Budsjett 2014 Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett Økonomiplan - med kommentarer Kommunestyrets vedtak sak 102/

2 1

3 Innhold INNLEDNING: Overordnet målsetting Organisasjon: Politisk struktur: (Org.kart) Administrativ struktur: (Org kart) RAMMEBETINGELSER Befolkningsutvikling Framskrevet befolkningsutvikling Fordeling etter aldersgrupper Prognose folketall for neste år og for økonomiperioden Befolkningstall og telle dato- endringer fra Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene Utvikling varer og tjenester Årsverksutvikling Kommunens inntekter Frie inntekter Skjønnsmidlene Konsesjonskraftsinntekter Eiendomsskatt Momskompensasjon av investeringer Disponible rammer til netto drift Fellesfinanser pr. 03. oktober DRIFTSBUDSJETTET Økonomiplan drift formannskapet 03. oktober Økonomiplan formannskapets forslag 23. oktober Økonomiplan drift formannskapet 14. november Økonomiplan drift formannskapets forslag 14. november INVESTERINGSBUDSJETT Langsiktig lånegjeld Utvikling investeringslån Økonomiplan investering 14. november Finansiering investeringer PRESENTASJON AV RAMMEOMRÅDER Rammeområde Sentrale folkevalgte organ og revisjon Rammeområde - Sentraladministrasjonen Rammeområde - Fellesutgifter Rammeområde - Undervisning Rammeområde Barnehager Rammeområde Familieenheten Rammeområde Bo- og oppfølgingsenhet... 29

4 5.9 Rammeområde - NAV Rammeområde - PRO tjenesten Rammeområde - Kultur Rammeområde Byggforvaltning Rammeområde Vann og avløp, renovasjon og veg Rammeområde Brannvesen Rammeområde Miljø, areal og næring (MAN) VEDLEGG 1: Utvalgte KOSTRA-tall VEDLEGG 2: Kommunale gebyrer og betalingssatser Vann, avløp og renovasjon Brann og feiertjenester Barnehage, SFO, kulturskole, husleie og institusjon Miljø- areal og næring VEDLEGG 3: Obligatoriske budsjettskjema Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsregnskapet Budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2 B Investeringsbudsjettet VEDLEGG 4: ekort ekort for personal-, økonomi-, service- og informasjonsavdelingen ekort for grunnskole ekort for SFO ekort for Kulturskolen ekort for Barnehagene ekort for Barnevern ekort for Helsestasjon ekort for Fysioterapitjenesten ekort for Legetjenesten ekort for Bo- og oppfølgingstjenesten ekort for NAV ekort for PRO-Hjemmetjenesten ekort for PRO Sykehjem ekort for Bibliotek ekort for kulturenheten ekort for Byggforvaltningen ekort for Vann og avløp ekort for Brannvesenet ekort for Byggesak ekort for MAN

5 INNLEDNING: 1.2 Overordnet målsetting Med utgangspunkt i kommuneplanen vil de overordnede målsettingene for selv kommune være: Et stabilt eller økende folketall Gi gode tjenester til innbyggerne Kommuneplanens samfunnsdel er påbegynt og skal være ferdig i. Arealplanen ble vedtatt i desember Kommunikasjonsplattformen: Vedtatt danner verdigrunnlag og visjon for vår organisasjon: selv kommune sitt motto er: Mulighetslandet Slagordet vårt er: Fra fjord til fjells langs en sølvblank elv Begrep: Mulighetslandet selv med stolte tradisjoner og sterke øyeblikk Verdiene: Dyktig, Imøtekommende og skapende (DIS) 1.3 Organisasjon: Politisk struktur: (Org.kart) Fra september 2012 har vi hatt denne politiske organiseringen. Kommunestyre 25 representanter Kontrollutvalg 5 representanter Klagenemnd 3 representanter Administrasjonsutvalg 9 representanter Formannskap 7 representanter Det faste utvalg for Planog næringssaker 5 representanter Det faste utvalg for Helseog omsorgssaker 5 representanter Det faste utvalg for skolebarnehage- og kultursaker 5 representanter 2

6 RÅDMANN 2 K.-SJEFER Brann, redning, beredskap Byggforvaltning Miljø, Areal, Næring Vann, avløp, renovasjon og veg Pleie og omsorg øvre Pleie og omsorg nedre Bo- og Oppfølging Familieenhet NAV Kultur Inkl bibliotek og kulturadm Kulturskolen Olsborg barnehage Andslimoen Barnehage Heggelia Barnehage Noraførr Barnehage Sameskolen Fagerlidal skole Bardufoss ungdomsskole Olsborg skole Mellembygd kultur og oppvekstsenter Karlstad oppveksts. Bjørkeng oppvekstsenter Administrativ struktur: (Org kart) Stab Personalsjef Økonomisjef Skolefaglig rådgiver Barnehagekonsulent Fellestjenester Personalavdeling Økonomiavdeling. Service- og info. IT-avdeling selv kommune er administrativt organisert i en 2-nivåmodell, med to formelle beslutningsnivå: Rådmannen/Kommunalsjef og Enhetsledere. Styringssystemet selv kommune har i 2012 implementert 1. generasjon av det nye styringssystemet Dialogbasert målstyring. Det nye styringssystemet har fokus på og styrer på mer enn økonomi. Styringsverktøyet omhandler mål og resultatoppnåelse innen tre perspektiv: 1. Tjenestebrukere 2. Medarbeidere 3. Økonomi (Se målekort som eget vedlegg) Arbeidsfordelingen er slik: De folkevalgte: Har visjonene og strategiene Fastsetter målene Gir rammene De ansatte: Finner de rette tiltakene Gjennomfører dem Rapporterer på resultatene 3

7 2. RAMMEBETINGELSER 2.2 Befolkningsutvikling Endringer i selv kommunes folketall fra første halvår 2012 til første halvår 2012 Folketallet ved inngangen av året Født Døde Fødselsoverskudd -2 6 Innvandring Utvandring 2 5 Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring 34 5 Folketilvekst Folketall per Framskrevet befolkningsutvikling Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

8 2.2.3 Fordeling etter aldersgrupper Årstall hå. 0-5 år år år år år år eller eldre Totalt Prognose folketall for neste år og for økonomiperioden Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Befolkningsutviklingen viser at vi får flere eldre, noe som vil kunne øke behov for økt tjenestetilbud for denne gruppen Befolkningstall og telle dato- endringer fra 2009 I 2009 endret SSB datoen fra til for oppdatering av befolkningstallet i kommunene. Innbyggertilskudd og utgiftsutgjevning beregnes ut fra befolkningsutviklingen til og med 1.juli. Dette kan ha en negativ konsekvens for selv kommune fordi det fraflytter mange forsvarsfamilier i løpet av sommeren. De nye innflytterne kommer ofte ikke før rundt skolestart i august og kommer derfor ikke med i tellingen. 5

9 Oppdateringen av folketallet i inntektsutjevningen videreføres pr 1. januar i budsjettåret. Økonomigrunnlaget bygger på statsbudsjettets forutsetninger om befolkningsutvikling. 2.3 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene Lønns- og prisvekst Rådmann har lagt til grunn lønn- og prisvekst for kommunene (deflatoren) på 3,00 prosent fra til i henhold til statsbudsjettet Vekt Lønnsvekst 4,0 4,0 3,5 0,667 Varer/tjenester 1,8 2,0 2,0 0,333 Deflator 3,27 3,33 3,00 1 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP/ KLP-Felles og SPK lagt til grunn. For KLP-Felles har vi nedjustert beregning med 2,2 pp. Ordføreren inngår fra i DNB LIV. Beregningene gir følgende beregningssatser for : KLP SPK KLP felles KLP vikar 21,10 % av brutto lønnsutgifter (gjelder sykepleiere). 12,11 % av brutto lønnsutgifter (gjelder lærere). 19,10 % av brutto lønnsutgifter (gjelder øvrige ansatte) 21,30 % av brutto lønnsutgifter. Oversikt over utviklingen i kommunens lønnsutgifter Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Endring - Endring % Fastlønn ,62 % Øvrige lønnsutgifter ,90 % Vikarutgifter ,60 % Godtgjørelser til politikerne ,00 % Avtalefestede tillegg/funksjonstillegg ,81 % Pensjonspremie ,11 % Arbeidsgiveravgift ,23 % SUM LØNNSUTGIFTER ,60 % Refusjoner lønn ,33 % SUM NETTO LØNN ,97 % 6

10 Aksetittel 2.4 Utvikling varer og tjenester Varer og tjenester artsgruppe 1 og Varer og tjenester i sum Sum varer og tjenester Budsjett Avvik I forbindelse med budsjettprosess for budsjettet, ble det budsjettert for varer og tjenester gjennomgått og korrigert ihht. faktisk aktivitetsnivå, og det forventes minimalt avvik for. For ligger økning hovedsakelig innenfor Bo og oppfølgingstjenesten knyttet til ressurskrevende tjeneste, med motpost i refusjon av merutgiften. For Familieenheten ligger en vekst knyttet til justeringer av interkommunal legevakt samt noen justeringer på legesiden. Videre ligger det inne en økning som har tilsvarende motpost på brukerbetaling. Vedlikehold er justert noe ihht. første utkast, og økes med 0,5 mill i. 7

11 2.5 Årsverksutvikling Lønnsområdet Fig 1 580,00 570,00 560,00 550,00 540,00 530,00 520,00 510,00 500,00 Årsverk Q Q3 Total Fig 2 Budsjett Arena Krav Budsjett Avvik Krav Budsjett Resultat etter nedtrekk Budsjett Budsjett Årsverk 2012 Sentrale folkevalgte 1,20 1,20 1,20 0,00 0,00 1,20 Sentraladministrasjonen 24,00 27,60 27,30-1,50 1,20-3,00 24,30 Fellesutgifter 4,70 2,20 1,90 0,00-0,30 0,00 1,90 Undervisning 151,15 157,97 151,93-5,00-1,04-1,00 150,93 Barnehagene 84,60 86,28 85,57-2,50 1,79-1,00 84,57 Familieenheten 33,91 32,67 32,38-0,40 0,11-1,00 31,38 Bo - og oppfølging 55,58 54,75 54,09-2,00 1,34-1,00 53,09 NAV 4,80 6,50 6,50 0,00 0,00 0,00 6,50 PRO Øvre 28,81 27,64 33,23 0,00 5,59-1,00 32,23 PRO Nedre 93,66 98,20 92,89-6,30 0,99 0,00 92,89 Kultur 5,71 5,52 5,32 0,00-0,20 0,00 5,32 Byggforvaltning 37,10 37,31 37,31 0,00 0,00-1,00 36,31 Brann 8,06 8,06 8,06 0,00 0,00 0,00 8,06 VARV 15,28 16,28 17,33 0,00 1,05 0,00 17,33 MAN 16,07 15,10 15,25 0,00 0,15-1,00 14,25 SUM 564,63 577,28 570,26-17,70 10,68-10,00 560,26 Korr Storlaksen Pro Øvre -4,00-4,00 577,28 566,26-17,70 6,68-10,00 556,26 Sum totale nedtrekk ,02 Sum totale nedtrekk- 10,00 0,00 Sum totale nedtrekk ,02 556,26 8

12 Hovedtrekk årsverksutvikling selv kommune. Veksten i antall årsverk i perioden 2007 Q3 ligger hovedsakelig innenfor områdene PRO, Barnehage og Bo og oppfølgingstjenesten. I tallene ligger også evt. prosjektstillinger som kan gi noe høyre snitt enn reelt for faste årsverk, men over tid gir dette små utslag når tallene er såpass store. Noe av veksten relateres til lovfestet rett til barnehageplass og opptrapping psykiatrien. Samtidig ligger PRO i på 113,13 årsverk i drift, mot hjemlet 122,47 for Fra 2010 til 2011 økte det noe på PRO og Bo og oppfølgingstjenesten sistnevnte som følge av nytt tiltak. For PRO har det betydning av selvtunet åpnet i 2006, noe som har gitt aktivitetsvekst men som følge av mangel på fagpersonell har det ikke vist seg i årsverkene derimot ser en tydelig vekst i vikar, ekstrahjelp, overtid og innleie vikarbyrå. Av figur 1 framgår det tydelig at selv kommune over perioden har hatt en stor aktivitetsvekst, noe økning på 50 årsverk i perioden vitner om. Figur 2 viser oversikt budsjetterte årsverk i perioden Her er det korrigert to steder ift. vedtatt økonomiplan for For sentrale folkevalgte er årsverk lagt inn, slik at tallet blir 1,2 høyere. Videre er det rettet opp i feil på nedtrekket som følge av at feil versjon ble lagt inn i endelig vedtak. Faktisk nedtrekk var 17,7 årsverk, ikke 21. Differansen skyldes at Fellesutgifters 2,2 årsverk hadde sneket seg med til nedtrekkskolonnen, og at det ikke var korrigert inn for endring i vedtak for Familieenheten med 1,1 årsverk. I sum utgjør disse korrigeringene 3,3 årsverk. Når en summerer allerede gjennomførte nedtrekk med forslag til nye nedtrekk vil antall årsverk redusert utgjøre 21,02. Årsaken til at det ikke har lykkes å ta ned 17,7 årsverk i ligger i at noen av forutsetningene som lå i nedtrekk ikke slo til. Nedtrekk for har vært forsøkt gjennomført ved naturlig avgang. 9

13 2.6 Kommunens inntekter Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (personlige skattytere), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansierings-kilden for driftsrammene. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor: selv kommune Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Skjønnsmidlene Rådmannen har forutsatt at selv kommune vil få kr i skjønnsmidler i Konsesjonskraftsinntekter Netto inntekt fra konsesjonskraftsinntekter er beregnet til nær kr Eiendomsskatt 1. Eiendomskattesatsen på bolig/fritidsbolig er fra /oo. Bunnfradrag kr ,- er fjernet fra. 2. De øvrige vedtekter og retningslinjer for eiendomsskatt videreføres. 3. Samlet inntekt fra eiendomsskatt er netto beregnet til nær kr når bunnfradrag er fjernet. 10

14 2.6.6 Momskompensasjon av investeringer Fra og med budsjettåret skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet dette utgjør en inntektsreduksjon på 7,225 mill. kroner. Justert for overføring av 80 % til investeringsbudsjett er netto inntektsreduksjon på 1,445 mill. kroner. Ser en på regnskap 2012 vs budsjett i perioden vil en se at overføringer med krav til motytelse avviker forholdsvis mye. I dette ligger bl.a mva som har sin tilsvarende motpost på utgiftssiden, og det ligger også i sykelønnsrefusjon og svangerskapsrefusjon med motposter på vikarer. For annen salgsinntekt ligger bl.a. effekten av nedjustert inntekt for konsesjonskraft. 2.7 Disponible rammer til netto drift Fellesfinanser pr. 03. oktober BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET (BELØP I KR) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 0 9 Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 12 Til ubundne avsetninger 0 13 Til bundne avsetninger Bruk at tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk =

15 3. DRIFTSBUDSJETTET 3.2 Økonomiplan drift formannskapet 03. oktober Budsjettskjema 1B - Driftsregnskapet (BELØP I KR) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT Sentrale folkevalgte organ og revisjon Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Undervisning Barnehager Familieenheten Samhandlingsreformen Bo og Oppfølging NAV PRO-tjenesten Kultur Byggforvaltning Vann- og avløp Brannvesen Vei og Renovasjon Miljø, areal og næring Livssyn Fellesfinanser Sum netto driftsrammer Til fordeling drift fra skjema 1A Sum mer/mindreforbruk Økonomiplan formannskapets forslag 23. oktober Budsjettskjema 1B - Driftsregnskapet (BELØP I KR) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT Sentrale folkevalgte organ og revisjon Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Undervisning Barnehager Familieenheten Samhandlingsreformen Bo og Oppfølging NAV PRO-tjenesten Kultur Byggforvaltning Vann- og avløp Brannvesen Vei og Renovasjon Miljø, areal og næring Livssyn Fellesfinanser Sum netto driftsrammer Til fordeling drift fra skjema 1A Sum mer/mindreforbruk

