Innkalling til styremøte 6. Mars- Møte 3

Transkript

1 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: Vår ref. Tlf.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemene i styret for Høgskulen i Bergen Innkalling til styremøte 6. Mars- Møte 3 Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Onsdag 6. mars kl til kl Møtestad: Nygårdsgaten 112 møterom A526 (Møtet kan bli flyttet internt på huset dette gis det melding om) : Styremøte : Lunsj : Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ståle Berglund på , e-post: stale.berglund@hib.no. Vi gjer også merksame på at det er lite parkeringsplassar for gjester til HiB og vi ber derfor dei som kjem i eigen bil om å parkere denne i Bygarasjen. Med venleg helsing Sign. Ole-Gunnar Søgnen Rektor Sign. Audun Rivedal høgskuledirektør Postadresse: Postboks 7030, N 5020 Bergen Tlf: post@hib.no Besøksadr. Nygårdsgt Bergen Bankgironr.: Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo

2 STYREMØTE: MØTE: 3/2013 SAKSLISTE: Sak 17/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 18/13 Møtebok frå møte 2/2013 Sak 19/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker Sak 19B/13 Gjennomgang av regnskapet for 2012 Sak 20/13 Læringsmiljøprisen 2013 (13/934) Sak 21/13 Oppnemning av Skikketheitsnemnd (13/564) Sak 22/13 Sal av NCE Subsea Drift AS (ikkje offentleg) (06/565) Sak 23/13 IT-strategi for Høgskolen i Bergen (11/6044) Sak 24/13 Avtale om opptak til Ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen (08/4438) Sak 25/13 Rapport om bruk av midlar strategisk forskningsprogram Sak 26/13 Melding om personalsituasjonen 2012 (7/3116) Sak 27/13 Sak 28/13 Sak 29/13 Sak 30/13 Sak 31/13 Sak 32/13 Rapport og planar 2012/13 (vert ettersend) Oppretting av stilling som professor innan arealplanlegging ved Avdeling for ingeniørutdanning (13/927) Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søknad om opprykk til professor i norsk litteratur (ikkje offentleg) (13/655) Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søknad om opprykk til dosent i dramapedagogikk (ikkje offentleg) (12/5038) Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i barnehagepedagogikk ved Avdeling for lærarutdanning (ikkje offentleg) (12/2790) Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i sjukepleiefag ved Avdeling for helse- og sosialfag (ikkje offentleg) Sak 33/13 Møtedatoar haust 2013 Eventuelt Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl dagen før styremøtet.

3 SAK 03/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker 1. Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: Brev frå KD - Vurdering av sikkerhetstilstanden for virksomheter i statsforvaltningen fellesføring i tildelingsbrevene for Brev frå KD - Kostnader knyttet til studenters bruk av advokat(generelt)og ved skikkethetsvurderinger. Spørsmål om hvilke utdanninger som bør være omfattet av skikkethetsvurdering Brev frå KD Oppfølging av Riksrevisjonens Dokument 3:2 ( ) Møtebok FOU-utvalet Rundskriv frå KD Endringer i forskrift 31. Januar 2007 om opptak til høyere utdanning Brev frå KD- Organisasjoners bruk av statlige universiteter og høyskolers lokaler Brev frå KD Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning endret versjon Referat frå møte på virksomhetsnivå Brev frå NOKUT- Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet utlysning Referat frå møte i avdelingsrådet ved AI, HiB Brev frå Haraldsplass diakonale høgskole Forslag til ny samarbeidsavtale mellom Bergen kommune og høgskolene i Bergen Rundskriv frå KD Prøveordning for fagskoler Fullmaktsaker: 13. Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i innovasjon og leiing ved Avdeling for ingeniørutdanning 14. Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av professorkompetanse i maskinfag ved Avdeling for ingeniørutdanning Thomas Impelluso Referatsaker og orienteringssaker på bordet:

4 Sak 19B /2013 Gjennomgang av regnskapet for 2012 (ref 11/6879) Dokumenter i saken 1. St.prp. nr. 1 ( ) 2. Brev fra KD: Tildelingsbrev for 2012(datert ) 3. Brev fra KD: Regnskap for 2011 og delårsrapportering i 2012 (datert ) 4. Brev fra KD: Regnskap for 2012 og delårsrapportering i 2013 (datert ) 5. Sak 24/2012: Gjennomgang av regnskapet for Sak 51/2012: Endelig årsregnskap Sak 06/2013: Godkjenning av avlagt årsregnskap for Sak 16/2013: Godkjenning av avlagt årsregnskap for Tilbakemeldinger fra budsjettenheter ang. regnskapet 2012 (vedlegg 1) 10. Justert budsjettramme 2012 (vedlegg 2) 11. Orientering regnskap per (vedlegg 3) Saken gjelder I denne saken vil regnskapet for 2012 bli presentert og kommentert. Det vil bli gitt en kort vurdering av den økonomiske situasjonen per Saken er basert på kommentarer fra enhetene (jf. vedlegg 1), aktuelle nøkkeltall og sentrale deler fra årsregnskapet og har hovedfokus på høgskolens internregnskap. Det vises ellers til styresak 14/2013 der styret godkjente det avlagte årsregnskapet for Generell vurdering 1. Årsregnskapet hovedtallene Høgskolen fikk for 2012 tildelt 175,270 mill. kr. i utstyrsbevilgning til høgskolens nybygg. Disse midlene fører til at regnskapstallene i 2012 ukorrigert ikke blir sammenlignbare med tidligere år. Per hadde høgskolen kun forbrukt om lag 21,88 mill. kr, noe som fører til en uforholdsmessig høy avsetning og resultat sammenlignet med tidligere år. Høgskolen hadde i 2012 et positivt driftsresultat på 188,804 mill. kr, mens resultatet i 2011 var + 123,172 mill. kr. Korrigert for utstyrsbevilgningen er høgskolens resultat for 2012 om lag 35,34 mill. kr, noe som er et litt svakere resultat sammenliknet med 2011 (42,5 mill.kr). Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utstyrsbevilgningen samt der tilhørende utgifter, har blitt redusert fra 5,6 % i 2011 til 4 % i

