Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune

Transkript

1 Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr. 18/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT) 1

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Drifts- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr.: 18/2016 Forfatter(e): Kjetil Lie, Ole Sverre Lund, Audun Thorstensen, Anja Kristin Salte Hjelseth, Sondre Groven og Helge Støren (ekstern konsulent). Dato: ISBN: ISSN: - Pris: (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: - Prosjekt: Sokndal kommune Drifts- og ressurskartlegging Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver: Kjetil Lie Sokndal kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har på oppdrag fra Sokndal kommune gjennomført en drift- og ressurskartlegging med sikte på å fremme forslag til resultatforberedende tiltak som medfører et driftsnivå som ivaretar hensynet til en sunn driftsbalanse og bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen. Gjennomgangen er gjort uavhengig av framtidig kommunestruktur. Kartleggingen er gjennomført i perioden mars - mai Bø i Telemark, Kjetil Lie Prosjektleder 3

4 Innhold 4

5 Innledning 5

6 Vedtak i kommunestyret 6

7 Mandat, jfr. tilbudet (1) 7

8 Mandat, jfr. tilbudet (2) 8

9 Konkretisering av oppdraget i oppstartmøte 0-1 Reduserte utgifter og/eller økte inntekter (antall mill. kr) , Midlertidig Første års tiltak Andre års tiltak 9

10 Vår tilnærming Kapasitet og behov Anbefalinger Bemanningskostnader Dagens struktur Sammenligning andre kommuner 10

11 Tidslinje TILBUD LEVERT SLUTT INTERVJUPERIODE OPPSTARTMØTE FRIST INFO FRA KOMMUNEN ENDELIG RAPPORT RAPPORTUTKAST 15. jan. 15. feb. 15. mar. 15. apr. OPPDRAG TILDELT START ANALYSEPERIODE SLUTT ANALYSEPERIODE Prosjektperiode 11

12 Milepæler DATO MILEPÆL Tilbud levert Oppdrag tildelt Oppstartmøte Slutt intervjuperiode Frist info. fra kommunen Start analyseperiode Slutt analyseperiode Rapportutkast Endelig rapport 12

13 Kostnads- og effektivitetsanalyse 13

14 Gjennomføring 14

15 Sammenligningskommuner 15

16 Innbyggertall og KOSTRA-gruppe Kommunenummer Kommune Innbyggertall 1111 Sokndal Sauherad Evje og Hornes Etne 4106 Sokndal er i KOSTRA plassert i kommunegruppe 1, dvs. små kommuner med middels bundne og lave frie disponible inntekter. Telemarkforsking har valgt å sammenligne Sokndal med kommunene Sauherad i Telemark, Evje og Hornes i Aust-Agder og Etne i Hordaland 16

17 Overordnet økonomisk analyse 17

18 Innhold Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan Økonomiske rammebetingelser Finansielle nøkkeltall Beregnet utgiftsbehov Ressursbruk på sentrale tjenesteområder Demografi og kommuneøkonomi Beregnede demografikostnader

19 Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan (1) I økonomiplanen vises det til at Sokndal kommune har hatt betydelig økning i ressurskrevende tjenester innenfor omsorgssektoren i tillegg til økte barnevernskostnader og økt tilskudd til private barnehager. Samtidig er rammetilskuddet blitt redusert som følge av at Distriktstilskudd Sør-Norge, som var ca. 5 mill. kr i 2014, trappes ned og forventes å forsvinne i Inntektene er således ikke tilstrekkelige til å opprettholde det tjenestetilbudet som kommunen har. I økonomiplanen heter det blant annet at: I 2014 ble nettodriftsresultatet på -0,81 prosent av driftsinntektene og korrigert for kraftandelsfondet på -1,8 prosent. I 2015 erfarte man at forutsetningene som var lagt i budsjettet ikke stemte, og man innførte ansettelses og innkjøpsstopp for å medvirke til at et eventuelt merforbruk ble så lite som mulig. I 2014 fikk Sokndal inn 7,8 mill. kr i eiendomsskatt fra verker og bruk. Fra og med 2015 ble eiendomsskatten utvidet til å omfatte alle faste eiendommer. Dette innebærer økte inntekter til litt i overkant av 6 mill. kr, men medfører samtidig ikke ubetydelige omkostninger. De samlede rammer som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag for 2016 medfører at det må hentes inn 4 mill. kr. Dette foreslås gjennomført ved en reduksjon av lønnskostnadene med 2,5 prosent. Det er ikke forventet å kunne ta ut full effekt i 2016, siden en slik prosess vil kreve noe tid. Kommunen ønsker en organisasjonsgjennomgang for å identifisere muligheter for effektivisering og innsparing. 19

20 Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan (2) Sokndal kommune har i forbindelse med skoleutbygging og utbygging av vann og avløp foretatt store låneopptak. Skoleutbyggingen ble avsluttet i Renter og avdrag legger føringer for budsjettene framover, og gjør det vanskelig å få til positive driftsresultat. I 2014 og 2015 er det ikke tatt opp nye lån. Fra 2016 og framover har kommunen som mål at totalt lån ikke skal økes, dvs. at man i hele perioden betaler mer i avdrag enn det opptas nye lån. Kommunens rente og avdragsbelastning forventes å synke som følge av mindre investeringer de neste årene, og det er lagt inn i økonomiplanen at det betales 7,5 mill. kr i avdrag hvert år i planperioden. Sokndal kommune har hatt en stor nedgang i kommunens generelle disposisjonsfond, og det heter i økonomiplanen at det generelle disposisjonsfondet er negativt. Kommunen solgte sine andeler i Lyse Kraft i 1999 og opprettet kraftandelsfondet på 86 mill. kr. Etter endringer i fondets vedtekter i 2014 tilføres 4 mill. kr fra fondet årlig til driftsregnskapet som utbytte. I tillegg avsettes eventuell avkastning ut over forvaltning og utbytte til kommunens generelle disposisjonsfond. I forbindelse med kraftandelsfondet har kommunen også et indeksreguleringsfond. Dette var per på 28,4 mill. kr. Indeksreguleringsfondet kan etter vedtektsendringene i 2014 brukes til formål som kommunestyret bestemmer. 20

21 Metode KOSTRA- og effektivitetsanalyser Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på foreløpige/ureviderte KOSTRA-data for 2015 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for kommunen som konsern. 21

22 Økonomiske rammebetingelser Sokndal er en middelinntektskommune Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 99 prosent av landsgjennomsnittet. I KOSTRA er kommunen plassert i kommunegruppe 1, dvs. små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter* Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på om lag 14 prosent over landsgjennomsnittet i De økonomiske rammebetingelsene vil være styrende for det tjenestetilbudet kommunen kan levere til innbyggerne. *I KOSTRA er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. 22

23 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen ved siden av viser nivået på korrigerte frie inntekter for Sokndal og sammenlignbare «gruppe-1 kommuner». Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Sokndal hadde i 2014 et nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen 2016 Korrigerte frie inntekter ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter Korrigerte frie inntekter inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Rogaland Hele landet

24 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Sokndal 2015 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Sokndal kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 36 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken at kommunen tross alt hadde et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 14 prosent i 2015), eller at kommunen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 1 prosent under landsgjennomsnittet (ca. 1,7 mill. kr). Beregningene viser at Sokndal kommune, på de sentrale tjenesteområdene, hadde merutgifter på om lag 15,7 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2015 (mill. kr) ift. Landsgjennoms nittet «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage 1,4-0,7 Administrasjon 7,8 3,3 Grunnskole 8,3 6,1 Pleie og omsorg 22,2 8,2 Kommunehelse -0,5-1,7 Barnevern 1,3 2,2 Sosialhjelp -4,6-1,6 Sum 35,9 15,7 24

25 Finansielle nøkkeltall (1) Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Sokndal i 2015 et netto driftsresultat på 0,9 prosent. 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 3,4-0, Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) 0,9 Sokndal Kommunegruppe 1 Landsgjennomsnittet 25

26 Finansielle nøkkeltall (2) Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Sokndal hentet fra KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) Sokndal K-gr. 1 Landet Brutto driftsresultat 0,5-2,8-0,5 1,8 2,4 Netto driftsresultat 3,4-0,3 0,9 2,2 3,0 Finansutgifter 1,8 2,2 3,1 3,4 3,9 Disposisjonsfond 13,4 11,8 9,5 5,5 6,6 Netto lånegjeld 99,9 97,4 88,3 71,3 77,1 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 26

27 Prioritering for kommunen samlet (1) Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Sokndal K gr. 1 Hele landet Administrasjon og styring 10,3 10,6 10,5 9,8 7,6 Barnehage 11,8 13,1 13,7 12,7 14,9 Grunnskole 25,2 24,0 24,4 24,8 23,8 Pleie og omsorg 38,5 37,2 37,3 32,8 30,1 Kommunehelse 3,7 4,0 3,6 4,6 4,4 Sosialtjeneste 1,5 1,6 1,8 3,8 5,8 Barnevern 3,0 3,7 3,6 3,4 3,4 Sum 94,0 94,2 94,9 91,9 90,0 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene. 27

28 Prioritering for kommunen samlet (2) Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Sokndal K gr. 1 Hele landet Administrasjon og styring 10,3 10,6 10,5 9,8 7,6 Barnehage 11,8 13,1 13,7 12,7 14,9 Grunnskole 25,2 24,0 24,4 24,8 23,8 Pleie og omsorg 38,5 37,2 37,3 32,8 30,1 Kommunehelse 3,7 4,0 3,6 4,6 4,4 Samhandling 1,7 1,4- - Sosialtjeneste 1,5 1,6 1,8 3,8 5,8 Barnevern 3,0 3,7 3,6 3,4 3,4 VARF -1,7-1,6-2,4-0,7-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,0 0,9 1,3 1,0 1,1 Kultur 1,2 2,0 2,0 2,4 3,8 Kirke 1,5 1,5 1,4 1,5 1,2 Samferdsel 1,8 1,8 1,7 1,9 1,4 Bolig -0,8 0,1-0,6-0,4 0,1 Næring 0,2 0,7 0,6 0,7 0,3 Brann og ulykkesvern 1,3 1,6 1,4 1,5 1,4 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,5 0,4 0,4 0,1 0,2 28

29 Beregnet utgiftsbehov, Sokndal 2015 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Sokndal fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 1,1417 i inntektssystemet for 2015 (der indeks lik 1 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Sokndal ble beregnet å være omlag 14,2 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Områdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg og kommunehelse gav et positivt bidrag til «samleindeksen» på ca. 16,5 prosentpoeng. Områdene barnevern og sosialtjeneste gav et negativt bidrag til «samleindeksen» på ca. -2,4 prosentpoeng. Sokndal fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for barnevern som innebærer at kommunen framstod som ca. 13,4 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ble kommunen beregnet å være om lag 27,6 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 1,0930 1,5 % Administrasjon 0,0967 1,3500 3,4 % Grunnskole 0,2904 1,0665 1,9 % Pleie og omsorg 0,3274 1,2755 9,0 % Kommunehelse 0,0425 1,1654 0,7 % Barnevern 0,0324 0,8659-0,4 % Sosialhjelp 0,0484 0,6008-1,9 % Sum 1,0000 1, ,2 % 29

30 Beregnet utgiftsbehov barnehage, Sokndal 2015 På barnehage fikk Sokndal beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 9,3 prosent over landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra en høyere andel barn i aldersgruppa 1-5 år (målgruppa) enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået i Sokndal er noe lavere enn på landsbasis. Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Kriterier Vekter Barn 2-5 år 0,7056 1, ,4 % Utdanning 0,1142 0,5015-5,7 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 1,2001 3,6 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0930 9,3 % 30

31 Beregnet utgiftsbehov grunnskole, Sokndal 2015 På grunnskole fikk Sokndal beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 6,7 prosent over landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut kommunestørrelse og en noe høyere andel barn og unge i aldersgruppa 6-15 år enn på landsbasis. Kommunen fikk beregnet om lag 3,0 prosent høyere andel innbyggere 6-15 år enn landsgjennomsnittet i 2015 (dvs. per ). Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Kriterier Vekter Innb år 0,8987 1,0298 2,7 % Basistillegg 0,0184 3,6353 4,9 % Sone 0,0254 0,8027-0,5 % Nabo 0,0254 1,2088 0,5 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 0,7918-0,6 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,0000-0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0665 6,6 % 31

32 Beregnet utgiftsbehov pleie og omsorg, Sokndal 2015 På pleie og omsorg fikk Sokndal beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 27,6 prosent over landsgjennomsnittet i Alderssammensetningen (alderskriteriene) bidrar til å trekke opp utgiftsbehovet med rundt 16,5 prosent, mens øvrige kriterier gir et bidrag til samleindeksen på om lag 11 prosent. Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbe hovsinde ks Bidrag kostnads indeks Kriterier Vekter Innb 0-66 år 0,1150 0,9737-0,3 % Innb år 0,1102 1,0468 0,5 % Innb år 0,1971 1,3651 7,2 % Innb. o/90 år 0,1383 1,6607 9,1 % Basistillegg 0,0120 3,6353 3,2 % Sone 0,0116 0,8027-0,2 % Nabo 0,0116 1,2088 0,2 % Dødelighet 0,1323 1,0326 0,4 % PU over 16 år 0,1397 1,2909 4,1 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 1,2508 3,3 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,5 % 32

33 Beregnet utgiftsbehov øvrige delkostnadsnøkler, Sokndal 2015 (1) Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel administrasjon Vekter Utgiftsbehovsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 3, ,9 % Landbrukskriteriet 0,0310 2,3298 4,1 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,0 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel kommunehelse Vekter Bidrag til «hovedindeks» Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb år 0,3449 1,0799 2,8 % Innb. over 23 år 0,4482 0,9684-1,4 % Basistillegg 0,0568 3, ,0 % Sone 0,0478 0,8027-0,9 % Nabo 0,0478 1,2088 1,0 % Dødelighetskriteriet 0,0546 1,0326 0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,5 % 33

34 Beregnet utgiftsbehov øvrige delkostnadsnøkler, Sokndal 2015 (2) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel barnevern Vekter Utgiftsbehovsindeks Innb år 0,4485 1,0799 3,6 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 0,8110-6,8 % Lavinntekt 0,1926 0, ,2 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,4 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel sosialhjelp Vekter Bidrag til «hovedindeks» Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb år 0,1759 0,9439-1,0 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0771-8,7 % Uføre 0,0924 1,5927 5,5 % Opphopningsindeksen 0,2793 0, ,0 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0, ,6 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,9 % 34

35 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Sokndal kommune 2015 Beregnet utgiftsbehov 2015 Sokndal kommune Sokndal "normert nivå" Netto driftsutgifter 2015 Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. utgiftsnivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr Barnehage 1, ,4-1,0-0,7 Administrasjon 1, ,8 3,1 3,3 Grunnskole 1, ,3 5,6 6,1 Pleie og omsorg 1, ,2 7,6 8,2 Kommunehelse 1, ,5-1,7-1,7 Barnevern 0, ,3 2,1 2,2 Sosialtjeneste 0, ,6-1,7-1,6 Sum 1, ,9 14,0 15,7 Våre beregninger viser at Sokndal kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 36 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 14 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 99 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 1,7 mill. kr), har vi beregnet et samlet merforbruk på om lag 15,7 mill. kr (=14,0+1,7). 35

