KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune"

Transkript

1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune 1

2 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på ulike tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser. Det er også gjennomført en KOSTRA-analyse hvor det sammenlignes mot ressursbruken i KOSTRA-gruppe 13, samt i tre sammenlignbare kommuner. Aktuelle kommuner (Askøy, Molde og Sola) er plukket ut i samarbeid med Fjell kommune. I tillegg er utarbeidet en analyse hvor sammenhengene mellom den forventede demografiutviklingen og utgiftsbehovet i kommunen blir belyst og illustrert. I beregningen av demografikostnadene baserer vi oss på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivingene til SSB. 2

3 Innhold KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune 2016 Hovedfunn KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Økonomiske rammebetingelser Finans og prioritering KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner 2016 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS 2016 Demografikostnadsberegninger Fjell kommune Hovedfunn demografikostnadsberegninger Om beregningsopplegget Befolkningsframskrivinger Demografikostnader 2017 Demografikostnader Demografikostnadsberegninger med alternative befolkningsframskrivinger Framtidig behov for kommunale årsverk Vedlegg Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner 2016 Utdypende KOSTRA-statistikk Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Demografikostnader

4 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune

5 Hovedfunn: KOSTRA- og effektivitetsanalyse

6 Hovedfunn/oppsummering Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 55 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken for at kommunen hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 3 prosent i 2016), eller at kommunen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 7 prosent under landsgjennomsnittet (tilsvarende ca. 93,8 mill. kr). Beregningene viser at Fjell kommune samlet sett hadde merutgifter på 82,2 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Mer-/mindreforbruk ift. landsgjennomsnittet og «normert og inntektsjustert nivå». Fjell kommune. Mill. kr. Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved TF Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2016 (mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert utgiftsnivå» «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage 37,0 14,8 30,2 Administrasjon -17,9-9,1-0,4 Grunnskole 75,1 18,4 45,4 Pleie og omsorg -146,7-42,9-11,9 Kommunehelse 0,2-0,4 3,6 Barnevern 4,0-0,6 2,4 Sosialtjeneste -7,2 8,2 12,8 Sum -55,3-11,6 82,2 6

7 Økonomiske rammebetingelser 7

8 Økonomiske rammebetingelser Fjell er en lavinntektskommune Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. og fordel DA) på 93 prosent av landsgjennomsnittet i I KOSTRA er Fjell plassert i kommunegruppe 13, dvs. store kommuner utenom de fire største byene. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på ca. 3 prosent under landsgjennomsnittet i UB 2016 = 0,9707 De økonomiske rammebetingelsene vil være styrende for det tjenestetilbudet som kommunen kan tilby innbyggerne. 8

9 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen ved siden av viser nivået på korrigerte frie inntekter for Fjell og tre andre sammenlignbare «gruppe-13 kommuner». Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. I siste kolonne er i tillegg inkludert fordel av differensiert arbeidsgiveravgift. Fjell hadde korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt, konsesjonskraftinnt. og fordel DA) på 7 prosent under landsgjennomsnittlig nivå i Frie inntekter i 2016 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: KMD Ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter Inkl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter Inkl. E-skatt og konsesjonskraftinntekter og fordel DA Fjell Askøy Molde Sola Hordaland Landet

10 Utgiftsutjevningen, Fjell 2016 Utgiftsutjevningen Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Tillegg/fradrag i Vekt Antall Utgiftsbehovsindeks utgiftsutjevningen (1000 kr) 0-1 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , % år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0, , Innvandrere 6-15 år ekskl. Skandinavia 0, , Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , Dødlighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Lavinntekt 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0, , Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,0000 0, Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke. 10

11 Utgiftsutjevningen fordelt på sektornøkler, Fjell 2016 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Fjell fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 0,9707 i inntektssystemet for 2016 (der indeks lik 1 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Fjell ble beregnet å være omlag 3 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Områdene administrasjon, pleie og omsorg og sosialtjeneste fikk beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, mens områdene barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern fikk beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. De tre førstnevnte bidro til å trekke ned samleindeksen med 10,2 prosentpoeng, mens de fire øvrige bidro til å trekke opp samleindeksen med 7,3 prosentpoeng. Fjell fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg som innebærer at kommunen framstod som ca. 25 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for grunnskole ble kommunen beregnet å være om lag 18 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Utslag delkostnadsnøkler 2016 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1642 1,1089 1,8 % Administrasjon 0,0934 0,9159-0,8 % Grunnskole 0,2882 1,1779 5,1 % Pleie og omsorg 0,3303 0,7517-8,2 % Kommunehelse 0,0422 1,0094 0,0 % Barnevern 0,0321 1,0965 0,3 % Sosialtjeneste 0,0496 0,7469-1,3 % Sum 1,0000 0,9707-2,9 % 11

12 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Fjell 2016 (1) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Barn 2-5 år 0,7056 1, ,9 % Utdanning 0,1142 0,7656-2,7 % Barn 1 år uten kontaktstøtte 0,1802 1,0907 1,6 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,9 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 0,4919-6,0 % Landbrukskriteriet 0,0310 0,2073-2,5 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9159-8,4 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb år 0,8987 1, ,4 % Basistillegg 0,0184 0,4919-0,9 % Sone 0,0254 0,8830-0,3 % Nabo 0,0254 1,4004 1,0 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 0,9438-0,2 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,3710-0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,8 % 12

13 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Fjell 2016 (2) Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb 0-66 år 0,1150 1,0472 0,5 % Innb år 0,1102 0,7766-2,5 % Innb år 0,1971 0,5595-8,7 % Innb. o/90 år 0,1383 0,5942-5,6 % Basistillegg 0,0120 0,4919-0,6 % Sone 0,0116 0,8830-0,1 % Nabo 0,0116 1,4004 0,5 % Dødelighet 0,1323 0,8805-1,6 % PU over 16 år 0,1397 0,9187-1,1 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 0,5757-5,6 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,8 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb 0-22 år 0,3449 1,1846 6,4 % Innb over 23 år 0,4482 0,9277-3,2 % Basistillegg 0,0568 0,4919-2,9 % Sone 0,0478 0,8830-0,6 % Nabo 0,0478 1,4004 1,9 % Dødelighetskriteriet 0,0546 0,8805-0,7 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0094 0,9 % 13

14 Beregnet utgiftsbehov delkostnadsnøkler, Fjell 2016 (3) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialtjeneste Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved TF Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks «hovedindeks» Bidrag til Innb år 0,4485 1,1846 8,3 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 1,2342 8,4 % Lavinntekt 0,1926 0,6346-7,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0965 9,7 % Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks «hovedindeks» Bidrag til Innb år 0,1759 1,0074 0,1 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,4301-5,4 % Uføre 0,0924 0,9657-0,3 % Opphopningsindeksen 0,2793 0, ,1 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0,8693-4,7 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,3 % 14

15 Dokumentasjon av utviklingen i utgiftsutjevn. tilskudd/trekk fordelt på delkostnadsområder Utgiftsutjevning fordelt på delkostnadsområder. Fjell kommune kr. Kilde: KMD/beregninger ved TF Delkostnadsområder Tillegg/trekk (omfordeling) for Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene kommunen i 1000 kr Barnehage 1,1444 1,1089 1, Administrasjon 0,9167 0,9159 0, Landbruk - - 0, Grunnskole 1,2034 1,1779 1, Pleie og omsorg 0,7505 0,7517 0, Kommunehelse 1,0134 1,0094 0, Barnevern 1,0733 1,0965 1, Sosialtjeneste 0,7078 0,7469 0, Kostnadsindeks 0,9821 0,9707 0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m

16 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Kommunene får et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/ kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Fjell utgjorde -22,6 mill kr i Korreksjonsordningen 2016, Fjell (1000 kr). Kilde: KMD Trekk (354 elever)* Tilbakeføring Netto virkning Fjell Trekksatser per elev (1000 kr). Kilde: KMD Trekksatser per elev 2016 Vanlig undervisning Spesialskoler Opphold *): Trekket for 2016 tar utgangspunkt i elevtall er 1. oktober

17 Finans og prioritering 17

18 Finansielle nøkkeltall (1) Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Fjell et netto driftsresultat på 0,9 prosent i ,8 2, ,9 Fjell Kommunegruppe 13 Landsgjennomsnittet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) 18

19 Finansielle nøkkeltall (2) Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Fjell kommune hentet fra KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) Fjell K-gr. 13 Landet Brutto driftsresultat 1,1 3,7 1,6 4,0 3,6 Netto driftsresultat 0,8 2,2 0,9 4,3 4,0 Finansutgifter 4,0 5,1 4,2 4,3 4,1 Disposisjonsfond 5,3 6,2 6,8 9,2 8,1 Netto lånegjeld 86,7 85,3 74,0 85,6 79,1 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 19

20 Prioritering for kommunen samlet (1) Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved TF Fjell K-gr. 13 Hele landet Administrasjon og styring 7,3 7,2 6,9 7,2 7,5 Barnehage 21,5 20,1 19,4 15,7 14,7 Grunnskole 33,6 33,4 32,1 24,1 23,4 Pleie og omsorg 19,2 21,7 21,8 30,8 30,1 Kommunehelse 4,2 4,7 5,1 4,3 4,6 Samhandling 1,9 - Sosialtjeneste* 3,1 3,7 5,8 6,4 6,2 Barnevern 3,1 3,7 4,2 3,6 3,5 Sum 93,9 94,5 95,3 92,1 90,0 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. *KOSTRA-funksjonene 242, 243, 273, 275, 276,

21 Prioritering for kommunen samlet (2) Fjell kommune hadde i 2016 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. På områdene barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern var andel ressursbruk høyere enn landsgjennomsnittet. På administrasjon, pleie og omsorg og sosialtjeneste var andel ressursbruk lavere enn landsgjennomsnittet. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre senere i rapporten for å sammenligne mer reelt. 21