5 Tabell 1. Driftsresultat 2012 (alle tall i tusen kr) Driftsinntekter (eks. overskudd EFV) Finansinntekter Driftskostnader Finanskostnader Økning i avsetningene Overskudd fra oppdragsvirksomheten (virksomhetskapital) Driftsresultat Høgskolens økonomiske situasjon ble forbedret fra 2011 til 2012, bla. som følge av tildeling/finansiering av flere nye studieplasser, og regnskapet for 2012 bekrefter at høgskolen har god økonomikontroll. Tabell 2 Driftsresultat (alle beløp i tusen kr) (alle tall i tusen kr) Ordinært driftsresultat Ordinært driftsresultat eks. utstyrsbevilgning Tabell 3 Resultatregnskapet (alle beløp i 1000) Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Periodens resultat Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer

6 Inntektssiden har i perioden økt noe mer enn kostnadssiden, med hhv. 14 % og 7,3 %, når en sammenlikner med 2011-resultatet. Dersom en ser bort fra inntekter og kostnader knyttet til nybygget på Kronstad, så har inntektene økt med 3,8 % mens kostnadene har økt med 1,4 %. Det er spesielt de statlige bevilgninger som øker, mens øvrige inntekter er noe redusert sammenliknet med Lønn- og sosiale kostnader er økt med 7,9 % og utgjør nå 63,4 % av de totale driftskostnadene, noe som er en liten økning i forhold til Høgskolen har hatt en økning i antall ansatte i løpet av 2012, men man ser ikke helårseffekten av disse ansettelsene per Andre driftskostnader er økt med 6,7 % i forhold til Tabell 4: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (alle beløp i tusen kr) Større investeringer Avsatte midler ved enhetene Udisponerte midler ved styret Sum udisponerte midler Sum Norges forskningsråd (NFR) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet Sum andre bidragsytere Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Det samlede avsetningsnivået for statlig og bidragsfinansiert virksomhet er økt med 178,7 mill. kr sammenliknet med Det samlede avsetningsnivået per var om lag 313,8 mill. kr, hvorav om lag 11,9 mill. kr er bundne midler knyttet til NFR og andre bidragsfinansierte prosjekter. Det er spesielt utstyrsbevilgningen til nybygget på Kronstad som er hovedårsaken til det økte avsetningsnivået. Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per om lag 302,5 mill. kr. Ser man bort fra utstyrsbevilgningen var avsetningen 72 mill. kr. Den reelle avsetningen er økt med om lag 26,45 mill. kr sammenliknet med I 2011 utgjorde avsetningen om lag 6 % av total statlig bevilgning eks utstyrsbevilgningen (16,11 % inkludert utstyrsbevilgningen), mens avsetningen per utgjorde 8,2 % eks. utstyrsbevilgningen (34,17 % inkludert utstyrsbevilgningen). Tabell 5: Avsatt andel av tilskudd til statlig aktivitet (alle tall i tusen kr) Avsatt andel av tilskudd til statlig aktivitet uten utstyrsbevilgningen uten utstyrsbevilgningen i tusen kr i % av totale statlige bevilgninger 1,34 % 1,46 % 16,11 % 6,75 % 34,17 % 8,2 % 3

7 2) Bevilgningsfinansiert virksomhet Mindre-/merforbruket per resultatenhet fordeler seg som følger: Tabell 6: Resultat bevilgningsfinansiert virksomhet 2012 (alle tall i tusen kr) Totalt forbruk Total budsjettramme Avvik pr AL AI AHS DU SA (Inkl MS og Bibl.) Metn. dykkerutd Felles HIB Totalt Dykkerutdanningen (DU) var i 2012 den eneste budsjettenhet med et merforbruk, totalt på 2,9 mill. kr. Merforbruket fremkommer i hovedsak på grunn av at metningsdykkerprosjektet er stanset, og det utstyret man hadde forventet å kunne ta i bruk i undervisningen da ikke har blitt tilgjengelig. Mye av det eksisterende utstyret har måttet kondemneres, og man har da sett seg nødt til å leie inn både dykkebil båt og dykkeklokke for å kunne fullføre de utdanningene med opptatte studenter. Alle andre budsjettenheter hadde positive driftsresultater, og spesielt for Avdeling for lærerutdanning er dette en markant forbedring i forhold til de senere år, ref. tabell 7. Tabell 7: Resultat bevilgningsfinansiert virksomhet (alle tall i tusen kr) Avvik pr Avvik pr Endring overskudd/ underskudd AL AI AHS DU SA (Inkl MS og Bibl.) Metningsdykkerutd Felles HIB Totalt Figur 1: Årsresultat per avdeling (alle tall i tusen kr) 4

8 Tusen kr Årsresultat per avdeling Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 AL AI AHS Av figuren over er det verdt å merke seg at både Avd. for lærerutdanning og Avd. for ingeniørutdanning de siste fire årene har snudd negative resultat til en situasjon med mindreforbruk. Kostnadsutvikling 2012 noen sentrale komponenter En vil her fokusere på og kommentere en del vesentlige kostnadskomponenter, blant annet utviklingen i samlede personalkostnader, utgifter til kjøp av eksterne tjenester, praksiskostnader og investeringer. Fra 2011 til 2012 har antall årsverk økt med 20, til 711. De samlede lønnskostnader har økt med 36,2 mill. kr. Helårslønnseffekt av økningen i antall ansatte samt lønnsoppgjøret i 2012 viser ikke i regnskapet for Økt aktivitetsnivå og tildeling av flere studieplasser kan forklare økningen i antall ansatte ved høgskolen. Høgskolen hadde en lønnsandel på 63,4 %, dvs. samlede lønnsutgifters andel av de totale driftsutgifter, som er en liten økning sammenliknet med 2011 (63 %). Lønnsandelen ved en del andre utdanningsinstitusjoner; Univ. i Stavanger (66,3%), Høgsk. i Oslo og Akershus (68,5 %), Høgsk. i Sør-Trøndelag (63,5 %), Univ. i Agder (63 %) og Univ. i Nordland (62,2 %). Figur 2 Utvikling i lønnskostnader Figur 3 Utvikling i antall årsverk

