Omstillingsprosjekt Målselv kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstillingsprosjekt Målselv kommune"

Transkript

1 Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering Tillegg til TF-notat nr. 20/2017 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN 1

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering TF-notat nr.: 20/2017 Forfatter(e): Kjetil Lie, Ole Sverre Lund, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Helge Støren Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra istock Målselv kommune prosess- og utredningsbistand for omstillingspakke Prosjektnummer: Prosjektleder: Oppdragsgiver: Kjetil Lie Målselv kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har på oppdrag fra Målselv kommune vært prosessveileder/fasilitator for omstillingsprosjekt i kommunen. Hovedformålet med prosjektet har vært å framlegge en rapport med forslag til tiltaksmeny som minimum medfører at kommunen kan levere lovpålagte og andre tjenester av god kvalitet innenfor en utgiftsramme som er 4% (14,9 mill. kroner) lavere enn dagens ramme på 372,6 mill. kroner. I oppstartmøtet ble det konkludert med at det neppe vil være realistisk å oppnå netto innsparinger tilsvarende 14,9 mill. kroner i Det er lagt til grunn at netto driftsutgifter skal reduseres med 7,45 mill. kroner i I tillegg skal antall årsverk i kommunen reduseres med 3 årsverk i F.o.m skal netto innsparinger utgjøre 14,9 mill. kroner. Som del av omstillingsprosjektet er gjeldende administrative organisering også evaluert. Forslag til ny administrativ organisering legges fram i rapporten. Økonomiske konsekvenser er beregnet og inngår som element i tiltaksmenyen. Behovet for å gjennomføre andre kvalitetsfremmende tiltak er også vurdert, og framkommer i rapporten. Prosjektarbeidet startet medio november Ole Sverre Lund har vært vår fasilitator og hovedressurs. Bø i Telemark, Kjetil Lie Prosjektleder 3

4 Vedlegg (del 2) oppdatert med KOSTRA - data for 2016

5 Innhold KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsberegninger Framtidig behov for kommunale årsverk Ressursbruk på ulike tjenesteområder Nærmere om ressursbruk på utvalgte områder 2016 Administrasjon og styring Barnehage Grunnskole Kultur Pleie og omsorg Teknisk

6 KOSTRA - og effektivitetsanalyse Målselv kommune

7 Innhold Hovedfunn: KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Økonomiske rammebetingelser Finans og prioritering KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Analyse av ressursbruk på områder utenfor inntektssystemet 2016 Vedlegg Dokumentasjon av utgiftsutjevningen

8 Hovedfunn: KOSTRA - og effektivitetsanalyse

9 Hovedfunn/oppsummering Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Målselv kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 37,3 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken for at kommunen tross alt hadde et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 4,5 prosent i 2016), eller at kommunen hadde et inntektsnivå som lå 7 prosent over landsgjennomsnittet (ca. 25,2 mill. kr). Beregningene viser at Målselv kommune samlet sett hadde mindreutgifter på 2,9 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2016 (mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage -11,9-9,2 Administrasjon 4,0-2,7 Grunnskole -0,6-12,0 Pleie og omsorg 42,9 17,4 Kommunehelse 11,0 6,0 Barnevern 1,2 1,7 Sosialtjeneste -9,4-4,2 Sum 37,3-2,9 9

10 Økonomiske rammebetingelser 10

11 Økonomiske rammebetingelser Målselv er en middelinntektskommune Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 107 prosent av landsgjennomsnittet i I KOSTRA er Målselv plassert i kommunegruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på ca. 4,5 prosent over landsgjennomsnittet i UB 2016 = 1,0451 De økonomiske rammebetingelsene vil være styrende for det tjenestetilbudet som kommunen kan tilby innbyggerne. 11

12 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen ved siden av viser nivået på korrigerte frie inntekter for Målselv og en annen sammenlignbar «gruppe-11 kommune» i Troms. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. I siste kolonne er i tillegg inkludert fordel av differensiert arbeidsgiveravgift. Målselv hadde korrigerte frie inntekter (inkl. e- skatt og konsesjonskraftinnt.) tilsvarende 7 prosent over landsgjennomsnittlig nivå i Inkl. fordel av DA hadde Målselv korrigerte frie inntekter tilsvarende 11 prosent over landsgjennomsnittet i Målselv ligger i sone 4 for arbeidsgiveravgift (5,1 %). Frie inntekter i 2016 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: KMD Ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter Inkl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter Inkl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter og fordel DA Målselv Balsfjord Troms Landet

13 Utgiftsutjevningen, Målselv 2016 Tillegg/fradrag i Vekt Antall Utgiftsbehovsindeks utgiftsutjevningen (1000 kr) 0-1 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , % år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0, , Innvandrere 6-15 år ekskl. Skandinavia 0, , Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , Dødlighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Lavinntekt 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0, , Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,0000 1, Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. 13

14 Utgiftsutjevningen fordelt på sektornøkler, Målselv 2016 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Målselv fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 1,0451 i inntektssystemet for 2016 (der indeks lik 1 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Målselv ble beregnet å være omlag 4,5 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Områdene administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg og kommunehelse bidro til å trekke opp samleindeksen med 8,9 prosentpoeng, mens områdene barnehage, barnevern og sosialtjeneste trakk ned samleindeksen med 4,4 prosentpoeng. Målselv fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg som innebærer at kommunen framstod som ca. 15 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for barnehage ble kommunen beregnet å være om lag 13 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utslag delkostnadsnøkler 2016 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1642 0,8745-2,1 % Administrasjon 0,0934 1,1554 1,5 % Grunnskole 0,2882 1,0485 1,4 % Pleie og omsorg 0,3303 1,1529 5,1 % Kommunehelse 0,0422 1,2322 1,0 % Barnevern 0,0321 0,9004-0,3 % Sosialtjeneste 0,0496 0,5996-2,0 % Sum 1,0000 1,0451 4,5 % 14

15 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Målselv 2016 (1) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Barn 2-5 år 0,7056 0, ,6 % Utdanning 0,1142 0,8042-2,2 % Barn 1 år uten kontaktstøtte 0,1802 1,0172 0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,5 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 1,8119 9,5 % Landbrukskriteriet 0,0310 2,9420 6,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,5 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb år 0,8987 0, ,0 % Basistillegg 0,0184 0,0334-1,8 % Sone 0,0254 0,0804-2,3 % Nabo 0,0254 0,0689-2,4 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 0,0108-2,8 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,0001-0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0485 4,9 % 15

16 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Målselv 2016 (2) Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb 0-66 år 0,1150 0,9796-0,2 % Innb år 0,1102 1,0936 1,0 % Innb år 0,1971 1,1995 3,9 % Innb. o/90 år 0,1383 1,1743 2,4 % Basistillegg 0,0120 1,8119 1,0 % Sone 0,0116 3,1630 2,5 % Nabo 0,0116 2,7106 2,0 % Dødelighet 0,1323 1,0397 0,5 % PU over 16 år 0,1397 1,0026 0,0 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 1,1618 2,1 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,3 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb 0-22 år 0,3449 0,9930-0,2 % Innb over 23 år 0,4482 1,0027 0,1 % Basistillegg 0,0568 1,8119 4,6 % Sone 0,0478 3, ,3 % Nabo 0,0478 2,7106 8,2 % Dødelighetskriteriet 0,0546 1,0397 0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,2 % 16

17 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Målselv 2016 (3) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialtjeneste Målselv kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks «hovedindeks» Bidrag til Innb år 0,4485 0,9930-0,3 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 0,9222-2,8 % Lavinntekt 0,1926 0,6439-6,9 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,0 % Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks «hovedindeks» Bidrag til Innb år 0,1759 0,9951-0,1 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0479-9,0 % Uføre 0,0924 1,1767 1,6 % Opphopningsindeksen 0,2793 0, ,0 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0, ,5 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,0 % 17

18 Dokumentasjon av utviklingen i utgiftsutjevn. tilskudd/trekk fordelt på delkostnadsområder Utgiftsutjevning fordelt på delkostnadsområder. Målselv kommune. Kilde: KMD/beregninger ved TF Delkostnadsområder Tillegg/trekk (omfordeling) for Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene kommunen i 1000 kr Barnehage 0,8967 0,8745 0, Administrasjon 1,1521 1,1554 1, Landbruk - - 2, Grunnskole 1,0460 1,0485 1, Pleie og omsorg 1,1506 1,1529 1, Kommunehelse 1,2294 1,2322 1, Barnevern 0,9165 0,9004 0, Sosialtjeneste 0,5923 0,5996 0, Kostnadsindeks 1,0478 1,0451 1, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m

19 Finans og prioritering 19

20 Finansielle nøkkeltall (1) Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Målselv i et netto driftsresultat på 2,7 prosent ,1 3, Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) 2,7 Målselv Kommunegruppe 11 Landsgjennomsnittet 20

21 Finansielle nøkkeltall (2) Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Målselv kommune hentet fra KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) Målselv K-gr. 11 Landet Brutto driftsresultat 3,2 4,4 3,1 2,7 3,7 Netto driftsresultat 2,1 3,3 2,7 2,8 4,0 Finansutgifter 5,0 5,0 4,6 4,1 4,1 Disposisjonsfond 0,0 1,7 2,6 5,1 7,9 Netto lånegjeld 74,1 75,9 73,6 86,9 77,8 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 21

22 Prioritering for kommunen samlet (1) Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Målselv K-gr. 11 Hele landet Administrasjon og styring 8,5 7,7 8,1 7,9 7,5 Barnehage 10,6 10,6 10,8 12,8 14,7 Grunnskole 22,5 22,6 21,7 24,2 23,4 Pleie og omsorg 37,0 37,6 39,0 33,6 30,1 Kommunehelse 5,6 6,6 7,0 4,8 4,6 Samhandling 1, Sosialtjeneste* 3,0 3,0 3,0 5,3 6,2 Barnevern 3,0 3,2 3,6 3,4 3,5 Sum 91,5 91,3 93,2 92,0 90,0 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. *KOSTRA-funksjonene 242, 243, 273, 275, 276,

23 Prioritering for kommunen samlet (2) Målselv kommune hadde i 2016 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 11. På områdene administrasjon, pleie og omsorg, kommunehelse og barnevern var andel ressursbruk høyere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. På barnehage, grunnskole og sosialtjeneste var andel ressursbruk lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre senere i rapporten for å sammenligne mer reelt. 23

24 Prioritering for kommunen samlet (3) Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Målselv K gr. 11 Hele landet Administrasjon og styring 8,5 7,7 8,1 7,9 7,5 Barnehage 10,6 10,6 10,8 12,8 14,7 Grunnskole 22,5 22,6 21,7 24,2 23,4 Pleie og omsorg 37,0 37,6 39,0 33,6 30,1 Kommunehelse 5,6 6,6 7,0 4,8 4,6 Samhandling 1, Sosialtjeneste 3,0 3,0 3,0 5,3 6,2 Barnevern 3,0 3,2 3,6 3,4 3,5 Sum sentrale tjenesteområder 91,5 91,3 93,2 92,0 90,0 VARF -1,2-1,6-3,9-0,4-0,6 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 0,8 0,7 0,5 0,9 1,1 Kultur 3,1 3,5 3,8 3,4 3,9 Kirke 1,2 1,2 1,2 1,2 1,1 Samferdsel 3,8 4,2 4,6 2,1 1,4 Bolig -0,5-0,2 0,0-0,1 0,1 Næring 1,3-0,6-0,1 0,1 0,1 Brann og ulykkesvern 1,2 1,4 1,4 1,6 1,4 Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,6 0,3 0,4 0,1 0,3 24

25 KOSTRA - og effektivitetsanalyse

26 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser har vi utviklet en metode som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser (dvs. hensyntatt både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå) Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på foreløpige/ureviderte KOSTRA-data for 2016 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 26

27 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Målselv kommune 2016 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Målselv kommune Kilde: KOSTRA (konsern)/kmd, beregninger ved TF Beregnet utgiftsbehov 2016 Målselv kommune Målselv "normert nivå" Netto driftsutgifter 2016 Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. nivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr Barnehage 0, ,9-5,0-9,2 Administrasjon 1, ,0-0,3-2,7 Grunnskole 1, ,6-4,7-12,0 Pleie og omsorg 1, ,9 25,7 17,4 Kommunehelse 1, ,0 7,1 6,0 Barnevern 0, ,2 2,5 1,7 Sosialtjeneste 0, ,4-2,9-4,2 Sum 1, ,3 22,3-2,9 Våre beregninger viser at Målselv kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 37,3 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på 22,3 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 25,2 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på 2,9 mill. kr (=25,2-22,3). 27

28 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Målselv kommune 2016 Illustrasjon av mer-/mindreutgift fordelt på aktuelle KOSTRA- funksjoner. Målselv kommune Mill. kr. Kilde: KMD/beregninger ved TF Mer-/mindreutgifter (Mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) -11,9-5,0-9,2 201 Førskole -12,9-7,0-10,3 211 Styrket tilbud til førskolebarn 0,0 0,5 0,1 221 Førskolelokaler og skyss 1,0 1,5 1,0 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 4,0-0,3-2,7 100 Politisk styring 1,5 1,2 0,9 110 Kontroll og revisjon 0,5 0,4 0,3 120 Administrasjon 1,3-2,0-3,6 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 0,2-0,1-0,2 130 Administrasjonslokaler 0,5 0,2 0,0 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) -0,6-4,7-12,0 202 Grunnskole -5,3-8,6-14,0 215 Skolefritidstilbud 1,5 1,4 1,2 222 Skolelokaler 1,1 0,4-0,9 223 Skoleskyss 2,2 2,1 1,8 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 42,9 25,7 17,4 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -2,3-3,3-3,5 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 16,8 10,0 6,7 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 25,6 17,0 12,7 261 Botilbud i institusjon 2,8 1,9 1,5 Kommunehelse (F232, 233, 241) 11,0 7,1 6,0 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -0,4-1,3-1,4 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 0,1-0,2-0,2 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 11,3 8,5 7,7 Barnevern (F244, 251, 252) 1,2 2,5 1,7 244 Barneverntjeneste 0,8 1,2 1,0 251 Barneverntiltak i familien 0,1 0,2 0,1 252 Barneverntiltak utenfor familien 0,3 1,0 0,6 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) -9,4-2,9-4,2 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -1,4 1,1 0,2 243 Tilbud til personer med rusproblemer -2,3-1,3-1,4 281 Økonomisk sosialhjelp -5,7-2,6-3,0 28

29 KOSTRA - og effektivitetsanalyse

30 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Målselv kommune (mer-/mindreforbruk i mill. kr) ,7 22,3 25, ,1 2, ,0-0,3-4,7-2,9-2,

31 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Mer-/mindreforbruk Målselv ift. «normert nivå» (mill. kr) Endring Barnehage -7,6-5,0 2,6 Administrasjon -4,4-0,3 4,0 Grunnskole -0,3-4,7-4,4 Pleie og omsorg 19,0 25,7 6,7 Kommunehelse 5,9 7,1 1,2 Barnevern 1,6 2,5 0,9 Sosialtjeneste -2,8-2,9-0,1 Sum 11,4 22,3 10,9 Inntektsjustering 23,9 25,2 1,3 Sum inntektsjustert -12,5-2,9 9,6 Netto driftsutgifter 2015 og 2016 (kr per innb.) Målselv Landet Endring Endring Barnehage ,3 % ,2 % Administrasjon ,8 % ,9 % Grunnskole ,4 % ,4 % Pleie og omsorg ,4 % ,2 % Kommunehelse ,9 % ,8 % Barnevern ,7 % ,7 % Sosialtjeneste ,1 % ,8 % Behovsindeks Målselv Endring Barnehage 0,8967 0,8745-2,2 % Administrasjon 1,1521 1,1554 0,3 % Grunnskole 1,0460 1,0485 0,3 % Pleie og omsorg 1,1506 1,1529 0,2 % Kommunehelse 1,2294 1,2322 0,3 % Barnevern 0,9165 0,9004-1,6 % Sosialtjeneste 0,5923 0,5996 0,7 % Totalt 1,0478 1,0451-0,3 % 31