22 Prioritering for kommunen samlet (3) Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved TF Fjell K gr. 13 Hele landet Administrasjon og styring 7,3 7,2 6,9 7,2 7,5 Barnehage 21,5 20,1 19,4 15,7 14,7 Grunnskole 33,6 33,4 32,1 24,1 23,4 Pleie og omsorg 19,2 21,7 21,8 30,8 30,1 Kommunehelse 4,2 4,7 5,1 4,3 4,6 Samhandling 1, Sosialtjeneste 3,1 3,7 5,8 6,4 6,2 Barnevern 3,1 3,7 4,2 3,6 3,5 Sum sentrale tjenesteområder 93,9 94,5 95,3 92,0 90,0 VARF 0,0 0,0 0,0-0,6-0,6 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 0,6 0,6 0,5 1,2 1,1 Kultur 3,5 3,7 3,3 4,0 3,9 Kirke 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 Samferdsel 1,2 1,4 1,2 1,5 1,4 Bolig -0,3 0,0 0,1 0,0 0,1 Næring -0,4-0,4-0,5 0,1 0,1 Brann og ulykkesvern 1,3 1,3 1,2 1,5 1,4 Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,1 0,1 0,1 0,0 0,3 22

23 KOSTRA- og effektivitetsanalyse

24 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser har vi utviklet en metode som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser (dvs. hensyntatt både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå) Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2016 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 24

25 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2016 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved TF Beregnet utgiftsbehov 2016 Fjell kommune Fjell "normert nivå" Netto driftsutgifter 2016 Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. nivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr Barnehage 1, ,0 14,8 30,2 Administrasjon 0, ,9-9,1-0,4 Grunnskole 1, ,1 18,4 45,4 Pleie og omsorg 0, ,7-42,9-11,9 Kommunehelse 1, ,2-0,4 3,6 Barnevern 1, ,0-0,6 2,4 Sosialtjeneste 0, ,2 8,2 12,8 Sum 0, ,3-11,6 82,2 Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 55 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt at kommunen tross alt hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 3 prosent i 2016). Beregningene viser at Fjell kommune hadde mindreutgifter på 11,6 mill. kr i forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» i Når man i tillegg justerer for at kommunen hadde korrigerte frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 93,8 mill. kr), viser beregningene et samlet merforbruk på 82,2 mill. kr (=93,8-11,6). 25

26 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Fjell kommune 2016 Illustrasjon av mer-/mindreutgift fordelt på aktuelle KOSTRA- funksjoner. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved TF Mer-/mindreutgifter (Mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) 37,0 14,8 30,2 201 Førskole 26,8 7,6 20,5 211 Styrket tilbud til førskolebarn 5,4 3,8 5,1 221 Førskolelokaler og skyss 4,8 3,4 4,5 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) -17,9-9,1-0,4 100 Politisk styring -2,0-1,2-0,5 110 Kontroll og revisjon -2,1-1,9-1,8 120 Administrasjon -10,8-4,3 2,5 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen -4,2-3,7-3,4 130 Administrasjonslokaler 1,2 1,9 2,9 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 75,1 18,4 45,4 202 Grunnskole 58,8 13,7 35,1 215 Skolefritidstilbud 3,1 2,2 2,7 222 Skolelokaler 10,0 0,5 4,8 223 Skoleskyss 3,2 2,1 2,7 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) -146,7-42,9-11,9 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -0,8 4,9 7,4 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon -92,7-51,7-43,5 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet -51,3 0,5 18,5 261 Botilbud i institusjon -1,9 3,5 5,7 Kommunehelse (F232, 233, 241) 0,2-0,4 3,6 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 1,3 1,1 2,1 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -4,6-4,7-4,7 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 3,6 3,2 6,1 Barnevern (F244, 251, 252) 4,0-0,6 2,4 244 Barneverntjeneste 1,2-0,3 0,7 251 Barneverntiltak i familien -1,2-1,7-1,5 252 Barneverntiltak utenfor familien 4,0 1,4 3,2 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) -7,2 8,2 12,8 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -2,7 3,1 4,8 243 Tilbud til personer med rusproblemer 1,4 3,7 4,6 281 Økonomisk sosialhjelp -5,8 1,5 3,5 26

27 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune (mer-/mindreforbruk i mill. kr) , ,8 18,4 8, ,1-0,4-0,6-11, , , Mer-/mindreforbruk ift. «normert nivå. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF 27

28 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune Mer- /mindreforbruk ift. «normert nivå. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/bereg ninger ved TF Mer-/mindreforbruk Fjell ift. «normert nivå» (mill. kr) Endring Barnehage 3,8 14,8 11,0 Administrasjon -10,6-9,1 1,4 Grunnskole 5,9 18,4 12,5 Pleie og omsorg -50,6-42,9 7,8 Kommunehelse -5,8-0,4 5,4 Barnevern -5,8-0,6 5,2 Sosialtjeneste -5,4 8,2 13,6 Sum -68,5-11,6 56,8 Inntektsjustering -88,1-93,8-5,7 Sum inntektsjustert 19,7 82,2 62,5 Netto driftsutgifter i kr per innb Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF Netto driftsutgifter 2015 og 2016 (kr per innb.) Fjell Landet Endring Endring Barnehage ,8 % ,3 % Administrasjon ,9 % ,7 % Grunnskole ,6 % ,5 % Pleie og omsorg ,8 % ,3 % Kommunehelse ,4 % ,0 % Barnevern ,7 % ,0 % Sosialtjeneste ,9 % ,8 % Kostnadsindeks Fjell kommune. Kilde: KMD/TF Behovsindeks Fjell Endring Barnehage 1,1444 1,1089-3,6 % Administrasjon 0,9167 0,9159-0,1 % Grunnskole 1,2034 1,1779-2,5 % Pleie og omsorg 0,7505 0,7517 0,1 % Kommunehelse 1,0134 1,0094-0,4 % Barnevern 1,0733 1,0965 2,3 % Sosialtjeneste 0,7078 0,7469 3,9 % Totalt 0,9821 0,9707-1,1 % 28

29 Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder fordelt på KOSTRA-funksjoner. Kr per innb Kilde: KMD, beregninger ved TF Fjell Landet Endring Endring Barnehage (F201, 211, 221) ,8 % ,3 % 201 Førskole ,9 % ,0 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn ,6 % ,7 % 221 Førskolelokaler og skyss ,1 % ,1 % Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) ,9 % ,7 % 100 Politisk styring ,1 % ,2 % 110 Kontroll og revisjon ,8 % ,9 % 120 Administrasjon ,8 % ,6 % 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen ,4 % ,3 % 130 Administrasjonslokaler ,8 % ,0 % Grunnskole (F202, 215, 222, 223) ,6 % ,5 % 202 Grunnskole ,5 % ,7 % 215 Skolefritidstilbud ,9 % ,8 % 222 Skolelokaler ,7 % ,5 % 223 Skoleskyss ,9 % ,5 % Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) ,8 % ,3 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede ,7 % ,7 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon ,1 % ,5 % 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet ,4 % ,8 % 261 Botilbud i institusjon ,9 % ,4 % Kommunehelse (F232, 233, 241) ,4 % ,0 % 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste ,7 % ,6 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial ,0 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering ,3 % ,1 % Barnevern (F244, 251, 252) ,7 % ,0 % 244 Barneverntjeneste ,4 % ,6 % 251 Barneverntiltak i familien ,5 % ,8 % 252 Barneverntiltak utenfor familien ,7 % ,1 % Sosialtjeneste (F242, 243, 281) ,9 % ,8 % 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid ,5 % ,4 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer ,9 % 281 Økonomisk sosialhjelp ,5 % ,7 % 29

30 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner

31 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner 2016 Vi har også gjennomført en KOSTRA-analyse hvor det sammenlignes mot ressursbruken i den aktuelle kommunegruppen, samt i tre sammenligningskommuner. Aktuelle kommuner er plukket ut i samarbeid med Fjell kommune. Sammenlignings-/referansekommuner. Kilde: SSB/KMD Innbyggertall 2016 Utgiftsbehovsindeks 2016 Ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter 2016 Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. og fordel DA) Fjell , Askøy , Molde , Sola , Snitt K-gr ,

32 Analyse av ressursbruk i forhold til KOSTRA-gruppe 13, Fjell kommune 2016 Netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder (kr per innb. i målgruppen) og mer-/mindreutgift Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Fjell K-gr. 13 Mer-/mindreutgift Fjell Kr per innb. Kr per innb. Kr per innb. Mill. kr Barnehage (1-5 år) ,5 Administrasjon ,8 Grunnskole (6-15 år) ,8 Pleie og omsorg ,0 Kommunehelse ,7 Barnevern (0-17 år) ,3 Sosialtjeneste (20-66 år) ,4 Sum -75,7 Beregningene viser at Fjell kommune, på de aktuelle tjenesteområdene får beregnet et samlet mindreforbruk på 75,7 mill. kr i Merk at beregningene verken tar høyde for kommunens utgiftsbehov på de aktuelle områdene (kun alderssammensetning) eller inntektsnivå.

33 «Utgiftskorrigerte netto driftsutgifter» 2016 sammenligning mot Askøy, Molde og Sola For å gjøre sammenligninger mot enkeltkommuner mer reelle, har vi justert kommunene sitt utgiftsnivå på bakgrunn av beregnet utgiftsbehov. Kommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet vil få justert ned utgiftene sine, mens kommuner med et beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet vil få justert opp utgiftene sine. Denne «omregningen» gjør vi for å kunne sammenligne utgiftsnivået mellom kommuner på et mer robust og trygt grunnlag. For dataene har vi omregnet ved å basere oss på kriteriene og delkostnadsnøklene brukt i inntektssystemet for aktuelle år. I tillegg har vi justert for kommunenes inntektsnivå, målt som korrigerte frie inntekter i 2016 (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.). 33