9 Figur 4 Totale inntekter og utgifter (eks utstyrsbevilgningen) Inntekter og utgifter Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Lønnsutgifter Andre utgifter Tabell 8 Utvikling i samlede lønnskostnader (eks utstyrsbevilgningen) Lønnskost i % av totale driftskostnader 64,03 % 64,35 % 62,95 % 64,97 % Lønnskost i % av totale driftsinntekter 63,88 % 64,08 % 59,62 % 62,06 % Tabell 8 viser lønnskostnader i forhold til samlede driftskostnader og driftsinntekter. Lønnsandelen i forhold til driftskostnadene er økende med unntak av Lønnsandelen i forhold til de totale driftsinntektene ligger i 2012 på et lavere nivå enn både 2009 og Kjøp av undervisningstjenester er ikke inkludert i lønnskostnadene. Fra 2011 til 2012 har kjøp av undervisningstjenester økt med 10,4 %, og utgjorde om lag 8 mill. kr. i Avdeling for ingeniørutdanning sto for 80 % av de samlede utgifter til kjøp av undervisningstjenester (6,47 millioner). Avdeling for helse og sosialfag og Avdeling for lærerutdanning har redusert sine kjøp av undervisningstjenester, ref. tabell 9.. 6

10 Tabell 9 Kjøp av undervisningstjenester per enhet Kjøp av undervisningstjenester AL AI AHS Felles/strat. Avsetninger SA DU Totalt Utgifter til timelærere/gjesteforelesere er redusert de siste årene, mens overtidsbruken har økt markant fra 2011 til 2012, ref. figur 5. Figur 5 Bruk av overtid og timelærere/gjesteforelesere Beløp Totalt for HiB Overtid Lønn time- og hjelpelærere samt gjesteforelesere Også i 2012 har Avdeling for ingeniørutdanning størst bruk av overtid (om lag 3 mill. kr.), noe som er betydelig høyere enn de to andre avdelingene. Sammenlignet med 2011 har avdelingen økt bruken av overtid med om lag 1,77 mill. kr. Avdeling for ingeniørutdanning er samtidig den av de tre fagavdelingene som bruker minst til timelærere/gjesteforelesere. Avdelingen må jobbe mot å redusere overtidsbruken ved å planlegge bedre i forhold til bruk av timelærere/foreleser samt få tilsatt i vakante stillinger. Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for helse og sosialfag har begge en nedgang i bruken av time/gjesteforelesere. Nedgangen i bruken av time/gjesteforelesere kan ses i sammenheng med økt bruk av konsulenttjenester / kjøp av undervisningstjenester samt økningen i antall årsverk. 7

11 Figur 6 Bruk av overtid og timelærere/gjesteforelesere per enhet 2012 Beløp Overtid, timelærere samt gjesteforelesere pr avdeling AL AI AHS SA DU Overtid Lønn time- og hjelpelærere samt gjesteforelesere regnskapet viser at høgskolen hadde utgifter til eksterne konsulenter og andre tjenester på om lag 44,4 millioner kroner, en økning på 1,4 % fra De største utgiftspostene er praksisutgifter/utgifter til øvingsundervisning (23,6 mill. kr), kjøp av konsulenttjenester (8,2 mill. kr) og kjøp av undervisningstjenester (8 mill. kr). Tabell 10 Kjøp av eksterne tjenester 2012: Beskrivelse AL AI AHS Felles/ strat. Avsetn. SA DU Metningsdykkerutd Nybygg Sum per tjenste Andre tjenester Eksamen, kjøp av tjenester Kjøp av andre tjenester (feks. konsulent) Refusjon studentpraksis Refusjon øvingsunderv. barnehage Refusjon øvingsunderv. grunnskole Undevisningstjenester, kjøp Uninett tjenesteavgift SUM

12 Figur 7 Kjøp av konsulenttjenester Kjøp av konsulenttjenester per avdeling Beløp Felles/ AL AI AHS strategiske SA avsetninger Figur 7 viser at de tre fagavdelingene har hatt en markant nedgang i kjøp av konsulentbistand. Sentraladministrasjonen og Felles/strategiske avsetninger har derimot hatt en økning. For fellesmidlene så gjelder dette i stor grad kjøp av juridisk bistand. Utgifter til praksis er primært knyttet til Avdeling for lærerutdanning og gjelder refusjoner for øvingslærer i barnehage og grunnskole. Avdeling for helse og sosialfag har praksiskostnader knyttet til samarbeidsmidler med praksisfelt, refusjon for praksisplasser ved private institusjoner samt reisekostnader og husleie for studenter i praksis. Avdelingen har også kostnader knyttet til reise for de ansatte som følger opp/veileder studentene i praksis. Figur 8 Utgifter til praksis og øvingsundervisning Utgifter til praksis og øvingsundervisning kroner AL AI AHS

13 Ved Avdeling for lærerutdanning utgjorde de samlede praksisutgifter om lag 21,4 millioner kroner i 2012, en økning på 0,43 millioner sammenlignet med året før. Praksisutgiftene har økt årlig samtidig har også antallet registrerte studenter ved avdelingen økt. Figur 10 viser at økningen i praksisutgifter per student økte markant fra 2008 til Fra 2009 til 2012 har utgiftene per student stabilisert seg. Figur 9 Praksisutgifter for Avd. for lærerutdanning ( ) Figur 10 Praksisutgifter per student v/ Avd. for lærerutdanning ( ) Høgskolen hadde om lag det samme investeringsnivået i 2012 som i Investeringsnivået er likevel betydelig lavere enn periodens avskrivninger og har vært det de siste årene. I en normalsituasjon bør tilgang av eiendeler være minst like stor som avgang, men da høgskolen planlegger store investeringer i forbindelse med samlokaliseringen på Kronstad/Møllendalsveien er det naturlig at investeringsnivået i en periode er lavere siden en del fornying av utstyr da blir utsatt. 10

14 Figur 11 Investeringer og avskrivninger (tall i tusen kr) Beløp i 1000 kr Investeringer og avskrivninger Investeringer inkl Metningsdykker Investeringer ekskl Metningsdykker Avskrivninger Figur 12 Avdelingenes investeringer Beløp Avdelingenes investeringer AL AI AHS Figur 12 viser at Avdeling for lærerutdanning har hatt en liten økning i investeringer sammenlignet med 2010 og Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for helse og sosialfag har kun mindre endringer i investeringsnivået sammenlignet med

15 Utstyrsbevilgningen til nybygget på Kronstad Høgskolen fikk for 2012 tildelt 175,27 mill. kr. i utstyrsbevilgning til nybygget på Kronstad, i tillegg til midlene (85 mill. kr) høgskolen mottok i Det har per blitt brukt om lag 29,8 mill. kr av disse midlene. I underkant av 4 mill. kr. av disse er brukt til lønn- og sosiale kostnader til prosjektledelse og koordinering av prosjektet. Om lag 20 mill. kr. er utbetalt til Statsbygg i forbindelse med endringsavtaler på romløsninger etc, samt brukerutstyr. Tabell 11 Oversikt inntekter og utgifter for Utstyrsbevilgningen Totalt Inntekter fra KD, rammetildeling Utgifter: 2011 og tidligere Pr Totalt Investeringer Sum lønn Konsulenttjenester Driftskostnader Brukeravtaler Statsbygg Reise Saldo per ) Ekstern finansiert virksomhet Tabell 12 Eksterne inntekter (alle inntekter eks. bevilgninger fra KD) (Alle tall i tusen kr) Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltninger NFR Gaver Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsaktivitet Andre inntekter Utbetaling av tilskudd/overføring regionale forskningsfond Sum Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 78,1 mill. kr, som er en nedgang på om lag 5,6 mill. kr sammenliknet med Noen av omsetningssvikten kan forklares med at omsetningen i 2011 var på et unaturlig høyt nivå. Flere prosjekter som skulle blitt regnskapsmessig avsluttet i 2010 ble først avsluttet i Selv om de resultatførte eksterne inntektene har blitt redusert fra 2011 til 2012, så viser balanseregnskapet en betydelig økning i forskuddsinnbetalte inntekter. De balanseførte inntekter per er på om lag 28 mill. kr, som er en økning på 11 mill. kr sammenliknet med Midlene vil bli ført i resultatregnskapet i

16 Den samlede bidragsfinansierte- og oppdragsvirksomheten (BOA) utgjør totalt 25,8 mill. kr (pkt. 4 og 5 i tabellen over), som er en reduksjon på om lag 15 mill. kr sammenliknet med Av den eksterne omsetningen utgjorde oppdragsvirksomheten om lag 19 mill. kr, noe som er en nedgang på om lag 9 mill. kr sammenliknet med Overskuddet fra oppdragsvirksomheten var på totalt 2,54 mill. kr, noe som er en nedgang på 3,6 mill. kr sammenliknet med 2011-resultatet. Den høye avkastningen i 2011 skyldes i stor grad at prosjekter som man forventet avsluttet i 2010 først ble avsluttet i Resultatet i 2012 representerer en fortjenestemargin på omlag 13,3 %. Opptjent virksomhetskapital utgjorde per ,5 mill. kr. Tabell 13 Ekstern omsetning på BOA-prosjekter (alle beløp i tusen kr) Endring Sentraladministrasjonen inkl. Mediesenteret Avdeling for lærerutdanning Avdeling for ingeniørutdanning (inkl. Dykkerutd.) Avdeling for helse- og sosialfag Totalt Hvorav NFR midler utgjør Total sum eks. NFR: Total ekstern omsetning eks. NFR midler utgjorde omlag 53,6 mill. kr. i Dette er om lag 13,7 mill. kr. mindre enn i Avd. for ingeniørutdanning hadde en liten økning på om lag 0,65 mill. kr., mens de øvrige enhetene har hatt en nedgang i BOA-omsetningen. Tabell 14 Overskudd fra BOA-omsetningen (alle beløp i tusen kr.) Overskudd 2012 Overskudd 2011 Endring AL AI AHS MS SA Totalt Overskuddet fra BOA-virksomheten var i 2012 på totalt 5,2 mill. kr, som er en nedgang på 3,5 mill. kr sammenliknet med resultatet i Den negative endringen i resultatet fremkommer som en kombinasjon av at det ble avsluttet mange prosjekter i 2011 som egentlig hørte til 2010-regnskapet, noe som førte til et kunstig høyt overskudd i 2011, og at det i tillegg har det vært en forventet reduksjon av aktiviteten innen Kompetanse for kvalitet på AL i

17 4) Samlet regnskapsresultat 2012 bevilgningsfinansiert og eksternt finansiert virksomhet Tabell 15 Samlet regnskapet for bevilgnings- og eksternt finansiert virksomhet (alle tall i tusen kr.) Samlet regnskap Budsjett Avvik Overskudd oppdrag Resultat 2012 Resultat 2011 AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles Som det fremgår av tabell 15, så hadde høgskolen et betydelig bedre resultat i 2012 sammenliknet med Det samlede mindreforbruket for den bevilgningsfinansierte virksomheten var på 63,1 mill. kr og overskuddet fra oppdragsvirksomheten var på 2,5 mill. kr., som gir et samlet resultat på 65,6 mill. kr. Årsoppgjørsdisposisjoner 2012 Høgskoledirektøren vil foreslå for styret at det foretas en del årsoppgjørsdisposisjoner, som vil ha betydning for overføring av midler til nytt budsjettår. I henhold til tidligere års praksis, vil enhetenes mindreforbruk /merforbruk bli overført/komme til fratrekk til nytt budsjettår. Unntakene vil være: 1) Som følge av at resultatenhetene Sentraladministrasjonen og Mediesenteret, i all hovedsak, er realbudsjettert, så overføres disse enheters unyttede midler fra den bevilgningsfinansierte virksomheten til høgskolens reserver (i tabellen under benevnt HIB-felles). Totalt 4,294 mill. kr. 2) Overskudd fra oppdragsvirksomheten overføres til 2013 i sin helhet til aktuell budsjettenhet. Unntaket er for Sentraladministrasjonen hvor overskudd overføres til høgskolen reserver, totalt 0,252 mill. kr. 3) Underskuddet ved Dykkerutdanningen, om lag 2,9 mill. kr, som i all hovedsak skyldes ekstraordinære investeringer, kommer ikke til fratrekk på årets bevilgning til Dykkerutdanningen. 50 % av underskuddet finansieres av Avdeling for ingeniørutdanning, totalt 1,47 mill. kr, mens resterende del dekkes av høgskolens reserver. 14

