Multinæringsaktivitet på norske gårdsbruk - analyse av økonomi og sysselsetting i annen næringsvirksomhet

Transkript

1 Publikasjoner kan også bestilles via N-8049 BODØ Tlf / Fax Arbeidsnotat nr. 1013/04 ISSN-nr.: Antall sider: 28 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Økonomi og sysselsetting i tilleggsnæringer i landbruket Oppdragsgiver: Landbruksdepartementet Pris: kr. 50,- Multinæringsaktivitet på norske gårdsbruk - analyse av økonomi og sysselsetting i annen næringsvirksomhet av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette prosjektet er finansiert av Landbruksdepartementet som et ledd i arbeidet med å dokumentere endringer i landbruket og landbrukstilknyttede næringer. Et politisk mål er at den nedgang i sysselsetting som følger av strukturrasjonaliseringen i landbruket i størst mulig grad skal erstattes av annen næringsvirksomhet der gården eller gårdshusholdningen er utgangspunkt for næringsvirksomhet. Det har alltid vært kjent at mange gårdbrukere også driver annen næringsvirksomhet i tillegg til landbruksproduksjon. Økt fokus på betydningen av denne næringsaktiviteten har skapt et behov for bedre dokumentasjon av den økonomiske betydningen denne næringsvirksomheten har og hva som skapes av sysselsetting. Prosjektet har utnyttet data fra prosjektet Entreprenørskap i landbruket som ble finansiert av Norges Forskningsråd. I dette prosjektet ble det i 2002 gjennomført en større spørreundersøkelse for å kartlegge annen næringsvirksomhet på gården som ledd i en entreprenøriell utvikling av landbruket. Arbeidsnotatet er skrevet av Lars Rønning. Geir Dalholt i Landbruksdepartementet, samt Elisabet Ljunggren og Gry Alsos ved Nordlandsforskning har bidratt med nyttige innspill og kommentarer til arbeidet. Bodø 30. juni

3 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Perspektiver på multinæringsaktivitet i gårdshusholdningene DATAKILDE OG METODEVALG ØKONOMI OG SYSSELSETTING I ANNEN NÆRINGS VIRKSOMHET Mangfold av annen næringsvirksomhet Beskrivende statistikk for økonomi og sysselsetting Bidrag til verdiskaping bygde-norge VARIASJON I ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET Regionale forskjeller Forskjell mellom ulike kategorier av annen næring Forskjeller mellom ulike typer landbruksproduksjon Sammenheng mellom økonomi i gårdsdriften og annen næring Sysselsetting og inntektssammensetning for kvinner og menn Andre sammenhenger KONKLUSJON OG IMPLIKASJONER...27 REFERANSER

4 SAMMENDRAG Innenfor norske gårdshusholdninger drives det både variert og omfattende næringsvirksomhet i tillegg til den ordinære gårdsdriften. En analyse av den økonomiske betydningen og betydningen for sysselsettingen som annen næringsvirksomhet har, viser at dette utgjør en viktig inntektskilde for mange gårdshusholdninger. Særlig kommer det store mangfoldet og omfanget til syne når husholdet nyttes som analyseenhet og all næringsaktivitet som drives i tillegg til gårdsdriften er inkludert. Samle t utgjør annen næringsvirksomhet etter denne definisjonen et betydelig bidrag til verdiskaping og sysselsetting i bygde-norge. Det synes også konstruktivt å se på den samlede næringsaktiviteten som drives innenfor husholdet i et entreprenørskapsperspektiv. Det innebærer at husholdet som økonomisk enhet styrer, tilpasser og endrer bruken av de samlede ressursene på gården og innenfor husholdet for å utnytte eksisterende og nye markedsmuligheter. I et slikt perspektiv blir utviklingspotensialet for de ulike næringsaktivitetene avgjørende for hvor gårdbrukerne bør øke eller redusere sin innsats av ressurser. En implikasjon av dette er at begrepet tilleggsnæring som har vært vanlig å bruke om næringsaktivitet som er relatert til gården gjennom bruk av arealer, bygninger eller landbruksmaskiner, impliserer en struktur der landbruksproduksjon er og skal være hovedaktiviteten som eventuelt skal støttes av annen biaktivitet. En slik tankemåte hindrer en entreprenøriell orientering. I den grad terminologi og retorik k har en betydning burde denne brukes aktivt for å fremme en entreprenørskapskultur i og rundt landbruket. Et begrep som multinæringsaktivitet vil i større grad avspeile både den rollen annen næringsvirksomhet spiller i gårdshusholdningene, og den entreprenørielle funksjonene det har å operere flere næringsaktiviteter samtidig innenfor en økonomisk enhet som husholdet. Analysen som ligger til grunn for disse konklusjonene er utført på et datamateriale innhentet for å studere entreprenørskap i landbruket. Et utvalg gårdshusholdninger ble undersøkt gjennom en postal spørreundersøkelse vedrørende annen næringsvirksomhet som ble drevet i tillegg til ordinær landbruksproduksjon. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2002 viste at det til 30 % av alle driftsenheter i landbruket også er knyttet annen næringsvirksomhet drevet av en eller begge ektefellene/samboerne. Som nevnt er mangfoldet stort og det gjelder både med hensyn til type virksomhet og omfang. En kategorisering mellom annen næring som kan kalles landbruksrelatert og ikke-landbruksrelatert gir en fordeling på henholdsvis 47 % og 53 % i de to kategoriene. Som mål på det økonomiske omfanget er brukt omsetning og driftsoverskudd. Begge disse variablene har en svært skjev fordeling som gir et stort avvik mellom gjennomsnitt og median. Det samme gjelder antall personer som er sysselsatt i annen næringsvirksomhet og antall timeverk totalt som er nedlagt i virksomheten. En summering for hele analysegruppen viser at de 25 % største virksomhetene rangert etter henholdsvis driftsoverskudd og antall timeverk totalt, bidrar med 75 % av driftsoverskuddet og 67 % av antall timeverk i annen næringsvirksomhet. Median for disse variablene er kr i omsetning, kr i driftsoverskudd, en sysselsatt person og 1000 timer eller drøyt et halvt årsverk i arbeidsforbruk. Basert på disse dataene for analysegruppen er det beregnet aggregerte tall for alle gårdshusholdninger med i utvalgsrammen. Til tross for en god del usikkerhet med hensyn til nøyaktigheten i en slik beregning viser dette at annen næringsvirksomhet har et stort omfang og bidrar betydelig til sysselsetting i gårdshusholdningene. Med et forsiktig anslag innenfor et beregnet konfidensintervall er det sannsynlig at annen næringsvirksomhet samlet gir godt over 3 mrd kr i driftsoverskudd og over årsverk i sysselsetting. Den aggregerte beregningen ble også gjort i henhold til landbruksrelatert og ikke-landbruksrelatert annen næring, og viser at sistnevnte kategori bidrar til omkring dobbelt så stort driftsoverskudd og dobbelt så mange årsverk som landbruksrelatert annen næringsvirksomhet. Dette til tross for at det er omkring like mange virksomheter i begge kategorier. I denne analysen av annen næringsvirksomhet er det også gjort andre kategoriseringer av disse virksomhetene blant annet med hensyn til geografisk beliggenhet, hvilken type landbruksproduksjon 3

