Komite næring, landbruk og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Møterom Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 20. mars 2014 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 Innhold Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven Revidering av lokale retningslinjer for praktisering av driveplikten etter jordloven Trond Petter Ristad Leder/sign. Jo Magnus Saugen Sekretær/sign.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 Innhold Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven Revidering av lokale retningslinjer for praktisering av driveplikten etter jordloven

3 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Jo Magnus Saugen Saksframlegg Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 1/ Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre godkjenner arbeidsgruppens forslag til planprosess for revidering av Strategisk plan for MNS, M&L. Hjemmel for vedtaket er:

4 U Møteinnkalling m.fl. U Referat fra møte i arbeidsgruppen for revidering av Strategisk plan MNS, M&L. Arbeidsgruppens medlemmer S Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Saksopplysninger / vurdering Strategisk plan for MNS, M&L, som ble vedtatt av samkommunestyret i 2009, gjelder ut Det er derfor nødvendig å revidere planen i løpet av dette året. I møte , satte komiteen for miljø og landbruk ned en arbeidsgruppe som skulle legge fram et forslag til prosess for revidering av Strategisk plan. Arbeidsgruppen, som består av Randi Dille, Trond Petter Ristad, Jarle Elden, Nina Edel Damås og Ragnar Prestvik, har fremmet følgende forslag til planprosess: 1. Informasjon og spørsmål til landbruksfora i de 4 kommunene. - Møterunde i landbruksfora uke Fagdag/temadag i samkommunestyret med deltakelse fra landbruket i Midtre Namdal. - Ekstern inspirator innleder til diskusjon i samkommunstyremøte Arbeidsmøte for å utarbeide forslag til satsingsområder. - Komiteen, landbruksnæringa og M&L avholder fellesmøte i løpet av september Innspill fra kommunene. - Forslag til satsingsområder sendes til kommunene for politisk behandling innen utgangen av november Utarbeidelse av forslag til plan. - Administrasjonen, ved hjelp av ekstern bistand, utarbeider forslag til plan innen utgangen av januar Planforslaget behandles av samkommunestyret i februar Møterunden i landbruksfora ble gjennomført som planlagt i uke 11, og i alle møtenevar landbruksnæringas representanter positive til å bidra i planprosessen.

5 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 2/ Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Følgende retningslinjer gjelder for Miljø og landbruks behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven i Midtre Namdal samkommune: Jordvernet skal praktiseres strengt i hele regionen. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Det kan her tillates fradeling av produktivt areal dersom det er eneste alternativ. Boliger som ligger i tunområdet skal vanligvis ikke tillates fradelt. Ved fradeling av bolig- eller fritidstomter i områder med press på landbruksarealer skal tomta ikke være større enn hva som ansees som tilstrekkelig for formålet med delingen. Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur.

6 Saksopplysninger Eksisterende retningslinjer Styret for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal vedtok i sak 31/07 følgende retningslinjer for Miljø- og landbruksforvaltningens behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven i kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla: Jordvernet skal praktiseres strengt i hele regionen. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Ved behandling av saker skal det tas hensyn til arealets produksjonsevne, helningsgrad, størrelse og arrondering, samt tilgjengelighet og beliggenhet. I tillegg skal arealets betydning for kulturlandskapet vurderes. Saker etter jordloven er behandlet etter disse retningslinjene. Bakgrunn for endringer i jordloven( Jordloven 12 (delingsbestemmelsen) ble endret med virkning fra De nye reglene gir økt lokalt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Det er ikke gjort endringer i forbundet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, jfr jordloven 9. Bestemmelsen er uendret, og skal ivareta hensynet til jordvern som fortsatt er et hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. Dette innebærer at kommunen ikke kan godkjenne en søknad om fradeling uten at det er gitt samtykke til omdisponering dersom søknaden innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. 12 (delingsbestemmelsen) i jordloven ( I følge 12 skal det legges vekt på følgende ved søknad om deling: om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket landbruksmessige hensyn Følgende skal vurderes: 1. Hensynet til vern av arealressursene Skal hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som selvstendige bruk. Skal også hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. 2. Om delingen fører til en driftsmessig god løsning Her tenkes det på arronderingsmessige forhold og at det er ønskelig med samlede driftsenheter med korte driftsavstander. Det er nå mulig å dele fra deler av eiendom som tilleggsjord, dersom totalløsningen fører til en driftsmessig god løsning, selv om resultatet ikke nødvendigvis er den beste løsningen. 3. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Med driftsmessig ulempe menes dårlig arrondering eller vanskeligere adkomst til dyrka jord.

7 Med miljømessige ulemper menes konflikter mellom eier av landbrukseiendom og eier av boligeller fritidseiendom. Årsaker til konflikter kan være støv, støy lukt mv. 4. Hensynet til bosetting Dette punktet er nytt, og åpner for at det kan gis samtykke til deling, selv om pkt. 1, 2 og 3 (landbrukshensynene) ikke taler for deling. Dvs. at samtykke kan gis der det f.eks. er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området, eller det kan gis med sikte på opprettholde bosettingen i området. Vurdering Gjeldende retningslinjer (vedtatt i sak 31/07) dekker i stor grad endringene i jordloven, og den praksis som beskrives i nytt rundskriv knyttet til lovendringene. Det er imidlertid behov for noen presiseringer/tillegg i retningslinjene. Jordvernet skal praktiseres strengt ihele regionen. Kommentar: Dette er i tråd med jordlovens formål, og presiseringer som er gitt i form av brev, retningslinjer mm. Det er derfor viktig at retningslinjene påpeker at jordvernet står sterkt. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. Kommentar: Dette punktet er i tråd med Miljø og landbruks praksis og rundskriv om behandling etter jordloven. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. Kommentar: Dette er i tråd med lovendringen. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Det kan her tillates fradeling av produktivt areal dersom det er eneste alternativ. Kommentar: Her foreslås en tilføyelse for å ivareta nytt pkt. 4. Hensynet til bosettingen i lovendringene. Boliger som ligger i tunområdet skal vanligvis ikke tillates fradelt. Kommentar: Fradeling av boliger i tunområdet fører ofte til drifts- og miljømessige ulemper. Ved fradeling av bolig- eller fritidstomter i områder med press på landbruksarealer skal ikke tomta være større enn hva som ansees som tilstrekkelig for formålet med delingen. Kommentar: Dette foreslås for å redusere presset på produktive arealer i sentrale strøk. Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur. Kommentar: Dette foreslås på grunn av endringene i jordloven.

8 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Revidering av lokale retningslinjer for praktisering av driveplikten etter jordloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 3/ Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar følgende retningslinjer for praktisering av driveplikten: 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer arealer der det ikke er aktuelle leiere i dag Fritaket kan gis permanent eller for en viss tid. Det bør settes vilkår for vedtaket. 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier eier har nettopp overtatt, og har planer om å bruke dyrka jorda selv i nærmeste framtid

9 Saksopplysninger Midtre Namdal samkommunestyre vedtok i utvalgssak 20/10 følgende retningslinjer for praktisering av driveplikt: Midtre Namdal samkommune vedtar følgende retningslinjer for praktisering av driveplikten: 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier Etter å ha praktisert de nye bestemmelsene om driveplikt i jordloven, samt retningslinjene vedtatt i Midtre Namdal samkommunestyre, er det det behov for revidering. Det foreslås både presiseringer og nye punkt som synliggjør den praksis som er utviklet etter behandling av en god del saker. Forslag til nye retningslinjer( driveplikten-etter-jordloven.html?id=637644) 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer arealer der det ikke er aktuelle leiere i dag (nytt) Fritaket kan gis permanent eller for en viss tid. (nytt) Det bør settes vilkår for vedtaket. (nytt) Kommentar til det som foreslås som nytt: Det er deler av området i Midtre Namdal samkommune der det ikke er etterspørsel etter leiejord i dag. Det anses der å være urimelig å sette krav om at arealene skal drives. Imidlertid bør det vurderes om dette skal være et permanent fritak, eller om leiejordsforholdene kan endre seg på sikt. Der det anses viktig å holde jorda åpen, skal det settes krav om f.eks. bruk av beitepusser. Andre steder kan det være aktuelt at arealet tilplantes med juletrær/skog. 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier eier har nettopp overtatt, og har planer om å bruke dyrka jorda selv i nærmeste framtid (nytt) Kommentar til nytt punkt: Årsaken til kravet om 10 års leieavtale er forutsigbarhet for jordleier. Det synes imidlertid urimelig å sette krav om 10 års leiekontrakt der eier har planer om å starte aktivitet som omfatter dyrka jorda, men trenger litt tid til planlegging og forberedelse.