32 Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder fordelt på KOSTRA-funksjoner. Kr per innb Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Målselv Landet Endring Endring Barnehage (F201, 211, 221) ,3 % ,2 % 201 Førskole ,6 % ,0 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn ,0 % ,8 % 221 Førskolelokaler og skyss ,2 % ,7 % Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) ,8 % ,9 % 100 Politisk styring ,1 % ,3 % 110 Kontroll og revisjon ,0 % ,3 % 120 Administrasjon ,0 % ,8 % 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen ,1 % ,5 % 130 Administrasjonslokaler ,0 % ,4 % Grunnskole (F202, 215, 222, 223) ,4 % ,4 % 202 Grunnskole ,0 % ,7 % 215 Skolefritidstilbud ,7 % ,6 % 222 Skolelokaler ,4 % ,3 % 223 Skoleskyss ,7 % ,9 % Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) ,4 % ,2 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede ,0 % ,3 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon ,8 % ,4 % 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet ,1 % ,7 % 261 Botilbud i institusjon ,1 % ,7 % Kommunehelse (F232, 233, 241) ,9 % ,8 % 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste ,9 % ,5 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial ,8 % ,9 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering ,0 % ,8 % Barnevern (F244, 251, 252) ,7 % ,7 % 244 Barneverntjeneste ,3 % ,5 % 251 Barneverntiltak i familien ,2 % ,4 % 252 Barneverntiltak utenfor familien ,8 % ,7 % Sosialtjeneste (F242, 243, 281) ,1 % ,8 % 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ,5 % ,8 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer ,0 % ,0 % 281 Økonomisk sosialhjelp ,6 % ,3 % 32

33 Analyse av ressursbruk på områder utenfor inntektssystemet

34 Analyse av ressursbruk på utvalgte områder utenfor inntektssystemet 2016 Illustrasjon av ressursbruk sammenholdt mot landsgjennomsnittet og «normert nivå» på utvalgte områder utenfor inntektssystemet. Målselv kommune Kilde: KOSTRA, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (i kr per innb.) Mer-/mindreutgift (mill. kr) ift. Målselv kommune Landsgjennomsnitt Målselv «normert nivå» Landsgjennomsnittet «Normert nivå» Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,2-2,4 Kultur ,5-0,1 Kirke ,9 0,7 Samferdsel ,9 12,6 Brann og ulykkesvern ,2 0,0 Sum 12,3 10,8 Vi har også utarbeidet en analyse som illustrerer kommunens ressursbruk på utvalgte områder som ikke inngår i inntektssystemet. I vurderingen av utgiftsnivået for de aktuelle områdene har vi tatt høyde for kommunens samlede utgiftsbehov. Tallene viser at Målselv kommune hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på de aktuelle områdene på 12,3 mill. kr i Dersom vi justerer for kommunens samlede utgiftsbehov (ca. 4,5 prosent over landsgjennomsnittet), viser beregningen et samlet merforbruk på 10,8 mill. kr. 34

35 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Målselv kommune 2016 Illustrasjon av mer-/mindreutgift på utvalgte områder utenfor IS. Målselv kommune. Mill. kr. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Landsgjennomsnittet "Normert nivå» Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø -2,2-2,4 301 Plansaksbehandling -0,5-0,6 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid -0,4-0,4 303 Kart og oppmåling 0,3 0,3 304 Bygge- og delsaksbehandling etc. 0,0 0,0 305 Eierseksjonering 0,0 0,0 335 Rekreasjon i tettsted -1,2-1,2 360 Naturforvaltning og friluftsliv -0,3-0,3 365 Kulturminnevern -0,1-0,1 Kultur 0,5-0,1 231 Aktivitetstilbud barn og unge -0,3-0,4 370 Bibliotek 0,4 0,3 373 Kino 0,0 0,0 375 Muséer 0,1 0,1 377 Kunstformidling -0,7-0,7 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 0,1 0,1 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 1,3 1,1 383 Musikk- og kulturskoler 1,3 1,2 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg -0,7-0,7 386 Kommunale kulturbygg -0,9-0,9 Kirke 0,9 0,7 390 Den norske kirke 1,4 1,3 393 Gravplasser og krematorier -0,5-0,5 Samferdsel 12,9 12,6 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 0,7 0,7 332 Kommunale veier 12,2 11,9 Brann og ulykkesvern 0,2 0,0 338 Forebygging av branner og andre ulykker 0,2 0,2 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 0,1-0,2 35

36 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS. Målselv kommune (mer-/mindreforbruk i mill. kr) ,4-0,1 0,7 12,6 0,0 10,

37 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS. Målselv kommune Mer-/mindreforbruk ift. "normert nivå" (mill. kr) Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø -1,5-2,4-0,9 Kultur -1,6-0,1 1,5 Kirke 0,7 0,7 0,1 Samferdsel 7,8 12,6 4,8 Brann og ulykkesvern -0,4 0,0 0,4 Sum 5,0 10,8 5,8 Netto driftsutgifter 2015 og 2016 (kr per innb.) Målselv Landet Endring Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,0 % ,2 % Kultur ,6 % ,4 % Kirke ,3 % ,8 % Samferdsel ,2 % ,4 % Brann og ulykkesvern ,8 % ,9 % Behovsindeks Målselv Endring Kostnadsindeks 1,0478 1,0451-0,3 % 37

38 Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter på områder utenfor IS fordelt på KOSTRA-funksjoner. Kr per innb Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Målselv Landet Endring Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,0 % ,2 % 301 Plansaksbehandling ,2 % ,7 % 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid ,4 % 303 Kart og oppmåling ,4 % ,6 % 304 Bygge- og delsaksbehandling etc Eierseksjonering ,8 % 335 Rekreasjon i tettsted ,7 % ,4 % 360 Naturforvaltning og friluftsliv ,5 % ,3 % 365 Kulturminnevern ,5 % Kultur ,6 % ,4 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge ,2 % ,4 % 370 Bibliotek ,8 % ,1 % 373 Kino ,2 % 375 Muséer ,6 % ,7 % 377 Kunstformidling ,9 % 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg ,9 % ,3 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg ,2 % ,5 % 383 Musikk- og kulturskoler ,2 % ,5 % 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg ,7 % ,9 % 386 Kommunale kulturbygg ,8 % ,5 % Kirke ,3 % ,8 % 390 Den norske kirke ,3 % ,6 % 393 Gravplasser og krematorier ,4 % Samferdsel ,2 % ,4 % 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak ,9 % 332 Kommunale veier ,2 % ,5 % Brann og ulykkesvern ,8 % ,9 % 338 Forebygging av branner og andre ulykker ,7 % ,1 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker ,5 % ,1 % 38

39 Demografikostnader Målselv kommune ( ) 39

40 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger Befolkningsframskrivinger Demografikostnader 2017 Demografikostnader Demografikostnader Vedlegg Årlige befolkningsframskrivinger Årlige demografikostnader

41 Om beregningsopplegget 41

42 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) estimerer at den demografiske utviklingen i 2017 vil medføre merutgifter (demografikostnader) for kommunesektoren på om lag 2,7 mrd kr i Merutgiftene kan knyttes til kommunene. Av dette kan merutgiftene som må finansieres av de frie inntektene, anslås til om lag 2,2 mrd. kr i det understrekes at utgiftsberegningene er beheftet med stor usikkerhet. Utvalget har også oppdatert anslaget for 2017 basert på endelige befolkningstall per Anslaget for 2017 er nå 2,3 mrd. kr. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Vi har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Målselv kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har basert oss på samme satser og metodikk som brukes av TBU i «makroberegningene» til bruk i kommuneopplegget. Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2017 og 2018, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. Vi tar ellers utgangspunkt i hovedalternativet («4M») fra de siste befolkningsframskrivningene til SSB (som ble publisert ). 42

43 Anslag for merutgifter uavhengig av finansiering og for frie inntekter TBU har tidligere kun beregnet demografikostnader som vil belaste kommunenes samlede inntekter. Den reelle belastningen på de frie inntektene vil være lavere som følge av at noen av de anslåtte utgiftene vil bli dekket gjennom gebyrer og øremerkede tilskudd og andre inntekter. I utvalgets demografiberegninger gis det nå anslag både på hvordan den demografiske utviklingen påvirker kommunenes samlede utgifter, uavhengig av hvordan tjenestene finansieres, og på hvordan demografiutviklingen påvirker utgiftene knyttet til finansiering gjennom de frie inntektene. I denne rapporten presenteres derfor også anslag på hvor mye av demografikostnadene som må dekkes innenfor de frie inntektene. 43

44 Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger

45 Demografikostnader I 2017 er det for Målselv kommune beregnet merutgifter på 2,9 mill. kr, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i I perioden er det beregnet merutgifter på rundt 16 mill. kr (hvorav ca. 13 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). I perioden anslås Målselv å få økte demografikostnader på om lag 56 mill. kr (hvorav rundt 46 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. I aldersgruppene 0-66 år er det beregnet økte demografikostnader på rundt 16 mill. kr (hvorav ca. 14 mill. kr på frie inntekter), mens det i aldersgruppene over 67 år er beregnet økte demografikostnader på 40 mill. kr (hvorav ca. 33 mill. kr på frie inntekter).

46 Befolkningsframskrivinger

47 Befolkningsframskrivinger , Målselv kommune Befolkningsframskrivinger, Målselv kommune Kilde: SSB «4M» år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre Befolkningsframskrivinger, Målselv kommune Indeksert utvikling 2017=100. Kilde: SSB «4M» år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre Fra 2017 til 2020 anslår SSB («4M») en befolkningsvekst for Målselv på rundt 3 prosent. Det er betydelig variasjon i anslått endring innen de ulike aldersgruppene. I aldersgruppene under 66 år er det anslått en vekst på ca. 1 prosent, mens det i aldersgruppene over 67 år er anslått en vekst på ca. 10 prosent. 47

48 Befolkningsframskrivinger , Målselv kommune Befolkningsframskrivinger, Målselv kommune Endring %. Kilde: SSB «4M» år 6,0 % 7,4 % 13,9 % 6-15 år 1,8 % 2,6 % 4,5 % år 0,4 % 0,5 % 0,9 % år 8,3 % 14,3 % 23,9 % år 9,8 % 38,4 % 51,9 % 90 år og eldre -1,6 % 22,2 % 20,3 % Sum 2,2 % 4,7 % 6,9 % 0-66 år 1,0 % 1,4 % 2,4 % 67 år og eldre 8,1 % 20,7 % 30,4 % Befolkningsframskrivinger, Målselv kommune Endring personer. Kilde: SSB «4M» år år år år år år og eldre Sum år år og eldre år 6-15 år år år år 90 år og eldre 48

49 Demografikostnader

50 Mer-/mindreutgifter i 2017 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Mer- og mindreutgifter i 2017 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Målselv kommune. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF Endring folketall 2016 (%) Mer-/mindreutgift 2017 (mill. kr) Anslag Faktisk Anslag Oppdatert 0-5 år -5,7-0,7-1,6 0, år -6,5 1,3-3,2 1, år -1,6 0,0-0,4 0, år 5,6 5,3 1,4 2, år 0,0-1,5 0,0-0,7 90 år og eldre -2,7 0,0-0,9 0,0 Sum -1,2 0,6-4,7 2,9 I 2016 ble det beregnet mindreutgifter knyttet til anslått befolkningsutvikling på om lag 4,7 mill. kr i Det er nå anslått merutgifter på om lag 2,9 mill. kr som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 2016, dvs. om lag 7,6 mill. kr høyere enn fjorårets anslag. Sterkere utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år bidro spesielt til at demografikostnadene ble høyere enn prognostisert. 50

51 Demografikostnader

52 Beregnede demografikostnader for perioden Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 0,7 2,4 0,5 0,1 3, år 0,7-0,6 1,9-1,0 1, år -0,1 0,3 0,1 0,0 0, år 1,4 1,0 1,2 1,1 4, år 1,5 2,4 0,9 0,5 5,3 90 år og eldre 2,4-2,1-0,7 1,4 1,0 Sum 6,7 3,5 4,0 2,0 16,2 I perioden anslås Målselv kommune å få økte demografikostnader på om lag 16 mill. kr (hvorav rundt 13 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. 52

53 Beregnede demografikostnader uavhengig av finansiering og for frie inntekter, ,2 13, ,8 3,3 4,7 3,8 5,3 4, ,0 0,9 1,0 0,8 0,4 0,3 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre Sum Demografikostnader uavhengig av finansiering Demografikostnader som må dekkes innenfor frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering og for frie inntekter. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 53

54 Demografikostnader

55 Beregnede demografikostnader for perioden Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 3,8 5,8 9, år 1,0 4,2 5, år 0,4 0,6 0, år 4,7 5,6 10, år 5,3 19,9 25,2 90 år og eldre 1,0 3,4 4,5 Sum 16,2 39,6 55,8 I perioden anslås Målselv kommune å få økte demografikostnader på om lag 56 mill. kr (hvorav rundt 46 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. I aldersgruppene 0-66 år er det beregnet økte demografikostnader på rundt 16 mill. kr (hvorav ca. 14 mill. kr på frie inntekter), mens det i aldersgruppene over 67 år er beregnet økte demografikostnader på rundt 40 mill. kr (hvorav ca. 33 mill. kr på frie inntekter). 55

56 Beregnede demografikostnader uavhengig av finansiering og for frie inntekter, , , ,2 20,5 9,6 10,3 8,4 8,4 5,2 4,5 4,5 3,6 0,9 0,8 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre Sum Demografikostnader uavhengig av finansiering Demografikostnader som må dekkes innenfor frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering og for frie inntekter. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 56

57 Vedlegg demografikostnads - beregninger 57

58 Årlige befolkningsframskrivinger Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Kilde: SSB «Lav-alternativet» år år år år år år og eldre Sum år år og eldre Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Kilde: SSB «Mellomalternativet» år år år år år år Sum år år Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Kilde: SSB «Høy-alternativet» år år år år år år og eldre Sum år år og eldre

59 Årlige befolkningsframskrivinger Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Kilde: SSB «Lav-alternativet» år år år år år år og eldre Sum år år og eldre Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Kilde: SSB «Mellomalternativet» år år år år år år Sum år år Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Kilde: SSB «Høy-alternativet» år år år år år år og eldre Sum år år og eldre

60 Årlige demografikostnader («Lav-alternativet») Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 0,3 0,1-1,6-1,9-0,2 0,1 0,8 0,5 0,5-0,1 0,0 0,0-0, år -0,6 0,4 0,7-0,9-0,9-0,7-2,2-1,6-1,3-1,2-0,3 0,4-1, år -0,3-0,1 0,0-0,2-0,1-0,2-0,2 0,0-0,1 0,2-0,1 0,0 0, år 1,4 0,8 1,1 1,0 1,1 1,5 0,6 0,8 1,3-1,2 1,1-0,1-0, år 1,1 2,4 0,7 0,2-1,5-0,4 4,0 2,0 0,7 5,3 0,4 1,3 4,9 90 år og eldre 2,4-2,4-1,4 1,0 0,0 2,7-1,0-0,7-1,0-1,0 1,4 0,7 1,0 Sum 4,3 1,3-0,4-0,8-1,6 3,0 2,0 1,0 0,1 2,0 2,4 2,3 4, år -0,6 0,5-0,9-2,9-1,2-0,8-1,6-1,2-0,9-1,0-0,4 0,4-1,6 67 år og eldre 4,9 0,8 0,5 2,2-0,4 3,8 3,6 2,2 1,0 3,1 2,8 1,9 5,7 Beregnede mer-/mindreutgifter for frie inntekter. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 0,3 0,1-1,4-1,7-0,2 0,1 0,8 0,4 0,5-0,1 0,0 0,0-0, år -0,5 0,4 0,6-0,8-0,8-0,6-1,9-1,4-1,2-1,0-0,3 0,4-1, år -0,2-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1-0,2 0,0-0,1 0,2 0,0 0,0 0, år 1,1 0,7 0,9 0,8 0,9 1,2 0,5 0,7 1,1-1,0 0,9 0,0-0, år 0,9 1,9 0,6 0,1-1,2-0,3 3,3 1,6 0,6 4,3 0,3 1,0 4,0 90 år og eldre 2,0-2,0-1,1 0,8 0,0 2,2-0,8-0,6-0,8-0,8 1,1 0,6 0,8 Sum 3,5 1,1-0,5-0,8-1,3 2,4 1,6 0,7 0,0 1,6 2,0 1,9 3, år -0,4 0,4-0,9-2,6-1,0-0,7-1,4-1,0-0,8-0,9-0,3 0,4-1,3 67 år og eldre 3,9 0,7 0,4 1,8-0,3 3,1 2,9 1,8 0,8 2,5 2,3 1,6 4,7 60

61 Årlige demografikostnader («Mellomalternativet») Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 0,7 2,4 0,5 0,1 1,2 2,1 0,5 1,2-0,1 0,9-0,1 0,2 0, år 0,7-0,6 1,9-1,0 0,0 0,0-1,2 0,4 0,0 0,6 1,6 1,6 1, år -0,1 0,3 0,1 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0 0,2 0,4-0,1 0,1 0, år 1,4 1,0 1,2 1,1 1,4 1,0 1,1 0,9 1,2-0,7 0,7 0,5-0, år 1,5 2,4 0,9 0,5-0,9 0,0 3,7 2,7 2,4 4,2 0,9 1,6 5,3 90 år og eldre 2,4-2,1-0,7 1,4 1,0 2,4-1,0 0,0-1,7 1,4 0,0 2,4-1,0 Sum 6,7 3,5 4,0 2,0 2,8 5,4 2,9 5,3 2,0 6,8 3,0 6,5 4, år 1,4 2,1 2,6-1,0 1,3 2,0-0,8 1,7 0,1 1,9 1,4 2,0 1,1 67 år og eldre 5,2 1,3 1,5 3,0 1,5 3,4 3,7 3,6 1,9 4,9 1,6 4,6 3,8 Beregnede mer-/mindreutgifter for frie inntekter. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 0,6 2,1 0,5 0,1 1,1 1,8 0,4 1,0-0,1 0,8-0,1 0,2 0, år 0,6-0,5 1,7-0,9 0,0 0,0-1,0 0,4 0,0 0,5 1,4 1,4 0, år 0,0 0,2 0,1 0,0 0,0-0,1 0,0 0,1 0,1 0,3-0,1 0,1 0, år 1,1 0,8 1,0 0,9 1,1 0,8 0,9 0,7 1,0-0,5 0,5 0,4-0, år 1,2 1,9 0,7 0,4-0,7 0,0 3,0 2,2 1,9 3,4 0,7 1,3 4,3 90 år og eldre 2,0-1,7-0,6 1,1 0,8 2,0-0,8 0,0-1,4 1,1 0,0 2,0-0,8 Sum 5,5 2,9 3,4 1,6 2,4 4,6 2,4 4,4 1,6 5,6 2,5 5,4 4, år 1,3 1,8 2,2-0,8 1,1 1,8-0,7 1,5 0,1 1,6 1,2 1,7 0,9 67 år og eldre 4,2 1,1 1,2 2,4 1,2 2,8 3,0 3,0 1,5 4,0 1,3 3,7 3,1