34 «Utgiftskorrigerte netto driftsutgifter» 2016 sammenligning mot Askøy, Molde og Sola (forts.) Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner. Kilde: SSB/KMD, beregninger ved TF Beregnet utgiftsbehov 2016 Netto driftsutgifter (i kr per innb.) 2016 Mer-/mindreforbruk Fjell (mill. kr) ift. Fjell Askøy Molde Sola Fjell Askøy Molde Sola Askøy Molde Sola Barnehage 1,1089 1,2912 0,9666 1, ,1 10,0 6,2 Administrasjon 0,9159 0,9077 0,9164 0, ,1-9,0-8,7 Grunnskole 1,1779 1,1834 0,9467 1, ,4 41,7 13,6 Pleie og omsorg 0,7517 0,8096 0,9940 0, ,5-97,1-81,5 Helse 1,0094 0,9775 0,9551 0, ,6-2,8-0,4 Barnevern 1,0965 1,0266 0,9139 0, ,8 7,6 10,9 Sosialtjeneste 0,7469 0,7167 0,7102 0, ,6-6,5 4,1 Sum 0,9707 1,0156 0,9502 0, ,5-55,9-55,8 Sum mindreinntekt ,8-53,6-44,5 Sum inntektsjustert -9,3-2,3-11,4 Beregningene viser at Fjell kommune, på de aktuelle tjenesteområdene, hadde merutgifter ift. Askøy på 17,5 mill. kr og mindreutgifter ift. Molde og Sola på hhv. 55,9 mill. kr og 55,8 mill. kr. Etter justering for kommunenes nivå på korrigerte frie inntekter i 2016 (tilsvarende merinntekter for Fjell mot Askøy på 26,8 mill. kr og mindreinntekter mot Molde og Sola på hhv. 53,6 mill. kr og 44,5 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk for Fjell på hhv. 9,3 mill. kr, 2,3 mill. kr og 11,4 mill. kr. 34

35 «Normert og inntektsjustert» mer-/mindreforbruk 2016 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner. Kilde: SSB/KMD, beregninger ved TF Mer-/mindreforbruk Fjell (mill. kr) ift. «Normert nivå» «Normert og inntektsjustert nivå» Askøy Molde Sola Askøy Molde Sola Barnehage 19,1 10,0 6,2 14,7 18,8 13,5 Administrasjon 3,1-9,0-8,7 0,6-4,0-4,6 Grunnskole 33,4 41,7 13,6 25,6 57,1 26,4 Pleie og omsorg -65,5-97,1-81,5-74,3-79,4-66,8 Helse 0,6-2,8-0,4-0,5-0,5 1,4 Barnevern -2,8 7,6 10,9-3,7 9,3 12,3 Sosialhjelp 29,6-6,5 4,1 28,2-3,8 6,3 Sum 17,5-55,9-55,8-9,3-2,3-11,4 Tabellen over viser «normert og inntektsjustert» mer-/mindreforbruk for Fjell fordelt på ulike tjenesteområder. Mer-/mindreinntekt (nivå på korrigerte frie inntekter), er fordelt på områdene etter andel av kostnadsnøkkelen i

36 Analyse av ressursbruk på områder utenfor inntektssystemet

37 Analyse av ressursbruk på utvalgte områder utenfor inntektssystemet 2016 Illustrasjon av ressursbruk sammenholdt mot landsgjennomsnittet og «normert nivå» på utvalgte områder utenfor inntektssystemet. Fjell kommune Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Netto driftsutgifter (i kr per innb.) Mer-/mindreutgift (mill. kr) ift. Fjell kommune Landsgjennomsnitt Fjell «normert nivå» Landsgjennomsnittet «Normert nivå» Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,5-10,0 Kultur ,4-11,8 Kirke ,1 0,3 Samferdsel ,6-4,0 Brann og ulykkesvern ,4-3,8 Sum -33,0-29,4 Vi har også utarbeidet en analyse som illustrerer kommunens ressursbruk på utvalgte områder som ikke inngår i inntektssystemet. I vurderingen av utgiftsnivået for de aktuelle områdene har vi tatt høyde for kommunens samlede utgiftsbehov. Tallene viser at Fjell kommune hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på de aktuelle områdene på 33 mill. kr i Dersom vi justerer for kommunens samlede utgiftsbehov (ca. 3 prosent under landsgjennomsnittet), viser beregningen et samlet mindreforbruk på 29,4 mill. kr. 37

38 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Fjell kommune 2016 Illustrasjon av mer-/mindreutgift på utvalgte områder utenfor IS. Fjell kommune. Mill. kr. Kilde: KMD/beregninger ved TF Landsgjennomsnittet "Normert nivå» Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø -10,5-10,0 301 Plansaksbehandling -3,0-2,8 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid -0,4-0,4 303 Kart og oppmåling -1,1-1,0 335 Rekreasjon i tettsted -4,6-4,5 360 Naturforvaltning og friluftsliv -1,0-0,9 365 Kulturminnevern -0,5-0,5 Kultur -13,4-11,8 231 Aktivitetstilbud barn og unge 0,2 0,4 370 Bibliotek 1,3 1,5 373 Kino 0,0 0,0 375 Muséer -0,7-0,7 377 Kunstformidling -2,7-2,6 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg -3,0-2,8 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg -7,7-7,3 383 Musikk- og kulturskoler 0,1 0,3 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 4,5 4,7 386 Kommunale kulturbygg -5,4-5,2 Kirke -0,1 0,3 390 Den norske kirke 1,7 2,1 393 Gravplasser og krematorier -1,8-1,8 Samferdsel -4,6-4,0 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 3,8 3,8 332 Kommunale veier -8,4-7,8 Brann og ulykkesvern -4,4-3,8 338 Forebygging av branner og andre ulykker -5,7-5,6 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 1,3 1,8 38

39 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS. Fjell kommune , ,0-11,8-4,0-3, , Mer-/mindreforbruk ift. «normert nivå. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA/beregninger ved TF 39

40 Analyse av ressursbruk på områder utenfor IS. Fjell kommune Mer-/mindreforbruk ift. «normert nivå. Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Mer-/mindreforbruk ift. "normert nivå" (mill. kr) Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø -8,7-10,0-1,3 Kultur -7,9-11,8-3,9 Kirke 0,0 0,3 0,3 Samferdsel -1,4-4,0-2,6 Brann og ulykkesvern -2,8-3,8-1,1 Sum -20,8-29,4-8,6 Netto driftsutgifter i kr per innb Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Netto driftsutgifter 2015 og 2016 (kr per innb.) Fjell Landet Endring Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,2 % ,1 % Kultur ,8 % ,5 % Kirke ,6 % ,8 % Samferdsel ,8 % ,9 % Brann og ulykkesvern ,9 % ,2 % Kostnadsindeks Fjell kommune. Kilde: KMD Behovsindeks Fjell Endring Kostnadsindeks 0,9821 0,9707-1,2 % 40

41 Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter på områder utenfor IS fordelt på KOSTRA-funksjoner. Kr per innb Kilde: KMD/beregninger ved TF Fjell Landet Endring Endring Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,2 % ,1 % 301 Plansaksbehandling ,9 % ,1 % 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid ,1 % 303 Kart og oppmåling ,4 % ,8 % 335 Rekreasjon i tettsted ,2 % ,8 % 360 Naturforvaltning og friluftsliv ,0 % ,6 % 365 Kulturminnevern ,3 % Kultur ,8 % ,5 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge ,1 % ,7 % 370 Bibliotek ,2 % ,4 % 373 Kino ,3 % 375 Muséer ,3 % ,9 % 377 Kunstformidling ,2 % 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg ,2 % ,4 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg ,8 % ,7 % 383 Musikk- og kulturskoler ,8 % ,6 % 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg ,2 % ,2 % 386 Kommunale kulturbygg ,8 % ,0 % Kirke ,6 % ,8 % 390 Den norske kirke ,6 % ,6 % 393 Gravplasser og krematorier ,1 % Samferdsel ,8 % ,9 % 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak ,6 % ,4 % 332 Kommunale veier ,1 % ,3 % Brann og ulykkesvern ,9 % ,2 % 338 Forebygging av branner og andre ulykker ,8 % ,6 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker ,9 % ,7 % 41

42 Demografikostnadsberegninger Fjell kommune ( ) 42

43 Om beregningsopplegget 43

44 Demografikostnadsberegninger Fjell kommune ( ) Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Vi har utarbeidet en analyse hvor sammenhengene mellom den forventede demografiutviklingen og utgiftsbehovet i kommunen blir belyst og illustrert. I beregningen av demografikostnadene baserer vi oss på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4Malternativet) fra de siste befolkningsframskrivingene til SSB. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) estimerer at den demografiske utviklingen i 2017 vil medføre merutgifter (demografikostnader) for kommunesektoren på om lag 2,7 mrd kr i (hvorav 2,2 mrd. kr gjelder frie inntekter). Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. 44

45 Anslag for merutgifter uavhengig av finansiering og for frie inntekter TBU har tidligere kun beregnet demografikostnader som vil belaste kommunenes samlede inntekter. Den reelle belastningen på de frie inntektene vil være lavere som følge av at noen av de anslåtte utgiftene vil bli dekket gjennom gebyrer og øremerkede tilskudd og andre inntekter. I utvalgets demografiberegninger gis det nå anslag både på hvordan den demografiske utviklingen påvirker kommunenes samlede utgifter, uavhengig av hvordan tjenestene finansieres, og på hvordan demografiutviklingen påvirker utgiftene knyttet til finansiering gjennom de frie inntektene. I denne rapporten presenteres derfor også anslag på hvor mye av demografikostnadene som må dekkes innenfor de frie inntektene. 45

46 Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger

47 Demografikostnader I 2017 er det for Fjell kommune beregnet merutgifter på rundt 12 mill. kr, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i I perioden er det beregnet merutgifter på rundt 129 mill. kr (hvorav ca. 109 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene.