16 3.4 Økonomiplan drift formannskapet 14. november 3.5 Økonomiplan drift formannskapets forslag 14. november Budsjettskjema 1B - Driftsregnskapet (BELØP I KR) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT Sentrale folkevalgte organ og revisjon Sentraladministrasjonen Fellesutgifter Undervisning Barnehager Familieenheten Samhandlingsreformen Bo og Oppfølging NAV PRO-tjenesten Kultur Byggforvaltning Vann- og avløp Brannvesen Vei og Renovasjon Miljø, areal og næring Livssyn Fellesfinanser Sum netto driftsrammer Til fordeling drift fra skjema 1A Sum mer/mindreforbruk I etterkant av formannskapsmøte er følgende utført: o Pensjon fellesordning 19,1 % - opp fra 18,26 % o Pensjon vikarer etc. 21,3 %, opp fra 20,48 % o Justert opp premieavvik til 7,5 mill kr, Ovenstående punkter ihht. informasjon gitt i formannskapsmøtet vedrørende endringer ift. overgang til ny pensjonsleverandør. Amortisering av økt premieavvik ble i møtet lagt inn som eget tiltak, og ligger inne i forslaget. Videre, etter forlik i forhandlingene om statsbudsjettet, er refusjon ressurskrevende brukere økt med 0,9 mill kroner, og rammetilskudd nedjustert ihht. oppdatert modell etter forliket. 13

17 Eiendomsskattegrunnlaget er nedjustert med bakgrunn i feilprognose i system, hvor engangseffekt ved uhell kom med i prognosematerialet inntektsøkningen ifm ressurskrevende brukere utlignes av de ovennevnte endringer eiendomsskatt og rammetilskudd samt premieavvik. Videre er det avsatt kroner til vedlikehold Byggforvaltning som forutsatt i formannskapet, og avsetningen videreføres i planperioden overskytende er avsatt i disposisjonsfond. Økonomiplan drift kommunestyrets vedtak

18 4. INVESTERINGSBUDSJETT 4.2 Langsiktig lånegjeld selv kommune viderefører driftskreditt kr. 15 millioner i. 4.3 Utvikling investeringslån Lån IB Låneopptak Avdrag inv.lån Lån UB Vekst

19 Lånegjeldens utvikling: Av figur og tabell framgår det at investeringer, hovedsakelig Bardufoss ungdomsskole og selvtunet, som utføres i planperioden bidrar til en markant økning i kommunens investeringsgjeld, her justert for VA og Videreutlån. Gjelden øker fra 238,18 mill i utgående balanse for til 301,9 mill i utgående balanse for 2016, for så å gå ned til 273,8 mill i utgående balanse for det siste som følge av tilskudd selvtunet og kun 0,5 mill. avsatt til Trafikksikkerhetsplan. Det er sannsynlig at det foretas større investeringer i, slik at bildet ikke blir helt korrekt. En kan justere 2016 for tilskudd selvtunet på 14,2 mill, og gjelden vil være ca 287,7 mill altså en økning fra på vel 49,5 mill kroner. I avdragsoversikten er det hensyntatt selvkostområdets andel av avdragene gjennom kapitalkostnaden, og denne ligger rundt 8 mill noe som framskrives i perioden i modellen. Videreutlån avdras i sin helhet i investeringsregnskapet, mens rentene løper i driftsregnskapet. Dette betyr at graf og tabell viser reell underliggende utvikling for investeringer, gitt det investeringsløp som ligger i økonomiplanperioden. I samme periode øker rente og avdragsbelastningen med over 7 millioner kroner for hele låneporteføljen til selv kommune, og da primært drevet av ovennevnte investeringer Økonomiplan investering MÅLSELV KOMMUNE - ØKONOMIPLAN - Investeringer Vedtatt ramme pr B- B-2015 B-2016 B- Hovedplan Vann Hovedplan Avløp Flyktningebolig Bakkehaug O ppvekstsenter Utvidelse selvtunet sykehjem Trafikksikkerhetstiltak Flom Flom elvesikring Brannbil Soveskur Rødstua MSAH Sykesignalanlegg Gimlehallen 0 0 Bardufoss U-skole ENØK - tiltak O lsborg barnehage Nye arkivlokaler Bolig funksjonhemmede Musikkbinge Vegnavnskilting Snuplass Rundmoen Trafikksikkerhetstiltak Sum investeringer

20 4.3.3 Finansiering investeringer MÅLSELV KOMMUNE - ØKONOMIPLAN - Budsjettskjema 2A B- B-2015 B-2016 B- Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger 0 Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Mva-kompensjasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

21 5. PRESENTASJON AV RAMMEOMRÅDER 5.2 Rammeområde Sentrale folkevalgte organ og revisjon Sentrale folkevalgte organ Andre utvalg Kommune/stortingsvalg Eldrerådet Kommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede Revisjon og kontrollorgan Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift Økonomiplan FS Økonomiplan KS Bemanning 2012 Årsverk 1,2 1,2 Kommunestyrets vedtak 1,2 Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Faktatabell (Kilde KOSTRA) Folkevalgte organ og Revisjon Kommunegruppe Landet u/oslo Brutto driftsutgifter til politisk styring pr innbygger Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon pr innbygger Kommentar til tallene: Bak tallet ligger lønn og pensjonsutgifter, møtegodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste. Det høyere beløpet i 2011 skyldes utgifter knyttet til valg Innkjøp av i Pad ligger også utgiftsført her med eget prosjekt. Utgiftene for 2012 er ikke blitt særlig redusert til tross for at det ikke er valg dette året. Årsaken ligger i opprettelse av 3 nye utvalg i 2012 og kostnadene dette har medført. Utgifter til kontrollutvalget ligger flatt, økningen framkommer gjennom økte revisjonsutgifter. Utfordringer: Det blir viktig å følge med de økonomiske konsekvensene av nytt politisk reglement med nye møtesatser, opprettelse med nye utvalg m.m. Dette framgår av økonomirapporteringen i. 18

22 5.3 Rammeområde - Sentraladministrasjonen Rådmannsnivået: Rådmann og to kommunalsjefer Stab: Økonomisjef, personalsjef, skolefaglig rådgiver og barnehagekonsulenten Fellestjenester: Siste halvår er personalavdelinga, økonomiavdelinga, ITavdelinga og service- og informasjonsavdelinga er samlet til en enhet. Dette for å gi bedre ressursutnyttelse, samordning, overlapping og fleksibilitet. Hovedmål: Sentraladministrasjonens hovedmål er å utvikle en effektiv, rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon, og hvor samarbeid og personalutvikling gis høy prioritet. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift Økonomiplan FS Økonomiplan KS Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 27,1 27,3 27,3 Kommunestyrets vedtak 25,8 27,3 Faktatabell (Kilde KOSTRA) Sentraladministrasjonen Brutto driftsutgifter til adm. lokaler pr innbygger (130) Brutto driftsutgifter til administrasjon pr innbygger (120) Kommunegruppe Landet u/oslo Kommentar til tallene Når det gjelder 130 funksjonen er det vanskelig å forklare hvorfor tallene for selv er så lave sammenlignet med kommunegruppa og landssnittet. Det kan være reelt eller det kan også her skyldes feil funksjonsbruk, og at selv kommune bruker lite på vedlikehold av adm. Lokaler. Utfordringer Hovedutfordringen ligger i opplæring og bruk av funksjonene slik at de ved regnskapsføringen avspeiler den reelle aktiviteten. Å få drift i samsvar med tildelte ressurser. Å ha nok kapasitet til å få gjort de nødvendige oppgavene godt nok Å finne oppgaver som kan fjernes, forenkles, omfordeles. Arkivlokaler som ikke tilfredsstiller krav fra riksantikvaren. Digitalisere gammelt arkivmateriale. 19

23 5.4 Rammeområde - Fellesutgifter Andre personalpolitiske tiltak Herunder ligger annonsering av stillinger, livsfasepolitiske tiltak, felles midler til opplæring innenfor ledelse, HMS, tverrsektorielle tiltak, kontingent til bedriftshelsetjeneste mm Fellesutgifter Herunder ligger lønn til frikjøpte tillitsvalgte, utgifter til pensjonskassene, forsikringer, diverse lisenser, juridisk bistand mm Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift Økonomiplan FS Økonomiplan KS Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 2,2 2,2 1,9 Kommunestyrets vedtak 2,2 1,9 Utfordringer Rekruttering og kompetanseheving Implementere KF-kvalitetssystem herunder HMS Overordnet planlegging og oppdatering innenfor arbeidsgiverfunksjonen Utskifting og oppdatering av dataverktøy 5.5 Rammeområde - Undervisning Grunnskolene, Sameskolen, Kulturskolen, SFO, PPT, Leirskolen og Voksenopplæringa Grunnskole og SFO selv kommune har 6 kommunale skoler med SFO på 5 av disse. I tillegg har vi Sameskolen i Troms som er en skole for hele Troms og Nordre Nordland. Vi har også en privat skole, Øvergård Montessoriskole som ligger ovenfor Holt. Totalt i kommunen er det altså 8 skoler som gir undervisning på grunnskolen sitt område. selv kommune er en langstrakt og desentralisert kommune. Dette gir seg også utslag på skolestrukturen med 4 relativt små skoler og to middels store. selv kommune er derfor en kommune som nødvendigvis må ha en viss kostnad på skole for å holde oppe et brukbart tilbud til elever og ansatte. SFO-ene virker godt drevne. Bemanningsnormen er fremdeles på 15 elever pr voksen. Vi har registrert at behovet for styrking i forhold til enkeltelevers behov har økt de siste årene. SFO gjennomførte brukerundersøkelse våren 2012 (se målekort) 20

24 Skole Elevtall Barn på SFO Leksehjelp Bjørkeng oppvekstsenter Mellembygd kultur- og oppvekstsenter Olsborg skole Karlstad skole Fagerlidal skole Bardufoss ungdomsskole Sameskolen i Troms Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Har som hovedmålsetting å ha et forebyggende perspektiv gjennom utredning, kartlegging, veiledning og sakkyndig vurdering knyttet til enkeltbarn/elever. PPT er en rådgivende og sakkyndig instans i forhold til utvikling, læring og trivsel for barn i førskole og grunnskole alder. Arbeidet er lovpålagt og hjemlet i Opplæringsloven. Tjenesten skal være en faglig ressurs for barnehager/skoler og bidra til at barn og unge får utbytte av opplæringen. PPT i selv og Bardu er interkommunal og består av 4 ped.psyk.rådgivere med hovedfag/master innenfor spes.ped/ped. I tillegg er det en ansatt merkantil ansvarlig med spesialpedagogisk bakgrunn. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder først og fremst vurdering om behov for spesialpedagogiske tiltak for barn i barnehage, elever i grunnskolen og i voksenopplæringen på grunnskolens område. PPT samarbeider med andre kommunale og statlige hjelpeinstanser. F eks gjennom arbeidsutvalget for Politirådet og Sjumilssteget. Leirskolen. selv kommune er vertskommune for Røde Kors sin leirskole ved Haraldvollen. Tilbudet er godt innarbeidet og drifter ca 17 uker i året. selv kommune er ansvarlig for det pedagogiske tilbudet/innholdet ved leirskolen ved at vi har to ansatte lærere ved skolen. Røde kors har hatt et større prosjekt som har sett både på eierskap, struktur og muligheter i ulike driftskonsept. Så langt har de vedtatt og fortsatt satse på leirskoledrift. Voksenopplæringa Her gis pr i dag tilbud innafor følgende områder: - Norskopplæring familiegjenforente innvandrere og arbeidsinnvandrere 25 stk - Norskopplæring av bosatte flyktninger på introprogram 20 stk - Norskopplæring av voksne asylsøkere. 110 stk - Voksne med behov for kompetanse på grunnleggende ferdigheter 2 stk - Undervisning i grunnskolefag 5 stk Undervisninga i hovedsak konsentrert om voksne asylsøkere, bosatte innvandrere, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Voksenopplæring er konkurranseutsatt og forestås av Undervisningsservice as. Ny avtale ble inngått fra august

25 Kulturskolen Visjon: Kulturskolen i selv gylne øyeblikk Kulturskolen i selv gir undervisning til elever i kulturfag, og er organisert som egen enhet under rammeområde undervisning. Undervisninga er desentralisert og er lagt både til dag og kveldstid på de respektive skolene og til Istindportalen der kulturskolen har sin administrasjon. Undervisingslokalitetene er mangelfulle og dårlig utstyrt. I tillegg til undervisning, administreres kulturskolen, «Den kulturelle skolesekken» for grunnskolene i selv og «Den kulturelle spaserstokken» som er et kulturtilbud for de eldre i kommunen. Kulturskolen er arrangør av ungdommens kulturmønstring (UKM) lokalt og er aktivt med på regionalt plan. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift Økonomiplan FS Økonomiplan KS Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 157,75 157,97 151,93 Kommunestyrets vedtak 152,75 151,93 Faktatabell (Kilde KOSTRA) Undervisning Kom.gr Landet Grunnskoleundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 22,4 16,9 20,6 19,0 18,0 13,0 11,3 11,1 10 8,6 Gj.snittlig grunnskolepoeng (karaktersnitt * 100) 40,0 40,3 40,4-39,9 Andel lærere med universitets- /høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning Netto driftsutgifter til grunnskole, pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Enhet: Kroner Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Kroner 87,4 89,8 89, , SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 50,8 57,4 55,9 50,7 61,6 22

26 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern - Kroner Kulturskolen Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, (kr) Andel elever(brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,7 20,8 14, ,6 Voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger. Enhet: Kroner Kommentar til tallene Lærere med høyere kompetanse har økt. Langt under på driftsutgifter til skolelokaler Dyr skoleskyss sammenlignet med landet for øvrig og kommunegruppe Voksenopplæringa drifter ca 1,8 mill billigere enn kommunegruppa Store avstander og mange små skoler gir store kostnader. Høye kostnader i kulturskolen sammenlignet med andre kommuner skyldes ekstern prosjektfinansiering Kommenter SFO Utfordringer Grunnskole De økonomiske rammene utfordrer i forhold til å kunne holde kvaliteten oppe. Stadig nye administrative og pedagogiske oppgaver (nasjonale og kommunale) kommer til uten at det følger tid eller ressurser med: Zippys venner, LP, GNIST, Vi løfter i flokk og Bedre læringsmiljø. For lite tid til pedagogisk ledelse av skolen. Vanskelig å skaffe kompetent personale i skoleåret (vikarer). Lav frekvens på renhold og vedlikehold av bygg utfordrer både på trivsel og tar mye tid. Redusere mobbetallene. Kulturskole Dårlig kvalitet på arbeids- og kontorforhold for ansatte. Dårlig kvalitet på og tilgang til undervisningslokaler etter våre behov. Kulturskolens behov er i liten grad ivaretatt ved nybygg/ombygginger. Utviklingen av fagtilbud i tråd med nasjonale/lokale føringer er vanskelig. Lang elevkø til undervisningstilbudene våre. Stadig nye og administrative og pedagogiske oppgaver, for eksempel Den kulturelle skolesekken og Kulturskoletimen. 23

27 5.6 Rammeområde Barnehager I selv har vi 9 barnehager, hvorav to er private (Stomperud og Samisk barnehage). Tre av de kommunale barnehagene er organisert i oppvekstsentre (Bjørkeng, Mellembygd og Karlstad), mens de fire andre barnehagene er egne enheter (Noraførr, Heggelia, Andslimoen og Olsborg). Andslimoen driver i to hus. Andslimoen og Olsborg har utvidede barnegrupper, med 26 plasser pr. avdeling. Det er muligheter for å utvide kapasiteten i noen av de andre barnehagene. Dette må i så tilfelle gjøres i takt med at antall ansatte økes. Olsborg og Karlstad har ei midlertidig avdeling lokalisert i skolens lokaler, på grunn av stor søknadsmasse. Det er utarbeidet forprosjekt i forbindelse med utbygging av Olsborg barnehage. Noraførr barnehage er i utgangspunktet en fireavdelings barnehage, men driftes pr i dag med tre avdelinger. Det er stort fokus på arbeid med sosial og språklig kompetanse i alle barnehagene. Barnehagene deltar i prosjektet «Vi løfter i flokk». Dette er ei satsing på språkstimulering og begrepsopplæring, og en del av Tidlig innsats. Årsaken til budsjettøkningen fra 2010 til 2011, er at kommunene fra overtok hele ansvaret for å finansiere barnehagene. Det tidligere øremerkede tilskuddet ble innlemmet i de totale rammeoverføringene til kommunen. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Rev. Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift Økonomiplan FS Økonomiplan KS Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 86,50 86,28 85,57 Kommunestyrets vedtak 83,78 85,57 Faktatabell (Kilde KOSTRA) kommunegruppe u/oslo Landet Barnehagene Andel barn 1-5 år med barnehageplass 97,5 95,5 94,1 90,6 90,8 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barnehager 93,6 93, ,3 50,8 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 84,2 97,3 84,2 88,2 87,1 Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd., eller annen pedagogisk utdanning 21,2 24, ,2 28,5 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til 6,1 6,1 7,8 13,4 15,4 alle barn i barnehage. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger i kroner

28 Kommentar til tallene selv kommune har god barnehagedekning, har forholdsvis få pedagoger med dispensasjon fra utdanningskravet og har lave driftsutgifter sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Våre barnehager har lav andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud. Dette kan tolkes på to måter. På den ene siden kan dette være et tegn på en svak satsing på tidlig innsats. På den andre siden kan det bety at barnehagene jobber godt ift tidlig innsats, og at det derfor blir mindre behov for å sette inn ekstra ressurser. ekortet viser at barnehagene har et resultat som ligger likt eller over landsgjennomsnittet. Dette resultatet, sammenlignet med våre lave driftsutgifter, gjør at det er urealistisk å øke målene fra til. Utfordringer Alle barnehager som har aldersblandede grupper med mange 1-2 åringer, har utfordringer med dagens bemanningsnorm. De barnehagene som har utvidede grupper med 26 ressurser krever en type organisering som ikke alle barnehager er tilrettelagt for. Dette gir store pedagogiske utfordringer. Flere flerspråklige barn i barnehagene, gir samme type utfordring som i punkt 1. Driftsbudsjettet er ikke økt i takt med antall barn der det er utvidede barnegrupper. Dette, kombinert med vanskelig tilgang på vikarer, gir store utfordringer ved personalmangel. En del av lekeplassene krever tiltak i forhold til å ivareta sikkerheten. Dette innebærer både vedlikehold og nyinvesteringer. På grunn av manglende vedlikehold over flere år, står vi nå overfor store bygningsmessige utfordringer flere steder. Bemanningsnormen i barnehager tilsier at det skal være en pedagog pr barn over tre år, og 7-9 barn under tre år. Dette betyr at pedagogandelen utgjør kun 1/3 av bemanninga, noe som gir utfordringer i forhold til kravene som Kvalitetsmeldinga (St.t.mld.41) og Rammeplan for barnehager stiller. 25

29 5.7 Rammeområde Familieenheten Helsetjenesten har fra 1.1. gjennomført en omorganisering etter politisk vedtak til familieenheten. I familieenheten skal de omsorgs/helsetjenester som gis til barn, unge og deres familier være samlet. Psykisk helsetjenesten for barn og unge og tjenesten for funksjonshemmede for barn og unge er fortsatt organisert i Bo- og oppfølgingsenheten. Administrasjonen i familieenheten består av enhetsleder, administrasjons sekretær, saksbehandler kommuneoverlege og kommuneoverlege. Administrasjonen er lokalisert på kommunehuset, men har en dag pr uke ved Helsesenteret. Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp. Dette betyr at barneverntjenesten skal søke å avdekke omsorgssvikt, atferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås og sette inn ulike tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre deler av forvaltninga for å løse de oppgavene den er pålagt. Helsestasjonen er et tilbud for barn og unge fra 0-20 år. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er en kommunal tjeneste til alle barn og unge, deres foresatte og gravide som ønsker svangerskapskontroll. Helsestasjonen gir asylsøkere tilbud om en helsesamtale der helsesøster kartlegger fysisk og psykisk helse - smittsomme sykdommer, kosthold, tenner, sosialt, aktivitet, psykisk, og situasjon på mottaket. Jordmor er også knyttet til helsestasjonen. Legetjenesten består av to avdelinger, lokalisert på Andslimoen og Holt. Legetjenesten består av leger og medhjelpere. Legetjenesten i selv har 9 legehjemler og 3 turnuslegeplasser. Allmennlegetjenester til pasienter på fastlegelisten, inkludert offentlige legearbeid i skolehelsetjenesten, helsestasjon, asylog flyktningetjenesten, sykehjem og smittevern. Fysioterapitjenesten driver forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomhet. Tjenesten skal rettes inn mot og tilpasses de enkelte aldersgrupper. Samtidig skal det gis individuelle tilbud til dem som har særskilte behov. Økonomiske rammer Regnskap 2012 Rev. Budsjett Budsjett Økonomiplan Drift Økonomiplan FS Økonomiplan KS Tiltak for å tilpasse drift til økonomisk ramme (Fylles ut hvis budsjettet får nedtrekk, etter formannskapet/kommunestyrets vedtak) Bemanning 2012 Årsverk 34,49 34,67 32,38 Ansatte 32,99 32,38 26

30 Faktatabell (Kilde KOSTRA) Familieenheten Nettodriftsuttgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, Legeårsverk pr innbygger, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Fysioterapiårverk pr innbygger, kommunehelsetjenesten Barnevern Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel undersøkelser med behandlingstid over tre mnd, prosent Kommunegruppe Landet u/oslo ,0 12,4 14,3 10, ,8 68,2 100,9 67,9 59,3 7,0 8,8 8,7 9,13 8, ,5 54, ,3 Kommentar til tallene Kommunen har økende nettodriftsutgifter pr innbygger i kommunehelsetjenesten sammenlignet med landet, administrasjon må undersøke dette nærmere. Legeårsverk påvirkes av at kommunen er en forsvarskommune. Mange oppholder seg i kommunen, men har ikke fastlege her. Kommunen har plikt til å hjelpe alle som oppholder seg i kommunen. Det er ansatt helsesøstre i alle stillingene. Barneverntjenesten i selv ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år og omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder antall barn med undersøkelse el tiltak per årsverk i barneverntjenesten. Barneverntjenesten har fremdeles store fristoverskridelser på undersøkelser, men dette skriver seg hovedsakelig fra det store etterslepet vi hadde med oss fra 2010 og over i 2011, så dette har det vært ei jevn bedring på, sjøl om vi fortsatt ikke er i mål. Vi ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder barn med tiltak og utarbeidet plan. Det kan vi være godt fornøyd med. Utfordringer Tilpasse avdelingen til ny familieenhet. Gjennomføre organiseringen, slik at psykisk helsetjenesten for barn og unge og tjenesten for funksjonshemmede for barn og unge blir en del av enheten. Intensjon med familieenheten skal være at foreldre/foresatte/ barn som har behov for kommunale tjenester skal ha en dør inn. selv helsesenter er pr i dag allerede trangbodd og det er derfor ikke plass til at barneverntjenesten kan være her. Barnevern: Redusere fristoverskridelser til et minimum, gjennom å komme raskere i gang med undersøkelsene og følge bedre opp med evt. beslutninger om utvidelse av frist Fortsatt å ha fokus på samtaler med barn, slik at deres situasjon og synspunkter kommer tydelig fram i vurderinger og beslutninger. Utvikle bedre og mer virksomme hjelpetiltak og systematisere oppfølginga og evalueringa av dem. 27

31 Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet Være mer utadretta og informere om barneverntjenesten til elever på mellomtrinnet. Helsestasjon: Folkehelsemeldingen viser til at skolehelsetjenesten bør styrkes. Erfaringen fra selv viser at dette også gjelder vår kommune. Skolehelsetjenesten erfarer at flere oppsøker helsesøster med omfattende psykososiale problemer. Helsesøster er et lavterskeltilbud som kan komme tidlige inn, slik at enn kan forebygge at problemene blir økende eller utvikler seg tilt sykdom. Alle skolene i selv bør få økt tilbudet av skolehelsetjenesten. Helsesøster til stede ved videregående skole og har oppføling av eleven. Flere elever sokner til andre kommuner, men har rett på helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i. Psykososiale problemer er også omfattende her. Flere av elevene bor alene på hybel/internat som gjør at de er mer sårbare. Skolehelsetjenesten vil være et viktig tilbud for disse elevene for samtale, råd og veiledning. Legetjenesten: Opprettholde Andslimoen legetjeneste og Øverbygd legetjeneste, som to selvstendige avdelinger. Utvidelse ved selv helsesenter slik at enn får oppgradert skadestue og etablert flere legekontor. Gjennom Samhandlingsreformen og Fastlegeforskriften har fastlegen fått tilført flere arbeidsoppgaver. Videre er det behov for å ta ned legelisten på flere leger. Det vil derfor være behov for å opprette 1 legehjemmel. Oppgradere og etablere boliger til turnusleger. Dette vil være et viktig virkemiddel i å framstå som en attraktiv kommune i forbindelse med ny turnuslegeordning, når turnusleger søker seg til den enkelte kommune. Medhjelper legetjenesten må økes. Fysioterapitjenesten: Har behov for nye lokaler. Dette er under planlegging i regi av byggetrinn 2 ved selvtunet. For å gi et godt rehabiliteringstilbud i kommunen er det viktig med nærhet til rehabiliteringsavdelingen ved selvtunet. Frisklivssentralen har i dag lokaler sammen med fysioterapitjenesten, og dette må tas hensyn til ved byggetrinn 2 selvtunet. Samtidig bør det vurderes å øke ressursene ved frisklivssentralen. Dette kan gjerne sees i sammenheng med folkehelsekoordinator. For å kunne gi et fullverdig rehabiliteringstilbud i tråd med Samhandlingsreformen er det behov for ergoterapeut. Organisering av koordinerende enhet må sees på. Dette er et tverrfaglig og tverrenhetlig ansvar innenfor helse- og omsorgstjenester. 28