Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune"

Transkript

1 Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1

2 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative analyser Oppsummering/anbefalinger Vedlegg 2

3 Hovedfunn Sarpsborg kommune har et høyere beregnet utgiftsbehov på barnevern enn landsgjennomsnittet. Kommunens utgiftsbehov på barnevern blir i inntektssystemet for 2012 beregnet til å ligge om lag 6,8 prosent over landsgjennomsnittet. Våre tekniske beregninger viser at Sarpsborg både i 2011 og 2012 hadde lavere kostnader til barnevern enn det utgiftsbehovet skulle tilsi dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. Når det gjelder tiltaksprofil ser Sarpsborg ut til å ha en overvekt av sin ressursbruk på barnevernstiltak utenfor familien sammenlignet med landsgjennomsnittet. Fra 2011 til 2012 har det imidlertid vært en endring/dreining ved at en større andel av ressursbruken i barnevernet i Sarpsborg har gått fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og ut fra kommunens beregnede utgiftsbehov ser det ut til å være mer å hente på å trekke enda mer av ressursene i barnevernet over på tiltak i familien. 3

4 Hovedfunn forts. Den interne organiseringen av barnevernet i Sarpsborg ser ut til å fungere hensiktsmessig. Organiseringen fremstår som helhetlig og kostnadseffektiv. Det trekkes blant annet frem samarbeidet med andre etater/instanser som viktig for det forebyggende arbeidet. Imidlertid vil et slikt arbeid, i alle fall på kort sikt, ventelig føre til økte kostnader. Både hos barnevernet og spesielt blant samarbeidspartnere, synes derimot disse samarbeidstiltakene å være sårbare for budsjettreduksjoner. Gjennom vårt arbeid har vi ikke kommet over indikasjoner på at 2013 kommer til å skille seg vesentlig fra Siden budsjettet både for 2012 og 2013 bygger på tidligere års budsjetter og ressursbruk, vil dette ventelig føre til merforbruk også i fremtiden så lenge behovsindikatorer viser at Sarpsborg har et høyere utgiftsbehov i barnevernet enn landsgjennomsnittet. 4

5 Anbefalinger Vi anbefaler at budsjettrammen til barnevern bør justeres på en mer faglig, forankret måte framover - ved bl.a. å skjele mot utslagene på aktuell delkostnadsnøkkel i inntektssystemet. Når det gjelder tiltaksprofil anbefaler vi en fortsatt dreining av ressursbruken fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og ut fra kommunens beregnede utgiftsbehov ser det ut til å være enda mer å hente på å trekke mer av ressursene i barnevernet over på tiltak i familien. Vi anbefaler slik sett en tiltaksprofil som i større grad samsvarer med landsgjennomsnittet. 5

6 Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern bistand og gjennomgang av barneverntjenesten synes å være kartlegging av årsaker til regnskapsmessig merforbruk på tjenesten, dette for å få en større forståelse for situasjonen og for å sikre en mer forutsigbar løsning fremover. Foreløpig regnskapstall for barneverntjenesten viser et samlet overforbruk på ca. 9 mill for regnskapsåret 2012, merforbruk med ca. 12%. Budsjett for 2013 har ikke tatt høyde for denne kostnadsutviklingen og det er behov for å sjekke ut om årsaken til denne situasjonen er et bilde av den generelle samfunnsutviklingen eller om det er andre faktorer som spiller inn. Derfor oppfatter vi også som helt sentralt i arbeidet, etter beste evne forsøke å få kartlagt i hvilken grad forbruket i 2012 kan oppfattes å være på et nivå som også kan påregnes framover. 6

7 Metode KOSTRA-analyser Bl.a. vurdere samsvaret mellom kommunens inntekter, kostnader og utgiftsbehov for å bruke dette som en indikator ressursbruken innenfor barnevernsområdet. Regnskapsanalyse Gå inn i kommunens regnskapsmateriale for å undersøke budsjettavvik og koble dette opp mot den ovennevnte KOSTRA-analysen Dokumentstudier/statistiske analyser Basert på oversendt materiale fra kommunen Kvalitative analyser Intervju av sentrale ansatte innenfor kommunens barnevernstjeneste 7

8 Framdriftsplan Aktivitet Uke nr 1 Valg av leverandør/kontraktskriving 4 2 Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse/informasjonsliste 4 som oversendes kommunen 3 Kommunen oversender informasjon i henhold til 4-5 oversendt informasjonsliste 4 Kontaktmøte med oppdragsgiver og gjennomføring av 6 (mandag 04.02) intervjuer* 5 Analyser utføres av oppdragstaker Rapportskriving 7 7 Endelig rapport oversendes kommunen 8 *): Intervju som må gjennomføres senere denne uka, vil skje per telefon. 8

9 KOSTRA-analyse Vi har gjennomført en KOSTRA-analyse for å vurdere samsvaret mellom kommunens inntekter, kostnader og utgiftsbehov for å bruke dette som en indikator ressursbruken innenfor barnevernsområdet. Videre har vurdert hvordan dagens tjenestetilbud i kommunen er tilpasset dette, og hvordan framtidige behov er dimensjonert i tjenestenivået. 9

10 Metode for Kostra-analysen Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov både for kommuner i mellom og den enkelte kommune fra år til år. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2011 og tall for tidligere årganger. 10

11 Økonomiske rammebetingelser Sarpsborg er en lavinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 % av landsgjennomsnittet. Et samlet beregnet et utgiftsbehov i inntektssystemet som ligger om lag 0,5 prosent under landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0041) Et beregnet utgiftsbehov på barnevern som ligger 6,8 prosent over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0756) 11

12 KOSTRA 2011 Reviderte/endelige tall for 2011 ble publisert 15. juni 2012 I KOSTRA er kommunene delt inn i 16 kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten med en inndeling i kommunegrupper, er å gjøre det mulig å foreta en sammenligning av like kommuner. Sarpsborg kommune er plassert i Kommunegr 13: (=Store kommuner utenom de fire største byene) Kostragruppe Halden 706 Sandefjord 104 Moss 709 Larvik 105 Sarpsborg 722 Nøtterøy 106 Fredrikstad 805 Porsgrunn 213 Ski 806 Skien 217 Oppegård 906 Arendal 219 Bærum 1001 Kristiansand 220 Asker 1102 Sandnes 230 Lørenskog 1106 Haugesund 231 Skedsmo 1124 Sola 233 Nittedal 1149 Karmøy 235 Ullensaker 1246 Fjell 403 Hamar 1247 Askøy 412 Ringsaker 1502 Molde 501 Lillehammer 1504 Ålesund 502 Gjøvik 1505 Kristiansund 602 Drammen 1702 Steinkjer 604 Kongsberg 1714 Stjørdal 605 Ringerike 1804 Bodø 625 Nedre Eiker 1833 Rana 626 Lier 1901 Harstad 701 Horten 1902 Tromsø 704 Tønsberg 12

13 Korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter er en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå. Indikatoren viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen viser frie inntekter i 2011 korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Korrigertefrie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinnt.) Korrigerte frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (inkl E-skatt og konsesjonskraftinnt.) Sarpsborg Halden Moss Fredrikstad Østfold Landet Sarpsborg hadde i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl E-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 96 % landsgjennomsnittet. 13

14 Utgiftsutjevningen 2012 Sarpsborg kommune Vekt Antall Antall Utgifts-behovs -indeks Tillegg/ fradrag i utgiftsutjevning (1000 kr 0-2 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 70 % 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0053 0, Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , Norskfødte med innv. foreld 6-15 år ekskl Skand. 0, , Flytninger uten integreringstilskudd 0, , Dødelighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Fattige 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0, ,18 2,70 1, Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,0000 0, Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. 14

15 Utgiftsutjevningen - sektornøkler Kriterium Utgiftsutjevningen i IS Adm inkl miljø og landbruk Helse Sektornøkkelene Pleie- og omsorg Grunnskole Barnevern Sosialhjelp Barnehage Ny kostnadsnøkkel Innbyggere 0-2 år 0,0317 0,0437 0,0568 0,0049 0,0084 Innbyggere 3-5 år 0,0314 0,0432 0,0562 0,0049 0,5286 0,0934 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2944 Innbyggere år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0212 Innbyggere år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0952 Innbyggere år 0,0710 0,0530 0,1102 0,0455 Innbyggere år 0,0333 0,0248 0,1971 0,0692 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0463 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0233 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0031 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0040 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0458 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0115 Fattige 0,1926 0,0062 Uføre år 0,0924 0,0039 Opphopningsindeks 0,2793 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0153 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0460 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0435 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,0575 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0184 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 Sektorvekter: 9,85 % 29,47 % 4,17 % 3,21 % 4,27 % 32,91 % 16,11 % 100,00 %

16 Beregnet utgiftsbehov Sarpsborg kommune Sektornøkler Sektornøkler Kostnadsindeks 0,9875 0,9939 1,0041 Barnehage 0,8797 0,8848 0,9168 Administrasjon 0,8926 0,8927 0,8929 Grunnskole 0,9855 0,9810 0,9750 Pleie- og omsorg 1,0649 1,0571 1,0668 Helse 0,9212 0,9226 0,9252 Barnevern 0,8469 1,0681 1,0756 Sosialhjelp 1,2006 1,2364 1,2779 Samhandling 1,0393 1,0411 Sarpsborg kommune får beregnet en samleindeks på 0,9939 i En indeks under 1 blank betyr at kommunen får en avkorting i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/ rammeoverføringene i 2012 i form av et utgiftsutjevnende trekk. Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8848-1,8% Administrasjon 0,0955 0,8927-1,0% Skole 0,2869 0,9810-0,5% Pleie- og omsorg 0,3187 1,0571 1,8 % Helse 0,0404 0,9226-0,3% Barnevern 0,0311 1,0681 0,2 % Sosialhjelp 0,0413 1,2364 1,0 % Samhandling 0,0265 1,0393 0,1 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9939-0,6% Sektornøkkelene for PLO, barnevern, sosialhjelp og samhandling trekker opp utgiftsbehovet med 3,1 %, mens sektornøkkelene for barnehage, administrasjon, grunnskole og kommunehelse trekker ned utgiftsbehovet med 3,7 %. 16

17 Delkostnadsnøkkel barnevern Hvilke faktorer påvirker kommunenes utgifter til barnevern? Delkostnadsnøkkelen sist revidert i 2011 Kriteriet barn 0 15 år med enslig forsørger Erstattet kriteriet antall skilte og separerte Kriteriet antall skilte og separerte fanger blant annet ikke opp par som tidligere var samboere og som har valgt å flytte fra hverandre, og skiller heller ikke mellom skilte og separerte med og uten barn. Kriteriet antall fattige er definert med husholdning som økonomisk enhet og det er også satt regionspesifikke fattigdomsgrenser. Kriteriet innbyggere 0 22 år, siden barnevernloven omfatter tiltak for barn og unge opp til og med fylte 23 år. Kriterium Barn 0 15 år med enslig forsørger Kriterium Vekt Innbyggere 0 15 år 0,350 Innbyggere år 0,080 Skilte og separerte år Vekt 0,3590 Fattige 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4485 Sum 1,0000 0,570 Sum 1,000 17

18 Delkostnadsnøkkel barnevern - Sarpsborg Kriterier Innb år Barn 0-15 år med enslig forsørger Fattige Kriterier Kostnadsindeks 0,8469 1,0681 1,0756 Innb år 0,9687 0,9747 0,9813 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,6374 1,2168 1,2364 Fattige 0,9539 1,0087 0,9956 Barn 0 15 år med enslig forsørger per desember Enslige forsørgere blir beregnet på grunnlag av mottakere av barnetrygd med utvidet stønad. Tall fra NAV. Antall barn 0-15 år med enslig forsørger i 2011 er feil og skyldes en forveksling av data mellom Moss og Sarpsborg i kriteriesettet fra sentralt hold. Slik sett framstår behovsindeksen for Sarpsborg som for lav i 2011 (=0,8469). Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,4485 0,9747-1,1% Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 1,2168 7,8 % Fattige 0,1926 1,0087 0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0681 6,8 % Kriteriet andel barn 0-15 år med enslig forsørger trekker opp utgiftsbehovet med 7,8 prosent, mens øvrige kriterier trekker ned utgiftsbehovet med ca.1,0 prosent. 18

19 Utgiftsutjevning , fordelt på sektornøkler Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i Utslag fra delkostnadsnøklene 1000 kr Endr Endr Barnehage 0,8797 0,8848 0, Administrasjon 0,8926 0,8927 0, Grunnskole 0,9855 0,9810-0, Pleie- og omsorg 1,0649 1,0571-0, Helse 0,9212 0,9226 0, Barnevern 0,8469 1,0681 0, Sosialhjelp 1,2006 1,2364 0, Samhandling 1, Kostnadsindeks 0,9875 0,9939 0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m Sarpsborg framstår relativt sett noe dyrere å drive i 2012 enn i 2011 (=0,7 prosentpoeng). Det har utløst et lavere utgiftsutjevnende trekk over inntektssystemet i 2012 enn året før. Samtidig har kommunen fått et høyere tillegg for elever i ikke-kommunale skoler. Nettoeffekten er et redusert utgiftsutjevnende trekk på ca. 13,6 mill. kr. Nettoeffekten i 2013 (etter korreksjonsordningen) er et utgiftsutjevnende tilskudd på om lag 16,3 mill. 19

20 Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Sarpsborg K-gr. 13 Hele landet Administrasjon og styring 7,0 7,9 7,7 7,2 8,5 Barnehage 2,0 1,7 13,0 15,7 14,6 Grunnskoleopplæring 29,2 29,1 25,1 25,8 25,1 Kommunehelse 4,5 4,2 3,8 4,0 4,2 Pleie- og omsorg 38,9 38,4 31,7 30,4 30,1 Sosialtjenesten 5,9 6,7 6,3 5,8 5,4 Barnevern 3,5 3,5 3,1 3,1 3,0 Sum 91,0 91,5 90,7 92,0 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 20

21 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov (2012) Beregnet utgiftsbehov 2012 Netto driftsutgifter 2011 Sarpsborg Sarpsborg "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnevern 1, KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet 2011 (1000 kr) Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sarpsborg har mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 2,7 mill kr. i I forhold til kommunens normerte nivå (=utgiftsbehov i 2012) er det beregnet mindreutgifter på om lag 7,9 mill kr. 21

22 Utvalgte KOSTRA-indikatorer Sarpsborg Kostra gruppe 13 Landet Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, kr Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet, kr Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) % 34,9 33,1 34,7 34,7 33,6 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251) % 10,4 8,9 6,8 13,6 14,9 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252) % 54, ,5 51,8 51,4 Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år % 2,6 2,7 3,4 3,7 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % 3,5 3,6 4,1 4,3 4,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år % 2,8 2,8 3,2 3,4 3,6 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244), kr Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, personer 14,6 13,1 14,1 18,2 19,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244) % 34,4 41,5 45,2 46,4 47,8 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), kr Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252), kr Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år, årsverk 3,1 3,5 3,7 3,2 3,3 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder % 45,3 48,2 38,2 20,6 24,6 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan%

23 Prioritering , ,5 3,5 Sarpsborg Kostragruppe 13 Landet Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg 2,5 2,7 2,9 3,1 3,3 3,5 3, Andel av totale netto driftsutgifter barnevern (F244,251,252) Netto driftsutgifter per innb år barnevernet (F244,251,252) Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Netto driftsutgifter per innb. barnevernet (F244,251,252) Netto driftsutgifter per barn i barnevernet (F244,251,252) 23

24 Prioritering Tiltaksprofil (%) Andel F244 Andel F251 Andel F252 34,9 35 Andel F ,7 Sarpsborg 34,7 6,8 58,5 34 Landet Kostragruppe 13 33,1 Sarpsborg Kommunegr ,7 13,6 51, Andel F Landet 33,6 14,9 Andel av netto driftsutgifter barnevern 2011 (F244,251,252) Funksjon 244 Barnevernstjeneste. Her føres all generell administrasjon og saksbehandling. Funksjon 251 Barnevernstiltak i familien. Her føres kostnader til tiltak for barn som bor i opprinnelig familie. Denne kategorien av tiltak omfatter alle hjelpeorienterte og veiledende tiltak overfor familien. Funksjon 252 Barnevernstiltak uten familien. Her føres kostnader til tiltak som gjennomføres utenfor barnets opprinnelige familie, dvs. når barnet må plasseres i fosterhjem eller i institusjon. 51, ,4 8, ,8 Andel F 252 6,8 58,0 58, Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg 24

25 Dekningsgrader 4,0 5,0 4,5 3,5 3,0 3,4 Landet Kostragruppe 13 4,0 3,5 3,5 3,6 4,1 Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg 2,6 2,7 Sarpsborg 3, ,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,0 2, Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,5 3,0 2,8 2,8 3,2 Landet Kostragruppe 13 2,5 Sarpsborg 2, Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 25

26 Produktivitet Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 251) Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 252) 26

27 Utvalgte KOSTRA-indikatorer - oppsummering Sarpsborg hadde i 2011 lavere kostnader til barnevern (målt pr innbygger) enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Målt pr barn i barnevernet hadde Sarpsborg (= kr i 2011) noe høyere kostnader enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder fordeling av barnevernsutgiftene på ulike deler av tjenesten: Andel av driftsutgiftene på funksjon 244 barnevernstjeneste (=34,7 prosent i 2011) var om lag på tilsvarende nivå som gjennomsnittet for kommunegruppa og landet for øvrig. Sarpsborg brukte en betydelig lavere andel av driftsutgiftene på funksjon 251 tiltak i familien (=6,8 prosent i 2011) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder funksjon 252 tiltak utenfor familien hadde kommunen tilsvarende høyere andel (=58,5 prosent i 2011) enn kommunegruppa og landet. Dette viser at kommunen prioriterer barnevernstiltak utenfor familien. Sarpsborg hadde en lavere andel barn med undersøkelse (3,4 prosent i 2011) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Andel barn med barnevernstiltak var også lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner (Ift. innbyggere 0-17 år og 0-22 år, hhv 4,1 prosent og 3,2 prosent i 2011) Sarpsborg hadde høyere enhetskostnader pr bruker på funksjon 244 barnevernstjeneste ( kr i 2011) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden pr bruker på funksjon 251 tiltak i familien (= kr i 2011) var betydelig lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppe 13. Kommunens enhetskostnad pr bruker på funksjon 252 tiltak utenfor familien (= kr i 2011) var noe lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppa. 27

28 Regnskapsanalyse merforbruk 2012 Oppsummering: Merforbruk på tiltak utenfor familien. Stor økning på tiltak i hjemmet på budsjett, jfr. sammenheng med samarbeid med andre sektorer og tidlig innsats som omtales under våre dokumentstudier. Foreløpig ser ikke dette ut til å ha ført til mindre kostnader på de tyngre tiltakene utenfor familien. Ut fra normert forbruk ut fra kostnadsnøkkel i inntektssystemet ser det fortsatt ut til at det er mer å hente på tidlig innsats for å spare mer på de tyngre tiltakene. Samlet ser sektoren ut til å ha et mindreforbruk gitt det beregnede utgiftsbehovet, forutsatt en kostnadsvekst på 6 % i (Forutsetning om kostnadsvekst er tatt fordi vi ikke har endelige tall for 2012 tilgjengelig før i mars 2013.) Regnskap Regnskap Endr. 11- Budsjett Kostra-funksjon Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum barnevern Mer- /mindre forbruk 2012 Mer-/mindre forbruk i 2011 utledet fra kostnads nøkkel 2012 Beregnet mer-/mindre forbruk ift. normert nivå

29 Regnskapsanalyse merforbruk 2012 Andel av totale netto driftsutgifter barnevern (F244,251,252) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Budsjett 2012 "Normert nivå" 2011 "Normert nivå" Barneverntjeneste 33,2 31,6 32,9 32,3 33,6 251 Barneverntiltak i familien 6,9 10,1 12,7 15,2 14,9 252 Barneverntiltak utenfor familien 59,9 58,3 54,4 52,5 51,4 Sum barnevern 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabellen over viser hvordan barnevernsutgiftene i Sarpsborg fordeler seg på ulike deler tjenesten. Som vist foran og i KOSTRA-analysen prioriterer kommunen tiltak utenfor familien på bekostning tiltak i familien. Det beregnede «normerte nivået» både i 2011 og 2012 viser at det er behov for å dreie ressursbruken fra funksjon 252 til funksjon

30 Avviksanalyse merforbruk 2012 Avviksanalyse 2012 Budsjett 2012 funksjon 241, 251 og Regnskap 2012 funksjon 241, 251 og Merforbruk funksjon 241, 251 og Beregnet mindreforbruk ut fra normert nivå i Normert merforbruk 2012 ut fra budsjett Et samlet merforbruk på 9,7 mill i Ut fra normert kostnadsnivå er det et mindreforbruk på 3,4 mill. Det ligger et potensiale som ser ut til å ligge i krysningspunktet mellom tiltak i og utenfor familien, jfr. forrige side. Ut fra utgiftsbehovet kan en forklare merforbruket i Ut fra dette burde budsjettet for barnevernet i Sarpsborg for 2012 vært 13,2 millioner høyere enn det var. Dette vil ventelig gi utfordringer i 2013, siden budsjettet i 2013 ser ut til å bygge på ressursbruken i

31 Avviksanalyse per team I det foregående har vi brutt ressursbruken i barnevernstjenesten ned på funksjonsnivå. I det påfølgende vil vi se litt nærmere på hvordan ressursbruken fordeler seg på de ulike teamene. Dette for å se om det er noen systematiske sammenhenger her og for å koble dette opp mot den kvalitative analysen i form av gjennomførte intervjuer med teamledere og saksbehandlere. Analysen vil starte med en overordnet analyse som tar for seg den totale ressursbrukene per team og deretter se videre på ressursbruken per team fordelt på de ulike funksjonene. Hovedhensikten med dette er å danne et grunnlag for den kvalitative analysen med intervjuer med de ulike teamene for å se om de ulike teamene arbeider på forskjellige måter og om det er særlige ting som må tas hensyn til i ressurstildeling og bruk på teamene. 31

32 Avviksanalyse per team forts. Avviksanalyse per team Regnskap 2012 Budsjett 2012 Mer-/mindre (-) forbruk 2012 Enhet barnevern (felleskostnader) Kompetanse Team kompetanse og utvikling Team fellestjenester Familiesenter Klokkergårdsveien Team barn 1 * Team barn Team ungdom Team bofellesskap for enslige mindreårige SUM I denne fremstillingen er det å merke seg at teaminndelingen er delvis ny fra og med Dette betyr at sammenligningstallene fra 2011 ikke gir noe reelt sammenligningsgrunnlag. Derfor har vi i oppsettet kun basert oss på 2012-budsjettet opp mot regnskapet. På de operative teamene ser det på et overordnet nivå ut til at situasjonen er relativt lik på de to barneteamene. Dette bildet blir videre utfylt gjennom den kvalitative analysen i form av intervjuer av teamledere og saksbehandlere. Videre ser det ut til at tildelingene til ungdomsteamet i større grad ser ut til å være i samsvar med aktiviteten. *På den teamvise inndelingen er det også med en avsetning på TNOK 313 til bundne driftsfond. Derfor blir sum merforbruk på teaminndeling forskjellig fra avviksanalysen pr. KOSTRA-funksjon. 32

33 Avviksanalyse per team per funksjon Team Funksjonsnavn Funksjon Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Mer/ mindre(-) forbruk i 2012 i % Barn 1 Barneverntjenesten % Barneverntiltak i familien % Barneverntiltak utenfor familien % Barn 2 Barneverntjenesten % Barneverntiltak i familien % Barneverntiltak utenfor familien % Ungdom Barneverntjenesten % Barneverntiltak i familien % Barneverntiltak utenfor familien % 33

34 Avviksanalyse per team per funksjon På forrige side har vi splittet opp avvikene på de ulike teamene etter de ulike KOSTRA-funksjonene: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi ser her et relativt entydig bilde i form av at barnevernet ser ut til å ha et betydelig merforbruk i barneverntiltak utenfor familien og at dette er relativt jevnt fordelt mellom barneteamene. Dette tyder på at teamene jobber på samme måte med å gi et likt tilbud til like brukere ut fra hvordan barna/familiene er fordelt på teamene ut fra fødselstidspunkt på året. Ut fra våre beregninger om et utgiftsbehov som er større enn både budsjettene og ressursbruken i barnevernet i Sarpsborg ser det ut til at mye av avviket ligger i merforbruk på barneverntiltak utenfor familien og at det ut fra det normerte utgiftsbehovet per funksjon i regnskapsanalysen ser ut til å være et merforbruk både ut fra budsjett og ut fra normert nivå på tiltak utenfor familien. Det ser dermed ut til å være potensiale for fremtidig kostnadseffektivisering ved å rette mer av ressursene over på tiltak i familien. 34

35 Oppsummering regnskapsavvik Barnevernets merforbruk i 2012 ser ut til å være jevnt fordelt på teamene som jobber med like grupper. Merforbruket på barneverntiltak utenfor familien er betydelig. Ut fra det normerte utgiftsbehovet ser det til å på sikt være et potensial på å dreie mer av ressursene over fra barneverntiltak utenfor familien (funksjon 252) til tiltak i familien (funksjon 251). Dette er imidlertid en omstilling som er tidkrevende og som på kort sikt kan kreve økte ressurser, som vi redegjør nærmere for ellers i rapporten.

36 Dokumentstudier Som en del av evalueringsoppdraget har vi innhentet en rekke dokumentasjon og styringsdokumenter fra kommunen. Hva som er oversendt er dokumentert i informasjonslisten som er oversendt (se vedlegg 2) I vår gjennomgang av materialet har vi blant annet brutt ned budsjett- og regnskapsdata. Se fremstillingen i KOSTRA-analysen og vår regnskapsanalyse. Videre har vi gått gjennom de overordnede styringsdokumentene til kommunen for å komme på sporet av eventuelle årsaker til endret ressursbruk i barnevernstjenesten i Sarpsborg. I det påfølgende vil vi oppsummere de funn vi mener forklarer deler av merforbruket i barnevernstjenesten i 2012, og som også underbygger våre funn i analysen av tallmaterialet. Dokumentstudiene danner også grunnlag for videre arbeid gjennom intervjuer av teamledere og saksbehandlere i barnevernstjenesten. 36

37 Dokumentstudier kartlegging av årsaker til merforbruk I det følgende vil vi trekke frem sitater fra kommunens styringsdokumenter som underbygger at det har skjedd en endring i barnevernstjenesten over de siste årene som har medført en økt ressursbruk i barnevernet. Handlingsplan med planstrategi og årsbudsjett 2013: Barnevernet har økt innsatsen til tverrfaglig samarbeid i førstelinjetjenesten og videreutvikling av forebyggende tiltak i kommunal regi. Barnevernet har i sitt arbeid det siste året satset på å dele kompetanse med samarbeidsinstanser på barnas arena som barnehage og skole. Vi ser resultater av dette. Antall bekymringsmeldinger fra barnehagene er doblet siden i fjor. Virksomhetsplanen til barnevernet: Tidlig innsats Utvikle prosjektet På barnas arena i et samarbeid med samarbeidsinstanser i kommunen med vekt på barnehagene. Disse punktene er saker som har pågått over tid, og som en har sett de økonomiske konsekvensene av i 2012-regnskapet. 37

38 Dokumentstudier oppsummering av funn Ut fra vår gjennomgang av kommunens styringsdokumenter ser det ut til å ha vært en endring over tid i kommunens tiltaksprofil innenfor barnevernet. Det har blitt økt fokus på å komme inn tidligere i prosessen og dette synliggjøres blant annet gjennom fokus på et tettere samarbeid med barnehagene. Normalt skulle en anta at et slikt arbeid med økt fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid ville redusere ressursbruken på de tyngre sakene, i den grad en ved tidlig innsats kan klare å unngå at en del saker får utvikle seg til tyngre og svært kostnadskrevende saker. Ut fra regnskapet i 2012 ser det ut til effekten har vært motsatt. Dette er også et forhold vi vil komme nærmere tilbake til under gjennomgangen av våre intervjuer med teamledere og saksbehandlere i barnevernet. 38

39 Dokumentstudier oppsummering av funn forts. Normalt skulle en anta at mer ressurser til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Imidlertid viser praksis ofte, også i Sarpsborg, det motsatte. Ressursbruken har økt selv om det er brukt mer ressurser på tidlig innsats og forebygging. Dette henger sammen med at en slik endring i tiltaksprofil og prioritering av innsats kan ha økt kostnadene på kort sikt, selv om det både faglig sett øker kvaliteten i tjenestene og kan bidra til lavere kostnader på dyre tiltak på lengre sikt. Korttidseffekten av et slikt arbeid er med andre ord økt total ressursbruk, mens langtidseffekten ventelig vil gi innsparing. Imidlertid kan innsparingspotensialet ligge så langt frem at den neddiskonterte nåverdien av endret tiltaksprofil kan ligge nærmere nullpunktet. Vår anbefaling er at en i et slikt arbeid heller fokuserer på de kvalitetsfremmende aspektene ved å få tak i saker på et tidlig tidspunkt. Det kan også være andre endringer i arbeidsprosesser og prioriteringer som isolert sett bidrar til å øke kostnadene, noe vi undersøker nærmere i våre intervjuer. 39

40 Kvalitative analyser Vi har gjennomført intervjuer med sentrale ansatte innenfor kommunens barneverntjeneste for å se etter systematiske sammenhenger mellom utfordringer sektoren opplever som aktuelle for barneverntjenesten i Sarpsborg kommune. Vi har også forsøkt å få kartlagt i hvilken grad den enkelte saksbehandler innenfor barnevernstjenesten evner å integrere økonomiske/budsjettmessige forhold med rent barnevernfaglige hensyn. I vårt arbeid har vi intervjuet 3 teamledere og 3 saksbehandlere i barnevernstjenesten i Sarpsborg. 40

41 Intervjuer - overordnet Gjennom våre intervjuer av sentrale ansatte i barnevernstjenesten i Sarpsborg er vårt generelle inntrykk at teamledere og saksbehandlere i barnevernstjenesten er veldig bevisst på ressursbruken i egne tjenester. Det ser ut til å være et tydelig fokus på å drive så kostnadseffektivt som mulig, og vi har har ikke klart å finne indikasjoner på at det brukes ressurser unødvendig. Våre beregninger om at Sarpsborg har et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet ut fra sammensetningen av Sarpsborgs befolkning bekreftes langt på veg i våre intervjuer. Det trekkes blant annet frem problemstillinger knyttet til: Fattigdomsutfordringer Flere familier med større barnekull enn tidligere som trenger hjelp av barnevernet Flere innvandrerfamilier, med til dels svært traumatisert bakgrunn, som trenger hjelp 41

42 Intervjuer overordnet forts. Intervjuene bekrefter i stor grad det som er fremkommet gjennom dokumentstudiene, at det har skjedd en dreining i retning av økt fokus på tidlig innsats og forebygging. Samarbeidet med andre offentlige innstanser, både statlige og kommunale ser ut til å variere. Det ser i stor grad ut til å være personavhengig og avhengig av å knytte de rette kontaktene. Barnevernet ser selv at det gir resultater der det samhandles tett på tvers av offentlige etater, men også dette krever økte ressurser. Et tettere samarbeid med andre offentlige etater som barnehage, skole, politi osv vil kreve mer ressurser. I perioder med budsjettkutt har barnevernet opplevd at det blir mindre samarbeid på tvers av enheter, siden det er en sak som typisk blir skjøvet på hvis det skal spares penger. 42

43 Intervjuer organisering og bemanning Barnevernet i Sarpsborg ble omorganisert for noen år tilbake. Tidligere gikk skillet mellom teamene på før og etter undersøkelse. Nå er det organisert med 2 barneteam og 1 ungdomsteam. Denne generalistmodellen gir en bedre helhet i tilbudet, samtidig som det sørger for mer flyt og kontinuitet i tjenestene. Dette bidrar til både bedre kvalitet i tjenestene og en mer kostnadseffektiv drift når en får jobbet mer intenst med saker over en kortere periode. Bemanningen oppgis å være i utgangspunktet tilstrekkelig, men sykemeldinger og lignende medfører knapphet. Det hadde vært ønskelig med en buffer slik at reell bemanning stemte bedre overens med den bemanningen som rapporteres. Antall saker og arbeidsbelastningen har økt de siste årene. Så langt har en klart å holde unna ved å organisere mer effektivt, men dersom utviklingen i antall saker fortsetter er det behov for økt bemanning både på saksbehandlere og miljøarbeidere. 43

44 Intervjuer tiltaks- og kostnadsprofil Våre grunnlagsdata viser at Sarpsborg har en høy andel barn med aleneforsørger. Dette merker en i praksis i barnevernet. Fokus på økt samarbeid med barnehagene har avdekket mange alvorlige saker som har krevd mye ressurser. En har foreløpig ikke sett mye til at terskelen for å melde fra saker har blitt lavere siden sakene som har kommet inn i stor grad har vært svært alvorlige. Når det gjelder ungdom ser en også i økende grad at ungdommen kommer selv og ber om hjelp fra barnevernet. Disse sakene er stort sett meget alvorlige og tunge saker siden det har gått lang tid før ungdommen selv melder fra. Sarpsborg har en del fattigdomsproblematikk, noe som medfører at barnevernet betaler for en del flere barnehage- og SFO-plasser enn en normalt skulle anta. 44

45 Intervjuer tiltaks- og kostnadsprofil forts. Parallelt med fattigdomsproblematikken ser en også at det i Sarpsborg har blitt flere familier med mange barn. Dette medfører at kostnadene øker når det må iverksettes tiltak for mange barn samtidig. En har også sett i barnevernet at Sarpsborg er en tilflyttingskommune for utlendinger. Det er en tydelig trend at asylsøkere etter å ha blitt bosatt i kommuner over hele landet etter hvert flytter mot de større byene. Dette merker en også i Sarpsborg. Ofte er dette kompliserte saker som krever mye ressurser. Det har blitt flere fosterhjem i Det er vanskelig å påvise konkrete årsaker til dette, men av de nye fosterhjemmene i 2012 har de fleste av sakene vært inne på tyngre tiltak over lengre tid. 45

46 Intervjuer prioritering av innsats Forebyggende arbeid er det vanskelig å se for seg at saksbehandlerne kan drive i stort omfang i tillegg til å holde unna for de løpende sakene så lenge saksmengden er økende og bemanningen uendret. Arbeid rettet inn mot forebygging bør det i så fall settes av særskilte ressurser til. Det store fokuset i 2012 på å redusere antall fristoverskridelser har bidratt til en mer effektiv barnevernstjeneste, samtidig som det gir et bedre og tidligere tilbud til barna. I våre intervjuer kom det også frem at økte ressurser til miljøarbeidere og det nyopprettede tiltaksteamet i barnevernet parallelt med fortsatt arbeid for å senke terskelen for å sende bekymringsmeldinger fra andre instanser på sikt kan føre til lavere kostnader ved at en da kommer tidligere inn i flere saker. Samtidig er det også å anta at dette på kort sikt vil øke kostnadene siden det tar tid før en ser langtidseffektene. 46

47 Intervjuer budsjettering og rapporteringsprosess Som en del av vårt evalueringsoppdrag har vi også undersøkt hvordan budsjettprosessen i Sarpsborg er bygd opp for å se nærmere på hvordan barnevernet får tildelt sine ressurser. Hovedsakelig blir budsjettet fra et år til et annet videreført med kompensasjon for pris- og lønnsvekst. De fleste andre enhetene innenfor oppvekst har de siste årene måtte ta til dels betydelige budsjettkutt. Barnevernet har vært unntatt fra dette som følg av blant annet signaler fra sentrale myndigheter at barnevernet skal satses på. I 2011 fikk barnevernet blant annet også styrket sitt budsjett reelt sett med 2,05 mill, en økning som er videreført i ettertid. Når det gjelder oppfølging av budsjettet undervegs i året er det nå lagt opp til gjennomgang annenhver måned med enhetsleder barnevern og enhet økonomi. 47

48 Oppsummering budsjettering og rapportering Barnevernet ser ut til å ha blitt skjermet fra kutt som andre enheter i Sarpsborg har måttet ta de siste årene. Likevel ser det ut til at budsjettet i utgangspunktet er for lavt gitt det beregnede utgiftsbehovet vi tidligere har kommet frem til som viser et estimert reelt mindreforbruk på 3,4 millioner i 2012 i barnevernet i Sarpsborg. Vi anbefaler at budsjettet til barnevernet blir vurdert oppjustert helt eller delvis i tråd med det økte utgiftsbehovet som vi mener er dokumentert for barnevernet i Sarpsborg, også som utgangspunkt for senere års budsjettprosesser og etterfølgende oppfølging. 48

49 Intervjuer - oppsummering Ut fra våre intervjuer bekreftes langt på veg de beregninger vi tidligere har gjort som viser et økt ressursbehov innenfor barnevernet i Sarpsborg. Endringene i behovet ser i stor grad ut til å skyldes: Flere barnerike familier Flere innvandrerfamilier som trenger hjelp Økt fattigdomsproblematikk blant kommunens familier Tettere samarbeid med blant annet barnehagene som har avdekket flere alvorlige saker Barnevernet ser ut til å ha klart å holde unna for økt saksmengde med dagens bemanning, men det er knappe ressurser til forebyggende arbeid. Dagens teamorganisering bidrar til en effektiv fordeling av arbeidsoppgavene. 49

50 Demografikostnader Hvor store mer-/mindreutgifter kan Sarpsborg kommune få som følge av befolkningsutviklingen? Kommunale tjenester er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Beregningene er basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) og tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Teknisk beregningsutvalg har beregnet at kommunesektoren i 2013 kan få merutgifter på 3,5 mrd. kr bare for å opprettholde standard og dekningsgrad i det kommunale tjenestetilbudet. Hvorav vel 0,6 mrd kr kan knyttes til fylkeskommunene KRD har anslått at 3,1 mrd. kroner av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. 50

51 Demografiske forhold/utvikling 140 Totalt år Sarpsborg Østfold 120 Sarpsborg Østfold 100 Hele landet 110 Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Totalt. Kilde: SSB Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000= år. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Sarpsborg Østfold Hele landet 0-5 år 4,9 7,8 7, år 11,6 12,7 12, år 22,1 21,9 22, år 28,4 28,2 29, år 65,3 66,8 67, år 10,8 8,2 8,7 80 år og eldre 4,8 4,7 4,4 51

52 Demografikostnader Sarpsborg kommune %-vis endring i ulike aldersgrupper fra Sarpsborg kommune. Kilde: SSB (alt: MMMM fra juni 2012) ` år 0,5 % 0,4 % 0,5 % -0,6% 1,9 % 1,8 % 1,6 % 1,6 % 8,0 % 6-15 år 0,5 % -0,1% 1,2 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,5 % 1,3 % 6,5 % år -0,9% 3,3 % -3,4% 0,9 % -3,6% 2,6 % 1,0 % 0,9 % 0,6 % år 0,8 % 0,5 % 0,8 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,6 % 6,6 % år 5,6 % 6,5 % 5,4 % 3,9 % 2,8 % 1,9 % 1,6 % 2,8 % 34,9 % år -0,9% -2,4% -1,8% -0,2% 1,2 % 1,8 % 2,4 % 1,1 % 1,2 % 90 år og eldre 1,6 % 4,6 % 2,2 % -1,1% -0,9% 0,4 % -0,2% 2,0 % 8,9 % Totalt 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 8,9 % Flere barn og unge i de yngste aldersgruppene bidrar isolert sett i retning av økte utgifter til barnevernstjenesten Demografikostnader fra som følge av endringer i befolkningen. Sarpsborg kommune. Faste kr. Kilde: TBU år år år år år år år og eldre Sum Ekskl år Basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 246,8 mill kr i perioden 2013 til 2020, som følge av endringer i demografien. 52

53 Oppsummering/anbefalinger Våre tekniske beregninger viser at Sarpsborg både i 2011 og 2012 hadde lavere kostnader til barnevern enn det utgiftsbehovet skulle tilsi dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. Kommunens utgiftsbehov på barnevern blir i inntektssystemet for 2012 beregnet til å ligge om lag 6,8 prosent over landsgjennomsnittet. Gjennom vårt arbeid har vi ikke kommet over indikasjoner på at 2013 kommer til å skille seg vesentlig fra Siden budsjettet både for 2012 og 2013 bygger på tidligere års budsjetter og ressursbruk, vil dette ventelig føre til merforbruk også i fremtiden så lenge behovsindikatorer viser at Sarpsborg har et høyere utgiftsbehov i barnevernet enn landsgjennomsnittet. 53

54 Oppsummering/anbefalinger Vi anbefaler at budsjettrammen til barnevern bør justeres på en mer faglig, forankret måte framover - ved bl.a. å skjele mot utslagene på aktuell delkostnadsnøkkel i inntektssystemet. Når det gjelder tiltaksprofil anbefaler vi en fortsatt dreining av ressursbruken fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og ut fra kommunens beregnede utgiftsbehov ser det ut til å være mer å hente på å trekke enda mer av ressursene i barnevernet over på tiltak i familien. Vi anbefaler slik sett en tiltaksprofil som i større grad samsvarer med landsgjennomsnittet 54

55 Vedlegg Intervjuguide Til intervju med teamledere og saksbehandlere Informasjonsliste Oversikt over dokumenter vi har etterspurt og fått oversendt fra kommunen 55

56 1. Intervjuguide Spørsmål Svar Kommentar Innledende spørsmål Kommentarer rundt bakgrunnen for evalueringsoppdraget? Organisering og bemanning Oppfatninger om organiseringens egnethet? Kommentarer rundt fordelingen mellom de ulike teamene og lignende Hvordan oppfatter dere bemanningssituasjonen? Er den tilstrekkelig? Kom gjerne med kommentarer om utviklingen over tid. Hvordan vurderes arbeidsbelastningen blant de ansatte i barnevernet? Hva ville i så fall vært en optimal bemanning og oppgavefordelingfor å løse oppgavene mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt? Tiltaks- og kostnadsprofil Hvordan er tiltaksprofilenmed tanke på tyngden av tiltak som settes inn? Har det vært noen endringi hvilke tiltak en setter inn over de siste 2-3 årene? Flere fosterhjem i Kommentarer til årsak? Se også opp mot forrige spørsmål Ettervernfor personer over 18 årser også ut til å ha endret seg. Kommentarer til dette? Er det gjort særlige tiltak for å gjøre terskelen for å sende bekymringsmelding lavere de senere år? Hvordan er samhandlingen med andre kommunale/offentlige avdelinger? (eks. skole, barnehage, helsestasjon etc) Er det som dere kjenner til vesentlige endringer i sammensetningen av brukergrupper de siste par år? Prioritering av innsats Hvordan brukes ressurser på forebyggende arbeid? I hvilken grad er det en utfordring at barnevernet kommer sent inn i saker? Kan en økt satsing på forebygging og tidlig innsats gi et potensiale for innsparing? Er det et potensiale for å unngå en del tyngre sakerved økt satsing på forebygging og tidlig innsats? Hvilke løsninger kan eventuelt være aktuelle for å styrke kvaliteten på barnevernstjenesten på en måte som er mer kostnadseffektiv enn i dag? 56

57 2. Informasjonsliste 57

58 Informasjonsliste forts. 58

59 Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 59

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

BENT ASLAK BRANDTZÆG, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN

BENT ASLAK BRANDTZÆG, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN BENT ASLAK BRANDTZÆG, SONDRE GROVEN OG AUDUN THORSTENSEN TF-rapport nr. 469 2018 1 2 2 0,9000 0,9200 0,9400 0,9600 0,9800 1,0000 1,0200 1,0400 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger (2018-2030) Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Overordnet KOSTRA-analyse

Overordnet KOSTRA-analyse Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse 2017-2021 Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Omstillingsprosjekt Målselv kommune

Omstillingsprosjekt Målselv kommune Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering Tillegg til TF-notat nr. 20/2017 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN 1 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Fjell kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Demografikostnader Ulstein kommune ( )

Demografikostnader Ulstein kommune ( ) Demografikostnader Ulstein kommune (2017-2030) 1 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger 2017-2030 Befolkningsframskrivinger 2017-2030 Demografikostnader 2017 Demografikostnader

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Audun Thorstensen og Kjetil Lie, Trine Riis Groven og Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no Innhold 1. Om prosjektet

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018)

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vestfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Østfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Buskerud Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp Melissa Edvardsen 24.11.10 1 Hvordan lage en delkostnadsnøkkel i 10 trinn 1. Utlede problemstilling 2. Valg av metode 3. Teorier 4. Hypoteser 5. Datainnsamling

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Simen Pedersen Tønsberg den 27. januar 2014 Agenda Del 1 Dagens overføringssystem fra stat til kommune Del 2 - Statlige overføringer til kommunene i Vestfold

Detaljer

Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering

Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning Litt historie Landbrukskriteriet Utgiftsutjamninga Bruk av rammetilskudd Oppsummering Litt historie Landbruksforvaltninga var statlig før 1994.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Florø 3.4.2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hovedtemaer Kort om inntektssystemet for kommunene Hvordan påvirkes Flora

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN 02.03.2016 Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune Audun Thorstensen, Trine Riis Groven, Ernst & Young 1. Om prosjektet 2. Oppsummering/funn 3. Overordnede analyser Innhold 1. Økonomiske

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hedmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Oppland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr

Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr 20.05.2015 Til formannskapets handlings- og økonomiplan seminar 10. og 11. juni Innledning Rådmannen ønsker å lage en relativt kort beskrivelse av offentlig tilgjengelig

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Troms Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene.

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 1 Oppsummert statsbudsjettet Lite nytt i forhold til Kommuneprop en i mai Økt deflator i 2008 (5,6%), men ikke flere kr inn Vekst til 2009 på

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Nord-Trøndelag Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer