Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging"

Transkript

1 N-809 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. xxxx/0 ISSN-nr.: Antall sider: xx Prosjekt nr: 7000 Prosjekt tittel: Vurdering av etablererstipend i Nordland Oppdragsgiver: Innovasjon Norge, Nordland Pris : kr. 0,- Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette prosjektet er gjennomført av Nordlandsforskning på oppdrag fra Innovasjon Norge i Nordland. IN ønsket en vurdering av etablererstipendet i Nordland med hensyn til effekt av mid lene til ordningen og tiltak som kan forbedre etablererstipendet. Arbeidsnotatet er skrevet av Lars Rønning ved Nordlandsforskning og prosjektet er gjennomført i perioden september 00 til januar 00. Riitta Oinas Ravn ved IN Nordland, samt Elisabet Ljunggren og Einar Lier Madsen ved Nordlandsforskning har bidratt med nyttige innspill og kommentarer til arbeidet. Bodø. januar 00.

3 INNHOLD SAMMENDRAG... INNLEDNING.... Om etablererstipendet...6. Analysemodell...6 DATAGRUNNLAG OG METODE... 9 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN...0. Status for etableringsprosjektene...0. Bakgrunn og motivasjon til de som søker etablererstipend.... Mer om forretningsideen.... Betydningen av etablererstipendet for etableringsprosjektet.... Omfang og resultater i etablerte bedrifter Bedriftens marked....7 Årsaker til vellykkede og feilslåtte etableringsforsøk....8 Etablereropplæring og rådgivning... UTVIKLING AV ETABLERERSTIPENDORDNINGEN...8 REFERANSER... VEDLEGG... FIGURER Figur : Kategorier i henhold til status for en etableringsprosess....7 Figur : Betydningen av ulike motivasjonsfaktorer for å starte egen bedrift... Figur : Grad av nyskaping i forretningsideen... Figur : Betydningen av etablererstipendordningen for økonomi, kompetanse og netverk.... Figur : Subjektiv vurdering av oppnådde resultater i bedriften. (Tall i prosent)....0 Figur 6: I hvilken grad selges det til ulike markeder. (Tall i prosent)... Figur 7: Status for mottakerne av etableringsstipend til år etter mottatt støtte... Figur 8: Forventninger til at IN i fremtiden skal bidra til prosjektet....6 TABELLER Tabell : Status for etableringsprosjektet blant mottakere av etablererstipend....0 Tabell : Fordeling av etableringer / forsøk på etablering etter bransje... Tabell : Betydningen av etablererstipendordningen etter en helhetlig vurdering.... Tabell : Gjennomførte aktiviteter før eventuell etablering av bedrift....6 Tabell : Etablererstipendordningens addisjonalitet...7 Tabell 6: Årstall for mottatt etablererstipend og for etablering av bedrift...7 Tabell 7: Registrerte bedrifter fordelt på selskapsform....8 Tabell 8: Økonomi og sysselsetting i de etablerte bedriftene....8 Tabell 9: Antall sysselsatte på heltid og deltid i bedriftene....9 Tabell 0: Ulike faktorers påvirkning på evnen til å lykkes med etableringen.... Tabell : Forslag til tiltak for å utvikle etablererstipendordningen...0

4 SAMMENDRAG Etablererstipendet er et virkemiddel gjennom Innovasjon Norge (IN) som skal bidra til økt etablering av bedrifter og derigjennom bidra til verdiskaping og sysselsetting. Virkemidlet gir økonomisk støtte til personer som ønsker å etablere egen bedrift. Etablererstipendordningen administreres av IN i de enkelte fylkene og det er åpnet for at det kan defineres regionale kriterier for tildeling av midler tilpasset regionale forhold. For Nordland har det vært prioritert å gi midler til kostnader med oppbygging av nødvendig kompetanse, markedsundersøkelse, produktutvikling og andre direkte etableringskostnader. Med målsetting om å skape flest mulig arbeidsplasser gjennom bedriftsetableringer ønsker IN en mest mulig effektiv bruk av midlene som går til etablererstipend. Formålet med denne undersøkelsen for Nordland har vært å vurdere effekten av etablererstipendordningen gjennom registrering av status for prosjekter som har fått støtte, og å bidra med kunnskap som gjør at ordningen mer effektivt kan hjelpe potensielle etablerere gjennom etableringsprosessen. Dette er gjort gjennom å finne ut mer om hvem som mottar etablererstøtte mht. bakgrunn og motivasjon, hva som er årsaker til at noen lykkes bedre enn andre med etableringsforsøk, og vurdering av tiltak som kan forbedre etablererstipendet på bakgrunn av denne undersøkelsen og nyere forskning på området. Mottakere av etablererstipend i årene 000 til 00 ble valgt ut for en empirisk undersøkelse av etablererstipendordningen. I alt 9 mottakere av stipend i Nordland disse årene ble tilsendt et spørreskjema i oktober 00. Deretter ble disse kontaktet pr. telefon for å registrere svar på spørsmålene. Dette resulterte i svar fra 0 eller, % av utvalget hvilket er funnet å utgjøre en representativ analysegruppe i forhold til utvalget. Resultatene viser at 77 % av støttemottakerne i dag har en etablert bedrift, mens hele 9 % oppgav at de hadde etablert en bedrift som følge av etableringsprosessen de søkt støtte til. Dette betyr at % av utvalget har etablert en bedrift, men avviklet denne innen til år etter mottatt støtte. Ytterligere % av utvalget svarte at de har planer om å trappe ned elle avvikle virksomheten. Om disse trekkes fra tilsier det at 7 % av alle etablererstipend resulterte i nye bedrifter som på tidspunktet for undersøkelsen ser ut til å gi varige arbeidsplasser. Dette viser en overlevelse i tråd med resultater fra andre tilsvarende undersøkelser. Med hensyn til etablerernes alder, kjønn og utdanningsbakgrunn viser resultatene at dette har hatt liten betydning for om etablererne lykkes med etableringen eller ikke. Resultatene viser derimot at ulike motivasjonsfaktorer har betydning for evnen til å lykkes med etableringen. Svært mange er motivert til å starte egen bedrift fordi de ønsker å utnytte egne evner og kompetanse, foretrekker å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker, eller ønsker større utfordringer. Mens disse gjerne er i fast arbeid og tiltrekkes av mulighetene en bedriftsetablering gir, er det også noen som er arbeidsledig, eller har problemer med å finne lønnet arbeid, og derfor ønsker å starte egen virksomhet for å skaffe seg en inntekt på den måten. Disse er motivert ut fra et behov mer enn de tiltrekkes av muligheter. Dette utgjør det viktigste skillet i datamaterialet mht. evnen disse kategoriene har til å lykkes med etableringen, og mht. hvilke ambisjoner de har for vekst og utvikling av virksomheten. De som er motivert til å ta utfordringer og tiltrekkes av mulighetene som selvstendig næringsdrivende lykkes i større grad med etableringen, de etablerer større bedrifter og de har større vekstambisjoner for virksomheten. De som først og fremst ønsker å erstatte manglende lønnsinntekt gjennom inntekt fra egen næringsvirksomhet lykkes i noe mindre grad med etableringen og de har små ambisjoner om å skape en virksomhet med mer enn til arbeidsplasser. Dette har implikasjoner for hvordan saksbehandlingen bør forholde seg til disse kategoriene av søkere, og det gir et grunnlag for å anbefale tiltak som kan forbedre effekten av etablererstipendet. For å styre etablererstipendet mot de søkerne som med størst sannsynlighet vil lykkes med å etablere en bedrift bør en være særlig oppmerksom på å finne ut hva som motiverer søkerne. Motivasjon ser ut til å være

5 viktigere enn at søkeren allerede ser en god forretningsmulighet. Særlig bør de som henvender seg fordi de er arbeidsledig og ser bedriftsetablering som et alternativ følges opp for å finne ut om de har tilstrekkelig motivasjon til å lykkes med etableringen. I denne sammenhengen foreslås det også obligatoriske samlinger for alle søkere til etablererstipend. Dette for å gi en generell orientering om hva som kreves for å lykkes med en etablering og for å stimulere den enkelte søker til en kritisk vurdering av egen motivasjon og egen forretningsidé. Dette kan føre til en selvseleksjon som også sparer ressurser til saksbehandling. For å styrke mer langsiktige mål om at etablerte bedrifter skal overleve og utvikles for å skape flere arbeidsplasser foreslås det at etablererstipendordningen gjennom et rådgivningstilbud til etablererne også blir en arena for kompetanseoppbygging. Den enkelte etablerer bør ikke bare få økonomisk støtte til å gjennomføre en etablering, men også tilbys kompetanse som gjør vedkommende til en bedre etablerer og entreprenør for fremtiden. Et rådgivningstilbud kan bidra til at etablererne bedre evner å se og utnytte det markedspotensialet forretningsideen har. Dermed kan det skapes flere arbeidsplasser for hver bedrift som etableres. Annen forskning har også vist at erfarne etablerere er en viktig kilde til verdiskaping ved at de stadig ser muligheter og etablerer ny virksomhet parallelt med eksisterende virksomhet. Om etablererstipendordningen kan bidra til å utvikle flere dyktige entreprenører gjennom økonomisk støtte kombinert med kompetanseoppbygging, vil det bety at den langsiktige effekten av virkemidlet øker.

6 INNLEDNING Etablererstipend er et støtteprogram i Innovasjon Norge (IN) rettet mot personer som ønsker å starte egen bedrift. Formålet med virkemidlet er å øke antall etableringer av nye bedrifter gjennom å motivere potensielle etablerere til å utvikle sine forretningsideer til forretningskonsept som kan ende med bedriftsetablering. Stipendet skal altså hjelpe potensielle etablerere gjennom etableringsprosessen. Prosessen kan ende med en bedriftsetablering, men også med at den potensielle etablereren skrinlegger planene om etablering. Nordlandsforskning har fått i oppdrag av i IN Nordland å gjøre en vurdering av etablererstipendordningen i Nordland. IN ønsker en mest mulig effektiv bruk av midlene som gis til etablererstipend. Målet er at midlene i størst mulig grad skal ha utløsende effekt og føre til nyetableringer som gir varige og lønnsomme arbeidsplasser. Et offentlig virkemiddel av denne typen kan ha mange både direkte og indirekte virkninger. Resultater kan komme raskt i form av nyetableringer og arbeidsplasser, men det kan også være at potensielle etablerere ikke lykkes i første forsøk på etablering, men likevel skaffer seg kompetanse som gjør at de både motiveres og lykkes med senere etableringsforsøk. Andre kan gjennom den kompetanse og innsikt de skaffer seg i en utviklingsfase konkludere med at en etablering av bedrift av ulike årsaker ikke er riktig for dem. Selv om dette ikke gir målbare resultater av etablererstipendet i form av nyetableringer og arbeidsplasser har det en samfunnsøkonomisk betydning at sistnevnte gruppe ikke kaster seg ut i en bedriftsetablering som senere kanskje mislykkes fordi etablereren ikke har tilstrekkelig motivasjon eller kompetanse. Tilsvarende kan et etablererstipend bidra til en grundigere vurdering av lønnsomheten i et prosjekt og dermed bidra til forbedringer i forretningskonseptet som gjør dette lønnsomt, eller avverge at ulønnsomme prosjekter startes opp. Det vil derfor kreve en svært omfattende evaluering for å avdekke alle effekter av et virkemiddel og få en fullstendig vurdering av hvor formålstjenelig virkemidlet er på lang sikt. I et avgrenset prosjekt som dette er det nødvendig å gjøre avgrensninger i formålet med undersøkelsen, og tilpasse datainnsamling og analyser til dette. Greene og Storey (00) påpeker nødvendigheten av å tydeliggjøre målet med evalueringer også for å kunne utforme variabler og analyser som kan gi svar på de aktuelle problemstillingene. For eksempel ville en evaluering av den samfunnsøkonomiske effekten av et virkemiddel som etablererstipendordningen også krevd data fra potensielle etablerere som ikke har mottatt etablererstipend. Dette for å måle effekten av offentlig støtte sammenlignet med en markedssituasjon uten offentlig inngrep. En avgrensning er derfor gjort ved å konsentrere undersøkelsen om direkte virkninger av etablererstipendet i henhold til konkrete mål IN har om at virkemidlet skal bidra til flere etablerte bedrifter og arbeidsplasser. Kunnskap som gjør IN bedre i stand til å nå dette målet gjennom mer effektiv saksbehandling og oppfølging av potensielle etablerere er med på å styrke den interne effektiviteten i programmet. Undersøkelsen er konsentrert om å finne sammenhenger mellom faktorer vedrørende etablerernes demografiske data, bakgrunn og kompetanse, motivasjon for bedriftsetablering og karakteristikker av forretningsideen, og avhengige variabler som viser om etablererne kommer nærmere en etablering, om de har etablert bedrift og eventuelt hvor mange arbeidsplasser som er skapt i virksomheten. Formålet med undersøkelsen kan oppsummeres i følgende punkter:. Vurdere effekten av etablererstipendordningen gjennom en registrering av status for prosjekter som har fått støtte.. Bidra til kunnskap som gjør at etablererstipendordningen mer effektivt kan bidra til at potensielle etablerere etablerer egen bedrift eller kommer nærmere en etablering. I den grad etablererstipendet er avgjørende for å få utredet potensielle forretningsideer har det betydning at flest mulig gode forretningsideer støttes samtidig som det vil være ineffektivt å gi støtte til for mange etableringsprosjekter som ikke kan lede til lønnsom virksomhet. Ved vurdering av søknader vil det ikke være mulig å ha kriterier som kan skille absolutt mellom gode og dårlige ideer. Derfor vil det alltid være et kompromiss mellom bruk av ressurser på prosjekter som ikke blir noe av,

7 og avslag på støtte til potensielt gode prosjekter. En evaluering som dette kan likevel gjennom mer kunnskap om støttemottakerne bidra til bedre kriterier for vurdering av søknader, og dermed gjøre etablererstipendet til et enda mer effektivt virkemiddel. I tillegg skal undersøkelsen vurdere tiltak som kan gjøre ordningen enda mer målrettet og effektivt. Følgende problemstillinger er formulert for prosjektet:. Hva er status for prosjektene hvor det er tildelt etablererstipend?. Hvem søker om etableringsstøtte og hvilken bakgrunn har de?. Hva motiverer søkerne til å etablere egen bedrift?. Hva er viktige årsaker til vellykkede / feilslåtte etableringsforsøk?. Hvordan kan oppfølgning / økt oppfølging bidra til at mottakerne av etablererstipend lykkes bedre med etableringene? 6. Hvilke justeringer kan gjøres, i lys av nyere forskning på regional innovasjonspolitikk, for å bedre målrettingen og fremtidig effekt av etablererstipendordningen?. Om etablererstipendet Etablererstipendet er del av en politikk for økt verdiskaping og sysselsetting i Norge der formålet med dette virkemidlet er å bidra til økt etableringsvirksomhet. Ordningen gjelder for hele landet og alle næringer unntatt landbruk hvor det er egne virkemidler. Etablererstipend gis heller ikke til offentlig virksomhet. Ordningen gir støtte til to ulike faser av etableringsprosessen: utviklingsfasen og etableringsfasen. Utviklingsfasen gir støtte til utviklingen av forretningskonseptet og skal lede fram til en beslutning om etablereren skal gå videre med å etablere en bedrift. Det gis midler til opplæring, produktutvikling, markedsundersøkelse og utarbeidelse av forretningsplan. Avhengig av etablererens arbeidssituasjon kan det også gis midler til egen lønn for etablereren. Støtte til etableringsfasen skal hjelpe etablereren økonomisk gjennom selve etableringen til vedkommende kommer i gang med salg og kan få inntekter fra virksomheten. Dette inkluderer konsulentbistand, opplæring, ekstraordinære kostnader ved oppstart av bedriften, og eventuelt egen lønn for etablereren. Etablererstipendet administreres fylkesvis og det er også gitt rom for regionale tilpassninger når det gjelder kriterier for tildeling av stipend. Generelt skal ordningen prioritere prosjekter som er innovative i form av nye produkter/tjenester, utvikling av nye markeder for eksisterende produkter/tjenester, bruk av ny teknologi eller nye måter å organisere virksomheten på. I retningslinjene er det også sagt at næringssvake områder, kvinner og unge skal prioriteres gitt at prosjektene har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser. Minimum 0 % av alle stipend skal gis til kvinner. Det kan gis inntil kr. i støtte pr. prosjekt samlet for utviklings- og etableringsfasen. I Nordland er det i gjennomsnitt gitt kr. i etablererstipend til 9 etablerere for årene 000 til 00 som er undersøkt i denne rapporten. Minste beløp er kr. og største beløp er kr. Det betyr at 6, mill. kr. er bevilget til etablererstipend i denne perioden. Fordelingen av antall stipend mellom kvinner og menn er tilnærmet likt.. Analysemodell Det definerte formålet i denne undersøkelsen er å bedre den interne effektiviteten for å få større uttelling i form av etablerte bedrifter og arbeidsplasser både på kort og noe lengre sikt. For å oppnå dette har vi valgt å kombinere en input output analysemodell med en modell som også tar hensyn til om potensielle etablerere endrer status fra å være potensielle etablerere til å bevege seg inn i en etableringsfase og videre til å ha etablert en bedrift, eller om de går i motsatt retning og forlater intensjonene om bedriftsetablering. Dette inkluderer først en undersøkelse av mottakerne av etablererstipend for å finne ut mer om hvem som mottar stipend, og sammenholder dette med resultatene i form av antall etablerte bedrifter og antall arbeidsplasser som er skapt etter et visst antall år. Dette gir en nødvendig oversikt over en direkte og kortsiktig måloppnåelse med programmet som både er målbar og kan sammenlignes med andre geografiske områder eller andre tilsvarende virkemidler. Kunnskap om hvem som lykkes med etablering kan bidra til å gjøre fremtidig 6

8 saksbehandling mer effektiv med hensyn til prioritering av søkere. Basert på historiske data vet man da noe om hvilke kategorier av søkere som har best forutsetninger for å lykkes med etablering. I tillegg til å måle resultater i form av nye bedrifter og arbeidsplasser, er det behov for mer kunnskap om det som skjer i selve etableringsprosessen (Greene & Storey, 00). Prosessen fra forretningsidé til etablert bedrift er beskrevet som en ikke-lineær prosess der framdrift i prosessen gir kunnskap og læring som gjør at man går tilbake i prosessen og gjentar tidligere faser (Alsos, Ljunggren, & Pettersen, 00; Bhave, 99). Ulike faser i en etableringsprosess har derfor blitt definert for å kunne studere potensielle etablereres progresjon gjennom etableringsprosessen. En slik inndeling skiller gjerne mellom de som har intensjoner om å starte ny virksomhet, de som er i en etableringsfase og de som allerede har etablert ny virksomhet (Katz, 990; Rotefoss, 00). De ulike fasene skilles av milepæler. Overgangen fra intensjonsfasen til å være i en etableringsfase skjer da vedkommende foretar aktive handlinger som skal lede til en etablering. Neste milepæl er ved registrering av nytt foretak. Søkere til etablererstipend kan betraktes som potensielle etablerere med en intensjon om å etablere egen bedrift. Greene og Storey (00) peker på at underveis i etableringsprosessen kan enkelte også finne ut at de ikke ønsker å bli næringsdrivende, eller at forretningsideen ikke er god nok, og derfor går bort fra ideen om etablering. Det gjør at det bør føyes til en kategori også på den andre siden av prosessen som inkluderer de som går fra intensjon til å resignere som potensielle etablerere. I en slik analysemodell vil mottakere av etablererstipend går inn som potensielle etablerere og over tid ende i en av fire kategorier. Støtte til etableringsfasen Ikke potensiell etablerer Støtte til utviklingsfasen Potensiell etablerer Under etablering Har etablert bedrift Figur : Kategorier i henhold til status for en etableringsprosess. Figur viser de ulike fasene: () Ikke potensiell etablerer, () potensiell etablerer, () aktiv etablerer og () har etablert bedrift. Denne modellen kan gi mer detaljert kunnskap om interne og eksterne faktorer som påvirker selve prosessen. Over tid vil alle potensielle etablerere ende opp i kategori eller, mens både kategori og er labile stadier. Det har åpenbart interesse å få mer kunnskap om hvilke potensielle etablerere som havner i de ulike kategoriene. Både for å prioritere sterkere de som med størst sannsynlighet lykkes med en etablering, men også for å finne ut om det kan gjøres mer for å få flere til å lykkes. Årsaker til at noen avbryter etable ringsforsøk eller legger bort intensjoner om etablering er nyttig kunnskap for å forbedre og gjøre virkemidlet mer målrettet. I tillegg har det betydning hvor lang tid ulike etablerere bruker på denne prosessen før de ender i kategori eller. Ved å se på hvem som fortsatt er i kategori og et visst antall år etter at etableringsstipend er gitt 7

9 kan det eventuelt avdekkes hvilken motivasjon og hvilke ressurser disse mangler for å fortsette prosessen. Figur viser også hvordan mottakere av etablererstipend kan betraktes som potensielle etablerere. Dette er personer som har en motivasjon for å starte egen bedrift, for eksempel ved at de har en idé som de ønsker å utvikle, eller ved at de har en motivasjon for å eie/drive bedrift. De som mottar støtte til utviklingsfasen er noe tidligere i etableringsprosessen enn de som mottar støtte til etableringsfasen. Etableringsprosessen kan også ende med at planene om etablering skrinlegges. Potensielle etablerere kan gjennom å skaffe seg mer informasjon og kunnskap finne ut at etablering og drift av egen virksomhet ikke er noe for dem. Andre kan gjennomføre aktive tiltak i retning av en etablering, men avbryte etableringsforsøket underveis. Manglende finansiering, markedsundersøkelse som viser at det ikke er et tilstrekkelig marked for produksjonen kan være eksempler på årsaker til at forsøk på etablering ikke lykkes. I slike tilfeller kan etablereren gå tilbake til å være en potensiell etablerer med ambisjoner om å bruke erfaringene fra dette forsøket på etablering til å skape et bedre prosjekt senere. De kan også bestemme at dette ikke er noe de ønsker å forsøke igjen og dermed havne i gruppen for ikke potensielle etablerere. Noen etablerere vil også gjennomføre en bedriftsetablering, men av ulike årsaker avvikle bedriften etter forholdsvis kort tid. Disse kan også i neste fase bli enten potensielle eller ikke-potensielle etablerere. Selv om målet med etablererstipendet er å bidra til å skape nye arbeidsplasser, bør det ikke automatisk sees på som et negativt resultat at etablerere beveger seg mot venstre i modellen. Særlig at personer som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å drive egen virksomhet finner ut dette før det brukes ressurser på å starte ny virksomhet må betraktes som et positivt resultat. Likedan at forretningsideer som ikke er gode nok til å gi lønnsom virksomhet blir skrinlagt på et tidlig stadium kan hindre at ressurser brukes på virksomhet som senere går over ende. Da vil det være mer positivt om vedkommende går tilbake til gruppen som potensiell etablerer og utvikler bedre forretningsideer. Dette gjør det vanskelig å evaluere resultatene av et virkemiddel som etablererstipendet. I et begrenset prosjekt kan en kartlegging av ulike kategorier av etablerere gi informasjon både om selve etableringsprosessen og om hva som karakteriserer etablerere som havner i de ulike kategoriene. Dette kan brukes ikke bare til å målrette virkemidlet, men også til å utvikle etablererstipendet slik at det på en bedre måte kan støtte viktige grupper etablerere. 8

10 DATAGRUNNLAG OG METODE For å få innsikt i hvordan etablererstipendordningen har bidratt til etablering av bedrifter og bidratt til flere arbeidsplasser er det gjort en utvalgsundersøkelse blant mottakere av etablererstipend. Tre årskull av støttemottakere fra 000 til 00 er valgt ut for en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved å sende ut spørreskjema per post, og deretter innsamling av svar gjennom telefonintervjuer. Framgangsmåten ble valgt for å øke svarprosenten og for å bedre datakvaliteten gjennom mer fullstendige svar fra hver respondent. Til sammen har 9 personer deriblant noen nystartede virksomheter mottatt etablererstipend i perioden Samtlige av disse ble tilsendt et spørreskjema i oktober 00. En til to uker senere ble disse kontaktet per telefon hvor de ble bedt om å svare på spørsmålene. Telefonintervjuene ble gjennomført av Polarfakta as som er en profesjonell mengingsmålingsbedrift. Undersøkelsen resulterte i svar fra 0 respondenter. Av utvalget på 9 blir det en svarprosent på,. En analyse av hvor representative disse dataene er for populasjonen er gjort ved hjelp av bakgrunnsvariabler for søkernes kjønn, årstall for mottatt støtte og størrelse på støttebeløp og om det er mottatt støtte til utviklingsfasen eller etableringsfasen. (0 % har fått støtte til utviklingsfasen, mens 70 % har fått støtte til etableringsfasen.) For disse variablene er gruppen som har svart testet mot gruppen som ikke har svart. Dette har ikke vist noen signifikant forskjell når det gjelder kjønn, om tilskudd er gitt til utvikings- eller etableringsfasen, eller når det gjelder størrelsen på innvilget støtte. Når det gjelder hvilket år tilskudd er gitt er det forholdsvis færre svar fra de som fikk støtte i 00. Noe av dette kan skyldes problemer med adresselistene for dette årskullet som gjorde det vanskelig å få tak i respondentene. Forholdsvis flere svarte fra 000 og 00. Ettersom denne forskjellen kan tilskrives tekniske problemer med selve datainnsamlingen gir det ikke grunnlag for å anta at svarene fra mottakere av støtte i 000 og 00 ikke skulle være representativt for samtlige i populasjonen inkludert kullet fra 00. Det var ikke mulig å skaffe en bakgrunnsvariabel som kunne fortelle hvor stor andel av populasjonen som hadde etablert en bedrift etter at de mottok etablererstipend. Det har derfor heller ikke vært mulig å teste hvorvidt utvalget i analysegruppen er representativ med hensyn til denne variabelen. Dette må det tas hensyn til når rapportert status for etablerings prosjektene skal vurderes. Med hensyn til manglende svar på enkeltspørsmål er datakvaliteten for de fleste variablene tilfredsstillende. I variabler som gjelder søkernes bakgrunn er det maksimalt % manglende data. For spørsmål angående forretningsideen er det mindre enn % manglende data i av 7 variabler, mens de resterende variablene har mellom % og 0 % manglende data. For spørsmål om bedriften til de som har etablert en bedrift er det mindre enn % manglende data i 7 av variabler, % til 0 % manglende data i av variabler, mens det er 7 % og % manglende data for spørsmål angående omsetning og overskudd i bedriften. Sistnevnte kan skyldes at mange ikke ønsker å oppgi økonomiske data, men også at en del av bedriftene er startet i 00 eller 00 og derfor ikke har økonomiske data å vise til for et helt kalenderår. I analysene som følger vil manglende data gjøre at antall respondenter som inngår i analysene blir litt forskjellig. Dette rapporteres i de ulike tabellene. 9

11 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN. Status for etableringsprosjektene Det ble stilt to ulike spørsmål for å måle frekvensen av etableringer blant de som mottok etablererstipend. Først ble støttemottakerne spurt om de hadde etablert en bedrift som følge av at de hadde mottatt etablererstipend. Dernest ble det spurt om status for etableringsprosjektet i dag. Her ble det skilt mellom de som har etablert ny bedrift, som fortsatt er under etablering og som har skrinlagt prosjektet. De som svarte at prosjektet var skrinlagt ble spurt om det var mest sannsynlig at de i fremtiden ville gjøre et nytt forsøk på å etablere en bedrift eller at de ikke ville gjøre det. På den måten er det skilt mellom potensielle og ikke potensielle etablerere. Tabell : Status for etableringsprosjektet blant mottakere av etablererstipend. Utviklingsfasen Etableringsfasen Totalt Frekvens Prosent Frekvens Prosent Frekvens Prosent Har etablert bedrift som følge av mottatt etablererstipend: Ja 7, 7 98,6 9 9, Nei 8 6,7, 9 8,8 Sum 0 00,0 7 00,0 0 00,0 Status for etableringsprosjektet i dag: Har etablert bedrift 70,0 8 80, , Under etablering 6,7,8,9 Potensiell etablerer,,6.9 Ikke potensiell etablerer 6 0,0 8,,7 Sum 0 00,0 7 00,0 0 00,0 Tabell viser at hele 9, % av respondentene oppgir at de har startet en bedrift som følge av mottatt etablererstipend. Gitt at dette er representativt for populasjonen av støttemottakere er dette en høy uttelling i form av bedriftsetableringer. Det kan være flere årsaker til en så høy prosent etableringer. En mulighet er at søkerne til etablererstipend allerede har kommet langt i planleggingsprosessen og derfor er forholdsvis bestemt på at de kommer til å gjennomføre en bedriftsetablering. Dette er sannsynlig når det gjelder de som mottar støtte til etableringsfasen. Her ser vi at bare, % av de som fikk støtte til etableringsfasen ikke hadde etablert en bedrift, mens tilsvarende for de som fikk støtte til utviklingsfasen var 6,7 %. Støtte til etableringsfasen går dermed til gjennomføring av en planlagt etablering og dekning av etableringskostnader. Støtte til utviklingsfasen er ment å bidra til utvikling av forretningsidé og forretningskonsept. Dette innebærer blant annet en vurdering av markedspotensial og lønnsomhet. For å få fram de beste forretningsideene må det aksepteres at det også brukes ressurser på å vurdere ideer som senere blir forkastes. Et resultat der tre av fire forretnings ideer i utiklingsfasen ender med en bedriftsetablering kan vurderes som et godt resultat, jf. diskusjonen innledningsvis i rapporten rundt figur. I nederste del av tabell vises status for etableringsprosjektene i dag. Her ser vi at antall respondenter som sier at de har en etablert bedrift i dag er 79, mot 9 som oppgav at det ble etablert en bedrift som følge av etablererstipendet. Det tyder på at respondenter, eller,7 %, først har etablert en bedrift for så å avvikle virksomheten i løpet av kort tid. Alle utenom en av disse har vært mottakere av støtte til etableringsfasen. Samtlige som fikk støtte til utviklingsfasen og oppgav at det var etablert en bedrift som følge av dette driver fortsatt denne virksomheten i dag. Det er ingen signifikant forskjell mellom år når det gjelder tildeling av støtte til henholdsvis utviklingsfase og etableringsfase som kan forklare denne forskjellen. Dette er derfor et funn som kan tyde på at de som mottok støtte til etableringsfasen ikke har brukt tilstrekkelig med ressurser på utvikling av forretningskonseptet og funnet ut i hvilken grad dette vil bli lønnsomt. 0

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Etablereropplæring i Hedmark

Etablereropplæring i Hedmark NF-notat nr. 1003/2010 20 Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan 15 Lars Rønning 10 5 30 år 1979 2009 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av?

Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du fagkompetanse, men mangler kompetanse på forretningsdrift? Ønsker du å utvikle hobbyen

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Policy etablererstipend og inkubatorstipend

Policy etablererstipend og inkubatorstipend Policy etablererstipend og inkubatorstipend Innledning Utgangspunktet for prioriteringene i policy for etablererstipend ligger i føringer gitt av Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennom Regionalt Utviklingsprogram

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Rundskriv om dagpenger/attføringspenger under etablering

Rundskriv om dagpenger/attføringspenger under etablering Rundskriv om dagpenger/attføringspenger under etablering Ordningen med å yte stønad under etablering av egen virksomhet er ingen ordinær etableringsstøtte. Den er et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Kartlegging av språkbehov 2014 Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode og utvalg... 3 3. Resultater språkbehov... 4 3.1 Vanskelig å skaffe

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping.

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping. Saknr. 12/1546-26 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden

Norsk landbrukssamvirke. - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Norsk landbrukssamvirke - Matvareindustriens forventninger til fremtiden Sammendrag Fremtidsindikatoren er en samlet faktor for fremtidsoptimisme ved indikatorene; sysselsetting, omsetning og lønnsomhet.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

www.ue.no Copyright UE Forlag

www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-242 13/1267 14/1231 Sigridur Sigursveinsdottir 25.02.2014 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond Utvalg

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Kort om undersøkelsen Virke og Finans Norge er oppdragsgivere for undersøkelsen, og har et todelt formål

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet

Detaljer

Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo

Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo Konkurransekriterier Oppdatert 3.desember 2012 Generell informasjon: Navn: NM for Studentbedrifter 2013 Dato: 5. - 6. juni

Detaljer