fjorder og havomrader» 29

30 Forskningsnytt fra NIFES Oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet Stortinget har gjennom St.meld. nr. 12 ( ) «Rent og rikt hav» vurdert at det er behov for en mer helhetlig forvaltning av norske havområder. Første trinn i denne prosessen var utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene rundt Lofoten. Her ble det nedsatt en arbeidsgruppe for Akutt forurensning, en arbeidsgruppe for Overvåkning og et Faglig Forum for Barentshavet. NIFES er representert i samtlige. Overvåkningsgruppen koordinerer overvåkningsaktiviteten som skjer i Barentshavet. Dette omfatter ulike parametere, bestandstørrelse av ulike fiskearter og forurensingssituasjonen. NIFES har et sentralt nasjonalt ansvar for fagfeltet trygg sjømat. I 2010 ble forvaltningsplanen for første gang revidert og det ble laget en større rapport på det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Denne ble presentert på møte i Lofoten i juni 2010 der NIFES deltok. NIFES bidrar med data til den praktiske oppfølging av forvaltningsplanen ved analyse av de utvalgte indikatorarter for Barentshavet. Se langtidsovervåkning på neste side for resultater. Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet. Forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen Trinn to i prosessen med å utarbeide forvaltningsplaner for norske havområder omfatter en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NIFES har bidratt med fagkompetanse knyttet til sjømattrygghet i to rapporter: «Forslag til indikatorer for miljøstatus for Norskehavet» og «Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov» som dannet grunnlaget for forvaltningsplanen for Norskehavet som ble lagt frem som en stortingsmelding våren Instituttet har ikke kunnet startet opp overvåkning i tråd med forvaltningsplanen, da finansieringen er uavklart, men NIFES er representert i det nye faglige forumet som er etablert for Norskehavet. Samtidig har overvåkingsgruppen for Barentshavet fått utvidet sitt mandat til å gjelde Norskehavet. 30

31 NIFES er representert i Faggruppe for Nordsjøen, ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet, som utarbeider forvaltningsplanen for dette havområdet. NIFES har så langt bidratt med fagkompetanse knyttet til sjømattrygghet i de to rapportene: «Arealrapport» og «Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov», for den siste rapporten også som medredaktør. I arbeidet med sektorielle utredninger av konsekvenser er NIFES med i arbeidsgruppene for sektorene «Fiskeri», «Land- og kystbasert aktivitet» og «Klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensinger». Disse rapportene og utredningene utgjør viktige deler av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak som skal være ferdig våren Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet. Langtidsovervåkning Siden 1994 har NIFES hvert år gjort stikkprøvebaserte målinger av innholdet av fremmedstoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat fanget i Barentshavet i 2010, Norskehavet og Nordsjøen. Hvilke og hvor mange prøver som tas hvert år er avhengig av arten. Det tas oftest prøver av de artene med størst fangstvolum. I 2010 ble det tatt prøver av torsk, reke, lodde og polartorsk. Det ble tatt samleprøver (5 kg/prøve) fra tre posisjoner i Barentshavet for hver av reker, lodde og polartorsk. Det ble analysert på kokte reker, både hele og pillede. Lodde og polartorsk ble analysert hele. Prøvene ble analysert for kadmium, kvikksølv og bly. Alle konsentrasjoner var på samme nivå som tidligere. Det meste var langt under grenseverdien. En prøve av hel reke hadde et noe høyere kadmiuminnhold på 0,46 mg/kg våt vekt. Den øvre grenseverdien på kadmium i reker gjelder kun for pillede reker. En prøve av lodde med konsentrasjon på 0,041 mg/kg var heller ikke så veldig langt under grenseverdien på 0,05 mg/kg våt vekt som gjelder fisk til humant konsum. I 2010 ble det videre samlet inn 100 prøver av filet og lever av torsk fra fire ulike posisjoner. Disse ble analysert for metaller, PCB 7, dioksiner og dioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere (PBDE). I alt 21 av 100 torskeleverprøver hadde konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB som var høyere enn grenseverdien på 25 nanogram TE per kilo som gjelder for fiskelever i EU og Norge. Ingen av posisjonene hadde gjennomsnittlig konsentrasjon (25 torsk) høyere enn denne grenseverdien, selv om to av posisjonene hadde gjennomsnittlig konsentrasjon av sum dioksiner og dioksinlignende PCB på 22 nanogram TE per kilo. Torskefilet hadde kun 31

32 Forskningsnytt fra NIFES lave konsentrasjoner av alle de analyserte forbindelsene, sett i forhold til grenseverdier for mattrygghet. Analyseresultatene fra disse prøvene legges ut på Sjømatdata (http://www.nifes.no/sjomatdata). Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet. Overvåking av parasitter i pelagisk fisk NIFES har siden 2006 overvåket forekomsten av parasitter og den mikrobiologiske hygienesituasjonen i pelagisk fisk fra norske farvann. Instituttet er representert i EFSAs arbeidsgruppe «Risk assessment of parasites in fishery products». Overvåkingen av parasittstatus er viktig av hensyn til mattrygghet og estetisk produktkvalitet. I tillegg er kontinuerlig overvåkning nødvendig for å kunne følge trender i forekomsten av parasitter. Denne overvåkingen er den eneste av sitt slag i EU. I tillegg til overvåkning av den generelle mikrobiologiske hygienen for pelagisk fisk, inngår også undersøkelser av om parasitter som vandrer fra fiskens tarm til muskulaturen kan påvirke sluttproduktets mikrobiologiske status. Alle analysene gjennomføres om bord på norske fiskerifartøy slik at undersøkelsene gjenspeiler autentiske fangst- og lagringsforhold. Dette sikrer dessuten at dataene er reproduserbare, og enkelt kan sammenliknes. I sin rapport til Europakommisjonen, viser EFSA til den norske parasittovervåkingen som en modell for tilsvarende undersøkelser også i andre viktige europeiske fangstområder for pelagisk fisk. Som et resultat av anbefalingene i EFSAs rapport, er det nå innledet samarbeid om parasittovervåking med forskere i Spania, Italia og Tyskland. Dette vil gjøre det mulig å sammenlikne data fra flere havområder, samt få en bedre oversikt over parasittforekomst hos aktuelle pelagiske fiskeslag, som for eksempel makrell fra ulike europeiske fangst- og gyteområder. Kunnskapen vil også kunne bidra med nyttige data i en fremtidig evaluering av effekten av menneskeskapte miljøpåvirkninger som for eksempel klimaendringer i det Nordøstatlantiske pelagiske økosystem. Samarbeid: FHF, Pelagisk industri (flåte og landbasert). Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet. Parasittrelaterte allergener i norskprodusert fisk I et nytt forskningsprosjekt som NIFES gjennomfører i tett samarbeid med blant annet VI, Helse Bergen (Haukeland Universitetssykehus) og UiO, skal forekomsten av, og egenskapene til ulike parasittrelaterte allergener undersøkes i en 32

33 rekke produkter av både vill- og oppdrettsfisk. Til dette må egnete molekylærbiologiske analysemetoder utvikles og testes for på sikt å kunne innføres som rutineverktøy i overvåkning av parasitter og allergener fra disse i fiskeprodukter. Resultatene fra prosjektet vil dessuten kunne gi viktige bidrag til risikovurdering knyttet til parasitter og pågående revisjon av regelverket omkring parasitter i fisk og fiskerivarer. Samarbeid: Veterinærinstituttet, Helse Bergen, Universitetet i Oslo, FHF. Finansiering: Norges forskningsråd Fiskeri- og kystdepartementet. Tråleren Varegg. Foto: Havforskningsinstituttet. 33

34 Forskningsnytt fra NIFES Overvåkning av fjorder og havner I 2005 utga Mattilsynet i samarbeid med Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Statens forurensningstilsyn rapporten Kostholdsråd i norske havner og fjorder, en samlet oversikt over utviklingen og status for 32 havner og fjorder. Kostholdsrådene er basert på data av fremmedstoffer i fisk og annen sjømat fra 60-tallet og frem til i dag. I en periode har det også vært et geografisk basert omsetningsforbud av fisk og sjømat fra enkelte lokaliteter. Denne arealbegrensningen er nå opphevet, men de internasjonale grenseverdiene for fremmedstoffer i sjømat er gjeldende for all omsetning av fisk. Dette kan medføre et økt behov for overvåkning i en del områder. Dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever NIFES undersøkte innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra 15 fjorder og havner fra Tønsberg til Honningsvåg i løpet av 2009 og 2010 på oppdrag fra Mattilsynet. NIFES analyserte på oppdrag fra Mattilsynet prøver av torskelever fra 600 fisk tatt fra 15 fjorder og havner langs norskekysten for innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB. Det finnes i dag kostholdsråd for til sammen 32 fjord- og havneområder i Norge, og mange av områdene undersøkt i dette prosjektet har i dag kostholdsråd for fiskelever på grunn av høyt innhold av dioksiner og/eller dioksinlignende PCB. Formålet med denne undersøkelsen var å få utvidet og oppdatert kunnskap om nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra fjorder og havner. Leverprøvene ble samlet inn i løpet av Overskridelser av grenseverdien i torskelever Resultatet av undersøkelsen viste at svært mange torsk i de fleste havnene hadde et meget høyt innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever. I alle havner unntatt Honningsvåg, ble det funnet konsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever over EUs øvre grenseverdi på 25 ng TE/kg våtvekt. I ni av de 15 havnene ble det funnet at mer enn 90 % av torskeleverprøvene hadde konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB høyere enn 25 ng TE/kg våtvekt. Den høyeste gjennomsnittsverdien av dioksiner og dioksinlignende PCB ble funnet i leverprøvene fra torsk fanget i Tønsberg/Vrengen-området. Torskeleverprøver ble tatt fra havner/fjorder i følgende områder: Tønsberg/Vrengen, Sandefjord, Kragerø, Tvedestrand, Lillesand, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Sandnes, 34

35 35

36 Forskningsnytt fra NIFES Stavanger, Karmsundet, Svolvær, Narvik, Hammerfest og Honningsvåg. I alle havner unntatt Lillesand og Tvedestrand ble det analysert fisk fra flere stasjoner, og antall prøvetakingsstasjoner i hver fjord/havn var avhengig av størrelse og kompleksitet i havne- og fjordområdet. For noen fjorder/havner var det tydelige forskjeller mellom nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra de ulike prøvetakingsstasjonene, mens for andre fjorder/havner ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom stasjonene. Fiskelever er særlig utsatt for å få forhøyede verdier av fettløselige organiske miljøgifter som dioksiner og dioksinlignende PCB, og siden foster og små barn er særlig følsomme for disse stoffene, har Mattilsynet også gitt et generelt kostholdsråd om at barn, kvinner i fruktbar alder og gravide ikke bør spise fiskelever. Finansiering: Mattilsynet. Undersøkelser av fisk og skalldyr i Mossesundet og kostholdsråd I 2008 ble det ble det på oppdrag fra Moss kommune gjennomført en kartlegging av miljøgifter i sedimenter fra Mossesundet. Med bakgrunn i funn fra denne undersøkelsen ønsket kommunelegen å få kartlagt miljøgiftinnholdet som kan ha innvirkning på personer med høyt inntak av fisk og skalldyr fra Mossesundet. Man ønsket primært å få kartlagt kvikksølv i filét av torsk og/eller sei samt dioksiner og dioksinlignende PCB (dl-pcb) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i sjøørret. For skjell ønsket man å bestemme innholdet av PAH og kartlegge totalinnholdet av metallene sølv, arsen, kadmium, kobber, kvikksølv, bly, selen, tinn og sink. Det ble analysert samleprøver av både fisk og skjell fra ti posisjoner i Mossesundet. Undersøkelsen startet i tredje kvartal 2009 med prøveinnsamling og sluttrapportene ble oversendt til oppdragsgiver i mars og mai Analysene av kvikksølv i filét av fisk viste at samtlige samleprøver hadde et kvikksølvinnhold på <0,1 mg/kg våtvekt. Det er under den generelle øvre grenseverdien på 0,5 mg/kg fastsatt i direktiv fra EU og i norske forskrifter. Det er også under grensen på 0,2 mg/kg våtvekt som Mattilsynet i noen tilfeller bruker for å gi kostholdsråd til gravide og ammende. Innholdet av dioksiner og sum dioksiner og dl-pcb var også under eksisterende grenseverdier på henholdsvis 4 pg TE/g våtvekt og 8 pg TE/g våtvekt. Det var ingen målbare utslag for benzo[a]pyren i noen av prøvene, som er den eneste PAHforbindelsen med foreløpig fastsatt grenseverdi. For samleprøvene av blåskjell var det heller ingen overskridelser for metallene kvikksølv, bly og kadmium som har etablerte grenseverdier. PAH- analysene av skjellprøvene viste at det var 36

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT 2013 Forskningsnytt fra NIFES Kjære leser NIFES forsker på sjømaten du spiser, og hva den gjør med kroppen vår. Sjømat er en viktig

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til

Detaljer

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder Bakgrunnen for FINSunn for FINS Hva stod det om sjømat her? 2011 Spis 300-450 gram fisk i uken, hvorav ca halvparten

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 10.02.05 Tid: kl 09.30 15.00 Sted: Veterinærinstituttet, 5. etg. Deltakere Fra Faggruppen

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU

Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Regelverk for sjømatproduksjon i Norge og EU Workshop klippfisk/saltfisk 11.5.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Prosjekt 185006/S40 Vedlegg 14 1 Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund til storskalaforsøket med torskelarver skulle

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 24.01.06 Tid: kl 9:30 15:00 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen for

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2008 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 20.12 2005 Vurdering av nye resultater i Sørfjorden SAMMENDRAG Hardangerfjorden/Sørfjorden er i dag belagt med

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold VKM Report 2016: 46 Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold Oppsummering fra VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2005 2015 Rapport fra Hovedkomiteen, Vitenskapskomiteen

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Regelverk kfor sjømatproduksjon

Regelverk kfor sjømatproduksjon Regelverk kfor sjømatproduksjon i Norge og EU Seminar saltfisk/klippfisk 27.10.2010 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag

Detaljer

Regelverksutvikling kosttilskudd

Regelverksutvikling kosttilskudd Regelverksutvikling kosttilskudd Quality-dagen Legemiddelindustriforeningen 17. april 2012 Svanhild Vaskinn, Mattilsynet, Regelverksavdelingen Eksisterende regler for kosttilskudd Kosttilskuddforskriften

Detaljer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN 2/12 3/12 01 TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN Hvordan har det seg da at en rekke kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdommer, diabetes type-2 og fedme bare øker? Studier viser at en balanse mellom

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? Resultater fra store overvåkings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? Resultater fra store overvåkings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? Resultater fra store overvåkings- og kartleggingsundersøkelser Av Sylvia Frantzen, Kåre Julshamn, Bente Nilsen, Arne Duinker og Amund Måge Sylvia

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer