SØKNAD OM DISPENSASJON, PÅKLAGING AV VEDTAK SAK 418/12 GNR. 136/3, 9 SKJØLINGSTAD

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon eller på e-post til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Eventuelle fargekopi i sakene finnes på (velg Politikk deretter Sakspapirer/møteplan). Før møtet blir det befaring i forbindelse med følgende saker: 157/12 12/2213 SØKNAD OM DISPENSASJON, PÅKLAGING AV VEDTAK SAK 418/12 GNR. 136/3, 9 SKJØLINGSTAD 165/12 06/3147 PLAN REGULERINGSPLAN FOR VELDETUNKRYSSET - GNR/BNR 88/56 M.FL. 154/12 12/3244 OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL TIL SKOGBRUK - GNR/BNR 63/5-6 - KLAGEBEHANDLING 166/12 11/2407 PLAN REGULERINGSPLAN FOR SILJEBERG OG KROKHAUGEN - NY PLAN 167/12 12/299 PLAN OMRÅDEREGULERING FOR ÅDLAND, DEL AV GNR. 17 OG 18 Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller Torvastad kirke kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE Tekniske saker: 154/12 12/3244 OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL TIL SKOGBRUK - GNR/BNR 63/5-6 - KLAGEBEHANDLING

2 155/12 12/4378 SYKKELBYAVTALE FOR HAUGESUND OG FASTLANDSDELEN AV KARMØY 156/12 12/678 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Bygg- og delingssaker: 157/12 12/2213 SØKNAD OM DISPENSASJON, PÅKLAGING AV VEDTAK SAK 418/12 GNR. 136/3, 9 SKJØLINGSTAD 158/12 10/1473 GNR/BNR 15/610, PRESTAVEGEN, ÅKRA. NYBYGG 4. STK. TOMANNSBOLIGER OG GARASJE MED BODER TIL HVER ENHET - PÅKLAGING PÅ AVVISNING AV KLAGE 159/12 12/988 GNR/BNR 149/278, STØLSBAKKEN, SPANNE. NYBYGG TOMANNSBOLIG - KLAGEBEHANDLING 160/12 12/2459 GNR/BNR 88/39, NYGÅRDVEGEN, SØNDRE VELDE. TERRASSE KLAGE PÅ SAKSBEHANDLINGSGEBYR 161/12 12/1354 GNR/BNR 50/8, FALNES P GÅRD, DELING AV GRUNNEIENDOM MED OPPMÅLINGSFORRETNING KLAGEBEHANDLING 162/12 12/3055 GNR/BNR 72/204, PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 586/12, OPPFØRING AV GARASJE 163/12 11/2389 GNR/BNR 1/12 VEDØY, PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 503/12 FRA BERØRT NABO, UTLEGGING AV UTRIGGERE. 164/12 12/1161 GNR/BNR 8/56, TANGEN.KLAGE FRA FYLKESMANNEN PÅ VEDTAK OM DISPENSASJON FRA LNF-FORMÅL TIL BOLIG. Plansaker: 165/12 06/3147 PLAN REGULERINGSPLAN FOR VELDETUNKRYSSET - GNR/BNR 88/56 M.FL.

3 166/12 11/2407 PLAN REGULERINGSPLAN FOR SILJEBERG OG KROKHAUGEN - NY PLAN 167/12 12/299 PLAN OMRÅDEREGULERING FOR ÅDLAND, DEL AV GNR. 17 OG /12 09/2188 PLAN REGULERINGSPLAN FOR SOLDAL, RØYKSUND - GNR. 122/17 M.FL GODKJENT /12 12/2246 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR BYGNES, OMRÅDET VED KARMØY WINCH AS - GNR/BNR 102/ /12 09/2125 PLAN REGULERINGSPLAN FOR YTRE RØYKSUND (RAMSVIK) - GNR/BNR 120/ /12 11/2462 PLAN REGULERINGSPLAN FOR G/S-VEG, BYGNES - SØYLEBOTN - NY PLAN 172/12 12/813 REFERATSAKER 173/12 12/4387 EVENTUELT Karmøy rådhus, Dag Inge Aarhus (s) leder Ove Røys teknisk sjef

4 Sak 154/12 OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL TIL SKOGBRUK - GNR/BNR 63/5-6 - KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: V60 &21 Arkivsaksnr.: 12/3244 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 581/12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS opprettholder vedtak i delegert sak nr. 581/12 som lyder: I medhold av gitt delegasjonsfullmakt og 9 i jordloven, avslår teknisk sjef omdisponering av ca. 45,3 dekar på gnr. 63, bnr. 5, 6, slik det er søkt om, jfr. Utredning og vurdering av saken. HTS kan ikke se at det i klagen er kommet frem momenter som har en slik vekt at vedtaket bør endres. Saken sendes fylkesmannen for videre klagebehandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 120/12 Behandling: Hagland(FrP) foreslo: Saken utsettes for befaring. Haglands forslag vedtatt med 7 stemmer mot 2 (H, Sp). Vedtak: Saken utsettes for befaring.

5 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Karmøy kommune avslo i sak 581/12 omdisponering av 45,3 dekar jordbruksareal på gnr. 63, bnr. 5, 6. Formålet med omdisponeringen er skogbruk, produksjon av juletrær mottok kommunen klage på vedtaket. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Geir Bjelland søker om omdisponering av alt jordbruksareal, totalt 45,3 dekar på gnr. 63, bnr. 5, 6 til skogbruk. Eiendommen ligger i kommuneplanens landbruk-, natur- og friområde (LNFområde). Eiendommen er uregulert. I Karmøy kommunes LNF-plan ligger eiendommen i et viktig jordbruksområde. Arealet er planlagt brukt til juletreproduksjon. Eiendommen har et totalareal på 108,5 dekar. Jordbruksarealet utgjør ca. 45,3 dekar hvorav ca. 16,5 dekar fulldyrka jord, ca. 1,6 dekar overflatedyrka jord og 27,2 dekar innmarksbeite. Øvrige areal på eiendommen er ca. 7 dekar skog og ca 56,2 dekar anna areal/restareal. Det er ikke selvstendig jordbruksdrift på eiendommen, men jordbruksarealet har vært bortleid i sin helhet til et bruk med aktiv drift. Klagen Klagen er i hovedsak begrunnet med følgende argumenter: Leietaker har sagt opp jordleieavtalen pr , og jordbruksarealet er derfor ikke en del av hans driftsgrunnlag lenger. Eiendommen er ikke lenger en del av det aktive landbruket i nærområdet. Stor etterspørsel etter juletrær og Rogaland spesielt godt egnet til dyrking av juletrær. Rogaland er det førende juletrefylket i Norge med optimale produksjonsforhold. Juletreproduksjon vil ikke få spesielle konsekvenser for eventuell framtidig jordbruksproduksjon. Juletreproduksjon vil bidra til å unngå at eiendommen gror ned med ugress, kratt og høye trær, og bruken kan lett reverseres til landbruksrelatert virksomhet ved behov. Eiendommen ligger tilbaketrukket til og en vil derfor ikke få spesielt negative visuelle konsekvenser knyttet til kulturlandskapet på Karmøy fra sentrale ferdselsårer. Positivt at lokalbefolkningen kan komme og hugge sine egne juletrær på gården. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: 9 i jordloven har et generelt forbud mot omdisponering av jordbruksareal til annet enn jordbruksproduksjon. Juletreproduksjon defineres i denne sammenheng som skogbruk, og det blir derfor krevd dispensasjon fra omdisponiseringforbudet. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet Side 5 av 103

6 dersom det samlet sett foreligger hensyn som tilsier at jordbruksinteresser bør vike, i dette også om det er knyttet samfunnsinteresser til en omdisponering. Som det står i rundskriv M-19/2000 kan dyrkbar jord brukes til juletredyrking uten at det må foreligge omdisponeringstillatelse. Ønsker man å drive med juletreproduksjon på dyrket jord, må det søkes om omdisponering av arealet. I begrepet dyrka jord inngår tre arealkategorier: fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Etter jordlovens 8 er det driveplikt på alt jordbruksareal. Det ble i søknad om omdisponering ikke opplyst at leieavtalen på jordbruksarealet var sagt opp av jordleier. Driveplikten er knyttet opp til eier av jordbruksarealet. Dersom leieforholdet med tidligere leier er sagt opp, skal eier av jordbruksarealet selv gå aktivt ut for å få jord i drift igjen, enten ved selvstendig drift eller med ny 10-årig leieavtale. Dersom eier ikke oppfyller driveplikten, kan kommunen leie ut arealene på eiers vegne. Argumentet med at eiendommen dersom den ikke blir omdisponert, vil gro igjen med ugras og trær vil ikke være tilfelle dersom eier av eiendommen forholder seg til driveplikten i jordloven. Karmøy kommune har i de siste årene lagt vekt på å følge opp saker der driveplikten ikke blir oppfylt. Karmøy kommune har i det aktuelle området forespørsler fra flere aktive bønder som er interessert i mer leiejord/ tilleggsjord. Å holde jordbruksarealene i drift, selv om tidligere leieforhold nå er avsluttet ser derfor ikke teknisk sjef på som et problem dersom eier forholder seg til jordlovens bestemmelser. Argumentet med at arealene ikke lenger er en del av det aktive landbruket i området er et uttrykk for at klager ikke følger gjeldende lovverk og kan ikke vektlegges. Spørsmålet i behandling av søknader om omdisponering av jordbruksarealer til juletredyrking handler ikke om juletredyrking aksepteres som ei viktig næring innenfor landbruket i Rogaland. Det er ikke tvil om at juletredyrking er ei viktig tilleggsnæring i Rogaland. Spørsmålet er om det er ønskelig at jordbruksareal i et viktig jordbruksområde omdisponeres til juletredyrking. Området der eiendommen ligger er i et område som i Karmøy kommunes LNF-plan er klassifisert som et viktig jordbruksområde. Jordbruksareal i dette området mener teknisk sjef bør forbeholdes matproduksjon (mat til mennesker eller dyr). Dette et i samsvar med signaler fra Fylkesmannen: Juletreproduksjon er en viktig næringsvei i Rogaland og vi oppfordrer til økt produksjon, men i størst mulig grad utenom dyrket mark og arealer av stor verdi for kulturlandskapet og biologisk mangfold (Thune, mars 2012). Vi henviser også til Fylkesmannen i Rogaland sitt pilotprosjekt med etablererstipend til juletresatsingen i Rogaland. I føringene til etablererstipendet står det at det må foreligge tillatelse til omdisponering av jord etter 9 i jordloven, og at kommunen i vurdering av søknaden skal legge vekt på hensynet til et strengt vern av dyrka jord. I klagen blir det hevdet tilplanting av dyrka areal ikke vil ha negative visuelle konsekvenser for kulturlandskapet, fordi arealet ikke ligger nær noen av de sentrale ferdselsårene på Karmøy. Selv om eiendommen ikke ligger tett opp til sentrale ferdselsårer vil konsekvensene for Side 6 av 103

7 kulturlandskapet likevel være store. Det opplyses i tillegg at nytt regelverk for juletreplanting er innført fra , og at det nå kreves en egen tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling for planting av utenlandske treslag/juletrær på dyrka mark. Etter teknisk sjefs vurdering er det ikke knyttet samfunnsinteresser som kan tillegges særlig vekt i denne saken. Det bør heller hevdes at det er knyttet samfunnsinteresser til at arealer som dette blir brukt som grunnlag til matproduksjon, selv om dette kan gi lavere avkastning for grunneier. Selv om Rogaland er godt egnet for produksjon av juletrær, vil teknisk sjef fremheve at det bør brukes arealer som ikke er definert som dyrka mark. Juletreplanting bør ikke tillates på jordbruksarealer i et område som defineres som viktig jordbruksområde, der det er stor etterspørsel etter jordbruksareal blant aktive bønder. Side 7 av 103

8 Sak 155/12 SYKKELBYAVTALE FOR HAUGESUND OG FASTLANDSDELEN AV KARMØY Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 155/12 Hovedutvalg teknisk / Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar at Karmøy kommune blir med i sykkelbyavtalen med Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og Haugesund kommune med de forutsetninger som går fram av utkast til Avtale for sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune, datert For å dekke inn de økonomiske forutsetninger avtalen legger opp til vedtar formannskapet at kommunens andel på kr ,- tas fra de budsjetterte midler for trafikksikring (konto ). Formannskapet er inneforstått med at det vil måtte avsettes budsjettmidler av tilsvarende beløp innenfor avtaleperioden.

9 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I Nasjonal transportplan er det foreslått at hvert av fylkene i Norge i perioden skal satse spesielt på å utvikle minst en sykkelby. Statens vegvesen har fått i oppgave og inngå avtaler med de utvalgte sykkelbyene sammen med fylkeskommunene. Statens vegvesen region vest har som målsetting å etablere fem sykkelbyavtaler i 2011/2012. Haugesund kommune er blitt plukket ut av Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune med ønske om å få på plass en sykkelbyavtale som har som hovedmål og øke sykkelandelen i regionen. Med bakgrunn i at Haugesund kommune og fastlandsdelen av Karmøy kommune henger naturlig sammen og at potensialet for å øke sykkelandelen over kommunegrensene der er stort, har en kommet fram til at det er en god løsning at fastlandsdelen av Karmøy kommune også inngår som en del av avtalen. Prosjektperioden er fra Hvorfor en sykkelbyavtale? Både nasjonalt og lokalt er det et mål å endre reisemiddelfordelingen fra bil og over til gange, sykkel og kollektivtransport. Både i et miljøperspektiv og et folkehelseperspektiv vil en økning av sykkelandelen ha positive effekter. Prosjektets delmål er at andel sykkeltrafikk skal dobles innen Innen utgangen av 2020 skal 20 % av alle reiser foretas med sykkel. Avtalen vil være i tråd med vedtatt Energi og klimaplan for Karmøy kommune der målet er å redusere klimagassene med 30 % innen 2020 (basert på 1991-nivå). Karmøy kommune har en betydelig utfordring med å håndtere den stadig økende biltrafikken som i dag står for over halvparten av kommunens klimagassutslipp. Det er store potensielle besparelser både innen klima og miljø dersom flere transportreiser overføres fra bil til sykkel og gange. Kommunens trafikksikkerhetsplan legger også opp til utbygging av gang - og sykkelveger, stimulere barn til å gå til og fra skole, bedre vegbelysning og tilrettelegge for sykkelparkering i sentrum og ved offentlige bygg med mer. Helsedirektoratet anbefaler at voksne mennesker er fysisk aktive minst 30 minutt hver dag, mens de for barn og unge anbefaler minst 60 minutt fysisk aktivitet daglig. Tilrettelegging for sykkel vil derfor være viktig i et folkehelseperspektiv. En sykkelbyavtale vil bidra til at satsingen på sykkel som framkomstmiddel vil ha et økt og høyt prioritert fokus hos både Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen og kommunen(e). Forhåpentligvis vil denne satsingen gi en merkbar økt sykkelandel. Side 9 av 103

10 Organisering: Sykkelbyavtalen legger opp til en organisering der det øverste ansvaret for budsjett, framdrift og kvalitet blir lagt til en styringsgruppe. Denne gruppa skal ledes av ordføreren i Haugesund kommune, og i tillegg skal ordføreren i Karmøy kommune, fylkesordføreren og avdelingsdirektør i Statens vegvesen være med. Det settes også ned en prosjektgruppe som skal settes sammen av representanter fra samarbeidspartene. Prosjektgruppa skal ledes av en prosjektleder. Denne prosjektlederen er, i tillegg til leder for prosjektgruppa, også sekretær for styringsgruppa. Som det går fram av avtalen skal Haugesund kommune ansette prosjektleder i 100%- stilling. I tillegg til styringsgruppa og prosjektgruppa skal det også settes ned en referansegruppe for lokale samarbeidspartnere. Dette kan være organisasjoner, frivillige lag, næringslivsaktører eller andre ressurspersoner/grupper. Økonomi: Avtalen legger opp til at Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og kommunen hver går inn med kr ,- Ettersom det i denne avtalen er to kommuner involvert har en funnet en fordelingsnøkkel mellom disse som innebærer at Haugesund kommune betaler ¾ av de ,- mens Karmøy kommune betaler ¼. Dette innebærer at Karmøy kommune må gå inn med kr ,- til sykkelbyavtalen. For 2012 er det ikke satt av egen post i budsjettet til dette formålet. Det er derimot satt av midler til trafikksikring. Det foreslås derfor at de ,- for 2012 hentes fra denne posten. Tilsvarende beløp vil måtte innarbeides i kommende budsjett og økonomiplan innenfor avtaleperioden. Rådmannens vurdering: Potensialet for økt sykkelandel i Haugesund og fastlandsdelen av Karmøy er stort. Vi har en topografi som gjør at det er forholdsvis flatt og derav lett å sykle. De aller fleste har kort avstand (under 5 km) til sine arbeidsplasser eller andre målpunkt. Dette tilsier at forholdene i utgangspunktet ligger godt til rette for å øke sykkelandelen. For å oppnå dette må en derimot arbeide på flere området. Den fysiske tilretteleggingen for syklistene må bli bedre og det må oppleves både trygt og effektivt å sykle. Videre er det blant annet viktig å ha godt tilrettelagte sykkelparkeringer, arbeidsplasser må ha gode garderobemuligheter, holdningsskapende arbeid og kampanjer. Side 10 av 103

11 Rådmannens konklusjon: Gjennom en sykkelbyavtale vil en få et økt fokus på sykkel noe som igjen bør resultere i en langt høyere sykkelandel enn hva vi har i dag. Rådmannen mener det er svært positivt at Haugesund kommune med fastlandsdelen av Karmøy er plukket ut av Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune til å bli sykkelby og mener det vil være spennende for Karmøy å inngå denne avtalen. Det vil videre være en intensjon om å utnytte erfaringene med sykkelbyprosjektet på fastlandssiden til å iverksette gode prosjekter også på øysida av kommunen. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 11 av 103

12 Sak 156/12 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 12/678 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 31/12 Hovedutvalg oppvekst og kultur /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg oppvekst og kultur /12 Hovedutvalg teknisk / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet med følgende tilføyelse: satsen for kommunal støtte videreføres med 1/3 av godkjente kostnader. Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 37/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.

13 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune har utarbeidet forslag til ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Forslaget til kommunedelplan ble behandlet av hovedutvalg oppvekst og kultur den , saksnr. 31/12 og følgende vedtak ble fattet: 1. Hovedutvalget vedtar ved 1. gangs behandling forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2. Forslaget til kommunedelplan ble behandlet av hovedutvalg for tekniske saker den , saksnr. 90/12 og følgende vedtak ble fattet: 1. Hovedutvalget vedtar ved 1. gangs behandling forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, med følgende tilføyelse: Kommunen endrer satsen for tilskudd fra 1/3 til1/4 under forutsetning av at mva kompensasjon for det enkelte prosjekt blir som forventet. Om ikke må kommunens andel økes tilbake forholdsmessig opp til 1/3. 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn jfr. plan- og bygningsloven 5-2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser til planforslaget: 1. Torvastad idrettslag Karmøy idrettsråd Avaldsnes idrettslag Sportsklubben Vedavåg Karmøy Samtlige uttalelser ligger ved saken. De kommenteres også nærmer under avsnittet innkomne uttalelser. Det kommer her et kort sammendrag av bakgrunn for saken, oversikt over vesentlige endringer, vurdering av innkomne uttalelser og rådmanns konklusjon. For fullstendig oversikt vises det vedlagt plan. Bakgrunn for planen Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritida. Det krever aktiv planlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er ment brukt som et aktivt redskap for å få en god og ikke minst behovsrettet utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I tillegg til å oppnå gode idrettsresultater og skape gode oppvekst- og bomiljø, vil fysisk aktivitet også kunne bidra til en bedre livskvalitet for den enkelte og skape gode Side 13 av 103

14 sosiale relasjoner. Et resultat av dette arbeidet kan på sikt være at kommunens helse- og sosialbudsjetter blir redusert. Kommunen er pålagt av Kulturdepartementet å utarbeide kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planarbeidet skal munne ut i en helhetlig plan for idrett og fysisk aktivitet i Karmøy, der alle gruppers behov for både anlegg og aktivitet utredes. Planen skal bestå av en tematisk del med klare føringer for det videre arbeidet innen feltet. Videre skal det lages et handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftanlegg og nærmiljøanlegg i perioden. Det har i de foregående periodene vært stor utbygging av idrettsanlegg i kommunen. Denne utviklingen har nå flatet ut. Det er bygget færre ordinære idrettsanlegg, mens det er en økning i store og små nærmiljøanlegg. Det synes også som om det er et større fokus på drift og aktivitet. I neste periode vil behovet for rehabilitering av anlegg, spesielt kunstgressbaner, aktualisere seg. Økt utbygging av nærmiljøanlegg er i tråd med det fokuset som ble varslet i gjeldene plan. En dreining fra oppbygging og tilrettelegging av ordinære idretts- og friluftsanlegg, til anlegg som dekker flere brukergrupper enn de som er aktive i idretten. Fortsatt er idretten viktig, både fordi den trekker til seg store grupper av barn og unge, for dem som ønsker å satse på idretten, og i forhold til det positive sosiale samspillet som står sentralt i idrettslagene. I Karmøy er vi kommet så langt at kommunen er rimelig godt dekket av ordinære idrettsanlegg. Nå er det viktig å ta vare på de eksisterende idrettsanleggene og videreutvikle dem, samt se på behovene til mindre idretter og nye aktiviteter. Det er bygget mange nærmiljøanlegg i kommunen både ved idrettsanleggene, i regi av velforeninger og ikke minst i tilknytning til skoleanlegg. Flere foreldreutvalg ved skolene står klare til videre innsats. På grunn av gunstig finansiering via spillemidlene (50% tilskudd), og ikke minst, verdien av ivrige dugnadsfolk, rekker kommunale tilskudd langt. Denne satsingen bør videreføres i kommende periode for å få en bredest mulig gruppe i mer fysisk aktivitet. Viktig vil det også være med en fortsatt satsing på friluftanlegg. For mange innbyggere i Karmøy er friluftsliv viktig. Eksempler er søndagsturer, kveldsturer, sykkelturer, turer i fjæra m.v.. I tillegg er skolene og ikke minst barnehagene stort sett veldig flinke til å ta barna/elevene med seg ut. Fordi dette er tiltak som krever små økonomiske ressurser, men som likevel gir den enkelte mye, er det viktig at dette arbeidet blir videreført i neste planperiode. Gode statlige tilskuddsordninger må benyttes. I planperioden blir det ferdigstilt lysløyper i de sonene som i dag ikke har tilbud om dette. På bakgrunn av utviklingstrekkene har det på nasjonalt hold vært stort fokus på befolkningens fallende aktivitetsnivå de siste årene og dermed det fysisk forfallet som følger med. Anbefalinger her er at det offentlige skal bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass. Kommunen skal også motivere til en aktiv livsstil. De sentrale føringene er i tråd med gjeldene hovedmålsetninger i kommunedelplanen. En ønsker derfor å videreføre disse. Side 14 av 103

15 Hovedmålsetninger 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: Figur 1 God livskvalitet God helse i alle livsfaser Reduserte helsebudsjetter Her kan det også nevnes at Karmøy kommune har gjenopptatt partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune. Nyansatt folkehelsekoordinator må involveres tett i arbeidet med gjennomføring av planen. Her må det satses på å få til et godt samarbeid mellom både kommunale etater og frivillige lag/foreninger m.v. for å få til ønsket utvikling. For detaljerte delmål vises det til vedlagt plan. Vesentlige endringer foreslått i planen Det er foreslått endring i hovedprinsippene for tildeling av kommunalt investeringstilskudd til idrettsanlegg bygget av lag og organisasjoner. Disse drøftes nærmere her. Ved bygging av private idrettsanlegg har hovedregelen ved finansiering vært 1/3 spillemidler, 1/3 kommunale midler og 1/3 private midler. Med virkning fra innførte staten en ordning for merverdikompensasjon for spillemiddelberettigede idrettsanlegg. Det gjør at idrett kan få inntil ¼ tilbake i merverdikompensasjon ved bygging av anlegg. Dette er en ordning som er avhengig av avsatte midler på statsbudsjett. Dersom det ikke er avsatt nok midler vil alle søkerne få en forholdsmessig avkortning. De to årene ordningen har virket har alle søkere fått full kompensasjon. For å tilpasse det kommunale regelverket til de endrede sentrale ordningene forslår Rådmann en endring av satsen for kommunalt tilskudd fra 1/3 til ¼. Dette vil ikke redusere de budsjettrammene kommunen bruker på formålet da dette er avhengig av de årlige budsjettbevilgningene, men sørge for at tilskuddet til den enkelt anleggsbygger kommer tidligere. Det er lang ventetid for å få ut det kommunale tilskuddet. I dag starter de fleste lag/organisasjoner bygging av anlegg før tilskudd utbetales og lånefinansierer prosjektet frem til tilskudd utbetales. Ved raskere utbetaling av kommunalt tilskudd kan heller anleggsutbygger bruke tilskuddet i utbyggingsfasen enn å bruke midler på renter i påvente av kommunalt tilskudd. Med gode rabatter og dugnadsinnsats vil det med dagens ordning for enkelt anlegg ikke være kontantutlegg for utbygger. Selv etter foreslåtte reduksjon i den kommunale andelen vil idretten totalt sett ha et betydelig høyere tilskudd enn før ordningen med merverdikompensasjon ble innført. For å sikre at endringen ikke påvirker forutsetningene for utbyggere som allerede er i gang foreslå dette å gjelde med virkning for anlegg som forhåndsgodkjennes etter Det er vedlagt et regneeksempel (vedlegg 7.7.) til planen for å vise hvordan foreslått endring vil slå ut i praksis. På bakgrunn av den store utbyggingen av idrettsanlegg de siste periodene vil det etter hvert vokse frem et stort behov for rehabilitering av idrettsanlegg. Hovedregelen etter bestemmelsene om spillemidler er at rehabilitering er tilskuddsberettiget etter 20 år. For idrettsdekker og Side 15 av 103

16 kunstgressbaner etter 10 år. Behov for rehabilitering gjelder ikke minst kunstgressbaner. Vi har i dag 10 store og flere mindre kunstgressbaner. For kunstgressbaner kan det etter regelverket søkes om rehabilitering etter 10 år med kostnader opp til kr ,-. Med en avsatt pott per år på for tiden kr ,- i investeringstilskudd vil vi i realitet ikke har råd til andre tiltak enn dette formål i all fremtid. For å hindre full stopp i bygging av ny anlegg foreslås det å sette tak for årlig utbetaling av tilskudd til rehabilitering av idrettsanlegg. Det foreslås at maksimum 50 % av kommunalt tilskudd per år kan benyttes til rehabilitering. Anlegg med behov for rehabilitering slippes inn på listen på vanlig måte etter innspill fra anleggseier, men tidligst når anlegget møter de formelle kravene til rehabilitering etter bestemmelsene om spillemidler. Dette vil medføre noe ventetid også for disse anleggene. Dette vil allikevel ikke være lengre ventetid enn for nye anlegg og det gir også et insitament til god vedlikehold og drift av anleggene. Det er etter hvert flere idrettslag/miljøer som arbeider med planer om å realisere større idrettsanlegg, som for eksempel idrettshaller. Spørsmålet da blir hvor dyre anlegg skal vi godkjenne for kommunale tilskudd. Med utgangspunkt i dagens nivå på årlig kommunal bevilging på kr.1,2 millioner de siste årene vil hele systemet stoppe om ved for eksempel bygging av en idrettshall til 21 millioner. En kommunal andel på 1/4 (evt.1/3) vil da låse tilskudd i 5-6 år. Vi har i dag godkjent kunstgressbaner med kostnader opp til kr. 7.5 millioner. Det foreslås at maksimal sum som godkjennes lagt inn på listen blir 7,5 millioner. For private anlegg med høyere kostnadsramme lages det særskilte saker som blir vurdert i budsjettsammenheng. Det vil også medføre stor driftskostnader for lag/organisasjoner å etablere anlegg i denne størrelsesorden. En særskilt vurdering vil også i så henseende være riktig for å sikre at ikke lagene pådrar seg for store forpliktelser. Handlingsprogram Kommunen er pålagt av Kulturdepartementet å utarbeide handlingsprogram for idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg. Det er også tatt med et handlingsprogram for kulturbygg. Dette er gjort av hensyn til behovet for en prioriteringsliste ved søknad om fylkeskommunale midler til lokale kulturbygg. Det har i år vært få nye innspill på anlegg. Nye tiltak er ført inn nederst i handlingsprogrammet. Etter at planen ble lagt ut på høring har fylkeskommunen tildelt spillemidler for Anlegget som er tildelt spillemidler er tatt ut av handlingsprogrammet for I handlingsprogrammene er det ikke gjort en endring i prioriteringene. Noen tiltak kommenteres særskilt. Det vises her til vedlagt plan. På listen for nærmiljøanlegg er aktivitetsflate Stangelandsstølen velforening tatt ut. Nærmere kostnadsvurdering av anlegget viste at dette kan realiseres i henhold til ordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Det er da ikke krav til at prosjektet skal være i handlingsprogrammet. Fullstendig handlingsprogram for idretts- og friluftsanlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg fremgår av vedlagt plan. Side 16 av 103

17 Innkomne uttalelser Av de innkomne uttalelsene vektlegges uttalelsen fra Karmøy idrettsråd sterkest. Alle lokal idrettsklubber med medlemskap i Norges idrettsforbund velger medlemmer i styret og organ må således oppfattes å representere den samlede lokale idrettsbevegelsen. Idrettsrådet stiller seg bak hovedlinjene i forslaget til kommunedelplan. Også forslagene om å avsette maksimum 50 % av det årlige tilskuddet til rehabilitering og at anlegg i privat regi med kostnader over kr. 7.5 millioner fremmes i egne saker. De ønsker ikke en endring av den kommunal støtten fra 1/3 til ¼. Dette skyldes at satsen for godkjent kostnad er såpass lav at i mange tilfeller må idrettslagene dekke betydelige kostnader utover dette. Tilskuddet er da viktig for at de skal klare dette. Dette ansees som viktigere enn at ventetiden går ned. Uttalelsen fra Torvastad il vektlegger også forslag om reduksjon av det kommunale tilskuddet. De ønsker å videreføre dagens ordning med 1/3 tilskudd. De argumenter ut fra: 1. Mva-kompensasjonsordningen primært ble innført for å styrke økonomien til idretten. 2. Satsen for maksimal godkjenning av kostnad for anlegg står ikke i forhold til de reelle kostnadene ved bygging. Idrettslagenes utlegg blir derfor i praksis høyere enn tidligere. Uttalelsen fra Avaldsnes il er kritisk til forslaget om å fastsette at maksimum 50 % av årlig støtte skal benyttes til rehabilitering av anlegg. Idrettslaget ønsker at det er behovet som skal være avgjørende for om midler skal brukes til rehabilitering fremfor nybygging. Videre mener de at endring av satsen for kommunal støtte fra 1/3 til ¼ vil ha liten betydning for antallet anlegg som bygges og at en reduksjon av satsen vil ta vekk hensikten med ordningen som var å styrke økonomien til idretten. Idrettslaget vil også påpeke at de kan stå foran stor anleggsmessige krav dersom deres damelag rykker opp i toppserien. Sportsklubben Vedavåg Karmøy utrykker i sin uttalelse støtte til innholde i brevene fra Torvastad il og Avaldsnes il. Rådmannens konklusjon: Å støtte oppunder idrettslagenes arbeid ovenfor barn og unge vil fortsatt være svært viktig også i kommende planperiode, men det er også viktig at andre lag og foreninger i større grad involveres for å oppnå målsettingen. Alle, både frivillige organisasjoner, kommunale etater og sentrale myndigheter må jobbe sammen for å nå de overordnede målene som er satt. Partnerskap for folkehelse vil være er et godt eksempel på hvordan en jobber sammen mot disse målene. Rådmannen mener planen danner et godt fundament for et målrettet arbeid for å oppnå målet om god helse for flest mulig av Karmøys befolkning. Rådmannen registrerer at det er lite innsigelser på foreslåtte endringer. Dette med unntak av forslaget om endring av satsen for kommunalt tilskudd fra 1/3 til ¼. Foreslåtte endringer i beregning av kommunalt tilskudd var å ansee som en tilpasning til den sentralt innført ordningen for mva-kompensasjon. En positiv effekt vil være kortere ventetid for kommunalt tilskudd og samlet sett vil fortsatt idretten ha en bedre finansiering enn i foregående periode. Side 17 av 103

18 En videreføring av dagens ordning vil ikke medføre høyere kommunale kostnader. Det er den årlige avsatte budsjettildeling som avgjør de kommunale kostnadene. Når en samlet idrett selv ønsker å videre å videreføre dagens ordning med 1/3 tilskudd med en fortsatt lang ventetid, ser rådmannen det som formålstjenlig å følge de entydige ønskene fra idretten. Dagen ordning foreslås dermed videreført. Med den store utbyggingen som har skjedd i de siste periodene vil det etter hvert vokse frem behov for rehabilitering av idrettsanlegg. En øvre grense på at maksimum 50 % til rehabilitering av den til enhver tid gjeldene tilskuddsposten vil sikre at det fortsatt også vil være midler til nybygging. Dette er helt nødvendig for å kunne følge opp nye trender og engasjement fra lokal ildsjeler. Det er også nødvendig å sette et tak for kostnaden på anlegg som automatisk skal tildeles kommunalt støtte. Både av hensyn til andre søkere, den kommunale økonomien og ikke minst den økonomisk belastningen den enkelte lag/forening utsetter seg for gjør at anlegg i denne størrelsesorden bør vurderes særskilt. På bakgrunn av det som er sagt over vil Rådmann anbefale kommunestyret å godkjenne foreliggende forslag til kommunedelplan med følgende tilføyelse: satsen for kommunal støtte videreføres med 1/3 av godkjente kostnader. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 18 av 103

19 Sak 157/12 SØKNAD OM DISPENSASJON, PÅKLAGING AV VEDTAK SAK 418/12 GNR. 136/3, 9 SKJØLINGSTAD Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 136/3, 9 Arkivsaksnr.: 12/2213 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 418/12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk viser til vedtaket i sak 418/12 som opprettholdes. Saken sendes Fylkesmannen. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 123/12 Behandling: Hatløy (H) foreslo: Saken utsettes for befaring. Hatløys forslag vedtatt med 8 stemmer mot 1 (Sp). Vedtak: Saken utsettes for befaring.

20 SAKSFRAMSTILLING PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 418/12, DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSER, OPPFØRING AV BOLIG, GNR. 136/3, 9 SKJØLINGSTAD. Sammendrag av saken: I sak 418/12 ble det gitt avslag på dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Dispensasjonen ble avslått med hjemmel i pbl 11-6 og Sak 418/12 vedlegges. Arealplan: Regulering : Uregulert område Kommuneplan: Landbruk-, natur- og friluftsområde Parter: Søker : Einar T. Medhaug Tiltakshaver: Einar T. Medhaug Klager : Einar T. Medhaug Klage over vedtaket: I brev av påklages vedtaket. Klager viser til at dispensasjonen ikke vil medføre negative konsekvenser for jordbruket eller naturen. Angående friluftsområdet ligger arealet mellom fire boliger og gardsveg, slik at området ikke har noen verdi som friluftsområde. Brevet vedlegges. Teknisk sjefs vurderinger og anbefalinger: Teknisk sjef viser til saksfremstillingen i sak 418/12, hvor omsøkt dispensasjon for oppføring av bolig vil være i strid med kommuneplanens bestemmelser og avløpsforhold, jf. pbl 11-6 og Dersom en skal åpne for bygging av bolig på omsøkt sted, må tiltaket være begrunnet i stedbunden næring. Teknisk sjef viser til vedtaket i sak 418/12 som opprettholdes. Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen er fremkommet nye opplysninger som tilsier at vedtaket i sak 418/12 bør endres. Saken sendes Fylkesmannen for videre behandling. Side 20 av 103

21 Sak 158/12 GNR/BNR 15/610, PRESTAVEGEN, ÅKRA. NYBYGG 4. STK. TOMANNSBOLIGER OG GARASJE MED BODER TIL HVER ENHET - PÅKLAGING PÅ AVVISNING AV KLAGE Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 15/610 Arkivsaksnr.: 10/1473 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 435/10 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker opprettholder avvisningsvedtak fattet i delegert sak nr. 428/12. Saken oversendes Fylkesmannen for klagebehandling.

22 VEDTAK OM AVVISNING AV KLAGE ble fattet Klagen ble avvist fordi klagefristen er oversittet med 1 år og 4 mnd, jf forvaltningsloven (fvl.) 29. I henhold til fvl. 31 kan klagen ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn 1 årsiden vedtaket ble truffet. Et år anses som en absolutt klagefrist, og klagen er avvist på denne bakgrunn. Vedtaket vedlegges. KLAGE PÅ VEDTAK OM AVVISNING AV KLAGE Innkom fra klager Hans P. Hansen. Klagen inneholder i hovedsak følgende momenter: Klager sier at hans samtykke til å bygge 1m fra eiendomsgrensen hans ikke fritar utbygger fra å søke om dispensasjon fra regulert byggelinje mot veg. Klager sier videre at han har mistet frisikten mot øst fra sin utkjørsel etter at garasjen kom opp. Situasjonsplanen stemmer ikke med virkeligheten. Klager sier han opprettholder sitt tidligere forslag om at den nordre seksjonen av garasjeanlegget fjernes. Klagen i sin helhet vedlegges. TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Klager har signert erklæring på at garasjeanlegget kan oppføres 1m fra hans eiendomsgrense. Det ble ikke søkt om dispensasjon fra regulert byggegrense mot veg, og byggetillatelse ble gitt som omsøkt. Klager har sin utkjørsel øst i eiendomsgrensen sin, inntil garasjenlegget, og det medfører at han ikke lenger kan opprettholde sin frisiktssone inne på naboeiendommen, etter at naboen har oppført garasje på sin eiendom. Selv om det skulle vært søkt om dispensasjon fordi garasjeanlegget bryter byggegrensen mot veg, er det likevel for sent å klage på dette 1år og 4mnd etter at tillatelsen ble gitt. Boenhetene med tilhørende garasjeseksjoner har fått ferdigattest, er solgt og tatt i bruk. Det vil være urimelig å kreve riving av en garasjeseksjon nå. Det er derfor det er satt en absolutt klagefrist i forvaltningsloven. Teknisk sjef kan ikke se at klagen på avvisningsvedtaket har tilført noen nye momenter som tilsier at den absolutte klagefristen bør overskrides. Teknisk sjef anbefaler at avvisningsvedtaket opprettholdes. Saksbehandling: Saken ble behandlet av hovedutvalg for tekniske saker i møte den , sak 130/12, og følgende vedtak ble fattet: Hovedutvalg teknisk vil ta innsendt klage fra Hansen, Prestavegen 30, opp til behandling. Saken legges frem for ny behandling av hovedutvalg for tekniske saker i møte den Side 22 av 103

23 Teknisk sjef har gjort følgende vurdering av HTS-vedtak nr.130/12: I forvaltningsloven 31 første ledd fremkommer det at: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Det følger videre av 31 tredje ledd at : Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Det vises til Geir Woxholth forvaltningsloven med kommentarer 5. utgave s. 537, der 31 er nærmere presisert: For egen del er jeg tilbøyelig til å anta at tredje ledd må anses som en generell preklusjonsregel for klageadgangen. Ved siden av ordlyden legger jeg da vekt på at reelle hensyn trekker i samme retning. Det gjør seg gjeldende et klart behov for å unngå klagesaker når så lang tid som ett år er gått siden vedtaket er truffet. Også hensynet til eventuelle andre parter trekker i denne retning, da en motsatt løsning vil kunne innebære endringer i festnede rettsforhold. Dette innebærer i korte trekk at klageretten avskjæres når klagen kommer inn mer enn 1 år siden vedtaket ble truffet. I denne saken er klagen kommet inn 1 år og 4 mnd etter at tillatelsen ble gitt. Søker har i mellomtiden innrettet seg etter vedtaket, og både boligene og garasjen er oppført, og det er gitt ferdigattest. Det vil være i strid med forvaltningsloven 31 å ta klagen i denne saken under behandling som klagesak. Konklusjon: Det er i strid med forvaltningsloven 31 å ta klage på rammetillatelse under behandling som klagesak. Klage på avvisningsvedtaket må oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Side 23 av 103

24 Sak 159/12 GNR/BNR 149/278, STØLSBAKKEN, SPANNE. NYBYGG TOMANNSBOLIG - KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 149/278 Arkivsaksnr.: 12/988 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 101/12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak i sak 755/12, som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for videre klagebehandling.

25 SAKSFRAMSTILLING AVSLAG på søknad om å etablere en ekstra avkjørsel til eiendommen ble gitt den i sak 755/12. Eiendommen har i dag godkjent avkjørsel fra nord, i tråd med reguleringsplanen, men søkte i tillegg om en avkjørsel fra sør (Stølsbakken). Eksisterende boliger med tidligere avkjørsel fra Stølsbakken har avtalt å stenge avkjørslene og lage nye fra nord, i samsvar med reguleringsplanen. Stølsbakken er en overordnet veg hvor det ønskes begrenset antall avkjørsler. På bakgrunn av en samlet vurdering avslo teknisk sjef søknaden. KLAGE Innkom den fra ansvarlig søker Garvik Prosjekt AS v/gabriel Garvik. Klagen inneholder i hovedsak følgende momenter: Eiendommen er todelt hvor vi oppfører en tomannsbolig hvor naturlig adkomst er på hver sin side av eiendommen. Dette er tisvarende som ved begge naboeiendommene i øst og vest. Her har utbygger A. Utvik AS fått aksept for tilsvarende avkjøring fra Stølsbakken. Vi finner ikke at reguleringsplanen gir en slik begrensning. Vi teller 7 avkjørsler fra Stølsbakken på den aktuelle strekningen, hvorav 5 til enkle boenheter. Opprettholdelse av avslaget vil beboerne på aktuell eiendom ikke kunne utnytte potensiale i forhold til parkering og garasje. Klagen i sin helhet vedlegges. TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Ansvarlig søker har vært i kontakt med både byggesaksbehandler og driftsavdelingen, som kommunal vegmyndighet, tidlig i prosessen angående mulighet for to avkjørsler til eiendommen. Det er tidlig gitt signaler om at det ikke vil bli tillatt flere avkjørsler fra Stølsbakken, av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Stølsbakken er i bruk som skoleveg, og feltet som Garvik sin tomannsbolig oppføres på har naturlig tilknytning til adkomstveg på nordsiden av tomta. Det er riktig at A. Utvik AS som bygde tomannsboligene som grenser til omsøkte fikk tillatelse til å kjøre ut i Stølsbakken, da de søkte. I ettertid er det kommet sterke signaler fra hovedutvalg teknisk til administrasjenen om å ikke tillate flere enkeltavkjørsler fra Stølsbakken, på bakgrunn av vegens funksjon som skoleveg og hensynet til trafikksikkerheten. Reguleringsplanen legger opp til avkjørsel til Tresåkervegen i nord, som munner ut i et kryss i Stølsbakken. Tresåkervegen er en adkomstveg, mens Stølsbakken er en samleveg. Feltet på Sørsiden av Stølbakken er bygd ut av A. Utvik AS etter at de bygde de to tomannsboligene på nordsiden, og ingen av boligene her har avkjørsel direkte til Stølsbakken. De andre eksisterende avkjørslene som Garvik viser til er alle etablert flere år tilbake i tid. Gnr.149 bnr.72 har etablert ny avkjørsel fra nord, og avtalt å stenge den mot Stølsbakken. Side 25 av 103

26 At søker i prosjekteringen av tomannsboligen ikke har tatt hensyn til signaler som er gitt på forhånd, er beklagelig. Gjennom utformingen og plasseringen av tomannsboligen legger søker opp til at den sørligste boenheten må kjøre over eiendommen til den nordligste, selv om han nå fremhever at dette ikke er en god løsning for beboerne. Tomannsboligen ble godkjent tidligere i år, med avkjørsel til Tresåkervegen, se vedlagt situasjonskart. Mens tomannsboligen var under oppføring søkte Garvik om endring av avkjørsel. Teknisk sjef kan ikke se at det foreligger nye momenter i saken som tilsier at vedtaket bør endres eller oppheves. Teknisk sjef anbefaler at vedtaket opprettholdes. Side 26 av 103

27 Sak 160/12 GNR/BNR 88/39, NYGÅRDVEGEN, SØNDRE VELDE. TERRASSE KLAGE PÅ SAKSBEHANDLINGSGEBYR Saksbehandler: Gry Trovåg Hansen Arkiv: GNR 88/39 Arkivsaksnr.: 12/2459 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 402/12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak datert som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Rogaland for klagebehandling.

28 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: I delegert sak nr. 402/12 ble det gitt tillatelse til oppføring av terrasse på gnr./bnr. 88/39, samt at det ble gitt dispenasjon fra pbl. 29-4, jf. 29 i vegloven. Gebyr for denne saken er fakturert med 6900,-. Saksbehandlingsgebyret ble påklaget i brev datert I vedtak datert ble det gitt avslag på søknad om reduksjon av behandlingsgebyr. Avslaget ble påklaget i datert Klagen: Klagen går i hovedsak ut på at gebyret på 6900,- virker urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader teknisk etat har hatt med saken, og det vises til tidligere byggesaker han har hatt til behandling i kommunen, søknad om garasje i 2004 der gebyret var 750,-, påbygg til garasjen i 2009 der gebyret var 1250,- og oppføring av naust i 2010 der gebyret var 2950,-. Klager viser også til at under dialogen med servicetorget i kommunen ble det aldri nevnt at en slik søknad ville bli ekstra dyr, og det fremkommer at kommunen har en plikt til å opplyse sine innbyggere om hva slike søknader kan komme til å koste. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Vurdering: Oppføring av terrasse er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven ( pbl. ) Da det ikke er vist byggegrenser i reguleringsplanen, er det veglovens avstandsbestemmelser som er gjeldende. I veglovens 29 er det en byggegrense på 50 meter langs riksveg. Da omsøkte terrasse ligger 22 meter fra senterlinje veg, ble det gitt dispensasjon fra veglovens 29. Kommunen har i medhold av pbl hjemmel til å fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre. Saksbehandlingsgebyret er beregnet etter gebyrregulativ vedtatt av Karmøy kommunestyre. I pkt. 6 i gebyrregulativet fremkommer det at: Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages. Teknisk sjefs avgjørelse om refusjon kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. I pkt. 15 står det imidlertid at: Hvis gebyret anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan teknisk sjef fastsette passende gebyr. Teknisk sjef kan ikke se at gebyret som er fastsatt i denne saken er åpenbart urimelig. Da det er snakk om en dispensasjonssak har teknisk etat hatt en del arbeid med saken. Et gebyr på kr synes rimelig i forhold til arbeidsmengden i slike saker. De konkrete sakene som det vises til i klagen er ikke direkte sammenlignbare, da disse søknadene ikke var undergitt dispensasjonsbehandling. Tiltakshaver må anses å ha en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til gebyrets størrelse. Teknisk sjefs konklusjon: Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen er kommet frem nye momenter, og anbefaler dermed Hovedutvalget for tekniske saker om å opprettholde vedtak datert Side 28 av 103

29 Sak 161/12 GNR/BNR 50/8, FALNES P GÅRD, DELING AV GRUNNEIENDOM MED OPPMÅLINGSFORRETNING KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: Gry Trovåg Hansen Arkiv: GNR 50/8 Arkivsaksnr.: 12/1354 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 627/12 Hovedutvalg teknisk /12 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til delegert sak nr. 627/12 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Rogaland for klagebehandling. I medhold av forvaltningsloven 42 gis vedtak i delegert sak nr. 627/12 utsatt iverksetting.

30 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: I delegert sak nr. 627/12 ble det gitt tillatelse til fradeling av en parsell på ca. 4 da fra gnr./bnr. 50/8. Tillatelsen ble påklaget av advokat Haver på vegne av nabo Trond Ferkingstad. Klagen Klagen går i hovedsak ut på at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt, og at det ikke foreligger interesseavveining. Det fremkommer også av klagen at det er en mangel ved fradelingsvedtaket, siden plan- og bygningsloven 1-8 ikke er vurdert. I klagen anmodes det også om utsatt iverksetting av vedtaket, jf. forvaltningslovens 42. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Vurdering: Fradeling av eiendom er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven ( pbl. ) 20-1 første ledd, bokstav m). I henhold til pbl skal eiendom ikke deles eller opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov, forskrift eller plan. Omsøkte parsell er i hovedsak regulert til kulturelt bevaringsområde-sjøbruksområde øst i vågen, men mindre deler av parsellen er regulert til offentlig kirke og naturvernområde. Da parsellen består av flere regulerte formål, er det gitt en dispensasjon fra pbl Det følger av pbl at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det følger videre av 19-2 at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelser det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det anføres i klagen at det ikke er foretatt en interesseavveining. I delegert sak nr. 627/12 er dispensasjon vurdert og funnet å kunne innvilges i denne saken. Det begrunnes blant annet med at omsøkte parsell er en teig som ligger for seg selv, og har naturlige grenser. Fradelingen anses således ikke å medføre endret bruk av området. Den eneste endringen ved omsøkte fradeling er at parsellen får et nytt bruksnummer, grensene vil være akkurat de samme som tidligere, og restriksjoner i reguleringsplan vedrørende innhegning osv. vil fortsatt gjelde. Det kan også nevnes at det er gitt tillatelse til oppføring av to naust på omsøkte parsell. Teknisk sjef kan ikke se at omsøkte fradeling kan medføre ulemper for klager, da bruken av området vil bli den samme. Side 30 av 103