36 Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner på barnehage, Sokndal 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på barnehage Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb.) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Sokndal ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Sokndal nivå" Barnehage (F201, F211 og F221) Førskole Styrket tilbud Førskolelokaler og skyss I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på barnehage. Samlet sett er det beregnet et mindreforbruk på ca. 1,0 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et mindreforbruk på F201 (-1,8 mill. kr) og F221 (-0,1 mill. kr) og et merforbruk på F211 (0,9 mill. kr). 36

37 Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner innenfor grunnskole, Sokndal 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på grunnskole Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb.) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Sokndal ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Sokndal nivå" Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på grunnskole. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 5,6 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F202 (4,3 mill. kr) og F222 (1,6 mill. kr), og et mindreforbruk på F215 (-0,2 mill. kr) og F223 (-0,1 mill. kr). 37

38 Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner på pleie og omsorg, Sokndal 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på pleie og omsorg Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb.) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Sokndal ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Sokndal nivå" Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktiviserings- og servicetjenester Institusjon Hjemmetjeneste Institusjonslokaler I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på pleie og omsorg. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 7,6 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F253, F254 og F261 på hhv. 7,9 mill. kr, 0,6 mill. kr og 1,0 mill. kr. På F234 er det beregnet et mindreforbruk på -1,8 mill. kr. 38

39 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Mill. kr. Sokndal kommune 2015 Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå» «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) 1,4-1,0-0,7 201 Førskole 2,0-0,1 0,1 211 Styrket tilbud til førskolebarn 1,1 0,9 0,9 221 Førskolelokaler og skyss -1,7-1,8-1,8 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 7,8 3,1 3,3 100 Politisk styring 1,5 1,1 1,1 110 Kontroll og revisjon 0,1 0,0 0,0 120 Administrasjon 6,3 2,8 3,0 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen -0,5-0,8-0,8 130 Administrasjonslokaler 0,4 0,1 0,1 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 8,3 5,6 6,1 202 Grunnskole 6,4 4,3 4,7 215 Skolefritidstilbud -0,1-0,2-0,2 222 Skolelokaler 2,0 1,6 1,7 223 Skoleskyss -0,1-0,1-0,1 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 22,2 7,6 8,2 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -1,0-1,8-1,8 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 13,6 7,9 8,1 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 7,7 0,6 0,8 261 Botilbud i institusjon 1,8 1,0 1,1 Kommunehelse (F232, 233, 241) -0,5-1,7-1,7 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -0,3-0,6-0,6 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -0,1-0,2-0,2 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 0,0-0,9-0,9 Barnevern (F244, 251, 252) 1,3 2,1 2,2 244 Barneverntjeneste -0,2 0,1 0,1 251 Barneverntiltak i familien -0,7-0,6-0,6 252 Barneverntiltak utenfor familien 2,2 2,6 2,7 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) -4,6-1,7-1,6 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -1,9-0,8-0,8 243 Tilbud til personer med rusproblemer -1,1-0,7-0,7 281 Økonomisk sosialhjelp -1,6-0,2-0,1 39

40 Dokumentasjon av utviklingen i utgiftsutjevnende tilskudd/trekk fordelt på delkostnadsområder Utgiftsutjevningen fordelt på delkostnadsområder. Sokndal. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Delkostnadsområder Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Utslag fra delkostnadsnøklene Barnehage 0,9968 0,9980 1,0930 0, Administrasjon 1,3417 1,3436 1,3500 1, Grunnskole 1,0461 1,0525 1,0665 1, Pleie og omsorg 1,3114 1,3008 1,2755 1, Kommunehelse 1,1615 1,1595 1,1654 1, Barnevern 0,8483 0,8653 0,8659 0, Sosialhjelp 0,5814 0,5726 0,6008 0, Samhandling 1,1214 1,1077 1, Kostnadsindeks 1,1275 1,1255 1,1417 1, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m

41 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Kommunene får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Sokndal utgjør om lag 1,1 mill kr i Korreksjonsordningen 2016, Sokndal (1000 kr). Kilde: KMD Trekk (0 elever) Tilbakeføring Netto virkning Sokndal Trekksatser per elev (1000 kr). Kilde: KMD Trekksatser per elev 2016 Vanlig undervisning Spesialskoler Opphold

42 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Vi har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Sokndal kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt det samme beregningsopplegget som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2016 og 2017, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivningene til SSB (som ble publisert den 17. juni 2014). 42

43 Demografiske forhold/utvikling I figuren over er faktisk utvikling fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra Utviklingen er her indeksert slik at nivået i 2000= Sokndal Rogaland Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en befolkningsvekst for Sokndal på 14,3 prosent, eller 425 personer. Til sammenligning er det forventet en befolkningsvekst for fylket og landet på hhv. 27,2 prosent og 21,3 prosent i samme periode. Fra 2000 til 2016 har Sokndal hatt en befolkningsnedgang på 1,3 prosent, eller 45 personer. Rogaland har hatt en befolkningsvekst på 26,0 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 16,4 prosent. 43

44 Alderssammensetning (2016) Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Sokndal Rogaland Hele landet 0-5 år 7,6 8,2 7, år 13,3 13,1 12, år 63,0 66,9 66, år 10,3 8,2 10, år 4,5 2,8 3,4 90 år og eldre 1,3 0,7 0, år 83,9 88,3 85,7 67 år og eldre 16,1 11,7 14,3 Sokndal har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 16,1 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 11,7 prosent og 14,3 prosent. 44

45 Alderspyramide Sokndal (%-vis avvik ift. landsgjennomsnittet i ulike aldersgrupper i 2000 og i 2016) 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år Prosentvis avvik i forhold til landsgjennomsnittet i ulike alderstrinn 0-90 år i 2000 og Sokndal. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 45

46 Utvikling i antall barn/unge , Sokndal I figuren under er vist faktisk utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra Ifølge SSB er det ventet en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år i de neste årene. Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 9,5 prosent og 7,0 prosent. Til sammenligning er det for kommunen totalt anslått en vekst på 14,3 prosent i samme periode "Barne og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år fra Sokndal. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 46

47 Utvikling i antall eldre , Sokndal I figuren under er vist faktisk utvikling i aldersgruppene år, år og 90 år og eldre fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppa år i de neste årene. I aldersgruppa år er det forventet en moderat/svak utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca I aldersgruppa 90 år og eldre er det forventet nedgang i de nærmeste årene, og vekst etter "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Utvikling i aldersgruppene år, år og 90 år og eldre fra Sokndal. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 47

48 Utvikling i ulike alderstrinn Sokndal Oppstillingen under viser antall personer i ulike aldersgrupper i 2000 og 2016, videreført med SSBs framskrivinger (alt. «4M») i 2020, 2025, 2030, 2035 og Antall personer i ulike aldersgrupper i og 2016, videreført med SSBs framskrivninger (alt. 4 M) i 2020, 2025, 2030, 2035 og Sokndal. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking år år år år år år og eldre år år og eldre

49 Behovsindeks aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år fram til ,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,0000 0,9500 Behovsindeks 0, år 6-15 år Utvikling i behovsindeks aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år Sokndal. Kilde: SSB og KMD, beregninger ved Telemarksforsking Sokndal får i dag beregnet en behovsindeks knyttet til aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år tilsvarende om lag hhv. 8 prosent og 10 prosent over landsgjennomsnittet. Hvis vi tar utgangspunkt i framskrivningene fra SSB (alt «4M»), ser vi at behovsindeksen for aldersgruppa 0-5 år vil reduseres i de nærmeste årene, mens den vil øke for aldersgruppa 6-15 år. Etter 2030 er det anslått at behovsindeksen vil øke for aldersgruppa 0-5 år, mens den vil reduseres for aldersgruppa 6-15 år. I 2040 er det anslått en behovsindeks for aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. om lag 10 prosent og 9 prosent over landsgjennomsnittet. 49

50 Behovsindeks aldersgruppa 80 år og eldre fram til ,8000 1,7000 1,6000 1,5000 1,4000 1,3000 1,2000 1,1000 1, år og eldre Utvikling i behovsindeks aldersgruppa 80 år og eldre Sokndal. Kilde: SSB og KMD, beregninger ved Telemarksforsking Sokndal får i dag beregnet en behovsindeks knyttet til aldersgruppene 80 år og eldre tilsvarende om lag hhv. 66 prosent over landsgjennomsnittet. Hvis vi tar utgangspunkt i framskrivningene fra SSB (alt «4M»), ser vi at behovsindeksen vil reduseres i årene framover. I 2040 er det anslått en behovsindeks for aldersgruppa 80 år og eldre på om lag 38 prosent over landsgjennomsnittet. 50

51 Beregnede mer-/mindreutgifter som følge av den demografiske utviklingen Sokndal Befolkningsframskrivninger (alt. 4M) i prosent. Sokndal. Kilde: SSB (4M) Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. I perioden anslås Sokndal å få økte demografikostnader på om lag 49,8 mill. kr. I aldersgruppene 0-66 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 9,2 mill. kr. I aldersgruppene 67 år og eldre er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 40,6 mill. kr år -2,3 % 0,8 % -0,4 % 8,2 % 6,5 % 6-15 år 5,3 % 2,6 % -3,3 % 1,3 % 8,0 % år -0,2 % 0,0 % 4,2 % 2,0 % 5,2 % år 3,2 % 13,5 % 11,3 % 4,9 % 42,4 % år 2,4 % -6,9 % 39,8 % 17,8 % 67,1 % 90 år og eldre -1,6 % 8,2 % -6,3 % 45,3 % 50,0 % Totalt 0,8 % 1,7 % 5,2 % 4,6 % 13,5 % Beregnede demografikostnader (1000 kr) Sokndal. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking år år år år år år og eldre Totalt

52 Beregnede mer-/mindreutgifter som følge av den demografiske utviklingen Sokndal 60,0 Demografikostnader , mill kr 50,0 49,8 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 19,5 13,4 7,7 5,1 2,2 1,9 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre Totalt Beregnede demografikostnader (1000 kr) Sokndal. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking 52

53 Demografikostnader 2016 (basert på faktisk befolkningsutvikling i 2015) - Sokndal Sokndal er beregnet å få reduserte demografikostnader på ca. 2,3 mill. kr i 2016, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i Nedgang i aldersgruppene 0-5 år og 90 år og eldre bidrar spesielt til reduserte demografikostnader for Sokndal i Beregnede demografikostnader (1000 kr) Sokndal. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking Endring 2015 Mermindreutgifter Antall Prosent år -13-4,9 % år 17 4,0 % år 3 0,1 % år 8 2,4 % år -5-3,3 % år og eldre -6-12,2 % Totalt 4 0,1 %

54 Oppsummering økonomi Sokndal hadde et nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) som lå ca. 1 prosent under landsgjennomsnittet i Kommunen hadde et beregnet utgiftsbehov som lå ca. 14 prosent over landsgjennomsnittet i I 2015 hadde Sokndal et netto driftsresultat på 0,9 prosent. Beregningene viser at Sokndal, på de sentrale tjenesteområdene som inngår inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 36 mill. kr. i Etter justering for utgiftsbehov og nivå på korrigerte frie inntekter, har vi beregnet et samlet merforbruk på om lag 15,7 mill. kr. Basert på beregningsopplegget fra TBU har vi beregnet økte demografikostnader for Sokndal på ca. 50 mill. kr i perioden I aldersgruppene 0-66 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 9,2 mill. kr. I aldersgruppene 67 år og eldre er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 40,6 mill. kr. Sokndal er beregnet å få reduserte demografikostnader på ca. 2,3 mill. kr i 2016, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i

55 Nåsituasjonen, vurderinger og forslag 55

56 Administrasjon og styring 56

57 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale brutto driftsutgifter Sokndal bruker mer til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter enn KOSTRA-gruppa og alle sammenligningskommunene med unntak av Etne ,1 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg., konsern 1,2 6,9 7,4 0,8 6,6 6,7 5,6 9 7,7 7,9 1,2 1,3 1,1 6,7 5,7 5 6,4 5,7 6 0,6 0,7 0,7 5,3 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg., konsern - herav Brutto driftsutgifter, styring og kontrollvirksomhet, i % av tot.brt. driftsutg., konsern - herav Brutto driftsutgifter, administrasjon, i % av tot.brt. driftsutg., konsern Kilde: KOSTRA

58 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Sokndal bruker mer til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter enn KOSTRA-gruppa, sammenligningskommunene, Rogaland og landssnittet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern 10,5 10,2 8,5 10,4 9,8 7,1 8,1 7,6 2 0 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern - herav Netto driftsutgifter styring og kontrollvirksomhet, i % av totale netto driftsutg, konsern - herav Netto driftsutgifter administrasjon, i % av totale netto driftsutg, konsern Kilde: KOSTRA

59 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring i kr. pr. innbygger Sokndal bruker mer i kr. pr. innbygger til brutto driftsutgifter, administrasjon og styring enn KOSTRA-gruppa og alle sammenligningskommunene med unntak av Etne Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

60 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring i kr. pr. innbygger Sokndal bruker mer i kr. pr. innbygger til netto driftsutgifter, administrasjon og styring enn KOSTRA-gruppa og alle sammenligningskommunene Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

61 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter Sokndal bruker mer til lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter enn KOSTRAgruppa og alle sammenligningskommunene ,5 9 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern 7,6 6,8 7,2 5,9 9,4 8 7,9 6,6 6,2 5,6 6,7 6,4 5,9 5, ,5 0,8 1,2 1,4 1,3 0,7 0,8 0,7 0 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern - herav Lønn, styring og kontrollvirksomhet, i % av totale lønnsutgifter, konsern - herav Lønn, administrasjon, i % av totale lønnsutgifter, konsern Kilde: KOSTRA

62 Vurdering Sokndal bruker mye ressurser på administrasjon og styring, både i fht. sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppa. Sokndal prioriterer administrasjon og styring noe høyere enn kommunene i KOSTRA-gruppa. Kommunen benyttet 10,3 % av totale netto driftsutgifter til administrasjon og styring i 2013, 10,6 % i 2014 og 10,5 % i Til sammenligning benyttet KOSTRA-gruppa 9,8 % i I 2015 hadde Sokndal 7,8 mill. kr. i merutgifter til administrasjon i fht. landsgjennomsnittet. Da er det ikke hensyntatt verken at kommunen hadde et høyere beregnet utgiftsbehov til administrasjon enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 35 %) eller at kommunen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 1 % under landsgjennomsnittet (ca. 1,7 mill. kr). Beregningene viser at Sokndal kommune på tjenesteområdet administrasjon, hadde merutgifter på ca. 3,3 mill. kroner i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i 2015 Kommunen bør redusere utgiftene til administrasjon og styring. Tiltakene er beskrevet under etterfølgende funksjonsbeskrivelser. 62