48 Befolkningsframskrivinger

49 Befolkningsframskrivinger , Fjell kommune Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Kilde: SSB «4M» år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Indeksert utvikling 2017=100. Kilde: SSB «4M» år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre Fra 2017 til 2021 anslår SSB («4M») en befolkningsvekst for Fjell på rundt 9 prosent. Det er betydelig variasjon i anslått endring innen de ulike aldersgruppene. I aldersgruppene under 66 år er det anslått en vekst på ca. 7 prosent, mens det i aldersgruppene over 67 år er anslått en vekst på ca. 20 prosent. 49

50 Demografikostnader

51 Mer-/mindreutgifter i 2017 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Mer- og mindreutgifter i 2016 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Fjell kommune. Kilde: SSB/TBU/beregninger TF Endring i folketall 2016 Personer % Mer-/mindreutgift 2017 (mill. kr) 0-5 år 18 0,9 1, år -7-0,2-1, år 193 1,2 2, år 118 6,0 6, år 8 1,7 1,4 90 år og eldre 4 3,5 1,7 Sum 334 1,3 12,1 Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2016 får Fjell kommune beregnet merutgifter på 12,1 mill. kr i Vekst i samtlige aldersgrupper med unntak av aldersgruppen 6-15 år trekker i retning av økte demografikostnader for Fjell i

52 Demografikostnader

53 Beregnede demografikostnader for perioden Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF år 5,3 14,5 7,1 14,2 41, år 3,7 4,0 6,7 2,1 16, år 6,5 5,5 4,6 5,2 21, år 6,7 4,8 6,6 4,1 22, år 0,5 6,8 6,6 9,1 23,0 90 år og eldre 1,7 0,0 2,1 0,7 4,5 Sum 24,5 35,7 33,7 35,4 129,2 I perioden anslås Fjell kommune å få økte demografikostnader på om lag 129 mill. kr (hvorav rundt 109 mill. kr må dekkes innenfor de frie inntektene). Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. 53

54 Beregnede demografikostnader uavhengig av finansiering og for frie inntekter, ,7 33,7 35, ,2 28,2 29, , , Demografikostnader uavhengig av finansiering Demografikostnader som må dekkes innenfor frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering og for frie inntekter. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 54

55 Beregnede demografikostnader uavhengig av finansiering og for frie inntekter, ,1 36, ,8 22,2 23, ,6 14,3 17,8 18,0 18, ,5 3, år 6-15 år år år år 90 år og eldre Demografikostnader uavhengig av finansiering Demografikostnader som må dekkes innenfor frie inntekter Beregnede mer-/mindreutgifter uavhengig av finansiering og for frie inntekter. Fjell kommune. Faste mill kr. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 55

56 Demografikostnadsberegninger med alternative befolkningsframskrivinger 56

57 Alternative befolkningsframskrivinger med hhv. lav, middels og høy nasjonal vekst år 6-15 år år år år 90 år og eldre L M H Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune Indeksert utvikling 2017=100. Lav, middels og høy-alternativet. Kilde: SSB L M H Befolkningsframskrivinger, Fjell kommune %-vis endring. Lav, middels og høy-alternativet. Kilde: SSB 57

58 Alternative utgiftsberegninger med hhv. lav, middels og høy nasjonal vekst 12% 10,4 % 200 9% 7,0 % 8,7 % 150 6% 100 3% % L M H Demografikostnader Befolkningsendring Befolkningsframskrivinger og demografikostnader uavhengig av finansiering. Fjell kommune. I prosent og i faste mill kr. Lav, middels og høy-alternativet. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 0 58

59 Alternative utgiftsberegninger med hhv. lav, middels og høy nasjonal vekst L M H Demografikostnader uavhengig av finansiering. Fjell kommune. Faste mill kr. Lav, middels og høy-alternativet. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 59

60 Alternative utgiftsberegninger med hhv. lav, middels og høy nasjonal vekst år 6-15 år år år år 90 år og eldre L M H Demografikostnader uavhengig av finansiering. Fjell kommune. Faste mill kr. Lav, middels og høy-alternativet. Kilde: SSB/TBU/beregninger ved TF 60

61 Framtidig behov for kommunale årsverk 61

62 Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere Tabellen under viser antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2016, 2025 og Arbeidsfør alder er år, mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere. Prosent. Fjell kommune. Kilde: SSB år og eldre 6,0 4,8 3,1 80 år og eldre 26,2 19,1 9,6 Antall innbyggere år i forhold til antall innbyggere 67 år og eldre og 80 år og eldre utgjør hhv. 6,0 og 26,2 i I 2040 er forholdstallet anslått å reduseres til hhv. 3,1 og 9,6.

63 Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Tabellen under sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2016, 2025 og Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Anslått framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innb år. Fjell kommune. Kilde: SSB/KOSTRA Barnehage 26,4 28,0 25,6 Grunnskole 24,1 21,9 23,9 Pleie og omsorg 25,5 29,1 42,3 Tabellen viser at behovet for årsverk på barnehage og grunnskole vil endres lite fram til 2025 og På pleie og omsorg vil behovet for årsverk øke kraftig i årene framover, spesielt fra 2025 til Dette må ses i lys av eldrebølgen som vil gjelde alle landets kommuner. 63

64 Vedlegg 64

65 Analyse av ressursbruk i sammenlignbare kommuner 2016

66 Analyse av ressursbruk i forhold til KOSTRA-gruppe 13, Fjell kommune 2016 Netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder (kr per innb. i målgruppen) og mer-/mindreutgift Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Fjell K-gr. 13 Mer-/mindreutgift Fjell Kr per innb. Kr per innb. Kr per innb. Mill. kr Barnehage (1-5 år) ,5 Administrasjon ,8 Grunnskole (6-15 år) ,8 Pleie og omsorg ,0 Kommunehelse ,7 Barnevern (0-17 år) ,3 Sosialtjeneste (20-66 år) ,4 Sum -75,7 Netto driftsutgifter på utvalgte områder utenfor inntektssystemet (kr per innb. i målgruppen) og mer-/mindreutgift Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Fjell K-gr. 13 Mer-/mindreutgift Fjell Kr per innb. Kr per innb. Kr per innb. Mill. kr Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø ,8 Kultur ,3 Kirke ,6 Samferdsel ,3 Brann og ulykkesvern ,5 Sum -25,4 66

67 Innbyggertall og økonomiske rammebetingelser KOSTRA-gruppe 13. Kilde: SSB/KMD, beregninger ved TF Korrigerte frie inntekter Innbyggertall 2016 UB 2016 Ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. og fordel DA 0101 Halden , Moss , Sarpsborg , Fredrikstad , Ski , Oppegård , Bærum , Asker , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Ullensaker , Eidsvoll , Hamar , Ringsaker , Elverum , Lillehammer , Gjøvik , Drammen , Kongsberg , Ringerike , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Horten , Tønsberg , Sandefjord , Larvik , Nøtterøy , Porsgrunn , Skien , Grimstad , Arendal , Kristiansand , Sandnes , Haugesund , Sola , Karmøy , Fjell , Askøy , Molde , Ålesund , Kristiansund , Steinkjer , Stjørdal , Bodø , Rana , Tromsø , Harstad , Snitt ,

68 Prioritering og finans i sammenlignbare kommuner 2016 Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder Kilde: KOSTRA, beregninger ved TF Fjell Askøy Molde Sola K-gr. 13 Administrasjon 6,9 6,7 7,3 7,1 7,2 Barnehage 19,4 20,7 15,5 20,1 15,7 Grunnskole 32,1 28,9 21,9 26,4 24,1 Pleie og omsorg 21,8 27,8* 35,2 23,6 30,8 Kommunehelse 5,1 4,9 4,8 4,5 4,3 Sosialtjeneste 5,8 3,9 7,3 4,9 6,4 Barnevern 4,2 4,2 2,8 2,6 3,6 Sum sentrale tjenesteområder 95,3 97,1 94,8 89,2 92,1 Netto driftsresultat I prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Fjell Askøy Molde Sola K-gr. 13 Netto driftsresultat 0,9 3,7 4,6 5,1 4,3 *:) Askøy mottar som én av 33 tidligere vertskommuner for HVPU-institusjoner et eget øremerket tilskudd (= vertskommunetilskuddet). I 2016 utgjorde dette tilskuddet om lag 38,7 mill. kr. I kommunens regnskap er disse tilskuddsmidlene inntektsført sentralt i henhold til KOSTRA-rapporteringen. Reelt sett kan en derfor si at vertskommunetilskuddet reduserer utgiftene på pleie- og omsorgsområdet tilsvarende, eller i alle fall med en stor andel av tilskuddet. 68

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger (2018-2030) Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

Omstillingsprosjekt Målselv kommune

Omstillingsprosjekt Målselv kommune Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering Tillegg til TF-notat nr. 20/2017 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN 1 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Fjell kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Demografikostnader Ulstein kommune ( )

Demografikostnader Ulstein kommune ( ) Demografikostnader Ulstein kommune (2017-2030) 1 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger 2017-2030 Befolkningsframskrivinger 2017-2030 Demografikostnader 2017 Demografikostnader

Detaljer

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018)

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020

Detaljer

Overordnet KOSTRA-analyse

Overordnet KOSTRA-analyse Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr. 18/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN (UAVHENGIG

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

BENT ASLAK BRANDTZÆG, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN

BENT ASLAK BRANDTZÆG, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN BENT ASLAK BRANDTZÆG, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN TF-rapport nr. 469 2018 1 2 2 0,9000 0,9200 0,9400 0,9600 0,9800 1,0000 1,0200 1,0400 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Sigdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger jun i 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnsko le og

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang «Grunnanalyser» til driftsgjennomgang Vindafjord kommune Audun Thorstensen, Helge Støren, Hendrik Bartou Knipmeijer, Trine Riis Groven Bø, 23.04.2015 TF-notat 17/2015 Innhold 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er

Detaljer

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? TF-notat nr. 27/2018 Audun Thorstensen og Kjetil Lie 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY)

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Lund kommunes økonomiske rammebetingelser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

RAMMEREDUKSJONER. prioritering

RAMMEREDUKSJONER. prioritering RAMMEREDUKSJONER Grunnlagsmateriale - talldel med forslag- (avdeling funksjon) for videre bearbeiding og prioritering -3 10 SENTRALE STØTTETJENESTER 66 765 66 669 68 204 77 964 4 000-700 71 181 0 71 181-4

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer