Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging

Transkript

1 N-809 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. xxxx/0 ISSN-nr.: Antall sider: xx Prosjekt nr: 7000 Prosjekt tittel: Vurdering av etablererstipend i Nordland Oppdragsgiver: Innovasjon Norge, Nordland Pris : kr. 0,- Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette prosjektet er gjennomført av Nordlandsforskning på oppdrag fra Innovasjon Norge i Nordland. IN ønsket en vurdering av etablererstipendet i Nordland med hensyn til effekt av mid lene til ordningen og tiltak som kan forbedre etablererstipendet. Arbeidsnotatet er skrevet av Lars Rønning ved Nordlandsforskning og prosjektet er gjennomført i perioden september 00 til januar 00. Riitta Oinas Ravn ved IN Nordland, samt Elisabet Ljunggren og Einar Lier Madsen ved Nordlandsforskning har bidratt med nyttige innspill og kommentarer til arbeidet. Bodø. januar 00.

3 INNHOLD SAMMENDRAG... INNLEDNING.... Om etablererstipendet...6. Analysemodell...6 DATAGRUNNLAG OG METODE... 9 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN...0. Status for etableringsprosjektene...0. Bakgrunn og motivasjon til de som søker etablererstipend.... Mer om forretningsideen.... Betydningen av etablererstipendet for etableringsprosjektet.... Omfang og resultater i etablerte bedrifter Bedriftens marked....7 Årsaker til vellykkede og feilslåtte etableringsforsøk....8 Etablereropplæring og rådgivning... UTVIKLING AV ETABLERERSTIPENDORDNINGEN...8 REFERANSER... VEDLEGG... FIGURER Figur : Kategorier i henhold til status for en etableringsprosess....7 Figur : Betydningen av ulike motivasjonsfaktorer for å starte egen bedrift... Figur : Grad av nyskaping i forretningsideen... Figur : Betydningen av etablererstipendordningen for økonomi, kompetanse og netverk.... Figur : Subjektiv vurdering av oppnådde resultater i bedriften. (Tall i prosent)....0 Figur 6: I hvilken grad selges det til ulike markeder. (Tall i prosent)... Figur 7: Status for mottakerne av etableringsstipend til år etter mottatt støtte... Figur 8: Forventninger til at IN i fremtiden skal bidra til prosjektet....6 TABELLER Tabell : Status for etableringsprosjektet blant mottakere av etablererstipend....0 Tabell : Fordeling av etableringer / forsøk på etablering etter bransje... Tabell : Betydningen av etablererstipendordningen etter en helhetlig vurdering.... Tabell : Gjennomførte aktiviteter før eventuell etablering av bedrift....6 Tabell : Etablererstipendordningens addisjonalitet...7 Tabell 6: Årstall for mottatt etablererstipend og for etablering av bedrift...7 Tabell 7: Registrerte bedrifter fordelt på selskapsform....8 Tabell 8: Økonomi og sysselsetting i de etablerte bedriftene....8 Tabell 9: Antall sysselsatte på heltid og deltid i bedriftene....9 Tabell 0: Ulike faktorers påvirkning på evnen til å lykkes med etableringen.... Tabell : Forslag til tiltak for å utvikle etablererstipendordningen...0

4 SAMMENDRAG Etablererstipendet er et virkemiddel gjennom Innovasjon Norge (IN) som skal bidra til økt etablering av bedrifter og derigjennom bidra til verdiskaping og sysselsetting. Virkemidlet gir økonomisk støtte til personer som ønsker å etablere egen bedrift. Etablererstipendordningen administreres av IN i de enkelte fylkene og det er åpnet for at det kan defineres regionale kriterier for tildeling av midler tilpasset regionale forhold. For Nordland har det vært prioritert å gi midler til kostnader med oppbygging av nødvendig kompetanse, markedsundersøkelse, produktutvikling og andre direkte etableringskostnader. Med målsetting om å skape flest mulig arbeidsplasser gjennom bedriftsetableringer ønsker IN en mest mulig effektiv bruk av midlene som går til etablererstipend. Formålet med denne undersøkelsen for Nordland har vært å vurdere effekten