63 Politisk organisering og styring 63

64 Politisk styring KOSTRA-funksjon 100 KOSTRA-funksjonen omfatter samlede godtgjørelser til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte, utgifter til interkommunale/regionale politiske råd og samarbeidstiltak. Sokndal brukte i 2015 kr 157,- mer enn kommunegruppa pr. innbygger, totalt ca. 0,52 mill. kroner. Bare Etne brukte mer Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

65 Politisk organisering i Sokndal kommune 65

66 Politisk organisering i Sauherad kommune 66

67 Politisk organisering i Evje og Hornes kommune 67

68 Politisk organisering i Etne kommune 68

69 Vurdering (1) Kommunen har nylig innført ny politisk organisering som er mindre kostnadskrevende enn gammel modell. Erfaringer fra andre kommuner, tilsier at ny modell bør kunne fungere godt. Kostnadsbesparelsen er hensyntatt i vedtatt budsjett Ny modell tilrettelegger for informasjon om kommunens ulike virksomhetsområder, «temamøter», «politiske verksteder» og «dialoger». Kommunestyret har 21 medlemmer, 6 partier er representert i kommunestyret. I hht. 7 i kommuneloven skal det være minst 11 medlemmer. Antall medlemmer kan reduseres til 19, 17, 15, 13 eller 11. Til sammenligning er det i Sauherad 29 representanter, 8 partier/lister er representert, i Etne er det 21 representanter, 6 partier/lister er representert og i Evje og Hornes er det 21 representanter, 6 partier/lister er representert. Ved å redusere antall medlemmer vil kommunen redusere utgiftene til politisk styring. Besparelse må veies opp mot ulemper. En løsning kan være å redusere antall kommunestyrerepresentanter til 19 eller 17 f.o.m

70 Vurdering (2) Den som har kommunalt tillitsverv har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring (kl. 41) og godtgjøring for sitt arbeid (kl. 42). Regler fastsettes av kommunestyret. Ordførers godtgjørelse er fastsatt til 93 % av en storingsrepresentants godtgjørelse. I en liten kommune er det relativt mye. Det kan vurderes å redusere denne til 90%. Andre folkevalgtes godtgjørelser er relatert til ordførers godtgjørelse. Tiltaket vil medføre reduserte utgifter. Møter i folkevalgte organer gjennomføres på kveldstid med unntak av formannskapet som har dagmøter. Kveldsmøter i formannskapet kan vurderes for å redusere utgiftene. I 2016 avholdes 7 møter i kommunestyret, 8 i formannskap, 7 møter i hovedutvalg for levekår og 10 møter i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk. Det bør være tilstrekkelig med 6-7 møteserier i året, utenom kommunevalg. I hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk er det behov for flere møter enn i hovedutvalg for levekår. 8-9 møter bør være tilstrekkelig. 70

71 Vurdering (3) Tidlig og bedre samhandling og «underveisdialoger» mellom folkevalgte og administrasjonen bør vurderes i fht. overordede planprosesser, f.eks. vedrørende kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett. Kommunen oppleves å være en positiv ja-kommune og en viktig aktør for utvikling av lokalsamfunnet. Folkevalgte har store ambisjoner og det er tverrpolitisk enighet om å få til gode løsninger og gode tjenester til innbyggerne, næringslivet, lag og foreninger etc. Kommunen har store økonomiske utfordringer. Kommunen må tilpasse seg framtidige forventede inntektsrammer. Er det vilje til å redusere ambisjons- og kostnadsnivå (drift og investeringer) til et nivå som er tilpasset framtidige inntekter? Er kommunen tilstrekkelig innovativ og omstillingsevnen stor nok - f.eks. i jakten på nye løsninger, utvidelse av det interkommunale samarbeidet? 71

72 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere antall medlemmer i kommunestyret Redusere møtegodtgjørelse folkevalgte Vurdere kveldsmøter i formannskap F.o.m. valgperioden kan det vurderes å redusere antall kommunestyremedlemmer fra 21 til 19 eller 17, anslag Ordførers og andre godtgjørelser til folkevalgte kan reduseres, anslag Møter i folkevalgte organer gjennomføres på kveldstid med unntak av formannskapet som har dagmøter. Kveldsmøter i formannskapet kan vurderes. Ikke beregnet Redusere antall møteserier Det bør være tilstrekkelig med 6-7 møteserier i året, utenom kommunevalg. I hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk er det behov for flere møter enn i hovedutvalg for levekår. 8-9 møter bør være tilstrekkelig. Ikke beregnet Redusere diverse utgifter Redusere andre utgifter som kurs/konferanser, bevertning, telefonutgifter, representasjon etc., anslag Sum Innsparingstiltak

73 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak «Temamøter», «politiske verksteder», «dialogkonferanser» Kommentar Politisk organisasjonsmodell rettelegger for tidlig samhandling og «underveissamtaler» mellom folkevalgte og administrasjonen, f.eks. i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplan, økonomiplan etc. «Underveissamhandlingen» mellom folkevalgte og administrasjonen, f.eks. i kommuneplanprosessen og økonomiplan- og budsjettprosessen kan forbedres. Forholdet bør vurderes ifb. med utarbeidelse av møteplaner og sakslister. Organisasjonskulturen bør vies oppmerksomhet God samhandling og gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte er en forutsetning for at kommunen som helhet skal kunne levere gode tjenester over tid. Tiltak for å sikre samhandlingen bør vurderes. 73

74 Administrativ organisering og ledelse 74

75 Administrativ organisering i Sokndal kommune 75

76 Administrativ organisering i Sauherad kommune 76

77 Administrativ organisering i Evje og Hornes kommune 77

78 Administrativ organisering i Etne kommune 78

79 Vurdering Kommunen har leder- og ledelsesutfordringer: Rådmannens ledergruppe fungerer ikke godt nok som en overordnet strategisk ledergruppe Kommunen vil neppe greie å gjennomføre et nødvendig omstillingsprogram uten endret administrativ organisering at det gjennomføres tiltak som vil bidra til at kommunens administrative toppledelse fungerer bedre 79

80 Forslag til ny administrativ organisering 80

81 Nærmere beskrivelse (1) Fire etater omgjøres til tre sektorer under ledelse av hver sin kommunalsjef. Rådmannens ledergruppe vil bestå av rådmann, ass. rådmann og tre kommunalsjefer. Andre innkalles til møtene ved behov, avhengig av saker på dagsorden Samtlige stabs- og støttefunksjoner samles i en enhet for fellestjenester under ledelse av ass. rådmann. Næringssjef bør inngå i fellestjenestene. Oppgaver som næringssjef utfører vedrørende kjøp og salg av tomter, eiendommer, kommunale bygg etc. bør vurderes overført til sektor for teknikk, miljø og landbruk. Oppgaver som næringssjef utfører vedrørende flyktninger bør overføres til NAV-kontoret Helseetaten avvikles. Kommuneoverlegefunksjonen, legetjeneste, fysioterapitjeneste, ambulanse, etc. overføres til sektor for helse, omsorg og velferd Folkehelse er ett felles ansvar. Funksjonen hører mest naturlig inn under sektor for helse, omsorg og velferd. Andre løsninger kan vurderes hvis det er naturlig ut fra lokale forhold 81

82 Nærmere beskrivelse (2) Ansvar for helsestasjon, skolehelsetjeneste og interkommunalt barnevern (Eigersund er vertskommune) tillegges sektor for helse, omsorg og velferd. NAV tillegges sektor for helse, omsorg og velferd. Oppgaver som bør flyttes til NAV-kontoret: Bostøtte, START-lån Ansvar for bosetting og oppfølging av flyktninger 82

83 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak (1) Tiltak Ny modell for overordnet administrativ organisering Kommentar Samtlige stabs- og støttefunksjoner bør samles i en enhet for fellestjenester under ledelse av ass. rådmann. Fire etater bør omgjøres til tre sektorer under ledelse av hver sin kommunalsjef. Rådmannens ledergruppe bør bestå av rådmann, ass. rådmann og tre kommunalsjefer. Omorganiseringen kan gjennomføres uten merkostnader ved omgjøring av eksisterende stillingshjemler. Stillingene bør utlyses internt i organisasjonen. Endringer i kommunens toppledelse Samtlige personer som har administrative topplederstillinger i dag bør vurderes og få direkte tilbakemeldinger om arbeidsutførelse og arbeidsgivers forventninger. Det kan bety at enkelte må endre sin arbeidsform og utøve sin ledelsesfunksjon på annen måte. Rådmannens ledergruppe er ofte startstedet for både utredning og gjennomføring. Med en effektiv ledergruppe vil den interne samhandlingen forbedres og helhetlige løsninger «på tvers» av hele kommunen sikres. Leder- og ledelsesutvikling Ledergruppa er en viktig kompetansegruppe, et «tenkemiljø» for ledergruppas medlemmer, der den enkelte kan «lufte» tanker, idèer og synspunkter før beslutninger skal fattes og gjennomføres. I fellesskap skal de finne gode løsninger for kommunen som helhet. Det bør gjennomføres et program for utvikling av kommunens administrative toppledere og rådmannens ledergruppe. 83

84 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak (2) Tiltak Kommentar Organisasjonskulturen bør vies oppmerksomhet God samhandling og gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte er en forutsetning for at kommunen som helhet skal kunne levere gode tjenester over tid. Tiltak for å sikre samhandlingen bør vurderes. 84

85 Administrasjon 85

86 Administrasjon KOSTRA-funksjon 120 Funksjonen omfatter administrativ ledelse, stab-/støttefunksjoner, fellesfunksjoner og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., konsern Sokndal bruker mer enn KOSTRA-gruppa pr. innbygger Etne og Sauherad bruker mer, Evje og Hornes bruker mindre Det opplyses at kommunen ikke har fordelt utgiftene på tjenesteområdene og at dette burde vært gjort Kilde: KOSTRA

87 Lønnsutgifter administrasjon og styring Sokndal bruker mer enn KOSTRA-gruppa og alle sammenligningskommunene Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

88 Budsjetterte stillinger funksjon 120 ( ) 2016 Ansvar/sted Bemanning Ansvar 120 Rådmannens kontor 350 % Ansvar 130 Økonomikontoret 500 % Ansvar 140 Servicekontoret, inkl. IKT 500 % Sum 1350 % Ansvar 200 Oppvekst og kultur 200 % Ansvar 370 Omsorg, adm. 100 % Ansvar 600 Teknisk, adm. 300 % Sum 600 % Totalt 19,5 årsverk 88

89 Tiltaksliste Innsparingstiltak (1) Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere antall faste stillinger i sentraladministrasjonen og i sektoradministrasjonene I forslag til ny administrativ organisering er samtlige stabs-/støtte- /servicekontorfunksjoner samlet i en enhet under ledelse av ass. rådmann. Det bør vurderes hvilke oppgaver som skal utføres i sentraladministrasjonen og hvilke som skal utføres i sektoradministrasjonene. Det bør være mulig å redusere bemanningen med omkring 3,0 årsverk (kr x 3 årsverk) når sentraladministrasjonen og sektoradministrasjonene vurderes under ett. Færre årsverk innebærer at absolutt nødvendige oppgaver må prioriteres og utføres så rasjonelt og effektivt som mulig. Noen oppgaver må utgå. Tiltaket forutsetter nytenkning Redusere utgifter ved å å utvide interkommunalt samarbeid Avvikle seniorordningen Si opp Cittaslowmedlemsskapet Tiltaket må også sees i sammenheng med at det er foreslått å flytte oppgaver fra økonomiavdelingen til NAV, flytte oppgaver fra næringssjef til sektor for teknikk, miljø og landbruk og NAV (flyktninger). Sentralbordtjeneste, skatt, regnskap og mange IKT-funksjoner kan løses like bra og rimeligere ved interkommunalt samarbeid. Større fagmiljøer vil ha mere kompetanse og kapasitet. Sårbarheten reduseres. Tiltaket må utredes. Besparelsen er et anslag. Mange kommuner har hatt ulike seniortiltak, men har måttet avvikle tiltakene av økonomiske grunner Medlemsskapet kan sies opp og Cittaslow-aktiviteter avvikles

90 Tiltaksliste Innsparingstiltak (2) Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Diverse utgiftsreduksjoner Redusere utgifter til kjøp av konsulenttjenester, overtid, annen lønn, frukt/bevertning, annonser/reklame, kontorutgifter, bilordninger etc Sum Innsparingstiltak

91 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak (1) Tiltak Kommentar Innføring av ny modell for administrativ organisering Jfr. administrativ organisering Innkjøpssamarbeid Eksisterende og evt. nye rammeavtaler må benyttes lojalt i alle deler av kommuneorganisasjonen. Kommunen bør ha et oppdatert anskaffelsesreglement og sørge for å ha tilgang til tilstrekkelig kompetanse iht. lov om offentlige anskaffelser, enten i egen regi eller i regi av det interkommunale innkjøpssamarbeidet. IKT Internkontrollsystem Kommunen har IKT-medarbeidere i 140 % stilling i sentraladministrasjonen og 60 % på skolen. Kommunen har så lang ikke en vedtatt strategisk IKT-plan. Kommunen kan videreutvikle IKT-samarbeidet med nabokommuner vedrørende IKT-løsninger, Kommunen som helhet synes å ha noen utfordringer i forhold til digital kompetanse. Kommunen klarer ikke å sikre IKT-driften 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Kommunen synes å mangle helhetlig plan og system for internkontroll og kvalitetsstyring. Planen og systemet skal bidra til: Kvalitet og effektivitet i tjenestene, godt omdømme og legitimitet, helhetlig styring og riktig utvikling og etterlevelse av lover og regler. Internkontroll er et ledelsesansvar og skal være en naturlig del av de løpende lederoppgavene. Mange rutiner som naturlig vil inngå i et helhetlig internkontrollsystem er utarbeidet. 91

92 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak (2) Tiltak Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Kommentar Kommunens HMS-arbeid, bl.a. vernerunder bør inngå som del av et helhetlig internkontrollsystem. HMS-arbeidet har mangler. Det gjennomføres f.eks. ikke systematiske medarbeiderundersøkelser. Det gjennomføres heller ikke årlige medarbeidersamtaler i alle deler av kommuneadministrasjonen? Disse forhold er et ledelsesansvar og bør være en naturlig del av de løpende lederoppgavene. Sykefraværet er særdeles lavt (5,5% i 2015). ROS-analyser og beredskap Kommunen har betydelig fokus på dette. Bør inngå som del av et helhetlig internkontrollsystem. Leder- og ledelsesutvikling Jfr. liste over kvalitetsfremmende tiltak (1) administrativ organisering og ledelse Kompetanse og kompetanseutvikling I en liten kommune vil det naturlig nok være kompetanse som kommunen har behov for, men som ikke er tilgjengelig innenfor egen organisasjon. Slik kompetanse må kjøpes ellers skaffes på annen måte. Det er et arbeidsgiver- og ledelsesansvar å sørge for ivaretakelse og utvikling av medarbeidernes kompetanse. 92

93 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak (3) Tiltak Brukerundersøkelser Tilsyn, formelle klager og mishagsytringer Kommentar Det er vanskelig å ha objektive meninger om hvordan brukerne opplever kommunens tjenester hvis det ikke gjennomføres regelmessige og systematiske brukerundersøkelser i hele kommunen. Tilfeldige uttalelser på «butikken» eller på andre «arenaer» er ikke tilstrekkelig. Brukerundersøkelser bør gjennomføres innenfor de viktigste virksomhetsområdene i kommunen. Fylkesmannen og andre offentlige tilsynsmyndigheter gjennomfører tilsyn i kommunen. Disse vil avstedkomme avvik (lovbrudd) eller merknader (forbedringspunkter) hvis tilsynsmyndighetene finner grunnlag for det. Vi har ikke kjennskap til om tilsynene ofte medfører avvik eller merknader. Tilsynsrapporter bør framlegges for folkevalgte. Vi har heller ikke oversikt over omfanget av formelle klager til fylkesmannen eller andre klageinstanser, ei heller om klagene tas til følge eller ikke. Vår opplevelse gjennom intervjuene er at det ikke er stort omfang av formelle klager. Mishagsytringer fra innbyggere, folkevalgte og andre forekommer, men oppleves ikke som noe stort problem. Saksbehandling og vedtaksoppfølging Saksbehandlingen i kommunen vurderes å fungere tilfredsstillende? Blir saker framlagt til rett tid og blir vedtak gjennomført til rett tid? 93

94 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak (4) Tiltak Partssamarbeid Kommentar Vi stiller spørsmål om partssamarbeidet i kommunen fungerer godt nok. Det er opplyst at det siste møtet i administrasjonsutvalget ble avholdt Hvis dette er riktig, er det et tegn på at partssamarbeidet ikke fungerer godt nok. 94

95 Kontroll og revisjon 95

96 Kontroll og revisjon KOSTRA-funksjon 110 KOSTRA-funksjonen omfatter utgifter knyttet til kontrollutvalg og revisjon, herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Sokndal bruker mindre enn KOSTRAgruppa og de fleste av sammenligningskommunene pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

97 Vurdering Sokndal bruker mindre enn KOSTRA-gruppa og de fleste av sammenligningskommunene pr. innbygger. Vi har ikke funnet grunnlag for å foreslå kostnadsbesparende eller kvalitetsfremmende tiltak. 97

98 Administrasjonslokaler 98

99 Administrasjonslokaler - KOSTRA-funksjon 130 Funksjonen omfatter utgifter til drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene 100, 110, 120 og 121. Sokndal bruker vesentlig mer enn alle sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppa Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb., konsern Det er opplyst at alt som har med Soknatun å gjøre blir ført her, og at kommunen i liten grad fordeler utgiftene på de ulike tjenestene Kilde: KOSTRA

100 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Arealeffektivisering, ENØK og andre FDVS- tiltak Kommunen bør gjennomføre et tverrsektorielt FDVS-prosjekt (forvaltning, drift, vedlikehold og service) der det foretas en gjennomgang av arealbehov for administrasjonslokaler og behov for andre arealer i kommunalt eide og leide bygninger. Se nærmere beskrivelse av tiltaket under teknikk og miljø tiltaksliste innsparingstiltak Ikke kostnadsberegnet 100

101 Barnehage 101

102 Aksetittel Barnehage Alle barnehagene i Sokndal er private. Bø barnehage 46 barn Frøyland gårdsbarnehage - 65 barn Øyno FUS barnehage 51 barn Sju barn går i barnehage i en nabokommune. Utdanningsbakgrunn Barnehagelærerutdanning 30,6 % I en sammenligning med landet og de tre referansekommunene ser vi at Sokndal har forholdsvis få barn i barnehagen. Andelen har blitt redusert fra 2013 til Slik er det også i referansekommunene, men ikke for hele landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass Annen pedagogisk utdanning 6,1 % Barne- og ungdomsarbeider 24,5 % Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornes Etne Annen bakgrunn. 38,8 % Personalets utdanningsbakgrunn desember Kilde: Udir. Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Kilde: KOSTRA. 102

103 Aksetittel Bare private barnehager i Sokndal Den øverste figuren viser at Sokndal og alle de tre referansekommunene har private barnehager. i hele landet er det omtrent like mange barn i private og kommunale barnehager. to av referansekommunene har også kommunale barnehager. Den nederste figuren viser at Sauherad gikk over fra kommunale til private barnehager i i både Evje og Hornes og i Etne dominerer de kommunale barnehagene. Dette er en bakgrunnsbilde for påfølgende sammenligninger. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Barn 0-5 år med og uten barnehageplass Andel barn 0-5 år med og uten barnehageplass. Kilde: KOSTRA Uten barnehageplass Barn med barnehageplass i private barnehager Barn med barnehageplass i kommunale barnehager Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornes Etne Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage. Kilde: KOSTRA. 103

104 Aksetittel Netto driftsutgifter per barn Netto driftsutgifter per barn i barnehagealder kan forventes å øke når andelen barn i barnehagen øker. Kostnadene for barn under tre år er omtrent dobbelt så høye som for de eldre barna, og ofte øker andelen små barn senere enn andelen store barn. Sokndal har forholdsvis få barn i barnehagen og en forholdsvis liten andel av disse er under tre år. Man skulle derfor forvente at netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år var lave. Dette har vært tilfelle tidligere år, men i 2015 ligger utgiftene på nivå med landet og med Etne kommune, som har forholdsvis mange barnehagebarn. Barn i barnehage etter alder 2015 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 3-5 år 1-2 år 0 år Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornes Etne Andel barnehagebarn over og under 3 år. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern. Kilde: KOSTRA. 104

105 Aksetittel Overføringer per time i barnehagen Figuren viser kommunenes overføringer til private barnehager per oppholdstime. Dette utfyller bildet fra plansjen foran. Her er det tatt hensyn til barnas alder, ved at de yngste teller dobbelt, og hvor mange timer de er i barnehagen. Størrelsen på overføringene i Sokndal har økt raskt og dermed passert landet og referansekommunene. Overføringene til private barnehager er underlagt et regelverk som har endret seg sterkt de siste årene. Utgangspunktet er vanligvis utgiftsnivået i kommunale barnehager. Kommuner som ikke har kommunale barnehager skal bruke nasjonale tilskuddssatser. Dermed burde kostnadene for Sauherad og Sokndal være like. Det er de ikke Kommunale overføringer til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornes Etne Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern. Kilde: KOSTRA. 105

106 Regler for tildeling av tilskudd til private barnehager Grunnlaget for beregning av tilskuddet til private barnehager er barnetallet året før. Som utdraget fra forskriftene under viser, kan kommunen bestemme at man tar hensyn til utviklingen i løpet av året. Sokndal har ikke slike lokale retningslinjer. Hvis barnetallet vokser, kan kommunen dermed spare økningen i overføringer. Til gjengjeld kan man ikke redusere overføringene om barnetallet går ned. Dette jevner seg ut i det lange løp. I Sokndal gikk tallet på barnehagebarn ned med mer enn 10 % fra 2014 til Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året. (Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (fra ) 106

107 Vurdering Vi har ikke funnet grunnlag for å foreslå kostnadsbesparende eller kvalitetsfremmende tiltak. 107

108 Grunnskole 108

109 Grunnskole Som vi så innledningsvis, fikk Sokndal beregnet et utgiftsbehov for grunnskole tilsvarende om lag 6,7 prosent over landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra kommunestørrelsen og en noe høyere andel barn og unge i aldersgruppa 6-15 år enn på landsbasis. Kommunen fikk beregnet om lag 3,0 prosent høyere andel innbyggere 6-15 år enn landsgjennomsnittet i I de påfølgende analysene vil vi ta for oss SFO og grunnskoletilbudet. Vi sammenligner kostnadene i Sokndal med andre kommuner i kommunegruppa, fylket og landet. Vi går særlig grundig inn i organiseringen og ressursbruken for grunnskoletilbudet. I den forbindelse ser vi på behovet for lærere og assistenter og vurderer omfanget av spesialundervisningen og tilbudet til minoritetsspråklige. Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 1,0930 1,5 % Administrasjon 0,0967 1,3500 3,4 % Grunnskole 0,2904 1,0665 1,9 % Pleie og omsorg 0,3274 1,2755 9,0 % Kommunehelse 0,0425 1,1654 0,7 % Barnevern 0,0324 0,8659-0,4 % Sosialhjelp 0,0484 0,6008-1,9 % Sum 1,0000 1, ,2 % 109

110 Skole og SFO Det er én kommunal grunnskole i Sokndal kommune: Sokndal skole. Skolen hadde 415 elever på trinn skoleåret og den har 435 elever skoleåret elever bruker SFO, av disse har 17 full plass i SFO. Skolen er delvis nybygd og delvis nyrestaurert og godt egnet til undervisningsformål. 110

111 Organisering SFO SFO er en del av driftsenheten skole, med skolens rektor som enhetsleder. Daglig leder for SFO bruker ca. 0,33 årsverk til lederoppgaver/administrasjon av en stilling på 65 %. I tillegg har SFO sju fagarbeidere som samlet deler 2,12 årsverk. Omtrent en tredel av ressursene går til ekstra bemanning for barn med særlige behov. 111

112 Aksetittel Aksetittel Bruk av SFO Sokndal kommune har en betydelig mindre andel av elevene i klasse som bruker SFO enn K-gruppa, Rogaland og i landet. Andelen barn i alderen 6-9 år som bruker SFO er økt til ca. 29 % skoleåret En sammenligning med referansekommunene viser Sokndal ikke er alene om å ha forholdsvis få SFO-brukere. 70 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO i utvalgte kommuner Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Soknedal Sauherad Evje og Hornes Etne Andel innbyggere (%) 6-9 år i kommunal SFO. Kilde: KOSTRA. Andel innbyggere (%) 6-9 år i kommunal og privat SFO. Kilde: KOSTRA. 112

113 Andel som bruker SFO trinn Figuren til venstre viser at tallet på SFO-brukere har økt kraftig de siste årene. Andelen på hver årstrinn øker også. Figuren til høyre viser at andelen SFO-brukere er størst på de laveste trinnene. Det forventes mange elever i 1. klasse høsten Hvis de to tendensene nevnt over fortsetter, vil tallet på SFO-brukere ventelig bli ca. 10 større enn i Sum elever med og uten SFO til Elever med og uten SFO etter klassetrinn Ikke SFO SFO Ikke SFO SFO Fordeling av elever på brukere og ikke-brukere av SFO i Sokndal til Kilde: GSI. Fordeling av elever på brukere og ikke-brukere av SFO i Sokndal på klassetrinn. Kilde: GSI. 113

114 Aksetittel Aksetittel Kostnader i SFO Vi har sett at det i Sokndal kommune er en betydelig mindre andel av elevene i klasse som bruker SFO enn gjennomsnittet for landet. Derfor er det naturlig at netto driftsutgifter fordelt på alle elever mellom 6-9 år er forholdsvis lavt, slik figuren til venstre viser. Det har ikke alltid vært slik. Det er foretatt innsparinger ved at «delingstallet» for å sette inn en ny voksen i grunnbemanningen er satt til 19 barn. Dette er forholdsvis mange. Vi ser på figuren til høyre at Sokndal tidligere hadde uvanlig store driftsutgifter per SFO-bruker. I 2015 lå imidlertid brutto driftsutgifter på landsnivå og omtrent likt med to av de tre referansekommunene. Netto utgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud per bruker Soknedal Sauherad Evje og Hornes Etne Landet Soknedal Sauherad Evje og Hornes Etne Landet Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år. Kilde: KOSTRA. Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker, konsern Kilde: KOSTRA. 114

115 Organisering skole Skolen har en administrasjonsressurs (rektor og assisterende rektor) på 270 %. Det er noe mer enn minimumsressursen etter «gammel regnemåte» som er basert på en trenivå-kommune. Som «driftseining» med utvidet personal- og økonomiansvar - både for grunnskole, SFO og bibliotek - kan dette likevel synes nøkternt tilmålt. Administrasjonsressursen har vært uforandret siden 2013, da den ble redusert med mer enn en tidel. Skolen har sekretær i 100 % stilling, 60 % IKT-medarbeider, 80 % logoped, 161 % miljøterapeut, 42,67 årsverk lærere og 5,01 årsverk assistenter. Inspektørene er knyttet til hhv trinn, trinn og trinn. De ansatte på hvert klassetrinn har en trinnleder og hvert sitt arbeidsrom. Med en slik organisering vil det lett bli en utfordring å unngå at det oppstår «skoler i skolen» og mindre fellesskapsfølelse og -ansvar. Skolen var tidligere delt i en barneskole og en ungdomsskole, hvor arbeidsmåtene tradisjonelt er forskjellige. Skolens ledelse er oppmerksom på faren for indre spenninger, bl. a. i fordelingen av ressurser og etableringen av pedagogisk plattform og gode læringsmiljøer. 115

116 Ressursbruk skole Sokndal kommune har en ressursbruk, målt i kroner per barn i grunnskolealder, som er på nivå med sammenlignbare kommuner, men noe høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Rogaland. Utgiftene har de siste årene ikke vokst tilsvarende normal prisutvikling og utviklingen i elevtall. Kostnadene per elev er dermed reelt sett redusert. Mens gjennomsnittlige netto driftsutgifter i landet har økt med 10 % fra 2012 til 2015, har utgiftene i Sokndal bare økt med ca. 2,5 %. Merutgiftene er dermed mer enn halvert Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 222, 223), per innbygger 6-15 år. Kilde: KOSTRA. 116

117 Større skoler gir større klasser Ressursberegningen i grunnskolen tar utgangspunkt i gamle regler med en inndeling i klasser, hvor én klasse kan ha maksimalt hhv. 28 eller 30 elever på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Gjennomsnittlig klassestørrelse i Sokndal var skoleåret ca. 21 for barnetrinnet og ca. 19 for ungdomstrinnet. Av figurene kan vi se at med to klasser på trinnet vil gjennomsnittlig klassestørrelse kunne være fra 14,5 (15,5) til 28 (30) med en teoretisk middelverdi på ca. 21,2 (22,7). På barnetrinnet ligger dermed Sokndal svært nær den teoretiske middelverdien, mens det på ungdomstrinnet er noe mindre klasser. Nedre grense for gjennomsnittlig klassestørrelse vil være 19 (20,3) elever for et trinn med tre klasser, osv. Den røde linja indikerer middelverdien for gjennomsnittlig klassestørrelse. Dette illustrerer hvorfor store skoler gjennomgående har større klasser enn små, selv om størrelsene vil variere fra årskull til årskull. Vi ser at middelverdien flater ut med tiltakende elevtall. Små kommuner vil ikke ha elevtall til store skoler, og kostnadene per elev blir dermed noe større enn i store kommuner Klassestørrelse etter elevtall Klassestørrelse etter elevtall Klassestørrelse B- trinn Klassestørrelse U- trinn 117

118 Lærertetthet Lærertetthet kan oppfattes både som et mål på effektivitet og på kvalitet i tilbudet til elevene. «Store grupper betyr god ressursutnyttelse» «Små grupper betyr tett oppfølging.» Sokndal skole har en lærertetthet på 16,3 i ordinær undervisning skoleåret Det betyr at i ordinær undervisning var det gjennomsnittlig 16,3 elever per lærer. Gjennomsnittlig lærertetthet i landet og i Rogaland er på ca. 16,8..Ytterligere økning i elevtall innenfor rammen av to klasser vil føre kostnadene ned mot gjennomsnittet for landet, trolig allerede neste skoleår ved at et lite tiendetrinn blir erstattet av et stort førstetrinn.. 17,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 17 16,8 16,8 16, , , ,5 16,3 Sokndal kommune Rogaland fylke Nasjonalt Lærertetthet i ordinær undervisning. Kilde: Udir. 118

119 Assistenter i undervisningen I den siste generasjonen har skolene fått en ny betydelig ressurs inn i skolen; barne- og ungdomsarbeidere. «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa.» ( i opplæringsloven) Sokndal har noen færre assistenter i undervisningen enn Rogaland og landet. Det noe lave tallet på assistenter i Sokndal blir mer enn kompensert ved et forholdsvis stort personale til «annet elevrettet arbeid» (2,41 årsverk). Her finner vi miljøterapeutene. Antall elever per assistentårsverk i undervisningen , ,3 74, Sokndal kommune Rogaland Nasjonalt Antall elever per assistentårsverk i undervisningen. Kilde: Udir. 119

120 Organisering av elevane i klasser eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. (Opplæringsloven 8-2) Sokndal skole deler hvert trinn inn i to klasser. På første årstrinn er elevtallet så stort at det etter tidligere regler ville ha vært delt i tre klasser. Ordinær undervisning er her delt i et minstetimetall (én lærer per time) og delingstimer. Vi ser at trinn er tildelt flere delingstimer enn de øvrige, delvis pga. stor klasser og delvis som følge av en bevisst satsning på begynnertrinnet. Ungdomstrinnet har uvanlig få delingstimer. I tillegg til ordinær undervisning kommer spesialundervisning og særskilt språkopplæring, her markert med blått. Av dette utgjør spesialundervisningen ca. 80 % Gjennomsnittlig årstimetall per klasse Alle Spesialundervisning Delingstimer Minstetimetall Beregnet for deling av undervisningstimetallet etter hovedtrinn. 120

121 Spesialundervisning Sokndal har en noe høyere andel av elever som får spesialundervisning enn kommunene i K-gruppe 1, landsgjennomsnittet og Rogaland. Det var en stor variasjon i andelen de siste tre årene for hele skolen og for hvert av «hovedtrinnene». Underliggende data viser ca. 30 % i tillegg til timene i ordinær undervisning i Sokndal, mot ca. 23 % på landsbasis. Dette gir en merinnsats på spesialundervisning på ca. 2,1 årsverk enn hva gjennomsnittet for landet skulle tilsi. Den store veksten i spesialundervisning med økende klassetrinn følger mønsteret for landet som helhet og kan være et tegn på at skolene ikke lykkes med å gi alle elevene et tilfredsstillende utbytte på lavere trinn. Det kan også være et tegn på at høyere klassetrinn ikke får et tilstrekkelig bredt undervisningstilbud. Både arbeidsmåtene og ressurstildelingen kan bidra til dette. Ressurser til begynneropplæringen er nylig styrket i Sokndal, og det arbeides med en strategi for ungdomstrinn i utvikling Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,6 9,5 7,7 7,9 Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. Konsern Kilde: KOSTRA trinn trinn trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, ulike trinn Kilde: KOSTRA. 121

122 Aksetittel Spesialundervisning En sammenligning med referansekommunene viser en stor likhet i andelen elever med spesialundervisning. Det er en svak reduksjon de siste årene. Sokndal ligger lavest i gruppa. Denne gruppa kommuner skiller seg fra betydelig fra landsgjennomsnittet. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Soknedal Sauherad Evje og Hornes Etne Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. Konsern Kilde: KOSTRA. 122

123 Om å redusere spesialundervisningen Skoleåret bruker Sokndal skole 27,17 årsverk til ordinær undervisning og anslagsvis 8,2 årsverk til spesialundervisning. Skolen bruker da ca. 2,1 årsverk mer til dette enn hva elevtallet skulle tilsi, hvis vi sammenligner med landsgjennomsnittet. Skolens innsats i form av spesialundervisning vil variere fra år til år bl.a. fordi «tilfeldige» enkeltelever kan ha behov for forholdsvis mye hjelp. Ved små og middels store skoler vil innsatsen variere en del over tid som følge av dette. Spesialundervisning foretas etter enkeltvedtak og er en personlig rettighet. Man kan derfor ikke uten videre redusere denne innsatsen vesentlig. Endringer av innsatsen må skje gjennom planmessige tiltak for å redusere behovet. Ekstra ressurser til tidlig innsats er et slikt tiltak. Figuren viser at timetallet til spesialundervisning i løpet av fire år er redusert med ca. 20 % til tross for at elevtallet er økt med ca. 10 %. Behovet for særskilt språkopplæring har økt Undervisningstimer utenom ordinær undervisning i Sokndal Spesialundervisning Særskilt norskopplæring Morsmål og tospråklig opplæring Undervisningstimer utenom ordinær undervisning. Kilde: KOSTRA

124 Fødselstall og elevtall (1) I små kommuner vil den relative variasjonen fra år til år i fødselstall være betydelig. Fram til århundreskiftet ble fødselstallene i Sokndal vesentlig redusert. Elevtallene påvirkes av inn- og utflytting. For årskullene født før 2001 var det en svak tendens til at årskullene vokste før skolestart for så å avta i skolealder. Gjennomsnittlig var det to færre elever på tiende trinn enn hva fødselstallet skulle tilsi. Endringene gjorde likevel ikke noe med tallet på klasser. Det var elever for to klasser per trinn. Årskullet født år 2000 går siste året i grunnskolen Levendefødte i Sokndal kommune : Kilde: SSB Fødte Fødte Årskullutvikling for fødte Lineær (Fødte) Årskullutviklingen for fødte : Kilde: SSB og GSI. Fødte 1. trinn 10. trinn 124

125 Fødselstall og elevtall (2) Etter århundreskiftet har den store variasjonen i fødselstall fortsatt, men uten noen avtagende tendens. Fortsatt er det en tilvekst i de fleste årskullene før skolestart. For årskullene født er det en tendens til at det blir to til tre flere barn før skolestart. For kullet født i 2009 er det for første gang elevtall til tre klasser. Fødselstallene de påfølgende år tilsier to klasser, men med en stor usikkerhet i Levendefødte i Sokndal kommune : Kilde: SSB Fødte Fødte Årskullutvikling for fødte Lineær (Fødte) Fødte 1. trinn Årskullutviklingen for fødte : Kilde: SSB og GSI. 125

126 Fødselstall og elevtall (3) Resultatet av flytting fram til 10. klasse ser vi sammenfattet i figuren ved siden av. Fram til 2012 var det færre elever i skolene i Sokndal enn hva fødselstallet skulle tilsi. De siste tre årene har dette endret seg, slik at det i er 30 flere elever i skolen enn tilsvarende fødselstall Elevtall og fødselstall i Sokndal Elevtall etter fødsel Elevtall Elevtallsutviklingen : Kilde: SSB og GSI. 126

127 Særskilt språkopplæring For elever med et annet fremmedspråk enn norsk skal rektor gjøre en vurdering av om de trenger særskilt norskopplæring og eventuelt andre tilbud. Organiseringen av tilbudet til elever med et annet morsmål enn norsk kan tilpasses situasjonen på skolen og til elevene. Sokndal har noen flere elever en K-gruppa og noen færre enn Rogaland og landet, som får særskilt norskopplæring. Sokndal har betydelig flere elever en K-gruppa, noen flere enn landet og omtrent like mange som Rogaland, som får morsmålsopplæring. Skoleåret bruker skolen 84,3 % årsverk til morsmål og to-språklig fagopplæring. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring ,7 Sokndal 3,9 Kostragruppe 1 6,1 Rogaland Landet ,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,5 1 2,6 Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet 2, Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, Kilde: Kostra. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring. Kilde: Kostra. 127

128 Aksetittel Aksetittel Særskilt språkopplæring En sammenligning med referansekommunene viser en økning de siste årene i andelen elever med særskilt norskopplæring. Sokndal har et midlere antall. For andelen av elever med morsmålsopplæring skiller Sokndal seg vesentlig fra de andre kommunene. En langt større andel har hatt dette tilbudet i Sokndal enn i de tre referansekommunene. Men utviklingen tyder på at situasjonen blir mer lik i alle de fire kommunene. Sokndals andel går ned, mens andelen i de andre kommunene går opp. Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring , Soknedal Sauherad Evje og Hornes Etne 3 2,5 2 1,5 1 Soknedal Sauherad Evje og Hornes Etne 1 0, Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, Kilde: Kostra. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring. Kilde: Kostra. 128

129 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Økt foreldrebetaling som følge av flere SFO-brukere Redusert spesialundervisning I Sokndal bruker en forholdsvis liten andel av eleven i 1. til 4. klasse SFO. Andelen er økende. Tallet på elever ventes også å øke høsten Dermed kan man påregne mer foreldrebetaling. Ressursinnsatsen i spesialundervisning er forholdsvis stor i Sokndal skole. Med mer enn 2 årsverk over hva gjennomsnittet for landet skulle tilsi, har kommunen ekstra kostnader på ca. 1,5 millioner kroner årlig. Skolen har de siste årene redusert spesialundervisningen med gjennomsnittlig ca. ¾ årsverk årlig. En fortsatt tilsvarende reduksjon vil gi nye ca. kr hvert år de nærmeste tre årene. Ca Ca Sum Innsparingstiltak Ca

130 Kultur 130

131 Kultur - organisering Kommunen skal i henhold til kulturlovens 4 sammen med fylkeskommunen «syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt». Kulturlovens 5 sier at kommunen sammen med staten og fylkeskommunen skal sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, og at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemiddel og tiltak. Kultursektoren i Sokndal er organisert i oppvekst- og kulturetaten som en egen enhet. Innenfor kulturfeltet finner vi følgende stillinger: 1. Biblioteket med 1,3 årsverk 2. Kulturskolen med 1,79 årsverk 3. Kulturkonsulenten hos oppvekst- og kultursjefen 4. Kinoen har ca. 0,2 årsverk (timebasis). 131

132 Ressursbruk, kultur (1) Sokndal kommune har betydelig lavere netto driftsutgifter til kultur enn både K-gruppa, gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for Rogaland. Dette gjelder både i kroner per innbygger og andelen av kommunens budsjett. Sammenlignet med referansekommunene ligger Sokndal på nivå med Sauherad og lavere enn Etne og Hornnes og Evje. Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Kilde: KOSTRA. 132

133 Ressursbruk, kultur (2) Sokndal kommune har betydelig lavere netto driftsutgifter til kultur enn både K-gruppa, gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for Rogaland. Sammenlignet med referansekommunene ligger Sokndal på nivå med Sauherad og lavere enn Etne og Hornnes og Evje. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, Kilde: KOSTRA. 133

134 Folkebibliotek, musikk- og kulturskoler og kino peker seg ut som områder hvor Sokndal bruker en klart større andel av kulturbudsjettet enn K-gruppa og landet. På bibliotek bruker Sokndal 24,8 %, mens K-gruppa og landet bruker henholdsvis 20,3 % og 13,1 %. På musikk- og kulturskoler bruker Sokndal 24 %, mens K-gruppa og landet bruker henholdsvis 21 % og 12,9 %. Sokndal kommune bruker også forholdsvis mye på kino (5,3 %) sammenlignet med K-gruppa og landet, som bruker hhv. 0,6 % og 0,4 %. Sokndal bruker en mindre andel på museer og ingen ting på kommunale idrettsbygg, idrettsanlegg og kulturbygg. Ressursbruk kultur 24 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren , ,4 7,6 3,5 24,8 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren i Sokndal Kilde: KOSTRA. 5,3 1,9 Aktivitetstilbud barn og unge Folkebibliotek Kino Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kultur- og musikkskole Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg 134

135 Barn og unge Som vist tidligere bruker Sokndal kommune forholdsvis lite på kultursektoren. Når dessuten andelen av kulturmidler til aktivitetstilbud for barn og unge prosentvis lå lavere i Sokndal enn i Rogaland og landet, lå man lavt også i kronebeløp. Dette forandret seg i Da lå man på nivå med kommunegruppa, men fortsatt på halvparten av innsatsen i Rogaland og landet. Tilskuddet til barne- og ungdomsforeninger har også vokst, men lå i 2014 på omtrent halvparten av landsgjennomsnittet og også lavere enn i to av de tre referansekommunen. Tall for Sokndal for 2015 foreligger ikke. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd, konsern Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, per innbygger 6-18 år. Kilde: KOSTRA. Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd, konsern. Kilde: KOSTRA. 135

136 Utgifter til bibliotek Sokndal bruker en forholdsvis stor del av kulturbudsjettet til bibliotek, og selv om de samlede utgiftene til kultur er mindre enn vanlig, ligger rapporterte netto driftsutgifter til bibliotek noe over landet i 2014 og Biblioteket har 1.3 årsverk. Også sammenlignet med referansekommunene bruker Sokndal noe over middels mye på bibliotek. 450 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger i kroner. Kilde Kostra 136

137 Aksetittel Bibliotekbesøk Et bibliotek er både et studiested, en møteplass og et sted man kan låne bøker og andre media. Innbyggerne i Sokndal besøker biblioteket oftere enn referansekommunene og gjennomsnittet for landet. Sokndal folkebibliotek er siden 2012 tilbake i skolen etter midlertidige lokaler i en byggeperiode. Kombinasjonen med skolebibliotek gir ekstra mulighet til å holde åpent. Spesielt er dette fordelaktig for elevene i grunnskolen. Registrering av klassebesøk i skoletida bidrar til de høye besøkstallene Besøk i folkebibliotek per innbygger Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Besøk i folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra 137

138 Aksetittel Utlån og låntakere Godt besøk på biblioteket synes å påvirke utlånet. Det registrerte utlånet av bøker og andre media ligger over dobbelt av hva vi finner andre steder. Figuren til høyre viser at veksten skyldes stort utlån av barnelitteratur. Det høye utlånstallene er i vesentlig grad påvirket av at bruken i skoletid registreres. For mange kommuner er denne registreringen mangelfull. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 60 Fordeling av utlånet i Sokndal Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger fordelt på barnelitteratur, voksenlitteratur og andre medier. Kilde: Kostra 138

139 Aksetittel Aksetittel Utlån og låntakere Lokalisering av folkebiblioteket i skolen har trolig medført et langt bedre tilbud til barna. Antall registrerte bokutlån for aldersgruppa 0-13 er tredoblet på få år. Utlån av voksenlitteratur er imidlertid nesten halvert. Likevel ligger også utlånet til voksne betydelig over tilsvarende i referansekommunene, og det er dobbelt så stort som landsgjennomsnittet. Det må imidlertid bemerkes at også utlån til elever på ungdomstrinnet går inn i dette tallet Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Utlån av voksenlitteratur fra folkebibliotek per innbygger over 14 år. Kilde: Kostra Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Utlån av barnelitteratur fra folkebibliotek per innbygger over 0-13 år. Kilde: Kostra 139

140 Kulturskole Netto driftsutgifter til kulturskole i Sokndal varierer fra år til år, men er stort sett på nivå med K-gruppa, Rogaland og landet. En sammenligning med referansekommunene viser at driftsutgiftene i Sokndal ligger lavere enn i Sauherad og Etne Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger, konsern Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger, konsern Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Netto driftsutgifter til kulturskole, per innbygger. Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til kulturskole, per innbygger. Kilde: Kostra 140

141 Kulturskole Tilbudet synes å treffe elevenes interesser svært godt. Av 1066 undervisningstimer i kulturskolen i er 693 i musikk, 38 i visuelle kunstfag, 38 i teater, 201 i dans og 96 i andre kunst- og kulturuttrykk. Kulturskolen gir også tilbud til kor og korps (0,24 årsverk). Andelen elever av alle barn i alderen 6-15 år vokste kraftig i De siste årene har Sokndal hatt forholdsvis flere elever enn K-gruppa, Rogaland, landet og referansekommunene. Andel elever av antall barn i alderen 6-15 år Andel elever antall barn i alderen 6-15 år Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Andel elever i kulturskole, av antall barn 6-15 år. Kilde: Kostra Andel elever i kulturskole, av antall barn 6-15 år. Kilde: Kostra 141

142 Utgifter til kulturskole per bruker Samtidig med de store endringen i elevtall har kostnaden per elev hatt en fallende tendens. Kostnadene er lang lavere enn i K-gruppa, Rogaland og landet. I referansekommunene varierer brutto kostnader betydelig, men Sokndal ligger lavest også i denne gruppa. De lave kostnadene skyldes trolig at mange elever deltar i store grupper som dans og korps. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne 2015 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker. Kilde: Kostra Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker. Kilde: Kostra 142

143 Kino Kommunene er ikke pliktige til å gi et lokalt kinotilbud. Kostnadene må derfor vurderes i forhold til de positive effektene man har av at spesielt barn og unge slipper å reise ut av kommunen for å gå på kino. Netto driftsutgifter til kino var på kr (2015). Per innbygger var utgiftene langt høyere i Sokndal enn i K-gruppa, Rogaland og landet og omtrent på nivå med Etne og Hornnes og Evje. Sauherad her ikke egen kino. Brutto driftsutgifter til kino per innbygger Brutto driftsutgifter til kino per innbygger Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Brutto driftsutgifter til kino (f373) per innbygger - konsern. Kilde: Kostra Brutto driftsutgifter til kino (f373) per innbygger - konsern. Kilde: Kostra 143

144 Kinobesøk Høye netto utgifter skyldes i noen grad besøkstallet per forestilling og størrelsen på kinoprogrammet Besøkstallet er noe lavere enn i K-gruppe1 og betydelig lavere enn tallet for landet og for Rogaland. En spesiell begivenhet i 2014 med et stort besøkstall var premieren på «Skumringslandet». Dette gir seg utslag i statistikken. Besøk per kinoforestilling Besøk per kinoforestilling Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet 0 Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Besøk per kinoforestilling. Kilde: Kostra Besøk per kinoforestilling. Kilde: Kostra 144

145 Driftsutgifter og kinobesøk Med store utgifter fordelt på et lavt besøkstall blir også utgiftene per besøk høye. Figuren viser at kommunens utgifter per solgt billett har variert betydelig. Også brutto driftsutgifter varierer, men ikke i samme grad. En del av utgiftene til drift av en kino vil være forholdsvis uavhengig av besøkstallet (solgte billetter). Netto driftsutgifter til kino per besøkende Netto driftsutgifter til kino per besøkende Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Hornnes og Evje Etne Netto driftsutgifter til kino per besøkende. Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til kino per besøkende. Kilde: Kostra 145

146 Aksetittel Omfanget av kinodriften Sokndal har et lavt folketall, og tallet på kinoforestillinger har variert betydelig de siste årene. Ca. 50 forestillinger per 1000 innbyggere årlig er like under nivået for Rogaland og landet, men betydelig over K-gruppa, hvor ikke alle kommuner har kino. Av referansekommunene har Etne og Evje og Hornnes egne kinoer. Evje og Hornnes synes å ha en stabil lav aktivitet, betydelig under Sokndals, mens kinodriften i Etne er langt større enn i Sokndal Antall forestillinger per 1000 innbyggere Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Evje og Hornnes Etne Antall kinoforestillinger pr innbyggere. Sokndal, Rogaland, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Kilde: KOSTRA. 146

147 Kinoprogrammet Kinoen i Sokndal hadde et toppår i 2011 når det gjelder tallet på forestillinger. De siste tre årene har tallet på forestillinger ligget på ca Sokndal hadde en litt større andel norske filmer enn i Rogaland og landet Antall kinoforestillinger over tid Antall forestillinger utenlandske filmer 100 % 80 % 60 % 40 % Antall forestillinger 20 % norske filmer 0 % Fordeling mellom norske og utenlandske filmer 2015 Antall forestillinger utenlandske filmer Antall forestillinger norske filmer Antall kinoforestillinger i Sokndal i perioden Kilde: KOSTRA. Prosentvis fordeling mellom forestillinger med norske og utenlandske filmer Kilde: KOSTRA. 147

148 Museer Kommunene er ikke pliktige til å drive museer. Tilskudd til museumsdrift er imidlertid vanlig. Slik er det også i Sokndal med flere spesielle områder for bevaring. Både sammenlignet med K-gruppa, Rogaland, landet og referansekommunene bruker Sokndal lite på museer. Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Netto driftsutgifter til museer, per innbygger. Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til museer, per innbygger. Kilde: Kostra 148

149 Andre kulturaktiviteter Sokndals utgifter til andre kulturaktiviteter ligger på nivå med K-gruppa, Rogaland og landet. Når vi sammenligner med referansekommunene ser vi at Sokndals variasjon fra år til år ikke varierer spesielt mye. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Sokndal Kostragruppe 1 Rogaland Landet Sokndal Landet Sauherad Evje og Hornnes Etne Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter, per innbygger. Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter, per innbygger. Kilde: Kostra 149

150 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Kommentar Årlig besparelse Legge ned kommunal kinodrift Gjennomsnittlige netto driftsutgifter til kinodrift de siste fire årene har vært på kr , med kr i Ca Sum Innsparingstiltak Ca

151 NAV 151

152 Nav - generelt I følge Lov om sosiale tjenester i NAV skal kontoret som minimum tilby: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgiving individuell plan midlertidig husvære Som vi ser av figuren til høyre velger mange kommuner i tillegg å legge andre oppgaver til NAV-kontoret. I Sokndal er NAV-kontorets leder ansatt i staten. I tillegg er det 2 årsverk knyttet til den statlige delen av NAV, og 1 årsverk knyttet til den kommunale delen. Teneste/tiltak Tal Prosent Rusbehandlinga Bustadverkemidla Flyktningtenesta Gjeldsrådgjevinga Tiltak for personar med psykiske lidingar 38 8 Barnevernstenesta 25 5 Støttekontaktordninga (LOST 4-2c) Avlastning og assistanse (LOST 4-2a og b) Omsorgsløn (LOST 4-2d) 37 8 Kilde: UNI Rokkansenteret,

153 NAV NAV-kontoret i Sokndal har ansvar for oppgaver som normalt tillegges et NAV-kontor med unntak av ordninger knyttet til Husbanken, som er flyttet til økonomikontoret i kommunen. Som vi ser under kjøper også Sokndal tjenester knyttet til gjeldsrådgivning fra Eigersund. Tjenester som er interkommunale, men som er knyttet til NAV: Gjeldsrådgivning (kjøper tjenesten hos Eigersund) Figuren nede til venstre viser utgifter til sosialtjenesten per innbygger i Sokndal bruker mindre per innbygger på sosialtjenesten enn både sammenligningskommunene og landssnittet. Figuren til høyre viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Sokndal har en noe lavere andel enn landssnittet og kostragruppe 01, og ligger omtrent på samme nivå som Etne. Andelen er lavere enn i Sauherad og Evje og Hornnes Utgifter til sosialtjenesten per innbygger Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger , konsern. Kilde: Kostra Kostragruppe Landet ,3 Andelen sosialhjelpsmottakere 4,6 Sokndal Sauherad Evje og Hornnes 7 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år Kilde: Kostra. 3,5 Etne 3,8 4 Kostragruppe 01 Landet 153

154 Oppsummering NAV NAV-tjenesten i Sokndal har en statlig leder, og i tillegg 1 årsverk knyttet til den kommunale delen og 2 årsverk knyttet til den statlige delen. Andelen sosialhjelpsmottakere er ikke spesielt høyt i kommunen, og Sokndal har lavere utgifter til sosialtjenesten per innbygger enn sammenligningskommunene og landsnittet. NAV-kontoret i Sokndal har noen færre oppgaver enn det NAV-kontor andre steder ofte har. Støtteordninger knyttet til Husbanken saksbehandles fra økonomikontoret, og Sokndal kjøper tjenester knyttet til gjeldsrådgivning fra Eigersund. Støtteordninger knyttet til Husbanken bør overføres fra økonomikontoret. NAV-kontoret bør tillegges ansvar for arbeid med mottak og oppfølging av flyktninger. 154

155 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Redusere bemanningen Beskrivelse Det vil være rom for at NAV kan håndtere sine nåværende oppgaver selv om bemanningen reduseres med 40 prosent. I stedet for å foreslå innsparingstiltak tilsvarende dette, ca. kr , anbefales at NAV-kontoret tillegges oppgaver fra økonomikontoret vedrørende støtteordninger knyttet til Husbanken og oppgaver vedrørende mottak og bosetting av flyktninger Årlig besparelse Sum Innsparingstiltak

156 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Samle flere tjenester knyttet til NAV Kommentar Vi mener det vil være en fordel for både ansatte og brukere at flere tjenester knyttes til NAV-kontoret. Dette gjelder tjenestene om bostøtte og søknader til Husbanken, samt gjeldsrådgivning (tjenesten kjøpes fra Eigersund). Dersom NAVkontoret håndterer dette vil det gi et mer helhetlig NAV-kontor. 156

157 Helse 157

158 Kommunehelsetjenesten Helseetaten i Sokndal kommune består av legekontor, fysioterapitjeneste og ambulanse. Lederen for helseetaten er innleid som kommuneoverlege. Legetjenesten består av to fastleger, og flere helsesekretærer. Til sammen er det 5,8 årsverk fordelt på 9 ansatte. Turnuslege kommer i tillegg. Helsestasjonen består av 1,8 årsverk fordelt på 3 ansatte. Ambulansetjenesten består av 6,8 årsverk fordelt på 9 ansatte. Sokndal har til sammen 0,5 årsverk som kommunefysioterapeut, fordelt på to personer. Sokndal har interkommunalt samarbeid om Legevakt. Sammen med Eigersund, Bjerkreim og Lund. Eigersund er vertskommune. Unntaket er innbyggerne i Åna-Sira, som etter egen avtale har legevakt i Flekkefjord. Hå kommune er vertskommune for legevaktsentral. Miljøretta helsevern og skjenkekontroll kjøper tjenester fra Rogaland brannvesen Sør Kommunale akutte døgnplasser. Sokndal kjøper tjenester fra Eigersund kommune. For innbyggere i Åna-Sira kjøper en tjenesten fra Flekkefjord kommune. Voldtektsmottak som en del av Helse Stavanger Krisesenter (kjøper plasser av Stavanger) 158

159 Ressursbruk kommunehelsetjenesten Figuren under viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten per innbygger i årene 2013 til 2015 for Sokndal, sammenligningskommunene, kostragruppe 01 og landet. Sokndal har utgifter per innbygger som ligger noe under de øvrige. I innledningskapittelet så vi at Sokndal kommune har et beregnet utgiftsbehov for kommunehelse tilsvarende 16,5 prosent over landssnittet i Vi så også at Sokndal i 2015 brukte omtrent 3,6 prosent av de totale driftsutgiftene til helse. Dette er en lavere andel enn landssnittet som ligger på 4,4 prosent og kostragruppe 01 som ligger på 4,6 prosent Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger, Kilde: KOSTRA 159

160 Ressursbruk helsetjenesten Figurene under viser netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid (til venstre) og til diagnose, behandling og rehabilitering (til høyre). Sokndal bruker mindre midler til forebygging per innbygger enn både sammenligningskommunene, kostragruppe 01 og landssnittet. På diagnose, behandling og rehabilitering har Sokndal kostnader omtrent på samme nivå som Sauherad, Evje og Hornnes og landssnittet. Nivået er lavere enn i Etne og snittet for kostragruppe 01. Netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid per innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet 0 Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse per innbygger konsern. Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger konsern. Kilde: Kostra. 160

161 Kapasitet kommunehelsetjenesten Figuren nede til høyre viser antall årsverk til lege og fysioterapi per innbyggere i Figuren viser at Sokndal har lavere legedekning enn landssnittet, men på samme nivå som Sauherad. Figuren nede til høyer viser reservekapasitet fastlege. Det viser kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi over 100 betyr at det er ledig plass. Som vi ser av figuren, så er det ledig kapasitet i Sokndal. Sokndal har to fastlegehjemler. På fysioterapi har Sokndal betydelig lavere kapasitet enn landssnittet og de sammenlignbare kommunene. Årsverk per innbyggere, 2015 Reservekapasitet fastlege ,5 10,9 9,8 9,8 10,1 4,9 12, ,7 10,4 9, Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Legeårsverk Etne Fysioterapiårsverk Kostragruppe 01 Landet 20 0 Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet Legeårsverk og fysioterapiårsverk per innbyggere, Kilde. KOSTRA Reservekapasitet fastlege, Kilde: KOSTRA 161

162 Kapasitet i kommunehelsetjenesten Figurene under viser årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år, samt årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere. Tallene er fra 2014 siden det ikke er rapportert inn tall for 2015 enda. Sokndal har 1,5 årsverk til helsesøster, og sett i forhold til antall barn i alderen 0-5 år, så har Sokndal dårligere kapasitet enn snittet av kostragruppa og landet. Kapasitet er omtrent på samme nivå som Evje og Hornnes, og høyere enn Sauherad. Videre har Sokndal 0,7 årsverk psykiatrisk sykepleier, noe som er omtrent samme kapasitet som Sauherad. Kapasiteten er lavere enn snittet av kostragruppa og landssnittet. Psykisk helsetjeneste er organisert under omsorgstjenesten i Sokndal. 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år, ,4 31,2 56,5 Sokndal Sauherad Evje og Hornnes 69,3 Etne 63,6 62,4 Kostragruppe 01 Landet Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år Kilde: Kostra Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere 2,1 2,3 10,4 10,9 Sokndal Sauherad Evje og Etne Kostragruppe Landet Hornnes 01 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (helse + pleie og omsorg) Kilde: Kostra. 4,8 4,2 162

163 Ressursbruk helsestasjon mm. Figuren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år i Sokndal, tre sammenligningskommuner, kostragruppe 01 og landssnittet i I 2015 ligger Sokndal lavere på utgifter per innbygger 0-20 år enn samtlige av de andre vi har sammenlignet med. Netto driftsutgfiter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innb år Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, Konsern. Kilde: Kostra. 163

164 Helsestasjonen, produksjon At Sokndal har lavere ressursbruk på helsestasjon ser vi igjen i figuren under. Den viser oppfølging ved ulike kontroller fra barn er nyfødt og fram til utgangen av 1. skoletrinn. Av nyfødte, spedbarn og barn opp til 2-3 års alder, så har omtrent 80 prosent fullført helseundersøkelse i Sokndal. Andelen stiger til 94 prosent ved 4 års alder, men synker igjen til litt over 60 prosent ved utgangen av 1. skoleår. Med unntak av nyfødte og barn i 4-års alder, så ligger Sokndal under landssnittet. Nyfødte ligger på landssnittet, mens 4-åringer ligger over. 140 Andel barn med fullførte undersøkelser Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet Andel nyfødte/spedbarn/barn som har fullført helseundersøkelse i ulike aldre. Konsern Kilde: Kostra. 164

165 Nærmere om ambulansetjenesten og interkommunalt samarbeid Fra la Stavanger universitetssykehus opp til at innbyggerne i Sokndal kommune skal betjenes av ambulansetjenesten i Eigersund. Unntaket er innbyggerne i Åna-Sira som ville betjenes fra Flekkefjord. I etterkant av dette har det kommet i stand en avtale som gjør at ambulansen fortsatt har base i Sokndal. Sokndal kommune subsidierer denne tjenesten med årlig, mens helseforetaket gir et tilskudd på 3,2 millioner. Sokndal kommune har samarbeid på flere områder innenfor helse, blant annet legevakt og KAD-plasser. På begge områder har kommunen to avtaler, en mot Eigersund som omfatter flertallet av innbyggere i Sokndal og en mot Flekkefjord for innbyggerne i Åna-Sira. Vi har ikke gått nærmere inn på dette, men vil gjøre oppmerksom på at to avtaler sannsynligvis er fordyrende. Vi har fått oppgitt at for avtalen om KAD-plasser i Eigersund, så betaler Sokndal årlig kroner. Men at plassene brukes i liten grad. I 2016 er døgnprisen på sykehus for å betale for utskrivningsklare pasienter på kroner. Det betyr at pasienter fra Sokndal kan ligge 155 døgn på sykehus før en kommer opp i summen avtalen mot Eigersund koster. 165

166 Oppsummering helse Det er mange oppgaver som skal ivaretas innenfor helseområde i en kommune. I Sokndal er det til sammen ca. 15 årsverk innenfor helsetjenesten. Dette omfatter legekontor, helsestasjon, ambulanse og fysioterapi. Kommunen har samarbeid med andre kommuner om legevakt, miljøretta helsevern, KAD-plasser og voldtektsmottak. Når vi ser på ressursbruk, så ligger Sokndal noe lavere enn landssnittet når vi ser på ressursbruken per innbygger. Nivået er også lavere enn de sammenlignbare kommunene. Sokndal bruker mindre enn landssnittet per innbygger på forebyggende arbeid, mens kostnadene per innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering er omtrent som på landssnittet. Sokndal har beregnet et høyere utgiftsbehov i 2015 tilsvarende 16,5 prosent over landssnittet. Vi har sett nærmere på bemanning av helsetjenestene. Ut fra befolkningsstørrelse har Sokndal god bemanning på legeårsverk, mens fysioterapiårsverk ligger på omtrent halvparten av landssnittet ut fra befolkningsstørrelse. Også årsverk til psykiatrisk sykepleier er lavere enn landssnittet. Ressursbruk til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste ligger på et lavere nivå enn sammenlignbare kommuner og landssnittet. Dette ser vi også igjen på andelen barn som har gjennomført helseundersøkelser i ulike aldersgrupper. Med unntak av 4-åringer ligger Sokndal på eller under landssnittet. Sokndal kommune subsidierer ambulansen slik at det skal være en base i kommunen. 166

167 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Legge ned ambulansebasen i Sokndal Revurdere avtale om KAD-plasser med Eigersund Innkjøp av kommuneoverlege Beskrivelse Kommunen bruker ca årlig for at ambulansetjenesten skal ha base i Sokndal. Ved at den legges ned, eller helseforetaket tar hele regningen, vil kommunen spare årlig. Sokndal betaler i dag til Eigersund for avtalen om kommunale akuttplasser. Vi får oppgitt at disse brukes i liten grad. Døgnprisen for å ha pasienter på sykehus er kroner i Det kan være det økonomisk lønner seg for å Sokndal å heller la pasientene ligge ekstra døgn på sykehus framfor å betale for avtalen med Eigersund. Det kommer an på hvor mange døgn KAD-plassene i snitt har blitt brukt de siste årene. Tiltaket bør utredes. I dag kjøper Sokndal inn denne tjenesten. Vi har ikke sett på avtalevilkårene knyttet til dette, men Sokndal kommune bør ta en gjennomgang på om det kan være mer fordelaktig om kommuneoverlegefunksjonen kan organiseres på annen måte. Kommuneoverlegefunksjonen kan dekkes ved kjøp av tjenesten fra annen kommune. Årlig besparelse Ca Ikke beregnet ? Sum Innsparingstiltak Ca

168 Pleie og omsorg 168

169 Pleie og omsorg Omsorgsetaten i Sokndal komme består av 4 avdelinger: Omsorgssjef med stab. Denne består av: Omsorgsleder Ledere for distrikt A og B Fagutvikler/prosjektleder velferdsteknologi/systemansvarlig CosDoc Sekretær/koordinator hjemmehjelpsordningen/medansvarlig system CosDoc/saksbehandler Lønnsmedarbeider/systemansvarlig Visma Ressursstyring (Notus) Koordinator for barn og unge voksne/vernepleier Distrikt A som ledes av en distriktsleder. Solbø sykehjem og felles nattevaktstjeneste for sykehjem og hjemmesykepleie er knyttet til distrikt A. Distrikt B som ledes av en distriktsleder. Under her ligger blant annet hjemmesykepleie, omsorgsboliger, dagsenter Bøsenter, dagsenter Bestastuo, Bøhaugen (PU-bolig), psykisk helsetjeneste og praktisk bistand (hjemmehjelp). Kjøkken som ledes av kjøkkensjef. Sokndal har et interkommunalt samarbeid som er knyttet til pleie og omsorg: Interkommunale bofellesskap i Dalane (IBO). Bofellesskap til brukere med psykiske lidelser som trenger heldøgns bemanning. Eigersund er vertskommune. Pleie og omsorg Antall årsverk Omsorgssjef med stab 7 Sykehjem 34,85 Nattevakt (både Solbø sykehjem og hjemmetjenesten) 7,49 Hjemmesykepleie 19,1 Hjemmehjelp 4,7 Kjøkken 6,28 Totalt 79,42 Kilde: Sokndal kommune 169

170 Pleie og omsorg Som vi så innledningsvis fikk Sokndal beregnet et utgiftsbehov for pleie og omsorg tilsvarende om lag 27,55 prosent over landsgjennomsnittet i Alderssammensetningen (alderskriteriene) bidrar til å trekke opp utgiftsbehovet med ca. 16,5 prosent, mens øvrige kriterier gir et bidrag til samleindeksen på om lag 11 prosent. I de påfølgende analysene vil vi ta for oss de 2 hovedvirksomhetene som retter seg mot pleie- og omsorgstjenestene i Sokndal kommune: Institusjonsvirksomheten, dvs. tjenester som sorterer under KOSTRA-funksjon 253 Hjemmebasert omsorg med alle tjenester dette innebærer, dvs. tjenester som sorterer under KOSTRA-funksjon

171 Nøkkeltall pleie og omsorg Figuren nede til venstra viser netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg i Sokndal, sammenligningskommunene og landet. Vi ser at Sokndal har høyere kostnader per innbygger enn både landssnittet og sammenligningskommunene. Figuren til høyre viser netto driftsutgifter per aldersjustert innbygger i Den blå søylen viser per innbygger 80 år og over, og den oransje søylen per innbygger 67 år og over. Vi ser at Sokndal ligger over landssnittet og de sammenlignbare kommunene på begge Netto driftsutgifter per innbygger, pleie og omsorg Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe Landet Netto driftsutgifter per innbygger, aldersjustert Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Landet Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Netto driftsutgifter per innbygger, pleie og omsorgstjenesten. Konsern Kilde: Kostra Netto driftsutgifter per innbygger 80 år og over og 67 år og over, pleie og omsorgstjenesten. Konsern Kilde: Kostra 171

172 Enhetskostnader fra KOSTRA Figuren under viser enhetskostnader per mottaker pleie og omsorg, samt fordelt på hjemmetjenester og institusjon. Tallene er henta fra Kostra. Senere i rapporten vil vi også vise andre enhetskostnadsberegninger. Når det gjelder kostnad per mottaker av pleie- og omsorgstjenester, så ligger Sokndal litt under landssnittet, og omtrent på samme nivå som kostragruppe 1. Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester er lavest av dem vi har sammenlignet mot, mens enhetskostnaden for institusjonsplass er høyere enn landssnittet og sammenligningskommunene. Sammenligning enhetskostnader Enhetskostnad per mottaker PLO Enhetskostnad per mottaker av hjemmetjenester Enhetskostnad institusjon, per kommunal plass Sokndal Sauherad Evje og Hornnes Etne Kostragruppe 01 Landet Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, per mottaker av hjemmetjenester og institusjon, per kommunale plass. Konsern Kilde: Kostra 172

173 Tjenesteprofil pleie og omsorg Tjenesteprofil Sokndal 15,7 % 15,4 % 68,9 % Sauherad 15,4 % 11,0 % 73,7 % Evje og Hornnes 18,6 % 3,4 % 78,0 % Etne 16,9 % 8,4 % 74,7 % Kostragruppe 01 15,6 % 6,4 % 78,0 % Landet 16,5 % 8,8 % 74,7 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Institusjon Bolig m/heldøgns bemanning Hjemmetjenester Figuren viser tjenesteprofilen for Sokndal kommune, sammenligningskommuner og landssnittet. Tjenesteprofilen viser andelen mottakere av pleie og omsorgstjenester som bor på institusjon, andelen i bolig m/heldøgns bemanning og andelen med hjemmetjenester. I Sokndal er andelen som bor i institusjon 15,7 prosent. Det er noe lavere enn landssnittet, men på samme nivå som snittet av kostragruppa. Andelen som bor i bolig m/heldøgns bemanning er imidlertid 15,4 prosent. Dette er betydelig høyere enn landssnittet og kostragruppa. Andelen mottakere av hjemmetjenester er da naturlig nok lavere enn landssnittet, og andelen er også den laveste i Sokndal sett mot sammenligningskommunene. 173

174 Tjenesteprofil pleie og omsorg Figuren nede til høyre viser at antall innbyggere over 80 år vil reduseres noe fram mot 2022, men deretter stige igjen fram mot Figuren til venstre viser dekningsgraden heldøgnsplasser institusjon/bolig i forhold til befolkningen over 80 år. Når vi bruker antall innbyggere over 80 år som måltall for behovet i institusjon ser vi at behovet vi reduseres fram mot 2022, og deretter øke noe igjen. Dekningsgraden ligger godt over landssnittet. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Tallet skriver seg fra Stortingsmelding nr. 50 ( ) om Handlingsplan for eldreomsorgen, der det står at det er lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre. I stortingsmelding nr. 31 ( ) understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorg og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleie- og omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppa at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behovet vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand. Sokndal ligger godt over en dekningsgrad på 25 prosent i 2016, og vil også gjøre det i 2030, dersom en legger til grunn det samme antallet institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning. Dekningsgrad heldøgnsplasser institusjon/bolig i forhold til befolkning Utvikling befolknings % 3000% 2500% 2000% 1500% 1000% 500% 0% 16 41% 42% 33% Sokndal Nivå landssnittet Sokndal Nivå landssnittet Dekningsgrad heldøgnsplasser i institusjon/bolig i forhold til befolkning 80+. Kilde: SSB og Sokndal kommune Utvikling i antall innbyggere over 80 år i Sokndal og på landsbasis. Kilde: SSB. 174

175 Kompetanseprofil pleie og omsorg Kompetanseprofil Sokndal Kakediagrammene viser kompetanseprofilen for Sokndal og landet generelt. Generelt er kompetansesammensetningen noe annerledes i Sokndal enn på landsbasis. Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning var 72 prosent i Sokndal i Snitt på landsbasis var 75 prosent. Sokndal har en lavere andel sykepleiere enn landssnittet. Mens andelen er 17 prosent i Sokndal, er det tilsvarende 21 prosent på landsbasis. Andelen vernepleiere og helsefagarbeidere er også lavere, mens andelen hjelpepleiere og pleiemedhjelper/assistent er høyere. Helsefagarbeidere og hjelpepleiere må sees i sammenheng siden disse har samme kompetansenivå. Samlet andel er 36 prosent i Sokndal, mens tilsvarende andel er 29 prosent på landsbasis. At Sokndal har en høyere andel hjelpepleiere tyder på at det er høyere gjennomsnittsalder på de ansatte i Sokndal. 27 % 2 % 0 % 1 % 4 % 4 % 3 % 1 % 12 % 3 % Kompetanseprofil landet 1% 1% 2% 3% 1% 1% 4% 16% 23% 5% 31 % 5 % 6 % 0 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % Psykiatrisk sykepleier Geriatrisk sykepleier Sykepleiere med annen spes. Andre sykepleiere Vernepleier Hjelpepleier Ergoterapeut Sosionom Barnevernpedagog 7% 22% Miljøterapeut og pedagog Aktivitør Omsorgsarbeider Kilde: Kostra % 1% 5% 3% 1% 1% 1% Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Pleiemedhjelper/ assistent Annet pleiepersonell Administrative personell Servicefunksjoner Uspesifiserte årsverk 175

176 Kostnadsanalyser: Regnskapsmessige forutsetninger For å gjøre gode kostnadsanalyser innenfor pleie og omsorg, bruker vi ulike metoder i tillegg til det som finnes i KOSTRA og annen offentlig statistikk. En mye benyttet metode i den sammenheng er ABC-metodikk (Activity Based Cost). Her brytes tjenestene ned i et sett av aktiviteter som i større grad gjør det mulig å beregne enhetskostnader. I våre analyser har vi satt sammen de ulike postene med en linjeinndeling som er tilpasset en ABC-kalkyle. Det betyr at det ventelig vil forekomme avvik mellom inndelingen av de grunnlagstallene som benyttes her og linjeinndelingen som finnes i kommunens årsregnskap mv. I de følgende avsnitt har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjettall som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 253 og 254, som dekker institusjon og hjemmetjenester. I regnskapet for Sokndal kommune er det ført kostnader knyttet til følgende på de ulike funksjonene: 253: Administrasjon PLO, distrikt A og distrikt B 254: Administrasjon PLO og distrikt B Vi har i våre beregninger trukket ut kostnader knyttet til administrasjon PLO slik at vi kan analysere enhetskostnader direkte i driften mot brukerne. Vi har fått oppgitt fra kommunen at felles nattevakttjeneste for sykehjemmet og hjemmetjenester er ført på funksjon 253. Det gjør at kostnadsbildet ser noe høyere ut på institusjon enn det reelt er, og tilsvarende lavere på hjemmesykepleie. På utredning av enhetskostnader i institusjon har vi tatt med alle årsverkene som er kostnadsført på denne funksjonen. Enhetskostnader og andre nøkkeltall fra analysene er benyttet i sammenstillinger og sammenlikninger med andre kommuner der vi har utført de samme analysene. Vi har plukket ut de kommunene som er mest sammenliknbare for å gi høyest mulig relevans i sammenlikningen. 176

177 Kostnadsanalyser: Institusjon 177

178 Kostnadsanalyser: Institusjon Pleiefaktor Det er vanlig å bruke antall pleieårsverk pr. døgnplass som mal for å beregne bemanningssituasjonen i et sykehjem. I en undersøkelse utført av SINTEF Helse ble denne størrelsen beregnet til å være 0,79 pleieårsverk per døgnplass. Undersøkelsen baserte seg på gjennomgang av 29 ulike sykehjem i Norge. Pleiefaktor er et sentralt begrep for å måle personaltettheten i institusjonsbasert pleie og omsorg. Begrepet pleiefaktor kan defineres slik: Pleiefaktor er forholdstallet mellom antall pasienter og antall pleiepersonell, altså et måltall for personellressurser til direkte brukerkontakt. På denne måten kan en si at pleiefaktor er et lignende begrep som målingene på ansikt-til-ansikt-tid i hjemmebasert omsorg. Ressurser til administrasjon og lignende er ikke inkludert i pleiefaktorbegrepet. Pleiefaktor må fastsettes og defineres slik at det er samsvar mellom behovet til brukerne, gjerne fastsatt gjennom IPLOS-score, og den innsatsen som trengs fra turnuspersonell (pleiefaktor) for at brukerne skal få faglig forsvarlig stell og pleie etter det som er fastlagt ved den institusjonen der brukeren har fått tildelt plass. 178

179 Totalutgifter, institusjon I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på kostrafunksjon 253 (pleie, omsorg, hjelp og rehabilitering i institusjon) i Sokndal kommune. Om kostnadsinndelingen: I fastlønn inngår faste lønninger med fratrekk for eventuell sykelønnsrefusjon. I variabel lønn inngår alle kostnader til overtid, ekstrahjelp, vikarer og eventuelt vikarbyrå. Andre lønnskostnader utgjør pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og eventuelt annen lønn. Andre driftskostnader er alle andre kostnader som blant annet forbruksmateriell, støttefunksjoner, kontorkostnader, transportkostnader osv. Vi minner om at hele kostnaden til nattevakttjenesten er først på funksjon 253 institusjon. I de videre beregningene har vi holdt brukerbetaling utenom, dvs. vi holder oss til bruttotall, siden brukerbetalingen fastsettes etter særlige regler som er uavhengig av tjenesteproduksjonen. Ved å bruke brutto driftsutgifter får vi et mer riktig sammenlikningsgrunnlag fordi dette, uavhengig av om kommunen kjøper/selger plasser, gir et reelt bilde av produktiviteten innenfor kommunens egen institusjonsdrift. I kostnadsbildet til institusjon har vi ikke tatt med kostnader til kjøkken. Oversikt utgifter Fast lønn Variabel lønn Annen lønn Sum lønn Andre driftsutgifter Sum brutto driftsutgifter Sum netto driftsutgifter Brukerbetaling/salg I tillegg vises til viktige posteringer: Statstilskudd (eks. ressurskrevende brukere): Kjøp fra eksterne: Kjøp fra staten (samhandlingsreformen): Kilde: Sokndal kommunes regnskap for

180 Utgiftsammensetning, institusjon Samlede lønnsutgifter er ca. 96 % av samlede brutto driftsutgifter knyttet til institusjonsdriften. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 73 %, og også noe høyere enn for kommunene i vårt datagrunnlag. I tillegg til faste lønnsutgifter på om lag 63 % av utgiftene, utgjør andre typer faste lønnsutgifter som pensjon, arbeidsgiveravgift osv. 24 %. Til sammen betyr dette at om lag 87 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter, mens 9 % er knyttet til variabel lønn. Driftsutgifter i denne sammenheng inkluderer ikke driftsutgifter til selve institusjonslokalene (renhold, og bygningsmessig drift og vedlikehold). Disse utgiftene er bevisst holdt utenfor denne analysen for å enda mer direkte kunne se kostnadsbildet knyttet til driften som mer direkte relaterer seg til brukerne. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Utgiftssammensetning, institusjon 4% 24% 9% 63% Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 0% 180

181 Lønnsutgiftene i institusjon Vi har sammenliknet fordelingen av ulike typer lønnsutgifter i Sokndal kommune med tilsvarende fordeling i andre kommuner der vi har tilgang til detaljert tallmateriale. Det presiseres at institusjonene i sammenligningsgrunnlaget vil variere noe i størrelse. Vi ser at Sokndal er blant kommunene som har en høy andel fastlønn og en forholdsvis lav andel variabel lønn. Andelen variabel lønn er normalt sterkt knyttet opp mot sykefravær. De stedene hvor sykefraværet er høyt ser man som regel at også de variable lønnsutgiftene er høye. I Sokndal får vi oppgitt at sykefraværet ikke er spesielt høyt (6,2 prosent) og det kan forklare at andelen variable utgifter ikke er høyere enn 9 prosent. En annen forklaring kan være at lav variabel lønn kan være knyttet til en noe høyere grunnbemanning. Det gjør at en i større grad kan håndtere fravær uten å ta inn vikar. Det tyder også på god kontroll på vikarbruk, bruk av ekstrahjelp, overtid osv. Fordeling av type lønnsutgifter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 25% 25% 18% 25% 20% 19% 26% 22% 9% 9% 23% 10% 21% 17% 16% 14% 65% 65% 59% 65% 59% 64% 58% 64% Sokndal A B C D E F G Fast lønn Variabel lønn Annen lønn 181

182 Tjenesteproduksjon, institusjon Sokndals institusjonstilbud besto i 2015 av totalt 42 plasser og 36 rom, med et gjennomsnittlig belegg på 103 prosent (43 senger). Totalt 42,34 faste årsverk er direkte knyttet til brukerne. Dette inkluderer 34,85 årsverk på sykeheimen og 7,49 årsverk knyttet til nattjenesten. Den siste betjener både sykehjem og hjemmetjenester, men siden kostnadene er ført på funksjon 253 (institusjon) så tar vi med disse i de økonomiske enhetsberegningene her. Lønnskostnaden per timeverk ligger noe lavere sammenliknet med andre vi har i vårt beregningsgrunnlag. Dette kan skyldes ulikt lønnsnivå i kommunene, noe som igjen kan ha sammenheng med sammensetningen av formell kompetanse og ansiennitet hos de ansatte. Vi har tidligere sett at Sokndal har noe lavere kompetanse i de brukerrettede tjenestene enn landssnittet. Vi har tatt utgangspunkt i at et turnusårsverk utgjør timer per år. Når vi tar utgangspunkt i de 42 plassene som Sokndal har, så ligger brutto utgifter per plass noe over snitt sammenliknet med vårt grunnlag av sammenliknbare kommuner. Sokndal benyttet seg også i snitt av 1 mer plass enn det de hadde tilgjengelig i Det blir derfor litt andre tall når en tar hensyn til dette. Oversikt tjenesteproduksjon Antall plasser 42 Antall faste årsverk i pleie (inkl. 3,7 årsverk nattevakttjeneste) 38,55 Lønnskostnad per time 513 Brutto lønnsutgifter per heltidsplass Brutto totalutgifter per heltidsplass Netto driftsutgifter per plass Brutto lønnsutgifter per anvendt plass Brutto totalutgifter per anvendt plass Netto driftsutgifter per anvendt plass

183 Utgifter per døgn, institusjon Vi har beregnet utgifter per døgn med to ulike metoder: ABC-metodikk og en sammenlikning basert på KOSTRA-indikatoren utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Utslagene for de to metodene kan være noe ulike. Hensikten med å bruke ulik metodikk er å vurdere utgiftene med ulike vinklinger, fordi dette gir et bedre grunnlag for å kunne konkludere om utgiftsnivået innenfor området. ABC står aktivitetsbasert kostnadsføring. Den beregnede døgnprisen i Sokndal ligger på kr/døgn ut fra aktivitetsbaserte kostnader. Det er noe over snittet for vårt sammenlikningsgrunnlag. Dette er når en tar utgangspunkt i 42 institusjonsplasser. Når vi tar hensyn til at det benyttes 43 plasser i snitt i 2015, så reduseres døgnprisen til kroner. Det er fortsatt forholdsvis høyt. Ser vi på KOSTRA-tallene ser vi at Sokndal ligger over omtrent på landssnittet, og under Evje og Hornnes og Etne. Sokndal har høyere utgifter per oppholdsdøgn i institusjon enn Sauherad og snittet av kostragruppe Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon ABC-kalkyle Tilgjengelige liggedøgn pr. år ABC totalkostnad pr. liggedøgn, tilgjengelige liggedøgn ABC totalkostnad pr. liggedøgn, anvendte liggedøgn Brutto utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern, Kilde: KOSTRA 183

184 Pleiefaktor institusjon Pleiefaktor institusjon Pleiefaktor tilgjengelige plasser (ant. AV/ant. plasser) 0,92 Pleiefaktor anvendte plasser (ant. ÅV/ant. plasser) 0,90 Pleiefaktoren beskriver det reelle forholdstallet mellom antall plasser og bemanning. Bemanning omfatter her årsverk som jobber direkte i pleien. Vi har i beregningen av pleiefaktor tatt utgangspunkt i at halvparten av årsverkene i nattevakttjenesten arbeider på institusjon, tilsvarende 3,75 årsverk. Det er kommunen selv som har gitt oss informasjon om at en fordeling er reell. Samlet gir dette 38,6 årsverk tilknyttet til institusjon. Antall tilgjengelige plasser er 42, mens antall anvendte plasser er 43. Tallene er fra Det gjør at pleiefaktoren i Sokndal (0,92) ligger omtrent på gjennomsnittet for de kommunene vi har i vårt sammenlikningsgrunnlag (0,90), men over snittet som er beregnet av SINTEF Helse (0,79). 184

185 Bistandsbehov, IPLOS IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og sosialtjenester, og hvilke tjenester som ytes (Helsedirektoratet). Brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester registreres i IPLOS-registeret. Hensikten bak opprettelsen av registeret i 2006 var å systematisere kunnskapen om den enkelte brukers ressurser og bistandsbehov for å gi kommunene mulighet for å planlegge og tilrettelegge tjenestene bedre, sikre et mer likeverdig tilbud, og for at sentrale myndigheter skulle få bedre kunnskap som grunnlag for å styre og utvikle tjenestene. I tillegg skulle registeret også brukes til statistikk og forskning. Målet var at registeret skulle bidra til en god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. IPLOS kategoriserer beboernes bistandsbehov i 5 grupper: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1 og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3-5 er et bistandsbehov som krever personbistand. 185

186 Pleiefaktor og IPLOS-score Innenfor institusjoner rundt i kommune-norge varierer gjennomsnittlig IPLOS-score relativt mye. Dette har i stor grad sammenheng med at kommunene organiserer institusjonsplasser og plasser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger på ulike måte. Enkelte kommuner har ikke lenger tradisjonelle langtidsplasser. Dette innebærer at brukerne som har sykehjemsplass har svært omfattende bistandsbehov, og gjennomsnittlig IPLOS-score i institusjon blir derfor svært høy (over 4,5). De resterende brukerne innvilges i stedet tjenester innenfor hjemmebasert omsorg, og bidrar i større grad til høyere gjennomsnittlige bistandsbehov, og dermed høyere utgifter innenfor hjemmetjenesten, mens utgiftene i institusjon reduseres. Vi har fått oppgitt gjennomsnittlig IPLOS-score for Sokndal kommune. Samlet viser den at Solbø sykehjem har en gjennomsnittlig score på 3,48. Fordelt på avdelinger er den følgende: Thildatunet 1. etg. korttidsavd./rehabilitering: 2,79 Thildatunet 2. etg. langtidsavd. demente: 3,99 Soltunet somatisk langtidsavdeling: 3,63 Bøtunet skjermet avdeling for demente: 3,50 I tradisjonelle sykehjem er det vanlig at pleiefaktoren ligger på om lag 0,75 0,8. Pleiefaktoren i Sokndal er da relativt høy, spesielt tatt i betraktning at brukerbehovene er relativt lave (med et gjennomsnittlig IPLOS på 3,48) blant beboerne på sykeheimen. Det er en indikasjon på at bemanningen ved sykeheimen er relativt høy sett i forhold til antall beboere og deres brukerbehov. 186

187 Oppsummering, institusjon Sokndal kommune har i dag 42 institusjonsplasser fordelt på 36 rom. Solbø sykehjem er inndelt i 4 avdelinger: en langtidsavdeling for personer med demenssykdom, en avdeling med korttid/rehabilitering, en avdeling med langtid somatisk og en skjermet avdeling for mennesker med demenssykdommer. Vi har fått oppgitt at faktisk belegg i 2015 var 43 plasser. Sokndal har en høy andel lønnskostnader når en ser på de samlede kostandene til institusjon. Dette ser ut til å skyldes delvis høy grunnbemanning. Da har vi tatt hensyn til at Sokndal har en felles nattevakttjenestene for sykehjem og hjemmetjeneste som har kostnadsført på funksjon 253 institusjon. En annen årsak er at sykefraværet er lavt og at man dermed ikke trenger å leie inn mye vikarer. Dersom en skal redusere kostnadsnivået kommer en derfor ikke utenom å måtte kutte i stillinger. Ut fra våre analyser ser utgiftene per plass noe høyere ut enn snittet av vårt sammenligningsgrunnlag, mens lønnskostnad per time er noe lavere. Årsaken til at kostnaden er høyere per plass, er blant annet at pleiefaktoren per plass er noe høy. Pleiebehovet er ikke spesielt høyt, og det er en indikasjon på at bemanningen ved sykeheimen er relativt høy sett i forhold til antall beboere og deres brukerbehov. Sokndal har også en del omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det gjør at andelen som bor hjemme og får tjenester der er lavere enn landssnittet og også de sammenlignbare kommunene. En dreining mot et lavere omsorgsnivå kan på sikt være hensiktsmessig. 187

188 Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester 188