Drifts- og ressursgjennomgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drifts- og ressursgjennomgang"

Transkript

1 Drifts- og ressursgjennomgang Eidfjord kommune TF-notat nr. 16/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH OG HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT) 1

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Drifts- og ressursgjennomgang Eidfjord kommune TF-notat nr.: 16/2016 Forfatter(e): Kjetil Lie, Ole Sverre Lund, Audun Thorstensen, Anja Kristin Salte Hjelseth og Helge Støren (ekstern konsulent). Dato: ISBN: ISSN: Pris: (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Prosjekt: Eidfjord kommune Drifts- og ressursgjennomgang Prosjektnummer: Prosjektleder: Oppdragsgiver: Kjetil Lie Eidfjord kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har på oppdrag fra Eidfjord kommune gjennomført en drifts- og ressursgjennomgang med sikte på å fremme forslag til resultatforberedende tiltak som medfører et driftsnivå som ivaretar hensynet til en sunn driftsbalanse og bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen. Gjennomgangen er gjort uavhengig av framtidig kommunestruktur. Kartleggingen er gjennomført i perioden februar april Bø i Telemark, Kjetil Lie Prosjektleder 3

4 Innhold 4

5 Innledning

6 Bakgrunn (1) 6

7 Bakgrunn (2) 7

8 Bakgrunn (3) 8

9 Vår oppdragsforståelse Kapasitet og behov Anbefalinger Bemanningskostnader Dagens struktur Sammenligning andre kommuner 9

10 Oppdragsforståelse, jfr. tilbud ( ) (1) 10

11 Oppdragsforståelse, jfr. tilbud ( ) (2) Illustrasjon som belyser vår oppdragsforståelse Nivå netto driftsutgifter 4 5 mill. kroner pr. år Totalt mill. kroner

12 Kostnads- og effektivitetsanalyse 12

13 Gjennomføring 13

14 Tidslinje for prosjektgjennomføring OPPDRAG TILDELT SLUTT INTERVJUPERIODE ENDELIG RAPPORT OPPSTARTMØTE FRIST INFO FRA KOMMUNEN RAPPORTUTKAST 20. jan. 20. feb. 20. mar. 20. apr. KLAGEFRIST START ANALYSEPERIODE Prosjektperiode SLUTT ANALYSEPERIODE 14

15 Milepæler PROSJEKTDETALJER DATO MILEPÆL Oppdrag tildelt Klagefrist Oppstartmøte Slutt intervjuperiode Frist info fra kommunen Start analyseperiode Slutt analyseperiode Rapportutkast Endelig rapport 15

16 Folkemengde og KOSTRAkommunegruppe 16

17 Folkemengde i sammenligningskommunene Folkemengde i alt Folkemengde i alt Folkemengde i alt Folkemengde i alt 0941 Bykle 1129 Forsand 1232 Eidfjord 1421 Aurland Kilde: SSB 17

18 KOSTRA-kommunegruppe 16 og sammenligningskommuner Eidfjord er i KOSTRA plassert i kommunegruppe 16 Kommunegruppe 16 inneholder de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger Telemarksforsking har valgt å sammenligne Eidfjord kommune med kommunene Bykle i Aust-Agder, Forsand i Rogaland og Aurland i Sogn og Fjordane, som alle tilhører kommunegruppe 16 18

19 Overordnet økonomisk analyse 19

20 Innhold Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan Økonomiske rammebetingelser Finansielle nøkkeltall Beregnet utgiftsbehov Ressursbruk på sentrale tjenesteområder Demografi og kommuneøkonomi Beregnede demografikostnader

21 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Eidfjord 2015 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Eidfjord kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 48 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken at kommunen tross alt hadde et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 28 prosent i 2015), eller at kommunen hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 147 prosent over landsgjennomsnittet (ca. 69 mill. kr). Beregningene viser at Eidfjord kommune, på de sentrale tjenesteområdene, hadde mindreutgifter på om lag 32,6 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2015 (mill. kr) ift. Landsgjennoms nittet «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage 3,2-6,4 Administrasjon 17,5 5,3 Grunnskole 13,0-8,9 Pleie og omsorg 13,2-14,5 Kommunehelse 3,0-1,3 Barnevern -1,0-3,1 Sosialhjelp -1,1-3,6 Sum 47,9-32,6 21

22 Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan (1) Eidfjord kommune har de senere år hatt en gunstig økonomisk situasjon, og man har prioritert et høyt nivå på helsetilbud, skoletilbud og barnehagetilbud og med forholdsvis høy bemanning. Dette har medført høyere utgifter enn i sammenlignbare kommuner. På bakgrunn av at kommunen har opplevd nedgang i kraftinntektene, er det startet en prosess med å redusere driftsutgiftene. Det er i budsjettet til Eidfjord kommune beregnet en vekst i frie inntekter fra 2015 til 2016 med 2,8 prosent, dvs. en realvekst på 0,1 prosent. Økonomiplanen for viser blant annet: Netto driftsresultatet var i 2012, 2013 og 2014 hhv. 13,0 prosent, 10,3 prosent og 14,5 prosent. Eidfjord kommune blir ved inntektsutjevningen trukket i rammetilskuddet 60 prosent av skatteinntektene som er høyere enn gjennomsnittet i landet. Rammetilskudd for 2016 forventes å bli redusert med ca. 14,9 mill. kr ved inntektsutjevningen, til ca. 19,7 mill. kr. Det forventes at inntektene fra eiendomsskatten reduseres med ca. 5,2 mill. og salg av konsesjonskraft reduseres med ca. 1,5 mill. kr fra 2015 til I budsjettet er det lagt inn driftsreduksjoner på ca. 4 mill. kr. fra 2015 til Budsjettert netto driftsresultat for 2016 er på 10,6 prosent av driftsinntektene. 22

23 Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan (2) Eidfjord kommune avsetter positive premieavvik til disposisjonsfond, og bruker avsatt beløp når hele premieavviket utgiftsføres året etter. Netto positivt premieavvik for 2016 er budsjettert med ca. 5,5 mill. kr. I økonomiplanen vises det til at budsjettert netto driftsresultat korrigert for premieavviket, vil være 7,3 prosent av driftsinntektene. Økonomiplanen legger opp til netto driftsresultat som reduseres fra 17,6 mill. kr i 2016 til 0,83 mill. kr i Økonomiplanen er saldert med bruk av disposisjonsfond for årene En av kommunens to barnehager skal legges ned i 2016, og den andre barnehagen utvides og ombygges. Det er vedtatt å bygge nytt sykehjem med omsorgsboliger innenfor en ramme på 189 mill. kr, og dette vil innebære et låneopptak på ca. 60 mill. kr. Eidfjord har høye KOSTRA-tall for antall sykehjemsplasser per innbygger, og antall plasser blir ved bygging av nytt sykehjem redusert fra 28 til 20 plasser. Eidfjord kommune hadde i flere år fram til 2009 ingen lånegjeld. Samlet lånegjeld per innbygger er budsjettert til å være kr i 2016 og økende opp til ca. kr i I økonomiplanen ligger det inne en betydelig økning i de eksterne finansutgiftene fra 2016 til Det opplyses at ca. 60 prosent av lånegjelden vil være knyttet til vann- og avløpsinvesteringer, og at framtidige gebyrinntekter vil forsvare låneopptakene. 23

24 Hovedpunkter fra budsjett 2016 og økonomiplan (3) Eidfjord har på flere områder samarbeid med andre kommuner. Eksempler er: Eidfjord, Ulvik og Granvin har felles barnehage- og skolefaglig ansvarlig. Kommunen har samarbeid med Ullensvang på byggesak, landbruk og kart og oppmåling. Kommunen kjøper introduksjonsprogrammet hos Ullensvang herad. Kommunen skal knytte seg til interkommunal legevakt på Voss. Kommunen har inngått avtale med Hardanger barnevern om kjøp av tjenester. 24

25 Økonomiske rammebetingelser Eidfjord er en høyinntektskommune Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 247 prosent av landsgjennomsnittet I KOSTRA er kommunen plassert i kommunegruppe 16, dvs. de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger* Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på om lag 28 prosent over landsgjennomsnittet i 2015 De økonomiske rammebetingelsene vil være styrende for det tjenestetilbudet kommunen kan levere til innbyggerne. *I KOSTRA er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne like kommuner. 25

26 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov ( billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov ( dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen ved siden av viser nivået på korrigerte frie inntekter for Eidfjord og sammenlignbare «gruppe-16 kommuner». Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Eidfjord hadde i 2014 et nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 247 prosent av landsgjennomsnittet. Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen 2016 Korrigerte frie inntekter ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter Korrigerte frie inntekter inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter Eidfjord Bykle Forsand Aurland Hordaland Hele landet

27 Korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraft inntekter) Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År

28 Korrigerte frie inntekter Eidfjord kommune Korrigerte frie inntekter Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. 28

29 Finansielle nøkkeltall (1) Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren, hadde Eidfjord i 2015 et netto driftsresultat på 10,7 prosent. 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 10,3 14, ,7 Eidfjord Kommunegruppe 16 Landsgjennomsnittet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) 29

30 Finansielle nøkkeltall (2) Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Eidfjord hentet fra KOSTRA (konsern). Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av brutto driftsinntekter Kilde: KOSTRA (Konsern) Eidfjord K-gr 16 Landet Brutto driftsresultat 3,7 7,8 5,1 6,0 2,4 Netto driftsresultat 10,3 14,5 10,7 10,3 3,0 Finansutgifter -0,6-0,8 0,0 1,3 3,9 Disposisjonsfond 23,6 32,0 29,3 24,6 6,6 Netto lånegjeld -13,3-12,4 12,1 45,5 77,1 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 30

31 Prioritering for kommunen samlet (1) Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Andel av totale netto driftsutgifter på sentrale tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord K gr. 16 Hele landet Administrasjon og styring 16,7 17,8 18,4 13,7 7,6 Barnehage 8,5 10,2 9,1 9,6 14,9 Grunnskole 18,4 20,5 21,4 21,9 23,8 Pleie og omsorg 22,1 27,3 24,3 27,8 30,1 Kommunehelse 5,8 6,4 4,5 5,2 4,4 Sosialtjeneste 1,1 1,2 1,4 3,0 5,8 Barnevern 1,2 0,9 0,6 2,8 3,4 Sum 73,8 84,3 79,7 84,0 90,0 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene. Samlet sum viser at Eidfjord prioriterer de sentrale tjenesteområdene lavere enn KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet. I 2015 brukte Eidfjord 79,7 prosent av totalt netto driftsutgifter på disse områdene, mens landssnittet var på 90 prosent. 31

32 Prioritering for kommunen samlet (2) Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (Konsern), beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord K gr. 16 Hele landet Administrasjon og styring 16,7 17,8 18,4 13,7 7,6 Barnehage 8,5 10,2 9,1 9,6 14,9 Grunnskole 18,4 20,5 21,4 21,9 23,8 Pleie og omsorg 22,1 27,3 24,3 27,8 30,1 Kommunehelse 5,8 6,4 4,5 5,2 4,4 Samhandling 1,1 1,4- - Sosialtjeneste 1,1 1,2 1,4 3,0 5,8 Barnevern 1,2 0,9 0,6 2,8 3,4 Sum sentrale tjenesteområder 74,9 85,7 79,7 84,0 90,0 VARF -0,2-0,5 0,4-0,6-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 4,5 6,5 5,8 2,7 1,1 Kultur 14,0 10,8 9,1 6,8 3,8 Kirke 2,1 2,3 2,2 1,6 1,2 Samferdsel 3,4 4,5 4,5 4,4 1,4 Bolig 1,5 1,4 1,2 0,6 0,1 Næring -6,7-7,8-6,2-2,3 0,3 Brann og ulykkesvern 2,2 2,5 2,1 1,8 1,4 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,8 0,2 1,2 2,3 0,2 32

33 Beregnet utgiftsbehov, Eidfjord 2015 Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Eidfjord fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 1,2812 i inntektssystemet for 2015 (der indeks lik 1 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Eidfjord ble beregnet å være omlag 28,1 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Områdene administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg og kommunehelse gav et positivt bidrag til samleindeksen på ca. 33,7 prosentpoeng. Områdene barnehage, barnevern og sosialtjeneste gav et negativt bidrag til samleindeksen på ca. -5,4 prosentpoeng. Eidfjord fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for barnehage som innebærer at kommunen framstod som ca. 21,4 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ble kommunen beregnet å være om lag 35,1 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 0,7859-3,5 % Administrasjon 0,0967 2, ,3 % Grunnskole 0,2904 1,1742 5,1 % Pleie og omsorg 0,3274 1, ,5 % Kommunehelse 0,0425 1,6732 2,9 % Barnevern 0,0324 0,9574-0,1 % Sosialhjelp 0,0484 0,6212-1,8 % Sum 1,0000 1, ,1 % 33

34 Beregnet utgiftsbehov barnehage, Eidfjord 2015 På barnehage fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 21,4 prosent under landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra en lavere andel barn i aldersgruppen 1 5 år (målgruppen) enn landsgjennomsnittet. I tillegg er utdanningsnivået i Eidfjord noe lavere enn på landsbasis. Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Kriterier Vekter Barn 2 5 år 0,7056 0,8674-9,4 % Utdanning 0,1142 0,7671-2,7 % Barn 1 år uten kontaktstøtte 0,1802 0,4785-9,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,4 % 34

35 Beregnet utgiftsbehov grunnskole, Eidfjord 2015 På grunnskole fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 17,4 prosent over landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov noe over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares med kommunestørrelse. Kommunen fikk beregnet om lag 7,8 prosent lavere andel innbyggere 6 15 år enn landsgjennomsnittet i 2015 (dvs. per ). Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Kriterier Vekter Innb år 0,8987 0,9215-7,1 % Basistillegg 0, , ,4 % Sone 0,0254 0,9777-0,1 % Nabo 0,0254 1,4846 1,2 % Innvandrere 6 15 år 0,0288 1,6966 2,0 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6 15 år 0,0032 0,7980-0,1 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,4 % 35

36 Beregnet utgiftsbehov pleie og omsorg, Eidfjord 2015 På pleie og omsorg fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov tilsvarende om lag 35,1 prosent over landsgjennomsnittet i Alderssammensetningen (alderskriteriene) bidrar til å trekke opp utgiftsbehovet med rundt 20 prosent, mens øvrige kriterier gir et bidrag til samleindeksen på om lag 15 prosent. Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Utgiftsbe hovsinde ks Bidrag kostnadsi ndeks Kriterier Vekter Innb år 0,1150 0,9506-0,6 % Innb år 0,1102 1,2917 3,2 % Innb år 0,1971 1,1812 3,6 % Innb. o/90 år 0,1383 1, ,8 % Basistillegg 0, , ,0 % Sone 0,0116 0,9777 0,0 % Nabo 0,0116 1,4846 0,6 % Dødelighet 0,1323 1,1913 2,5 % PU over 16 år 0,1397 0,2979-9,8 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 1,5941 7,9 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,1 % 36

37 Beregnet utgiftsbehov øvrige delkostnadsnøkler, Eidfjord 2015 (1) Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel administrasjon Vekter Utgiftsbehovsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0, , ,7 % Landbrukskriteriet 0,0310 4, ,7 % Kostnadsindeks 1,0000 2, ,4 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel kommunehelse Vekter Bidrag til «hovedindeks» Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb 0 22 år 0,3449 0,8975-3,5 % Innb over 23 år 0,4482 1,0406 1,8 % Basistillegg 0, , ,8 % Sone 0,0478 0,9777-0,1 % Nabo 0,0478 1,4846 2,3 % Dødelighetskriteriet 0,0546 1,1913 1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,3 % 37

38 Beregnet utgiftsbehov øvrige delkostnadsnøkler, Eidfjord 2015 (2) Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel barnevern Vekter Utgifts-behovsindeks Innb år 0,4485 0,8975-4,6 % Barn 0 15 år m/enslig forsørger 0,3590 1,0170 0,6 % Lavinntekt 0,1926 0,9857-0,3 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9574-4,3 % Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsnøkkel sosialhjelp Vekter Bidrag til «hovedindeks» Utgiftsbehovsindeks Bidrag til «hovedindeks» Innb år 0,1759 0,9718-0,5 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,1232-8,3 % Uføre 0,0924 1,0756 0,7 % Opphopningsindeksen 0,2793 0, ,4 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0, ,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,9 % 38

39 Metode KOSTRA- og effektivitetsanalyser (1) Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. 39

40 Metode KOSTRA- og effektivitetsanalyser (2) I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på foreløpige/ureviderte KOSTRA-data for 2015 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 40

41 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Eidfjord kommune 2015 Beregnet utgiftsbehov 2015 Eidfjord kommune Eidfjord "normert nivå" Netto driftsutgifter 2015 Landsgjennomsnitt Landsgjennom-snitt Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. utgiftsnivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr Barnehage 0, ,2 4,7-6,4 Administrasjon 2, ,5 12,0 5,3 Grunnskole 1, ,0 11,1-8,9 Pleie og omsorg 1, ,2 8,0-14,5 Kommunehelse 1, ,0 1,6-1,3 Barnevern 0, ,0-0,9-3,1 Sosialtjeneste 0, ,1-0,3-3,6 Sum 1, ,9 36,2-32,6 Våre beregninger viser at Eidfjord kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 48 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 36 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 247 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 68,8 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 32,6 mill. kr (=68,8-36,2). 41

42 Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner på barnehage, Eidfjord 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på barnehage Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Eidfjord ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Eidfjord nivå" Barnehage (F201, F211 og F221) Førskole Styrket tilbud Førskolelokaler og skyss I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på barnehage. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 4,7 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F201 (3,7 mill. kr) og F221 (1,2 mill. kr) og et mindreforbruk på F211 (-0,1 mill. kr). 42

43 Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner innenfor grunnskole, Eidfjord 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på grunnskole Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Eidfjord ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Eidfjord nivå" Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på grunnskole. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 11,1 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F202 på ca. 9,1 mill. kr, og et merforbruk på ca. 2,0 mill. kr på de øvrige «grunnskolefunksjonene». 43

44 Netto driftsutgifter og mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRAfunksjoner på pleie og omsorg, Eidfjord 2015 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov på pleie og omsorg Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Netto driftsutgifter (kr per innb) Mer-/mindreutgifter (1 000 kr) Eidfjord ift. Landsgjennomsnittesnittet Landsgjennom- "Normert Eidfjord nivå" Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktiviserings- og servicetjenester Institusjon Hjemmetjeneste Institusjonslokaler I tabellen over har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på pleie og omsorg. Samlet sett er det beregnet et merforbruk på ca. 8,0 mill. kr (ift. «normert nivå»). Beregningene viser et merforbruk på F253 og F261 på hhv. 15,7 mill. kr og 1,1 mill. kr. På F234 og F254 er det beregnet et mindreforbruk på hhv. 0,9 mill. kr og 7,9 mill. kr. 44

45 Illustrasjon av mer-/mindreutgifter fordelt på aktuelle KOSTRA-funksjoner. Mill. kr. Eidfjord kommune 2015 Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå» «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) 3,2 4,7-6,4 201 Førskole 2,3 3,7-5,5 211 Styrket tilbud til førskolebarn -0,2-0,1-0,4 221 Førskolelokaler og skyss 1,1 1,2-0,5 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 17,5 12,0 5,3 100 Politisk styring 2,5 2,0 1,1 110 Kontroll og revisjon 0,5 0,4 0,2 120 Administrasjon 10,9 6,9 2,6 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 0,7 0,3 0,1 130 Administrasjonslokaler 2,9 2,4 1,4 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 13,0 11,1-8,9 202 Grunnskole 10,7 9,1-7,1 215 Skolefritidstilbud 1,4 1,4 0,1 222 Skolelokaler 1,0 0,7-1,7 223 Skoleskyss -0,1-0,1-0,2 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) 13,2 8,0-14,5 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -0,6-0,9-1,0 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 17,7 15,7-3,4 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet -5,3-7,9-9,5 261 Botilbud i institusjon 1,4 1,1-0,6 Kommunehelse (F232, 233, 241) 3,0 1,6-1,3 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste -0,1-0,4-0,7 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 0,2 0,1-0,1 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 3,0 1,9-0,6 Barnevern (F244, 251, 252) -1,0-0,9-3,1 244 Barneverntjeneste -0,2-0,2-1,3 251 Barneverntiltak i familien -0,1-0,1-0,4 252 Barneverntiltak utenfor familien -0,7-0,6-1,5 Sosialtjeneste (F242, 243, 281) -1,1-0,3-3,6 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 0,0 0,3-2,3 243 Tilbud til personer med rusproblemer -0,3-0,2-0,2 281 Økonomisk sosialhjelp -0,8-0,4-1,2 45

46 Dokumentasjon av utviklingen i utgiftsutjevnende tilskudd/trekk fordelt på delkostnadsområder Utgiftsutjevningen fordelt på delkostnadsområder. Eidfjord. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Delkostnadsområder Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Utslag fra delkostnadsnøklene Barnehage 0,7723 0,7689 0,7859 0, Administrasjon 2,4360 2,4645 2,4743 2, Grunnskole 1,2338 1,1857 1,1742 1, Pleie og omsorg 1,2649 1,3239 1,3511 1, Kommunehelse 1,6622 1,6732 1,6732 1, Barnevern 0,8545 0,7967 0,9574 0, Sosialhjelp 0,5911 0,5305 0,6212 0, Samhandling 1,1116 1,1331 1, Kostnadsindeks 1,2540 1,2551 1,2812 1, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m

47 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Kommunene får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Eidfjord utgjør om lag 0,5 mill. kr i Korreksjonsordningen 2016, Eidfjord (1000 kr). Kilde: KMD Trekk (0 elever) Tilbakeføring Netto virkning Eidfjord Trekksatser per elev (1000 kr). Kilde: KMD Trekksatser per elev 2016 Vanlig undervisning Spesialskoler Opphold

48 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Vi har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Eidfjord kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt det samme beregningsopplegget som Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2016 og 2017, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot TBU presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag. Vi vil understreke at usikkerheten også vil øke når vi ser på flere år framover i tid. Vi tar ellers utgangspunkt i middelalternativet (4M-alternativet) fra de siste befolkningsframskrivningene til SSB (som ble publisert den 17. juni 2014). 48

49 Demografiske forhold/utvikling I figuren over er faktisk utvikling fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra Utviklingen er her indeksert slik at nivået i 2000= Eidfjord Hordaland Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en befolkningsvekst for Eidfjord på 11,1 prosent, eller 67 personer. Til sammenligning er det forventet en befolkningsvekst for fylket og landet på hhv. 24,9 prosent og 21,3 prosent i samme periode. Fra 2000 til 2016 har Eidfjord hatt en befolkningsnedgang på 10,8 prosent, eller 112 personer. Hordaland har hatt en befolkningsvekst på 18,7 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 16,4 prosent. 49

50 Alderssammensetning (2016) Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Eidfjord Hordaland Hele landet 0-5 år 5,3 7,5 7, år 10,7 12,3 12, år 65,3 66,6 66, år 12,3 9,4 10, år 4,6 3,3 3,4 90 år og eldre 1,7 0,9 0, år 81,3 86,4 85,7 67 år og eldre 18,7 13,6 14,3 Eidfjord har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 18,7 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 13,6 prosent og 14,3 prosent. 50

51 Alderspyramide Eidfjord (%-vis avvik ift. landsgjennomsnittet i ulike aldersgrupper i 2000 og i 2016) 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år Prosentvis avvik i forhold til landsgjennomsnittet i ulike alderstrinn 0-90 år i 2000 og Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 51

52 Utvikling i antall barn/unge , Eidfjord I figuren under er vist faktisk utvikling i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra Ifølge SSB er det ventet en vekst i aldersgruppen 0 5 år i de nærmeste årene, mens det er ventet en moderat/svak utvikling i aldersgruppen 6 15 år. Fra 2016 til 2040 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år på hhv. 22,4 prosent og 8,1 prosent. Til sammenligning er det for kommunen totalt anslått en vekst på 11,1 prosent i samme periode "Barne og ungdomsgruppene" 0-5 år 6-15 år Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år fra Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 52

53 Utvikling i antall eldre , Eidfjord I figuren under er vist faktisk utvikling i aldersgruppene år, år og 90 år og eldre fra 2000 til 2016, videreført med SSBs framskrivninger fra Ifølge SSB er det ventet en relativt kraftig vekst i aldersgruppen år og år i de neste årene. I aldersgruppen 90 år og eldre er det ventet en svak utvikling i de nærmeste årene, og en vekst etter ca "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Utvikling i aldersgruppene år, år og 90 år og eldre fra Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking 53

54 Utvikling i ulike alderstrinn Eidfjord Oppstillingen under viser antall personer i ulike aldersgrupper i 2000 og 2016, videreført med SSBs framskrivinger (alt. «4M») i 2020, 2025, 2030, 2035 og Antall personer i ulike aldersgrupper i 2000 og 2016, videreført med SSBs framskrivninger (alt. 4 M) i 2020, 2025, 2030, 2035 og Eidfjord. Kilde: SSB, beregninger ved Telemarksforsking år år år år år år og eldre år år og eldre

55 Behovsindeks aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år fram til ,0000 0,9500 0,9000 0,8500 0,8000 0,7500 Behovsindeks 0, år 6-15 år Utvikling i behovsindeks aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år Eidfjord. Kilde: SSB og KMD, beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord får i dag beregnet en behovsindeks knyttet til aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år tilsvarende om lag hhv. 25 prosent og 11 prosent under landsgjennomsnittet. Hvis vi tar utgangspunkt i framskrivningene fra SSB (alt «4M»), ser vi at behovsindeksene vil øke i de neste årene spesielt for aldersgruppen 0 5 år. I 2040 er det anslått en behovsindeks for aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år på hhv. om lag 12 prosent og 8 prosent under landsgjennomsnittet. 55

56 Behovsindeks aldersgruppen 80 år og eldre fram til , år og eldre 2,0000 1,8000 1,6000 1,4000 1,2000 1, Utvikling i behovsindeks aldersgruppen 80 år og eldre Eidfjord. Kilde: SSB og KMD, beregninger ved Telemarksforsking Eidfjord får i dag beregnet en behovsindeks knyttet til aldersgruppen 80 år og eldre tilsvarende om lag hhv. 90 prosent over landsgjennomsnittet. Hvis vi tar utgangspunkt i framskrivningene fra SSB (alt «4M»), ser vi at behovsindeksen vil reduseres i årene framover. I 2040 er det anslått en behovsindeks for aldersgruppen 80 år og eldre på om lag 70 prosent over landsgjennomsnittet. 56

57 Beregnede mer-/mindreutgifter som følge av den demografiske utviklingen Eidfjord Befolkningsframskrivninger (alt. 4M) i prosent. Eidfjord. Kilde: SSB (4M) Vekst i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene over 67 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene. I perioden anslås Eidfjord å få økte demografikostnader på om lag 12,9 mill. kr. I aldersgruppene 0 66 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 0,9 mill. kr. I aldersgruppene 67 år og eldre er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 12,0 mill. kr år -3,6 % 11,1 % 0,0 % 0,0 % 7,1 % 6-15 år 2,9 % -5,7 % 9,1 % -0,9 % 4,9 % år 0,0 % -0,8 % -3,8 % 0,0 % -5,5 % år 1,8 % 7,9 % 15,2 % 4,8 % 37,5 % år 0,0 % -1,8 % 24,6 % 34,7 % 76,4 % 90 år og eldre -21,7 % -16,7 % 35,7 % 26,1 % 26,1 % Totalt -0,2 % 0,0 % 2,5 % 3,7 % 6,7 % Beregnede demografikostnader (1000 kr) Eidfjord. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking år år år år år år og eldre Totalt

58 Beregnede mer-/mindreutgifter som følge av den demografiske utviklingen Eidfjord 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 0,7 0,7 Demografikostnader , mill kr -0,5 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 2,2 7,2 2,6 12,9 Totalt Beregnede demografikostnader (1000 kr) Eidfjord. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking 58

59 Demografikostnader 2016 (basert på faktisk befolkningsutvikling i 2015) - Eidfjord Eidfjord er beregnet å få reduserte demografikostnader på 1,9 mill. kr i 2016, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i Færre barn og unge i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 år bidro spesielt til reduserte demografikostnader for Eidfjord i Beregnede demografikostnader (1000 kr) Eidfjord. Kilde: TBU, beregninger ved Telemarksforsking Endring 2015 Mer- Antall Prosent /mindreutgifter år -7-12,5 % år -3-2,9 % år -14-2,3 % år -2-1,7 % år 0 0,0 % 0 90 år og eldre 1 6,7 % 433 Totalt -25-2,6 %

60 Oppsummering økonomi Eidfjord hadde et nivå på korrigerte frie inntekter (inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt.) som lå ca. 247 prosent av landsgjennomsnittet i Kommunen hadde et beregnet utgiftsbehov som lå ca. 28 prosent over landsgjennomsnittet i I 2015 hadde Eidfjord et netto driftsresultat på 10,7 prosent. Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Samlet sett viser beregningene et mindreforbruk på rundt 32,6 mill. kr i forhold til det de økonomiske rammebetingelsene skulle tilsi i Basert på beregningsopplegget fra TBU har vi beregnet økte demografikostnader for Eidfjord på ca. 13 mill. kr i perioden I aldersgruppene 0 66 år er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 0,9 mill. kr. I aldersgruppene 67 år og eldre er det isolert sett anslått merutgifter på om lag 12,0 mill. kr. Eidfjord er beregnet å få reduserte demografikostnader på ca. 2 mill. kr i 2016, som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i

61 Nå-situasjonen, vurderinger og forslag

62 Administrasjon og styring

63 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale brutto driftsutgifter Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter enn alle sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen ,4 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg., konsern 10, ,7 10,9 9,8 8,6 8,6 9,4 8,1 5,9 5,3 6,4 5,7 6 5, ,4 2,4 1,2 1,3 0,6 0,7 0,7 0 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg., konsern - herav Brutto driftsutgifter, styring og kontrollvirksomhet, i % av tot.brt. driftsutg., konsern - herav Brutto driftsutgifter, administrasjon, i % av tot.brt. driftsutg., konsern Kilde: KOSTRA

64 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter enn de fleste sammenligningskommunene og KOSTRAgruppen. Bare Bykle bruker mer Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern 18,4 15, ,1 3 2,9 3,3 14,5 14,2 13,7 12,3 11,3 11,7 1,8 1,9 7,4 8,1 7,6 6,6 7,2 6,7 0,8 1 0,9 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern - herav Netto driftsutgifter styring og kontrollvirksomhet, i % av totale netto driftsutg, konsern - herav Netto driftsutgifter administrasjon, i % av totale netto driftsutg, konsern Kilde: KOSTRA

65 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i kr pr. innbygger enn de fleste sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bare Bykle bruker mer Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA 2015

66 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Eidfjord bruker mer til administrasjon og styring i kr pr. innbygger enn de fleste sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bare Bykle bruker mer Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

67 Lønn administrasjon og styring Eidfjord bruker mer til lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter enn flere av sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bykle og Aurland bruker mer ,1 10,5 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern 14,3 12,4 8,9 6,2 12,5 11,2 9,3 8 7,1 6,5 6,7 6,4 5,9 5, ,6 1,9 2,7 1,3 1,3 0,6 0,8 0,7 0 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern - herav Lønn, styring og kontrollvirksomhet, i % av totale lønnsutgifter, konsern - herav Lønn, administrasjon, i % av totale lønnsutgifter, konsern Kilde: KOSTRA

68 Vurdering Eidfjord bruker store ressurser på administrasjon og styring sammenlignet med sammenligningskommunene og KOSTRA-gruppen. Bare Bykle bruker mer. I overordnet analyse framgår at Eidfjord prioriterer administrasjon og styring høyere enn KOSTRA-gruppen. Kommunen benyttet 16,7 % av totale netto driftsutgifter til administrasjon og styring i 2013,17,8 % i 2014 og 18,4 % i Til sammenligning benyttet KOSTRA-gruppen 13,7 % i KOSTRA- og effektivitetsanalysen, jf. overordnet analyse, viser at Eidfjord hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 17,5 mill. kroner til administrasjon i I forhold til kommunens normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå var merutgiftene i 2015 om lag 5,3 mill. kr. Kommunen bør redusere utgiftene til administrasjon og styring vesentlig når det totale utgiftsnivået i kommunen skal reduseres i den størrelsesorden som oppdraget tilsier. Tiltakene er beskrevet under etterfølgende funksjonsbeskrivelser. 68

69 Politisk styring

70 Politisk styring KOSTRA-funksjon 100 KOSTRA-funksjonen omfatter samlede godtgjørelser til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte, utgifter til valgavvikling og utgifter til interkommunale /regionale politiske råd og samarbeidstiltak. Eidfjord bruker kr 1 484,- (92 %) mer enn kommunegruppen pr. innbygger. Bare Forsand kommune bruker mer Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

71 Politisk organisering i Eidfjord kommune 71

72 Politisk organisering i Bykle kommune 72

73 Politisk organisering i Forsand kommune 73

74 Politisk organisering i Aurland kommune 74

75 Vurdering (1) Det inngår ikke i mandatet å fremme evt. forslag til ny alternativ politisk organisering Modell for politisk organisering i Eidfjord vurderes i det store og hele å fungere godt. Kommunen nedsetter årlig 3 5 ad hoc-komiteer, avhengig av behov. Disse får et mandat og en administrativ sekretær. Komiteenes innstillinger framlegges direkte for kommunestyret. Eidfjord har råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet bør inngå i politisk organisasjonskart på linje med eldrerådet og ungdomsrådet. Kommunestyret har 17 medlemmer. I hht. 7 i kommuneloven skal det minst være 11 medlemmer. Antall medlemmer kan reduseres til 15, 13 eller 11. Tre partier er representert i kommunestyret. Ved å redusere antall medlemmer i kommunestyret ned til minimum vil det bli «noen få utvalgte» som styrer hele kommunen. Dette kan vurderes å være en trussel for lokaldemokratiet. Besparelse må veies opp mot ulemper. En løsning kan være å redusere antall kommunestyremedlemmer fra 17 til 15 f.o.m

76 Vurdering (2) I Bykle kommune er det 13 medlemmer i kommunestyret, og 5 partier er representert; i Forsand kommune er det 17 medlemmer i kommunestyret og 6 partier/lister er representert; og i Aurland kommune er det 17 medlemmer i kommunestyret og 5 partier er representert. Den som har et kommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring (kl 41) og godtgjøring for sitt arbeid (kl 42). Regler fastsettes av kommunestyret. I hht. møteplan har kommunestyret 9 møter i 2015 og Det bør være tilstrekkelig med 6-7 møter i både formannskap og kommunestyre i et normalår (år uten kommunevalg). Dette vil medføre reduserte kostnader. Kommunestyret har møter på dagtid. Kveldsmøter vil redusere utgifter for tapt arbeidsfortjeneste. 76

77 Vurdering (3) Tidlig og bedre samhandling og «underveisdialoger» mellom folkevalgte og administrasjonen savnes ifb. overordnede planprosesser, f.eks. vedrørende kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett. Kommunen oppleves å være en positiv ja-kommune og en pådriver for utvikling av lokalsamfunnet. Folkevalgte har store ambisjoner, og det er tverrpolitisk enighet om å få til gode løsninger og gode tjenester til innbyggerne, næringslivet, lag og foreninger etc. Kommunen har hatt svært gode økonomiske rammebetingelser. Forslag om nye eller forbedrede tjenester, nye investeringstiltak og ulike tilskuddsordninger har ofte blitt vedtatt. Kommunen må tilpasse seg framtidige forventede inntektsrammer. 77

78 Vurdering (4) Det erkjennes nå blant folkevalgte og innen administrasjonen at utgiftsnivået i kommunen er vesentlig høyere enn det bør være ift. påregnelige framtidige tilgjengelige inntekter. Telemarksforsking stiller spørsmål om viljen og evnen til å ta konsekvenser av denne erkjennelsen ved å redusere ambisjons- og kostnadsnivå (drift og investeringer) er tilstede i samme grad? Er kommunen tilstrekkelig innovativ og omstillingsevnen tilstrekkelig stor, f.eks. i jakten på nye løsninger, utvidelse av det interkommunale samarbeidet, etc.? 78

79 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere antall møteserier Vurdere kveldsmøter Redusere møtegodtgjørelse folkevalgte Redusere antall medlemmer i kommunestyret Redusere andre utgifter som kurs/konferanser, bevertning, abonnement etc. I hht. møteplan gjennomføres 9 møter i kommunestyret både i 2015 og i Det bør være tilstrekkelig med 6-7 møter både i formannskapet og i kommunestyret i et ordinært år. Dette vil medføre reduserte kostnader. Bør vurderes ifb. utarbeidelse og behandling av møteplan Formannskap og heradsstyre har møter på dagtid. Kveldsmøter vil redusere utgifter til tapt arbeidsfortjeneste. Fordeler, ulemper og kostnader med henholdsvis dagmøter og kveldsmøter bør drøftes ifb. utarbeidelse av budsjett 2017 og behandling av møteplan Ordførers godtgjørelse og andre godtgjørelser til folkevalgte kan reduseres, anslag. F.o.m. valgperioden bør det vurderes å redusere antall kommunestyremedlemmer fra 17 til Sum Innsparingstiltak

80 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar «Temamøter», «politiske verksteder», «dialogkonferanser» «Underveissamhandlingen» mellom folkevalgte og administrasjonen, f.eks. i kommuneplanprosessen og økonomiplan- og budsjettprosessen bør forbedres. Forholdet bør vurderes ifb. med utarbeidelse av møteplaner og sakslister. Organisasjonskulturen bør vies oppmerksomhet God samhandling og gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte er en forutsetning for at kommunen som helhet skal kunne levere gode tjenester over tid. Tiltak for å sikre samhandlingen bør vurderes. 80

81 Overordnet administrativ organisering

82 Administrativ organisering i Eidfjord kommune 82

83 Administrativ organisering i Bykle kommune 83

84 Administrativ organisering i Forsand kommune 84

85 Administrativ organisering i Aurland kommune 85

86 Forslag til ny administrativ organisering 86

87 Begrunnelse for ny administrativ organisering Enhetsledermøtene oppleves av noen å være bortkastet. Ledergruppen fungerer ikke godt nok. Strategiske utfordringer og arbeid mot langsiktige mål får ikke nok oppmerksomhet. «Hverdagsproblematikk» og løpende saker blir prioritert Etablere en effektiv ledergruppe bestående av rådmann, ass. rådmann og tre kommunalsjefer som har strategisk fokus, og som arbeider sammen for å nå overordnede mål Gjøre det mulig å utføre dagens oppgaver med mindre ressursbruk ved å: Samle samtlige stab-/støttefunksjoner i en enhet under ledelse av ass. rådmann Forbedre det tverrsektorielle samarbeidet 87

88 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Ny administrativ organisering Det er en klar sammenheng mellom forslag til ny administrativ organisering og innsparingstiltak under administrasjon. Tiltakene er samlet på samme tiltaksliste, jf. administrasjon Jf. administrasjon 88

89 Administrasjon 89

90 Administrasjon KOSTRA-funksjon 120 Funksjonen omfatter administrativ ledelse, stab-/støttefunksjoner, fellesfunksjoner og fellesutgifter. Eidfjord bruker mer enn de fleste andre sammenligningskommunene og KOSTRAgruppen pr. innbygger. Bare Bykle bruker mer Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

91 Lønnsutgifter administrasjon Eidfjord bruker mer enn de fleste andre sammenligningskommunene og KOSTRAgruppen pr. innbygger. Bare Bykle bruker mer Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

92 Administrative stillinger (rådmannsnivå, økonomiavdeling og tjenestetorg) Rådmann (AOL) 1,00 årsverk Ass. rådmann (GU) 1,00 «Organisasjonssjef (EJ) 1,00 «IKT-leder (EAS) 1,00 «Økonomiavdelingen (MT, KIM,BKL) 2,90 «Tjenestetorget (GS, IM, EMG, BM, (GRW, JMH, SHM) 5,40 «Sum 12,30 årsverk I tillegg har kommunen: IKT-lærling i Utgifter til eks-rådmann som utfører oppgaver 92

93 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere antall faste stillinger stab/tjenestetorg Finansiering av kommunalsjefer Redusere utgifter ved å inngå interkommunalt samarbeid om sentralbordtjeneste og lønn. Redusere utgifter til konsulentbistand, overtid, annen lønn, annonser/reklame, opplæring, trening i arbeidstiden, rabattordninger etc. I forslag til ny administrativ organisering er samtlige stab-/støtte- /fellesfunksjoner samlet i en enhet under ledelse av ass. rådmann. Det bør være mulig å redusere bemanningen med minimum 4,00 årsverk ( x 4,0 årsverk). Kan noen oppgaver utgå? Ved å spare inn 2,4 millioner på stab mener vi det vil være fornuftig å flytte noe av midlene over til nye kommunalsjefer. 0,5 årsverk til kommunalsjef for oppvekst og kultur, og 0,5 årsverk til kommunalsjef for helse, omsorg og velferd. Resten av stillingene finansieres ved innsparing fra enhetene. Kommunalsjef for teknisk, areal og miljø mener vi kan finansieres innen budsjettet til kommunalteknisk drift og dagens areal- og miljøbudsjett. Netto besparelse er anslått Sum Innsparingstiltak

94 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Innføring av ny modell for administrativ organisering Jf. administrativ organisering Innkjøpssamarbeid IKT Internkontrollsystem Det er etablert et innkjøpssamarbeid i Hardanger med kontor i Odda kommune. Kommunene Ullensvang, Eidfjord, Jondal og Ulvik kjøper tjenester. Eksisterende og evt. nye rammeavtaler må benyttes lojalt i alle deler av kommuneorganisasjonen. Kommunen bør ha et oppdatert anskaffelsesreglement og sørge for å ha tilgang til tilstrekkelig kompetanse ift. lov om offentlige anskaffelser, enten i egen regi eller i regi av det interkommunale innkjøpssamarbeidet. Kommunen har en IKT-medarbeider i 100 % stilling og lærling. Kommunen har så langt ikke en vedtatt strategisk IKT-plan. Arbeid med denne er påbegynt. Kommunen samarbeider med nabokommuner vedrørende IKT-løsninger, jf. interkommunalt samarbeid. Kommunen som helhet synes å ha noen utfordringer ift. digital kompetanse. Kommunen klarer ikke å sikre IKT-driften 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Kommunen synes å mangle helhetlig plan og system for internkontroll og kvalitetsstyring. Planen og systemet skal bidra til: Kvalitet og effektivitet i tjenestene, godt omdømme og legitimitet, helhetlig styring og riktig utvikling og etterlevelse av lover og regler. Internkontroll er et ledelsesansvar og skal være naturlig del av de løpende lederoppgavene. Mange rutiner som naturlig vil inngå i et helhetlig internkontrollsystem, er utarbeidet. 94

95 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Kommentar Kommunens HMS-arbeid, bl.a. vernerunder, bør inngå som del av et helhetlig internkontrollsystem. HMS-arbeidet har noen mangler. Det gjennomføres ikke systematiske medarbeiderundersøkelser, men dette har vært drøftet i AMU. De fleste ledere gjennomfører årlige medarbeidersamtaler med sine ansatte, men noen enheter har ikke gjennomført medarbeidersamtaler med alle. Disse forhold er et ledelsesansvar og bør være naturlig del av de løpende lederoppgavene. ROS-analyser og beredskap Kommunen har betydelig fokus på dette. Bør inngå som del av et helhetlig internkontrollsystem. Leder- og ledelsesutvikling Leder- og ledelsesutvikling har blitt prioritert i kommunen. Gode ledere, god ledelse og tilstrekkelig ledelseskapasitet er en forutsetning for å kunne produsere og levere gode tjenester, jf. internkontroll. Kompetanse og kompetanseutvikling I en liten kommune vil det naturlig nok være kompetanse som kommunen har behov for, men som ikke er tilgjengelig innenfor egen organisasjon. Slik kompetanse må kjøpes eller skaffes på annen måte. Kommunen har en vedtatt strategisk kompetanseplan

96 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Brukerundersøkelser Tilsyn, formelle klager og mishagsytringer Kommentar Det er vanskelig å ha objektive meninger om hvordan brukerne opplever kommunens tjenester hvis det ikke gjennomføres regelmessige og systematiske brukerundersøkelser i hele kommunen. Tilfeldige uttalelser på «butikken» eller på andre «arenaer» er ikke tilstrekkelig. Brukerundersøkelser bør gjennomføres innenfor de viktigste virksomhetsområdene i kommunen Fylkesmannen og andre offentlige tilsynsmyndigheter gjennomfører tilsyn i kommunen. Disse vil avstedkomme avvik (lovbrudd) eller merknader (forbedringspunkter) hvis tilsynsmyndighetene finner grunnlag for det. Vi har ikke kjennskap til om tilsynene ofte medfører avvik eller merknader. Tilsynsrapporter bør framlegges for folkevalgte. Vi har heller ikke oversikt over omfanget av formelle klager til fylkesmannen eller andre klageinstanser, ei heller om klagene tas til følge eller ikke. Vår opplevelse gjennom intervjuene er at det ikke er stort omfang av formelle klager. Mishagsytringer fra innbyggere, folkevalgte og andre forekommer, men oppleves ikke som noe stort problem. Saksbehandling og vedtaksoppfølging Saksbehandlingen i kommunen vurderes å fungere tilfredsstillende. I kommunens saksbehandlingssystem vil restanser framgå. Dette bidrar til å sikre at saker blir framlagt til rett tid. Kommunens toppledelse gjennomgår jevnlig saker som trenger oppfølging. 96

97 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Partssamarbeid Partssamarbeidet i kommunen opplyses å være konstruktivt uten store konflikter mellom partene (folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte). Sykefravær Sykefraværet er for høyt i deler av organisasjonen. Nærværsfremmende tiltak bør vurderes. 97

98 Kontroll og revisjon Eidfjord kommune 98

99 Kontroll og revisjon KOSTRA-funksjon 110 KOSTRA-funksjonen omfatter utgifter og inntekter knyttet til kontrollutvalg og revisjon, herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariat og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Eidfjord kommune bruker kr 349,- (114 %) mer per innbygger enn kommunegruppen. Bare Bykle kommune bruker mer enn Eidfjord kommune Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

100 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Undersøkelse for å begrense utgiftene Eidfjord inngår i Indre Hordaland Revisjonsdistrikt (IHR) sammen med 5 andre kommuner. Tjenestene omfatter forvaltningsrevisjon, regnskapskontroll/ revisjon, revisjon av den interne internkontrollen, rådgivning og oppdrag. IHR er et selvstendig rettssubjekt, organisert etter 27 i kommuneloven med egne vedtekter. Styret er sammensatt av representanter for eierkommunene. Eidfjord hadde i 2015 høyere totale utgifter pr. innbygger til kontroll og revisjon enn de andre kommunene i IHR. Det bør undersøkes nærmere hva dette skyldes. Forklaringer kan være modell for kostnadsfordeling, at Eidfjord kjøper flere kontrolltjenester og forvaltningsrevisjonsrapporter enn de andre kommunene fra IHR, og/eller annet? Det bør være et mål at Eidfjord kommune ikke skal bruke mer enn hva sammenligningskommunene bruker i gjennomsnitt pr. innbygger til denne funksjonen, dvs. ca. 552,- pr. innbygger, Sum Innsparingstiltak

101 Administrasjonslokaler 101

102 Administrasjonslokaler - KOSTRA-funksjon 130 Funksjonen omfatter utgifter til drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene 100, 110, 120 og 121. Eidfjord bruker mer enn de fleste andre sammenlignings-kommunene og KOSTRA-gruppen pr. innbygger. Bare Bykle bruker mer. Det er opplyst at kommunen har ført utgifter til renhold og vedlikehold for helse, kultur/bibliotek, areal og miljø og kommunalteknisk drift her, som skulle vært belastet andre funksjoner Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA

103 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Arealeffektivisering, ENØK og andre tiltak Kommunen bør foreta en gjennomgang av arealbehov for administrasjonslokaler og andre bygningsmessige arealer for å redusere kostnader. Se nærmere beskrivelse av tiltakene under kommunalteknisk drift - tiltaksliste innsparingstiltak. 103

104 Barnehage 104

105 Barnehage Som vi så innledningsvis, fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov for barnehage tilsvarende om lag 21,4 prosent under landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra en lavere andel barn i aldersgruppen 1 5 år enn landsgjennomsnittet. Det ventes imidlertid en ikke ubetydelig vekst i tallet på barn i alderen 0 5 år fram mot Forholdene over danner rammene for forventet behov for et barnehagetilbud. Eidfjord er i ferd med å slå to barnehager sammen til én. I det følgende vil vi ta for oss hvordan denne er driftsmessig organisert, barnehagebyggets egnethet og kostnader per barn og per oppholdstime Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 0,7859-3,5 % Administrasjon 0,0967 2, ,3 % Grunnskole 0,2904 1,1742 5,1 % Pleie og omsorg 0,3274 1, ,5 % Kommunehelse 0,0425 1,6732 2,9 % Barnevern 0,0324 0,9574-0,1 % Sosialhjelp 0,0484 0,6212-1,8 % Sum 1,0000 1, ,1 % 105

106 Organisering av barnehage Eidfjord har to barnehagebygg, Modnen med inntil tre avdelinger for barn 3 5 år, og Hereid med to avdelinger for barn under 3 år. Avdelingene har nå felles personale og felles ledelse. Avstanden mellom byggene er ca. én km. Modnen barnehage ligger tett inntil Lægreid skole. Det betyr at man har tilgang til samfunnssal, idrettshall og basseng. Barnehagen er en driftsenhet med styreren som enhetsleder. En så stor barnehage har etter avtaleverket styrer i hel stilling. Som enhetsleder har styreren utvidede oppgaver, bl.a. knyttet til tilsettinger og økonomi. Dette kan gå på bekostning av å være tett på i arbeidet med å lede barnehagens virksomhet. Kommunen har en skole- og barnehagefaglig rådgiver (delt med Granvin og Ulvik). Dette synes å medføre en vesentlig avlastning for styreren, spesielt i kommunikasjonen med andre og møtevirksomhet utenfor kommunen. Det holdes møter hver måned med barnehager i Granvin og Ulvik. Samarbeidet med skolen om overføring til skolen skjer rutinemessig og bra. En del kulturtilbud er felles med skolen, og man har delvis felles lekeområde. En spesialpedagog arbeider både i skolen og barnehagen. Samarbeidet med PPT preges bl.a. av lang saksbehandlingstid og kan bli bedre. 106

107 Eidfjord barnehage Eidfjords barnehager Type avdeling Antall barn (plasser) Antall barn med 33 oppholdstim er eller mer Årsverk m. godkjent barnehagelærerutdanning Årsverk m. fagbrev barneog ungdomsarbeider Årsverk assistenter Barn og ansatte i Eidfjords barnehager 1. mars 2016 Oversikten over barn og ansatte viser at det var 41 barn og 14 årsverk (i begynnelsen av mars 2016). I tillegg til oversikten over kan det nevnes en 15 % stilling som gir spesialpedagogisk hjelp, og at en lærling har tilknytning til barnehagen. Organiseringen av driften i avdelingene er preget av at det er mange ansatte i små stillinger. Det er en grunnbemanning på mer enn ett årsverk for seks plasser. Utdanningsnivået er høyt, med fem årsverk barnehagelærere. Barnehagen tar inn barn hele året, men med tre hovedopptak. Det betyr at personalet kan ha en «overkapasitet» i begynnelsen av barnehageåret, som man forsøker å avhjelpe med vikararbeid og spesialpedagogikk. 107

108 Minoritetsspråklige barn Språkutvikling er en viktig oppgave i barnehagene. Barn med foreldre som har et annet morsmål enn norsk, krever ekstra oppmerksomhet. Eidfjord har en større andel minoritetsspråklige barn enn kommuner i samme kommunegruppe, Hordaland. I 2015 var Eidfjords andel omtrent som gjennomsnittet for hele landet, mindre enn i Bykle, men større enn i Forsand og Aurland Andel minoritetsspråklige barn (%) 11,6 12 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Andel minoritetsspråklige barn 2015 (%) Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass (%). Kilde: KOSTRA. 15,

109 Voksentetthet Eidfjords barnehager er delt inn i fire avdelinger, hver med ca. 18 plasser. Barn under tre år teller dobbelt. Hver full avdeling har minst tre årsverk ansatte. Eidfjord hadde i 2014 og 2015 ca % færre barn per årsverk enn i Hordaland og landet. Bykle hadde færre barn per ansatt enn Eidfjord. Grunnen til den store voksentettheten er delvis at avdelingene ikke er fylt opp, men det skyldes også en generelt god bemanning ,6 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet 4,6 5,5 5,5 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet ,3 6,1 6,1 6,1 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 4,2 6 6, Eiidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Bykle Forsand Aurland Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA. 109

110 Leke- og oppholdsareal Ved godkjenning av barnehager er det innvendige leke- og oppholdsarealet sentralt. Departementets veiledende arealnorm er 4 m 2 per barn over tre år og ca. 5,3 m 2 for yngre barn. Eidfjord har vedtatt tilsvarende normer, men i praksis ligger arealet i Eidfjord godt over denne normen. Arealet er betydelig større enn gjennomsnittet for Hordaland og landet og litt større enn for sammenlignbare kommuner, men Bykles areal er 30 % større enn Eidfjords. Grunnen til det store arealet per barn er delvis at avdelingene ikke er fylt opp. Modnen barnehage utvides i 2016, slik at også avdelingene ved Hereid barnehage kan få plass der Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 9,6 7,6 5,3 5,8 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 9,6 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 7,6 5,1 5,8 12,7 7, ,2 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA. 110

111 Driftsutgifter per barn Mål for kostnadseffektiviteten i driften finner vi ved å se på brutto utgifter. Inntektene er i hovedsak foreldrebetalingen. Denne kan kommunen til en viss grad selv bestemme innenfor de maksimalgrenser som staten setter. Sammenligningen av brutto driftsutgifter viser merkostnader per barn fra ca. kr (KOSTRA-gruppe 16) til kr (landet) Enhetskostnadene kan beregnes på flere måter. Eidfjords barnehager har betydelig større kostnader per barn enn kommuner i samme kommunegruppe, Hordaland og landet. Det er her ikke tatt hensyn til hvor mange timer barna er i barnehagen. Det gjør man ved å beregne driftsutgifter per oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage. Kilde: KOSTRA. 111

112 Driftsutgifter per oppholdstime Barnehagene utnytter vanligvis ikke kapasiteten fullt ut. Alle barn har ikke like mange timers opphold per uke i barnehagen, og ikke alle plasser er fylt hele året. Det samlede antall oppholdstimer i barnehagen vil være et mål på kapasitetsutnyttelse og danne et nytt grunnlag for å vurdere enhetskostnadene. Eidfjords barnehager hadde i 2015 ca. 50 % større kostnader per oppholdstime enn kommuner i samme kommunegruppe og ca. 70 % høyere enn i Hordaland og landet. Forholdsvis høye enhetskostnader kan både forklares med god bemanning og at det er ledige plasser i avdelingene, bl. a. for å kunne ta inn nye barn i løpet av året Brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime (kr) Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA. 112

113 Kostnadsdrivende forhold Vårt inntrykk er at barnehagen i Eidfjord gir et kvalitativt godt tilbud. Foreldrenes behov blir i stor grad ivaretatt ved kontinuerlig inntak. Et godt kvalifisert personale sikrer kvaliteten i tilbudet til barna, men det er ingen fordel at virksomheten er delt på to steder. Dette endres i Hvis man skal gjøre innsparinger eller foreta omprioriteringer, må de ulike delkostnadene vurderes. Vi har inntrykk av at det i hovedsak er fem forhold som kan virke kostnadsdrivende. Barnehagen har forholdsvis store arealer per barn. Modnen bygges nå om til fire avdelinger med god plass. Man har valgt å utvide arealet i hver avdeling slik at man har rom til 24 plasser (12 eller 24 barn). Dermed sikres man mulighet for å kunne ta inn flere barn i framtida og samtidig ha god plass når barnehagen har færre barn. Foreløpig er det lite som tilsier at det kommer nok barn til å fylle alle plassene. Dermed blir de bygningsmessige kostnadene per barn fortsatt store. Barnehagen(e) har nå 1,4 styrerårsverk. Ved å redusere til én styrer vil man spare inn 0,4 årsverk pluss lønnsdifferansen mellom styrer og pedagogisk leder. Dette kan anslås å være ca. kr Barnehagen har en grunnbemanning på ca. to-tre flere årsverk enn hva som er vanlig etter barnetallet. Barnehagen har stort sykefravær, og overtalligheten brukes i stor grad til å dekke opp for dette. Overtalligheten gir også rom til å ta inn flere barn i løpet av året. Likevel må det antas at barnehagen må bære ekstra kostnader på minst ett årsverk i løpet av året, eller ca. kr Barnehagen har et godt utdannet personale. Barnehagen synes å ha to årsverk med barnehagelærerutdanning mer enn hva gjeldende regler krever. Ved slutten av året er det ventelig kommet til noen flere barn, noe som tilsier at det ene årsverket er påkrevet. Men fortsatt har man minst ett årsverk med bedre kompetanse enn påkrevet. Avhengig av ansiennitet mv. er merkostnaden ca. kr årlig. Barnehagen tar inn barn gjennom hele året. Merkostnadene for dette må beregnes ut fra valgte forutsetninger. Hvis vi sammenligner med et mildere alternativ på to hovedopptak, og at det kommer fire nye barn i løpet av året, jevn spredt, vil dette gi ett års kostnader for et barn under tre år, eller ca. kr

114 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusere styrerressursen Færre årsverk Lavere kompetanse Ved at alle avdelinger samles i Modnen barnehage, kan styrerressursen reduseres til ett årsverk Med nåværende barnetall og avdelinger skal barnehagen ha en grunnbemanning på minst ni hele årsverk. Det vil vanligvis være noen barn med særlige behov som krever ytterligere bemanning. Likevel har man 2-3 årsverk for mye med dagens barnetall. Om 1-2 årsverk brukes til å dekke opp sykefravær («fast vikar»), bør man kunne redusere bemanningen med minst ett årsverk Med nåværende barnetall og avdelinger skal barnehagen ha minst tre hele årsverk som barnehagelærer i avdelingene. Økt barnetall i løpet av våren kan utløse behov for ytterligere ett årsverk. Fortsatt har man ett årsverk barnehagelærer som kan erstattes med en barne- og ungdomsarbeider og gi ca. kr i lavere lønnsutgifter. Anbefales ikke. Ca. kr Ca. kr To hovedopptak årlig Eidfjords barnehager starter barnehageåret med ledige plasser slik at nye barn kan komme i løpet av året. Dette gir større personaltetthet enn om man har ett eller to opptak årlig. Antatt at fire små barn kommer inn i løpet av året vil det være ekstra kostnader svarende til to plasser på årsbasis. Innsparingspotensialet er ca. kr Anbefales ikke. Sum Innsparingstiltak Ca

115 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Samle avdelingene i én bygning. Kommentar Dette tiltaket er allerede vedtatt og under forberedelse. Fleksibel størrelse på avdelingene opp til 24 plasser Fast vikarordning Forventet framtidig norm i barnehagene er minst ett voksenårsverk per seks plasser, med én barnehagelærer per 12 plasser én barne- og ungdomsarbeider per 24 plasser. Dermed vil det bli hensiktsmessig med avdelinger som har 12 eller 24 plasser. Med sykefravær på over 10 % vil det være fordelaktig med én til to fast ansatte vikarer som eventuelt kan gå inn i grunnbemanninga når barnetallet øker i løpet av barnehageåret. 115

116 Grunnskole 116

117 Grunnskole Som vi så innledningsvis, fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov for grunnskole tilsvarende om lag 17,4 prosent over landsgjennomsnittet i Et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet kan i hovedsak forklares ut fra kommunestørrelse. Kommunen fikk beregnet om lag 7,8 prosent lavere andel innbyggere 6 15 år enn landsgjennomsnittet i I de påfølgende analysene vil vi ta for oss SFO og grunnskoletilbudet. Vi sammenligner kostnadene i Eidfjord med andre kommuner i kommunegruppa, fylket og landet. Vi går særlig grundig inn i organiseringen og ressursbruken for grunnskoletilbudet. I den forbindelse ser vi på behovet for lærere og assistenter og vurderer omfanget av spesialundervisningen. Vi går inn på inndelingen i klasser og grupper. Utslag delkostnadsnøkler 2015 Vekt Indeks Bidrag til «hovedindeks» Barnehage 0,1621 0,7859-3,5 % Administrasjon 0,0967 2, ,3 % Grunnskole 0,2904 1,1742 5,1 % Pleie og omsorg 0,3274 1, ,5 % Kommunehelse 0,0425 1,6732 2,9 % Barnevern 0,0324 0,9574-0,1 % Sosialhjelp 0,0484 0,6212-1,8 % Sum 1,0000 1, ,1 % 117

118 Skole og SFO Det er én kommunal grunnskole i Eidfjord kommune: Lægreid skule. Skolen hadde 104 elever på trinn skoleåret , og den har 90 elever skoleåret elever bruker SFO, av disse har 15 full plass. Skolen er i god stand med beliggenhet ved barnehage, samfunnshus/gymsal og svømmehall m. off. bad. Rett ved skolen er det idrettshall og utendørs idrettsanlegg. 118

119 Organisering SFO SFO er en del av driftsenheten skole, med skolens rektor som enhetsleder. Leder for SFO har 8 % tid til lederoppgaver/administrasjon av en stilling på 100 % i skole og SFO. Dessuten har SFO ytterligere 6 assistenter/fagarbeidere, som også har oppgaver i skolen. Samlet er det 1,34 årsverk i SFO. Assisterende rektor har «personalansvaret» for de SFO-tilsatte. SFO har tilbud i skoleferiene med unntak av tre uker i juli. 119

120 Bruk og netto kostnader SFO Eidfjord kommune har de siste årene hatt en betydelig større andel av elevene i klasse som bruker SFO enn i sammenlignbare kommuner, Hordaland og i landet. Det er derfor naturlig at netto driftsutgifter fordelt på alle elever på 6 9 år er forholdsvis høye. Dette kan forklare forskjellen fra sammenlignbare kommuner når det gjelder utgifter. Den store forskjellen fra Hordaland og landet kan i tillegg skyldes lav foreldrebetaling. Andel 6-9 åringer i kommunal SFO Netto driftsutgifter 6-9 åringer SFO ,2 59,8 61,3 59, Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 0 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Andel innbyggere (%) 6-9 år i kommunal SFO. Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år. Kilde: KOSTRA. Feilføring for 2015 utelatt. 120

121 Ressursbruk SFO Eidfjord kommune hadde fram til 2014 reduserte utgifter per bruker i SFO. Da lå kommunen omtrent på linje med gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. (Feilføring gjør at 2015-tallet ikke er tatt med.) Reduksjonen tyder på en gradvis mer effektiv organisering, til tross for at man mangler stordriftsfordelene som man har ved større skoler. Brutto utgifter ligger betydelig over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Hordaland. Diftsutgifter SFO per bruker Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Brutto driftsutgifter til SFO per bruker. Kilde: KOSTRA. Feilføring for 2015 utelatt. 121

122 Organisering skole Skolen har en administrasjonsressurs (rektor og assisterende rektor) på 150 %. Det er noe mer enn minimumsressursen etter «gammel regnemåte», som er basert på en trenivå-kommune. Som «driftseining» med utvidet personal- og økonomiansvar både for grunnskole, SFO og kulturskole kan dette synes tilstrekkelig. Kommunen har skole- og barnehagefaglig rådgiver (delt med Granvin og Eidfjord). Dette er en vesentlig avlastning for skolens rektor når det gjelder ekstern møtevirksomhet, og det er samtidig en hjelp i samarbeidet med skolene i Ulvik og Granvin. (Personalet har «langdager» sammen med naboskolene.) Skolen har sekretær i 70 % stilling, 10 % bibliotekar, 16,01 årsverk lærere og 3,63 årsverk assistenter. Lærere er delt i tre bolker (hovedtrinnene). Bolk-lederene har hver ca. 8 % av arbeidstida avsatt til lederoppgaver. Rektor, assisterende rektor og bolk-lederene fungerer som skolens «plangruppe» med ukentlige møter. Samarbeidet med PP-tjenesten (Voss) fungerer systematisk og faglig godt. Det meste av samarbeidet dreier seg om enkeltelever. Det arbeides med å utvide systemarbeidet. Generelt har de ansatte god utdanning. Det er forholdsvis god tilgang til videreutdanning etter skolens behov. Nå er det behov for norsk for minoritetsspråklige elever og pedagogisk bruk av IKT. 122

123 Ressursbruk skole Eidfjord kommune har en ressursbruk, målt i kroner per barn i grunnskolealder, som er høyere enn sammenlignbare kommuner, og høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Hordaland. Utgiftene per barn vokser forholdsvis raskt. Dette tyder på at man ikke har klart å redusere de samlede utgiftene i takt med reduksjonen i elevtallet. Bakgrunnstallene viser at det er utgiftene til undervisning som i størst grad trekker opp kostnadene. Utgiftene er mer enn dobbelt så høye som landsgjennomsnittet. Eidfjord har en god kantineordning som også slår ut på driftskostnadene. Netto kostnader per elev årlig er i overkant av kr Netto driftsutgifter til grunnskolesektor Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til grunnskoles Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern. Kilde: KOSTRA. 123

124 Lærertetthet Lærertetthet Lærertetthet kan oppfattes både som et mål på effektivitet og på kvalitet i tilbudet til elevene. «Store grupper betyr god ressursutnyttelse.» «Små grupper betyr tett oppfølging.» Lægreid skule har en lærertetthet på 7,6 i ordinær undervisning skoleåret Det betyr at i ordinær undervisning var det gjennomsnittlig 7,6 elever per lærer. Gjennomsnittlig lærertetthet i landet og i Hordaland er på ca. 17. Gjennomsnittlig klassestørrelse var ca. 11 for barnetrinnet og ca. 10 for ungdomstrinnet Det er forholdsvis få kommuner i Norge med bare én skole og et elevtall på rundt 100 elever, slik som i Eidfjord, og som dermed danner et godt sammenligningsgrunnlag. Figuren til høyre viser at lærertettheten i små kommuner gjennomgående er høy. Eidfjords lærertetthet var stor (lavt elevtall per lærerårsverk i ordinær undervisning) i 2014/15 også når man sammenligner med andre små kommuner. Lærertettheten er ytterlig økt i 2015/16. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 7,6 16,9 16,8 Eidfjord Hordaland Nasjonalt Lærertetthet i små kommuner Elevtall Lærertetthet i ordinær undervisning. Kilde: Udir. Lærertetthet i ordinær undervisning, eksempler fra små kommuner med én skole. Tallgrunnlag 2014/15 fra Udir. 124

125 Assistenter i undervisningen Den siste generasjonen har skolene fått en ny, betydelig ressurs inn i skolen; barne- og ungdomsarbeidere. «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ein slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa.» ( i opplæringsloven) Eidfjord har forholdsvis mange assistenter i undervisningen, 3,63 årsverk. Lægreid skule hadde ca. 25 elever per assistent-årsverk skoleåret Dette er langt færre enn i Hordaland og nasjonalt med hhv. 77,0 og 74,1 elever per assistentårsverk. En reduksjon på ca. 2,5 assistentårsverk ville gitt samme dekningsgrad som i landet for øvrig. 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Elever per assistentårsverk 77 24,8 Eidfjord Hordaland Nasjonalt 74, Antall elever per assistentårsverk i undervisningen. Kilde: Udir. 125

126 Spesialundervisning Eidfjord har en noe høyere andel av elever som får spesialundervisning, enn kommunene i K- gruppe 16, landsgjennomsnittet og Hordaland. Det var en stor variasjon i andelen de siste fem årene for hele skolen og for hvert av «hovedtrinnene». Underliggende data viser at ca. 25 % av lærertimene brukes til spesialundervisning og særskilt språkopplæring i Eidfjord, mot ca. 18 % på landsbasis. Når vi tar hensyn til at der er forholdsvis mange lærere ved skolen, ser vi at timetallet avsatt til spesialundervisning per elev med spesialundervisning og for elevene samlet er forholdsvis høyt. 20 Andel elever med spesialundervisning trinn Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet trinn trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. Konsern Kilde: KOSTRA. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%), ulike trinn Kilde: KOSTRA. 126

127 Aksetittel Fødselstall og elevtall (1) I små kommuner vil den relative variasjonen fra år til år i fødselstall være betydelig. Fram til århundreskiftet ble fødselstallene i Eidfjord halvert i løpet av ti år. Elevtallene påvirkes av inn- og utflytting. For årskullene født før 2001 var det en svak tendens til at årskullene ble redusert både før skolestart og i skolealder. Gjennomsnittlig var det to færre elever på tiende trinn enn hva fødselstallet skulle tilsi. Fraflyttingen gjorde at man fra årskullene født i 1995 og senere hadde så få elever at det oftest kunne være aktuelt å slå sammen to årskull til én klasse. (Årskullet født år 2000 går siste året i grunnskolen ) Fødselstall før århundreskiftet Levendefødte i Eidfjord kommune : Kilde: SSB Årskullutvikling for fødte Fødselstall Første trinn Tiende trinn Årskullutviklingen for fødte : Kilde: SSB og GSI. 127

128 Aksetittel Fødselstall og elevtall (2) Etter århundreskiftet har tendensen vært et svakt stigende fødselstall mot i underkant av 10 fødsler årlig i gjennomsnitt. Netto innflytting fører til et noe høyere elevtall. For årskullene født er det en tendens til at det blir to til tre flere barn før skolestart. Skolen får likevel inn så små årskull at to påfølgende årskull oftest til sammen er på 24 eller mindre. Tradisjonelt tilsier dette to trinn i samme klasse Fødselstall etter århundreskiftet Levendefødte i Eidfjord kommune : Kilde: SSB. Årskullutvikling for fødte Fødselstall Første trinn Årskullutviklingen for fødte : Kilde: SSB og GSI. 128

129 Elevtall og klasser I 2003 ble klassedelingsreglene fjernet fra opplæringsloven. Stortinget vedtok at det skulle føres tilsyn med at dette ikke førte til færre ressurser i skolen. De fire siste skoleårene ville man i Eidfjord kunne hatt fem klasser uten å bryte Stortingets forutsetninger. Hvis det ikke skjer en betydelig tilflytting, vil man for alle årskullene som man nå kjenner fødselstallene for, kunne sette sammen klassene med to og to trinn. Dermed kan man redusere tallet på klasser fra ti til fem eller seks. Tabellen under viser hvordan klassene kunne vært satt sammen de siste årene og likevel unngå å ha klasser med årskull fra to «hovedtrinn». Skoleår Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn Mulig klasseinndeling ved Lægreid skule: Kilde: Udir. 129

130 Særskilt språkopplæring For elever med et annet fremmedspråk enn norsk skal rektor gjøre en vurdering av om de trenger særskilt norskopplæring og eventuelt andre tilbud. Ingen elever ved Lægreid skule får morsmålsundervisning, men i 2014/15 var det 5 elever som fikk særskilt norskopplæring på småskoletrinnet (7 timer per uke). Som det framgår av figuren øverst, hadde skolen i Eidfjord i 2014 flere elever og i 2015 færre elever med behov for særskilt norskopp-læring enn Hordaland og landet. Den nedre figuren viser stor variasjon blant referansekommunene Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 3,3 4,8 6,5 Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet 3,3 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,8 6,5 7 14,6 4, Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring: Kilde: Kostra. 130

131 Klasserom Store klasser trenger store klasserom. Veilederen til forskrift for miljørettet helsevern setter et minimumskrav på 2 m 2 per elev/voksen i vanlige undervisningsrom. Man anbefaler imidlertid 2,5 m 2 per elev/voksen. Det er vanlig å regne tilliggende grupperom inn i arealet. Lægreid skule har stort sett små klasserom, tilpasset små klasser. Et klasserom med 24 elever og to voksne skulle være på hhv. 52 m 2 og 65 m 2. Skolen synes å ha tilstrekkelig med klasserom på minst 52 m 2 til å kunne undervise to og to årstrinn i samme klasse. 131

132 Organisering av elevene i klasser eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. (Opplæringsloven 8-2) Ordinær undervisning kan deles inn i et minstetimetall (én lærer per klasse per time) og delingstimer. Ved å redusere tallet på klasser etter de gamle reglene vil minstetimetallet bli redusert. Behovet for delingstimer vil til gjengjeld øke. Figuren viser et anslag for seks klasser: Norsk, engelsk og matematikk undervises her årstrinnvis. Dette gir delingstimer i tillegg til tidligere delingstimer. Ressursene til spesialundervisning og særskilt språkopplæring er uforandret. Samlet reduksjon blir ca. 2,3 lærerårsverk. Samme effekt kan oppnås ved å opprettholde klassedelingen men likevel slå sammen i grupper på to årstrinn i alle timer med unntak av norsk, engelsk og matematikk klasser 6 klasser Spesialundervis ning Delingstimer og styrking Minstetimetall Beregnet for deling av undervisningstimetallet med hhv 10 og 6 klasser. 132

133 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Redusert klassetall, færre lærerårsverk Eidfjord kommune bruker forholdsvis mye på undervisning. Opplæringsloven gir mulighet for enten å redusere klassetallet eller å slå sammen klasser i fag. Den pedagogiske og økonomiske konsekvensen blir den samme. Hvis to trinn slås sammen til én klasse, men med trinnvis undervisning i norsk, engelsk og matematikk, vil man gjennomsnittlig spare vel et halvt lærerårsverk. Fødselstallene og elevtallene tilsier at dette kan gjøres så ofte at man gjennomsnittlig har seks klasser. Dermed reduseres timetallet til ordinær undervisning med ca. 19 %, svarende til ca. 2,3 årsverk. Ca Reduksjon av assistent-ressursene Øke foreldrebetalingen for SFO Lægreid har, selv med et redusert klassetall, en forholdsvis stor lærertetthet. Normalt bør derfor assistentressursen (utenom spesialundervisning) ikke ligge over nivået på landsbasis. Skolen bør derfor kunne redusere med minst to årsverk til assistent. Foreldrebetalingen for SFO dekker langt fra utgiftene, og den er svært lav sammenlignet med andre kommuner. En økning med kr per måned ville redusere forskjellene. Ca Ca. kr Fjerne subsidiert kantine Subsidiert kantine er et velferdstilbud som ikke er lovpålagt, men som antas både å fremme fellesskapet og styrke læringsarbeidet. Ca Sum Innsparingstiltak grunnskole Ca

134 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Interkommunalt samarbeid på ungdomstrinnet Styrke skolebiblioteket Kommentar Få elever på årstrinnet, og på ungdomstrinnet samlet, gir begrensede faglige valgmuligheter. Dette gjelder trolig også Granvin og Eidfjord. Det bør vurderes et samarbeid på tvers av kommunegrensene, kanskje med interkommunale grupper av elever. Biblioteket er det eneste spesialrommet som er nevnt i opplæringsloven. Språket og leseferdighetene utvikles gjennom bruk av bøker. Inspirerende bøker vil også utvide elevenes begrepsverden. Skolen har et mediatek som man kan bygge videre på, gjerne i samarbeid med folkebiblioteket. 134

135 Kultur 135

136 Kultur - organisering Kommunen skal i henhold til kulturlovens 4 sammen med fylkeskommunen «syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt». Kulturlovens 5 sier at kommunen sammen med staten og fylkeskommunen skal sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår, fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, og at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemiddel og tiltak. Kultursektoren i Eidfjord er organisert som en egen enhet. 1. Kulturkontor med kultursjef og kulturkoordinator i ca. 2 årsverk 2. Bibliotek med 0,6 årsverk, hvorav 0,1 skolebibliotek 3. Fritidsklubb og juniorklubb med 0,15 årsverk 4. Kino har ca. 0,19 årsverk (maskinister) 5. Babysvømming 0,05 årsverk Kulturskolen med 3,77 årsverk ligger under «Driftseining for skule». Kulturskolens rektor har likevel fullmakt til å tilsette lærere og tilvise lønn. Andre tilvisninger skal gå om grunnskolens rektor som har et overordnet budsjettansvar. 136

137 Ressursbruk, kultur Eidfjord kommune har betydelig høyere netto driftsutgifter til kultur enn gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for Hordaland. Eidfjord ligger også høyt blant referansekommunene, over Forsand og Aurland En vesentlig del av driftsutgiftene til kultur dekkes av en «kulturfondbevilgning» på kr årlig. Dette finansierer bl.a. samarbeidsavtaler med andre på ca. kr Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Eidfjord K-gruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Eidfjord Bykle Forsand Aurland Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Kilde: KOSTRA. 137

138 Ressursbruk, kultur Eidfjord kommune har betydelig høyere netto driftsutgifter til kultur enn gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for Hordaland Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Eidfjord K-gruppe 16 Hordaland Landet Eidfjord ligger også høyt blant referansekommunene, over Forsand og Aurland Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Eidfjord Bykle Forsand Aurland Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern, Kilde: KOSTRA. 138

139 Ressursbruk kultur Museer og kommunale kulturbygg peker seg ut som områder der Eidfjord bruker en klart større andel av kulturbudsjettet enn K-gruppa og landet. På museer bruker Eidfjord 11,2 % mens K-gruppa og landet bruker henholdsvis 6,3 % og 3,7 %. På kommunale kulturbygg bruker Eidfjord 25,2 %, mens K-gruppa og landet bruker henholdsvis 19,4 % og 11,6 %. Eidfjord kommune bruker også forholdsvis mye på kino (2,8 %) sammenlignet med K-gruppa og landet, som bruker hhv 1,1 % og 0,2 %. Eidfjord bruker en mindre andel på folkebibliotek enn K-gruppa og landet. I kroner per innbygger ligger Eidfjord på nivå med K-gruppa og over Hordaland og landet. 14,6 25,2 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren ,3 8 4,9 2,8 13,1 11,2 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren i Eidfjord Kilde: KOSTRA. 3,7-2,6 Aktivitetstilbud barn og unge Folkebibliotek Kino Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kultur- og musikkskoler Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg 139

140 Barn og unge Som vist tidligere bruker Eidfjord kommune forholdsvis mye på kultursektoren. Selv om andelen av kulturmidler til aktivitetstilbud for barn og unge prosentvis ligger lavere i Eidfjord enn i Hordaland og landet, ligger man høyt i kronebeløp. To fritidsklubber «Jentegruppe» Ungdomsrådet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern 6611 Eidfjord 2044 Kostragruppe Landet Bykle Forsand Aurland Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge, per innbygger 6-18 år. Kilde: KOSTRA. 140

141 Driftsutgifter bibliotek Driftsutgiftene til bibliotek i Eidfjord var i 2014 og 2015 på nivå med sammenlignbare kommuner det dobbelte av hva vi finner i Hordaland og i landet. Lavere utgifter tidligere år kan bl.a. forklares med permisjoner. En del av utgiftene til drift av et bibliotek vil være lite avhengig av størrelsen. Et bibliotek i en liten kommune vil derfor per innbygger måtte være forholdsvis kostbart Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra 141

142 Aksetittel Bibliotek Et bibliotek er både et studiested, en møteplass og et sted man kan låne bøker og andre media. Innbyggerne i Eidfjord besøker biblioteket under halvparten så ofte som i K- gruppa, Hordaland og landet. Besøkstallet vil bl.a. være avhengig av åpningstidene og bibliotekets tilgjengelighet. 6 Antall bibliotekbesøk per innbygger Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Besøk i folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra. Kostratall for Eidfjord for 2015 foreligger ikke.

143 Utlån og låntakere Manglende besøk på biblioteket synes å påvirke utlånet. Det registrerte utlånet av bøker og andre media ligger under halvparten av hva vi finner andre steder. Det lavere utlånet gjelder både litteratur for barn og for voksne, og for andre media. Skolen har et skolebibliotek, og utlånet fra dette er ikke med i statistikken, hverken når det gjelder utlånstall eller antall aktive lånere Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger. Kilde: Kostra

144 Kulturskole Netto driftsutgifter til kulturskole er langt høyere i Eidfjord enn i K-gruppa, Hordaland og landet. Tilbudet synes å treffe elevenes interesser svært godt. Kulturskolen har 2,72 årsverk. Av 1637 undervisningstimer i kulturskolen er ca i musikk (68 elever), 95 i teater (15 elever) og 247 (40 elever) i dans Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til kulturskole, per innbygger. Kilde: Kostra 144

145 Kulturskole Antall elever er svært høyt, selv om det falt noe i Kulturskolen gir også tilbud til andre kommuner (0,84 årsverk) og til kor og korps (0,11 årsverk). Eidfjord er et unntak fra andre kommuner ved at det ikke betales deltakeravgift Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, ,7 36,3 13,9 42,4 33,6 53, Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år. Kilde: Kostra 145

146 Kulturskole per bruker Det er ikke bare den store oppslutningen som gjør at Eidfjord kommune har uvanlig store kostnader til kulturskoledrift. Hvis vi fordeler utgiftene på antall elever, ser vi at Eidfjord i 2014 har betydelig større utgifter enn K-gruppa, Hordaland og landet. Flere forhold kan forklare dette. Utveksling av lærere mellom kommunene gir forholdsvis store transportkostnader. Kulturskolen har to elever per time i musikk (30 minutter undervisning per elev). I teater og dans er det gruppeundervisning med 10 minutter per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker. Kilde: Kostra 146

147 Kino Kommunene er ikke pliktige til å gi et lokalt kinotilbud. Kostnadene må derfor vurderes i forhold til de positive effektene man har av at spesielt barn og unge slipper å reise ut av kommunen for å gå på kino. Netto driftsutgifter til kino er på kr (2015). Per innbygger er utgiftene langt høyere i Eidfjord enn i K-gruppa, Hordaland og landet. Høye netto utgifter skyldes i noen grad besøkstallet per forestilling og størrelsen på kinoprogrammet. Besøkstallet er noe lavere enn i K-gruppe16 og betydelig lavere enn tallet for landet og for Hordaland Eidfjord Netto driftsutgifter til kino per innbygger Kostragruppe 16 Hordaland Landet Eidfjord Besøk per kinoforestilling Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til kino per innbygger. Kilde: Kostra Besøk per kinoforestilling. Kilde: Kostra 147

148 Driftsutgifter og kinobesøk Med store utgifter, og fordelt på et lavt besøkstall, blir også utgiftene per besøk høye. Figuren viser at kommunens 300 utgifter per solgt billett på to år har økt fra ca. kr 140 med ca. 60 %. Dette skyldes 250 flere forhold. Antallet besøkende per forestilling har blitt redusert med en firedel Driftsutgiftene har samtidig vokst med omtrent 20 %. En del av utgiftene til drift av en kino vil være forholdsvis uavhengig av besøkstallet. Samarbeid med Granvin og Ulvik bidrar til å redusere utgiftene. 0 Netto driftsutgifter til kino per besøkende Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til kino per besøkende. Kilde: Kostra 148

149 Aksetittel Kinoprogrammet Eidfjord har et lavt folketall, og tallet på kinoforestillinger er tilpasset dette. Ca. 80 forestillinger per 1000 innbyggere årlig er over nivået for Hordaland og landet. Eidfjord hadde en litt større andel norske filmer enn i Hordaland og landet Antall forestillinger per 1000 innbyggere Eidfjord Kommunegruppe 16 Hordaland Landet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fordeling mellom norske og utenlandske filmer Utenlandske filmer Norske filmer Antall kinoforestillinger pr innbyggere. Eidfjord, Hordaland, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Kilde: KOSTRA. Prosentvis fordeling mellom forestillinger med norske og utenlandske filmer Kilde: KOSTRA. 149

150 Museer Kommunene er ikke pliktige til å drive museer. Tilskudd til museumsdrift er imidlertid vanlig. Netto driftsutgifter til museer i Eidfjord ligger på 1267 kr per innbygger, mot 422 og 83 kr per innbygger for henholdsvis K-gruppa og Hordaland. Eidfjord ligger også høyt i forhold til referansekommunene. Ca. 70 % av utgiftene til museum i Eidfjord går til avskrivinger til Hardangervidda Natursenter, restaurering av Måbø Museum og kunsterboligen Bergsliskorane Netto driftsutgifter til muséer per innbygger 1267 Eidfjord 422 Kostragruppe 16 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern, Netto driftsutgifter til museer, per innbygger. Kilde: KOSTRA 150

151 Driftsutgifter til andre kulturaktiviteter I Eidfjord blir en rekke kulturaktiviteter arrangert av kommunen. I forhold til andre kommuner ligger derfor Eidfjord høyt i netto utgifter per innbygger, sammenlignet med Hordaland og landet og med referansekommunene. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger. Kilde: KOSTRA 151

152 Tilskudd til lag og foreninger Eidfjords tilskudd til lag og foreninger har ligget under gjennomsnittet for K-gruppa, og langt under gjennomsnittet for landet. I 2015 ble tilskuddet økt betydelig og er det nest høyeste blant referansekommunene. Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr. lag som mottar tilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd Eidfjord Kostragruppe 16 Hordaland Landet Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger. Pr. lag som mottok tilskudd. Kilde: KOSTRA 152

153 Kunstformidling Eidfjord har forholdsvis store utgifter til kunstformidling, uansett hvem man sammenligner med. En betydelig del av disse knytter seg til drift av Galleri N. Bergslien med den stor faste billedsamlingen og med skiftende utstillinger gjennom sommerhalvåret. Den årlige skulpturutstilling i sentrum av Eidfjord i samarbeid med Norsk billedhoggerforening gir transportkostnader på over kr årlig. Kommunen tildeler også årlig et kunstnerstipendet på til en kunstner som skal oppholde seg i kommunen (Bergsliskorane), Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Eidfjord Kostragruppe Hordaland Landet Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger. Konsern. Kilde: KOSTRA 153

154 Tiltaksliste - Innsparingstiltak Tiltak Kommentar Årlig besparelse Avslutte samarbeidet om skulpturutstillinger Redusere undervisningstida per elev i kulturskolen Foreldrebetaling i kulturskolen Legge ned kinodriften Redusere kulturfondbevilgningen Den årlige skulpturutstillingen i sentrum av Eidfjord i samarbeid med Norsk billedhoggerforening gir store transportkostnader. Kulturskolen har to elever per time i musikk (30 minutter undervisning per elev). Hver elev kan få 22,5 minutter, eller man kan undervise to og to i 45 minutter. I teater og dans er det gruppeundervisning med ca.10 minutter per elev. Her kan gruppene øke noe. En reduksjon med ca. 25 % i tid per elev kan gi en årlig innsparing på ca. kr Eidfjord er et unntak fra andre kommuner ved at det ikke betales deltakeravgift. Dette bidrar til store netto driftsutgifter. En gjennomsnittlig elevavgift på kr per elev og år vil kunne gi ca. kr i inntekter. Elevavgifter vil kunne føre til frafall, færre inntekter og enda færre utgifter. Kinodrift er ingen kommunal forpliktelse. Forrige regnskap viste at netto driftsutgifter de to siste årene har vært ca. kr Ca. kr Ca. kr Ca. kr Ca. kr Årlig avsetning til kulturfond reduseres fra kr til kr Ca. kr Sum Innsparingstiltak kultur Ca. kr

155 Tiltaksliste Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Flytte biblioteket Overføre kulturskolen til enhet for kultur Kommentar Biblioteket ligger i tredje etasje i kommunehuset med en noe kronglete adkomst. En mulighet er å slå sammen folkebiblioteket og skolebiblioteket og dermed flytte folkebiblioteket opp til skole/barnehage/samfunnshus. Den organisatoriske plasseringen av kulturskolen er et praktisk spørsmål. Undervisningen i kulturskolen og grunnskolen foregår i samme lokaler og delvis med de samme instrumentene. Det taler for at kulturskolen sorterer under enhetsleder for skole. Personalarbeidet skjer uavhengig av enhetsleder for skole. Dette taler for at kulturskolen sorterer under enhetsleder for kultur. Alternativt kan enhetsleder for skole ha kontroll med personalarbeidet i kulturskolen. Hvis det opprettes en stilling som kommunalsjef, kan kulturskolerektor sortere direkte under kommunalsjefen. 155

156 Areal og miljø 156

157 Areal og miljø Areal og miljø ivaretar følgende oppgaver: Arealplan og planarbeid Byggesak Kart, oppmåling og GIS Landbruk Natur og miljø Det er til sammen 3,5 årsverk direkte knyttet til areal og miljø: Enhetsleder (1 årsverk) Kart, oppmåling og GIS (2 årsverk) Byggesak (0,5 årsverk) Eidfjord har interkommunalt samarbeid om: Landbrukskontor. Odda, Ullensvang og Eidfjord, Ullensvang er vertskommune. Eidfjord kjøper 0,5 årsverk. Kart og oppmåling. Ullensvang kjøper denne tjenesten av Eidfjord. Eidfjord selger 1 årsverk. Byggesaksbehandling. Eidfjord selger 0,5 årsverk til Ullensvang. Til sammen er det altså 5 årsverk som i utgangspunkt har Eidfjord som arbeidsplass når en tar hensyn til tjenestene som selges og kjøpes til/fra Ullensvang.

158 Plan og byggesak Figuren til venstre viser at Eidfjord har høye kostnader til plansaksbehandling per innbygger i Bykle ligger så vidt over, ellers ligger sammenlignbare kommuner og landssnittet langt under. Vi får oppgitt at Eidfjord i 2015 hadde en seniorkonsulent på plansaksbehandling i 25 % stilling, tilsvarende i Denne kostnaden er borte i Det gjør at kostnaden i 2016 per innbygger vil være noe lavere, men fortsatt ligge langt over landssnittet og gjennomsnittet av KOSTRA-gruppe 16. I 2015 hadde Eidfjord netto inntekter på bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger. Figuren til høyre viser at Eidfjord ikke har spesielt høye gebyrer for behandling av privat reguleringsplan til boligformål eller oppføring av enebolig. Vi har ikke grunnlag for å si at Eidfjord ikke bruker selvkost på gebyrer, men det er noe kommunen bør se på. Eidfjord har lav saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist er 15 dager i 2015, mens gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist er 29 kalenderdager Saksbehandlingsgebyr Eidfjord Bykle Forsand Aurland -4 Kostragruppe Landet Eidfjord Bykle Forsand Aurland 2014 Landet 2014 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Saksbehandlingsgebyr, privat reguleringsplan, boligformål Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger Saksbehandlingsebyret for oppføring av enebolig Netto driftsutgifter til plansaksbehandling, og bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger. Konsern Kilde: KOSTRA Saksbehandlingsgebyr, privat reguleringsplan og oppføring av enebolig. Konsern 2014/2015. Kilde: KOSTRA 158

159 Tilskudd til boligbygging Eidfjord kommunestyre vedtok 15. februar 2015 følgende regler for å stimulere til økt boligbygging i Eidfjord: For private som bygger egen bolig/leilighet i kommunale boligfelt, blir det gitt et tilskudd på ,-. For private som bygger egen bolig/leilighet i Eidfjord kommune utenom kommunale boligfelt, blir det gitt tilskudd på ,-. Nybygg i Holmane boligfelt får en reduksjon på ,-. For private som bygger helårsbolig med hybelleilighet som egen boenhet, blir det gitt tilskudd på ,-. I kommunale boligfelt rundt Eidfjord sentrum koster en tomt ,-. Det betyr at de som bygger, netto må betale ,- for en boligtomt. I øvre Eidfjord er det mulig å få gratis boligtomt. I regnskapet for 2014 og 2015 ser vi at tilskuddet utgjorde henholdsvis ca. 1,2 og 1,3 millioner. 159

160 Kart og oppmåling Figuren til venstre viser netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Som vi ser, varierer kostnaden fra år til år. Eidfjord ligger et godt stykke over landssnittet og KOSTRA-gruppe 16, men lavere enn to av sammenligningskommunene og omtrent på samme nivå som Aurland. Figuren til høyre viser nivået på standardgebyr for oppmåling for areal tilsvarende en boligtomt på 750 kvadratmeter. Her ligger Eidfjord over landssnittet (tallet for landet er fra 2014) og sammenligningskommunene Bykle og Aurland. Nivået er lavere enn Forsand Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Konsern Kilde: KOSTRA Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Eidfjord Bykle Forsand Aurland Landet 2014 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Konsern Kilde: KOSTRA 160

161 Oppsummering areal og miljø Til sammen er det 5 årsverk som jobber med areal og miljø i Eidfjord kommune. Av disse selges 1,5 årsverk til Ullensvang kommune; 1 årsverk på kart og oppmåling og 0,5 årsverk på byggesaksbehandling. Til gjengjeld kjøper Eidfjord 0,5 årsverk landbruk av Ullensvang. Eidfjord har forholdsvis høye kostnader til plansaksbehandling, mens netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering i 2015 var negativ. Eidfjord har en egen tilskuddsordning for boligbygging. Utgiftene til kart og oppmåling per innbygger varierer fra år til år ut fra aktivitet. I 2015 var nivået høyere enn landssnittet og KOSTRA-gruppe 16, men lavere enn to av sammenligningskommunene. Gebyret for oppmåling av boligtomt tilsvarende 750 kvadratmeter er ikke spesielt lavt. Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø 161

162 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Gjennomgang av selvkost plan og byggesak Kutte ordningen med tilskudd til bygging av boliger Det kan være noe å hente på inntektssiden dersom kommunen tar en gjennomgang av gebyrregulativet, spesielt på plan- og byggesaksområdet. Bør gjøres ifb. utarbeidelse av økonomiplan og budsjett Eidfjord har i dag en ordning med tilskudd til boligbygging. Det vil selvsagt variere fra år til år hvor mye dette utgjør, men de siste to årene har samlet tilskudd variert fra ca. 1,2 til 1,3 millioner. Bør gjøres ifb. utarbeidelse av økonomiplan og budsjett Ikke kostnadsberegnet Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for teknisk, areal og miljø og fjerne stillingene som enhetsledere for areal og miljø og kommunalteknisk drift. Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø. Bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende stillings- og ressursramme. Ingen nye kostnader Sum Innsparingstiltak

163 Kommunalteknisk drift

164 Kommunalteknisk drift Kommunalteknisk drift (KTD) ivaretar følgende hovedoppgaver: Drift- og vedlikeholdsansvar av: kommunale bygg/anlegg veger vann avløp grøntområder Brann og redning Renhold Eidfjord har interkommunalt samarbeid om: Renovasjon. Håndteres av Indre Hordaland miljøverk IKS Brannvern Eidfjord, Ulvik og Granvin har felles brannsjef VA-program og driftsovervåking: Eidfjord, Granvin og Ulvik samarbeider 164

165 Kommunalteknisk drift Det er til sammen 22,15 årsverk knyttet til kommunalteknisk drift: Enhetsleder (1 årsverk) Vann og avløp (2,43 årsverk) Vei/anlegg, grønt (5,4 årsverk) Brannvern (0,5 årsverk) Renhold (7,02 årsverk) Vaktmestertjeneste og håndverkere (5,8 årsverk) Organiseringen på KTD har nylig blitt endret. Kommunestyret gjorde et vedtak i desember 2012 om at KTD skal deles i tre avdelinger som ledes av driftsleder for anlegg, driftsleder for bygg og renholdsleder. Det har fungert fram til nå. Nå har driftsleder for bygg gått inn som byggeleder ved utbygging av ny barnehage og sykehjem, og driftsleder for anlegg har overtatt ansvaret for alle som jobber med bygg og anlegg. Ordningen med renholdsleder er videreført. Hele enheten ledes av en enhetsleder. 165

166 Ressursbruk på andre områder I det videre har vi sett på ressursbruk innenfor følgende områder: Gebyrnivå, VAR Samferdsel og kommunal vei, ressursbruk Eiendomsmasse og lokaler Energikostnader i kommunal eiendomsforvaltning Kommunale boliger Brannvern Grøntarealer mm. 166

167 VAR Vann, avløp og renovasjon er tjenester som kommunen har inntekter på i form av gebyrer. Norske kommuner har anledning til å legge seg på et gebyrnivå tilsvarende selvkost, det vil si at inntektene skal kunne dekke kostnadene. Eidfjord har samarbeid om renovasjon, og vi har ikke sett nærmere på denne tjenesten. Men vi har sett på hvordan gebyrene på vann og avløp harmonerer med de faktiske kostnadene. Figurene under viser selvkostgrad på vann og avløp i Eidfjord, sammenlignbare kommuner og landsnittet. Eidfjord kommune har to selvkostområder for VA: ett for Sysendalen og ett for resten av kommunene. Figurene under viser selvkostgraden samlet for hele kommunen. Som vi ser, har Eidfjord den laveste selvkostgraden av alle, hhv. 89 prosent på avløp og 77 prosent på vann. Det betyr at Eidfjord ikke tar inn høye nok gebyrer til å dekke utgiftene, men sponser innbyggere (og hytteeiere) med billigere gebyrer. Gebyrnivået vil variere fra kommune til kommune siden det er ulikt hvor dyrt det er å bygge ut. Dersom en kommune har lite spredd bosetning, er gebyrnivåene ofte lavere enn om kommunen er stor geografisk og har spredd bosetting. I Eidfjord ligger nivået på gebyr for avløpstjenesten, septiktømming og vannforsyning under landssnittet. Selvkostgrad avløp Selvkostgrad vann Eidfjord Bykle Aurland Kostragruppe Landet Eidfjord Bykle Aurland Kostragruppe Landet 167

168 Samferdsel Figuren under viser netto driftsutgifter i kr per innbygger på samferdsel i Eidfjord, sammenlignbare kommuner og landssnittet. Som vi ser, bruker Eidfjord mindre per innbygger enn Bykle og Aurland, mens nivået er høyere enn Forsand, KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet. På neste side har vi sett på driftsutgifter per km vei. Vi har også sett på andre utgifter, og figuren til høyre viser brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt langs kommunal vei og gate i Her ligger Eidfjord noe lavere enn landssnittet per lyspunkt. Vi får oppgitt fra kommunen at en har skiftet til led-lys i 222 lyspunkt langs kommunale veier. Til sammen er det 503 punkter. Til gatebelysning langs fylkes- og riksveger bruker Eidfjord ,-. Til sammen driftes 300 lyspunkter til en kostnad på 733 per punkt Netto driftsutgifter samferdsel per innbygger Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Netto driftsutgifter i kr per innbygger, samferdsel i alt. Konsern Kilde: KOSTRA Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal 16 vei og gate. Konsern Kilde: KOSTRA 168

169 Vei I figuren under har vi sett nærmere på netto driftsutgifter til gate og vei per km. Nivået i Eidfjord har vært ganske jevnt fra 2013 til Sammenligner vi Eidfjord med de sammenlignbare kommunene og landet, så er driftsutgiftene per km lavere enn hos de andre. Eidfjord har en større lengde kommunal vei og gater enn de øvrige kommune, det kan forklare noe av hvorfor enhetskostnaden er lavere. Samtidig har kommunen mer vei å vedlikehold og drifte. Eidfjord har 58 km kommunal vei og gate, mens Bykle har 44, Forsand 38 og Aurland 55 km. Rapporteringen for 2015 for Aurland er sannsynligvis enten feil, ellers så er det gjort en ekstraordinær innsats i Netto driftsutgifter gate og vei per km Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Netto driftsutgifter i kroner per km kommunal vei og gate. Konsern Kilde: KOSTRA 169

170 Driftsutgifter eiendomsmassen Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger ligger høyt i Eidfjord. Det er betydelig høyere enn landssnittet, men også høyere enn KOSTRA-gruppa og sammenligningskommunene utenom Bykle. Det at kostnadene er høyere enn landssnittet og flere av sammenligningskommunen, kan både være at en har en stor bygningsmasse, eller at kostnadene per kvadratmeter er høyere. Vi har sett nærmere på dette på de neste sidene. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, Konsern. KOSTRA. 170

171 Driftsutgifter ulike formålsbygg Figuren under viser netto driftsutgifter til ulike formålsbygg i I Eidfjord er utgiftene til administrasjonslokaler omtrent på samme nivå som i Bykle kommune, og betydelig høyere enn andre sammenlignbare kommuner og landssnittet. Førskolelokaler er på samme nivå som Bykle, og noe høyere enn andre. Eidfjord kommune er i ferd med å redusere antall barnehager fra 2 til 1, det vil sannsynligvis redusere kostnaden. Skolelokaler ligger over landssnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Eidfjord har bare én skole, det gir ofte lavere netto driftsutgifter enn om en har flere. Institusjonslokaler ligger på samme nivå som Forsand og KOSTRA-gruppe 16, men betydelig høyere enn landssnittet. Eidfjord kommune planlegger å bygge ny sykeheim. På kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg ligger Eidfjord under Bykle kommune, men høyere enn andre sammenlignbare kommuner og landssnittet. Som vi også så på forrige side, så har Eidfjord samlet høyere driftsutgifter til ulike formålsbygg enn Forsand, Aurland, KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet, men lavere enn Bykle. Eidfjord har ikke rapportert inn renholdsutgifter fordelt på ulike bygg Netto driftsutgifter til ulike formålsbygg Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Netto driftsutgifter til ulike formålsbygg som administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg. Konsern Kilde: KOSTRA 171

172 Vedlikeholdsaktiviteter og driftsaktiviteter eiendomsmassen Figuren under viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter og driftsaktiviteter i Eidfjord, sammenligningskommunene og landssnittet. Eidfjord er den av kommunene som bruker mest på vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeter. Nivået på utgifter til driftsaktiviteter per kvadratmeter er lavere enn både sammenlignbare kommuner og landssnittet. Samlet har Bykle og Forsand høyere kostnader per kvadratmeter enn Eidfjord. KOSTRA-gruppe 16 er på omtrent samme nivå, mens Eidfjord ligger høyere enn Aurland og landssnittet. Vi tar forbehold om at det kan være feilrapportering av hvilke utgifter som er rapport på vedlikehold, og hvilke som er rapportert på driftsaktiviteter. Det er ikke uvanlig med slik feilrapportering Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter og driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Konsern Kilde: KOSTRA 172

173 Areal eiendomsmassen Tabellen nede til venstre viser arealet på den totale bygningsmassen i Eidfjord kommune. Til sammen har en nesten kvadratmeter, tilsvarende 25 kvadratmeter per innbygger. Vi får oppgitt fra Eidfjord kommune at landssnittet er på 6 kvadratmeter. Figuren nede til høyre viser samlet areal til formålsbyggene (administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og kommunale kulturbygg) i kvadratmeter per innbygger i Eidfjord, sammenligningskommunene og landet. Eidfjord ligger under Bykle, men over de andre. Eidfjord har nesten 4 ganger så mange kvadratmeter per innbygger som landssnittet. Vi mener Eidfjord vil kunne redusere bygningsmassen. Type bygg m2 Antall bygg/enheter Kommunale bygg Kulturbygg Omsorgsbolig/aldersbolig Utleieobjekt Tekniske anlegg Næringsbygg Sum Areal per innbygger 25 Kilde: Eidfjord kommune ,1 Samlet areal på formålsbyggene i kvardatmeter per innbygger 19,2 10,4 14,7 10,9 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 4,7 Landet Samlet areal på formålsbyggene per innbygger, konsern KOSTRA. 173

174 Energikostnader kommunal eiendomsforvaltning Figurene under viser energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Figuren viser utviklingen i Eidfjord fra 2013 til 2015, som har vært positiv. Figuren til høyre sammenligner nivået i Eidfjord med sammenlignbare kommuner og landssnittet i I 2015 lå Eidfjord omtrent på samme nivå som Bykle når det gjelder energikostnader per kvadratmeter. Nivået er lavere enn Forsand, men betydelig høyere enn Aurland og landssnittet. Nivået er også høyere enn KOSTRA-gruppe 16. Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Kilde: KOSTRA Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til energikostnader for kommunale eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Kilde: KOSTRA 89 Landet 174

175 Nå-situasjonen: Kommunale boliger Figuren til venstre viser antallet kommunale boliger per 1000 innbyggere. Eidfjord har et høyere antall kommunale boliger per 1000 innbyggere enn landssnittet, KOSTRA-gruppa 16, Aurland og Forsand. Men lavere enn Bykle. Aurland har ikke innrapportert tall for 2015, det er derfor det står 0. Figuren til høyre viser netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger. Når vi ser på tallene for 2015, så har Eidfjord omtrent like mye inntekter som utgifter på kommunale boliger. Nivået er lavere enn flere av sammenligningskommunene (med unntak av Forsand) og noe høyere enn landssnittet. På landssnittet er inntektene høyere enn utgiftene. Vi får oppgitt at Eidfjord kommune har en del ledig kapasitet på kommunale boliger per februar 2016 i påvente av bosetting av flyktninger som kommunestyret har vedtatt at kommunen skal gjøre. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Kommunalt disponerte boliger og omsorgsboliger per 1000 innbyggere, konsern Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Kilde: KOSTRA. 175

176 Brannvern Eidfjord har felles brannsjef med Granvin og Ulvik, mens det er en lokal varabrannsjef i Eidfjord. Til sammen utgjør brannverntjenesten 0,5 årsverk fordelt på 15 ansatte. 14 har to prosent stilling, og en har 22 prosent stilling som varabrannsjef. Eidfjord har utgifter til forebygging av branner og andre ulykker som er omtrent som på landssnittet, og som, utenom Forsand, er lavere enn sammenlignbare kommuner. Når det gjelder beredskap, har Eidfjord betydelig høyere utgifter i forhold til sammenlignbare kommuner (med unntak av Bykle) og landsgjennomsnittet når en tar hensyn til antall innbyggere. Utigfter forbygging og beredskap mot branner og andre ulykker Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Eidfjord Bykle -40 Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger. Konsern Kilde: KOSTRA. 176

177 Grøntarealer m.m. Gjennom intervjuene kom det fra at Eidfjord har mye grøntarealer som skal vedlikeholdes og driftes. Vi har derfor sett nærmere på dette. Tabellen under viser samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper i km, andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar, og sykkel-, gangveier/turstier med kommunalt driftsansvar per innbyggere. Vi ser at Eidfjord ligger høyt på alle parametrene. Det eneste er Bykle som har 100 prosent kommunalt driftsansvar på turstier og sommerløyper. Figuren til høyre viser kostnader til naturforvaltning og friluftsliv og rekreasjon i tettsteder. Ved siden av Bykle ligger Eidfjord høyest av sammenligningskommunene og landssnittet på begge områdene. For eksempel har Eidfjord brutto driftsutgifter på rekreasjon i tettsted på 3,2 millioner årlig. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar (prosent) Sykkel-, gangveier/turst ier med kommunalt driftsansvar per innbyggere Eidfjord Bykle (2014) KOSTRAgruppe Landssnittet Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Landet Kilde: KOSTRA 2014 og 2015 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv og rekreasjon i tettsteder per innbygger, konsern Kilde: KOSTRA 177

178 Bemanning og oppgaver Innledningsvis i delkapittelet så vi at det er 22,15 årsverk knyttet til kommunalteknisk drift i Eidfjord kommune. Sammenlignet med andre kommuner vi har utredet tidligere, så er bemanningen høy. Men oppgavene er også mange: Vi har tidligere sett at antall kvadratmeter med kommunale bygg er høye. Hvis vi sammenligner med Ulvik kommune hvor vi gjorde en tilsvarende utredning i fjor, så har eksempelvis renholderne i Eidfjord omtrent like mange kvadratmeter å håndtere her som i Ulvik. Eidfjord har ikke rapportert renholdsutgiftene, men det var gjort i Ulvik. Der konkluderte vi med at det var rom for å redusere bemanningen med 1 årsverk. Eidfjord har bedre kapasitet på vaktmestere og håndverkere enn det Ulvik hadde, når en tar utgangspunkt i antall kvadratmeter bygg. Vi mener en må vurdere å redusere bygningsmassen. Eidfjord har mye grøntarealer, turstier også videre som kommunen har driftsansvar for. Nivået er som vi har sett, betydelig over landssnittet og flere av sammenligningskommunene. Samtidig satser Eidfjord på turisme, og det er viktig å holde områdene i orden. Vi mener derfor en bør vurdere om mengden grøntområder skal reduseres. Vi får også oppgitt i intervjuer at det er en tradisjon i Eidfjord at kommunalteknisk drift stiller opp når noe skal arrangeres i bygda. Eksempelvis som mannskap som er med å rigge til. Vi mener at den høye bemanningen på kommunalteknisk drift i Eidfjord bør kunne reduseres. Spesielt dersom en reduserer bygningsmassen, grøntområder og ikke deltar på ikke-kommunale oppgaver. En kan også jobbe mer effektivt ved å benytte allerede innkjøpte hjelpeverktøy (V-pro) på en bedre måte. Vi har forstått det slik at dette ikke fungerer optimalt i dag, og at eksempelvis ansatte ute på ulike bygg både melder inn behov i programmet og tar kontakt via e-post og telefon for å forsikre seg om at beskjeden kommer fram. 178

179 Nå-situasjonen: Oppsummering kommunalteknisk drift På VA-område har Eidfjord en selvkostgrad som er lavere enn 100 prosent. Det betyr at kommunen «sponser» utbygging og drift av disse tjenestene slik at innbyggerne får lavere gebyrer enn det Eidfjord har mulighet til å ta inn i inntekter. Samlet på samferdsel bruker Eidfjord mer midler enn landssnittet, men er billigere enn noen av sammenligningskommunene og dyrere enn andre. Driftskostnader per km på vei og gate er billigere enn både sammenligningskommunene og landssnittet, mens kostnaden til gatebelysning er betydelig høyere. Eidfjord har høye kostander til eiendomsforvaltning per innbygger. Dette skyldes delvis at eiendomsmassen er svært stor, men også at samlede utgifter til formålsbyggene er høyere enn sammenligningskommunene (utenom Bykle) og landssnittet. Spesielt ligger Eidfjord høyt på vedlikeholdsaktiviteter. Energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning er omtrent på samme nivå som flere av sammenligningskommunene, men betydelig høyere enn landssnittet. Av sammenligningskommunene er det kun Bykle som har et høyere antall kommunale boliger enn Eidfjord. Netto driftsutgifter per innbygger til kommunale boliger ligger over landssnittet og KOSTRA-gruppe 16. Innenfor brannvern ligger kostnadsnivået på forebygging omtrent som på landssnittet per innbygger, mens kostnaden til beredskap er betydelig høyere. Det er imidlertid krevende å se for seg noe innsparing på dette område siden en må ha vaktberedskap Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø 179

180 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak 100 prosent selvkostgrad på avløp 100 prosent selvkostgrad på vann Reduksjon i bemanning i kommunalteknisk drift ENØK-tiltak Beskrivelse Eidfjord kommune har i dag et gebyrgrunnlag (driftsutgifter + kapitalkostnader andre inntekter) på på avløp. Dette tilsvarer nivået Eidfjord kan ta inn i gebyrinntekter. Samtidig er gebyrinntektene i 2015 på kroner. Det betyr at en årlig kan ta inn omtrent en halv million ekstra i gebyrinntekter. Eidfjord kommune har i dag et gebyrgrunnlag (driftsutgifter + kapitalkostnader andre inntekter) på på vann. Dette tilsvarer nivået Eidfjord kan ta inn i gebyrinntekter. Samtidig er gebyrinntektene i 2015 på kroner. Det betyr at en årlig kan ta inn omtrent 1,3 million ekstra i gebyrinntekter. Vi mener det er rom for å redusere bemanningen på kommunalteknisk drift betydelig både innenfor vei/anlegg/grønt, renhold og vaktmestertjenester og håndverkere. Med en redusering av grøntarealet, reduksjon av bygningsmasse, slutte å gjennomføre ikke-kommunale oppgaver og reduksjon av renhold mener vi en kan redusere med til sammen 4 årsverk. Energikostnadene til formålsbygg er høye i Eidfjord kommune. En bør vurdere ENØK-tiltak som på sikt kan få ned energikostnadene. Vi får oppgitt at kommunen allerede har skiftet til led i mange av gatebelysningspunktene. Dette arbeidet bør fortsette. Årlig besparelse Ca Ca Ca Ikke beregnet 180

181 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Arealeffektivisering, andre FDVS- tiltak (forvaltning, drift, vedlikehold og service) og bemanningsreduksjoner Beskrivelse Kommunen bør prioritere å gjennomføre et tverrsektorielt prosjekt der det foretas en kartlegging og gjennomgang av arealbehov i samtlige formålsbygg. Stikkord i et mandat: - Hvilke formålsbygg eier kommunen? - Hvilke bygninger kan kommunen klare seg uten og selge? - Hvilke bygninger eller arealer leier kommunen? - Kan behovet dekkes i kommunalt eide bygninger - Hvordan kan den bygningsmassen som kommunen skal beholde, utnyttes bedre og driftes mere rasjonelt og med mindre kostnader? - Færre bygninger innebærer mindre behov for vedlikehold og renhold og færre stillinger. Det er vanskelig å anslå hva årlig besparelse kan bli, men det er sannsynlig at det blir et stort beløp. Årlig besparelse Må utredes Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for teknisk, areal og miljø og fjerne stillingene som enhetsledere for areal og miljø og kommunalteknisk drift. Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø. Bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende stillings- og ressursramme. Ingen nye kostnader 181

182 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for teknisk, areal og miljø og fjerne stillingene som enhetsledere på areal og miljø og kommunalteknisk drift. Beskrivelse Enhetene Areal og miljø og Kommunalteknisk drift foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef teknisk, areal og miljø. Bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende stillings- og ressursramme. Årlig besparelse Ingen nye kostnader Sum Innsparingstiltak Ca

183 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Beløp Benytt V-pro på en bedre måte Kommunen har kjøpt inn FDV-systemet V-pro for å gjøre arbeidet i uteseksjonen mer effektivt. Men det er delte meninger om hvordan dette fungerer. Dersom en kan få systemet opp å gå, så vil det kunne sikre at en til enhver tid arbeider der det er behov og en slipper mange «turer» rundt på de ulike bygningene for å sjekke om det er oppgaver som skal ivaretas

184 Helse

185 Kommunehelsetjenesten Helseavdelingen er en egen enhet i Eidfjord kommune. Tjenesten består av legekontor og fysioterapitjeneste. Legetjenesten består av to fastleger og tre sykepleiere. Til sammen er det 5 årsverk fordelt på 7 ansatte. Dette inkluderer helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Turnuslege kommer i tillegg. Helsesøster utgjør 0,6 årsverk. Psykiatrisk sykepleier utgjør 0,5 årsverk. Fysioterapitjenesten består av 1,6 årsverk fordelt på 2 ansatte. Eidfjord har interkommunalt samarbeid om: Legevakt. Kommunen har samarbeid med Granvin og Ulvik på helg og kveldstid, og med Voss interkommunale legevakt på nattestid. Miljøretta helsevern med Odda kommune. Felles kommuneoverlege for Eidfjord, Ulvik og Granvin. Eidfjord kjøper 25 prosent stilling. 185

186 Ressursbruk kommunehelsetjenesten Figuren under viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten per innbygger i årene 2013 til 2015 for Eidfjord, sammenligningskommunene, KOSTRA-gruppe 16 og landet. Eidfjord har utgifter omtrent på nivå med Aurland og KOSTRA-gruppe 16, men lavere enn Bykle og høyere enn Forsand og landssnittet. Vi får oppgitt fra Eidfjord kommunen at kostnadene knyttet til terapibassenget i helseavdelingen også er ført på kommunehelsetjenesten i regnskapet. Kostnaden til dette har vært hhv , og i årene Dersom en trekker ut utgiften til dette i regnskapet for 2015, så blir netto driftsutgifter om lag 220 kroner lavere per innbygger enn det som vises i figuren under. Fortsatt vil nivået i Eidfjord være betydelig høyere enn landssnittet, og også høyere enn gjennomsnittet av KOSTRA-gruppe 16. I innledningskapittelet så vi at Eidfjord kommune har et beregnet utgiftsbehov for kommunehelse tilsvarende 67,3 prosent over landssnittet i Vi så også at Eidfjord i 2015 brukte omtrent 4,5 prosent av de totale driftsutgiftene til helse. Denne andelen er omtrent som på landssnittet, og lavere enn KOSTRA-gruppe Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger, Kilde: KOSTRA 186

187 Ressursbruk helsetjenesten Figurene under viser netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid (til venstre) og til diagnose, behandling og rehabilitering (til høyre). Eidfjord bruker mindre midler til forebygging per innbygger enn Bykle, men mer enn Forsand og omtrent på samme nivå som Aurland. Nivået er høyere enn KOSTRAgruppe 16 og landssnittet. På diagnose, behandling og rehabilitering har Eidfjord kostnader omtrent på samme nivå som Bykle og Aurland, og dermed høyere enn Forsand, KOSTRAgruppe 16 og landssnittet. Netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid per innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Landet Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse per innbygger konsern. Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger konsern. Kilde: KOSTRA 187

188 Kapasitet kommunehelsetjenesten Figuren nede til venstre viser antall årsverk til lege og fysioterapi per innbyggere i Figuren viser at Eidfjord både på lege og fysioterapi har god dekning, og ligger betydelig over både KOSTRA-gruppa og landssnittet. På legeårsverk ligger Eidfjord på samme nivå som Bykle, mens på fysioterapi har Eidfjord best dekning av sammenligningskommunene. Figuren nede til høyer viser reservekapasitet fastlege. Det viser kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi over 100 betyr at det er ledig plass. Som vi ser av figuren, så er det god kapasitet i Eidfjord, betydelig høyere enn både sammenligningskommunene og landssnittet. Årsverk per innbyggere, 2015 Reservekapasitet fastlege ,9 24,9 14,3 24,2 8,9 22, ,6 13,5 10, Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Legeårsverk Fysioterapiårsverk Landet Legeårsverk og fysioterapiårsverk per innbyggere, Kilde. KOSTRA 50 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Reservekapasitet fastlege, Kilde: KOSTRA Landet 188

189 Kapasitet i kommunehelsetjenesten Figurene under viser årsverk av helsesøstre per innbyggere 0 5 år, samt årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere. Tallene er fra 2014 siden det ikke er rapportert inn tall for 2015 enda. Eidfjord har 0,6 årsverk helsesøster, og sett i forhold til antall barn i alderen 0 5 år har Eidfjord bedre kapasitet enn snittet av KOSTRA-gruppa og landssnittet, men lavere enn de tre sammenligningskommunene. Videre har Eidfjord 0,5 årsverk psykiatrisk sykepleie, noe som er omtrent samme kapasitet som Aurland og snittet av KOSTRA-gruppe 16. Det er høyere enn landssnittet. Vi ser av figuren til høyre at Bykle og Forsand ikke har denne kompetansen. Eidfjord har ikke jordmortjeneste Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år, ,1 166,7 150,5 120,5 77,3 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 62,4 Landet Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år Kilde: KOSTRA ,3 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere, ,8 5,8 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (helse + pleie og omsorg) Kilde: KOSTRA 4,2 189

190 Ressursbruk helsestasjon m.m. Figuren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste per innbygger 0 20 år i Eidfjord, to sammenligningskommuner, KOSTRA-gruppe 16 og landssnittet i Vi har valgt å ikke ta med Bykle kommune siden det så ut til å være feilrapporterte tall i 2013 og I 2015 ligger Eidfjord omtrent som på landsnittet, og mellom Aurland og Forsand kommune når det gjelder ressursbruk på dette område. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innb år Eidfjord Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, Konsern. Kilde: Kostra

191 Helsestasjonen, produksjon Som det fremgår av figuren, har Eidfjord kommune god oppfølging av hjemmebesøk til nyfødte, spedbarnskontroller innen utgangen av 8. leveuke og barn som har fullført helseundersøkelser ved 4 års alder. Dårligst oppfølging er det på helseundersøkelse ved 2-3 års alder der dette er fullført på 67 % av 2-3-åringene. Snittet for de andre kommunene varierer mellom 64 % 100 %. Andelen barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn, ligger på omtrent samme nivå som Bykle, men høyere enn Forsand og lavere enn Aurland. Andel barn med fullførte undersøkelser Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 0 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Andel nyfødte/spedbarn/barn som har fullført helseundersøkelse i ulike aldre. Konsern Kilde: KOSTRA 191

192 Oppsummering helse Det er mange oppgaver som skal ivaretas innenfor helseområde i en kommune. I Eidfjord er det til sammen 6,6 årsverk innenfor helsetjenesten. Kommunen har samarbeid med andre kommuner om legevakt, miljøretta helsevern og kommuneoverlege. Når det gjelder ressursbruk, så ligger Eidfjord på omtrent det dobbelt av landssnittet når vi ser på ressursbruken per innbygger, men på omtrent samme nivå som sammenlignbare kommuner. Fordelingen mellom forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering er også omtrent som sammenlignbare kommuner selv om det er noen unntak. Bykle bruker mer på forebygging, og Forsand noe mindre enn Eidfjord på diagnose, behandling og rehabilitering. Eidfjord har beregnet et høyere utgiftsbehov i 2015, tilsvarende 67,3 prosent over landssnittet. Vi har sett nærmere på bemanning av helsetjenestene. Både på legeårsverk og fysioterapiårsverk har Eidfjord god bemanning best av sammenligningskommunene. Årsverk på helsesøster er noe lavere enn sammenligningskommunene, mens psykiatrisk sykepleier er på samme nivå som Aurland. Forsand og Bykle har ikke dette. Ressursbruk til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste ligger omtrent på nivå som de sammenlignbare kommunene og landssnittet. Eidfjord har en høyere andel barn som gjennomfører de første helseundersøkelsen, samt helseundersøkelsen etter 4 år. Andelen er lavere enn landssnittet for barn i alderen 2-3 år og ved utgangen av 1. skoletrinn. Enhetene Helse og Pleie og omsorg foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef Helse, omsorg og velferd. 192

193 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Reduksjon i antall årsverk innenfor legetjenester, eventuelt interkommunalt samarbeid Reduksjon i 0,6 årsverk fysioterapi Lavere kompetanse Beskrivelse 2 årsverk på om lag 950 innbyggere er høyt. Det er også høyere enn snittet av KOSTRA-gruppa, og vi har sett at legene i Eidfjord har stor reservekapasitet. Det kan imidlertid være krevende å redusere antall legeårsverk når en skal ivareta legevakt, tilgang ved fravær, faglig nettverk, rekruttering også videre. En bør imidlertid vurdere om antall legeårsverk skal reduseres. Et alternativ er å vurdere interkommunalt samarbeid også om fastlegene med andre kommuner. Eidfjord har allerede i dag felles legevakt og kommuneoverlege med Ulvik og Granvin. Dersom en ser ressursene i sammenheng, kan det være aktuelt å klare seg med færre legeårsverk samlet enn det en har i dag. Eidfjord har i dag god fysioterapidekning sett i forhold til innbyggertall, og kommunen vil fortsatt ha et nivå over landssnittet dersom en går fra 1,6 årsverk til 1 årsverk. En konsekvens av kuttet vil være at ventetiden for innbyggerne kan bli økt. Utenom lege er det kun sykepleiere som er ansatt ved legekontoret. Til sammen utgjør disse 3 årsverk (inkludert helsesøster og psykiatrisk sykepleier). Det er mulig å erstatte eks. 1,5 årsverk sykeleier med helsesekretær. Kan gi ca i innsparing. Anbefales ikke. Årlig besparelse Avhengig av nivå Ca

194 Tiltaksliste Innsparingstiltak Tiltak Beskrivelse Årlig besparelse Administrativ omorganisering. Etablere kommunalsjef for Helse, omsorg og velferd og fjerne stillingene som enhetsledere i Helse og Pleie og omsorg Tiltaket er beskrevet og hensyntatt under tiltaksliste administrasjon Jf. administrasjon Sum Innsparingstiltak Ca

195 Tiltaksliste: Kvalitetsfremmende tiltak Tiltak Kommentar Beløp Interkommunalt samarbeid - jordmortjeneste Eidfjord har ikke jordmortjeneste, og innbyggerne må dra til nabokommuner for å få denne tjenesten uten at det er et organisert samarbeid. Antall fødte de to siste årene har vært hhv. 10 og 9, så det er neppe forsvarlig å bygge opp et eget tilbud. Men det kunne vært vurdert interkommunalt samarbeid med en eller flere nabokommuner

196 NAV

197 NAV - generelt I følge Lov om sosiale tjenester i NAV skal kontoret som minimum tilby: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgiving individuell plan midlertidig husvære Som vi ser av figuren til høyre, velger mange kommuner i tillegg å legge andre oppgaver til NAV-kontoret. I Eidfjord er NAV-kontoret delt mellom en statlig og en kommunal del, og det er 1 årsverk knyttet til den kommunale delen. Teneste/tiltak Tal Prosent Rusbehandlinga Bustadverkemidla Flyktningtenesta Gjeldsrådgjevinga Tiltak for personar med psykiske lidingar 38 8 Barnevernstenesta 25 5 Støttekontaktordninga (LOST 4-2c) Avlastning og assistanse (LOST 4-2a og b) Omsorgsløn (LOST 4-2d) 37 8 Kilde: UNI Rokkansenteret,

198 NAV Den kommunale delen av NAV Eidfjord har ansvar for saksbehandling knyttet til sosiale tjenester, økonomisk rådgivning og omsorgslønn. Tjenester som er interkommunale, men som sosialleder har ansvar for å følge opp, er: Barneverntjenesten (Hardanger barnevern) Introduksjonsprogrammet (kjøper tjenesten fra Ullensvang) Krisesenter (kjøper plasser i Bergen) Figuren nede til venstre viser utgifter til sosialtjenesten per innbygger i Eidfjord ligger under Bykle, Aurland og landssnittet. Det ser ut til å være feilrapportering hos Forsand kommune for 2015, og tall for KOSTRA-gruppa er ikke rapportert. Men Eidfjord lå under disse i Figuren til høyre viser andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Eidfjord har en noe høyere andel enn Bykle, men lavere enn Forsand, Aurland og landssnittet. I 2015 var det 13 sosialhjelpsmottakere i Eidfjord Utgifter til sosialtjenesten per innbygger Eidfjord Bykle Forsand -54 Aurland Kostragruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger , konsern. Kilde: KOSTRA Landet ,3 Andelen sosialhjelpsmottakere 1,8 4,3 Eidfjord Bykle Forsand Aurland Landet Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år Kilde: KOSTRA 2,

199 Bosetting av flyktninger Eidfjord kommune har liten erfaring med å ta imot flyktninger. Kommunen gjorde dette i 1995, samt 2 familier i Oppfølging av flyktninger er lagt til NAV uten at det så langt er etablert noen ekstra stillingsressurs. Eidfjord kommunestyre vedtok at kommunen kan bosette inntil 30 flyktninger i årene 2016 og I samme vedtak står det at det skal opprettes en 100 % stilling som miljøarbeider i 3 år som legges til NAVkontoret. Eidfjord kjøper i dag tjenester til introduksjonsprogrammet fra Ullensvang kommune. Det legger en opp til å fortsette med. Tildeling av kommunale boliger er i dag organisatorisk lagt til organisasjonssjefen. Vi har fått opplyst om at en holder boliger ledige i påvente av flyktningene. I tillegg har kommunestyret bedt administrasjonen legge fram en sak om bygging av flyktningeboliger. Godt og vellykket integrering av flyktninger forutsetter kompetanse og kapasitet i kommuneadministrasjonen, samt at en har kapasitet til å gi arbeidstrening, fritidstilbud også videre. Det kan vurderes om en skal inngå ytterligere interkommunalt samarbeid utover introduksjonsprogrammet. 199

200 Oppsummering NAV NAV-tjenesten i Eidfjord er todelt i en kommunal og en statlig del. Den kommunale består av en ansatt; sosialleder. Mens den statlige delen har to ansatte. Andelen sosialhjelpsmottakere er ikke spesielt høyt i kommunen, og Eidfjord har lavere utgifter til sosialtjenesten enn sammenligningskommunene og landsnittet. Vi har derfor ikke foreslått noen innsparingstiltak. Eidfjord har vedtatt at de kan bosette flyktninger. Kommunen har i dag begrenset erfaring med dette, og det vil være behov for ny kompetanse inn i organisasjonen. Det vil også kreve gode rutiner og klar ansvarsfordeling, og det kan være aktuelt med ytterligere samarbeid med nabokommuner. Enhetene Helse og Pleie og omsorg foreslås samlet i en sektor under ledelse av kommunalsjef Helse, omsorg og velferd. NAV vil inngå som del av denne sektoren. Det foreslås ingen konkrete innsparingstiltak. 200

201 Pleie og omsorg

202 Pleie og omsorg I Eidfjord er pleie og omsorgstjenesten en integrert tjeneste, hvor hjemmetjenestene (hjemmesykepleie, hjemmehjelp og vaktmestertjenester m.m.) og sykehjemmet er samlet under ett. Slik sett kan en bruke ansatte fleksibelt både inne på sykehjemmet og ute i hjemmesykepleien. Vi har allikevel laget en oversikt under som skiller dette siden vi må gjøre noen forutsetninger for de økonomiske analysene. Kjøkkenet betjener sykehjemmet. På sykehjemmet er det egne lokaler til arbeidsstue som driftes for beboerne mandag til fredag. På torsdager er det også mulig for hjemmeboende å delta på tilbud her. Eidfjord har eget vaskeri som betjener sykehjemmet. Pleie og omsorg Stillingsprosent Pleie og omsorgsleder, kontorressurs og leder sykehjem/hjemmetjeneste 2,6 Sykehjem 19,6 Hjemmesykepleie 3,1 Hjemmehjelp 1,4 Kjøkken 3,54 Arbeidsstue 2,25 Vaskeri 1 Vakant stilling hjemmehjelp 1,2 Totalt 34,7 202

203 Pleie og omsorg Som vi så innledningsvis, fikk Eidfjord beregnet et utgiftsbehov for pleie og omsorg tilsvarende om lag 35,1 prosent over landsgjennomsnittet i Alderssammensetningen (alderskriteriene) bidrar til å trekke opp utgiftsbehovet med ca. 20 prosent, mens øvrige kriterier gir et bidrag til samleindeksen på om lag 15,2 prosent. I de påfølgende analysene vil vi ta for oss de 2 hovedvirksomhetene som retter seg mot pleie- og omsorgstjenestene i Eidfjord kommune: Institusjonsvirksomheten, dvs. tjenester som sorterer under KOSTRA-funksjon 253 Hjemmebasert omsorg med alle tjenester dette innebærer, dvs. tjenester som sorterer under KOSTRA-funksjon

204 Nøkkeltall pleie og omsorg Figuren nede til venstre viser netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg i Eidfjord, sammenligningskommunene og landet. Vi ser at Eidfjord har dobbel så høye kostnader per innbygger som landssnittet, men nivået er noe under Forsand og Aurland. Nivået er noe over Bykle og snittet av KOSTRA-gruppe 16. Figuren til høyre viser netto driftsutgifter per innbygger i Den blå søylen viser per innbygger 80 år og over, og den oransje søylen per innbygger 67 år og over. Vi ser at Eidfjord ligger over landssnittet på begge, men det varierer om nivået er over eller under sammenlignbare kommuner Netto driftsutgifter per innbygger, pleie og omsorg Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe Netto driftsutgifter per innbygger, pleie og omsorgstjenesten. Konsern Kilde: KOSTRA Landet Netto driftsutgifter per innbygger, aldersjustert Eidfjord Bykle Forsand Aurland EKG16 Kostragruppe 16 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Landet 204

205 Enhetskostnader fra KOSTRA Figuren under viser enhetskostnader per mottaker pleie og omsorg, samt fordelt på hjemmetjenester og institusjon. Tallene er hente fra KOSTRA. Senere i rapporten vil vi også vise andre enhetsberegninger. Når det gjelder kostnad per mottaker av pleie- og omsorgstjenester, så ligger Eidfjord over landssnittet, men under Bykle og på samme nivå som flere av sammenligningskommunene. Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester er lavest av dem vi har sammenlignet mot, mens enhetskostnaden for institusjonsplass er omtrent som på landssnittet. Sammenligning enhetskostnader Enhetskostnad per mottaker PLO Enhetskostnad per mottaker av hjemmetjenester Enhetskostnad institusjon, per kommunal plass Eidfjord Bykle Forsand Aurland Kostragruppe 16 Landet Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, per mottaker av hjemmetjenester og institusjon, per kommunale plass. Konsern Kilde: KOSTRA 205

206 Tjenesteprofil pleie og omsorg Tjenesteprofil Eidfjord 30,0 % 0,0 % 70,0 % Bykle 38,2 % 0,0 % 61,8 % Aurland 21,3 % 5,5 % 73,2 % Forsand 13,5 % 19,2 % 67,3 % Kostragruppe 16 17,9 % 8,6 % 73,4 % Landet 16,4 % 8,8 % 74,9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Institusjon Bolig m/heldøgns bemanning Hjemmetjenester Av figuren ser vi at Eidfjord i 2015 hadde en andel av sine pleie- og omsorgsmottakere i institusjon. Landssnittet er på 16,4 prosent, mens i Eidfjord er andelen 30 prosent. Kun Bykle kommune har en høyere andel. Verken Eidfjord eller Bykle har heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Andelen mottakere av hjemmetjenester er lavere enn landssnittet: 70 prosent i Eidfjord mot 74,9 prosent på landssnittet. Også Aurland og KOSTRA-gruppe16 har en høyere andel mottakere i hjemmetjenesten enn Eidfjord. Bykle og Forsand har en lavere andel. Eidfjord kommune planlegger utbygging av ny sjukeheim. Her vil antall institusjonsplasser reduseres fra 28 til 20, samtidig som antall omsorgsboliger øker fra 12 til

207 Tjenesteprofil pleie og omsorg 60% 50% Figuren nede til høyre viser at antall innbyggere over 80 år vil reduseres fram mot 2021, men deretter stige igjen fram mot Figuren til venstre viser dekningsgraden heldøgnsplasser institusjon/bolig i forhold til befolkningen over 80 år. Når vi bruker antall innbyggere over 80 år som måltall for behovet i institusjon, ser vi at behovet vil reduseres fram mot 2021, og deretter øke noe igjen. Vi har vist to kurver for Eidfjord. Den blå viser situasjonen med 28 institusjonsplasser, slik det er i dag. Den rød viser situasjonen med 20 institusjonsplasser som det er planlagt på det nye sykehjemmet. Dekningsgraden ligger uansett over landssnittet. Mange kommuner har lenge gått ut ifra et normtall på 25 prosent i dekning av sykehjem og heldøgnsbemannede omsorgsboliger i prosent av antall eldre over 80 år. Tallet skriver seg fra Stortingsmelding nr. 50 ( ) om Handlingsplan for eldreomsorgen, der det står at det er lagt til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca. 25 pst av befolkningen 80 år og eldre. I stortingsmelding nr. 31 ( ) understrekes det videre at behovsanslaget gjelder folk i alle aldersgrupper som har behov for heldøgns omsorg og pleie, ikke bare de som er over 80 år. De 25 prosentene må derfor tolkes som et antatt behov for heldøgns omsorg i kommunens totale pleie- og omsorgstilbud. En dekningsgrad på 25 prosent av de over 80 år er tenkt å ligge så mye over det reelle behovet for denne gruppen at det også er kapasitet til å dekke heldøgns omsorg for de under 80 år. Det faktiske behovet vil variere i kommunene, blant annet som følge av innbyggernes aldersfordeling og generelle helsetilstand. Eidfjord vil også med færre institusjonsplasser ligger omtrent på dette nivået i Kommunen vil også ha mulighet til å ha heldøgnsbemanning i noen av de nye omsorgsboligene. 40% 33% 30% 20% 10% 0% Dekningsgrad heldøgnsplasser institusjon/bolig i forhold til befolkning % 53% 38% % 27% 19% Utvikling befolknings Eidfjord - 28 plasser Eidfjord - 20 plasser Landet Eidfjord Landet Dekningsgrad heldøgnsplasser i institusjon/bolig i forhold til befolkning 80+. Kilde: SSB og Eidfjord kommune Utvikling i antall innbyggere over 80 år i Eidfjord og på landsbasis. Kilde: SSB. 207

208 Kompetanseprofil pleie og omsorg Kakediagrammene viser kompetanseprofilen for Eidfjord og landet generelt. Generelt har Eidfjord en høyere kompetanse enn landssnittet. Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning var 82 prosent i Eidfjord i Snitt på landsbasis var 75 prosent. Spesielt har Eidfjord god sykepleierdekning. 32 prosent av de ansatte i pleie og omsorg er sykepleiere mot 21 prosent på landsbasis. Andelen hjelpepleiere og helsefagarbeidere er omtrent den samme, mens andelen pleiemedhjelper/assistent er lavere i Eidfjord enn snitt på landsbasis. 5 % Kompetanseprofil Eidfjord 0 % 2 % 2 % 2 % 11 % 17 % 17 % Kompetanseprofil landet 13 % 0 % 3% 23% 1% 1% 1% 1% 2% 4% 16% 5% 7 % 20 % 0 % 2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % Psykiatrisk sykepleier Geriatrisk sykepleier Sykepleiere med annen spes. Andre sykepleiere Vernepleier Hjelpepleier Ergoterapeut Sosionom Barnevernpedagog 7% 22% Miljøterapeut og pedagog Aktivitør Omsorgsarbeider Kilde: KOSTRA % 1% 5% 3% 1% 1% 1% Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Pleiemedhjelper/ assistent Annet pleiepersonell Administrative personell Servicefunksjoner Uspesifiserte årsverk 208

209 Kostnadsanalyser: Regnskapsmessige forutsetninger For å gjøre gode kostnadsanalyser innenfor pleie og omsorg bruker vi ulike metoder i tillegg til det som finnes i KOSTRA og annen offentlig statistikk. I de følgende avsnittene har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjettall som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 253 og 254, som dekker institusjon og hjemmetjenester. Enhetskostnader og andre nøkkeltall fra analysene er benyttet i sammenstillinger og sammenlikninger med andre kommuner der vi har utført de samme analysene. Vi har plukket ut de kommunene som er mest sammenliknbare for å gi høyest mulig relevans i sammenlikningen. Som vi skrev innledningsvis, så ser Eidfjord institusjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester i ett slik at en kan bruke personale fleksibelt. Dermed er det gjort en forholdsmessig fordeling av årsverk i samarbeid med Eidfjord kommune, og vi tar utgangspunkt i regnskapet når vi ser på kostnader innenfor institusjon og hjemmetjenester. Det må imidlertid presiseres at dette gjør beregningene noe «gunstig», men vi gjør dette for å kunne sammenligne med andre kommuner som vi har gjort lignende analyser i. 209

210 Kostnadsanalyser: Institusjon 210

211 Kostnadsanalyser: Institusjon Pleiefaktor Det er vanlig å bruke antall pleieårsverk pr. døgnplass som mal for å beregne bemanningssituasjonen i et sykehjem. I en undersøkelse utført av SINTEF Helse ble denne størrelsen beregnet til å være 0,79 pleieårsverk per døgnplass. Undersøkelsen baserte seg på gjennomgang av 29 ulike sykehjem i Norge. Pleiefaktor er et sentralt begrep for å måle personaltettheten i institusjonsbasert pleie og omsorg. Begrepet pleiefaktor kan defineres slik: Pleiefaktor er forholdstallet mellom antall pasienter og antall pleiepersonell, altså et måltall for personellressurser til direkte brukerkontakt. På denne måten kan en si at pleiefaktor er et lignende begrep som målingene på ansikt-til-ansikt-tid i hjemmebasert omsorg. Ressurser til administrasjon og lignende er ikke inkludert i pleiefaktorbegrepet. Pleiefaktor må fastsettes og defineres slik at det er samsvar mellom behovet til brukerne, gjerne fastsatt gjennom IPLOS-score, og den innsatsen som trengs fra turnuspersonell (pleiefaktor) for at brukerne skal få faglig forsvarlig stell og pleie etter det som er fastlagt ved den institusjonen der brukeren har fått tildelt plass. I Eidfjord er datamaterialet knyttet til IPLOS-score for usikkert, vi har derfor ikke benyttet dette i utredningen. 211

212 Totalutgifter, institusjon I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på institusjon i Eidfjord kommune. Om kostnadsinndelingen: I fastlønn inngår faste lønninger med fratrekk for eventuell sykelønnsrefusjon. I variabel lønn inngår alle kostnader til overtid, ekstrahjelp, vikarer og eventuelt vikarbyrå. Andre lønnskostnader utgjør pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og eventuelt annen lønn. Andre driftskostnader er alle andre kostnader som blant annet forbruksmateriell, støttefunksjoner, kontorkostnader, transportkostnader osv. I de videre beregningene har vi holdt brukerbetaling utenom, dvs. vi holder oss til bruttotall, siden brukerbetalingen fastsettes etter særlige regler som er uavhengig av tjenesteproduksjonen Ved å bruke brutto driftsutgifter får vi et mer riktig sammenlikningsgrunnlag fordi dette, uavhengig av om kommunen kjøper/selger plasser, gir et reelt bilde av produktiviteten innenfor kommunens egen institusjonsdrift. I kostnadsbildet til institusjon har vi ikke tatt med kostnader til kjøkken, arbeidsstue og vaskeri. Det gjør at vi kan sammenligne utgiftene i Eidfjord med andre kommuner. Oversikt utgifter Fast lønn Variabel lønn Annen lønn Sum lønn Andre driftsutgifter Sum brutto driftsutgifter Sum netto driftsutgifter Brukerbetaling/salg I tillegg vises til viktige posteringer: Statstilskudd ressurskrevende brukere 0 Kjøp fra eksterne: Kjøp fra staten (samhandlingsreformen):

213 Utgiftsammensetning, institusjon Samlede lønnsutgifter er nesten 95 % av samlede brutto driftsutgifter knyttet til institusjonsdriften. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 73 %, og også noe høyere enn for kommunene i vårt datagrunnlag. I tillegg til faste lønnsutgifter på om lag 60 % av utgiftene utgjør andre typer faste lønnsutgifter, som pensjon, arbeidsgiveravgift osv., 21 %. Til sammen betyr dette at om lag 81 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter, mens 13 % er knyttet til variabel lønn. Driftsutgifter i denne sammenheng inkluderer ikke driftsutgifter til selve institusjonslokalene (renhold, og bygningsmessig drift og vedlikehold). Disse utgiftene er bevisst holdt utenfor denne analysen for å enda mer direkte kunne se kostnadsbildet knyttet til driften som mer direkte relaterer seg til brukerne. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Utgiftssammensetning, institusjon 6% 21% 13% 60% Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 0% 213

214 Lønnsutgiftene i institusjon Vi har sammenliknet fordelingen av ulike typer lønnsutgifter i Eidfjord kommune med tilsvarende fordeling i andre kommuner der vi har tilgang til detaljert tallmateriale. Det presiseres at institusjonene i sammenligningsgrunnlaget i all hovedsak er større enn institusjonstjenesten i Eidfjord kommune. Vi ser at Eidfjord har en høy andel fastlønn og en forholdsvis lav andel variabel lønn. Andelen variabel lønn er normalt sterkt knyttet opp mot sykefravær. De stedene hvor sykefraværet er høyt, ser man som regel at også de variable lønnsutgiftene er høye. Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle i Eidfjord. Her er sykefraværet forholdsvis høyt med 11,21 prosent på innetjenesten i En annen forklaring kan være at lav variabel lønn kan være knyttet til en noe høyere grunnbemanning. Det gjør at en i større grad kan håndtere fravær uten å ta inn vikar. Det tyder også på god kontroll på vikarbruk, bruk av ekstrahjelp, overtid også videre. Fordeling av type lønnsutgifter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 22% 18% 25% 20% 19% 26% 22% 14% 23% 10% 21% 17% 16% 14% 64% 59% 65% 59% 64% 58% 64% Eidfjord A B C D E F Fast lønn Variabel lønn Annen lønn 214

215 Tjenesteproduksjon, institusjon Eidfjords institusjonstilbud besto i 2015 av totalt 28 plasser, med et gjennomsnittlig belegg på 79 prosent (22 senger). Totalt 19,6 faste årsverk er direkte knyttet til brukerne. Lønnskostnaden per timeverk ligger noe høyere sammenliknet med andre vi har i vårt beregningsgrunnlag. Dette kan skyldes ulikt lønnsnivå i kommunene, noe som igjen kan ha sammenheng med sammensetningen av formell kompetanse og ansiennitet hos de ansatte. Vi har tidligere sett at Eidfjord har en høy andel sykepleiere sammenlignet med landssnittet. Vi har tatt utgangspunkt i at et turnusårsverk utgjør timer per år. Når vi tar utgangspunkt i de 28 plassene som Eidfjord har, så ligger brutto utgifter per plass under snitt sammenliknet med vårt grunnlag av sammenliknbare kommuner. Men Eidfjord benyttet i snitt 22 plasser i 2015, og vi vet samtidig at antallet skal reduseres ytterligere med et par plasser når det nye sykehjemmet står klart. Vi har derfor regnet ut utgifter per anvendt plass. Når en tar hensyn til dette er utgiftene per plass betydelig høyere. Oversikt tjenesteproduksjon Antall plasser 28 Antall faste årsverk i pleie (eks. avdelingsleder) 19,6 Lønnskostnad per time 600 Brutto lønnsutgifter per heltidsplass Brutto totalutgifter per heltidsplass Netto driftsutgifter per plass Brutto lønnsutgifter per anvendt plass Brutto totalutgifter per anvendt plass Netto driftsutgifter per anvendt plass

216 Utgifter per døgn, institusjon Vi har beregnet utgifter per døgn med to ulike metoder: ABC-metodikk og en sammenlikning basert på KOSTRA-indikatoren utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Utslagene for de to metodene kan være noe ulike. Hensikten med å bruke ulik metodikk er å vurdere utgiftene med ulike vinklinger, fordi dette gir et bedre grunnlag for å kunne konkludere om utgiftsnivået innenfor området. ABC står for aktivitetsbasert kostnadsføring. Den beregnede døgnprisen i Eidfjord ligger på kr/døgn ut fra aktivitetsbaserte kostnader. Det er noe under snittet for vårt sammenlikningsgrunnlag. Dette er imidlertid når en tar utgangspunkt i 28 institusjonsplasser. Når vi tar hensyn til at det benyttes 22 plasser i snitt i 2015, så stiger døgnkostnaden til kroner. Dette er høyere enn snittet for sammenligningskommunene. Ser vi på KOSTRA-tallene, ser vi at Eidfjord ligger over landssnittet og Aurland, men under både Bykle, Forsand og KOSTRA-gruppe Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon ABC-kalkyle Tilgjengelige liggedøgn pr år ABC totalkostnad pr. liggedøgn, tilgjengelige liggedøgn ABC totalkostnad pr. liggedøgn, anvendte liggedøgn Brutto utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern, Kilde: KOSTRA 216

217 Pleiefaktor Produktivitetsanalyse Pleiefaktor tilgjengelige plasser (ant. ÅV/ant. plasser) 0,70 Pleiefaktor anvendte plasser (ant. ÅV/ant. plasser) 0,89 Lønnskostnad per time per tilgjengelig plass 600 Pleiefaktoren beskriver det reelle forholdstallet mellom antall plasser og bemanning. Bemanning omfatter her årsverk som jobber direkte i pleien. Pleiefaktoren i Eidfjord (0,70) ligger noe under gjennomsnittet for de kommunene vi har i vårt sammenlikningsgrunnlag (0,90), og under snittet som er beregnet av SINTEF Helse (0,79). Men det er med fullt belegg på 28 plasser. Dersom belegget er på 22 plasser, eller 79 prosent som i 2015, så er faktisk pleiefaktoren 0,89. Det er omtrent på snittet vi har i vårt sammenligningsgrunnlag, men høyere enn SINTEF-snittet. Lønnskostnad per time per plass er fremkommet av forholdet: totale lønnskostnader ført på institusjon/timer per turnusårsverk. Lønnskostnaden per time per plass i Eidfjord ligger over snittet i vårt sammenlikningsgrunnlag. Dette kan blant annet skyldes en høyere kompetanse. Det må presiseres at Eidfjord ikke har ressurskrevende brukere på sykehjemmet med statstilskudd, mens flere av kommunene i sammenligningsgrunnlaget har flere slike brukere. Eidfjord registrerer IPLOS på alle sine brukere, men gjennomsnittlig IPLOS-score er ikke tilgjengelig i Eidfjord kommune siden registering ikke er oppdatert. Betydningen av IPLOSscore som et produktivitetsmål er forklart på de neste sidene. 217

218 Bistandsbehov, IPLOS IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om, eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og sosialtjenester, og hvilke tjenester som ytes (Helsedirektoratet). Brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester registreres i IPLOS-registeret. Hensikten bak opprettelsen av registeret i 2006 var å systematisere kunnskapen om den enkelte brukers ressurser og bistandsbehov, å gi kommunene mulighet for å planlegge og tilrettelegge tjenestene bedre, å sikre et mer likeverdig tilbud, og for at sentrale myndigheter skulle få bedre kunnskap som grunnlag for å styre og utvikle tjenestene. I tillegg skulle registeret også brukes til statistikk og forskning. Målet var at registeret skulle bidra til en god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. IPLOS kategoriserer beboernes bistandsbehov i 5 grupper: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1 og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3 5 er et bistandsbehov som krever personbistand. 218

219 Pleiefaktor og IPLOS-score Innenfor institusjoner rundt i kommune-norge varierer gjennomsnittlig IPLOS-score relativt mye. Dette har i stor grad sammenheng med at kommunene organiserer institusjonsplasser og plasser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger på ulike måter. Enkelte kommuner har ikke lenger tradisjonelle langtidsplasser. Dette innebærer at brukerne som har sykehjemsplass, har svært omfattende bistandsbehov, og gjennomsnittlig IPLOS-score i institusjon blir derfor svært høy (over 4,5). De resterende brukerne innvilges i stedet tjenester innenfor hjemmebasert omsorg, og bidrar i større grad til høyere gjennomsnittlige bistandsbehov, og dermed høyere utgifter innenfor hjemmetjenesten, mens utgiftene i institusjon reduseres. Da vi ikke har tilgjengelig IPLOS-score for Eidfjord, kan vi ikke si noe om brukerbehovene, og heller ikke sammenlikne med andre sykehjem. 219

220 Oppsummering, institusjon Eidfjord kommune har i dag 28 institusjonsplasser, hvorav 4 er definert som aldershjemsplasser. Kommunen har vedtatt å bygge nytt sykehjem hvor antall plasser skal reduseres fra 28 til 20. Aldershjemplassene vil avvikles, og samtidig vil en øke antall omsorgsboliger fra 12 til 18. Vi har fått oppgitt at faktisk belegg i 2015 var omtrent 22 plasser, eller 77 %. Eidfjord har en integrert pleie- og omsorgstjeneste, det vil si at en ser institusjon og hjemmetjenester i sammenheng og kan bruke personalet fleksibelt. Per i dag har ikke hjemmetjenesten nattoppdrag. Ut fra våre analyser ser ikke utgiftene eller bemanningen til sykehjemmet spesielt høy ut når vi tar utgangspunkt i at det er 28 plasser der. Men siden en ikke bruker kapasiteten fullt ut, og skal ytterligere ned på plasser når nytt sykehjem er klart, så ser grunnbemanningen ut til å være noe høy. Tar en hensyn til at en bruker 22 plasser, så er pleiefaktoren (0,89) relativt høy. Eidfjord har heller ikke ressurskrevende brukere. Pleiebehovet er ikke tatt i betraktning da vi ikke har hatt tilgang på IPLOSscore. Eidfjord har en høy andel lønnskostnader når en ser på de samlede kostnadene til institusjon. Dette skyldes delvis høy grunnbemanning, men også at Eidfjord har god kompetanse på sine ansatte. Dersom en skal redusere kostnadsnivået, så må en kutte i stillinger. Kommunen har pr. i dag ingen heldøgnsbemannede boliger. Ved ombygging og rehabilitering av sykehjemmet er det planlagt å øke antallet omsorgsboliger fra 4 til 10. Kommunen kan vurdere om noen av disse skal ha heldøgnsbemanning etter behov. En dreining mot et lavere omsorgsnivå kan være hensiktsmessig. 220

221 Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester 221

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger (2018-2030) Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr. 18/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN (UAVHENGIG

Detaljer

Omstillingsprosjekt Målselv kommune

Omstillingsprosjekt Målselv kommune Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering Tillegg til TF-notat nr. 20/2017 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN 1 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse 2017-2021 Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

Drifts- og ressurskartlegging

Drifts- og ressurskartlegging Drifts- og ressurskartlegging Ulvik herad TF-notat nr. 55/2015 OLE SVERRE LUND, KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN OG GUNN KRISTIN LEIKVOLL (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT), KRISTIN THERESE

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Overordnet KOSTRA-analyse

Overordnet KOSTRA-analyse Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? TF-notat nr. 27/2018 Audun Thorstensen og Kjetil Lie 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet

Detaljer

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018)

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Fjell kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Hva kartlegger vi spesielt i en gjennomgang av kommunens pleie og omsorgstjenester?

Hva kartlegger vi spesielt i en gjennomgang av kommunens pleie og omsorgstjenester? Hva kartlegger vi spesielt i en gjennomgang av kommunens pleie og omsorgstjenester? Eksempler på konkrete tilrådinger til mer effektiv drift fra våre evalueringsoppdrag. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 27.05.2015 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY)

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Lund kommunes økonomiske rammebetingelser

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografikostnader Ulstein kommune ( )

Demografikostnader Ulstein kommune ( ) Demografikostnader Ulstein kommune (2017-2030) 1 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger 2017-2030 Befolkningsframskrivinger 2017-2030 Demografikostnader 2017 Demografikostnader

Detaljer

Faktaark Hemsedal kommune

Faktaark Hemsedal kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskrivning

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang «Grunnanalyser» til driftsgjennomgang Vindafjord kommune Audun Thorstensen, Helge Støren, Hendrik Bartou Knipmeijer, Trine Riis Groven Bø, 23.04.2015 TF-notat 17/2015 Innhold 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) «Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2017 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erling Barlindhaug Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/2560 ØKONOMIRAPPORT FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN - 1.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erling Barlindhaug Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/2560 ØKONOMIRAPPORT FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN - 1. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erling Barlindhaug Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/2560 ØKONOMIRAPPORT FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN - 1.TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Tertialrapporten tas til orientering Saksopplysninger:

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 - Presentasjon av foreløpig forslag Rådmann Ola Stene 13.11.2007 1 Forslaget bygger på Samt skriv av 8.11 fra KRD Budsjett 2007 - Presentasjon

Detaljer

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal Utredning i forbindelse med kommunereform Innledning Kommunestyret gjorde 11.2.2016 vedtak om å utrede et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal: Utredning

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskap 2014 Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskapsresultatet Regnskap for 2014 saldert ved strykning av planlagt avsetning til fond for premieavvik pensjon. Strykning utgjør kr 6.911.400. Investeringsregnskapet

Detaljer

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem fra 2017 2 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2015-2018

Budsjett og økonomiplan 2015-2018 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 Overordnede målsettinger Kommuneplanens samfunnsdel o I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13

REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 REFERAT Fornyingsutvalget Dato 04.09.13 Tilstede: Hanne A Velure, Einar Utgaard, Steinar Tronhus, Kai Ove Riise, Hans Nørstebø, Randi Møller (Tillitsvalgt - helse), Ann Kathrin von Rappe, Mats Heidsve

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov

Lesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Lesja og Dovre Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Innledning Resultatet av arbeidsgruppen sitt arbeid Økonomisk oversikt Lesja & Dovre; Drift, økonomi, Fond og gjeld Forskjeller og likheter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer