SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 17/3360. Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 17/3360 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur ØKONOMI KNYTTET TIL KOMMUNALE I FORHOLD TIL PRIVATE HALLER/IDRETTSANLEGG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

2 SAKSFRAMSTILLING I sak 113/16 punkt 27 i kommunestyret ble følgende vedtatt: Det utarbeides sak til hovedutvalg oppvekst- og kultur om økonomi knyttet til kommunale i forhold til private haller/idrettsanlegg. Vedtaket gir få føringer om hva en slik sak skal inneholde. Det har derfor vært nødvendig å foreta noen avgrensinger. En har valgt å ta utgangspunktet i hva dette betyr økonomisk (direkte og indirekte) for de idrettslagene som bruker «private» haller/idrettsanlegg kontra om idrettslaget tildeles treningstider i et kommunalt anlegg. Videre har en sett på driftskostnadene ved kommunale haller. Bakgrunn for saken Leie av lokaler til trening/arrangementer i «private» idrettsanlegg for frivillige organisasjoner har blitt aktualisert de siste årene gjennom bygging av Storhall Karmøy og Torvastad arena. At ulike organisasjoner og idretter har ulike måte å få tilgang på arealer til å utøve sin idrett er ikke nytt. For å vise hvor mangfoldig dette er kan en innledningsvis forsøke å gruppere idrettsanleggene i Karmøy: Idrettsanlegg bygget, eid og driftet av kommunen: Eksempel idrettshaller og svømmeanlegg. Gratis bruk for tilskuddsberettigede organisasjoner. Treningstider tildeles via idrettsrådet Idrettsanlegg helt eller delvis bygget og eid av kommunen. Driftet av brukerne. Eksempel: gressbaner (kommunen utfører klipp og vedlikehold av gressbaner), løpebaner og Helganes motorsportsenter. Noe tilskudd til drift fra Karmøy kommune. Idrettsanlegg bygget, eid og driftet av idrettsorganisasjoner. Eksempel: Rideanlegg, seilsportanlegg, leirdueanlegg, mindre fotballhaller, klubbhus, garderober og kunstgressbaner. Tildeles kommunalt investeringstilskudd. Idrettsanlegg bygget, eid og driftet av aksjeselskap, samvirkelag o.l. som er eid av frivillige organisasjoner. Eksempel: Storhall Karmøy, Torvastad arena, Kolnes grendahus, Karmøy sentralskytteranlegg. Ingen direkte tilskudd til drift. Leieavtaler med noe av aktørene for skolebruk på dagtid. Kommunalt tilskudd vurderes i særskilt politisk sak. «Idrettsanlegg» eid av private og leid av idrettsorganisasjoner: Eksempel rideanlegg, dansesaler, kampsport. Ikke særskilt tilskudd. Tilskudd vurderes i forbindelse tilskuddsposten: driftstilskudd generelt. Dette viser mangfoldet av måter idretten skaffer seg tilgang på aktivitetsarealer. Organisasjonene bestemmer selv ut fra de rammene som finnes om de ønsker å bygge egne idrettsanlegg.

3 Kommunen er en viktig aktør og forutsigbar når det gjelder tilskudd til bygging, prioritering av spillemidler, garantier, disposisjonsrett til kommunale arealer, tilskudd til drift og/eller leieavtaler. Dette slik at forutsetningene er klare når idrettsorganisasjoner tar beslutninger om inngåelse av leieavtale, bygging av egne anlegg eller lignende. Når det er tilskudd eller garantier utover det som er forankret i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet utarbeides det egen politiske saker til kommunestyret slik at den kommunale involveringen på investering og drift er avklart. Her kan det konkret vise til saker vedrørende Torvastad arena, Storhall Karmøy og Fjord Motorpark. Det vil føre for vidt i en slik sak å se på alle idrettsorganisasjoner og alle typer anlegg. I og med at tekstpunkt 27 i budsjettvedtaket er knyttet til oppføring av idrettshaller på Åkra har en her begrenset seg til å se på de idrettslagene som i dag benytter seg av kommunale idrettshaller kontra de idrettslagene som leier seg inn i «private» idrettshaller. Det gjelder Sk. Vedavåg i Storhall Karmøy, Torvastad IL i Torvastad arena og Kolnes IL i Kolnes grendahus. Alle idrettslagene er også medeiere i de respektive anleggene. Økonomi og drift av kommunale idrettshaller Stønadsberettigede foreninger og lag i Karmøy kommune er fritatt for leie i hallenes åpningstider når disse har ikke-kommersielle arrangementer. Utenom åpningstider er også terminfesta kamper og stevner fritatt. Det betyr at alle idrettsorganisasjoner som tildeles treningstid i kommunale haller ikke har utgifter til treningstider for den del av aktiviteten som forgår her. Ingen idrettslag har rett til eksklusiv bruk av idrettshaller. Tildeling skjer av idrettsrådet etter nærmere fastsatt retningslinjer. SK. Vedavåg Karmøy, Torvastad IL og Kolnes IL har eller har hatt treningstider i Åkrahallen, Norheimshallen og Avaldsneshallen. I dag finnes det 5 «standard» kommunale idrettshaller (Skudehallen, Åkrahallen (dagens), Karmøyhallen, Håvikhallen og Norheimshallen). I tillegg til to mindre (Avaldsneshallen og Mykjehallen). Ser en på gjennomsnittskostnad for hallene så er de årlige driftskostnadene ca.kr. 1,2 millioner. En ser da bort fra Karmøyhallen. Denne har også svømmebassenger m.m. så kostnadsbildet er her noe annet. Driftskostnader for en fremtidig dobbelthall på Åkra er stipulert til ca. kr.1,7 millioner. Eventuelle leieinntekter går til fratrekk. I praksis er det lite leieinntekter for dagens haller da disse i all hovedsak brukes av kommunale skoler på dagtid og frivillige organisasjoner på kvelds- og helgetid. Leieinntekter fra Rogaland fylkeskommune på en fremtidig idrettshall på Åkra er kr.1,5 millioner. Summen på kr. 1,2 millioner inkluderer lønn (vaktmester, renholder, arbeidsleder, administrasjon), driftskostnader (årlig vedlikehold, energi, rekvisita, forsikring m.m.) og tilsyn. Tilsyn utgjør ca. kr ,- og utføres av idrettsorganisasjoner. I kommunale regnskap beregnes ikke avskrivinger eller rentekostnader knyttet til den enkelte hall. Det presiseres at med vedlikehold her menes mindre tiltak. Ved større tiltak må det inn som egne tiltak i budsjettet. Kostnadene til drift av hallene dekkes av kommunen.

4 Økonomi og drift av «private» idrettshaller Det er vanskelig å sammenligne driften av kommune anlegge og «private» haller. Kolnes grendahus er en mindre hall med også andre funksjoner enn kun idrettshall. Storhall Karmøy inneholder en rekke ulike aktivitetsarenaer. Ikke minst en fullskala innendørs fotballhall. En forutsetning for å motta spillemidler er at privat idrettshaller har vedtaksført at formålet er å drifte idrettsanlegg og at det ikke kan betales ut økonomisk gevinst. Utover et generelt pålegg om at anleggseier må holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet har det offentlig ingen styringsrett over tildeling av tider eller annen bruk av anlegget. Grunnideen er at aksjeselskapet/samvirkelaget skal rimeligst mulig stille til rådighet idrettsanlegget til sine eiere/nærmiljø. Selskapene har inntekter gjennom utleie, gaver, sponsorinntekter, egne inntektsbringende arrangementer, evt. tilskudd fra kommune og spillemidler med mer. For at dette regnestykket skal gå opp må også frivillige organisasjoner bidra med inntekter gjennom leie. Ovennevnte inntektskilder vil variere over tid. Økonomien i hallene vil dermed også variere over tid. Med idrettslagene både som hovedeiere og leietakere kan leiesummen reduseres dersom økonomien i hallen bedres. Alternativ motsatt dersom økonomien forverres. Situasjonen beskrevet nedenunder er således ikke statisk. Ikke minst vil utgifter påvirkes av hvor mye frivillig arbeid som legges ned fra ildsjeler. Dette vil nok naturlig variere over tid og ha stor betydning for økonomien. Hovedleietaker i Storhall Karmøy er Sk. Vedavåg, Torvastad IL i Torvastad arena og Kolnes IL i Kolnes grendahus. Dette påvirker idrettslagene på følgende måte: Torvastad IL Idrettslaget her en årlig leie for treningstid i Torvastad arena på kr ,- I tillegg bidro idrettslaget med kr.1 million i egenkapital til hallen ved bygging. Hovedlaget er ansvarlig for leieavtalen. Kostnaden fordeles på de ulike avdelingene etter bruk av hallen. For å kompensere for de økte årlige utgiftene har klubben innført treningsavgift for medlemmene. Treningsavgiften er differensiert ut fra alder og bruk av hallen, og varier fra kr. 200 til 500. Klubben utfører ikke daglig dugnad som tilsyn og lignende på hallen, men det er en «kamp» om ressurspersonene i bygda. Personer som tidligere var med i idrettslag bruker nå tid som frivillige i hallen. Dette merkes også i sponsormarkedet. Samlet sett mottar nok Torvastad Arena og Torvastad idrettslag mer i sponsormidler, men isolert sett har ikke idrettslaget hatt den normale veksten i sponsorinntekter etter at hallen ble etablert. Arenaen gir også nye mulighet til å avvikle arrangementer som også har et inntektspotensial for idrettslaget. Sk. Vedavåg Karmøy I følge budsjettet til sportsklubben er det i 2017 budsjettert med leie til Storhall Karmøy på kr ,- Storhall Karmøy er, som kjent, mye mer enn en idrettshall. Leiesummen innbefatter også leie av fotballhallen. Det fremgår ikke hvordan disse delene er vektet. Hovedaktiviteten til idrettslaget er fotball så i forhold til antall aktive er det størst bruk av fotballhallen. Hovedlaget er ansvarlig for leieavtalen. Kostnaden fordeles ikke på de ulike avdelingene etter bruk av hallen,

5 men klubben har kompensert for de økte årlige utgiftene med en egen hallavgift for alle aktive fra 7 år og oppover. Hallavgiften er differensiert ut fra alder og bruk av hallen og starter på kr. 500,- for de yngst og opp til kr , - for de eldste. Klubben bidrar med personer til dugnad som tilsyn og ved arrangementer i hallen. Personer som tidligere var med i idrettslag bruker nå tid som frivillige i hallen. Idrettslag opplyser at det har vært viktig både for idrettslaget og Storhall Karmøy at ikke «hallen» spiser opp sponsorinntektene, som tradisjonelt har gått til klubben. Dette har fungert bra. Samlet sett mottar Storhall Karmøy og Sk. Vedavåg Karmøy mer sponsormidler etter at hallen ble etablert. Arenaen gir også mulighet til å avvikle arrangementer som også har et inntektspotensial for idrettslaget. Kolnes IL Inneaktiviteten til idrettslaget har siden 1981 foregått i Kolnes grendahus SA. Idrettslaget betaler leie for hver enkelt time som benyttes. Årlige leie for 2017 er anslått til om lag kr ,-. Hovedlaget er ansvarlig for leieavtalen. Kostnaden fordeles ikke på de ulike avdelingene etter bruk av hallen. Klubben har heller ikke innført treningsavgift for medlemmene. Utgifter dekkes av de generelle inntektene til idrettslaget. Selv om summen isolert sett ikke er så stor er Kolnes IL det nest minste fleridrettslaget i kommunen. Dette å utgjøre således en vesentlig sum for idrettslaget. Klubben utfører ikke daglig dugnad som tilsyn og lignende på hallen, men det stiller med representant til styret i grendehuset. I tillegg mobiliserer idrettslaget sine medlemmer til dugnad når større tiltak skal utføres. Som alltid er det en «kamp» om ressurspersonene i bygda, men stort sett er det personer med «tilhørighet» utenfor idrettslag som har tatt hovedansvar for grendahuset. Grendahuset er en liten aktør når det gjelder sponsormidler. Det oppleves lokalt derfor som lite konkurranse om sponsorinntekter. Kommunen yter ikke særskilt tilskudd til idrettslag som leier seg inn i private idrettsanlegg. Tilskudd til idrettslag gis årlig gjennom tilskuddsposten kalt driftstilskudd - generelt. Regelverket er fastsatt i retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner i Karmøy. Tilskudd vedtas årlig av hovedutvalg oppvekst og kultur. En av parameterne som vurderes når størrelse på tilskudd vurderes er driftskostnader. Husleie / leie av lokaler inngår som en av disse. Av tilskuddet til frivillig lag og organisasjoner tilfaller ca. kr. 1 millioner idretten. Med nesten medlemmer og over tredve stønadsberettigede idrettsorganisajoner vil tilskuddet i bare noen grad kunne utjevne den ekstra kostnaden noen av organisasjonene har til leie. Som tidligere vist er det mange av organisasjonene som har betydelige kostnader til bygging, leie og drift av aktivitetsarealer. Dette gjelder også fleridrettslag som har noe aktivitet i kommunale anlegg og noe aktivitet i eget anlegg. Karmøy kommune bidrag direkte til anleggene: Torvastad arena: Leieavtale for bruk av idrettshallen til kroppsøvingsundervisning for Torvastad skole- og kultursenter. Ved åpning av hallen august 2015 utgjorde dette kr ,- per år (indeksjusteres). Fra og med 2017 er det besluttet økt kommunal aktivitet med kjøp av tid med kr ,- per år. Økes til kr ,- fra og med Kommunen bidro ikke med direkte støtte ved bygging av hallen. Storhall Karmøy: Fra om med 2017 er det besluttet kjøp av tid til kommunal aktivitet med kr ,- per år. Kommunen bidro med direkte støtte med kr. 7,5 millioner ved bygging av hallen.

6 Kolnes grendahus: Ingen faste bidrag til drift av huset. I 2016 og 2017 har grendahuset mottatt 2 x kr ,- i støtte gjennom eget punkt i budsjettvedtaket. I og med grendahuset er bygget så lang tid tilbake som 1981 er det ansett som ikke relevant å undersøke hvilke kommunale tilskudd som da ble gitt. Det er vanskelig å sammenlikne kostnadene med driften av Kolnes grendahus og Storhall Karmøy med de kommunale idrettshallene. Kolnes grendahus er en mindre hall, som også har betydelige areal som benyttes til andre formål i bygda. Storhall Karmøy er et idrettsanlegg av betydelig størrelse med en rekke ulike aktivitetsmuligheter hvor den fullskala fotballhallen som det viktigste enkeltelementet. Anlegget drives som en helhet og kostnadene knyttet til drift selve av idrettshallen er ikke skilt ut i regnskapet. Hallen åpnet desember Regnskap for første hele driftsår er ikke offentlig tilgjengelig. Torvastad arena er den hallen som best kan sammenlignes med kommunes idrettshaller. Offentlig tilgjengelig regnskap for første hele driftsår viser drifts- og rentekostnader på totalt kr ,- eksklusiv avskrivninger. Der er her verdt å merke seg at det var ingen lønnskostnader. Vurdering: Kommunale idrettshaller bygges primært for å dekke et behov for kroppsøvingsundervisning for grunnskolen. Det er selvsagt både ønskelig og viktig at disse også brukes effektivt etter skoletid. Det har alltid vært et prinsipp at disse stilles til fri til treningstider til frivillige organisasjoner som driver forebyggende og aktiviserende arbeid i kommunen. I og med at behovet for størrelse lokaler til kroppsøving vil variere utover i kommunen vil også behovet for anlegg variere. Alle lokalmiljø får derfor ikke stilt til disposisjon idrettsarealer i den stand og størrelse som de ønsker. Lokalt engasjement har likevel ført til bygging av idrettshaller til glede for hele kommunen. Dette medfører naturlig nok større økonomisk forpliktelser og bruk av idrettslagets menneskelige ressurser, men det medfører også tilgang til treningsarealer som ikke hadde blitt realisert uten. Idrettslagene blir også i stor grad «herre i eget» hus og har dermed også mulighet til inntektsbringende tiltak som ikke er mulig i kommunale haller på samme måte. Saken viser også at det er et mangfold av måter idrettsorganisasjonene får tilgang på treningsareal på. Kostnadsbildet vil også variere. Det vil være tilnærmingsvis umulig å utarbeide en tilnærmingsvis objektivt system som tar hensyn til alle ulike faktorer. Dette gjelder spesielt når det bygges større anlegg, som det uansett ikke hadde vært aktuelt å bygge i kommunale regi. Praksis med å utarbeide egen politiske saker for denne typen anlegg videreføres for å sikre en breddes mulig vurdering både av hensyn til kommunen, idrettsorganisasjonene og evt. selskaper som bygger og drifter anleggene.

7 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI KNYTTET TIL KOMMUNALE I FORHOLD TIL PRIVATE HALLER/IDRETTSANLEGG Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 31/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.