Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no elller på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/14 PS 14/14 PS 15/14 PS 16/14 PS 17/14 PS 18/14 PS 19/14 PS 20/14 PS 21/14 Innhold Rapport om 2013-regnskapet for MNS-barnevern Utredning og organisering av felles brukerutvalg PPT, Barnevern, NAV og Kommuneoverlegen Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven Revidering av lokale retningslinjer for praktisering av driveplikten etter jordloven Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune - Hugo Skarstad Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Knut Moen Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Geir Nysæter Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til egen hytte - Heidi Larsen

2 PS 22/14 Tilsetting av administrasjonssjef i Midtre Namdal Samkommune (uoff i hht: Off.l. 25) Referatsaker: RS 9/14 RS 10/14 Svar - samarbeidsatale mellom Høylandet kommune og MNS om lønn og regnskapssystemer Orientering om Fylkesmannens vurdering og konklusjon i tilsynssak om opplysningsplikten til politiet og barneverntjenestens beskyttelsesplikt Morten Stene Leder/sign. Tor Brenne Konstituert administrasjonssjef/sign.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/14 PS 14/14 PS 15/14 PS 16/14 PS 17/14 PS 18/14 PS 19/14 PS 20/14 PS 21/14 RS 9/14 RS 10/14 PS 22/14 Innhold Rapport om 2013-regnskapet for MNS-barnevern Utredning og organisering av felles brukerutvalg PPT, Barnevern, NAV og Kommuneoverlegen Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven Revidering av lokale retningslinjer for praktisering av driveplikten etter jordloven Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune - Hugo Skarstad Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Knut Moen Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Geir Nysæter Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til egen hytte - Heidi Larsen Svar - samarbeidsatale mellom Høylandet kommune og MNS om lønn og regnskapssystemer Orientering om Fylkesmannens vurdering og konklusjon i tilsynssak om opplysningsplikten til politiet og barneverntjenestens beskyttelsesplikt Tilsetting av administrasjonssjef i Midtre Namdal Samkommune Lukket X

4 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Rapport om 2013-regnskapet for MNS-barnevern Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite barn, helse og velferd 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 13/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Rapport om 2013-regnskapet for MNS barnevern tas til orientering. Rapporten oversendes til samarbeidskommunene. 2. Namsos kommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med 3,5 mill kroner. 3. Overhalla kommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med 1,0 mill kroner. 4. Namdalseidkommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med 1,2 mill kroner. 5. Fosneskommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med kr Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite barn, helse og velferd Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite barn, helse og velferd Rapport om 2013-regnskapet for MNS barnevern tas til orientering. Rapporten oversendes til samarbeidskommunene.

5 7. Namsos kommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med 3,5 mill kroner. 8. Overhalla kommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med 1,0 mill kroner. 9. Namdalseidkommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med 1,2 mill kroner. 10. Fosneskommune varsles om et forventet merforbruk i tiltaksbudsjettet i barnevernet i Prognosene basert på dagens nivå for barn i hjelpetiltak i og utenfor heimen tilsier et merforbruk utover budsjett med kr Hjemmel for vedtaket er:

6 Saksopplysninger / vurdering Regnskap 2013 Tallene i regnskapet i forhold til budsjett fremgår av tabell under. Regnskap 2013 Budsjett MNS Rapportert avvik Regnskap Avvik budsjett Avvik fra tertialrapport Administrasjon Tiltak/kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum tiltak Sum MNS Administrasjonssjefen vil i utgangspunktet beklage at MNS i 2013 ikke har hatt god nok kontroll over regnskapet for barnevernet i 2013 og gode nok systemer til å gi samkommunestyret og kommunene gode prognoser i tertialrapporter slik at budsjettoverskridelser kunne meldes så tidlig som mulig. Dette har i tillegg ført til at tiltak for å begrense/unngå budsjettoverskridelser ikke er iverksatt i tide. Administrasjonssjefen skal ikke gjøre forsøk på å bortforklare det som har skjedd. Det følgende er derfor ment som delforklaringer og informasjon til samkommunestyret samt som bakgrunn for tiltak iverksatt for å bedre rutinene og kvaliteten i rapportering. I tillegg vil vi gi en vurdering av budsjettet for 2014 basert p de siste opplysningene om antallet barn med tiltak og forbruket pr utgangen av februar. Samkommunestyret er holdt løpende orientert om status i barnevernet og utviklingen i tilsynssaken både muntlig og skriftlig. Det vises bl.a. til sak 23/13 og 44/13 i tillegg til regnskap og årsmelding 2012 i sak 24/13 og 25/13 og budsjett og handlingsplan i sak 46/13. Regnskapsutvikling MNS barnevern Figuren under viser utviklingen i utgifter til barnevern etter at MNS ble etablert. I 2010 ble det budsjettert med 12,3 mill kr. Regnskapet viste 13,2 mill kr., dvs. et overforbruk på 6,2 %. I 2013 er overforbruket 52,5 %. Utgiftene har i perioden 2010 til 2013 økt med 43,7 %. Figuren under viser også at barnevernsutgiftene har i tiltagende grad vært underbudsjettert. Dette knytter seg hovedsakelig til tiltaksbudsjettene. Tiltaksbudsjettene bestemmes av den enkelte kommune i budsjettprosessen. Figuren indikerer også at budsjettet for 2014 er for lavt. Vi kommer tilbake til dette senere i rapporten.

7 MNS barnevern totaler Budsjett Regnskap Det er gjort sammenligner med kostratall i statusrapporteringene (sak 23/13 og 44/13) samt at det er redegjort for Agenda Kaupangs funn vedr. barnevernet i rapporten til Namsos kommune. Tallene med sammenlignende kostratall gjentas her: Sammenligning av driftsutgifter MNS barnevern/andre Netto driftsutgifter inkl. tiltak per innbygger 0-17 år Forhold til egen Forhold Forhold til til Økning Forhold til egen Forhold til Forhold Økning Forhold til egen Forhold til Forhold til kommunegruppe Nord- landet u kommune- Nord- til landet kommune- Nord- landet u Kommune Kroner Trøndelag Oslo Kroner 2011 gruppe Trøndelag u Oslo Kroner 2012 gruppe Trøndelag Oslo Namsos ,4-41,4-59, ,4-34,2-34,6-35, ,0-16,8-21,6-18,9 Overhalla ,8-28,9-50, ,0-53,0-43,9-44, ,0-56,6-49,1-47,4 Namdalseid ,6-24,2-47, ,5-29,7-35,6-36, ,0-31,2-42,5-40,5 Fosnes ,6-75,8-83, ,5 97,1 80,5 78, ,0 134,7 96,2 102,8 Det er grunnlag for å anta at for Namsos og Overhalla vil kostratall for 2013 vise driftsutgifter på nivå med sin kommunegruppe. Fosnes vil fortsatt ligge betydelig over, mens Namdalseid fortsatt vil ligge under. Dette vil for Namdalseid kommune sannsynligvis endre seg allerede i 2014 pga. utgifter til flere barn under omsorg. Administrasjonen 2013 har vært et «annus horrible» for MNS barnevern med omfattende tilsynssak, anmeldelse og massiv, (og for MNS og barnevernet) negativ mediaoppmerksomhet. Det er generelt gjort beslutninger under veis i året som har hatt budsjettmessige konsekvenser for administrasjonsutgiftene i barnevernet. Mange av disse beslutningene er beskrevet i rapporter til samkommunestyret uten at de er kvantifisert og meldt i tertialrapporter. Mange av beslutningene har hatt sammenheng med krav fra Fylkesmannen i forbindelse med MNS barnevern adm (inkl prosjekt 4819) Budsjett Regnskap

8 tilsynssaken. Det er brukt svært store resurser til dette arbeidet, tidligere forsøkt kvantifisert til ca. 1,5 mill kroner. To forhold har vært kostnadsdrivere her: Innleie av arbeidskraft - ekstrahjelp og overtid Innleie av konsulentfirma (kommenteres i eget kapitel under) Det er satt i gang tiltak for å bringe forbruk i tråd med budsjett i Vi mener at vi skal klare dette om det ikke skjer uforutsette ting i løpet av året. Overføring av arbeidsgiveransvar til MNS gjør det enklere og månedsrapportene mer treffsikker. Det har vært månedlige faste statusmøter mellom administrasjonssjefen og barnevernledelsen siden tilsynssaken startet sommeren Vi vil legge inn fast punkt med budsjettkontroll i disse møtene fra nå av. Bruken av konsulentfirma Det ble under den muntlige orienteringen til samkommunestyret bedt om en spesiell orientering om bruken av konsulentfirma. MNS barnevern har i to runder leid inn konsulentfirma. Samkommunestyret har vært orientert om dette under veis. Først ble det høsten 2012 etter en forenklet anbudsrunde gjort avtale om innkjøp av tjenester inntil kr Målsettingen med dette var å kjøpe inn hjelp for å ta unna det på det tidspunktet svært store bunken med ubehandlede bekymringsmeldinger. Høsten 2012 kom også krav fra Fylkesmannen om at saker fra perioden som var blitt henlagt med feil lovanvendelse skulle gjenåpnes og undersøkes på nytt. Vi mener innkjøpet av denne tjenesten var helt nødvendig og et avgjørende bidrag for at vi kunne noenlunde holde fylkesmannens frister i tilsynssaken og at vi unngikk mulkt for fristoversittelser. Dette arbeidet pågikk inn i 2013 og 2/3- del av regningen ble belastet 2013-regnskapet. Så ble det våren 2013 gjennomført en ny anbudsprosess for å få en rammeavtale med innkjøp av konsulenttjenester med en nedre ramme på kr og en øvre ramme på 1,6 mill kroner. Barneverntjenesten hadde da fått krav om gjenåpning av saker fra som betydde mange ekstra saker til undersøkelse i tillegg til løpende nye saker. I tillegg var målsettingen å gå igjennom saker der tiltak var iverksatt, men ikke fulgt opp på god nok måte. Dette var saker der evalueringsrapporter og revurderinger av tiltak ikke var gjort, og fosterbarn/fosterfamilier som ikke var fulgt opp etter krav i lov og forskrifter. Vi var også opptatt av at disse konsulentene representerte en erfaring og et eksternt perspektiv på utfordringene som tjenesten var i stort behov for. Rammeavtalen var også ment som en sikkerhet for det vi på det tidspunktet vurderte som en tjeneste som kunne stoppe helt opp med sykemeldinger, oppsigelser og manglende rekruttering. Parallelt med dette ble det lyst ut midlertidige stillinger og vikariater. Konsulentavtalens øvre grense var ment å komme til anvendelse dersom vi ikke fikk rekruttert til disse stillingene. Tjenesten fikk, gledelig nok, rekruttert til stillingene. Det er allikevel gjort avtaler med konsulenttjenester utover minimum, og det meste av budsjettsprekken i administrasjonen skyldes dette. Dette er beklagelig, men samtidig har administrasjonen aldri lagt skjul på at tilsynssaken og gjenoppbyggingen av barnevernet i MNS ville bli kostbart. Vi har bundet oss opp til avtaler i form at konkrete arbeidsoppgaver som er avtalt med konsulentselskapet som også vil gi utgifter i 2014, men vi har pga. budsjettsituasjonen stoppet avtaler om nye arbeidsoppgaver. Tabellen viser forbruket fordelt på de to kontraktene og regnskapsår (anslag for 2014) År Kontrakt 1. (inntil ) Kontrakt 2 (rammeavtale med min maks 1,6 mill) Sum (ramme min 1 mill, maks 2,1 mill) (anslag) Sum

9 Tiltaksbudsjettene Tiltaksbudsjettene refunderes fra kommunene direkte til MNS og behandles her kommunevis. I budsjettet kommer disse til uttrykk under tre tjenester: (prosjekt ) der utgifter knyttet til behandling av saker i fylkesnemnd og tingrett føres (hovedsakelig advokatutgifter) Tiltak i familien (forebyggende tiltak) Tiltak utenfor familien (hovedsakelig fosterheim-, beredskapsheim og institusjonsutgifter). Oppsummert skyldes overskridelsene: 1. Flere barn under omsorg. MNS hadde i inngangen av barn under omsorg (midlertidig vedtak i MNS eller vedtak i fylkesnemnd). Pr uke 6 i 2014 hadde MNS 58 barn under omsorg. I tillegg er det pr i dag 9 barn som er plassert utenfor heimen som et frivillig hjelpetiltak. I sum betaler kommunene for 67 barn i tiltak utenfor heimen. Disse fordeler seg slik mellom kommunene: Barn i fosterhjem Barn i institusjon Sum Fosnes Flatanger Namdalseid Namsos Overhalla Sum Et barn under omsorg (eller frivillig plassert) betyr en utgift på min pr år i fosterheim og maks pr år i institusjon. Som tidligere meldt har kommunens egenandel før staten v/buf-etat sin refusjonsplikt inntrer økt fom Kraftig økning i antallet saker til fylkesnemnd og i tingrett. MNS hadde i saker for fylkesnemnd. MNS har fått medhold i samtlige saker hvilket betyr at vi når flere barn med store behov, men som også betyr at vi fortsatt er godt inn under lovens bokstav og at det var absolutt nødvendig med en revurdering av den interne forståelsen av loven i forhold til barna med de største hjelpebehovene. Etter at vi er ferdig med gjennomgangen med den nye praktiseringen av lovgrunnlaget, vil sannsynligvis antallet saker i fylkesnemnd igjen gå noe ned. Antallet vil svinge fra år til år, men antallet fra andre kommuner indikerer at vi skal ligge på ca saker pr år. Tilsvarende tall for MNS for 2012 var 12saker, for saker og for saker. Antallet saker for MNS har før 2013 vært langt under det som andre kommuner/interkommunale barnevern på vår størrelse har hatt. Økningen i antallet saker har betydd at utgifter til advokat og sakkyndigutredninger har økt betydelig. 3. Flere barn får tiltak i heimen (forebyggende tiltak) og flere barn får også dyrere tiltak. 4. Svikt i rutiner med refusjoner til BUF-etat har ført til kommunene har gått glipp av refusjoner på til sammen kr Beløpet fordeler seg med kr til Namsos kommune og til Overhalla kommune. BUF-etat innskjerpet rutinene for refusjon i Dette ble ikke tilfredsstillende fanget opp og lagt inn i rutinene i barneverntjenesten Dette er svært beklagelig og rutinen er innskjerpet umiddelbart og vi mener at vi pr nå har dette under kontroll for refusjoner i Det er levert inn en klage på avslagene på refusjoner til BUF-etat. Det er i tillegg et beløp på ca kr til Namsos kommune som er uavklart med BUF-etat. Dersom dette blir innvilget vil det bli inntektsført i 2014.

10 Samlet har utgiftene utviklet seg som referert kommunevis under. Det er også kommentert og gitt anbefalinger for budsjettet for Namsos kommune Fylkesnemnd og tingrettskostnader Tiltak i heimen Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Tiltak utenfor heimen Namsos kommune - Sum tiltak Budsjett Budsjett Regnskap Regnskap Namsos har hatt en kraftig økning i tiltak i heimen. Dette knyttet både til antallet barn og kostnader med tiltak på hvert enkelt barn. Her er også utgifter til sakkyndigutredninger (hovedsakelig knyttet til fylkesnemndsaker) belastet. Flere saker i fylkesnemnd og flere barn under omsorg har også gitt betydelig økte kostnadsøkning (24400 og 25200). Det ble inntektsført et refusjonsbeløp på kr i 2012 som det viste seg ikke var reelt. Dette ble omtalt av revisjonen i forbindelse med regnskapet for Regnskapsteknisk ble dette beløpet ført tilbake igjen som en utgift i Dette sammen med manglende refusjon i 2013 er med på å forverre resultatet i 2013 med til sammen Helårsvirkning på nye barn under omsorg og justering av antallet barn som har kommet til etter budsjettforutsetningene ble lagt høsten 2013 tilsier at budsjettet for Namsos kommune er 3,5 mill kr for lavt. I tillegg meldes det at 5 barn utredes f.t med tanke på omsorgssituasjonen.

11 Overhalla kommune Fylkesnemnd og tingrettskostnader Tiltak i heimen Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Tiltak utenfor heimen Overhalla kommune - sum tiltak Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap For Overhalla er økningen hovedsakelig knyttet til flere barn under omsorg. Det har vært en svikt i rutinene for refusjon for utgifter knyttet til barn med styrkingstiltak i fosterheim eller i private institusjoner fra BUF-etat. Konkret har det resultert i at Overhalla kommune har fått glipp av refusjoner fra BUF-etat på til sammen kr i Helårsvirkning på nye barn under omsorg og justering av antallet barn som har kommet til etter budsjettforutsetningene ble lagt høsten 2013, tilsier at budsjettet for Overhalla kommune er 1,0 mill kr for lavt. I tillegg meldes det at 6 barn utredes f.t med tanke på omsorgssituasjonen. Namdalseid kommune Fylkesnemnd og tingrettskostnader Tiltak i heimen Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap

12 Tiltak utenfor heimen Budsjett Regnskap Namdalseid kommune - sum tiltak Budsjett Regnskap Namdalseid har et avvik i 2013-regnskapet på ca kr i forhold til budsjett. Som vi ser skyldes dette hovedsakelig tiltak i heimen. En sak for fylkesnemnd vedr to barn fører imidlertid til økte utgifter til tiltak utenfor heimen i Det er tatt høyde for dette i 2014-budsjettet. Det har etter at budsjettforutsetningene ble lagt kommet en omsorgsovertakelse på ytterligere to barn som er plassert i institusjon. Dette betyr en økning i utgifter for Namdalseid kommune på 1,2 mill kr. Det er f.t. ikke nye saker som utredes med tanke på omsorgsovertakelse i Namdalseid. Fosnes kommune Fosnes kommune hadde en budsjettoverskridelse på Siden budsjettforutsetningene ble lagt er det tilkommet to barn under omsorg, plassert i fosterheim og med en kostnad på ca i 2014 som det ikke er tatt høyde for. I tillegg meldes det at det utredes ytterligere 2 barn med tanke på sak til fylkesnemnd.

13 Tiltak for å bedre kvaliteten i økonomiarbeidet Oppsummert kan vi si at svikten i rapportering har sammenheng med: Tertialrapportene fra administrasjonssjefen har ikke hatt god nok kvalitet. Utviklingen i regnskapet utover høsten ble ikke fanget opp og meldt til samkommunestyret/kommunene Det er både inkurier og mer systematiske feilkilder i regnskapet som har vanskeliggjort rapporteringen. Barnevernet bruker et eget saksbehandlersystem «Familia» som har egen økonomifunksjon. Dette er et lukket system pga. innsynsbegrensninger. Men vi taper litt i den løpende internkontrollen vi har i forhold til andre forsystemer når utbetalingene lastes over i Visma. Det er ikke vært nok fokus og gode nok rutiner for informasjon fra barnevernet til administrasjonssjefen om økonomiske konsekvenser av vedtak som er fattet. Det har vært rutinesvikt i barnevernet i forhold til oppfølging av refusjonskrav til BUF-etat. Vi har tatt tak i dette og forsøker å bygge opp mer robuste og kvalitetssikre systemer. Konkret arbeides det med: Løpende info til rådmennene i rådmannsmøtene Økonomi som fast tema på kontaktmøter mellom administrasjonssjefen og ledelsen i barnevernet. Vi har gått igjennom kontoføringen og justert noe på innarbeidet praksis for å rendyrke ansvarsområdene. Arbeidsgiveroverføring til MNS gir et bedre bilde av situasjonen. Informasjonen vi kan lese direkte fra regnskapet blir dermed forhåpentligvis bedre. Vi fortsetter arbeidet med å bedre kvalitetssikringen i overgangen mellom Familia og økonomisystemet i MNS. Controller i MNS Lønn og regnskap har fått en definert oppgave her. Herunder er også oppfølging av revisjonens påpekninger av avvik i nummerert brev. Vi er i ferd med å utarbeide standard rapporter for månedlig budsjettkontroll for virksomhetslederne. Det i tillegg skal det avgis en månedlig rapport om tiltaksbudsjettene til administrasjonssjefen og rådmennene. Med i denne rapporten skal det også følge med eventuelle endringer i klientmassen og en vurdering av hvilke økonomisk konsekvenser dette vil få for kommunene. I praksis vil dette hovedsakelig være økning eller reduksjon av barn under omsorg. Det er utviklet et registreringssystem som til enhver tid viser antallet barn under omsorg og prognoser av kostnadene knyttet til dem. Dette er et arbeidsredskap for barnevernleder som grunnlag for rapporten i punktet over. Rutinene med refusjon til BUF-etat er gjennomgått og kvalitetssikret. Samkommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettet for 2014 å opprette en stilling som økonomi-/administrativ medarbeider. Denne stillingen er tiltenkt konkret delegert ansvar på det økonomiske/administrative området. Herunder er anvisningsmyndighet, opprettelse og etterfølgelse av kontrakter og oppfølging av refusjoner. Dette er et nødvendig og avgjørende bidrag til utvikling og oppfølging av gode rutiner på økonomiområdet. Barnevernlederstillingen er lyst ut på nytt. Vi fikk ikke besatt denne ved første gangs utlysning i Med bakgrunn i den meget turbulente situasjonen som var på det tidspunktet, vurderte vi det slik at det var hensiktsmessig å etablere en midlertidig løsning til at tilsynssaken var avklart og vi var i mer normal drift. Dette har imidlertid tatt mye lengre tid enn vi kunne forutse. Vi håper med den nye utlysningen å få til en avklart og langsiktig ledelse ved kontoret.

14 Midtre Namdal samkommune Kommuneoverlegen Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Per Erik Arnø Saksframlegg Utredning og organisering av felles brukerutvalg PPT, Barnevern, NAV og Kommuneoverlegen Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite barn, helse og velferd 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 14/ Administrasjonssjefens innstilling Det etableres et felles brukerutvalg for tjenesteområdene Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Barnevernet, NAV og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal samkommune Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite barn, helse og velferd Repr. Haukø foreslo følgende tillegg til innstillingen: Felles brukerutvalg evalueres etter 2 år. Administrasjonssjefens forslag med tillegg fra repr Haukø enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite barn, helse og velferd Det etableres et felles brukerutvalg for tjenesteområdene Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Barnevernet, NAV og Kommuneoverlegen i Midtre Namdal samkommune Felles brukerutvalg evalueres etter 2 år. Hjemmel for vedtaket er:

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Utredning og organisering av felles brukerutvalg PPT, Barnevern, NAV og Kommuneoverlegen Vedlegg 1 Mandat brukerutvalg MNS-enhetene 2014 Saksopplysninger / vurdering Administrasjonen ved Midtre Namdal samkommune fikk i oppdrag av Midtre Namdal samkommunestyre den å utrede et felles brukerutvalg for tjenesteområdene Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Barnevernet, NAV og Kommuneoverlegen. Utredningsutvalgets sammensetning: Per Erik Arnø leder/sekretær Kommuneoverlegen Geir Tore Buvarp NAV Ann Kristin Melgård Barnevernet Line Andreassen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Møtevirksomhet: Det ble avholdt 3 møter i løpet av vinter 2014 Utredningsutvalgets anbefalinger: 1. Utvalget anbefaler følgende målsetting for felles brukerutvalg Felles brukerutvalg skal sørge for at brukere får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenestene som utvalgets mandat omfatter. Brukerutvalget har en rådgivende funksjon. 2. Utvalget anbefaler at administrasjonssjefen møter fast i utvalget, og kaller inn ledere for de ulike fagetatene når det er saker som berører dem og møter i brukerutvalg skal ha høy prioritet. 3. Utvalget anbefaler at det fra Samkommunens ledelse sendes ut et brev med forslag på deltagere til felles brukerutvalg. Utvalget anbefaler at Samkommunestyret så gjør et utvalg av hvem man ønsker skal delta. a. Det anbefales at man sender et slikt brev med forslag til representanter til blant andre: i. Kommunalt foreldreutvalg (KFU)for den enkelte kommune ii. Foreldreutvalg for barnehagene (FUB) iii. En av de større gruppene som dominerer på legevakt tilbakemelding kommer fra leder for legevakta

16 iv. FFO v. SAFO vi. NHO vii. Fosterhjemsforeningen viii. RIO ix. LO b. At det åpnes for at representanter for spesielle brukergrupper kan inviteres til konkrete planprosesser c. At leder og nestleder velges blant brukerrepresentantene d. At sekretærfunksjonen ivaretas av Samkommuneadministrasjonen, og oppgavene til denne funksjonen beskrives skriftlig 4. For å få brukerutvalget til å fungere over tid, anbefales utvalget følgende. a. Sørge for at det er tilstrekkelig med saker relatert til brukerrepresentasjon b. Møter må ikke avlyses på grunn av mangel på saker c. Sakene må være relevante og aktuelle d. Det må være klare forventninger til brukerrepresentantene og at de representerer sin organisasjon og ikke stiller på egne vegne. e. Krav om formell tilbakemelding fra Samkommuneleder på oppfølging / resultat av de råd som brukerutvalget gav. (fikk det noen effekt) f. Automatisk tilsendt saksliste for samkommunestyret 5. Forslag til møteplan a. Fast møteagenda i løpet av året b. Formelle sakslister med henvisning til dokumentasjon c. Tidspunkt for møte dagtid / kveldstid, bestemmes av brukerutvalget d. Brukerutvalgsmøtene bør koordineres med samkommunestyremøtet, slik at brukerutvalget kjenner sakslista og har mulighet til å komme med innspill til sakene 6. Forslag til rammer for økonomi a. Etablere et budsjett for brukerutvalget b. Honorering møtegodtgjørelse / tapt arbeidsfortjeneste og reisekostnader (kommunale satser) c. Sekretærfunksjonen anslås å omfatte ca.3 dagsverk pr møte d. Møterom / servering 7. Opplæring av brukerutvalget a. Det anbefales at det utarbeides en enkel veileder for konstituering og opplæring av brukerutvalg og at opplæring gjennomføres i tilknytning til det første møtet 8. Eksempel på type saker som er aktuelle i brukerutvalget

17 a. Planarbeid og prosjekter, herunder tverrfaglig samhandling b. Aktuelle kommunestyresaker gjennomgås c. Endringer fra overordnet myndighet / lovendringer d. Bidra til brukeruttalelser omkring resultat fra brukerundersøkelser og eventuell oppfølging av resultatet av disse. e. Konkrete saker som har betydning på systemnivå f. Sikkerhet for brukere og ansatte, iverksetting av forebyggende tiltak g. Organisering av tjenestene og endringer i organisering h. Brukergrensesnitt / brukervennlighet i. Forventning til brukermedvirkning på individnivå j. Internkontroll- og kvalitetssystemer

18 Mandatog retningslinjer forfelles Brukerutvalg imidtre Namdal samkommune (pr. mars 2014) Mandat: Felles Brukerutvalg for Midtre Namdal Samkommune (heretter benevnt FB-MNS har følgende mandat): 1. Rådgi Midtre Namdal Samkommune(MNS) i brukerspørsmål på systemnivå for følgende fagfelt: 1.1.Barnevern 1.2.Pedagogisk Psykologisk Tjeneste 1.3.NAV 1.4.Kommuneoverlegen, herunder legevakt og miljørettet helsevern 2. Bidra til atbrukermedvirkning innenfor fagfeltene som nevnt ovenfor innarbeides systematisk som arbeidsform imns-enhetene bådepå individ-ogsystemnivå. 3. Være pådriver for økt brukermedvirkning og sikring av brukerrettigheter. 4. Medvirke til gjennomføring av brukerundersøkelser og gi innspill til kvalitet og internkontrollarbeidet 5. Være et rådgivende organ for Samkommunestyret og administrasjonssjef i saker som angår tilbudet til brukere, elever og pårørende.sakertasikkeopp til avstemming.allemedlemmer har like rettigheter. 6. Være et forum for tilbakemeldinger fra organisasjonene, brukere og pårørende, og bidra til at MNS fagfeltene tar innspill fra brukerne på alvor (serviceklager og andre tilbakemeldinger). 7. Være et bindeledd mellom MNS og andre brukerorganisasjoner, forbund, råd og utvalg som har brukerinteresser i forhold til MNS. MNS-fagfeltene skal bruke FB_MNS til: 1. Få innspilltil prioriteringer innenforrammen av budsjett-og plangrunnlag, med den hensikt å sørge for en bedring av tjenestene. 2. Drøfteog få innspilltilinnretningav tjenestetilbud, virkemidler,metodeutvikling ogkompetansetiltakfor medarbeidere. 3. Bidra tillegitimitet og forståelse forbeslutninger som tas. 4. Få identifisert og belystutviklingsområder formns-enhetene. Sammensetning av FB_MNS FB_MNSskalgjenspeilebrukergruppeneiMNS-fagfeltene som nevnt i 1.1. FB_MNSskalbestå av representanter forbrukerorganisasjoner som har lokale representanter i Midtre Namdal. Arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjoner børværerepresentert. Representanter velges for2 år av gangen. Ved første valg bør halvparten velges for 1 år, slik at man får en delvis utskiftning etter 1 år.

19 Oppnevning av representanter Samkommunestyret utpeker representantene basert på de forslag som har kommet inn fra brukerorganisasjonene. Ansvar og arbeidsfordeling 1. Brukerutvalget skalhafast møteagenda i forkant av hvert samkommunestyremøte. Møtetavholdes i tilstrekkelig tid til at FB_MNS kan sette seg inn i og gi innspill til sakene som skal opp i samkommunestyret. 2. Leder og nestledervelges fra organisasjonene. 3. MNS-enhetene har sekretariatsfunksjonen. Detteinnbefatter ansvar forinnkalling og referatm.v. Sekretær utpekes av administrasjonssjefen. 4. Leder i samarbeid med sekretær setter opp saksliste før hvert møte.innkalling med saklistesendes ut 2 uker førmøtet. 5. Det skal utarbeides formelle sakslister med henvisning til relevant dokumentasjon 6. Allerepresentantenei brukerutvalget har ansvar foråfremme forslag til aktuelle saker. 7. Utvalget benytter elektronisk post vedutsendelse av innkallinger, sakspapir og referat. 6. ØKONOMI Reiseutgifter, møtegodtgjørelse og taptarbeidsfortjeneste for representanter som deltar i etatens brukerutvalgdekkes avmns ved administrasjonssjefen. Reiseutgifter dekkesetter samkommunens reiseregulativ. 7.EVALUERING Utvalgets arbeid evalueres annethvert år.

20 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Jo Magnus Saugen Saksframlegg Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 15/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre godkjenner arbeidsgruppens forslag til planprosess for revidering av Strategisk plan for MNS, M&L. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Komite næring, landbruk og miljø Midtre Namdal samkommunestyre godkjenner arbeidsgruppens forslag til planprosess for revidering av Strategisk plan for MNS, M&L. Hjemmel for vedtaket er:

21 U Møteinnkalling m.fl. U Referat fra møte i arbeidsgruppen for revidering av Strategisk plan MNS, M&L. Arbeidsgruppens medlemmer S Revidering av Strategisk plan for MNS, M&L, forslag til planprosess. Saksopplysninger / vurdering Strategisk plan for MNS, M&L, som ble vedtatt av samkommunestyret i 2009, gjelder ut Det er derfor nødvendig å revidere planen i løpet av dette året. I møte , satte komiteen for miljø og landbruk ned en arbeidsgruppe som skulle legge fram et forslag til prosess for revidering av Strategisk plan. Arbeidsgruppen, som består av Randi Dille, Trond Petter Ristad, Jarle Elden, Nina Edel Damås og Ragnar Prestvik, har fremmet følgende forslag til planprosess: 1. Informasjon og spørsmål til landbruksfora i de 4 kommunene. - Møterunde i landbruksfora uke Fagdag/temadag i samkommunestyret med deltakelse fra landbruket i Midtre Namdal. - Ekstern inspirator innleder til diskusjon i samkommunstyremøte Arbeidsmøte for å utarbeide forslag til satsingsområder. - Komiteen, landbruksnæringa og M&L avholder fellesmøte i løpet av september Innspill fra kommunene. - Forslag til satsingsområder sendes til kommunene for politisk behandling innen utgangen av november Utarbeidelse av forslag til plan. - Administrasjonen, ved hjelp av ekstern bistand, utarbeider forslag til plan innen utgangen av januar Planforslaget behandles av samkommunestyret i februar Møterunden i landbruksfora ble gjennomført som planlagt i uke 11, og i alle møtenevar landbruksnæringas representanter positive til å bidra i planprosessen.

22 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 16/ Administrasjonssjefens innstilling Følgende retningslinjer gjelder for Miljø og landbruks behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven i Midtre Namdal samkommune: Jordvernet skal praktiseres strengt i hele regionen. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Det kan her tillates fradeling av produktivt areal dersom det er eneste alternativ. Boliger som ligger i tunområdet skal vanligvis ikke tillates fradelt. Ved fradeling av bolig- eller fritidstomter i områder med press på landbruksarealer skal tomta ikke være større enn hva som ansees som tilstrekkelig for formålet med delingen. Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur. Behandling i Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret.

23 Innstilling i Komite næring, landbruk og miljø Følgende retningslinjer gjelder for Miljø og landbruks behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven i Midtre Namdal samkommune: Jordvernet skal praktiseres strengt i hele regionen. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Det kan her tillates fradeling av produktivt areal dersom det er eneste alternativ. Boliger som ligger i tunområdet skal vanligvis ikke tillates fradelt. Ved fradeling av bolig- eller fritidstomter i områder med press på landbruksarealer skal tomta ikke være større enn hva som ansees som tilstrekkelig for formålet med delingen. Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur.

24 Saksopplysninger Eksisterende retningslinjer Styret for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal vedtok i sak 31/07 følgende retningslinjer for Miljø- og landbruksforvaltningens behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven i kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla: Jordvernet skal praktiseres strengt i hele regionen. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Ved behandling av saker skal det tas hensyn til arealets produksjonsevne, helningsgrad, størrelse og arrondering, samt tilgjengelighet og beliggenhet. I tillegg skal arealets betydning for kulturlandskapet vurderes. Saker etter jordloven er behandlet etter disse retningslinjene. Bakgrunn for endringer i jordloven( Jordloven 12 (delingsbestemmelsen) ble endret med virkning fra De nye reglene gir økt lokalt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Det er ikke gjort endringer i forbundet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, jfr jordloven 9. Bestemmelsen er uendret, og skal ivareta hensynet til jordvern som fortsatt er et hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. Dette innebærer at kommunen ikke kan godkjenne en søknad om fradeling uten at det er gitt samtykke til omdisponering dersom søknaden innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. 12 (delingsbestemmelsen) i jordloven ( I følge 12 skal det legges vekt på følgende ved søknad om deling: om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket landbruksmessige hensyn Følgende skal vurderes: 1. Hensynet til vern av arealressursene Skal hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som selvstendige bruk. Skal også hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. 2. Om delingen fører til en driftsmessig god løsning Her tenkes det på arronderingsmessige forhold og at det er ønskelig med samlede driftsenheter med korte driftsavstander. Det er nå mulig å dele fra deler av eiendom som tilleggsjord, dersom totalløsningen fører til en driftsmessig god løsning, selv om resultatet ikke nødvendigvis er den beste løsningen. 3. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Med driftsmessig ulempe menes dårlig arrondering eller vanskeligere adkomst til dyrka jord.

25 Med miljømessige ulemper menes konflikter mellom eier av landbrukseiendom og eier av boligeller fritidseiendom. Årsaker til konflikter kan være støv, støy lukt mv. 4. Hensynet til bosetting Dette punktet er nytt, og åpner for at det kan gis samtykke til deling, selv om pkt. 1, 2 og 3 (landbrukshensynene) ikke taler for deling. Dvs. at samtykke kan gis der det f.eks. er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området, eller det kan gis med sikte på opprettholde bosettingen i området. Vurdering Gjeldende retningslinjer (vedtatt i sak 31/07) dekker i stor grad endringene i jordloven, og den praksis som beskrives i nytt rundskriv knyttet til lovendringene. Det er imidlertid behov for noen presiseringer/tillegg i retningslinjene. Jordvernet skal praktiseres strengt ihele regionen. Kommentar: Dette er i tråd med jordlovens formål, og presiseringer som er gitt i form av brev, retningslinjer mm. Det er derfor viktig at retningslinjene påpeker at jordvernet står sterkt. Ved behandling av omdisponerings- og delingssaker etter jordloven, skal det søkes å finne alternative løsninger som ikke medfører forbruk av dyrka og dyrkbar mark. Kommentar: Dette punktet er i tråd med Miljø og landbruks praksis og rundskriv om behandling etter jordloven. I områder med stabilt eller økende folketall skal jordvernet praktiseres svært strengt. Kommentar: Dette er i tråd med lovendringen. I områder med sterkt synkende folketall kan det utøves en mindre streng holdning i forbindelse med omdisponering og fradeling av areal til boligformål. Det kan her tillates fradeling av produktivt areal dersom det er eneste alternativ. Kommentar: Her foreslås en tilføyelse for å ivareta nytt pkt. 4. Hensynet til bosettingen i lovendringene. Boliger som ligger i tunområdet skal vanligvis ikke tillates fradelt. Kommentar: Fradeling av boliger i tunområdet fører ofte til drifts- og miljømessige ulemper. Ved fradeling av bolig- eller fritidstomter i områder med press på landbruksarealer skal ikke tomta være større enn hva som ansees som tilstrekkelig for formålet med delingen. Kommentar: Dette foreslås for å redusere presset på produktive arealer i sentrale strøk. Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur. Kommentar: Dette foreslås på grunn av endringene i jordloven.

26 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Revidering av lokale retningslinjer for praktisering av driveplikten etter jordloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite næring, landbruk og miljø 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 17/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar følgende retningslinjer for praktisering av driveplikten: 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer arealer der det ikke er aktuelle leiere i dag Fritaket kan gis permanent eller for en viss tid. Det bør settes vilkår for vedtaket. 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier eier har nettopp overtatt, og har planer om å bruke dyrka jorda selv i nærmeste framtid Behandling i Komite næring, landbruk og miljø Forslag fra representanten Elden om tillegg til andre strekpunkt i pkt. 2: leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier og/eller eier Administrasjonssjefens forslag med tilleggsforslag fra repr. Elden enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret.

27 Innstilling i Komite næring, landbruk og miljø Midtre Namdal samkommune vedtar følgende retningslinjer for praktisering av driveplikten: 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer arealer der det ikke er aktuelle leiere i dag Fritaket kan gis permanent eller for en viss tid. Det bør settes vilkår for vedtaket. 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leierog/eller eier eier har nettopp overtatt, og har planer om å bruke dyrka jorda selv i nærmeste framtid

28 Saksopplysninger Midtre Namdal samkommunestyre vedtok i utvalgssak 20/10 følgende retningslinjer for praktisering av driveplikt: Midtre Namdal samkommune vedtar følgende retningslinjer for praktisering av driveplikten: 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier Etter å ha praktisert de nye bestemmelsene om driveplikt i jordloven, samt retningslinjene vedtatt i Midtre Namdal samkommunestyre, er det det behov for revidering. Det foreslås både presiseringer og nye punkt som synliggjør den praksis som er utviklet etter behandling av en god del saker. Forslag til nye retningslinjer( driveplikten-etter-jordloven.html?id=637644) 1. Søknad om fritak fra driveplikten Følgende arealer bør etter søknad kunne gis fritak fra driveplikten: veiløse arealer små, avsidesliggende arealer arealer der det ikke er aktuelle leiere i dag (nytt) Fritaket kan gis permanent eller for en viss tid. (nytt) Det bør settes vilkår for vedtaket. (nytt) Kommentar til det som foreslås som nytt: Det er deler av området i Midtre Namdal samkommune der det ikke er etterspørsel etter leiejord i dag. Det anses der å være urimelig å sette krav om at arealene skal drives. Imidlertid bør det vurderes om dette skal være et permanent fritak, eller om leiejordsforholdene kan endre seg på sikt. Der det anses viktig å holde jorda åpen, skal det settes krav om f.eks. bruk av beitepusser. Andre steder kan det være aktuelt at arealet tilplantes med juletrær/skog. 2. Søknad om fritak fra kravet om leieavtale på minst 10 år Ut fra at hensikten er å holde jorda i drift, bør det viktigste være at jorda drives. Det bør være kurant å få dispensasjon fra kravet om 10 års leiekontrakter i følgende tilfeller: eiendomsoverdragelse er planlagt i løpet av de neste 10 årene leieavtalen bygger på behovet for vekstskifte hos leier eier har nettopp overtatt, og har planer om å bruke dyrka jorda selv i nærmeste framtid (nytt) Kommentar til nytt punkt: Årsaken til kravet om 10 års leieavtale er forutsigbarhet for jordleier. Det synes imidlertid urimelig å sette krav om 10 års leiekontrakt der eier har planer om å starte aktivitet som omfatter dyrka jorda, men trenger litt tid til planlegging og forberedelse.

29 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/843-5 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune - Hugo Skarstad Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 18/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 2/14 søknad fra Hugo Skarstad angående bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune. Med hjemmel i Nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag 6 gis tillatelse til å bruke traktor og snøscooter til framkjøring av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune, samt framkjøring av ved mellom Skrøyvstadelva og fv Tillatelsen gjelder for perioden 6. februar til 30. april Både kjøretillatelsen og grunneiers skriftlige tillatelse skal medbringes under kjøring. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med scooter for vedkjøring S Søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune. X Særutskrift - Søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune. U Melding om vedtak - Søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune. S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune - Hugo Skarstad Hugo Skarstad Hugo Skarstad Vedlegg: 1. Særutskrift Søknad om bruk av traktor og snøscooter for uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosnes kommune Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 2/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

31 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/843-2 Saksbehandler: PerOlavMeosli Saksfr amlegg Søknad om bruk av trak tor og snøscooterfor uttak av ved og tømmer ved Skrøyvstad og Straumen i Fosneskommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 2/ Administrasjonssjefensinnstilling Med hjemmeli Nasjonalforskrift om bruk av motorkjøretøyi utmarkog påislagtevassdrag 6 gis HugoSkarstadtillatelsetil å bruketraktorog snøscootertil framkjøringav tømmerved Straumeni Fosneskommune,samtframkjøringavvedmellomSkrøyvstadelvaog fv Tillatelsengjelderfor perioden6. februartil 30. april Bådekjøretillatelsenog grunneiersskriftlige tillatelseskalmedbringesunderkjøring. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Med hjemmeli Nasjonalforskrift om bruk av motorkjøretøyi utmarkog påislagtevassdrag 6 gis HugoSkarstadtillatelsetil å bruketraktorog snøscootertil framkjøringav tømmerved Straumeni Fosneskommune,samtframkjøringavvedmellomSkrøyvstadelvaog fv Tillatelsengjelderfor perioden6. februartil 30. april Bådekjøretillatelsenog grunneiersskriftlige tillatelseskalmedbringesunderkjøring. Hjemmel for vedtaket er:

32 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I S Søknadom kjøretillatelsemed scooterfor vedkjøring Søknadom bruk av traktorog snøscooterfor uttakav vedog tømmervedskrøyvstadog Straumeni Fosneskommune. HugoSkarstad Saksopplysninger HugoSkarstadsøkerom tillatelsetil å kjørefram tømmerog vedmedtraktorog snøscooterved Straumenog Skrøyvstadi FosnesKommune.Hansøkerom å få kjørefram tømmerfra hogstområdervedsteinkløyvaog frem til NergårdenvedStraumen.Det mesteavstrekningener eksisterendetraktorvei,mensresterend er traséfor enplanlagt,og godkjent,traktorvei.skogen somer tenktavvirketi dennesammenhengståri denplanlagteveitraséen,og dennemåfjernes før anleggsarbeidet tar til. Tømmertransportenvil foregåi vinterhalvåret. Hansøkersamtidigom å få kjørefram vedfra områdetmellomfv. 776og Skrøyvstadelva,vest for veieninn til Skrøyvstad.Vedtransportenvil ogsåforegåi vinterhalvåret. I og medat kjøringenskalforegåmedtraktormåsøknadenbehandlesetter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyeri utmarkog på islagtevassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgtorgananledningtil å gi tillatelsetil kjøring i utmarknårsærlige behovforeliggersomikke knytter segtil turkjøring,og somikke kandekkespåannenmåte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmot muligeskaderog ulemperi forhold til et mål om å reduseremotorferdselentil et minimum. Søknadenskalogsåvurderesi forhold til naturmangfoldloven. Vurderinger Tømmerhogstener planlagtsomryddingav traséfor enplanlagttraktorvei,og uttransporten skalfortrinnsvisforegåmedtraktor,subsidiærtmedsnøscooterhvis føreforholdenetilsier det. All kjøring medtraktorvil foregåi veitraséen.utkjøring av vedvil i all hovedsakforegåi eksisterendekjøretraseer,mennoeterrengkjøringkanværenødvendig. Det ansesikke at hogstog framkjøringkommeri konflikt medbestemmelser i naturmangfoldloveneller at farenfor terrengskaderer store. Konklusjon Tømmerhogstener nødvendigfor å få ryddettraséfor enplanlagtog godkjenttraktorvei. Vedhogstmedbruk av landbrukstraktorog vinsj ansessomskånsomtog rasjoneltnår føreforholdenetilsier det.søknadenvurderesderfortil åværeavenslik karakterattillatelsetil framkjøringav vedog tømmerkangisfor perioden6. februartil 30. april 2014 medhjemmeli 6 i Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyeri utmarkog på islagtevassdrag.

33 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/840-5 Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Knut Moen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 19/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 3/14 søknad fra Knut Moen angående bruk av en snøscooteren tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy på strekning fra Vesterådammen til Overhalla fjellstyres hytte ved Midtre Bangsjø til og med Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

34 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med Knut Moen scooter til leid hytte I Kart kjørerute utenom naturreservat Knut Moen S Søknad om scooterløyve fra Vesterå til Overhalla fjellstyres hytte ved Midtre Bangsjø - Knut Moen X Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Vesterå til Overhalla fjellstyres hytte ved Midtre Bangsjø - Knut Moen S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Knut Moen Vedlegg: Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra Vesterå til Overhalla fjellstyres hytte ved Midtre Bangsjø - Knut Moen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 3/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

35 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/840-3 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra Vesteråtil Overhalla fjellstyres hytte ved Midtre Bangsjø- Knut Moen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 3/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Kjørerute: Periode Annet :Knut Moen :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Vesterådammentil OverhallafjellstyreshyttevedMidtre Bangsjø. :på skogsvegertil Øltappen,videreforbi sørendenav Trekvisla(vatnet) og vestfor Bangsjøennaturreservatnedpå Bangsjøenog på vatnettil hytta : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker :Knut Moen

36 Tillatelse til Strekning Kjørerute: Periode Annet :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra Vesterådammentil OverhallafjellstyreshyttevedMidtre Bangsjø. :på skogsvegertil Øltappen,videreforbi sørendenav Trekvisla(vatnet) og vestfor Bangsjøennaturreservatnedpå Bangsjøenog på vatnettil hytta : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Hjemmel for vedtaket er:

37 Saksopplysninger / vurdering Knut Moensøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyr og proviantfra Vesterådammentil OverhallaFjellstyreshyttevedMidtre Bangsjø.Hytta er leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særligbehovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor brukavsnøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleieavhytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovet skal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det måbemerkesat denenklestekjøretraseengårgjennombangsjøannaturreservat.kjøreruta fra Trekvislaog nedtil Bangsjøenmåleggesutenomgrensatil naturreservatet. Underdenneforutsetningenbørsøkerkunnegis kjøretillatelsefra Vesterådammentil Overhalla fjellstyreshyttevedmidtre Bangsjøfor omsøktperiode.

38

39 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om scooterløyve fra p-plass i Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Geir Nysæter Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 20/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 4/14 vedrørende søknad om scooterløyvefra p-plass i Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

40 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte S Søknad om scooterløyve fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Geir Nysæter X Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Geir Nysæter S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til leid hytte - Geir Nysæter Geir Nysæter Vedlegg: Særutskrift - Søknad om scooterløyve fra p-plass Leirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Geir Nysæter Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 4/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

41 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvefra p-plassleirdalen til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen- Geir Nysæter Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 4/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyeri utmarkogvassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :GeirNysæter :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefensinnstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6,samtvedvurderingetterNaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :GeirNysæter :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen

42 Periode Annet : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes

43 Saksopplysninger Geir Nysætersøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyr og proviantfra p-plassi Leirdalentil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen.hytta er leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovet skal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse ti l leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forholdtil retningslinjer for bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra p-plassi Leirdalentil Overhallafjellstyres hytte vedreinsjøenfor omsøktperiode.

44 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til egen hytte - Heidi Larsen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 21/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalget for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 5/14 søknad fra Heidi Larsen angående bruk av ATV til egen hytte på Salsnes. I medhold av Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gis Heidi Larsen tillatelse til kjøring med ATV / sekshjuling i 2014 fra p-plass ved fv 769 langs opparbeidet sti ca 1 km til egen hytte ved Salvatnet. Tillatelsen grunngis med: At det foreligger et særlig behov for mulighet til å bruke egen hytte i forbindelse med varig funksjonshemming. Kan gis uten nevneverdig fare for terrengskade under forutsetning om at transporten skjer under tilstrekkelig tørre føreforhold. Det settes følgende vilkår: Det skal ikke kjøres når det kan skade terrenget. Det skal ikke kjøres utenom opparbeidet sti. Det skal føres kjørebok for hver tur mellom hytte og bil på orginalutgaven av vedlagte ark med Miljø- og landbruksforvaltningens stempel. Kjøringen anses som ulovlig når klokkeslett og dato ikke er fylt ut før kjøringen starter. Tillatelse fra grunneiere og de som er ansvarlige for opparbeidet sti må innhentes Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

45 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med scooter til egen hytte S Søknad om bruk av ATV til egen hytte på Salsnes - Heidi Larsen X Særutskrift - Søknad om bruk av ATV til egen hytte på Salsnes - Heidi Larsen S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 angående søknad om kjøretillatelse med scooter til egen hytte - Heidi Larsen Heidi Larsen Vedlegg: Særutskrift - Søknad om bruk av ATV til egen hytte på Salsnes - Heidi Larsen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 5/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

46 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe:2014/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om bruk av ATV til egenhytte på Salsnes- Heidi Larsen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 5/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdavnasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdraggis Heidi Larsentillatelsetil kjøring medatv / sekshjulingi 2014 fra p-plassvedfv 769langs opparbeidetsti ca 1 km til egenhyttevedsalvatnet. Tillatelsengrunngismed: At detforeliggeret særligbehovfor mulighettil å brukeegenhytte i forbindelsemed varig funksjonshemming. Kan gis utennevneverdigfarefor terrengskadeunderforutsetningomat transporten skjerundertilstrekkeligtørreføreforhold. Det settesfølgendevilkår: Det skalikke kjøresnårdetkanskadeterrenget. Det skalikke kjøresutenomopparbeidetsti. Det skalføreskjørebokfor hvertur mellomhytte ogbil påorginalutgavenavvedlagte ark medmiljø- og landbruksforvaltningenstempel.kjøringen ansessomulovlig når klokkeslettog datoikke er fylt ut før kjøringen starter. Tillatelsefra grunneiereog desomer ansvarligefor opparbeidetsti måinnhentes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdavnasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagtevassdraggis Heidi Larsentillatelsetil kjøring medatv / sekshjulingi 2014 fra p-plassvedfv 769langs opparbeidetsti ca 1 km til egenhyttevedsalvatnet. Tillatelsengrunngismed:

47 At detforeliggeret særligbehovfor mulighettil å brukeegenhytte i forbindelsemed varig funksjonshemming. Kan gis utennevneverdigfarefor terrengskadeunderforutsetningomat transporten skjerundertilstrekkeligtørreføreforhold. Det settesfølgendevilkår: Det skalikke kjøresnårdetkanskadeterrenget. Det skalikke kjøresutenomopparbeidetsti. Det skalføreskjørebokfor hvertur mellomhytte ogbil påorginalutgavenav vedlagte ark medmiljø- og landbruksforvaltningenstempel.kjøringen ansessomulovlig når klokkeslettog datoikke er fylt ut før kjøringen starter. Tillatelsefra grunneiereog desomer ansvarligefor opparbeidetsti måinnhentes Hjemmel for vedtaket er:

48 Saksopplysninger / vurdering Heidi Larsensøkerom tillatelsetil bruk av ATV for å kunnebenytte egenhytte. Søkerhari følgelegeerklæringenvarig funksjonshemmingsomtilsier at huner avhengigav transportfor å kommefram til hytta.det søkesom å benytte opparbeidet,gruslagtsti. Kjørelengdeer ca1 km. En del av aktivitetenei tilknytning til oppholdpåhytta innebærerbruk av bil somf.eksved fiske. Det vil si at søkerer avhengigav å forfl ytte segmellomparkeringog hytte ogsåunder oppholdetpåhytta. Søknadenskalbehandlesettermotorferdselslovens 6: Når særligegrunnerforeligger,kankommunengi tillatelsetil bruk av motorfartøyeller luftfartøysomellersikkekanfinnestedetter dennelov eller medhjemmeli loven.tillatelse etterførsteleddkangis for bestemtehøveeller for bestemtetidsrom.kommunenkansettevilkår for tillatelsen. og nasjonalforskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfellekankommunestyret - eller et annetfolkevalgtorgansomkommunestyret bestemmer- etterskriftlig søknadgi tillatelsetil kjøring utover 2-5, dersomsøkeren påviseret særligbehovsomikkeknyttersegtil turkjøring, og somikkekandekkespå annen måte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmotmuligeskaderog ulemper i forhold til et mål omå reduseremotorferdselentil et minimum. RundskrivT-1/96fra Miljøverndepartementet presiserernærmerehvordanlov og forskrift skal tolkes.følgendemomenterer hentetherfranårdetgjelderbarmarkskjøring: Søkermåpåviseet særligbehov Behovetmåikkeknyttesegtil turkjøring Behovetmåikkekunnedekkespå annenmåte Behovetmåvurderesmotmuligeskaderog ulemperut fra måletomå reduseremotorferdselen til et minimum. Spesieltrestriktiv skalpraksisenværefor tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på vegersommåansessomutmark(traktorvegerog ubrøyta bilveger) etterlovens 2, vil ofteværedentraséder motorferdselenvil gjøreminstskadeeller væretil minstulempe.det vil værelettereå gi tillatelsenår denkanforegåpå slikeveger. Denenkeltesøknadmåsesi sammenhengmedforventetantall tilsvarendesøknader.selvom denenkeltetillatelseikkevil by på vesentligeulemper,kanensøknadavslåsav hensyntil samletekonsekvenserav å innvilgetilsvarendesøknader. Gjeldersøknadenbarmarkskjøring,bør kommunenspesieltpåseat alternativetransportmåter er vurdert I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Vedfarefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12.

49 Vurdering En harikke problemmedå seat detherdreiersegom spesiellebehov.kjøreskaderer mulig å unngåsidentransportenkanforegåpåopparbeidet sti. Man målikevel opptremedaktsomhetfor å unngåskade,og eventueltunngåå kjørenårføreforholdeneer slik at detkanmedføreskadepå terrenget. En kanikke seat entillatelsekommeri konflikt meddenevnteaktsomhetsreglene i naturmangfoldloven,sidentransportenskalforegåpåengodtopparbeidetsti.

50 Administrasjonen!4;Iloy1andet kommune K,- )N1 NALJN' Midtre Namdal Samkommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Vår ref: L.nr. Arkiv: Deres ref: Dato: 14/ LED 5787/ SVAR - SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HØYLANDET KOMMUNE OG MNS OM LØNN OG REGNSKAPSSYSTEMER Vedlagt følger signert samarbeidsavtale mellom Høylandet kommune og Midtre Namdal Samkommune om lønn- og regnskapstjenester. Med hilsen Liv Elden Djokoto Rådmann Postadresse:Sentralbord: Høylandet kommunetelefaks: Bankgiro: HøylandetSaksbehandler tlt Bankgiro for skatt: E-post: postmottak(r hoylandet.kommune.no Org. nr: NO

51 --4C"Midtre Namdal '73 ) samkommune Høylandet kommune Samarbeidsavtale mellom Høylandet kommune og Midtre Namdal samkommune om lønn- og regnskapstjenester. Deltakere: Samarbeidskommune: Høylandet kommune Vertskommune: Midtre Namdal samkommune Organisering Partene inngår et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommunelovens 28 b med Midtre Namdal samkommune som vertskommune og Høylandet kommune som samarbeidskommune om leveranse av lønn- og regnskapstjenester. Oppgaver og myndighet som legges til vertskommunen. Partene inngår et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommunelovens 28b Utkast til leveranseavtale for tjenesten basert på tilsvarende avtale mellom MNS og deltakerkommunene i MNS beskriver grunnlaget for avtalen. Se vedlegg. Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Avtalen gjelder fra , men overføring av oppgaver og myndighet i henhold til denne avtale skjer fra og med Midtre Namdal samkommune må bemyndiges å inndrive utestående fordringer etter inkassolovens bestemmelser på vegne av kommunen fra denne dato. Rapportering Samarbeidskommunen skal ellers orienteres fortløpende om viktige forhold knyttet til tjenesteproduksjonen. Det skal leveres regnskapsgrunnlag for månedlig regnskapskontroll samt grunnlag for tertialrapport/kvartalsrapport til politisk behandling i samarbeidskommunen. MNS og Høylandet kommune skal i oktober hvert år ha et kontaktmøte på rådmannsnivå med evaluering av samarbeidsavtalen og leveranseavtalen i forhold til kvalitet på leveransen (begge parters ansvar til måloppnåelse), drøfte forbedringsmuligheter samt gjensidig informasjon om utviklingstrekk som kan bety endringer i tjenesteleveransen på kort eller lang sikt. Også grunnlag for justering av pris innom de rammer som angis i pk. 7 gir skal drøftes i kontaktmøtet. Informasjon til ansatte og leverandører Samarbeidskommunen er ansvarlig for informasjon til sine ansatte og leverandører om avtalen herunder krav til faktura- og lønnsgrunnlag og riktig fakturaadresse. økonomi. T enesten leveres med en årskostnad fordelt med føl ende elementer: I. Lønn, regnskap og innfordringstjenester Kr Vedlikeholdsavtale Visma Enterprise og andel av rente Kr og avskriving på investering. IT support, hjemmekontorløsning Kr Side 1 av 2

52 4. Lisenskostnader hjemmekontorløsning Kr Sum årskostnad Kr Alle summer er eks moms. Årskostnad i oppstartsåret utgjør 10/12-deler av helårskostnad. Prisene reguleres hvert år med inntil deflator i statsbudsjettet i det årlige kontaktmøte. samme år. Prisjustering skal drøftes Samarbeidskommunen refunderer vertskommunen sin andel til dekning av driftsutgifter forskuddsvis kvartalsvis pr. 1.01, 01.04, og etter faktura fra vertskommunen. I forbindelse med innføring dekker samarbeidskommunen vertskommunens oppstartskostnad med følgende ramme: Innlegging av lønnsgrunnlag og regnskapsgrunnlag.i Kr Basisopplæring i Vismasystemet for ansatte med ansvar for kontering, attestasjon og anvisning samt for ansatte med ansvar for fakturagrunnlag og lønnsgrunnlag. Etablering av server, hjemmekontorløsning for inntil 40 Kr ansatte. Basisopplæring for brukere. Lisenser. Sum engangskostnad. Kr Uttreden og avvikling av samarbeidet. Hvis begge parter er enige, kan en oppløse samarbeidet i henhold til denne avtale med øyeblikkelig virkning. Både vertskommunen og samarbeidskommunen kan med minst ett års skriftlig varsel si opp avtalen. Oppsigelsestiden tar til å løpe fra 1. januar det påfølgende år uttreden er blitt varslet. Dette med hjemmel i kommunelovens 28 i. Andre forhold. Denne avtale kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av partene i samarbeidet. Eventuelle endringer krever godkjenning i både samarbeidskommunens kommunestyre og i vertskommunens samkommunestyre. Tvist. Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger den eventuelt bringes for de ordinære domstolene. Som verneting vedtas Namdal Tingrett. før Namsos dato:/7[1,;:- --/ `-1 Høylandet dato: ((4Q/e, (Y' /4.- /\_Y/ Tor Brenne Konst. administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Liv Elden Djokoto Rådmann Høylandet kommune Side 2 av 2

53 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma Midtre Namdal samkommune Postboks NAMSOS Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2012/7273 Deres ref.: 1229/2013 Orientering om Fylkesmannens vurdering og konklusjon i tilsynssak om opplysningsplikten til politiet og barneverntjenestens beskyttelsesplikt Fylkesmannen opprettet den tilsynssak mot barneverntjenesten i MNS på bakgrunn av opplysninger fremkommet i tilsynssak knyttet til MNS sin henleggelsespraksis, jf. sak 12/1956. Fylkesmannen gjorde et utvalg på 10 barnevernssaker fra tilsynssak 12/1956 hvor MNS barneverntjeneste i 2011 og 2012 hadde henlagt undersøkelser i strid med barnevernrettslige grunnprinsipper. I disse 10 sakene hadde MNS barneverntjeneste mottatt bekymringsmeldinger som omhandlet vold og overgrep, og tilsynelatende i liten grad beskyttet barna. Tema for denne tilsynssaken er hvorvidt MNS barneverntjeneste har overholdt sin opplysningsplikt til politiet etter bvl. 6-7 jf. FNs barnekonvensjon art 19. Fylkesmannen viser til sak 12/4784, hvor det allerede er konkludert med at MNS barneverntjeneste ikke har overholdt plikten til å gi opplysninger til politiet. Fylkesmannen vil presisere at det ikke tas stilling til hvorvidt MNS har overhold sin plikt til å avverge straffbare handlinger etter straffeloven 139. Fylkesmannens myndighet: I følge lov om barneverntjenester 2-3, 4. ledd fremgår det at Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune jf. 2-3 b, herunder påse at kommunen utfører sine oppgaver de er pålagt etter loven. I tillegg er Fylkesmannen klageinstans for enkeltvedtak fattet av den kommunale barneverntjenesten. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Konklusjon: Fylkesmannen har i tilsynssak 12/1956 konkludert med at barneverntjenesten har hatt en henleggelsespraksis som er i strid med barnevernrettslige grunnprinsipper. Dette innebærer at alle de 10 sakene Fylkesmannen har vurdert i forhold til opplysningsplikten, har hatt en eller flere mangelfulle undersøkelser. Fylkesmannen har i denne tilsynssaken vurdert om barneverntjenesten har overholdt sin opplysningsplikt til politiet jf. bvl. 6-7(3) og Rundskriv 0-24, mars 2005, i forhold til 10 barn. Blant de 10 barna er det to søskenflokker på tre barn. Fylkesmannen har funnet at barneverntjenesten har brutt sin opplysningsplikt i tilsammen fem barns barnevernssaker. I fire av de fem barnevernssakene har barneverntjenesten nå anmeldt forhold knyttet til vold. Fylkesmannen vurderer imidlertid at det har vært grunnlag for å anmelde til politiet på et langt tidligere tidspunkt i de fleste sakene. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Kine Beate lnderberg Vekseth 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntkbo@fylkesmannen.no

54 Side 2 av 2 Fylkesmannen har funnet at MNS barneverntjeneste i seks av delo sakene ikke har beskyttet barna mot vold og overgrep jf. BK art. 19. I seks av de 10 sakene har MNS barneverntjeneste ikke gitt nødvendig hjelp og omsorg til rett tid jf. bvl I mange av de sakene Fylkesmannen har vurdert, har det vært vanskelig å vurdere om barneverntjenesten har overholdt sin opplysningsplikt til politiet. Dette da barneverntjenesten i flere saker ikke har overholdt sin undersøkelsesplikt, i andre saker har undersøkelsene vært svært mangelfulle. Til tross for at barneverntjenesten ikke har gjennomført undersøkelser i henhold til bvl. 4-3, kan de ikke unndra seg opplysningsplikten til politiet ved og ikke undersøke barns omsorgssituasjon etter å ha mottatt bekymringsmeldinger som omhandler vold og overgrep. Fylkesmannen vil i løpet av første halvdel 2014 gjennomføre et stikkprøvetilsyn for å se om MNS har endret praksis hva gjelder deres henleggelsespraksis. Ved dette stikkprøvetilsynet vil Fylkesmannen også se på om barneverntjenesten overholder sin opplysningsplikt til politiet i saker som omhandler vold og overgrep. I tillegg vil Fylkesmannen følge opp MNS barneverntjeneste gjennom rapportering, hendelsesbaserte tilsynssaker og utviklingsprosjektet. Med hilsen Erik Stene (e.f.) Kine Beate Inderberg Vekseth Velferdsdirektør Rådgiver Sosial-, helse- og bamevernavdelingen Sosial-, helse- og bamevernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Fosnes kommune 7856 Jøa v/rådmannen Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos v/rådmannen Overhalla kommune 7863 Overhalla v/rådmannen Namdalseid kommune 7750 Namdalseid v/rådmannen Flatanger kommune Postboks Flatanger v/rådmannen

55 Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune organiserer interkommunale tjenester for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Midtre Namdal samkommune har ansvar for barnevern, skatteoppkrever, miljø og landbruk, utvikling, IKT, lønn og regnskap, sosiale tjenester i NAV, PPT, kommuneoverlege og legevakt. Administrasjonssjefi Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune (MNS) ble etablert som en forsøksordning av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla Samkommunen som i dag er en egen juridisk enhet, organiserer interkommunale tjenester og ordninger for de 4 kommunene. Midtre Namdal samkommunen er politisk styrt av et samkommunestyre med 23 medlemmer og som ledes av ordfører. Ordføreroppgaven går på omgang mellom ordførerne i medlemskommunene. Fra er Midtre Namdal samkommune en fast organisering av de interkommunale tjenestene i Midtre Namdal region. Midtre Namdal samkommune tilbyr en viktig og attraktive topplederstilling i offentlig sektor for den som ønsker en sentral rolle i utvikling av tjenesteproduksjon i regionen. Samkommunen søker en leder som evner å forstå kompleksiteten i de felles utfordringene som samkommunen og medlemskommunene har, i en helhetlig sammenheng. Samkommunen søker en leder med høyere utdanning, bred ledererfaring og god kjennskap til kommunal virksomhet. Du er en strategisk leder med evne til gjennomføring. Du er god til å skape dialog og kan inspirere og samle organisasjonen om felles mål og utfordringer. Oppdraget som administrasjonssjef vil omfatte: * Profesjonalisere organisasjonen med vekt på effektivitet og god kvalitet * Videreutvikle tjenestene som er lagt til samkommunen innenfor de til enhver tid gitte økonomiske rammer *Økonomistyring * Bidra til godt samspill og helhetlige løsninger for de interkommunale tjenestene i samkommunen Er dette spennende utfordringer for deg? Søknad om stillingen må sendes elektronisk. Kontakt Servicetorget, tlf hvis du trenger hjelp. Søknadsfrist Utlyst dato Vårref 258/HMS Kontaktperson Morten Stene, Ordfører, tlf: , morten.stene@namsos.kommune.no Ketil Sørvig, tlf: , ketilsorvig@namsos.kommune.no