Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune"

Transkript

1 Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1

2 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative analyser Oppsummering/anbefalinger Vedlegg 2

3 Hovedfunn Sarpsborg kommune har et høyere beregnet utgiftsbehov på barnevern enn landsgjennomsnittet. Kommunens utgiftsbehov på barnevern blir i inntektssystemet for 2012 beregnet til å ligge om lag 6,8 prosent over landsgjennomsnittet. Våre tekniske beregninger viser at Sarpsborg både i 2011 og 2012 hadde lavere kostnader til barnevern enn det utgiftsbehovet skulle tilsi dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. Når det gjelder tiltaksprofil ser Sarpsborg ut til å ha en overvekt av sin ressursbruk på barnevernstiltak utenfor familien sammenlignet med landsgjennomsnittet. Fra 2011 til 2012 har det imidlertid vært en endring/dreining ved at en større andel av ressursbruken i barnevernet i Sarpsborg har gått fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og ut fra kommunens beregnede utgiftsbehov ser det ut til å være mer å hente på å trekke enda mer av ressursene i barnevernet over på tiltak i familien. 3

4 Hovedfunn forts. Den interne organiseringen av barnevernet i Sarpsborg ser ut til å fungere hensiktsmessig. Organiseringen fremstår som helhetlig og kostnadseffektiv. Det trekkes blant annet frem samarbeidet med andre etater/instanser som viktig for det forebyggende arbeidet. Imidlertid vil et slikt arbeid, i alle fall på kort sikt, ventelig føre til økte kostnader. Både hos barnevernet og spesielt blant samarbeidspartnere, synes derimot disse samarbeidstiltakene å være sårbare for budsjettreduksjoner. Gjennom vårt arbeid har vi ikke kommet over indikasjoner på at 2013 kommer til å skille seg vesentlig fra Siden budsjettet både for 2012 og 2013 bygger på tidligere års budsjetter og ressursbruk, vil dette ventelig føre til merforbruk også i fremtiden så lenge behovsindikatorer viser at Sarpsborg har et høyere utgiftsbehov i barnevernet enn landsgjennomsnittet. 4

5 Anbefalinger Vi anbefaler at budsjettrammen til barnevern bør justeres på en mer faglig, forankret måte framover - ved bl.a. å skjele mot utslagene på aktuell delkostnadsnøkkel i inntektssystemet. Når det gjelder tiltaksprofil anbefaler vi en fortsatt dreining av ressursbruken fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og ut fra kommunens beregnede utgiftsbehov ser det ut til å være enda mer å hente på å trekke mer av ressursene i barnevernet over på tiltak i familien. Vi anbefaler slik sett en tiltaksprofil som i større grad samsvarer med landsgjennomsnittet. 5

6 Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern bistand og gjennomgang av barneverntjenesten synes å være kartlegging av årsaker til regnskapsmessig merforbruk på tjenesten, dette for å få en større forståelse for situasjonen og for å sikre en mer forutsigbar løsning fremover. Foreløpig regnskapstall for barneverntjenesten viser et samlet overforbruk på ca. 9 mill for regnskapsåret 2012, merforbruk med ca. 12%. Budsjett for 2013 har ikke tatt høyde for denne kostnadsutviklingen og det er behov for å sjekke ut om årsaken til denne situasjonen er et bilde av den generelle samfunnsutviklingen eller om det er andre faktorer som spiller inn. Derfor oppfatter vi også som helt sentralt i arbeidet, etter beste evne forsøke å få kartlagt i hvilken grad forbruket i 2012 kan oppfattes å være på et nivå som også kan påregnes framover. 6

7 Metode KOSTRA-analyser Bl.a. vurdere samsvaret mellom kommunens inntekter, kostnader og utgiftsbehov for å bruke dette som en indikator ressursbruken innenfor barnevernsområdet. Regnskapsanalyse Gå inn i kommunens regnskapsmateriale for å undersøke budsjettavvik og koble dette opp mot den ovennevnte KOSTRA-analysen Dokumentstudier/statistiske analyser Basert på oversendt materiale fra kommunen Kvalitative analyser Intervju av sentrale ansatte innenfor kommunens barnevernstjeneste 7

8 Framdriftsplan Aktivitet Uke nr 1 Valg av leverandør/kontraktskriving 4 2 Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse/informasjonsliste 4 som oversendes kommunen 3 Kommunen oversender informasjon i henhold til 4-5 oversendt informasjonsliste 4 Kontaktmøte med oppdragsgiver og gjennomføring av 6 (mandag 04.02) intervjuer* 5 Analyser utføres av oppdragstaker Rapportskriving 7 7 Endelig rapport oversendes kommunen 8 *): Intervju som må gjennomføres senere denne uka, vil skje per telefon. 8

9 KOSTRA-analyse Vi har gjennomført en KOSTRA-analyse for å vurdere samsvaret mellom kommunens inntekter, kostnader og utgiftsbehov for å bruke dette som en indikator ressursbruken innenfor barnevernsområdet. Videre har vurdert hvordan dagens tjenestetilbud i kommunen er tilpasset dette, og hvordan framtidige behov er dimensjonert i tjenestenivået. 9

10 Metode for Kostra-analysen Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov både for kommuner i mellom og den enkelte kommune fra år til år. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2011 og tall for tidligere årganger. 10

11 Økonomiske rammebetingelser Sarpsborg er en lavinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 % av landsgjennomsnittet. Et samlet beregnet et utgiftsbehov i inntektssystemet som ligger om lag 0,5 prosent under landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0041) Et beregnet utgiftsbehov på barnevern som ligger 6,8 prosent over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0756) 11

12 KOSTRA 2011 Reviderte/endelige tall for 2011 ble publisert 15. juni 2012 I KOSTRA er kommunene delt inn i 16 kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten med en inndeling i kommunegrupper, er å gjøre det mulig å foreta en sammenligning av like kommuner. Sarpsborg kommune er plassert i Kommunegr 13: (=Store kommuner utenom de fire største byene) Kostragruppe Halden 706 Sandefjord 104 Moss 709 Larvik 105 Sarpsborg 722 Nøtterøy 106 Fredrikstad 805 Porsgrunn 213 Ski 806 Skien 217 Oppegård 906 Arendal 219 Bærum 1001 Kristiansand 220 Asker 1102 Sandnes 230 Lørenskog 1106 Haugesund 231 Skedsmo 1124 Sola 233 Nittedal 1149 Karmøy 235 Ullensaker 1246 Fjell 403 Hamar 1247 Askøy 412 Ringsaker 1502 Molde 501 Lillehammer 1504 Ålesund 502 Gjøvik 1505 Kristiansund 602 Drammen 1702 Steinkjer 604 Kongsberg 1714 Stjørdal 605 Ringerike 1804 Bodø 625 Nedre Eiker 1833 Rana 626 Lier 1901 Harstad 701 Horten 1902 Tromsø 704 Tønsberg 12

13 Korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter er en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå. Indikatoren viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= billig i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= dyre i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen viser frie inntekter i 2011 korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Korrigertefrie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (ekskl. E-skatt og konsesjonskraftinnt.) Korrigerte frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet (inkl E-skatt og konsesjonskraftinnt.) Sarpsborg Halden Moss Fredrikstad Østfold Landet Sarpsborg hadde i 2011 utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl E-skatt og konsesjonskraftinnt.) på 96 % landsgjennomsnittet. 13

14 Utgiftsutjevningen 2012 Sarpsborg kommune Vekt Antall Antall Utgifts-behovs -indeks Tillegg/ fradrag i utgiftsutjevning (1000 kr 0-2 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 70 % 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0053 0, Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , Norskfødte med innv. foreld 6-15 år ekskl Skand. 0, , Flytninger uten integreringstilskudd 0, , Dødelighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Fattige 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0, ,18 2,70 1, Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,0000 0, Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. 14

15 Utgiftsutjevningen - sektornøkler Kriterium Utgiftsutjevningen i IS Adm inkl miljø og landbruk Helse Sektornøkkelene Pleie- og omsorg Grunnskole Barnevern Sosialhjelp Barnehage Ny kostnadsnøkkel Innbyggere 0-2 år 0,0317 0,0437 0,0568 0,0049 0,0084 Innbyggere 3-5 år 0,0314 0,0432 0,0562 0,0049 0,5286 0,0934 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2944 Innbyggere år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0212 Innbyggere år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0952 Innbyggere år 0,0710 0,0530 0,1102 0,0455 Innbyggere år 0,0333 0,0248 0,1971 0,0692 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0463 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0233 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0133 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0031 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0085 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0040 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0458 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0115 Fattige 0,1926 0,0062 Uføre år 0,0924 0,0039 Opphopningsindeks 0,2793 0,0119 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0153 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0460 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0435 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,0575 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0184 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 Sektorvekter: 9,85 % 29,47 % 4,17 % 3,21 % 4,27 % 32,91 % 16,11 % 100,00 %

16 Beregnet utgiftsbehov Sarpsborg kommune Sektornøkler Sektornøkler Kostnadsindeks 0,9875 0,9939 1,0041 Barnehage 0,8797 0,8848 0,9168 Administrasjon 0,8926 0,8927 0,8929 Grunnskole 0,9855 0,9810 0,9750 Pleie- og omsorg 1,0649 1,0571 1,0668 Helse 0,9212 0,9226 0,9252 Barnevern 0,8469 1,0681 1,0756 Sosialhjelp 1,2006 1,2364 1,2779 Samhandling 1,0393 1,0411 Sarpsborg kommune får beregnet en samleindeks på 0,9939 i En indeks under 1 blank betyr at kommunen får en avkorting i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/ rammeoverføringene i 2012 i form av et utgiftsutjevnende trekk. Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8848-1,8% Administrasjon 0,0955 0,8927-1,0% Skole 0,2869 0,9810-0,5% Pleie- og omsorg 0,3187 1,0571 1,8 % Helse 0,0404 0,9226-0,3% Barnevern 0,0311 1,0681 0,2 % Sosialhjelp 0,0413 1,2364 1,0 % Samhandling 0,0265 1,0393 0,1 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9939-0,6% Sektornøkkelene for PLO, barnevern, sosialhjelp og samhandling trekker opp utgiftsbehovet med 3,1 %, mens sektornøkkelene for barnehage, administrasjon, grunnskole og kommunehelse trekker ned utgiftsbehovet med 3,7 %. 16

17 Delkostnadsnøkkel barnevern Hvilke faktorer påvirker kommunenes utgifter til barnevern? Delkostnadsnøkkelen sist revidert i 2011 Kriteriet barn 0 15 år med enslig forsørger Erstattet kriteriet antall skilte og separerte Kriteriet antall skilte og separerte fanger blant annet ikke opp par som tidligere var samboere og som har valgt å flytte fra hverandre, og skiller heller ikke mellom skilte og separerte med og uten barn. Kriteriet antall fattige er definert med husholdning som økonomisk enhet og det er også satt regionspesifikke fattigdomsgrenser. Kriteriet innbyggere 0 22 år, siden barnevernloven omfatter tiltak for barn og unge opp til og med fylte 23 år. Kriterium Barn 0 15 år med enslig forsørger Kriterium Vekt Innbyggere 0 15 år 0,350 Innbyggere år 0,080 Skilte og separerte år Vekt 0,3590 Fattige 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4485 Sum 1,0000 0,570 Sum 1,000 17

18 Delkostnadsnøkkel barnevern - Sarpsborg Kriterier Innb år Barn 0-15 år med enslig forsørger Fattige Kriterier Kostnadsindeks 0,8469 1,0681 1,0756 Innb år 0,9687 0,9747 0,9813 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,6374 1,2168 1,2364 Fattige 0,9539 1,0087 0,9956 Barn 0 15 år med enslig forsørger per desember Enslige forsørgere blir beregnet på grunnlag av mottakere av barnetrygd med utvidet stønad. Tall fra NAV. Antall barn 0-15 år med enslig forsørger i 2011 er feil og skyldes en forveksling av data mellom Moss og Sarpsborg i kriteriesettet fra sentralt hold. Slik sett framstår behovsindeksen for Sarpsborg som for lav i 2011 (=0,8469). Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,4485 0,9747-1,1% Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 1,2168 7,8 % Fattige 0,1926 1,0087 0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0681 6,8 % Kriteriet andel barn 0-15 år med enslig forsørger trekker opp utgiftsbehovet med 7,8 prosent, mens øvrige kriterier trekker ned utgiftsbehovet med ca.1,0 prosent. 18

19 Utgiftsutjevning , fordelt på sektornøkler Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i Utslag fra delkostnadsnøklene 1000 kr Endr Endr Barnehage 0,8797 0,8848 0, Administrasjon 0,8926 0,8927 0, Grunnskole 0,9855 0,9810-0, Pleie- og omsorg 1,0649 1,0571-0, Helse 0,9212 0,9226 0, Barnevern 0,8469 1,0681 0, Sosialhjelp 1,2006 1,2364 0, Samhandling 1, Kostnadsindeks 0,9875 0,9939 0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m Sarpsborg framstår relativt sett noe dyrere å drive i 2012 enn i 2011 (=0,7 prosentpoeng). Det har utløst et lavere utgiftsutjevnende trekk over inntektssystemet i 2012 enn året før. Samtidig har kommunen fått et høyere tillegg for elever i ikke-kommunale skoler. Nettoeffekten er et redusert utgiftsutjevnende trekk på ca. 13,6 mill. kr. Nettoeffekten i 2013 (etter korreksjonsordningen) er et utgiftsutjevnende tilskudd på om lag 16,3 mill. 19

20 Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Sarpsborg K-gr. 13 Hele landet Administrasjon og styring 7,0 7,9 7,7 7,2 8,5 Barnehage 2,0 1,7 13,0 15,7 14,6 Grunnskoleopplæring 29,2 29,1 25,1 25,8 25,1 Kommunehelse 4,5 4,2 3,8 4,0 4,2 Pleie- og omsorg 38,9 38,4 31,7 30,4 30,1 Sosialtjenesten 5,9 6,7 6,3 5,8 5,4 Barnevern 3,5 3,5 3,1 3,1 3,0 Sum 91,0 91,5 90,7 92,0 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 20

21 Ressursbruk sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov (2012) Beregnet utgiftsbehov 2012 Netto driftsutgifter 2011 Sarpsborg Sarpsborg "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnevern 1, KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet 2011 (1000 kr) Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sarpsborg har mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 2,7 mill kr. i I forhold til kommunens normerte nivå (=utgiftsbehov i 2012) er det beregnet mindreutgifter på om lag 7,9 mill kr. 21

22 Utvalgte KOSTRA-indikatorer Sarpsborg Kostra gruppe 13 Landet Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, kr Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet, kr Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) % 34,9 33,1 34,7 34,7 33,6 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251) % 10,4 8,9 6,8 13,6 14,9 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252) % 54, ,5 51,8 51,4 Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år % 2,6 2,7 3,4 3,7 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % 3,5 3,6 4,1 4,3 4,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år % 2,8 2,8 3,2 3,4 3,6 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244), kr Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, personer 14,6 13,1 14,1 18,2 19,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244) % 34,4 41,5 45,2 46,4 47,8 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), kr Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252), kr Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år, årsverk 3,1 3,5 3,7 3,2 3,3 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder % 45,3 48,2 38,2 20,6 24,6 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan%

23 Prioritering , ,5 3,5 Sarpsborg Kostragruppe 13 Landet Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg 2,5 2,7 2,9 3,1 3,3 3,5 3, Andel av totale netto driftsutgifter barnevern (F244,251,252) Netto driftsutgifter per innb år barnevernet (F244,251,252) Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Netto driftsutgifter per innb. barnevernet (F244,251,252) Netto driftsutgifter per barn i barnevernet (F244,251,252) 23

24 Prioritering Tiltaksprofil (%) Andel F244 Andel F251 Andel F252 34,9 35 Andel F ,7 Sarpsborg 34,7 6,8 58,5 34 Landet Kostragruppe 13 33,1 Sarpsborg Kommunegr ,7 13,6 51, Andel F Landet 33,6 14,9 Andel av netto driftsutgifter barnevern 2011 (F244,251,252) Funksjon 244 Barnevernstjeneste. Her føres all generell administrasjon og saksbehandling. Funksjon 251 Barnevernstiltak i familien. Her føres kostnader til tiltak for barn som bor i opprinnelig familie. Denne kategorien av tiltak omfatter alle hjelpeorienterte og veiledende tiltak overfor familien. Funksjon 252 Barnevernstiltak uten familien. Her føres kostnader til tiltak som gjennomføres utenfor barnets opprinnelige familie, dvs. når barnet må plasseres i fosterhjem eller i institusjon. 51, ,4 8, ,8 Andel F 252 6,8 58,0 58, Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg 24

25 Dekningsgrader 4,0 5,0 4,5 3,5 3,0 3,4 Landet Kostragruppe 13 4,0 3,5 3,5 3,6 4,1 Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg 2,6 2,7 Sarpsborg 3, ,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,0 2, Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,5 3,0 2,8 2,8 3,2 Landet Kostragruppe 13 2,5 Sarpsborg 2, Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 25

26 Produktivitet Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 251) Landet Kostragruppe 13 Sarpsborg Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 252) 26

27 Utvalgte KOSTRA-indikatorer - oppsummering Sarpsborg hadde i 2011 lavere kostnader til barnevern (målt pr innbygger) enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Målt pr barn i barnevernet hadde Sarpsborg (= kr i 2011) noe høyere kostnader enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder fordeling av barnevernsutgiftene på ulike deler av tjenesten: Andel av driftsutgiftene på funksjon 244 barnevernstjeneste (=34,7 prosent i 2011) var om lag på tilsvarende nivå som gjennomsnittet for kommunegruppa og landet for øvrig. Sarpsborg brukte en betydelig lavere andel av driftsutgiftene på funksjon 251 tiltak i familien (=6,8 prosent i 2011) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Når det gjelder funksjon 252 tiltak utenfor familien hadde kommunen tilsvarende høyere andel (=58,5 prosent i 2011) enn kommunegruppa og landet. Dette viser at kommunen prioriterer barnevernstiltak utenfor familien. Sarpsborg hadde en lavere andel barn med undersøkelse (3,4 prosent i 2011) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Andel barn med barnevernstiltak var også lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner (Ift. innbyggere 0-17 år og 0-22 år, hhv 4,1 prosent og 3,2 prosent i 2011) Sarpsborg hadde høyere enhetskostnader pr bruker på funksjon 244 barnevernstjeneste ( kr i 2011) enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden pr bruker på funksjon 251 tiltak i familien (= kr i 2011) var betydelig lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppe 13. Kommunens enhetskostnad pr bruker på funksjon 252 tiltak utenfor familien (= kr i 2011) var noe lavere enn både landsgjennomsnittet og snittet for kommunegruppa. 27

28 Regnskapsanalyse merforbruk 2012 Oppsummering: Merforbruk på tiltak utenfor familien. Stor økning på tiltak i hjemmet på budsjett, jfr. sammenheng med samarbeid med andre sektorer og tidlig innsats som omtales under våre dokumentstudier. Foreløpig ser ikke dette ut til å ha ført til mindre kostnader på de tyngre tiltakene utenfor familien. Ut fra normert forbruk ut fra kostnadsnøkkel i inntektssystemet ser det fortsatt ut til at det er mer å hente på tidlig innsats for å spare mer på de tyngre tiltakene. Samlet ser sektoren ut til å ha et mindreforbruk gitt det beregnede utgiftsbehovet, forutsatt en kostnadsvekst på 6 % i (Forutsetning om kostnadsvekst er tatt fordi vi ikke har endelige tall for 2012 tilgjengelig før i mars 2013.) Regnskap Regnskap Endr. 11- Budsjett Kostra-funksjon Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum barnevern Mer- /mindre forbruk 2012 Mer-/mindre forbruk i 2011 utledet fra kostnads nøkkel 2012 Beregnet mer-/mindre forbruk ift. normert nivå

29 Regnskapsanalyse merforbruk 2012 Andel av totale netto driftsutgifter barnevern (F244,251,252) Regnskap 2011 Regnskap 2012 Budsjett 2012 "Normert nivå" 2011 "Normert nivå" Barneverntjeneste 33,2 31,6 32,9 32,3 33,6 251 Barneverntiltak i familien 6,9 10,1 12,7 15,2 14,9 252 Barneverntiltak utenfor familien 59,9 58,3 54,4 52,5 51,4 Sum barnevern 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabellen over viser hvordan barnevernsutgiftene i Sarpsborg fordeler seg på ulike deler tjenesten. Som vist foran og i KOSTRA-analysen prioriterer kommunen tiltak utenfor familien på bekostning tiltak i familien. Det beregnede «normerte nivået» både i 2011 og 2012 viser at det er behov for å dreie ressursbruken fra funksjon 252 til funksjon

30 Avviksanalyse merforbruk 2012 Avviksanalyse 2012 Budsjett 2012 funksjon 241, 251 og Regnskap 2012 funksjon 241, 251 og Merforbruk funksjon 241, 251 og Beregnet mindreforbruk ut fra normert nivå i Normert merforbruk 2012 ut fra budsjett Et samlet merforbruk på 9,7 mill i Ut fra normert kostnadsnivå er det et mindreforbruk på 3,4 mill. Det ligger et potensiale som ser ut til å ligge i krysningspunktet mellom tiltak i og utenfor familien, jfr. forrige side. Ut fra utgiftsbehovet kan en forklare merforbruket i Ut fra dette burde budsjettet for barnevernet i Sarpsborg for 2012 vært 13,2 millioner høyere enn det var. Dette vil ventelig gi utfordringer i 2013, siden budsjettet i 2013 ser ut til å bygge på ressursbruken i

31 Avviksanalyse per team I det foregående har vi brutt ressursbruken i barnevernstjenesten ned på funksjonsnivå. I det påfølgende vil vi se litt nærmere på hvordan ressursbruken fordeler seg på de ulike teamene. Dette for å se om det er noen systematiske sammenhenger her og for å koble dette opp mot den kvalitative analysen i form av gjennomførte intervjuer med teamledere og saksbehandlere. Analysen vil starte med en overordnet analyse som tar for seg den totale ressursbrukene per team og deretter se videre på ressursbruken per team fordelt på de ulike funksjonene. Hovedhensikten med dette er å danne et grunnlag for den kvalitative analysen med intervjuer med de ulike teamene for å se om de ulike teamene arbeider på forskjellige måter og om det er særlige ting som må tas hensyn til i ressurstildeling og bruk på teamene. 31

32 Avviksanalyse per team forts. Avviksanalyse per team Regnskap 2012 Budsjett 2012 Mer-/mindre (-) forbruk 2012 Enhet barnevern (felleskostnader) Kompetanse Team kompetanse og utvikling Team fellestjenester Familiesenter Klokkergårdsveien Team barn 1 * Team barn Team ungdom Team bofellesskap for enslige mindreårige SUM I denne fremstillingen er det å merke seg at teaminndelingen er delvis ny fra og med Dette betyr at sammenligningstallene fra 2011 ikke gir noe reelt sammenligningsgrunnlag. Derfor har vi i oppsettet kun basert oss på 2012-budsjettet opp mot regnskapet. På de operative teamene ser det på et overordnet nivå ut til at situasjonen er relativt lik på de to barneteamene. Dette bildet blir videre utfylt gjennom den kvalitative analysen i form av intervjuer av teamledere og saksbehandlere. Videre ser det ut til at tildelingene til ungdomsteamet i større grad ser ut til å være i samsvar med aktiviteten. *På den teamvise inndelingen er det også med en avsetning på TNOK 313 til bundne driftsfond. Derfor blir sum merforbruk på teaminndeling forskjellig fra avviksanalysen pr. KOSTRA-funksjon. 32

33 Avviksanalyse per team per funksjon Team Funksjonsnavn Funksjon Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Mer/ mindre(-) forbruk i 2012 i % Barn 1 Barneverntjenesten % Barneverntiltak i familien % Barneverntiltak utenfor familien % Barn 2 Barneverntjenesten % Barneverntiltak i familien % Barneverntiltak utenfor familien % Ungdom Barneverntjenesten % Barneverntiltak i familien % Barneverntiltak utenfor familien % 33

34 Avviksanalyse per team per funksjon På forrige side har vi splittet opp avvikene på de ulike teamene etter de ulike KOSTRA-funksjonene: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi ser her et relativt entydig bilde i form av at barnevernet ser ut til å ha et betydelig merforbruk i barneverntiltak utenfor familien og at dette er relativt jevnt fordelt mellom barneteamene. Dette tyder på at teamene jobber på samme måte med å gi et likt tilbud til like brukere ut fra hvordan barna/familiene er fordelt på teamene ut fra fødselstidspunkt på året. Ut fra våre beregninger om et utgiftsbehov som er større enn både budsjettene og ressursbruken i barnevernet i Sarpsborg ser det ut til at mye av avviket ligger i merforbruk på barneverntiltak utenfor familien og at det ut fra det normerte utgiftsbehovet per funksjon i regnskapsanalysen ser ut til å være et merforbruk både ut fra budsjett og ut fra normert nivå på tiltak utenfor familien. Det ser dermed ut til å være potensiale for fremtidig kostnadseffektivisering ved å rette mer av ressursene over på tiltak i familien. 34

35 Oppsummering regnskapsavvik Barnevernets merforbruk i 2012 ser ut til å være jevnt fordelt på teamene som jobber med like grupper. Merforbruket på barneverntiltak utenfor familien er betydelig. Ut fra det normerte utgiftsbehovet ser det til å på sikt være et potensial på å dreie mer av ressursene over fra barneverntiltak utenfor familien (funksjon 252) til tiltak i familien (funksjon 251). Dette er imidlertid en omstilling som er tidkrevende og som på kort sikt kan kreve økte ressurser, som vi redegjør nærmere for ellers i rapporten.

36 Dokumentstudier Som en del av evalueringsoppdraget har vi innhentet en rekke dokumentasjon og styringsdokumenter fra kommunen. Hva som er oversendt er dokumentert i informasjonslisten som er oversendt (se vedlegg 2) I vår gjennomgang av materialet har vi blant annet brutt ned budsjett- og regnskapsdata. Se fremstillingen i KOSTRA-analysen og vår regnskapsanalyse. Videre har vi gått gjennom de overordnede styringsdokumentene til kommunen for å komme på sporet av eventuelle årsaker til endret ressursbruk i barnevernstjenesten i Sarpsborg. I det påfølgende vil vi oppsummere de funn vi mener forklarer deler av merforbruket i barnevernstjenesten i 2012, og som også underbygger våre funn i analysen av tallmaterialet. Dokumentstudiene danner også grunnlag for videre arbeid gjennom intervjuer av teamledere og saksbehandlere i barnevernstjenesten. 36

37 Dokumentstudier kartlegging av årsaker til merforbruk I det følgende vil vi trekke frem sitater fra kommunens styringsdokumenter som underbygger at det har skjedd en endring i barnevernstjenesten over de siste årene som har medført en økt ressursbruk i barnevernet. Handlingsplan med planstrategi og årsbudsjett 2013: Barnevernet har økt innsatsen til tverrfaglig samarbeid i førstelinjetjenesten og videreutvikling av forebyggende tiltak i kommunal regi. Barnevernet har i sitt arbeid det siste året satset på å dele kompetanse med samarbeidsinstanser på barnas arena som barnehage og skole. Vi ser resultater av dette. Antall bekymringsmeldinger fra barnehagene er doblet siden i fjor. Virksomhetsplanen til barnevernet: Tidlig innsats Utvikle prosjektet På barnas arena i et samarbeid med samarbeidsinstanser i kommunen med vekt på barnehagene. Disse punktene er saker som har pågått over tid, og som en har sett de økonomiske konsekvensene av i 2012-regnskapet. 37

38 Dokumentstudier oppsummering av funn Ut fra vår gjennomgang av kommunens styringsdokumenter ser det ut til å ha vært en endring over tid i kommunens tiltaksprofil innenfor barnevernet. Det har blitt økt fokus på å komme inn tidligere i prosessen og dette synliggjøres blant annet gjennom fokus på et tettere samarbeid med barnehagene. Normalt skulle en anta at et slikt arbeid med økt fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid ville redusere ressursbruken på de tyngre sakene, i den grad en ved tidlig innsats kan klare å unngå at en del saker får utvikle seg til tyngre og svært kostnadskrevende saker. Ut fra regnskapet i 2012 ser det ut til effekten har vært motsatt. Dette er også et forhold vi vil komme nærmere tilbake til under gjennomgangen av våre intervjuer med teamledere og saksbehandlere i barnevernet. 38

39 Dokumentstudier oppsummering av funn forts. Normalt skulle en anta at mer ressurser til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Imidlertid viser praksis ofte, også i Sarpsborg, det motsatte. Ressursbruken har økt selv om det er brukt mer ressurser på tidlig innsats og forebygging. Dette henger sammen med at en slik endring i tiltaksprofil og prioritering av innsats kan ha økt kostnadene på kort sikt, selv om det både faglig sett øker kvaliteten i tjenestene og kan bidra til lavere kostnader på dyre tiltak på lengre sikt. Korttidseffekten av et slikt arbeid er med andre ord økt total ressursbruk, mens langtidseffekten ventelig vil gi innsparing. Imidlertid kan innsparingspotensialet ligge så langt frem at den neddiskonterte nåverdien av endret tiltaksprofil kan ligge nærmere nullpunktet. Vår anbefaling er at en i et slikt arbeid heller fokuserer på de kvalitetsfremmende aspektene ved å få tak i saker på et tidlig tidspunkt. Det kan også være andre endringer i arbeidsprosesser og prioriteringer som isolert sett bidrar til å øke kostnadene, noe vi undersøker nærmere i våre intervjuer. 39

40 Kvalitative analyser Vi har gjennomført intervjuer med sentrale ansatte innenfor kommunens barneverntjeneste for å se etter systematiske sammenhenger mellom utfordringer sektoren opplever som aktuelle for barneverntjenesten i Sarpsborg kommune. Vi har også forsøkt å få kartlagt i hvilken grad den enkelte saksbehandler innenfor barnevernstjenesten evner å integrere økonomiske/budsjettmessige forhold med rent barnevernfaglige hensyn. I vårt arbeid har vi intervjuet 3 teamledere og 3 saksbehandlere i barnevernstjenesten i Sarpsborg. 40

41 Intervjuer - overordnet Gjennom våre intervjuer av sentrale ansatte i barnevernstjenesten i Sarpsborg er vårt generelle inntrykk at teamledere og saksbehandlere i barnevernstjenesten er veldig bevisst på ressursbruken i egne tjenester. Det ser ut til å være et tydelig fokus på å drive så kostnadseffektivt som mulig, og vi har har ikke klart å finne indikasjoner på at det brukes ressurser unødvendig. Våre beregninger om at Sarpsborg har et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet ut fra sammensetningen av Sarpsborgs befolkning bekreftes langt på veg i våre intervjuer. Det trekkes blant annet frem problemstillinger knyttet til: Fattigdomsutfordringer Flere familier med større barnekull enn tidligere som trenger hjelp av barnevernet Flere innvandrerfamilier, med til dels svært traumatisert bakgrunn, som trenger hjelp 41

42 Intervjuer overordnet forts. Intervjuene bekrefter i stor grad det som er fremkommet gjennom dokumentstudiene, at det har skjedd en dreining i retning av økt fokus på tidlig innsats og forebygging. Samarbeidet med andre offentlige innstanser, både statlige og kommunale ser ut til å variere. Det ser i stor grad ut til å være personavhengig og avhengig av å knytte de rette kontaktene. Barnevernet ser selv at det gir resultater der det samhandles tett på tvers av offentlige etater, men også dette krever økte ressurser. Et tettere samarbeid med andre offentlige etater som barnehage, skole, politi osv vil kreve mer ressurser. I perioder med budsjettkutt har barnevernet opplevd at det blir mindre samarbeid på tvers av enheter, siden det er en sak som typisk blir skjøvet på hvis det skal spares penger. 42

43 Intervjuer organisering og bemanning Barnevernet i Sarpsborg ble omorganisert for noen år tilbake. Tidligere gikk skillet mellom teamene på før og etter undersøkelse. Nå er det organisert med 2 barneteam og 1 ungdomsteam. Denne generalistmodellen gir en bedre helhet i tilbudet, samtidig som det sørger for mer flyt og kontinuitet i tjenestene. Dette bidrar til både bedre kvalitet i tjenestene og en mer kostnadseffektiv drift når en får jobbet mer intenst med saker over en kortere periode. Bemanningen oppgis å være i utgangspunktet tilstrekkelig, men sykemeldinger og lignende medfører knapphet. Det hadde vært ønskelig med en buffer slik at reell bemanning stemte bedre overens med den bemanningen som rapporteres. Antall saker og arbeidsbelastningen har økt de siste årene. Så langt har en klart å holde unna ved å organisere mer effektivt, men dersom utviklingen i antall saker fortsetter er det behov for økt bemanning både på saksbehandlere og miljøarbeidere. 43

44 Intervjuer tiltaks- og kostnadsprofil Våre grunnlagsdata viser at Sarpsborg har en høy andel barn med aleneforsørger. Dette merker en i praksis i barnevernet. Fokus på økt samarbeid med barnehagene har avdekket mange alvorlige saker som har krevd mye ressurser. En har foreløpig ikke sett mye til at terskelen for å melde fra saker har blitt lavere siden sakene som har kommet inn i stor grad har vært svært alvorlige. Når det gjelder ungdom ser en også i økende grad at ungdommen kommer selv og ber om hjelp fra barnevernet. Disse sakene er stort sett meget alvorlige og tunge saker siden det har gått lang tid før ungdommen selv melder fra. Sarpsborg har en del fattigdomsproblematikk, noe som medfører at barnevernet betaler for en del flere barnehage- og SFO-plasser enn en normalt skulle anta. 44

45 Intervjuer tiltaks- og kostnadsprofil forts. Parallelt med fattigdomsproblematikken ser en også at det i Sarpsborg har blitt flere familier med mange barn. Dette medfører at kostnadene øker når det må iverksettes tiltak for mange barn samtidig. En har også sett i barnevernet at Sarpsborg er en tilflyttingskommune for utlendinger. Det er en tydelig trend at asylsøkere etter å ha blitt bosatt i kommuner over hele landet etter hvert flytter mot de større byene. Dette merker en også i Sarpsborg. Ofte er dette kompliserte saker som krever mye ressurser. Det har blitt flere fosterhjem i Det er vanskelig å påvise konkrete årsaker til dette, men av de nye fosterhjemmene i 2012 har de fleste av sakene vært inne på tyngre tiltak over lengre tid. 45

46 Intervjuer prioritering av innsats Forebyggende arbeid er det vanskelig å se for seg at saksbehandlerne kan drive i stort omfang i tillegg til å holde unna for de løpende sakene så lenge saksmengden er økende og bemanningen uendret. Arbeid rettet inn mot forebygging bør det i så fall settes av særskilte ressurser til. Det store fokuset i 2012 på å redusere antall fristoverskridelser har bidratt til en mer effektiv barnevernstjeneste, samtidig som det gir et bedre og tidligere tilbud til barna. I våre intervjuer kom det også frem at økte ressurser til miljøarbeidere og det nyopprettede tiltaksteamet i barnevernet parallelt med fortsatt arbeid for å senke terskelen for å sende bekymringsmeldinger fra andre instanser på sikt kan føre til lavere kostnader ved at en da kommer tidligere inn i flere saker. Samtidig er det også å anta at dette på kort sikt vil øke kostnadene siden det tar tid før en ser langtidseffektene. 46

47 Intervjuer budsjettering og rapporteringsprosess Som en del av vårt evalueringsoppdrag har vi også undersøkt hvordan budsjettprosessen i Sarpsborg er bygd opp for å se nærmere på hvordan barnevernet får tildelt sine ressurser. Hovedsakelig blir budsjettet fra et år til et annet videreført med kompensasjon for pris- og lønnsvekst. De fleste andre enhetene innenfor oppvekst har de siste årene måtte ta til dels betydelige budsjettkutt. Barnevernet har vært unntatt fra dette som følg av blant annet signaler fra sentrale myndigheter at barnevernet skal satses på. I 2011 fikk barnevernet blant annet også styrket sitt budsjett reelt sett med 2,05 mill, en økning som er videreført i ettertid. Når det gjelder oppfølging av budsjettet undervegs i året er det nå lagt opp til gjennomgang annenhver måned med enhetsleder barnevern og enhet økonomi. 47

48 Oppsummering budsjettering og rapportering Barnevernet ser ut til å ha blitt skjermet fra kutt som andre enheter i Sarpsborg har måttet ta de siste årene. Likevel ser det ut til at budsjettet i utgangspunktet er for lavt gitt det beregnede utgiftsbehovet vi tidligere har kommet frem til som viser et estimert reelt mindreforbruk på 3,4 millioner i 2012 i barnevernet i Sarpsborg. Vi anbefaler at budsjettet til barnevernet blir vurdert oppjustert helt eller delvis i tråd med det økte utgiftsbehovet som vi mener er dokumentert for barnevernet i Sarpsborg, også som utgangspunkt for senere års budsjettprosesser og etterfølgende oppfølging. 48

49 Intervjuer - oppsummering Ut fra våre intervjuer bekreftes langt på veg de beregninger vi tidligere har gjort som viser et økt ressursbehov innenfor barnevernet i Sarpsborg. Endringene i behovet ser i stor grad ut til å skyldes: Flere barnerike familier Flere innvandrerfamilier som trenger hjelp Økt fattigdomsproblematikk blant kommunens familier Tettere samarbeid med blant annet barnehagene som har avdekket flere alvorlige saker Barnevernet ser ut til å ha klart å holde unna for økt saksmengde med dagens bemanning, men det er knappe ressurser til forebyggende arbeid. Dagens teamorganisering bidrar til en effektiv fordeling av arbeidsoppgavene. 49

50 Demografikostnader Hvor store mer-/mindreutgifter kan Sarpsborg kommune få som følge av befolkningsutviklingen? Kommunale tjenester er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Beregningene er basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) og tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Teknisk beregningsutvalg har beregnet at kommunesektoren i 2013 kan få merutgifter på 3,5 mrd. kr bare for å opprettholde standard og dekningsgrad i det kommunale tjenestetilbudet. Hvorav vel 0,6 mrd kr kan knyttes til fylkeskommunene KRD har anslått at 3,1 mrd. kroner av disse merutgiftene må dekkes av veksten i frie inntekter. 50

51 Demografiske forhold/utvikling 140 Totalt år Sarpsborg Østfold 120 Sarpsborg Østfold 100 Hele landet 110 Hele landet Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Totalt. Kilde: SSB Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000= år. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Sarpsborg Østfold Hele landet 0-5 år 4,9 7,8 7, år 11,6 12,7 12, år 22,1 21,9 22, år 28,4 28,2 29, år 65,3 66,8 67, år 10,8 8,2 8,7 80 år og eldre 4,8 4,7 4,4 51

52 Demografikostnader Sarpsborg kommune %-vis endring i ulike aldersgrupper fra Sarpsborg kommune. Kilde: SSB (alt: MMMM fra juni 2012) ` år 0,5 % 0,4 % 0,5 % -0,6% 1,9 % 1,8 % 1,6 % 1,6 % 8,0 % 6-15 år 0,5 % -0,1% 1,2 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,5 % 1,3 % 6,5 % år -0,9% 3,3 % -3,4% 0,9 % -3,6% 2,6 % 1,0 % 0,9 % 0,6 % år 0,8 % 0,5 % 0,8 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,6 % 6,6 % år 5,6 % 6,5 % 5,4 % 3,9 % 2,8 % 1,9 % 1,6 % 2,8 % 34,9 % år -0,9% -2,4% -1,8% -0,2% 1,2 % 1,8 % 2,4 % 1,1 % 1,2 % 90 år og eldre 1,6 % 4,6 % 2,2 % -1,1% -0,9% 0,4 % -0,2% 2,0 % 8,9 % Totalt 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 8,9 % Flere barn og unge i de yngste aldersgruppene bidrar isolert sett i retning av økte utgifter til barnevernstjenesten Demografikostnader fra som følge av endringer i befolkningen. Sarpsborg kommune. Faste kr. Kilde: TBU år år år år år år år og eldre Sum Ekskl år Basert på beregningsopplegget fra det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 246,8 mill kr i perioden 2013 til 2020, som følge av endringer i demografien. 52

53 Oppsummering/anbefalinger Våre tekniske beregninger viser at Sarpsborg både i 2011 og 2012 hadde lavere kostnader til barnevern enn det utgiftsbehovet skulle tilsi dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. Kommunens utgiftsbehov på barnevern blir i inntektssystemet for 2012 beregnet til å ligge om lag 6,8 prosent over landsgjennomsnittet. Gjennom vårt arbeid har vi ikke kommet over indikasjoner på at 2013 kommer til å skille seg vesentlig fra Siden budsjettet både for 2012 og 2013 bygger på tidligere års budsjetter og ressursbruk, vil dette ventelig føre til merforbruk også i fremtiden så lenge behovsindikatorer viser at Sarpsborg har et høyere utgiftsbehov i barnevernet enn landsgjennomsnittet. 53

54 Oppsummering/anbefalinger Vi anbefaler at budsjettrammen til barnevern bør justeres på en mer faglig, forankret måte framover - ved bl.a. å skjele mot utslagene på aktuell delkostnadsnøkkel i inntektssystemet. Når det gjelder tiltaksprofil anbefaler vi en fortsatt dreining av ressursbruken fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og ut fra kommunens beregnede utgiftsbehov ser det ut til å være mer å hente på å trekke enda mer av ressursene i barnevernet over på tiltak i familien. Vi anbefaler slik sett en tiltaksprofil som i større grad samsvarer med landsgjennomsnittet 54

55 Vedlegg Intervjuguide Til intervju med teamledere og saksbehandlere Informasjonsliste Oversikt over dokumenter vi har etterspurt og fått oversendt fra kommunen 55

56 1. Intervjuguide Spørsmål Svar Kommentar Innledende spørsmål Kommentarer rundt bakgrunnen for evalueringsoppdraget? Organisering og bemanning Oppfatninger om organiseringens egnethet? Kommentarer rundt fordelingen mellom de ulike teamene og lignende Hvordan oppfatter dere bemanningssituasjonen? Er den tilstrekkelig? Kom gjerne med kommentarer om utviklingen over tid. Hvordan vurderes arbeidsbelastningen blant de ansatte i barnevernet? Hva ville i så fall vært en optimal bemanning og oppgavefordelingfor å løse oppgavene mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt? Tiltaks- og kostnadsprofil Hvordan er tiltaksprofilenmed tanke på tyngden av tiltak som settes inn? Har det vært noen endringi hvilke tiltak en setter inn over de siste 2-3 årene? Flere fosterhjem i Kommentarer til årsak? Se også opp mot forrige spørsmål Ettervernfor personer over 18 årser også ut til å ha endret seg. Kommentarer til dette? Er det gjort særlige tiltak for å gjøre terskelen for å sende bekymringsmelding lavere de senere år? Hvordan er samhandlingen med andre kommunale/offentlige avdelinger? (eks. skole, barnehage, helsestasjon etc) Er det som dere kjenner til vesentlige endringer i sammensetningen av brukergrupper de siste par år? Prioritering av innsats Hvordan brukes ressurser på forebyggende arbeid? I hvilken grad er det en utfordring at barnevernet kommer sent inn i saker? Kan en økt satsing på forebygging og tidlig innsats gi et potensiale for innsparing? Er det et potensiale for å unngå en del tyngre sakerved økt satsing på forebygging og tidlig innsats? Hvilke løsninger kan eventuelt være aktuelle for å styrke kvaliteten på barnevernstjenesten på en måte som er mer kostnadseffektiv enn i dag? 56

57 2. Informasjonsliste 57

58 Informasjonsliste forts. 58

59 Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 59

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Audun Thorstensen og Kjetil Lie, Trine Riis Groven og Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no Innhold 1. Om prosjektet

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune Audun Thorstensen, Trine Riis Groven, Ernst & Young 1. Om prosjektet 2. Oppsummering/funn 3. Overordnede analyser Innhold 1. Økonomiske

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune INGVILD VARDHEIM. TF-rapport nr. 342

Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune INGVILD VARDHEIM. TF-rapport nr. 342 Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune INGVILD VARDHEIM TF-rapport nr. 342 2014 Tittel: Analyse av barneverntjenesten i Marker kommune TF-rapport nr: 342 Forfatter(e): Ingvild Vardheim Dato: 12.06.

Detaljer

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet

Detaljer

Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg

Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg Kapasitets-, behovs og kostnadsanalyse pleie- og omsorg Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Innledning Oppsummering/funn Økonomiske rammebetingelser KOSTRA-analyse

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO

Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO Vega kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (TELEMARKSFORSKING-NOTODDEN), TOR ERIK BAKSÅS (ERNST &

Detaljer

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 1 Oppsummert statsbudsjettet Lite nytt i forhold til Kommuneprop en i mai Økt deflator i 2008 (5,6%), men ikke flere kr inn Vekst til 2009 på

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene Utfordringer og muligheter ved Froland skole Kostnader, organisering og tilbud til elevene KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 38/2014

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 27. november 2015 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Deloitte AS. Prosjekt «Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden 2009-2012» Grimstad kommune

Deloitte AS. Prosjekt «Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden 2009-2012» Grimstad kommune Prosjekt «Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden 2009-2012» Fra analyser og utredninger til aktiv styring og tiltaksplaner Grimstad kommune Prosjektrapport

Detaljer

Gjennomgang av administrasjon, samfunn og teknikk og kulturetaten Flekkefjord kommune

Gjennomgang av administrasjon, samfunn og teknikk og kulturetaten Flekkefjord kommune Gjennomgang av administrasjon, samfunn og teknikk og kulturetaten Flekkefjord kommune Audun Thorstensen/Kjetil Lie, Trine Riis Groven/Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no 1. Om prosjektet

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016 1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av K2 Moss & Rygge 2. Februar 2016 Tema for dagen Hva skal barnet hete? Kommunikasjonsplan Økonomi (forutsetninger) Visjoner/hovedmålsettinger

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden 2012 2015 «regneregler

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Ski År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 88 6 8 148 92,7 2012 181 10 19 243 92,0 2011 242 12 26 316 92,7 2010

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013 Tjenesteutvikling Informasjon til ansatte April 2013 Tema Hvorfor omstilling? Kunnskapsgrunnlaget Hvordan er prosessen? Hva betyr dette for de ansatte? Hvilke endringer kan være aktuelt for vår enhet?

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Hva kartlegger vi spesielt i en gjennomgang av kommunens pleie og omsorgstjenester?

Hva kartlegger vi spesielt i en gjennomgang av kommunens pleie og omsorgstjenester? Hva kartlegger vi spesielt i en gjennomgang av kommunens pleie og omsorgstjenester? Eksempler på konkrete tilrådinger til mer effektiv drift fra våre evalueringsoppdrag. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) «Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Hva kan vi bruke IPLOS til?

Hva kan vi bruke IPLOS til? Hva kan vi bruke IPLOS til? Bruksverdi i Pleie- og omsorg i Effektiviseringsnettverkene Fra nasjonal og fylkesvis Nøkkeltallsrapporter 1 Basert på utvidet rapportering i KOSTRA fra 1 Problemene ved KOSTRA

Detaljer

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret 2011 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.05. 27282/ /4267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/79 Formannskapet 01.06. 11/100 Bystyret 16.06. Kommunebarometeret Sammendrag Kommunal rapport

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 13 1 1 32 101,7 2012 83 6 8 116 101,3 2011 157 5 15 176 102,5 2010

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Innhold: 1. Bakgrunn og formål med analysen 2. Hvordan er analysen bygd opp? 3. Oppsummering og «mulig handlingsrom» 4. Analyse

Detaljer

Deloitte AS. Oslo, 14. juni 2013

Deloitte AS. Oslo, 14. juni 2013 Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene Skodje kommune Prosjektrapport Deloitte AS. Oslo, 14. juni 2013 Innhold Prosjektbeskrivelse, mål, organisering og metodikk Oppsummering

Detaljer

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Plassering i Kommunebarometeret år for år nr. 136 Moss Plassering i Kommunebarometeret år for år 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 234 341 267 368 136 I fylket 11 15 10 15 7 I kommunegruppa 31 37 35 36 19 Korrigert inntekt 95,9 95,9 97,0 96,8 95,8

Detaljer