av etablererstipendordningen gjennom registrering av status for prosjekter som har fått støtte, og å bidra med kunnskap som gjør at ordningen mer effektivt kan hjelpe potensielle etablerere gjennom etableringsprosessen. Dette er gjort gjennom å finne ut mer om hvem som mottar etablererstøtte mht. bakgrunn og motivasjon, hva som er årsaker til at noen lykkes bedre enn andre med etableringsforsøk, og vurdering av tiltak som kan forbedre etablererstipendet på bakgrunn av denne undersøkelsen og nyere forskning på området. Mottakere av etablererstipend i årene 000 til 00 ble valgt ut for en empirisk undersøkelse av etablererstipendordningen. I alt 9 mottakere av stipend i Nordland disse årene ble tilsendt et spørreskjema i oktober 00. Deretter ble disse kontaktet pr. telefon for å registrere svar på spørsmålene. Dette resulterte i svar fra 0 eller, % av utvalget hvilket er funnet å utgjøre en representativ analysegruppe i forhold til utvalget. Resultatene viser at 77 % av støttemottakerne i dag har en etablert bedrift, mens hele 9 % oppgav at de hadde etablert en bedrift som følge av etableringsprosessen de søkt støtte til. Dette betyr at % av utvalget har etablert en bedrift, men avviklet denne innen til år etter mottatt støtte. Ytterligere % av utvalget svarte at de har planer om å trappe ned elle avvikle virksomheten. Om disse trekkes fra tilsier det at 7 % av alle etablererstipend resulterte i nye bedrifter som på tidspunktet for undersøkelsen ser ut til å gi varige arbeidsplasser. Dette viser en overlevelse i tråd med resultater fra andre tilsvarende undersøkelser. Med hensyn til etablerernes alder, kjønn og utdanningsbakgrunn viser resultatene at dette har hatt liten betydning for om etablererne lykkes med etableringen eller ikke. Resultatene viser derimot at ulike motivasjonsfaktorer har betydning for evnen til å lykkes med etableringen. Svært mange er motivert til å starte egen bedrift fordi de ønsker å utnytte egne evner og kompetanse, foretrekker å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker, eller ønsker større utfordringer. Mens disse gjerne er i fast arbeid og tiltrekkes av mulighetene en bedriftsetablering gir, er det også noen som er arbeidsledig, eller har problemer med å finne lønnet arbeid, og derfor ønsker å starte egen virksomhet for å skaffe seg en inntekt på den måten. Disse er motivert ut fra et behov mer enn de tiltrekkes av muligheter. Dette utgjør det viktigste skillet i datamaterialet mht. evnen disse kategoriene har til å lykkes med etableringen, og mht. hvilke ambisjoner de har for vekst og utvikling av virksomheten. De som er motivert til å ta utfordringer og tiltrekkes av mulighetene som selvstendig næringsdrivende lykkes i større grad med etableringen, de etablerer større bedrifter og de har større vekstambisjoner for virksomheten. De som først og fremst ønsker å erstatte manglende lønnsinntekt gjennom inntekt fra egen næringsvirksomhet lykkes i noe mindre grad med etableringen og de har små ambisjoner om å skape en virksomhet med mer enn til arbeidsplasser. Dette har implikasjoner for hvordan saksbehandlingen bør forholde seg til disse kategoriene av søkere, og det gir et grunnlag for å anbefale tiltak som kan forbedre effekten av etablererstipendet. For å styre etablererstipendet mot de søkerne som med størst sannsynlighet vil lykkes med å etablere en bedrift bør en være særlig oppmerksom på å finne ut hva som motiverer søkerne. Motivasjon ser ut til å være

5 viktigere enn at søkeren allerede ser en god forretningsmulighet. Særlig bør de som henvender seg fordi de er arbeidsledig og ser bedriftsetablering som et alternativ følges opp for å finne ut om de har tilstrekkelig motivasjon til å lykkes med etableringen. I denne sammenhengen foreslås det også obligatoriske samlinger for alle søkere til etablererstipend. Dette for å gi en generell orientering om hva som kreves for å lykkes med en etablering og for å stimulere den enkelte søker til en kritisk vurdering av egen motivasjon og egen forretningsidé. Dette kan føre til en selvseleksjon som også sparer ressurser til saksbehandling. For å styrke mer langsiktige mål om at etablerte bedrifter skal overleve og utvikles for å skape flere arbeidsplasser foreslås det at etablererstipendordningen gjennom et rådgivningstilbud til etablererne også blir en arena for kompetanseoppbygging. Den enkelte etablerer bør ikke bare få økonomisk støtte til å gjennomføre en etablering, men også tilbys kompetanse som gjør vedkommende til en bedre etablerer og entreprenør for fremtiden. Et rådgivningstilbud kan bidra til at etablererne bedre evner å se og utnytte det markedspotensialet forretningsideen har. Dermed kan det skapes flere arbeidsplasser for hver bedrift som etableres. Annen forskning har også vist at erfarne etablerere er en viktig kilde til verdiskaping ved at de stadig ser muligheter og etablerer ny virksomhet parallelt med eksisterende virksomhet. Om etablererstipendordningen kan bidra til å utvikle flere dyktige entreprenører gjennom økonomisk støtte kombinert med kompetanseoppbygging, vil det bety at den langsiktige effekten av virkemidlet øker.

6 INNLEDNING Etablererstipend er et støtteprogram i Innovasjon Norge (IN) rettet mot personer som ønsker å starte egen bedrift. Formålet med virkemidlet er å øke antall etableringer av nye bedrifter gjennom å motivere potensielle etablerere til å utvikle sine forretningsideer til forretningskonsept som kan ende med bedriftsetablering. Stipendet skal altså hjelpe potensielle etablerere gjennom etableringsprosessen. Prosessen kan ende med en bedriftsetablering, men også med at den potensielle etablereren skrinlegger planene om etablering. Nordlandsforskning har fått i oppdrag av i IN Nordland å gjøre en vurdering av etablererstipendordningen i Nordland. IN ønsker en mest mulig effektiv bruk av midlene som gis til etablererstipend. Målet er at midlene i størst mulig grad skal ha utløsende effekt og føre til nyetableringer som gir varige og lønnsomme arbeidsplasser. Et offentlig virkemiddel av denne typen kan ha mange både direkte og indirekte virkninger. Resultater kan komme raskt i form av nyetableringer og arbeidsplasser, men det kan også være at potensielle etablerere ikke lykkes i første forsøk på etablering, men likevel skaffer seg kompetanse som gjør at de både motiveres og lykkes med senere etableringsforsøk. Andre kan gjennom den kompetanse og innsikt de skaffer seg i en utviklingsfase konkludere med at en etablering av bedrift av ulike årsaker ikke er riktig for dem. Selv om dette ikke gir målbare resultater av etablererstipendet i form av nyetableringer og arbeidsplasser har det en samfunnsøkonomisk betydning at sistnevnte gruppe ikke kaster seg ut i en bedriftsetablering som senere kanskje mislykkes fordi etablereren ikke har tilstrekkelig motivasjon eller kompetanse. Tilsvarende kan et etablererstipend bidra til en grundigere vurdering av lønnsomheten i et prosjekt og dermed bidra til forbedringer i forretningskonseptet som gjør dette lønnsomt, eller avverge at ulønnsomme prosjekter startes opp. Det vil derfor kreve en svært omfattende evaluering for å avdekke alle effekter av et virkemiddel og få en fullstendig vurdering av hvor formålstjenelig virkemidlet er på lang sikt. I et avgrenset prosjekt som dette er det nødvendig å gjøre avgrensninger i formålet med undersøkelsen, og tilpasse datainnsamling og analyser til dette. Greene og Storey (00) påpeker nødvendigheten av å tydeliggjøre målet med evalueringer også for å kunne utforme variabler og analyser som kan gi svar på de aktuelle problemstillingene. For eksempel ville en evaluering av den samfunnsøkonomiske effekten av et virkemiddel som etablererstipendordningen også krevd data fra potensielle etablerere som ikke har mottatt etablererstipend. Dette for å måle effekten av offentlig støtte sammenlignet med en markedssituasjon uten offentlig inngrep. En avgrensning er derfor gjort ved å konsentrere undersøkelsen om direkte virkninger av etablererstipendet i henhold til konkrete mål IN har om at virkemidlet skal bidra til flere etablerte bedrifter og arbeidsplasser. Kunnskap som gjør IN bedre i stand til å nå dette målet gjennom mer effektiv saksbehandling og oppfølging av potensielle etablerere er med på å styrke den interne effektiviteten i programmet. Undersøkelsen er konsentrert om å finne sammenhenger mellom faktorer vedrørende etablerernes demografiske data, bakgrunn og kompetanse, motivasjon for bedriftsetablering og karakteristikker av forretningsideen, og avhengige variabler som viser om etablererne kommer nærmere en etablering, om de har etablert bedrift og eventuelt hvor mange arbeidsplasser som er skapt i virksomheten. Formålet med undersøkelsen kan oppsummeres i følgende punkter:. Vurdere effekten av etablererstipendordningen gjennom en registrering av status for prosjekter som har fått støtte.. Bidra til kunnskap som gjør at etablererstipendordningen mer effektivt kan bidra til at potensielle etablerere etablerer egen bedrift eller kommer nærmere en etablering. I den grad etablererstipendet er avgjørende for å få utredet potensielle forretningsideer har det betydning at flest mulig gode forretningsideer støttes samtidig som det vil være ineffektivt å gi støtte til for mange etableringsprosjekter som ikke kan lede til lønnsom virksomhet. Ved vurdering av søknader vil det ikke være mulig å ha kriterier som kan skille absolutt mellom gode og dårlige ideer. Derfor vil det alltid være et kompromiss mellom bruk av ressurser på prosjekter som ikke blir noe av,

7 og avslag på støtte til potensielt gode prosjekter. En evaluering som dette kan likevel gjennom mer kunnskap om støttemottakerne bidra til bedre kriterier for vurdering av søknader, og dermed gjøre etablererstipendet til et enda mer effektivt virkemiddel. I tillegg skal undersøkelsen vurdere tiltak som kan gjøre ordningen enda mer målrettet og effektivt. Følgende problemstillinger er formulert for prosjektet:. Hva er status for prosjektene hvor det er tildelt etablererstipend?. Hvem søker om etableringsstøtte og hvilken bakgrunn har de?. Hva motiverer søkerne til å etablere egen bedrift?. Hva er viktige årsaker til vellykkede / feilslåtte etableringsforsøk?. Hvordan kan oppfølgning / økt oppfølging bidra til at mottakerne av etablererstipend lykkes bedre med etableringene? 6. Hvilke justeringer kan gjøres, i lys av nyere forskning på regional innovasjonspolitikk, for å bedre målrettingen og fremtidig effekt av etablererstipendordningen?. Om etablererstipendet Etablererstipendet er del av en politikk for økt verdiskaping og sysselsetting i Norge der formålet med dette virkemidlet er å bidra til økt etableringsvirksomhet. Ordningen gjelder for hele landet og alle næringer unntatt landbruk hvor det er egne virkemidler. Etablererstipend gis heller ikke til offentlig virksomhet. Ordningen gir støtte til to ulike faser av etableringsprosessen: utviklingsfasen og etableringsfasen. Utviklingsfasen gir støtte til utviklingen av forretningskonseptet og skal lede fram til en beslutning om etablereren skal gå videre med å etablere en bedrift. Det gis midler til opplæring, produktutvikling, markedsundersøkelse og utarbeidelse av forretningsplan. Avhengig av etablererens arbeidssituasjon kan det også gis midler til egen lønn for etablereren. Støtte til etableringsfasen skal hjelpe etablereren økonomisk gjennom selve etableringen til vedkommende kommer i gang med salg og kan få inntekter fra virksomheten. Dette inkluderer konsulentbistand, opplæring, ekstraordinære kostnader ved oppstart av bedriften, og eventuelt egen lønn for etablereren. Etablererstipendet administreres fylkesvis og det er også gitt rom for regionale tilpassninger når det gjelder kriterier for tildeling av stipend. Generelt skal ordningen prioritere prosjekter som er innovative i form av nye produkter/tjenester, utvikling av nye markeder for eksisterende produkter/tjenester, bruk av ny teknologi eller nye måter å organisere virksomheten på. I retningslinjene er det også sagt at næringssvake områder, kvinner og unge skal prioriteres gitt at prosjektene har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser. Minimum 0 % av alle stipend skal gis til kvinner. Det kan gis inntil kr. i støtte pr. prosjekt samlet for utviklings- og etableringsfasen. I Nordland er det i gjennomsnitt gitt kr. i etablererstipend til 9 etablerere for årene 000 til 00 som er undersøkt i denne rapporten. Minste beløp er kr. og største beløp er kr. Det betyr at 6, mill. kr. er bevilget til etablererstipend i denne perioden. Fordelingen av antall stipend mellom kvinner og menn er tilnærmet likt.. Analysemodell Det definerte formålet i denne undersøkelsen er å bedre den interne effektiviteten for å få større uttelling i form av etablerte bedrifter og arbeidsplasser både på kort og noe lengre sikt. For å oppnå dette har vi valgt å kombinere en input output analysemodell med en modell som også tar hensyn til om potensielle etablerere endrer status fra å være potensielle etablerere til å bevege seg inn i en etableringsfase og videre til å ha etablert en bedrift, eller om de går i motsatt retning og forlater intensjonene om bedriftsetablering. Dette inkluderer først en undersøkelse av mottakerne av etablererstipend for å finne ut mer om hvem som mottar stipend, og sammenholder dette med resultatene i form av antall etablerte bedrifter og antall arbeidsplasser som er skapt etter et visst antall år. Dette gir en nødvendig oversikt over en direkte og kortsiktig måloppnåelse med programmet som både er målbar og kan sammenlignes med andre geografiske områder eller andre tilsvarende virkemidler. Kunnskap om hvem som lykkes med etablering kan bidra til å gjøre fremtidig 6

8 saksbehandling mer effektiv med hensyn til prioritering av søkere. Basert på historiske data vet man da noe om hvilke kategorier av søkere som har best forutsetninger for å lykkes med etablering. I tillegg til å måle resultater i form av nye bedrifter og arbeidsplasser, er det behov for mer kunnskap om det som skjer i selve etableringsprosessen (Greene & Storey, 00). Prosessen fra forretningsidé til etablert bedrift er beskrevet som en ikke-lineær prosess der framdrift i prosessen gir kunnskap og læring som gjør at man går tilbake i prosessen og gjentar tidligere faser (Alsos, Ljunggren, & Pettersen, 00; Bhave, 99). Ulike faser i en etableringsprosess har derfor blitt definert for å kunne studere potensielle etablereres progresjon gjennom etableringsprosessen. En slik inndeling skiller gjerne mellom de som har intensjoner om å starte ny virksomhet, de som er i en etableringsfase og de som allerede har etablert ny virksomhet (Katz, 990; Rotefoss, 00). De ulike fasene skilles av milepæler. Overgangen fra intensjonsfasen til å være i en etableringsfase skjer da vedkommende foretar aktive handlinger som skal lede til en etablering. Neste milepæl er ved registrering av nytt foretak. Søkere til etablererstipend kan betraktes som potensielle etablerere med en intensjon om å etablere egen bedrift. Greene og Storey (00) peker på at underveis i etableringsprosessen kan enkelte også finne ut at de ikke ønsker å bli næringsdrivende, eller at forretningsideen ikke er god nok, og derfor går bort fra ideen om etablering. Det gjør at det bør føyes til en kategori også på den andre siden av prosessen som inkluderer de som går fra intensjon til å resignere som potensielle etablerere. I en slik analysemodell vil mottakere av etablererstipend går inn som potensielle etablerere og over tid ende i en av fire kategorier. Støtte til etableringsfasen Ikke potensiell etablerer Støtte til utviklingsfasen Potensiell etablerer Under etablering Har etablert bedrift Figur : Kategorier i henhold til status for en etableringsprosess. Figur viser de ulike fasene: () Ikke potensiell etablerer, () potensiell etablerer, () aktiv etablerer og () har etablert bedrift. Denne modellen kan gi mer detaljert kunnskap om interne og eksterne faktorer som påvirker selve prosessen. Over tid vil alle potensielle etablerere ende opp i kategori eller, mens både kategori og er labile stadier. Det har åpenbart interesse å få mer kunnskap om hvilke potensielle etablerere som havner i de ulike kategoriene. Både for å prioritere sterkere de som med størst sannsynlighet lykkes med en etablering, men også for å finne ut om det kan gjøres mer for å få flere til å lykkes. Årsaker til at noen avbryter etable ringsforsøk eller legger bort intensjoner om etablering er nyttig kunnskap for å forbedre og gjøre virkemidlet mer målrettet. I tillegg har det betydning hvor lang tid ulike etablerere bruker på denne prosessen før de ender i kategori eller. Ved å se på hvem som fortsatt er i kategori og et visst antall år etter at etableringsstipend er gitt 7

9 kan det eventuelt avdekkes hvilken motivasjon og hvilke ressurser disse mangler for å fortsette prosessen. Figur viser også hvordan mottakere av etablererstipend kan betraktes som potensielle etablerere. Dette er personer som har en motivasjon for å starte egen bedrift, for eksempel ved at de har en idé som de ønsker å utvikle, eller ved at de har en motivasjon for å eie/drive bedrift. De som mottar støtte til utviklingsfasen er noe tidligere i etableringsprosessen enn de som mottar støtte til etableringsfasen. Etableringsprosessen kan også ende med at planene om etablering skrinlegges. Potensielle etablerere kan gjennom å skaffe seg mer informasjon og kunnskap finne ut at etablering og drift av egen virksomhet ikke er noe for dem. Andre kan gjennomføre aktive tiltak i retning av en etablering, men avbryte etableringsforsøket underveis. Manglende finansiering, markedsundersøkelse som viser at det ikke er et tilstrekkelig marked for produksjonen kan være eksempler på årsaker til at forsøk på etablering ikke lykkes. I slike tilfeller kan etablereren gå tilbake til å være en potensiell etablerer med ambisjoner om å bruke erfaringene fra dette forsøket på etablering til å skape et bedre prosjekt senere. De kan også bestemme at dette ikke er noe de ønsker å forsøke igjen og dermed havne i gruppen for ikke potensielle etablerere. Noen etablerere vil også gjennomføre en bedriftsetablering, men av ulike årsaker avvikle bedriften etter forholdsvis kort tid. Disse kan også i neste fase bli enten potensielle eller ikke-potensielle etablerere. Selv om målet med etablererstipendet er å bidra til å skape nye arbeidsplasser, bør det ikke automatisk sees på som et negativt resultat at etablerere beveger seg mot venstre i modellen. Særlig at personer som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å drive egen virksomhet finner ut dette før det brukes ressurser på å starte ny virksomhet må betraktes som et positivt resultat. Likedan at forretningsideer som ikke er gode nok til å gi lønnsom virksomhet blir skrinlagt på et tidlig stadium kan hindre at ressurser brukes på virksomhet som senere går over ende. Da vil det være mer positivt om vedkommende går tilbake til gruppen som potensiell etablerer og utvikler bedre forretningsideer. Dette gjør det vanskelig å evaluere resultatene av et virkemiddel som etablererstipendet. I et begrenset prosjekt kan en kartlegging av ulike kategorier av etablerere gi informasjon både om selve etableringsprosessen og om hva som karakteriserer etablerere som havner i de ulike kategoriene. Dette kan brukes ikke bare til å målrette virkemidlet, men også til å utvikle etablererstipendet slik at det på en bedre måte kan støtte viktige grupper etablerere. 8

10 DATAGRUNNLAG OG METODE For å få innsikt i hvordan etablererstipendordningen har bidratt til etablering av bedrifter og bidratt til flere arbeidsplasser er det gjort en utvalgsundersøkelse blant mottakere av etablererstipend. Tre årskull av støttemottakere fra 000 til 00 er valgt ut for en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved å sende ut spørreskjema per post, og deretter innsamling av svar gjennom telefonintervjuer. Framgangsmåten ble valgt for å øke svarprosenten og for å bedre datakvaliteten gjennom mer fullstendige svar fra hver respondent. Til sammen har 9 personer deriblant noen nystartede virksomheter mottatt etablererstipend i perioden Samtlige av disse ble tilsendt et spørreskjema i oktober 00. En til to uker senere ble disse kontaktet per telefon hvor de ble bedt om å svare på spørsmålene. Telefonintervjuene ble gjennomført av Polarfakta as som er en profesjonell mengingsmålingsbedrift. Undersøkelsen resulterte i svar fra 0 respondenter. Av utvalget på 9 blir det en svarprosent på,. En analyse av hvor representative disse dataene er for populasjonen er gjort ved hjelp av bakgrunnsvariabler for søkernes kjønn, årstall for mottatt støtte og størrelse på støttebeløp og om det er mottatt støtte til utviklingsfasen eller etableringsfasen. (0 % har fått støtte til utviklingsfasen, mens 70 % har fått støtte til etableringsfasen.) For disse variablene er gruppen som har svart testet mot gruppen som ikke har svart. Dette har ikke vist noen signifikant forskjell når det gjelder kjønn, om tilskudd er gitt til utvikings- eller etableringsfasen, eller når det gjelder størrelsen på innvilget støtte. Når det gjelder hvilket år tilskudd er gitt er det forholdsvis færre svar fra de som fikk støtte i 00. Noe av dette kan skyldes problemer med adresselistene for dette årskullet som gjorde det vanskelig å få tak i respondentene. Forholdsvis flere svarte fra 000 og 00. Ettersom denne forskjellen kan tilskrives tekniske problemer med selve datainnsamlingen gir det ikke grunnlag for å anta at svarene fra mottakere av støtte i 000 og 00 ikke skulle være representativt for samtlige i populasjonen inkludert kullet fra 00. Det var ikke mulig å skaffe en bakgrunnsvariabel som kunne fortelle hvor stor andel av populasjonen som hadde etablert en bedrift etter at de mottok etablererstipend. Det har derfor heller ikke vært mulig å teste hvorvidt utvalget i analysegruppen er representativ med hensyn til denne variabelen. Dette må det tas hensyn til når rapportert status for etablerings prosjektene skal vurderes. Med hensyn til manglende svar på enkeltspørsmål er datakvaliteten for de fleste variablene tilfredsstillende. I variabler som gjelder søkernes bakgrunn er det maksimalt % manglende data. For spørsmål angående forretningsideen er det mindre enn % manglende data i av 7 variabler, mens de resterende variablene har mellom % og 0 % manglende data. For spørsmål om bedriften til de som har etablert en bedrift er det mindre enn % manglende data i 7 av variabler, % til 0 % manglende data i av variabler, mens det er 7 % og % manglende data for spørsmål angående omsetning og overskudd i bedriften. Sistnevnte kan skyldes at mange ikke ønsker å oppgi økonomiske data, men også at en del av bedriftene er startet i 00 eller 00 og derfor ikke har økonomiske data å vise til for et helt kalenderår. I analysene som følger vil manglende data gjøre at antall respondenter som inngår i analysene blir litt forskjellig. Dette rapporteres i de ulike tabellene. 9

11 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN. Status for etableringsprosjektene Det ble stilt to ulike spørsmål for å måle frekvensen av etableringer blant de som mottok etablererstipend. Først ble støttemottakerne spurt om de hadde etablert en bedrift som følge av at de hadde mottatt etablererstipend. Dernest ble det spurt om status for etableringsprosjektet i dag. Her ble det skilt mellom de som har etablert ny bedrift, som fortsatt er under etablering og som har skrinlagt prosjektet. De som svarte at prosjektet var skrinlagt ble spurt om det var mest sannsynlig at de i fremtiden ville gjøre et nytt forsøk på å etablere en bedrift eller at de ikke ville gjøre det. På den måten er det skilt mellom potensielle og ikke potensielle etablerere. Tabell : Status for etableringsprosjektet blant mottakere av etablererstipend. Utviklingsfasen Etableringsfasen Totalt Frekvens Prosent Frekvens Prosent Frekvens Prosent Har etablert bedrift som følge av mottatt etablererstipend: Ja 7, 7 98,6 9 9, Nei 8 6,7, 9 8,8 Sum 0 00,0 7 00,0 0 00,0 Status for etableringsprosjektet i dag: Har etablert bedrift 70,0 8 80, , Under etablering 6,7,8,9 Potensiell etablerer,,6.9 Ikke potensiell etablerer 6 0,0 8,,7 Sum 0 00,0 7 00,0 0 00,0 Tabell viser at hele 9, % av respondentene oppgir at de har startet en bedrift som følge av mottatt etablererstipend. Gitt at dette er representativt for populasjonen av støttemottakere er dette en høy uttelling i form av bedriftsetableringer. Det kan være flere årsaker til en så høy prosent etableringer. En mulighet er at søkerne til etablererstipend allerede har kommet langt i planleggingsprosessen og derfor er forholdsvis bestemt på at de kommer til å gjennomføre en bedriftsetablering. Dette er sannsynlig når det gjelder de som mottar støtte til etableringsfasen. Her ser vi at bare, % av de som fikk støtte til etableringsfasen ikke hadde etablert en bedrift, mens tilsvarende for de som fikk støtte til utviklingsfasen var 6,7 %. Støtte til etableringsfasen går dermed til gjennomføring av en planlagt etablering og dekning av etableringskostnader. Støtte til utviklingsfasen er ment å bidra til utvikling av forretningsidé og forretningskonsept. Dette innebærer blant annet en vurdering av markedspotensial og lønnsomhet. For å få fram de beste forretningsideene må det aksepteres at det også brukes ressurser på å vurdere ideer som senere blir forkastes. Et resultat der tre av fire forretnings ideer i utiklingsfasen ender med en bedriftsetablering kan vurderes som et godt resultat, jf. diskusjonen innledningsvis i rapporten rundt figur. I nederste del av tabell vises status for etableringsprosjektene i dag. Her ser vi at antall respondenter som sier at de har en etablert bedrift i dag er 79, mot 9 som oppgav at det ble etablert en bedrift som følge av etablererstipendet. Det tyder på at respondenter, eller,7 %, først har etablert en bedrift for så å avvikle virksomheten i løpet av kort tid. Alle utenom en av disse har vært mottakere av støtte til etableringsfasen. Samtlige som fikk støtte til utviklingsfasen og oppgav at det var etablert en bedrift som følge av dette driver fortsatt denne virksomheten i dag. Det er ingen signifikant forskjell mellom år når det gjelder tildeling av støtte til henholdsvis utviklingsfase og etableringsfase som kan forklare denne forskjellen. Dette er derfor et funn som kan tyde på at de som mottok støtte til etableringsfasen ikke har brukt tilstrekkelig med ressurser på utvikling av forretningskonseptet og funnet ut i hvilken grad dette vil bli lønnsomt. 0