18 Høgskolens akkumulerte reserver utgjorde per om lag 45,6 mill. kr. Tabell 16: Resultat 2012 og overføringer til 2013 (alle tall i tusen kr) Bevilgningsfinansiert Overskudd oppdrag Resultat 2012 Overføres til 2013 AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles Innstilling til vedtak 1. Styret tar orienteringen om regnskapet 2012 til etterretning. 2. Styret vedtar følgende overføringer fra 2012 til 2013: (Alle beløp i 1000) Avd. for lærerutdanning 141 Avd. for ingeniørutdanning Avd. for helse- og sosialfag Dykkerutdanningen 0 Mediesenteret 409 Prosjekt Metningsdykkerutd Sentraladministrasjonen 0 Felles HIB Totalt Audun Rivedal høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør 15

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Felles Metningsdykker Dykker- Avdeling Avdeling Avdeling for Sentral Høgskolen midler utdanningen utdanningen for lærerutd. for ingeniør helse og sosial adm. totalt Rammebevilgning (ref. sak 100/2012) Investeringsmidler (ref. sak 04/2013): HØGSKOLEN I BERGEN - TOTAL BUDSJETTRAMME 2013 Vit.utstyr/inventar IKT Ekstraordinær tildeling (ref sak 100/2012): Dykkerutdanningen Forkurs ingeniørutdanning Desentralisert utdanning - helsefag Metningsdykkerutdanning- drift Brukerbevilgning - nybygg Særskilt investeringsmidler teknologiske fag Styrking GLU Smådriftsmidler Kompensasjon lønnsoppgjør Videreføring og nye studieplasser ( ref sak 100/2012) Særtildelinger på budsjettkap. 281 utdanningstilbud for tospråklige lærere Strategiske midler (ref sak 04/2013): Faglig satsninger/fou/sentrene Utdaningstiltak Særskilte tiltak Hovedramme (ref sak XX/2013) Overskudd oppdragsvirksomhet Virksomhetskapital Overskudd / Underskudd BFV Korrigering ift regnskapet TOTAL BUDSJETTRAMME Bevilgning fra KD Opptjent virksomhetskapital Over-/underskudd BFV (eks VK) Aksjer SUM budsjett Totalt budsjett uten utstyrsbevilgningen

43 SAK 19B /2013 Vedlegg 3 Til: Høgskolestyret Fra: Høgskoledirektør Dato: ORIENTERING OM ØKONOMISTATUS PER I denne saken vil regnskapet per 31. desember 2012 bli presentert og kommentert, og er basert på kommentarer fra enhetene og aktuelle nøkkeltall hentet fra regnskapet. Regnskapet for høgskolen samlet etter desember er tilfredsstillende og viser en positiv utvikling sammenlignet med samme periode i fjor. Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) per fordelt på hver driftsenhet. Utstyrsbevilgningen er ikke inkludert i denne oppstillingen, men kommenteres særskilt til slutt. (Alle tall i 1000) Kontokl. 3 Driftsinntekter Kontokl. 4 Invest. og vedlikehold Kontokl. 5-9 Lønn og andre driftskostnader Samlet regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles SUM I tabellen er resultatavvikene gitt i forholdet mellom nettoforbruket og budsjettet. Høgskolen hadde ved årsslutt et mindreforbruk på om lag 63,1 mill. kr. som er om lag 8,53 % av budsjettet. Her er da inkludert ufordelte midler, ubrukt strategisk reserve og høgskolens akkumulerte egenkapital (21 mill. kr). Mindreforbruket består i stor grad av ubrukte fellesmidler, om lag 42,6 mill. kr, i tillegg til om lag 17,4 mill. kr i mindreforbruk ved avdelingene, samt 6 mill. kr som gjelder Metningsdykkerprosjektet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2011 var et mindreforbruk på om lag 52,5 mill. kr. Økningen i lønnsutgifter var på om lag 10,36 % fra desember 2011 til desember 2012, mens endringen i nettoforbruk var 7,83 %. Økningen i budsjett for den samme perioden var 8,66 %. Ordinære driftsinntekter var om lag 14 % lavere enn i samme periode i Samlede lønnsutgifter utgjør om lag 66,68 % av de totale driftsutgiftene, mot 65,08 % for samme periode i Nedenfor følger noen kommentarer til den økonomiske situasjonen per fra budsjettenhetene.