5 som drives på gården, samt noen demografiske variabler. For de ulike kategoriseringene er det testet om det kan påvises forskjeller i omsetning, driftsoverskudd og sysselsetting mellom kategoriene. I tillegg er det undersøkt om økonomi og sysselsetting i annen næringsvirksomhet har sammenheng med økonomien i landbruksproduksjonen og med variabler som alder og utdanning. Disse undersøkelsene viser for eksempel at husdyrprodusenter har mindre omfattende annen næringsvirksomhet enn andre; produsenter av grønnsaker, frukt eller bær har ikke høyere omsetning eller sysselsetting i annen næring, men det er prosentvis flere av disse produsentene som driver annen næringsvirksomhet; det kan ikke påvises noen sammenheng mellom omsetning og driftsoverskudd i annen næringsvirksomhet, og omsetning og driftsoverskudd i ordinær gårdsdrift; heller ikke alder og utdanning har noen påvirkning på økonomi og sysselsetting i annen næringsvirksomhet, derimot viser det seg at særlig utdanning gjør at gårdbrukere henter mer av inntekten sin fra lønnsarbeid og mindre fra gårdsdriften. Alle disse resultatene kan på ulike vis begrunne hvorfor gårdbrukere etablerer annen næringsvirksomhet. Både motivasjon for slik etablering og hvilken funksjon multinæringsaktivitet innenfor husholdet har, er det derfor ingen entydig forklaring på. Entreprenørskapsperspektivet som er fremholdt i denne rapporten er én viktig forklaring som i tillegg er konstruktiv med hensyn til å legge til rette for ytterligere nyskapingsaktivitet i og rundt landbruket. 4

6 1. INNLEDNING Landbruket har de siste femti årene blitt stadig mer spesialisert med hensyn til landbruksproduksjon. Ny teknologi som har effektivisert produksjonene og erstattet manuell arbeidskraft har gjort spesialisering både mulig og nødvendig. Dette gjelder spesialisering både på produkt og på langs av verdikjeden. Likevel ser en at mange gårdbrukere fortsatt har flere driftsgreiner innen landbruksproduksjon, samt driver næringer utenom den ordinære gårdsdriften. I Statistisk Sentralbyrås jordbrukstelling i 1999 oppgir 41 % at driftsenheten også har en tilleggsnæring. Tilleggsnæring er her definert som næring der gårdens arealer, bygninger og/e ller maskiner utnyttes, men som ikke er en tradisjonell landbruksproduksjon. Å kombinere landbruksproduksjon med annen næringsaktivitet er et fenomen som også er internasjonalt dokumentert (Carter, 1998; OECD, 2003). I landbrukspolitikken fokuseres det på betydningen av at gårdbrukeren er bevisst på å utnytte gårdens mangfold av ressurser i næringssammenheng. Dette vil både bedre inntektsgrunnlaget på gården, og det vil bidra til at landbruket samlet kan levere et større mangfold av produkter og tjenester. Den terminologi som brukes om landbruksproduksjon i kombinasjon med annen næringsaktivitet har betydning for hvordan dette oppfattes i næringen, og i neste omgang hvilken oppslutning politikken på området får. En ser også at terminologien gjenspeiler rådende faglige perspektiver på det økonomiske området. Strategilitteraturen med vekt på konkurransestrategier utgjorde lenge et rasjonale for å oppmuntre til spesialisert og kostnadseffektiv produksjon. Heltidsbonden med intensiv husdyr og/eller planteproduksjon ble et ideal, mens en bonde som også hadde lønnsarbeid eller annen næringsvirksomhet ble omtalt som deltidsbonde, eventuelt hobbybonde. Et slikt perspektiv unnlot imidlertid å ta hensyn til mangfoldet av ressurser på gårdsbrukene. Med en stadig mer presset økonomi i den spesialiserte råvareproduksjonen ble ressursperspektivet et grunnlag for å anbefale etablering av tilleggsnæringer som kunne gi biinntekter av uutnyttede ressurser på gården. Terminologien henspeiler her på at gårdens ressurser legger grunnlaget for en hovedaktivitet med tilleggsaktiviteter som samlet utnytter ressursgrunnlaget optimalt. I økonomilitteraturen ser en nå at entreprenørskapsperspektivet kan og bør bidra til en ytterligere utvikling av denne terminologien. Gårdbrukerens næringsaktivitet er ikke bare betinget av gårdens fysiske ressursgrunnlag, men i økende grad av de menneskelige ressursene innenfor husholdet samt markedsmuligheter. Dette tilsier at en som utgangspunkt bør likestille ulike næringsaktiviteter og at terminologien bør gjenspeile dette. Forskning har også vist at inntektsskapende aktivitet som ikke er relatert til landbruk kan ha et større inntektspotensial for landbrukshusholdningen sammenlignet med tilleggsnæringer relatert til landbruk (Rønning & Kolvereid, 2003). Entreprenørskapslitteraturen peker blant annet på evnen til å utnytte markedsmuligheter og tilpasse den samlede virksomheten og ressursbruken til stadige endringer i etterspørselen som argumenter for å holde en portefølje av næringsaktiviteter (Carter & Ram, 2003). Dette beskrives nærmere i neste avsnitt. I tillegg er også nyskapingsaktivitet en kompetanse i seg selv. Enkelte personer har både personlige egenskaper og opparbeidet erfaring og kunnskap om bedriftsetablering og utvikling. For lokal verdiskaping er det viktig at disse gjennom eksterne rammebetingelser inspireres til å være nyskapende. Dette gjør at begrepet tilleggsnæring bør erstattes av begrep som reflekterer denne utviklingen. Et begrep som multinæringsaktivitet er både mer positivt ladet og det gir et uttrykk for at en portefølje av næringsaktivitet i seg selv har en funksjon. Et entreprenørskapsperspektiv var utgangspunkt for en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av Nordlandsforskning i Et representativt utvalg av norske gårdbrukere ble tilsendt spørreskjema for å få mer kunnskap om den samlede næringsaktivitet som drives innenfor gårdshusholdet. Tilleggsnæring ble ikke brukt som begrep i denne undersøkelsen, men det ble skilt mellom ordinær gårdsdrift (jordbruk, hagebruk og skogbruk), og annen næringsvirksomhet drevet av gårdbrukeren eller dennes ektefelle/samboer. Det ble krevd at virksomheten skulle ha en omsetning på over kroner for å skille hobby fra næring. Det var derimot ikke noen begrensning i type næringsvirksomhet eller at denne skulle ha noen form for tilknytning til gården annet enn at det også måtte drives landbruksproduksjon innenfor husholdet. Gjennom dette ble husholdningen gjort til analyseenhet der den samlede næringsvirksomheten og inntektsskapende aktivitet ble studert. I denne rapporten brukes derfor begrepet annen næringsvirksomhet, og det refereres med det til 5

7 næringsvirksomhet annet enn ordinær gårdsdrift, men hvor det innenfor husholdningen også drives ordinær gårdsdrift. Omfanget og mangfoldet av annen næringsvirksomhet i landbrukshusholdningene ble bekreftet også i denne undersøkelsen, og er således i samsvar med data fra jordbrukstellingen og de årlige driftsgranskningene gjennomført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF, 2003). Rapporten gir først en gjennomgang av ulike perspektiver og mulige forklaringer på multinæringsaktivitet i en økonomisk enhet, som gårdshusholdningen i dette tilfellet. Dernest analyseres datamaterialet nærmere. Økonomiske resultater og sysselsettingseffekt utgjør de avhengige variablene for analysen. Først gis en beskrivelse av omsetning og driftsoverskudd samt data for sysselsetting i annen næringsvirksomhet. Dernest gjøres ulike bivariate analyser med eksterne kategoriske og kontinuerlige variabler for en nærmere analyse av hvordan økonomisk omfang og sysselsetting i annen næringsvirksomhet varierer. 1.1 Perspektiver på multinæringsaktivitet i gårdshusholdningene Med en definisjon av annen næringsvirksomhet som inkluderer all næring av et visst omfang drevet sammen med landbruksproduksjon, gir det et stort mangfold av virksomheter og tilsvarende stor variasjonsbredde når det gjelder økonomi og sysselsetting. Ut fra ressurssituasjonen på gården og i husholdet, samt markedsmuligheter og evnen til å oppdage og utnytte disse, er det rimelig at det vil utvikle seg et stort mangfold av næringsaktivitet i landbrukshusholdningene. En kombinasjon av flere forhold er bestemmende for husholdningens samlede inntektsskapende aktivitet enten dette er næringsvirksomhet eller lønnsarbeid. For det første vil det være en kombinasjon av behov og muligheter. Dernest er gårdbrukernes interesser, målsettinger og prioriteringer viktig. Begrensede inntektsmuligheter i den ordinære gårdsdriften skaper for mange et behov for ekstra inntekter. For andre kan det å se muligheter på andre næringsområder sammen med egne interesser og motivasjon gjøre at inntektsbehovet ikke nødvendigvis er den viktigste drivkraften. Ressursperspektivet er som nevnt et grunnlag for å fokusere på uutnyttede og ledige ressurser på gården som kan utnyttes for å skape ekstra inntekter i husholdet. Utnyttelse av ressurser som allerede er tilgjengelig for gårdbrukeren gir i utgangspunktet en konkurransefordel sammenlignet med andre som først må anskaffe disse ressursene. Ledige ressurser i form av unyttet kapasitet kan på samme måte bidra til å redusere faste kostnader knyttet til eiendeler. Utnyttelse av maskiner til leiekjøring er eksempel på dette. I økonomisk litteratur er ressursbaseperspektivet først og fremst knyttet til hvordan besittelse av unike ressurser gir konkurransefordeler. Ressurser er unike og gir en ekstra verdi når andre vanskelig kan skaffe de samme ressursene eller erstatte disse på annen måte (Barney, 1991). Dette gir derimot ikke noe selvstendig argument for at det skal være fordelaktig å drive flere næringsaktiviteter. At gårdsbruk er en enhet der ressurser som ikke utnyttes i en produksjon ikke uten videre kan skilles ut og omsettes, må betraktes som en særstilling i forhold til teorien. Entreprenørskapsperspektivet er nevnt som et annet utgangspunkt for å forstå etableringen av nye næringer og næringskombinasjoner innenfor husholdet. I teorien om entreprenørskap antas det at besittelse av fysiske ressurser i seg selv ikke er vesentlig for entreprenøren. Entreprenørskapsfunksjonen består først og fremst i å finne nye kombinasjoner av markedsmuligheter og produksjonsmuligheter som ikke tidligere er utnyttet. I begrepet muligheter inngår det derfor at nødvendige ressurser kan skaffes for å utnytte markedsmulighetene. En entreprenøriell mulighet er altså et potensial til å oppnå en større avkastning på bruken av de samme ressursene enn dagens bruk av ressursene gir. Den ekstra fortjenesten dette gir oppfattes som drivkraften til entreprenørskap. En slik drivkraft gir dermed en stadig entreprenøriell aktivitet som bidrar til å effektivisere ressursbruken. Konkurranse i markedet vil i neste omgang overføre denne effektiviseringsgevinsten til forbrukerne. Entreprenøriell fortjeneste er dermed per definisjon midlertidig og bidrar til en dynamisk utvikling der entreprenøren stadig har insentiv til å finne og utvikle nye markedsmuligheter. I dette perspektivet er entreprenørskap knyttet til individuelle egenskaper. Dette tilsier at gårdbrukerer som har disse egenskapene vil søke å utnytte nye muligheter uavhengig av behov for inntekt og uavhengig av om 6

8 nødvendige ressurser allerede finnes på gården. Med et entreprenørskapsperspektiv blir derfor næringsvirksomhet på ett område ikke et hinder for at entreprenøren kan oppdage og utnytte nye muligheter til næringsaktivitet. Det å drive flere næringsvirksomheter samtidig har i seg selv en funksjon det er verdt å forstå betydningen av. En porteføljestrategi er i investeringsteori knyttet til spredning av risiko, noe som reduserer den samlede risiko i porteføljen. Tilsvarende kan en tenkt omkring en portefølje av næringsog inntektsskapende aktivitet. Dette er på ingen måte noe nytt i landbruket. Tidligere var det vanlig med allsidig drift på gården. I et arbeidsintensivt landbruk var en spredning av arbeidsbelastningen gjennom året en viktig grunn til dette sammen med muligheten for god utnytting av ressursene og økt selvforsyning av matprodukter. Men også den gangen var spredning av risikoen med hensyn til svikt i avling og avdrått en grunn til å drive allsidig. Med framveksten av industrisamfunnet, økt markedsorientering og stor grad av arbeidsdeling, har spesialisering lenge vært et ideal som også landbruket langt på vei har tilpasset seg. Når en ser at mange gårdbrukere også i dag holder en portefølje av næringsvirksomheter kan fortsatt noe av forklaringen være den spredning av operasjonell risiko og markedsrisiko som dette gir. I en markedsøkonomi med stor konkurranse og raske endringer i etterspørsel, blir risikoen med investeringer som gir faste kostnader betydelig. For små virksomheter er fleksibilitet et stikkord for å redusere denne risikoen. Flere virksomheter som dels utnytter de samme ressursene muliggjør en fleksibel anvendelse av investeringene. Sviktende marked og lønnsomhet i en næring kan kompenseres med å flytte ressurser til en annen virksomhet med et større potensial. Her tenkes det ikke minst på kompetanse og arbeidskraftressurser. I et entreprenørskapsperspektiv gir en porteføljestrategi for entreprenørielle muligheter en spesiell fleksibilitet. Entreprenørielle muligheter til å få en ekstra fortjeneste eksisterer i teorien fordi entreprenøren ser at produktive ressurser kan kombineres på en bedre måte og gi økt avkastning i markedet. Hvis denne informasjonen var allmenn i markedet ville disse ressursene bli priset slik at den ekstra fortjenesten ble borte. Eller sagt på en annen måte; muligheten ville allerede være utnyttet. Entreprenørens enslige oppfatning gjør at det blir usikkerhet knyttet til entreprenørens investering i nødvendige ressurser for å utnytte entreprenørielle muligheter. Usikkerheten reduseres over tid. Entreprenøren vil forsøke å sette seg i en posisjon hvor prosjektet kan gjennomføres og den ekstra fortjenesten høstes hvis markedet viser at dett er lønnsomt. I motsatt fall vil entreprenøren forsøke å redusere sitt tap mest mulig. Dette kalles å investere i en reell opsjon (McGrath, 1996) og er analogt med finansielle opsjoner som gir mulighet til å tjene på en kursoppgang på et underliggende verdipapir, men som begrenser tapet til opsjonspremien ved et kursfall. En investering i ei tomt blir gjerne brukt som eksempel på en reell opsjon (Kolvereid & Thune-Holm, 1999). En ny forretningsmulighet som entreprenøren ser kan gjøre at verdien av tomta stiger kraftig hvis dette blir allment kjent i markedet. Entreprenøren som har skaffet seg tomta billig kan da velge å selge den eller bygge den ut til forretningsformål. I begge tilfeller høster vedkommende en entreprenøriell fortjeneste ved å forutse en markedsutvikling. Hvis dette ikke slår til kan tomta eventuelt selges til samme pris eller med et begrenset tap. Etablering av et foretak på et område hvor en tror på en positiv markedsutvikling kan på tilsvarende måte oppfattes som en reell opsjon. En gårdbruker som ser slike muligheter og etablerer en virksomhet med begrensede investeringer kan avvente markedsutviklingen og oppskalere virksomheten hvis markedet utvikles som forventet. Med utgangspunkt i gården kan gjerne ny virksomhet etableres uten veldig store kostnader (er lik en liten opsjonspremie). Med en portefølje av reelle opsjoner gir det et stort fortjenestepotensial, mens tapsrisikoen er begrenset. Et eksempel på dette er noen gårdbrukere som tidlig så muligheten for et voksende marked for skigard. Disse skaffet seg kunnskap om produksjon og oppsetting av skigard, samt drev en begrenset markedsføring av produktet. Dette utgjorde en relativt liten initial investering. Da det senere utviklet seg stor interesse for skigard i nye hytteområder var disse klar til å utnytte markedet og hadde et forsprang på konkurrenter som kom etter. Disse ulike funksjonene multinæringsaktivitet i gårdshusholdningen har, gjør at både forskning og politikk bør få et bredere perspektiv i arbeidet med å gjøre gårdsbruket og husholdningen på gården til utgangspunkt for allsidig næringsutvikling. Tidligere analyser basert på det samme datamaterialet som presenteres her, har bekreftet at en porteføljestrategi med hensyn til inntektsskapende aktivitet kan ha 7

9 en positiv effekt på husholdets samlede inntekt (Rønning & Kolvereid, 2003). Fire porteføljestrategier var inkludert i analysen og ble målt som dikotome variabler. Etter at det var kontrollert for relevante faktorer ble det funnet at lønnsarbeid og annen ikke-landbruksrelatert næringsvirksomhet hadde en positiv effekt på husholdets inntekt. Det ble derimot ikke funnet noen effekt av å ha flere driftsgreiner på gården eller å drive en annen landbruksrelatert næringsvirksomhet. Disse funnene sammen med sammen med ulike faglige tilnærminger til multinæringsaktivitet i gårdshusholdningene gjør det interessant å studere dette nærmere for å få mer kunnskap i arbeidet med å fremme næringsutvikling i og rundt landbruket. Følgende problemstillinger er sentral i den empiriske undersøkelsen: 1. Hvilken betydning for økonomi og sysselsetting har annen næringsvirksomhet for den enkelte husholdning? 2. Hvilket omfang og betydning har annen næringsvirksomhet i gårdshusholdningene for den samlede verdiskapingen i bygde-norge? 3. Hvilken variasjon i annen næringsaktivitet kan observeres med hensyn til forskjeller i geografisk lokalisering, type landbruksproduksjon og demografiske variabler? Gjennom analysen av empiriske data er det også en målsetting å kunne relatere motivasjon for etablering av annen næringsvirksomhet til de ulike teoretiske perspektivene som er presentert i dette avsnittet. 8

10 2. DATAKILDE OG METODEVALG Undersøkelsen ble gjennomført som en utvalgsundersøkelse. Som nevnt var utgangspunktet for prosjektet ønsket om å benytte en noe annen definisjon av annen næringsvirksomhet enn det som var brukt om tilleggsnæring i jordbrukstellingen og tilsvarende i driftsgranskningene fra NILF. Registrerte data for annen næringsvirksomhet i den aktuelle utvalgsrammen var derfor ikke tilgjengelig. En utvalgsundersøkelse er derimot en kostnadsbesparende metode som kan gi generaliserbare data om det sikres at analysegruppen er representativ for utvalgsrammen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mars og april Et representativt utvalg av norske gårdbrukere ble valgt ut av SSB basert på dataregister fra jordbrukstellingen i I denne tellingen var det registrert oppgavepliktige enheter (Meen og Rognstad, 2003), hvilket vil si aktive driftsenheter. Før trekningen ble foretatt ble registeret kontrollert mot Det sentrale folkeregisteret og Landbruksregisteret for å sikre at det fortsatt kun var aktive driftsenheter med i utvalgsrammen. For 2002 er det beregnet at antall aktive driftsenheter var redusert til (Rogstad, 2003). Til sammen 3018 gårdbrukere ble trukket ut og tilsendt et spørreskjema. Etter en purring var 1020 spørreskjema returnert. Dette gir en svarprosent på 33,8. For utvalget på 3018 var sekundærdata fra jordbrukstellingen tilgjengelig og ble brukt i en bortfallsanalyse for å sikre at analysegruppen som har besvart spørreundersøkelsen er representativ for utvalget og dermed hele populasjonen av gårdbrukere utvalget er hentet fra. En representativ analysegruppe sikrer at resultatene med tilstrekkelig sannsynlighet kan generaliseres til å gjelde for alle norske gårdsbruk, hvilket er et mål for undersøkelsen. Bortfallsanalysen ble gjennomført ved å bruke data for gårdbrukerens alder, kjønn, sivilstatus, jordbruksareal, andel med husdyr og andel med tilleggsnæring. Analysen viste at datamaterialet var noe skjevt med hensyn til sivilstatus, jordbruksareal og andel med tilleggsnæring. Flere gifte eller samboende hadde svart, jordbruksarealet var i gjennomsnitt større og det var flere som hadde tilleggsnæring blant de som svarte. For å sikre en representativ analysegruppe ble 45 case fra overrepresenterte kategorier fjernet med tilfeldig utvelgelse. Fortsatt var det en liten overvekt av gifte/samboende blant de som hadde svart, men ønsket om å beholde flest mulig case for videre analyse samt en vurdering av at denne skjevheten ikke forringer muligheten for generalisering av resultatene vesentlig, gjorde at analysegruppen på 975 ble akseptert som representativ. Økonomiske data og data for sysselsetting i annen næringsvirksomhet utgjør de avhengige variablene i analysen. I spørreundersøkelsen ble det innhentet data for annen næringsvirksomhet i form av den enkeltvirksomheten som hadde størst omsetning. Annen næringsvirksomhet er derfor en enkelt virksomhet og ikke et samlebegrep for all annen næringsvirksomhet som drives innenfor husholdet. I analysegruppen på 975 hadde 295 annen næringsvirksomhet. Av de 295 som drev annen næringsvirksomhet hadde 73 % kun en virksomhet, 24 % hadde 2 virksomheter, mens 3 % hadde 3 eller 4 virksomheter i tillegg til gårdsdriften. I analysen som følger utgjør det en feilkilde både med hensyn til økonomiske og sysselsettingsmessige data at det også drives annen næringsvirksomhet som ikke er inkludert i analysen. Denne feilen trekker i konservativ retning med hensyn til betydningen av annen næringsvirksomhet. Data for omsetning, driftsoverskudd og investert kapital i næringsvirksomheten for siste driftsår (2001) ble innhentet. Det ble henvist til poster i næringsoppgaven hvor nøyaktige tall kan finnes, men samtidig uttrykt at et anslag var tilstrekkelig. En vurdering av datamaterialet viser at variabelen investert kapital med stor sannsynlighet inneholder flere kilder til feil. Målet var å finne hvilken kapital som er bundet i virksomheten og skal forrentes. Dette ble likevel tolket forskjellig. I tillegg er også en objektiv måling av investert kapital vanskelig der eiendeler brukes både i landbruk og annen næringsvirksomhet. En korrekt deling gjøres for eksempel ikke i skatteregnskapet som det var henvist til. I denne analysen rapporteres derfor kun data for omsetning og driftsoverskudd som mål på økonomisk omfang og lønnsomhet i annen næringsvirksomhet. 9

11 Som mål på sysselsettingseffekten brukes antall menn og kvinner som er helt eller delvis sysselsatt i virksomheten, samt et anslag for det totale antall timer som er nedlagt i virksomheten av medlemmer i husholdet og andre ansatte. Til sammen gir dette en beskrivelse av antall personer som er involvert og av arbeidsomfanget i virksomheten. Manglende data for en eller flere variabler kan utgjøre et problem med hensyn til representativiteten til analysegruppen på linje med ikke besvarte spørreskjema. Dette er håndtert på følgende måte for å sikre at analysegruppen er representativ for populasjonen av gårdshusholdninger med annen næringsvirksomhet: Utgangspunktet er en analysegruppe på 975 som er representativ for utvalget på 3018 og utvalgsrammen på anslagsvis driftsenheter. Andelen med annen næringsvirksomhet er 295 case eller 30 %. Dette er derfor en representativ andel av populasjonen. Så gjelder at gruppen som analyseres for de enkelte variablene angående annen næring må være representativ for de 295 casene med annen næringsvirksomhet. Her tas først utgangspunkt i variablene omsetning og driftsoverskudd. 189 har svart komplett på begge spørsmål, mens 21 andre har svart på ett av spørsmålene. For disse 21 casene erstattes manglende data ved å beregne verdien ut fra det gjennomsnittlige forholdet mellom omsetning og driftsoverskudd for utvalget. Analysegruppen på 210 testes for representativitet i forhold til gruppen med annen næring på 295. Demografiske variabler som kjønn, sivilstatus, husstandens samlede inntekt, alder og utdanning benyttes som testvariabler. Dette viser at analysegruppen er forskjellig når det gjelder husstandens samlede inntekt og utdanning. De som har svart har både høyere inntekt i husstanden og høyere utdanning sammenlignet med gruppen med manglende data. Casene sorteres etter husstandsinntekt og deretter utdanning. 20 case fjernes tilfeldig fra fjerde kvartil for husstandsinntekt. En ny test viser at analysegruppen nå er statistisk representativ for gruppen på 295. Tilsvarende testes nå komplette mot manglede data for sysselsatte personer og timeverk. Dette viser at analysegruppen også for disse variablene statistisk sett er representativ for gruppen på 295. Ønsket om å beholde flest mulig case for å få en best mulig analyse gjør at det opereres med en litt forskjellig analysegruppe for de ulike variablene. Når andre kategoriske variabler inkluderes i analysen vil det i de fleste tilfeller falle fra et mindre antall case på grunn av noen manglende data også i disse variablene. Det er ikke funnet at dette utgjør et problem med hensyn til representativitet. Ingen av variablene for økonomi og sysselsetting har en normalfordeling. De fleste virksomhetene har et forholdsvis lite økonomisk omfang med tilsvarende liten sysselsetting. Frekvensen minker med økende omfang der et lite antall virksomheter bidrar til å heve gjennomsnittet. Med en slik fordeling blir det stor forskjell mellom gjennomsnitt og median. I beskrivelsen av datamaterialet presenteres derfor spredningen av dataene ved hjelp av kategorisering i tabeller og grafisk fremstilling. For bivariate analyser benyttes ikke-parametriske metoder basert på rang for å unngå at case med svært høye verdier vektlegges for sterkt. 10

12 3. ØKONOMI OG SYSSELSETTING I ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET I dette kapitlet gis først en beskrivelse av hva annen næringsvir ksomhet omfatter av forskjellige typer virksomhet. En kategorisering er gjort for å vise dette. Dernest presenteres deskriptiv statistikk som viser økonomisk omfang og sysselsetting i annen næringsvirksomhet på gården. På grunn av den store variasjonen er det lagt vekt på å vise fordelingen i de ulike variablene. I siste del av kapitlet er dataene fra utvalgsundersøkelsen aggregert til et bransjenivå. Dette viser den samlede betydningen av annen næringsvirksomhet i sammenligning med den ordinære landbruksproduksjonen. 3.1 Mangfold av annen næringsvirksomhet Begrepet annen næringsvirksomhet er et upresist begrep med hensyn til hva slags bransjer og næringer dette omfatter. Begrepet er imidlertid dekkende i denne sammenhengen nettopp på grunn av mangfoldet av næringsaktivitet som er representert. Den populasjonen som studeres har bare det til felles at det også drives landbruk innenfor den samme husholdningen, enten samme person eller ektefellen/samboeren. Dette betyr noe for ressurssituasjonen som grunnlag for næringsaktivitet og det betyr for det meste en spredt og rural lokalisering. Ut over dette er det grunn til å tro at bredden i norsk næringsaktivitet også burde være representert i denne populasjonen. For å få en oversikt over ulike kategorier av annen næringsvirksomhet er datamaterialet kategorisert i henhold til den beskrivelse av næringen respondentene selv har gitt. Hensikten med denne kategoriseringen har blant annet vært å skille mellom virksomhet som i andre sammenhenger betegnes som tilleggsnæring og som utnytter gårdens produksjon eller fysiske eiendeler på en eller annen måte. Disse er her kalt landbruksrelatert annen næring, mens de øvrige er ikke-landbruksrelatert annen næring. Det er delt i 8 kategorier hvorav 4 er landbruksrelatert og 4 ikke-landbruksrelatert. Kategoriseringen er gjort ut fra skjønn basert på en kort beskrivelse av næringen gitt av respondenten. Dette må derfor betraktes som en veiledende inndeling av annen næring. Kategoriene, frekvens av virksomheter som sorterer i hver kategori, samt prosentvis fordeling er rapportert i tabell 1. Nedenfor er gitt en nærmere beskrivelse av hver kategori med noen avgrensninger og eksempler på virksomhet innenfor kategoriene. Tabell 1: Kategorier av annen næringsvirksomhet. Frekvens Prosent Landbruksrelatert annen næring Matproduksjon 16 8,6 Leiekjøring 18 9,7 Gårdsturisme 26 14,1 Annet gårdsrelatert 27 14,6 Totalt for landbruksrelatert 87 47,0 Ikke-landbruksrelatert annen næring Byggevirksomhet 17 9,2 Anleggsvirksomhet, transport 26 14,1 Regnskap, revisjon, konsulent 15 8,1 Annet 40 21,6 Totalt for ikke-landbruksrelatert 98 53,0 Totalt ,0 Kategorien matproduksjon utgjør 8,6 % og inneholder direktesalg fra gården til forbruker, og småskala foredling av nisjepregede matprodukter. Som definisjon kan det være et vanskelig skille mellom dette og den ordinære landbruksproduksjonen som omsetter gjennom samvirket og mer etablerte 11

13 omsetningskanaler. Det er her lagt vekt på at respondenten selv har definert dette som annen næring i tillegg til gårdsdriften. Kategorien leiekjøring utgjør 9,7 %. Dette er virksomhet som utnytter landbruksmaskiner i næring utenfor gården. Det kan være kjøring i landbruksproduksjon for andre gårdbrukere, for eksempel rundballepressing, men også bruk av landbruksmaskiner til andre oppdrag slik som snøbrøyting. Gårdsturisme utgjør 14,1 % av annen næringsvirksomhet. Dette omfatter tjenesteyting til besøkende i form av overnatting eller opplevelser. I noen tilfeller omfatter det også servering slik at dette også kan være matproduksjon. Skillet mellom kategorien matproduksjon og gårdsturisme kan derfor være flytende. I beskrivelsen gitt i undersøkelsen går det som oftest frem hva som er viktigste del av tilbudet, og kategoriseringen er gjort i henhold til det. Annet landbruksrelatert utgjør 14,6 % og er en kategori som omfatter mange forskjellige næringsvirksomheter det ikke har vært praktisk å finne en egen kategori for. Eksempler på virksomhet i denne kategorien er grønn omsorg, pelsdyr, sagbruk, skogsentreprenørvirksomhet, vedproduksjon, lafting og utleie av bygninger på gården. Ikke landbruksrelatert annen næring er inndelt i byggevirksomhet (9,2 %), anleggsvirksomhet og transport (14,1 %), regnskap, revisjon og konsulentvirksomhet (8,1 %) og annet (21,6 %). I disse kategoriene er det antatt at gårdens ressurser ikke benyttes, eventuelt bare i liten grad som for eksempel garasjeplass og verksted for anleggsmaskiner, og kontor. Kategorien annet er veldig variert og inneholder mange service og tjenesteytende næringer, handelsvirksomhet og noe produksjonsvirksomhet. Tilfeldige eksempler på virksomhet i denne kategorien er bensinstasjon, datafirma, fiske, frisør, salg av klær, skraphandel, verksted. Det er med andre ord et variert spekter av virksomheter i denne kategorien. 3.2 Beskrivende statistikk for økonomi og sysselsetting Beskrivende statistikk for omsetning og driftsoverskudd i annen næringsvirksomhet er presentert i tabell 2. Gjennomsnitt for analysegruppen er vist sammen med en tidelt fraktiltabell. En fraktil er her den verdien i variabelen som utgjør skillet mellom ti like store kategorier rangert etter størrelse. 0,5 fraktilen er derfor lik median. Dette gir et bilde på fordelingen og viser at gjennomsnittet er høyt i forhold til median som utgjør tyngdepunktet i fordelingen. Tabell 2: Gjennomsnitt og spredning i omsetning og driftsoverskudd i annen næringsvirksomhet. Omsetning Driftsoverskudd Gjennomsnitt Standardavvik Fraktil: (verdi som skiller mellom ti like store kategorier) 0, , , , Median , , , , n =

14 Tabell 2 viser at gjennomsnittlig omsetning i annen næring er på 1,17 mill kr, mens median er kr. Dette gir en fordeling rundt gjennomsnittet der litt over 20 % av virksomhetene ligger over gjennomsnittet, mens nesten 80 % har en omsetning under gjennomsnittet. Tilnærmet en fjerdedel av virksomhetene har en omsetning på kr eller lavere og en fjerdedel har omsetning over 1 mill kr. Vi ser også at standardavviket er stort både for omsetning og driftsoverskudd. Det gir uttrykk for den store spredningen i datamaterialet og mangfoldet av virksomheter også med hensyn til størrelse. For driftsoverskudd viser fordelingen et tilsvarende bilde som for omsetning. Gjennomsnittet her er kr med median på kr. Variabelen fordeler seg med en fjerdedel og tre fjerdedeler henholdsvis over og under gjennomsnittet. Tabellen viser også at 30 % av virksomhetene har kr eller mindre i driftsoverskudd. I enkeltmannsforetak gir driftsoverskudd med fradrag av finanskostnader (eventuelt tillegg av finansinntekter) vederlag til arbeid og egenkapital. Med et visst skjønn for finanskostnader og forrentning av egenkapital bør næringen ha et driftsoverskudd på minimum kr eller mer for å gi en tilfredsstillende årsinntekt. Ut fra en slik forutsetning har ca 20 % av virksomhetene et omfang som kan gi en årsinntekt. De fleste virksomheter er organisert sammen med gårdsdriften (41 %) eller som eget enkeltmannsforetak (38 %). 16 % er organisert som aksjeselskap, mens 5 % er organisert som ansvarlig selskap eller på annen måte. Andelen som er organisert som aksjeselskap er blant de største virksomhetene der median er 2,1 mill kr i omsetning. Median for driftsoverskudd er kr for denne gruppen. I aksjeselskap er lønn til aktive eiere også en driftskostnad som er trukket fra i driftsoverskuddet. På grunn av det er et forholdsvis lite antall virksomheter som er organisert som aksjeselskap, er den forskjellen dette utgjør ikke tatt nærmere hensyn til i de senere analysene av driftsoverskuddet. Det er også stor variasjon i sysselsetting i annen næringsvirksomhet. Målt som antall personer involvert i virksomheten uavhengig av arbeidsinnsats, er det i gjennomsnitt 2,4 sysselsatte. Fordelt på kjønnene er det i gjennomsnitt sysselsatt 1,8 menn og 0,8 kvinner i virksomheten. På samme måte som for de økonomiske tallene er et mindre antall virksomheter med flere ansatte med på å dra gjennomsnittet opp. Figur 1 viser frekvens av virksomheter kategorisert etter antall sysselsatte totalt og fordelt på kvinner og menn. Søylene angir prosentvis andel av virksomhetene med henholdsvis 1, 2, 3, 4 og 5 eller flere sysselsatte. Både gårdbrukeren og ektefellen/samboeren er inkludert i tallene. Hver dataserie (antall sysselsatte, kvinner og menn) summeres her til 100 %. Figur 1: Antall sysselsatte i annen næring totalt og fordelt på kvinner og menn (n = 229). 75 % Antall sysselsatte Kvinner Menn 57 % 58 % 50 % 50 % 32 % 25 % 0 % 23 % 16 % 11 % 11 % 8 % 8 % 8 % 6 % 2 % 2 % 3 % 4 % 0 % 1 % Ingen sysselsatte 1 sysselsatt 2 sysselsatte 3 sysselsatte 4 sysselsatte 5 eller flere 13

15 Figur 1 viser at i 50 % av virksomhetene er kun en person involvert, mens 23 % av virksomhetene har 2 sysselsatte. I mange tilfeller betyr det at begge ektefeller/samboere driver virksomheten sammen, men det kan også være at den ene av disse driver sammen med andre ansatte. I virksomheter med mer enn to sysselsatte er det sannsynlig at også personer utenfor husholdet er engasjert. Dette utgjør til sammen 27 % av virksomhetene hvorav det i 8 % av tilfellene er 5 eller flere sysselsatte. Disse virksomhetene bidrar til en betydelig sysselsetting også utenfor husholdet på gården. Figuren viser også at det er flere menn enn kvinner engasjert i annen næringsvirksomhet. I 57 % av virksomhetene er det ingen sysselsatte kvinner, mens bare i 11 % av tilfellene er virksomheten kun drevet av kvinner. Når det gjelder sysselsetting i form av timeverk er dette vist i figur 2. Antall timeverk som rapportert i spørreundersøkelsen er omregnet til årsverk á 1845 timer. I figuren er det gjort en inndeling i intervaller med 0 årsverk, 0 - ½, ½ - 1 og over 1 årsverk. Andel virksomheter med antall årsverk i henhold til disse intervallene er rapportert for alle sysselsatte totalt, og fordelt på hovedansvarlig for virksomheten, ektefellen/samboeren og for andre ansatte. Der det er oppgitt at begge ektefeller/samboere har felles ansvar for virksomheten er den som har besvart spørreskjemaet benevnt som hovedansvarlig. Hver kategori summeres til 100 % fordelt på de fire årsverksintervallene. Figur 2: Kategorisering av virksomhetene etter antall årsverk (1845 timer) totalt, og fordelt på hovedansvarlig, ektefelle/samboer og andre ansatte (n = 198). 0 årsverk 0-1/2 årsverk 1/2-1 årsverk over 1 årsverk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 32 % 20 % 6 % 14 % 15 % 27 % 9 % 27 % 17 % 40 % 30 % 20 % 47 % 55 % 67 % 59 % 10 % 0 % 3 % Årsverk totalt Hovedansvarlig Ektefelle/samboer Andre ansatte Søylen til venstre viser samlet arbeidsomfang i annen næringsvirksomhet. I 47 % av virksomhetene utgjør dette mindre enn et halvt årsverk, 20 % har et arbeidsomfang mellom et halvt og ett årsverk, og 34 % av virksomhetene har en sysselsetting på over ett årsverk. Gjennomsnittet når antall timer er summert for alle sysselsatte er 1900 timer eller ca ett årsverk. Median er tilsvarende 1000 timer eller drøyt et halvt årsverk. Dette viser en fordeling på linje med variablene for økonomisk omfang. Den som er hovedansvarlig for virksomheten er naturlig nok også den mest aktive. Bare i 3 % av virksomhetene bidrar ikke den hovedansvarlige med arbeidsinnsats. I 55 % av virksomhetene bidrar hovedansvarlig for virksomheten med mellom null og et halvt årsverk. I 27 % av tilfellene har hovedansvarlige mellom et halvt og ett årsverk, mens i 14 % av virksomhetene er dette mer enn ett årsverk. Ektefellen/samboeren bidrar med arbeidsinnsats i til sammen 33 % av virksomhetene, hvorav 27 % mindre enn et halvt årsverk og 6 % mellom et halvt og ett årsverk. Andre ansatte er involvert i 41 % av virksomhetene, og med mer enn ett årsverk i 15 % av virksomhetene. 14

16 Beskrivende statistikk for annen næringsvirksomhet med variablene omsetning, driftsoverskudd, sysselsatte personer og antall årsverk, har gitt et godt bilde på både omfang og spredning i størrelse på disse virksomhetene. Annen næringsvirksomhet i tillegg til gårdsdrift utgjør et mindre tillegg i inntekten i rundt tre fjerdedeler av gårdshusholdningene der det drives annen næring. For den resterende fjerdedelen er annen næringsvirksomhet kilde til en vesentlig del av husholdets samlede inntekt i tillegg til at disse også bidrar til en betydelig ekstern sysselsetting. For driftsoverskudd viser en beregning at de 25 % største virksomhetene samlet oppnår 75 % av driftsoverskuddet og omfatter 67 % av alle timeverk som arbeides i annen næringsvirksomhet. Dette viser også hvilken betydning det har å inkludere all annen næringsvirksomhet som drives i tillegg til ordinær gårdsdrift uavhengig av relasjon til landbruksproduksjonen. 3.3 Bidrag til verdiskaping bygde-norge Forrige avsnitt viste hvilken betydning annen næringsvirksomhet har for den enkelte gårdshusholdning. For å få et mål på den økonomiske og sysselsettingsmessige betydningen av annen næringsvirksomhet totalt for norske gårdshusholdninger, er resultatene fra utvalgsundersøkelsen brukt i en beregning av totaltall for hele utvalgsrammen. Som nevnt i metodekapitlet var det registrert litt over aktive driftsenheter under jordbrukstellingen i 1999, mens det i utvalgsrammen ble korrigert for aktive driftsenheter som var frafalt fram til Når en utvalgsundersøkelse skal brukes til å si noe om de totale tallene for alle aktive driftsenheter er det særdeles viktig at den gruppen som analyseres er representativ for den populasjonen de er utvalgt fra. Som beskrevet i metodekapitlet er dette testet både i forhold til de som ikke har returnert spørreskjemaet og for de som ikke har svart komplett på de aktuelle spørsmålene. Det første sikrer at de som har svart er representativ for alle driftsenhetene slik at også andelen av husholdninger der det drives annen næringsvirksomhet er representativ. En kontroll av manglende svar på spørsmål om økonomi og sysselsetting i annen næring sikrer videre at denne analysegruppen er representativ for alle som driver annen næring. I denne beregningen benyttes antall driftsenheter i 2002 på (Rogstad, 2003) når gjennomsnittstall for analysegruppen multipliseres til et aggregert nivå. Til tross for statistisk testing av analysegruppen i forhold til utvalgsrammen er det en viss usikkerhet knyttet til denne type beregninger. Denne usikkerheten bør håndteres på en mest mulig konservativ måte, og det legges da til grunn at et lavere anslag er konservativt i denne sammenheng. Et moment som fører til et konservativt anslag er at et betydelig antall gårdshusholdninger har mer enn én annen næringsvirksomhet i tillegg til gårdsdriften. Kun den største av disse etter omsetning er inkludert i analysen. Tabell 3 viser en beregning av aggregerte tall for hele populasjonene av gårdshusholdninger når det gjelder omsetning, driftsoverskudd og sysselsetting i annen næringsvirksomhet. For å få et best mulig bilde på betydningen av annen næringsaktivitet er tall beregnet for hver kategori annen næringsvirksomhet slik dette ble kategorisert i tabell 1. En slik oppsplitting skaper samtidig en større usikkerhet omkring verdiene i den enkelte kategori på grunn av liten datamengde i hver kategori. Totaltallene er derfor noe sikrere og her er det i tillegg beregnet et 95 % konfidensintervall som viser innenfor hvilket intervall en med 95 % sannsynlighet kan si at de sanne verdiene ligger. 15

17 Tabell 3: Aggregerte tall som viser betydningen av annen næringsvi rksomhet i gårdshusholdningene. Andel i kategori % Driftsoverskudd (mill. kr.) Sysselsetting Kategori annen næringsvirksomhet Omsetning (mill. kr.) Antall personer Årsverk á 1845 timer Landbruksrelatert: Matproduksjon 8, Leiekjøring 9, Gårdsturisme 14, Annet gårdsrelatert 14, Totalt landbruksrelatert 47, Ikke-landbruksrelatert: Byggevirksomhet 9, Anleggsvirksomhet, transport 14, Regnskap, revisjon, konsulent 8, Annet 21, Totalt ikke-landbruksrelatert 53, Totalt 100, % konfidensintervall nedre grenseverdi øvre grenseverdi Tabell 3 viser at annen næringsvirksomhet drevet innenfor gårdshusholdningene har et betydelig omfang økonomisk og bidrar tilsvarende betydelig til sysselsettingen. Konfidensintervallet er forholdsvis stort for flere av variablene, særlig omsetning. Likevel viser selv nedre grenseverdi at bidraget er betydelig. Beregningen viser en samlet omsetning på 21,3 mrd kr. Driftsoverskuddet er beregnet til 4,3 mrd kr personer har vært helt eller delvis sysselsatt i annen næringsvirksomhet, og etter rapporterte timer bidro disse virksomhetene med årsverk. En sammenligning med tall for jordbruket beregnet i Totalkalkylen for jordbruket (BFJ, 2003) kan gjøres for å få et bilde på betydningen av annen næringsvirksomhet. Sum inntekter i jordbruket er beregnet til 20 mrd kr uten direkte tilskudd. Direkte tilskudd kommer i tillegg med 9 mrd kr. Kostnadene er beregnet til 17,9 mrd kr noe som gir et samlet driftsoverskudd i jordbruket på 2,1 mrd kr uten tilskudd og 11,1 mrd kr inkludert direkte tilskudd. Totalkalkylen la til grunn at det var årsverk i jordbruket i I forhold til antall årsverk viser sammenligningen at annen næringsvirksomhet både har høy omsetning og høyt driftsoverskudd. Det kan være vanskelig å sammenligne omsetning på tvers av næringer da for eksempel handelsvirksomheter gjerne har høyere omsetning og lavere resultatgrad sammenlignet med produksjonsbedrifter. Samtidig bør en være varsom med for direkte sammenligninger når beregningene er gjort på forskjellig grunnlag som i dette tilfellet. Likevel gir dette en klar indikasjon på at driftsoverskudd og sysselsetting i annen næring har en betydelig positiv innvirkning på gårdshusholdningenes inntekt og på den verdiskaping dette bidrar til i bygde-norge. Tabellen viser også sammenhengen mellom kategoriene landbruksrelatert og ikke-landbruksrelatert annen næring. Til tross for usikkerheten med både kategoriseringen og de faktiske tallene viser tabellen klart større omfang på de ikke-landbruksrelaterte virksomhetene. Disse har omkring det dobbelte i driftsoverskudd og antall årsverk til tross for at antall virksomheter er om lag like stort i de to kategoriene. Dette er i tråd med funn det er referert til innledningsvis som viser at ikkelandbruksrelatert annen næring har positiv betydning for husstandens samlede inntekt i motsetning til landbruksrelatert annen næring hvor en slik sammenheng ikke kan påvises (Rønning & Kolvereid, 2003). 16

18 4. VARIASJON I ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET I dette kapitlet analyseres annen næringsvirksomhet nærmere med hensyn til omsetning, driftsoverskudd og sysselsetting. En analyse av datamaterialet etter ulike kategoriske variabler gir mer kunnskap om den varierende betydningen denne næringsaktiviteten har. Dette gjelder geografiske forskjeller, forskjeller mellom de ulike kategoriene av annen næring og mellom kategorier av landbruksproduksjon på gården, sammenheng mellom økonomi i landbruksproduksjonen og annen næring, samt forskjeller med hensyn til demografiske variabler. I disse analysene (inkluderer figur 3, 4, 5, og 8) er det brukt en ikke-parametrisk test av forskjell i de avhengige variablene mellom kategoriene. En rangering av omsetning, driftsoverskudd, sysselsatte personer og timerverk er gjort. Gjennomsnittlig rang er indeksert til 100. Dernest er gjennomsnittlig rang for hver kategori testet for å finne om det er signifikante forskjeller. Et signifikansnivå på 5 % er brukt. Forskjeller mellom kategoriene illustreres i et stolpediagram hvor positive og negative avvik fra 100 er vist. Antallet i analysegruppen er noe forskjellig for de fire variablene på grunn av ulikt antall case med manglende data, og på grunn av noen manglende data også i de kategoriske variablene. For omsetning og driftsoverskudd varierer antallet mellom 185 og 190 case i analysen; for sysselsatte er dette tilsvarende 225 til 230, og for timeverk er antall case mellom 190 og Regionale forskjeller Landbruksnæringen har et stort mangfold av produksjoner og strukturer som dels er geografisk betinget. Ulike klimatiske forhold samt politiske virkemidler har kanalisert ulike produksjoner til ulike områder. Betydningen av ulik landbruksproduksjon på annen næringsvirksomhet analyseres nærmere i et senere avsnitt. Her analyseres om dette også gir regionale forskjeller. I tillegg til forskjeller i landbruksproduksjonen kan også den geografiske beliggenheten i forhold til ulike markeder gjøre at det utvikles forskjeller i annen næringsvirksomhet. Figur 3 viser om dette kan måles som regionale forskjeller i omsetning, driftsoverskudd og sysselsetting. Landet er delt inn i følgende regioner etter fylke: Østlandet = Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark Indre Østlandet = Hedmark og Oppland Sørlandet = Øst- og Vest-Agder, og Rogaland Vestlandet = Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal Trøndelag = Sør- og Nord-Trøndelag Nord-Norge = Nordland, Troms og Finnmark 17

19 Figur 3: Forskjell i omsetning, driftsoverskudd og sysselsetting mellom ulike regioner. Basert på rangering innenfor hver variabel der gjennomsnitt for alle kategorier er Omsetning Driftsoverskudd Sysselsatte Timeverk Østlandet Indre Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Kruskal-Wallis Test: Ingen signifikante forskjeller mellom regionene for noen av variablene. Statistisk kan det ikke påvises noen sikre forskjeller mellom de ulike regionene for noen av variablene. Figur 3 viser likevel tendenser til regionale forskjeller. Omsetning og driftsoverskudd i annen næring ser ut til å være noe større i de to regionene på Østlandet. Antall timeverk er relativt høyere på Østlandet utenom Hedmark og Oppland. Dette tyder på virksomheter med noe større omfang i dette området. Sørlandet og Vestlandet har i gjennomsnitt annen næring med et litt mindre omfang. Trøndelag ser ut til å ha litt mindre driftsoverskudd, men samtidig høyere arbeidsforbruk enn landet som helhet. I Nord-Norge ser det ut til at dette kan være omvendt. Ettersom den statistiske testen ikke viser noen signifikante forskjeller, må dette betraktes som en tendens i datamaterialet og ikke som bevis på regionale forskjeller. 4.2 Forskjell mellom ulike kategorier av annen næring I henhold til kategoriseringen av annen næringsvirksomhet vist i tabell 1, testes her om de avhengige variablene er forskjellig for de ulike kategoriene. Det store mangfoldet av virksomheter innenfor ulike bransjer gjør at det kan forventes forskjeller mellom disse kategoriene. For det første gir dette et bilde på om det totale omfanget er forskjellig mellom kategoriene. Hvis det er tilfelle kan en forvente at alle variablene innenfor en kategori har verdier enten over eller under gjennomsnittet. I tillegg viser dette om det er forskjeller mellom de ulike variablene innenfor samme kategori. Ulike bransjer har ulik karakter slik at forholdet mellom omsetning, driftsoverskudd og arbeidsforbruk kan være forskjellig for de ulike kategoriene. Figur 4 viser disse sammenhengene for de åtte kategoriene av annen næringsvirksomhet. 18

20 Figur 4: Forskjell i omsetning, driftsoverskudd og sysselsetting mellom kategorier av annen næring. Basert på rangering innenfor hver variabel der gjennomsnitt for alle kategorier er Omsetning Driftsoverskudd Sysselsatte Timeverk Matproduksjon Leiekjøring Gårdsturisme Annet gårdsrelatert Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet, transport Regnskap, revisjon, konsulent Annet Kategorier av annen næringsvirksomhet Kruskal-Wallis test: Signifikante forskjeller mellom kategoriene for omsetning, driftsoverskudd og sysselsatte. I tråd med de aggregerte tallene presentert i tabell 3, viser også figur 4 en forholdsvis markert forskjell mellom landbruksrelaterte virksomheter og ikke-landbruksrelaterte virksomheter. For tre av variablene; omsetning, driftsoverskudd og sysselsatte, er det samlet sett signifikante forskjeller. Leiekjøring og til dels gårdsturisme er virksomheter med et relativt lite omfang ettersom både omsetning, driftsoverskudd og antall timeverk er mindre enn gjennomsnittet. Med et arbeidsomfang som korresponderer med de økonomiske målene kan lønnsomheten være tilfredsstillende. I kategorien matproduksjon ser en at driftsoverskuddet er mindre enn gjennomsnittet samtidig som arbeidsforbruket er høyere. Det kan indikere problemer med lønnsomheten i disse virksomhetene. I ikke-landbruksrelaterte virksomheter er det stort sett samsvar mellom omsetning, driftsoverskudd og timeverk. Virksomheter i kategorien regnskap, revisjon og konsulent ser ut til å være blant de mest lønnsomme med stort driftsoverskudd i forhold til timeverk. Variabelen antall sysselsatte er lite i samsvar med de andre variablene. Matproduksjon og gårdsturisme har her tall over gjennomsnittet. Noe av forklaringen på det kan være at begge ektefeller/samboere i større grad er engasjert i disse virksomhetene enn tilfellet er innenfor de andre kategoriene. 4.3 Forskjeller mellom ulike typer landbruksproduksjon Avhengig av hvilken produksjon som drives på gården kan dette påvirke både behov og ledig kapasitet til annen næringsvirksomhet. Her er det valgt å skille mellom driftsenheter med og uten husdyrproduksjon, samt driftsenheter hvor det produseres grønnsaker, frukt eller bær. Husdyrprodusenter har oftest en jevnere arbeidsbelastning gjennom året og er mindre fleksibel til å drive annen virksomhet. For produsenter av grønnsaker, frukt eller bær er gjerne arbeidsbelastningen preget av store sesongvariasjoner. Dette kan samtidig begrense produksjonsvolumet og gjøre behovet for andre inntektskilder større. Figur 5 viser både en kategorisering etter husdyrproduksjon og grønnsak-, frukt, eller bærproduksjon. 19