MØTEINNKALLING. Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Åkra ungdomsskole Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Åkra ungdomsskole Møtedato: Tid: Kl NB! Merk sted Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl : Orientering og omvisning på Åkra ungdomsskole Parkering ved Åkrehamn videregående skole øst for ungdomsskolen. Innkjørsel ved bussgarasje (samme som til kirken). Inngang til skolebygget fra øst. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/12 12/678 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /12 12/1461 NY SKOLE/KULTURSENTER I SONE 4 - NAVN 39/12 12/4014 REFERATSAKER 40/12 12/4014 ØKONOMISK STATUSRAPPORT Statusrapport per september ettersendes/legges ut i møtet 41/12 12/4014 EVENTUELT Karmøy rådhus, John K. Holvik (s) leder Ørjan Røed oppvekst- og kultursjef

2 Sak 37/12 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 12/678 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 31/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg oppvekst og kultur / Hovedutvalg teknisk / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet med følgende tilføyelse: satsen for kommunal støtte videreføres med 1/3 av godkjente kostnader.

3 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune har utarbeidet forslag til ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Forslaget til kommunedelplan ble behandlet av hovedutvalg oppvekst og kultur den , saksnr. 31/12 og følgende vedtak ble fattet: 1. Hovedutvalget vedtar ved 1. gangs behandling forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2. Forslaget til kommunedelplan ble behandlet av hovedutvalg for tekniske saker den , saksnr. 90/12 og følgende vedtak ble fattet: 1. Hovedutvalget vedtar ved 1. gangs behandling forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med følgende tilføyelse: Kommunen endrer satsen for tilskudd fra 1/3 til1/4 under forutsetning av at mva kompensasjon for det enkelte prosjekt blir som forventet. Om ikke må kommunens andel økes tilbake forholdsmessig opp til 1/3. 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser til planforslaget: 1. Torvastad idrettslag Karmøy idrettsråd Avaldsnes idrettslag Sportsklubben Vedavåg Karmøy Samtlige uttalelser ligger ved saken. De kommenteres også nærmer under avsnittet innkomne uttalelser. Det kommer her et kort sammendrag av bakgrunn for saken, oversikt over vesentlige endringer, vurdering av innkomne uttalelser og rådmanns konklusjon. For fullstendig oversikt vises det vedlagt plan. Bakgrunn for planen Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritida. Det krever aktiv planlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er ment brukt som et aktivt redskap for å få en god og ikke minst behovsrettet utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I tillegg til å oppnå gode idrettsresultater og skape gode oppvekst- og bomiljø, vil fysisk aktivitet også kunne bidra til en bedre livskvalitet for den enkelte og skape gode Side 3 av 14

4 sosiale relasjoner. Et resultat av dette arbeidet kan på sikt være at kommunens helse- og sosialbudsjetter blir redusert. Kommunen er pålagt av Kulturdepartementet å utarbeide kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planarbeidet skal munne ut i en helhetlig plan for idrett og fysisk aktivitet i Karmøy, der alle gruppers behov for både anlegg og aktivitet utredes. Planen skal bestå av en tematisk del med klare føringer for det videre arbeidet innen feltet. Videre skal det lages et handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftanlegg og nærmiljøanlegg i perioden. Det har i de foregående periodene vært stor utbygging av idrettsanlegg i kommunen. Denne utviklingen har nå flatet ut. Det er bygget færre ordinære idrettsanlegg, mens det er en økning i store og små nærmiljøanlegg. Det synes også som om det er et større fokus på drift og aktivitet. I neste periode vil behovet for rehabilitering av anlegg, spesielt kunstgressbaner, aktualisere seg. Økt utbygging av nærmiljøanlegg er i tråd med det fokuset som ble varslet i gjeldene plan. En dreining fra oppbygging og tilrettelegging av ordinære idretts- og friluftsanlegg, til anlegg som dekker flere brukergrupper enn de som er aktive i idretten. Fortsatt er idretten viktig, både fordi den trekker til seg store grupper av barn og unge, for dem som ønsker å satse på idretten, og i forhold til det positive sosiale samspillet som står sentralt i idrettslagene. I Karmøy er vi kommet så langt at kommunen er rimelig godt dekket av ordinære idrettsanlegg. Nå er det viktig å ta vare på de eksisterende idrettsanleggene og videreutvikle dem, samt se på behovene til mindre idretter og nye aktiviteter. Det er bygget mange nærmiljøanlegg i kommunen både ved idrettsanleggene, i regi av velforeninger og ikke minst i tilknytning til skoleanlegg. Flere foreldreutvalg ved skolene står klare til videre innsats. På grunn av gunstig finansiering via spillemidlene (50% tilskudd), og ikke minst, verdien av ivrige dugnadsfolk, rekker kommunale tilskudd langt. Denne satsingen bør videreføres i kommende periode for å få en bredest mulig gruppe i mer fysisk aktivitet. Viktig vil det også være med en fortsatt satsing på friluftanlegg. For mange innbyggere i Karmøy er friluftsliv viktig. Eksempler er søndagsturer, kveldsturer, sykkelturer, turer i fjæra m.v.. I tillegg er skolene og ikke minst barnehagene stort sett veldig flinke til å ta barna/elevene med seg ut. Fordi dette er tiltak som krever små økonomiske ressurser, men som likevel gir den enkelte mye, er det viktig at dette arbeidet blir videreført i neste planperiode. Gode statlige tilskuddsordninger må benyttes. I planperioden blir det ferdigstilt lysløyper i de sonene som i dag ikke har tilbud om dette. På bakgrunn av utviklingstrekkene har det på nasjonalt hold vært stort fokus på befolkningens fallende aktivitetsnivå de siste årene og dermed det fysisk forfallet som følger med. Anbefalinger her er at det offentlige skal bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Kommunen skal også motivere til en aktiv livsstil. De sentrale føringene er i tråd med gjeldene hovedmålsetninger i kommunedelplanen. En ønsker derfor å videreføre disse. Side 4 av 14

5 Hovedmålsetninger 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: Figur 1 God livskvalitet God helse i alle livsfaser Reduserte helsebudsjetter Her kan det også nevnes at Karmøy kommune har gjenopptatt partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Nyansatt folkehelsekoordinator må involveres tett i arbeidet med gjennomføring av planen. Her må det satses på å få til et godt samarbeid mellom både kommunale etater og frivillige lag/foreninger m.v. for å få til ønsket utvikling. For detaljerte delmål vises det til vedlagt plan. Vesentlige endringer foreslått i planen Det er foreslått endring i hovedprinsippene for tildeling av kommunalt investeringstilskudd til idrettsanlegg bygget av lag og organisasjoner. Disse drøftes nærmere her. Ved bygging av private idrettsanlegg har hovedregelen ved finansiering vært 1/3 spillemidler, 1/3 kommunale midler og 1/3 private midler. Med virkning fra innførte staten en ordning for merverdikompensasjon for spillemiddelberettigede idrettsanlegg. Det gjør at idrett kan få inntil ¼ tilbake i merverdikompensasjon ved bygging av anlegg. Dette er en ordning som er avhengig av avsatte midler på statsbudsjett. Dersom det ikke er avsatt nok midler vil alle søkerne få en forholdsmessig avkortning. De to årene ordningen har virket har alle søkere fått full kompensasjon. For å tilpasse det kommunale regelverket til de endrede sentrale ordningene forslår Rådmann en endring av satsen for kommunalt tilskudd fra 1/3 til ¼. Dette vil ikke redusere de budsjettrammene kommunen bruker på formålet da dette er avhengig av de årlige budsjettbevilgningene, men sørge for at tilskuddet til den enkelt anleggsbygger kommer tidligere. Det er lang ventetid for å få ut det kommunale tilskuddet. I dag starter de fleste lag/organisasjoner bygging av anlegg før tilskudd utbetales og lånefinansierer prosjektet frem til tilskudd utbetales. Ved raskere utbetaling av kommunalt tilskudd kan heller anleggsutbygger bruke tilskuddet i utbyggingsfasen enn å bruke midler på renter i påvente av kommunalt tilskudd. Med gode rabatter og dugnadsinnsats vil det med dagens ordning for enkelt anlegg ikke være kontantutlegg for utbygger. Selv etter foreslåtte reduksjon i den kommunale andelen vil idretten totalt sett ha et betydelig høyere tilskudd enn før ordningen med merverdikompensasjon ble innført. For å sikre at endringen ikke påvirker forutsetningene for utbyggere som allerede er i gang foreslå dette å gjelde med virkning for anlegg som forhåndsgodkjennes etter Det er vedlagt et regneeksempel (vedlegg 7.7.) til planen for å vise hvordan foreslått endring vil slå ut i praksis. På bakgrunn av den store utbyggingen av idrettsanlegg de siste periodene vil det etter hvert vokse frem et stort behov for rehabilitering av idrettsanlegg. Hovedregelen etter bestemmelsene om spillemidler er at rehabilitering er tilskuddsberettiget etter 20 år. For idrettsdekker og Side 5 av 14

6 kunstgressbaner etter 10 år. Behov for rehabilitering gjelder ikke minst kunstgressbaner. Vi har i dag 10 store og flere mindre kunstgressbaner. For kunstgressbaner kan det etter regelverket søkes om rehabilitering etter 10 år med kostnader opp til kr ,-. Med en avsatt pott per år på for tiden kr ,- i investeringstilskudd vil vi i realitet ikke har råd til andre tiltak enn dette formål i all fremtid. For å hindre full stopp i bygging av ny anlegg foreslås det å sette tak for årlig utbetaling av tilskudd til rehabilitering av idrettsanlegg. Det foreslås at maksimum 50 % av kommunalt tilskudd per år kan benyttes til rehabilitering. Anlegg med behov for rehabilitering slippes inn på listen på vanlig måte etter innspill fra anleggseier, men tidligst når anlegget møter de formelle kravene til rehabilitering etter bestemmelsene om spillemidler. Dette vil medføre noe ventetid også for disse anleggene. Dette vil allikevel ikke være lengre ventetid enn for nye anlegg og det gir også et insitament til god vedlikehold og drift av anleggene. Det er etter hvert flere idrettslag/miljøer som arbeider med planer om å realisere større idrettsanlegg, som for eksempel idrettshaller. Spørsmålet da blir hvor dyre anlegg skal vi godkjenne for kommunale tilskudd. Med utgangspunkt i dagens nivå på årlig kommunal bevilging på kr.1,2 millioner de siste årene vil hele systemet stoppe om ved for eksempel bygging av en idrettshall til 21 millioner. En kommunal andel på 1/4 (evt.1/3) vil da låse tilskudd i 5-6 år. Vi har i dag godkjent kunstgressbaner med kostnader opp til kr. 7.5 millioner. Det foreslås at maksimal sum som godkjennes lagt inn på listen blir 7,5 millioner. For private anlegg med høyere kostnadsramme lages det særskilte saker som blir vurdert i budsjettsammenheng. Det vil også medføre stor driftskostnader for lag/organisasjoner å etablere anlegg i denne størrelsesorden. En særskilt vurdering vil også i så henseende være riktig for å sikre at ikke lagene pådrar seg for store forpliktelser. Handlingsprogram Kommunen er pålagt av Kulturdepartementet å utarbeide handlingsprogram for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg. Det er også tatt med et handlingsprogram for kulturbygg. Dette er gjort av hensyn til behovet for en prioriteringsliste ved søknad om fylkeskommunale midler til lokale kulturbygg. Det har i år vært få nye innspill på anlegg. Nye tiltak er ført inn nederst i handlingsprogrammet. Etter at planen ble lagt ut på høring har fylkeskommunen tildelt spillemidler for Anlegget som er tildelt spillemidler er tatt ut av handlingsprogrammet for I handlingsprogrammene er det ikke gjort en endring i prioriteringene. Noen tiltak kommenteres særskilt. Det vises her til vedlagt plan. På listen for nærmiljøanlegg er aktivitetsflate Stangelandsstølen velforening tatt ut. Nærmere kostnadsvurdering av anlegget viste at dette kan realiseres i henhold til ordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Det er da ikke krav til at prosjektet skal være i handlingsprogrammet. Fullstendig handlingsprogram for idretts- og friluftsanlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg fremgår av vedlagt plan. Side 6 av 14

7 Innkomne uttalelser Av de innkomne uttalelsene vektlegges uttalelsen fra Karmøy idrettsråd sterkest. Alle lokal idrettsklubber med medlemskap i Norges idrettsforbund velger medlemmer i styret og organ må således oppfattes å representere den samlede lokale idrettsbevegelsen. Idrettsrådet stiller seg bak hovedlinjene i forslaget til kommunedelplan. Også forslagene om å avsette maksimum 50 % av det årlige tilskuddet til rehabilitering og at anlegg i privat regi med kostnader over kr. 7.5 millioner fremmes i egne saker. De ønsker ikke en endring av den kommunal støtten fra 1/3 til ¼. Dette skyldes at satsen for godkjent kostnad er såpass lav at i mange tilfeller må idrettslagene dekke betydelige kostnader utover dette. Tilskuddet er da viktig for at de skal klare dette. Dette ansees som viktigere enn at ventetiden går ned. Uttalelsen fra Torvastad il vektlegger også forslag om reduksjon av det kommunale tilskuddet. De ønsker å videreføre dagens ordning med 1/3 tilskudd. De argumenter ut fra: 1. Mva-kompensasjonsordningen primært ble innført for å styrke økonomien til idretten. 2. Satsen for maksimal godkjenning av kostnad for anlegg står ikke i forhold til de reelle kostnadene ved bygging. Idrettslagenes utlegg blir derfor i praksis høyere enn tidligere. Uttalelsen fra Avaldsnes il er kritisk til forslaget om å fastsette at maksimum 50 % av årlig støtte skal benyttes til rehabilitering av anlegg. Idrettslaget ønsker at det er behovet som skal være avgjørende for om midler skal brukes til rehabilitering fremfor nybygging. Videre mener de at endring av satsen for kommunal støtte fra 1/3 til ¼ vil ha liten betydning for antallet anlegg som bygges og at en reduksjon av satsen vil ta vekk hensikten med ordningen som var å styrke økonomien til idretten. Idrettslaget vil også påpeke at de kan stå foran stor anleggsmessige krav dersom deres damelag rykker opp i toppserien. Sportsklubben Vedavåg Karmøy utrykker i sin uttalelse støtte til innholde i brevene fra Torvastad il og Avaldsnes il. Rådmannens konklusjon: Å støtte oppunder idrettslagenes arbeid ovenfor barn og unge vil fortsatt være svært viktig også i kommende planperiode, men det er også viktig at andre lag og foreninger i større grad involveres for å oppnå målsettingen. Alle, både frivillige organisasjoner, kommunale etater og sentrale myndigheter må jobbe sammen for å nå de overordnede målene som er satt. Partnerskap for folkehelse vil være er et godt eksempel på hvordan en jobber sammen mot disse målene. Rådmannen mener planen danner et godt fundament for et målrettet arbeid for å oppnå målet om god helse for flest mulig av Karmøys befolkning. Rådmannen registrerer at det er lite innsigelser på foreslåtte endringer. Dette med unntak av forslaget om endring av satsen for kommunalt tilskudd fra 1/3 til ¼. Foreslåtte endringer i beregning av kommunalt tilskudd var å ansee som en tilpasning til den sentralt innført ordningen for mva-kompensasjon. En positiv effekt vil være kortere ventetid for kommunalt tilskudd og samlet sett vil fortsatt idretten ha en bedre finansiering enn i foregående periode. Side 7 av 14

8 En videreføring av dagens ordning vil ikke medføre høyere kommunale kostnader. Det er den årlige avsatte budsjettildeling som avgjør de kommunale kostnadene. Når en samlet idrett selv ønsker å videre å videreføre dagens ordning med 1/3 tilskudd med en fortsatt lang ventetid, ser rådmannen det som formålstjenlig å følge de entydige ønskene fra idretten. Dagen ordning foreslås dermed videreført. Med den store utbyggingen som har skjedd i de siste periodene vil det etter hvert vokse frem behov for rehabilitering av idrettsanlegg. En øvre grense på at maksimum 50 % til rehabilitering av den til enhver tid gjeldene tilskuddsposten vil sikre at det fortsatt også vil være midler til nybygging. Dette er helt nødvendig for å kunne følge opp nye trender og engasjement fra lokal ildsjeler. Det er også nødvendig å sette et tak for kostnaden på anlegg som automatisk skal tildeles kommunalt støtte. Både av hensyn til andre søkere, den kommunale økonomien og ikke minst den økonomisk belastningen den enkelte lag/forening utsetter seg for gjør at anlegg i denne størrelsesorden bør vurderes særskilt. På bakgrunn av det som er sagt over vil Rådmann anbefale kommunestyret å godkjenne foreliggende forslag til kommunedelplan med følgende tilføyelse: satsen for kommunal støtte videreføres med 1/3 av godkjente kostnader. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 14

9 Sak 38/12 NY SKOLE/KULTURSENTER I SONE 4 - NAVN Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 12/1461 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 38/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at det nye skole/kulturanlegget på Torvastad skal hete Torvastad skole- og kultursenter.

10 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune bygger ny skole i sone 4. Kommunestyret vedtok i møtet den at kulturaktiviteter som i dag er lokalisert på Stange, skal flyttes til den nye skolen og inkluderes i skoleprosjektet. Skole/kulturanlegget skal erstatte de to eksisterende skolene og ta imot elevene som i dag går på Håland og Hauge skole. Oppvekst- og kultursjefen har valgt å ikke sende forslag om navn på den nye skolen ut til høring, da det har rådet en allmenn oppfatning både blant lokalbefolkningen, administrasjonen og politikerne at skolen skal ha stedsnavnet Torvastad. Det vil ikke være naturlig å videreføre navnet Hauge eller Håland når vi nå får en felles skole for hele bygda. Det kan være en noe ulik oppfatning om navnet skal skrives som Torvastad eller Torvestad. Oppvekst- og kultursjefen mener at det vil være mest naturlig å skrive Torvastad da det er denne skrivemåten som brukes både på postnummer, menighet, idrettslag og de fleste andre organisasjoner, lag og foreninger som bærer stedsnavnet. Også på gamle kart finner vi at skrivemåten er Torvastad. I og med at kulturaktivitetene nå skal innlemmes i bygget, vil det være naturlig at navnet sier noe om hvilken aktivitet som hører til. Slik oppvekst- og kultursjefen ser det vil det være to alternativer for navnevalg som kan være aktuelle for å innlemme både skole og kultur i navnet. De to alternativene er Torvastad skole- og kulturhus eller Torvastad skole- og kultursenter. Oppvekst- og kultursjefen går inn for det siste alternativet for å signalisere at dette skal være et samlingspunkt og senter i bygda hvor skole, kultur og idrett er lokalisert til samme sted. Viser for øvrig til beskrivelsen av ønsket utforming av nytt skole- og kulturbygg på Torvastad. Innledningen til prinsipper for pedagogiske og kulturelle føringer for bygget er følgende: Torvastad skole- og kultursenter skal være en arena som gir rike muligheter for pedagogisk og kulturell nytenkning. Skole- og kultursenteret skal ha sin forankring i kjente pedagogiske prinsipper samtidig som framtidsmuligheter og kreativitet skal vektlegges. Effekten av samlokalisering og samarbeid mellom skole og kultur skal være tydelig. Det er et mål at senteret skal fungere som et samlingspunkt og aktiv møteplass for bygda. Side 10 av 14

11 Sak 39/12 REFERATSAKER Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/4014 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur Festivaltilskott festivaler Status Smeltehytta Visnes 3. Kommunens representant i styret for Kvalavåg montessoriskole 4. Kommunens representant i styret for Sørhåland privatskole AS 5. Driftstillatelse etter privatskoleloven Kvalavåg Motessoriskole AS 6. Vedtak om godkjenning av søknad om særskilt driftstillatelse - Sørhåland privatskole AS 7. Protokoll fra møte i interkommunalt utvalg idrettssektoren 114. mai og 22. juni 8. Observatør kinostyret (ikke vedlegg)

12 Sak 40/12 ØKONOMISK STATUSRAPPORT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4014 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur Ettersendes/legges ut i møtet.

13 Sak 41/12 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4014 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur

14 Side 14 av 14