44 Avdeling for helse- og sosialfag Regnskapsrapporten viser et mindreforbruk på 6,45 mill. kr. Om lag 2,2 mill. kr. av dette er ubenyttede øremerkede midler. Korrigert for øremerkede ubenyttede midler har avdelingen et mindreforbruk på om lag 4,25 mill. kr. Ved årets slutt hadde avdelingen mindreforbruk både på lønn og på andre driftskostnader. Mindreforbruk på strøm skyldes tiltak for å redusere energiforbruk. Det er også iverksatt andre tiltak som har redusert driftskostnadene i forhold til fjorårets forbruk. Avdelingen har brukt alle de strategiske midlene tildelt fra høgskolen til IKT-investeringer og investeringer til vitenskapelig utstyr og inventar i I tillegg er det foretatt den del investeringer som er ført på drift. Avdelingen viderefører fokus på økonomistyring. Avdelingen har gjennom året forventet å ha et mindreforbruk ved årsslutt, dette i tillegg til øremerkede, ubrukte midler. Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 6,6 mill. kr. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak at det ikke har vært mulig å få tilsatt personale i ledige stillinger, samt at driftsinntektene var om lag 1 mill. kr høyere enn budsjettert. Regnskapet for Dykkerutdanningen (DU) viser et merforbruk på om lag 2,94 mill. kr. Lekteren man tidligere har brukt i dykkerutdanningen har måttet kondemneres, og man har sett seg nødt til å leie inn en dykkebil, en båt samt en dykkeklokke for å kunne fullføre de utdanningene med opptatte studenter. Det er ingen god løsning å leie inn utstyret, og man har sett seg nødt til å ha stans i noe av den naturlige kursporteføljen pga utstyrsmangel. Avdeling for lærerutdanning Avdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 0,1 mill. kr. Resultatet ble bedre enn tidligere prognose tilsa, noe som hovedsakelig skyldes høyere inntekter og lavere kostnader enn antatt fra den eksterne virksomheten. Avdelingen informerer om at den gunstige økonomiske utviklingen på slutten av året har eliminert det budsjetterte underskuddet på 2,5 millioner kroner. Det bemerkes imidlertid at avdelingen har om lag 3,5 mill. kr. i øremerkede midler både i forbindelse med kostnader vedrørende etterslepet etter streiken i juni samt en del prosjekter som vil bli belastet resultatet i Det bemerkes videre at avdelingen har hatt en meget stram økonomistyring også i Sentraladministrasjonen Regnskapet for Sentraladministrasjonen (SA) viser et mindreforbruk på om lag 1,72 mill. kr. Da er tallene for bibliotek, Mediesenteret og strategiske midler/fellestiltak holdt utenfor. Dette skyldes i stor grad budsjetterte stillinger som fremdeles er vakante. Disse er enten utlyst eller skal utlyses fortløpende.

45 Bibliotekets (BIB) regnskap viser et mindreforbruk på om lag 1,56 mill. kr. Dette fremkommer i all hovedsak på bakgrunn høyere inntekter enn budsjettert på offentlige refusjoner/sykepenger samt noe reduserte utgifter til tidsskrifter. Mediesenterets (MS) samlede påløpte kostnader per oktober var om lag 4,42 mill. kr., noe som gir et mindreforbruk på om lag 0,51 mill. kr. Den generelle økonomiske situasjonen ved Mediesenteret er god, samtidig som den er preget av en høy grad av eksternt finansiert virksomhet, som både er krevende å følge opp og innebærer en høyere økonomisk risiko enn høgskolens øvrige virksomhet. Den eksternt finansierte virksomheten Høgskolen hadde en omsetning innen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i 2012 på om lag 64,16 mill. kr, noe som er en reduksjon på om lag 11,4 mill. kr. i forhold til samme periode i Denne reduksjonen framkommer som et resultat av bl.a. nedgang i lønnskostnader (-6,27 mill. kr), indirekte kostnader (-0,9 mill. kr.), samt en reduksjon i fortjenesten på om lag 3,55 mill. kr. Resultatet er en fremkommer som en kombinasjon av at det ble avsluttet mange prosjekter på AI som egentlig hørte til 2010 på 2011-regnskapet, noe som førte til et kunstig høyt overskudd i fjor. I tillegg har det vært en forventet reduksjon av aktiviteten innen Kompetanse for kvalitet på AL i Omsetning og resultat/overskudd per enhet og totalt: Omsetning 2012 Omsetning 2011 Overskudd 2012 Overskudd 2011 AL AI AHS DU MS SA Totalt Utstyrsbevilgningen til nybygget på Kronstad Høgskolen fikk for 2012 tildelt 175,27 mill. kr. i utstyrsbevilgning til nybygget på Kronstad, i tillegg til midlene (85 mill. kr.) høgskolen mottok i Det har totalt per blitt brukt om lag 29,8 mill. kr av disse midlene. I underkant av 4 mill. kr. av disse er brukt til lønn- og sosiale kostnader til prosjektledelse og koordinering av prosjektet. Om lag 20 mill. kr. er utbetalt til Statsbygg i forbindelse med endringsavtaler på romløsninger etc, samt brukerutstyr. Det har også vært foretatt noe reisevirksomhet for å se hvordan andre har løst lignende interiørutfordringer etc og tidligere Pr Totalt Inntekter fra KD, rammetildeling

46 Utgifter: 2011 og tidligere Pr Totalt Investeringer Sum lønn Konsulenttjenester Driftskostnader Brukeravtaler Statsbygg Reise Saldo per Saksforbereder: Kristine Tangen

47 SAK 20/13 LÆRINGSMILJØPRISEN 2013 (ref 2013/934) Dokumenter i saken: 1. Sak 08/2005 Læringsmiljøprisen ved HiB 2. Statutter for læringsmiljøprisen 3. Utlysing av læringsmiljøprisen Saken gjelder: I 2005 vedtok høgskolestyret disse statuttene for Læringsmiljøprisen: 1. Læringsmiljøprisen er opprettet for å stimulere til og anerkjenne tiltak som fremmer og utvikler studiekvaliteten og læringsmiljøet ved Høgskolen i Bergen. 2. Prisen skal gå til grupper eller fagmiljø ved Høgskolen i Bergen. Prisen kan deles mellom likeverdige kandidater. 3. Forslag kan fremmes av studenter og ansatte. Forslagene skal være begrunnet. 4. Prisen er kr ,-, samt diplom. Prisen skal brukes til tiltak som fremmer studiekvalitet og læringsmiljøet i avdelingen eller i høgskolen som helhet. 5. Ingen kan få prisen mer enn en gang innenfor en femårsperiode. 6. Prisen deles kun ut når et enstemmig Læringsmiljøutvalg (LMU) innstiller til det. 7. LMU gir begrunnet innstilling til høgskolestyret som tildeler prisen. Prisen overrekkes av rektor og leder av Studentparlamentet ved den årlige åpningen av studieåret. Læringsmiljøutvalget ber nå styret om å endre punkt 7 i statuttene. Vurdering: Læringsmiljøprisen blir delt ut ved studiestartarrangementet i Grieghallen. De nye studentene kjenner ikke til prisen, og prisutdelingen får liten oppmerksomhet. LMU går inn for å dele ut prisen i en sammenheng, der vinneren får den anerkjennelsen som prisen er ment å gi. LMU går også inn for at utvalget selv kan tildele Læringsmiljøprisen. De viser til praksis for FoU-prisen, der det er FoU-utvalget som tildeler prisen. Læringsmiljøutvalget anbefaler derfor at utvalget selv tildeler Læringsmiljøprisen og at prisutdelingen skjer på høgskolens Utdanningskonferanse. I den sammenheng er det naturlig at rektor og leder av Studentparlamentet overrekker prisen som tidligere.

48 Høgskoledirektøren er opptatt av at statutter av denne type ikke blir for spesifikke slik at en må ofte tilbake til styret når det skjer endringer. Høgskoledirektøren foreslår derfor å endre punkt 7 i statuttene til: «Læringsmiljøprisen deles ut av Læringsmiljøutvalget.» Forslag til vedtak: 1. Punkt 7 i statuttene for høgskolens læringsmiljøpris endres til: «Læringsmiljøprisen deles ut av Læringsmiljøutvalget.» Audun Rivedal høgskoledirektør Margareth Hauge Haagensen utdanningsdirektør

49 Sak 21 /2013: Oppnevning av Skikkethetsnemnd (13/564) Dokumenter 1. lov om universiteter og høgskoler (univl) Forskrift om skikkethetsvurdering (FOR ) 3. Brev til Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) og Avdeling for lærerutdanning (AL) 4. Brev til /fra eksterne representanter Saken gjelder Univl 4-10 hjemler at studentene ved enkelte studier kan skikkethetsvurderes før de får vitnemål. For høgskolen gjelder dette alle helsefagutdanningene og lærerutdanningene. Det er utarbeidet forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning til lovregelen. I forskriften heter det at det skal oppnevnes en skikkethetsnemnd som skal ha slik sammensetning: - En fagligleder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - En faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - To representanter fra praksisfeltet - To faglærere - To studentrepresentanter - En ekstern representant med juridisk embetseksamen. Avdelingene foreslår følgende medlemmer til skikkethetsnemnden : AL Jacob Melting (studieleder, gjenvalg) Gro Karper Bjørgaas (faglig representant, ny) Praksis: Siv Kleiven (Furuly barnehage, Askøy kommune, gjenvalg) Student: Marie Furulund (til aug.2013) AHS Kristin Ravnanger (dekan, gjenvalg) leder Kjell Henriksbø (faglig representant, gjenvalg) Ingrid Johanne Garnes (Helse Bergen, gjenvalg) Student: Jørgen M. Bjørkedal (til aug.2013) Ekstern Per Gunnar Hillesøy (UiB, gjenvalg) Juridisk embetseksamen. Institusjonsansvarlig: Ingunn E. Nordstrøm Studentrepresentantene ble oppnevnt i september og sitter ett år om gangen. Det skal ikke velges vararepresentanter til skikkethetsnemnden. Høgskoledirektøren anbefaler at skikkethetsnemnden oppnevnes i henhold til fremlegg fra avdelingene.

50 Innstilling til vedtak: Styret oppnevner skikkethetsnemnd for med følgende medlemmer: AL Jacob Melting (studieleder, gjenvalg) Gro Karper Bjørgaas (seksjonsleder, pedagogikk, ny) Praksis: Siv Kleiven (Furuly barnehage, Askøy kommune, gjenvalg) Student: Marie Furulund (til aug.2013) AHS Kristin Ravnanger (Dekan, gjenvalg) leder Kjell Henriksbø (faglig representant, gjenvalg) Ingrid Johanne Garnes (Helse Bergen, gjenvalg) Student: Jørgen M. Bjørkedal (til aug.2013) Ekstern Per Gunnar Hillesøy (UiB, gjenvalg) Juridisk embetseksamen. Institusjonsansvarlig er Ingunn E. Nordstrøm Audun Rivedal høgskoledirektør Margareth Haagensen utdanningsdirektør

51 SAK 23/2013: IT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I BERGEN Dokument i saken 1. Sak 77/2010 Strategisk plan Sak 74/2002 IKT-strategi for Høgskolen i Bergen 3. IT-strategi for Høgskolen i Bergen (vedlegg 1) 4. IT-strategi for Høgskolen i Bergen sendt på høring (vedlegg 2) 5. Høringsuttalelser (vedlegg 3) Saken gjelder Høgskolens nåværende IT-strategi ble vedtatt 2002 for perioden Med utgangspunkt i utviklingen innen IT og endrede rammebetingelser ved flytting til Kronstad og Møllendalsveien, oppnevnte Høgskoledirektøren en arbeidsgruppe som skulle foreslå ny ITstrategi for perioden Etter innspill fra avdelinger og andre enheter ble følgende representanter oppnevnt: Halvor Austenå (AI) (leder) Reidar Aarskog (AHS) Tjalve Madsen (AL) Bjørn Elvsaas (seksjon for IT) Maria Carme Torras Calvo (Biblioteket) Lisbeth Thomassen Larsen (Mediesenteret) Ingrid Ruud (student) Ole Martin Bentsen (student vara) Senere har Ragnhild Thomsen Thornam (seksjon for kommunikasjon) tiltrådt i gruppen, studentrepresentant Ingrid Ruud har gått ut av gruppen og blitt erstattet av Ole Martin Bentsen, og Edgar Karlsen ble oppnevnt som vara for studentrepresentanten. Liv Kjelleberg var sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: IT-strategiplanen skal bidra til å oppfylle høgskolens strategiske plan. Strategien skal gi ansatte og studenter gode arbeidsvilkår og sikre at høgskolen for omverdenen fremstår som en fremtidsrettet utdannings- og forskningsinstitusjon. Arbeidsgruppen skal foreslå strategiske anvendelser av informasjonsteknologi på følgende områder: IT som støtte for læring og utdanning for studenter og ansatte IT som støtte for forskning og formidling for studenter og ansatte IT som støtte for administrative- og driftsfunksjoner for ansatte og studenter IT sikkerhet og driftsstabilitet for høgskolens IT-systemer

52 Arbeidsgruppens skal blant annet ta utgangspunkt i: Høgskolens universitetsambisjoner for 2020 De føringer som er gitt i forhold til infrastruktur og utstyrsinvesteringer ved innflytting til Kronstad og Møllendalsveien Uninetts tjenester nå og fremover blant annet gjennom ecampus programmet Høgskolens egne faglige og administrative kompetanse innen området Prosess for utforming av IT-strategi Arbeid med ny IT-strategi kom i gang høsten 2012 og arbeidsgruppen har hatt fem møter. For å sikre innspill fra høgskolens studenter og ansatte, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse. Tilbakemeldinger fra undersøkelsen ble drøftet i arbeidsgruppen og har sammen med mandatet dannet grunnlag for utarbeidelse av ny IT-strategi. Arbeidsgruppen har hatt som mål å utforme en kortfattet og konkret IT-strategi med konkrete og målbare tiltak. I dokumentet presiseres behovet for oppfølgingsarbeid og evalueringer av måloppnåelse. Ettersom IT-faget er i kontinuerlig og rask utvikling, har arbeidsgruppen bevisst unngått å analysere trender og utvikling innen IT. Strategidokumentet er utarbeidet med en tidshorisont på fem år. Arbeidsgruppen har valgt å ha fokus på hva som må til for at høgskolen skal nå sine mål og visjoner. Forslag til ny IT-strategi ble sendt på intern høring i høgskolen. I den forbindelse ble det også lagt ut en informasjonssak om arbeidet på Allmenningen (høgskolens intranett). Fem enheter har sendt inn høringssvar; AL, AI, Studentparlamentet, Forskerforbundet og Biblioteket. Bearbeiding etter høringsrunden Samtlige høringssvar ser behov for ny IT- strategi og støtter i hovedsak det utarbeidede forslaget. I høringsuttalelsene vektlegges blant annet: fokus på brukerne fremfor teknologi muligheter for differensierte løsninger oppfølging av IT-strategien samt behov for opplæring og brukerstøtte Det er kommet en del endringsforslag i høringsuttalelsene, disse er vurdert og noen av forslagene er innarbeidet i IT-strategien. I strategidokumentet er det også gjort noen formuleringsendringer på bakgrunn av konkrete forbedringsforslag. Det er også tatt med forslag om tilføring av ekstra kulepunkter, der hvor det vurderes som hensiktsmessig og i tråd med strategidokumentet som helhet (se vedlegg 1 og 2). I høringssvarene er det tatt opp mulige utfordringer ved flytting til Kronstad og Møllendalsveien og det faktum at lokalene i Møllendalsveien er midlertidige. Det forutsettes at behovene for å nå IT-strategiens mål når det gjelder standard på utstyr, support og infrastruktur tilfredsstilles både på Kronstad og i Møllendalsveien. Dette er også noe som Høgskoledirektøren legger som premiss for å nå målene og sikre tilnærmet likeverdige studiesteder. Forskerforbundet påpeker noen områder hvor IT-strategi og kommunikasjonsstrategi overlapper, eksempelvis i forhold til kontakt og kommunikasjon med eksterne aktører.

53 Høgskoledirektøren presiserer at det i grensegangen mellom disse to vil være IT-strategiens hensikt å legge til rette for kontakt og kommunikasjon med eksterne aktører og på den måten bidra til å oppnå målene i kommunikasjonsstrategien. Vurdering og avsluttende merknader Høgskoledirektøren deler arbeidsgruppens utgangspunkt med hensyn til at brukerperspektivet må legges til grunn for IT-strategien. It-strategien, selv om den er nøktern i formen og ordknapp, er likevel ambisiøs og gir klare anvisninger på hvordan den bør følges opp mht. brukertilfredshet. Høgskoledirektøren merker seg at strategien sier lite om dagens standarder og utgangspunkt for en ny IT-strategi. Det bør derfor påpekes at på noen områder, som for eksempel fokusområdet «Utstyr, system og programvare» så vil høgskolen med innflytting på Kronstad og i Møllendalsveien og med de investeringer som nå gjøres i ny campus ha et svært godt grunnlag for å oppfylle IT-strategiens målsettinger, både når det gjelder generell hardware og trådløs/kablet infrastruktur og ikke minst infrastruktur/av-utstyr tilrettelagt for digitaliserte undervisningsformer. En viktig faktor for å nå målene i IT-strategien er likevel den videre oppfølgingen. Mye tyder på at høgskolen må ha et særlig fokus på fokusområdene «Kompetanseutvikling, IKT-relatert utviklingsarbeid og dels Drift- og støttesystemer.» Særlig på det første av disse tre, er det sannsynlig at høgskolen bør utvikle gode opplegg for å ta utstyret i bruk for den enkelte ansatte som har behov for dette. Også på IKT-relatert utviklingsarbeid har høgskolen flere prosjekter på gang, men arbeidet bør få preg av en sterkere institusjonell satsing, enn hittil. Høgskoledirektøren ser at den nye IT-strategien vil ha en kostnadsside, men går ikke inn i dette nå idet arbeidsgruppen foreslår at det vil være nødvendig å utarbeide spesifikke handlingsplaner som integreres i høgskolens årsplan. I den forbindelse vil det også måtte knyttes budsjettmidler til satsingene i forbindelse med de årlige budsjettfordelingene. Innstilling til vedtak: 1. Styret vedtar IT-strategi for Høgskolen i Bergen med de endringsforslag som fremkom på styremøtet. 2. Styret ber om at det utarbeides konkrete handlingsmål for IT-strategien i forbindelse med de årlige planprosessene og at det gjøres budsjettmessige prioriteringer/avsetninger for å realisere IT-strategien i løpet av planperioden. Audun Rivedal høgskoledirektør