62 Årlige demografikostnader («Høy-alternativet») Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 1,9 3,7 2,6 3,1 4,2 2,2 1,0 2,2 0,8 0,7 0,5 0,3 0, år 0,6 0,6 2,5-0,9 0,1 1,2 0,3 2,2 1,3 2,4 3,7 4,2 3, år 0,3 0,5 0,4 0,4-0,1 0,1 0,4 0,2 0,4 0,5 0,1 0,4 0, år 1,5 1,0 1,5 0,9 1,4 1,4 0,8 1,1 1,4-0,8 1,4 0,1 0, år 2,0 2,6 1,1 1,1-1,6 0,9 3,7 3,7 1,8 5,1 1,5 1,8 5,3 90 år og eldre 2,1-2,1 0,3 1,4 1,7 1,4 0,0 1,4-1,0 0,7 1,4 2,1 0,3 Sum 8,4 6,2 8,5 6,0 5,7 7,2 6,2 10,7 4,8 8,5 8,6 8,9 9, år 2,8 4,8 5,5 2,6 4,3 3,5 1,7 4,6 2,6 3,5 4,3 4,9 3,8 67 år og eldre 5,6 1,5 3,0 3,4 1,5 3,7 4,4 6,2 2,2 5,0 4,2 4,0 5,7 Beregnede mer-/mindreutgifter for frie inntekter. Målselv kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 1,6 3,3 2,3 2,8 3,7 1,9 0,9 1,9 0,7 0,6 0,5 0,2 0, år 0,5 0,5 2,2-0,8 0,1 1,0 0,3 1,9 1,2 2,1 3,2 3,6 2, år 0,3 0,3 0,3 0,3-0,1 0,1 0,3 0,2 0,3 0,4 0,1 0,3 0, år 1,2 0,8 1,2 0,7 1,1 1,1 0,6 0,9 1,1-0,6 1,1 0,1 0, år 1,6 2,1 0,9 0,9-1,3 0,7 3,0 3,0 1,5 4,2 1,2 1,5 4,3 90 år og eldre 1,7-1,7 0,3 1,1 1,4 1,1 0,0 1,1-0,8 0,6 1,1 1,7 0,3 Sum 7,0 5,3 7,2 5,0 5,0 6,0 5,1 9,0 4,0 7,1 7,2 7,4 7, år 2,4 4,1 4,8 2,3 3,8 3,0 1,5 4,0 2,2 3,0 3,8 4,2 3,3 67 år og eldre 4,5 1,2 2,4 2,7 1,2 3,0 3,6 5,0 1,8 4,1 3,4 3,2 4,6 62

63 Demografikostnader Befolkningsframskrivinger Demografikostnader (mill kr 99, , ,8 L M H Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Alt. L, M, H. Indeksert utvikling. Kilde: SSB/beregninger ved TF 0 L M H Demografikostnader Målselv kommune. Alt. L, M, H. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 63

64 Demografikostnader (forts.) 40 %-endring Demografikostnader (mill kr) , , år 67 år og eldre 0-66 år 67 år og eldre L M H Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Alt. L, M, H. %-endring Kilde: SSB/beregninger ved TF L M H Demografikostnader Målselv kommune. Alt. L, M, H. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 64

65 Demografikostnader (forts.) 70 %-endring Demografikostnader (mill kr) år 6-15 år år år år 90 år og eldre 24 L M H Befolkningsframskrivinger Målselv kommune. Alt. L, M, H. %-endring Kilde: SSB/beregninger ved TF ,6 5,0 0,8 10,3 25,2 4,5 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre L M H Demografikostnader Målselv kommune. Alt. L, M, H. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 65

66 Framtidig behov for kommunale årsverk 66

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse 2017-2021 Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Demografikostnader Ulstein kommune ( )

Demografikostnader Ulstein kommune ( ) Demografikostnader Ulstein kommune (2017-2030) 1 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger 2017-2030 Befolkningsframskrivinger 2017-2030 Demografikostnader 2017 Demografikostnader

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Overordnet KOSTRA-analyse

Overordnet KOSTRA-analyse Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet

Detaljer

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr. 18/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN (UAVHENGIG

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang «Grunnanalyser» til driftsgjennomgang Vindafjord kommune Audun Thorstensen, Helge Støren, Hendrik Bartou Knipmeijer, Trine Riis Groven Bø, 23.04.2015 TF-notat 17/2015 Innhold 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY)

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Lund kommunes økonomiske rammebetingelser

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

RAMMEREDUKSJONER. prioritering

RAMMEREDUKSJONER. prioritering RAMMEREDUKSJONER Grunnlagsmateriale - talldel med forslag- (avdeling funksjon) for videre bearbeiding og prioritering -3 10 SENTRALE STØTTETJENESTER 66 765 66 669 68 204 77 964 4 000-700 71 181 0 71 181-4

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Drifts- og ressurskartlegging

Drifts- og ressurskartlegging Drifts- og ressurskartlegging Ulvik herad TF-notat nr. 55/2015 OLE SVERRE LUND, KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN OG GUNN KRISTIN LEIKVOLL (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT), KRISTIN THERESE

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer

Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Telemark fylkeskommune TF-notat nr. 14/2016 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Telemark fylkeskommune

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Nr Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 333,9 719,4 287,0 227,3 100,2 4,3 1 329,6 120 Administrasjon 10 727,6 6 891,1 3 585,0

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Nr Funksjonsinndeling Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 304,5 708,3 253,5 240,1 102,7 8,5 1 296,0 120 Administrasjon 10

Detaljer

Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt

Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2015-2016) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2016 Agenda Før lunch (kl 1140-1230) Detaljer

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og Martin Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: Skatteinntekter fra egne innbyggere Statlige overføringer rammetilskudd øremerkede

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Audun Thorstensen og Kjetil Lie, Trine Riis Groven og Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no Innhold 1. Om prosjektet

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Foreløpig forslag

Budsjett 2017 Økonomiplan Foreløpig forslag Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Foreløpig forslag 12.09.2016 Oljekorreksjon Samfunns -plan Kommune -reform Sentrumsutvikling TFforskning LEAN Teknologi ROBEK Helsehuset Budsjett 2017 Samfunnsutvikling

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene Utfordringer og muligheter ved Froland skole Kostnader, organisering og tilbud til elevene KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 38/2014

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) «Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer