Innkalling til styremøte 13.mars- Møte 2

Transkript

1 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: Vår ref. Tlf.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemene i styret for Høgskolen i Bergen Innkalling til styremøte 13.mars- Møte 2 Vi viser til møteplanen og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Torsdag 13. februar kl til kl Møtestad: Møterom A 526 (styrerommet) Nygårdsgaten : Styremøte : Lunsj : Styremøtet held fram. Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ståle Berglund på , e-post: stale.berglund@hib.no. Parkering er eit generelt problem. Vi oppmodar dokker å parkere på Bystasjonen om dokker kjem i bil. Elles ber vi om at folk reiser kollektivt. Med venleg helsing Sign. Ole-Gunnar Søgnen Rektor Sign. Audun Rivedal høgskuledirektør Postadresse: Postboks 7030, N 5020 Bergen Tlf: post@hib.no Besøksadr. Nygårdsgt Bergen Bankgironr.: Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo

2 STYREMØTE: MØTE: 2/2014 SAKSLISTE: Sak 9/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 10/14 Møtebok frå møte 1/2014 Sak 11/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker - Oppdatering og orientering om Samlokaliseringsprosjekta. Sak 12/14 Styret møter Avdeling for lærerutdanning (AL) Sak 13/14 Gjennomgang av regnskapet for 2013 Sak 14/14 Revisjon av høgskolens kommunikasjonsstrategi Sak 15/14 Status personalsituasjonen ved Høgskolen i Bergen 2013 Sak 16/14 Rapport og planer Sak 17/14 Sak 18/14 Sak 19/14 Grønn høgskole miljøsertifisering av høgskolen i Bergen Endring av namn på einingar ved HIB Tilsetting i stilling som professor ii ved høgskolen i Bergen, avdeling for helse- og sosialfag, institutt for sosialfag og vernepleie. U.OFF Eventuelt Dei som ønskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl dagen før styremøtet.

3 Sak 12/14 Styret møter Avdeling for lærerutdanning (AL) Innleiing I samband med nytt budsjettår startar ein ny runde med møter mellom styret og avdelingane. Styret har tidligare vore presentert for arbeidet ved avdelingane, og møta vil derfor i denne omgang vere prega av ein statusoppdatering på sentrale milepålar og utfordringar som avdelingane står overfor. Styret vil møte Avdeling for helse- og sosialfag i møtet i april og Avdeling for ingeniørutdanning i juni. Styret vil i første møte i september møte Studentparlamentet. Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen er ein av landets største lærarutdanningar. Avdelinga har eit regionalt ansvar og eit mål om å vere ein viktig nasjonal aktør. I februar blei det klart at avdelinga ligg an til å få godkjent høgskolens aller første doktorgradsutdanning. Høgskolen har fått tildelt det nye nasjonale senteret for mat helse og fysisk aktivitet, medan fagmiljøa ved høgskolen som er innretta mot utdanningane og forskinga på desse områda primært ligg ved Avdeling for lærarutdanning. Frå hausten av vil dessutan avdelinga starte opp det nye mastertilbodet i idrett, kosthold og folkehelsearbeid. Avdelinga arbeider også med å realisere den nye barnehagelæra utdanninga. Høgskoledirektøren inviterer avdelinga til å å gje styret ein status på korleis ein arbeider med å realisere dei utdanningane- og forskingsområda nemnde over og kva strategiar som er utvikla for å ta ut faglege synergiar og realisere det faglege potensiale som ligg både innanfor og mellom, fag- og utdanningsområda. Avdelinga må og kunne gje styret eit bilete av korleis ein arbeider med utfordringar som gjeld fagleg organisering og leiing, korleis ein sikrar god rekruttering til faglege stillingar, i tillegg til korleis avdelinga arbeider med rekruttering til fagleg-administrative leiarstillingar. Dette sett på bakgrunn av dei rekrutteringsvanskane avdelinga har og har hatt. Høgskoledirektøren inviterer avdelinga til å ta med studentrepresentantar i møte med styret og elles møter med representantar for den faglege og administrative leiinga. Møtet vert denne gongen på Nygård. Innstilling til vedtak Styret takker for møtet med Avdeling for lærerutdanning og gir ros til avdelinga for det vellukka arbeidet med nye godkjende utdanningar. Styret ber avdelinga følgje opp dei tilbakemeldingane og relevante forslaga som framkom gjennom dialogen. Sign. Audun Rivedal Høgskoledirektør sign. Ståle Berglund rådgjevar

4 Sak 14/2014 Gjennomgang av regnskapet for 2013(ref 13/1755 Dokumenter i saken 1. St.prp. nr. 1 ( ) 2. Brev fra KD: Tildelingsbrev for 2013 (datert ) 3. Brev fra KD: Regnskap for 2012 og delårsrapportering i 2013 (datert ) 4. Brev fra KD: Regnskap for 2013 og delårsrapportering i 2014 (datert ) 5. Sak 19B/2013: Gjennomgang av regnskapet for Sak 69/2013: Revidert årsregnskap Sak 114/2013: Budsjettfordeling 2014 foreløpige rammer 8. Sak 05/2014: Budsjett 2014 endelig fordeling 9. Sak 06/2014: Regnskap Tilbakemeldinger fra budsjettenheter ang. regnskapet 2013 (vedlegg 1) 11. Justert budsjettramme 2013 (vedlegg 2) 12. Orientering regnskap per (vedlegg 3) Saken gjelder I denne saken vil regnskapet for 2013 bli presentert og kommentert. Det vil bli gitt en kort vurdering av den økonomiske situasjonen per Saken er basert på kommentarer fra enhetene (jf. vedlegg 1), aktuelle nøkkeltall og sentrale deler fra årsregnskapet. Sakenhar hovedfokus på høgskolens internregnskap. Det vises ellers til styresak 6/2014 der styret godkjente det avlagte årsregnskapet for Generell vurdering 1. Årsregnskapet hovedtallene Høgskolen ble i 2011, 2012 og 2013 tildelt henholdsvis 85 mill. kr, 175,27 mill. kr og 87,805 mill. kr i utstyrsbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad dettefører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir sammenlignbare. Per hadde høgskolen kun forbrukt om lag 65 mill. kr av totalt bevilget 348 mill. kr i utstyrsbevilgning, noe som gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år. Høgskolen hadde i 2013 et ordinært driftsresultat på + 93,3 mill. kr, mens resultatet i 2012 var + 181,24 mill. kr. Korrigert for utstyrsbevilgningen er høgskolens resultat for 2013 om lag 40,76 mill. kr, noe som er en økning på om lag 5 mill. kr sammenliknet med Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utstyrsbevilgningen samt der tilhørende utgifter, har økt fra 3,61 % i 2012 til 4,86 % i

5 Tabell 1. Driftsresultat 2013 (alle tall i tusen kr) Driftsinntekter (eks. overskudd EFV) Finansinntekter Driftskostnader Finanskostnader Økning i avsetningene Overskudd fra oppdragsvirksomheten (virksomhetskapital) Driftsresultat Høgskolens økonomiske situasjon ble forbedret fra 2012 til 2013, bla. som følge av tildeling/finansiering av flere nye studieplasser, og regnskapet for 2013 bekrefter at høgskolen har god økonomikontroll. Tabell 2 Driftsresultat (alle beløp i tusen kr) (alle tall i tusen kr) Ordinært driftsresultat Ordinært driftsresultat eks. utstyrsbevilgning Tabell 3 Resultatregnskapet (alle beløp i 1000) Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Sum finansinntekter og finanskostnader 43-6 Resultat av ordinære aktiviteter Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Periodens resultat Tilført annen opptjent virksomhetskapital

6 Sum disponeringer Inntektssiden er noe redusert i 2013 sammenlignet med 2012, med -3,13 %, mens utgiftene har økt med 7,5 %. Dersom en ser bort fra inntekter og kostnader knyttet til nybygget på Kronstad, så har inntektene økt med 7,37 %, mens kostnadene har økt med 5,98 %. Justert for utstyrsbevilgningen så er det er spesielt de statlige bevilgninger som øker, men også øvrige inntekter har økt sammenlignet med Lønn- og sosiale kostnader er økt med 8,52 % og utgjør nå 64,01 % av de totale driftskostnadene, noe som er en liten økning i forhold til Høgskolen har hatt en markant økning i antall ansatte i løpet av 2013, fra 711 til 759 årsverk, men man ser ikke helårseffekten av disse ansettelsene per Andre driftskostnader er økt med 7,3 % i forhold til 2012, men noe av dette består av engangsutgifter til utstyr i forbindelse med nybygget på Kronstad. Tabell 4: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (alle beløp i tusen kr) Større investeringer Avsatte midler ved enhetene Udisponerte midler ved styret Sum udisponerte midler Sum Norges forskningsråd (NFR) Statsinterne feriepengeforpliktelser -86 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet Sum andre bidragsytere Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Det samlede avsetningsnivået for statlig og bidragsfinansiert virksomhet er økt med 93,28 mill. kr sammenliknet med Det samlede avsetningsnivået per var om lag 395,8 mill. kr, hvorav om lag 23,7 mill. kr er bundne midler knyttet til NFR og andre bidragsfinansierte prosjekter. Det er spesielt utstyrsbevilgningen til nybygget på Kronstad som er hovedårsaken til det økte avsetningsnivået. Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per om lag 394 mill. kr. (eks NFR-midler). Ser man bort fra utstyrsbevilgningen var avsetningen om lag 113,37 mill. kr. Den reelle avsetningen, altså eks. utstyrsbevilgning, er økt med om lag 41,37 mill. kr sammenliknet med I 2012 utgjorde avsetningen om lag 8,2 % av total statlig bevilgning, mens avsetningen per utgjorde 13,42 % eks. utstyrsbevilgningen. Tabell 5: Avsatt andel av tilskudd til statlig aktivitet (alle tall i tusen kr) 2011 uten 2012 uten 2013 uten Avsatt andel av tilskudd til utstyrsbevilgninbevilgninbevilgning 2012 utstyrs utstyrs- statlig aktivitet i tusen kr i % av totale statlige bevilgninger 1,46 % 16,13 % 6,75 % 34,17 % 8,14 % 46,65 % 13,42 % 3

7 Avsetningen per inkluderer en positiv saldo knyttet til metningsdykkerutdanningsprosjektet, på om lag 9,95 mill. kr. Dersom en også ekskluderer nevnte avsetning, så utgjorde avsetningsnivået 12,25 % av total statlig finansiering (7,5 % i 2012). Høgskolen har hatt som målsetning gradvis å øke avsetningene. Hensikten var å sikre at høgskolen kan håndtere de finansielle utfordringene som er knyttet til flyttingen til Kronstad (økte husleiekostnader) og universitetsambisjonen. Økningen i avsetningsnivået var i 2013 høyere enn forventet, og er en indikasjon på tiltakene som er satt i verk nå viser positiv effekt. Avsetningene vil bli vesentlig redusert fra om med 2014, hovedsakelig som følge av økte husleiekostnader. 2) Bevilgningsfinansiert virksomhet Mindre-/merforbruket per resultatenhet fordeler seg som følger: Tabell 6: Resultat bevilgningsfinansiert virksomhet 2013 Totalt forbruk Total budsjettramme Avvik pr AL AI AHS DU SA (Inkl MS og Bibl.) Metn. dykkerutd Felles HIB Totalt Dykkerutdanningen (DU) samt Sentraladministrasjonen (SA) var i 2013 de budsjettenhetene med et merforbruk, på henholdsvis 3,64 mill. kr og 1,5 mill. kr. Merforbruket fremkommer på DU i hovedsak på grunn av at metningsdykkerprosjektet er stanset, og det utstyret man hadde forventet å kunne ta i bruk i undervisningen da ikke har blitt tilgjengelig. Mye av det eksisterende utstyret har måttet kondemneres, og man har da sett seg nødt til å leie inn både dykkebil båt og dykkeklokke for å kunne fullføre de utdanningene med opptatte studenter. For SA skyldes merforbruket nye ubudsjetterte stillinger (1,8 mill. kr.), stillingsannonsering (1 mill. kr.), innleid personale fra vikarbyrå (0,4 mill.kr.), samt utgifter til bevertning (0,2 mill. kr) som ikke var budsjettert. Alle andre budsjettenheter hadde positive driftsresultater, og dette er en markant forbedring i forhold til de senere år, ref. tabell 7, men budsjettet for 2013 var også særskilt godt. 4

8 Tabell 7: Resultat bevilgningsfinansiert virksomhet (alle tall i tusen kr) Avvik pr Avvik pr Avvik pr Endring overskudd/ underskudd AL AI AHS DU SA (Inkl Mediesenteret og Bibl.) Metningsdykkerutdanningsprosjektet Felles HIB Totalt Figur 1: Årsresultat per avdeling (alle tall i tusen kr) Tusen kr Årsresultat per avdeling Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 AL AI AHS Av figuren over er det verdt å merke seg at både Avd. for lærerutdanning og Avd. for ingeniørutdanning de siste fem årene har snudd negative resultat til en situasjon med mindreforbruk. Kostnadsutvikling 2013 noen sentrale komponenter En vil her fokusere på og kommentere en del vesentlige kostnadskomponenter, blant annet utviklingen i samlede personalkostnader, utgifter til kjøp av eksterne tjenester og investeringer. Fra 2012 til 2013 har antall årsverk økt med 48, til 759. De samlede lønnskostnader har økt med 41,88 mill. kr. Helårslønnseffekt av økningen i antall ansatte samt lønnsoppgjøret i 2013 viser ikke i regnskapet for Økt aktivitetsnivå og tildeling av flere studieplasser kan forklare noe av økningen i antall ansatte ved høgskolen. 5

9 Høgskolen hadde en lønnsandel på 64,01 %, dvs. samlede lønnsutgifters andel av de totale driftsutgifter, som er en liten økning sammenliknet med 2012 (63,4 %). Figur 2 Utvikling i lønnskostnader Totale lønnskostnader Lønnskostnader (i 1000 Kr) Lønnskostnader (i 1000 Kr) Figur 3 Utvikling i antall årsverk Utvikling i antall årsverk Antall årsverk Utvikling i antall årsverk Figur 4 Utvikling årsverk faglige og administrative stillinger Utvikling i årsverk faglige og administrative stillinger Antall årsverk Administrative stillinger 167,8 169,8 186,3 Undervisning-, forskning og formidlingsstillinger ,2 551,4 6

10 Figur 5 Totale inntekter og utgifter (eks utstyrsbevilgningen) Inntekter og utgifter Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Lønnsutgifter Andre utgifter Tabell 8 Utvikling i samlede lønnskostnader (eks utstyrsbevilgningen) Lønnskost i % av totale driftskostnader 64,03 % 64,35 % 62,95 % 64,97 % 66,51 % Lønnskost i % av totale driftsinntekter 63,88 % 64,08 % 59,62 % 62,06 % 63,28 % Tabell 8 viser lønnskostnader i forhold til samlede driftskostnader og driftsinntekter. Lønnsandelen i forhold til driftskostnadene er økende med unntak av Lønnsandelen i forhold til de totale driftsinntektene er stigende både i 2012 og 2013, men ligger i 2013 på et lavere nivå enn både 2009 og Kjøp av undervisningstjenester er ikke inkludert i lønnskostnadene. Fra 2012 til 2013 har kjøp av undervisningstjenester økt med 10,2 %, og utgjorde om lag 8,9 mill. kr. i Avdeling for ingeniørutdanning sto for 83,5 % av de samlede utgifter til kjøp av undervisningstjenester (7,43 millioner). Avdeling for helse og sosialfag har igjen redusert sine kjøp av undervisningstjenester. Tabell 9 Kjøp av undervisningstjenester per enhet Kjøp av undervisningstjenester AL AI AHS DU Totalt

11 Bruken av overtid har økt markant de siste årene, ref. figur 6. Figur 6 Bruk av overtid Beløp Overtid totalt for hele HiB Overtid Også i 2013 har Avdeling for ingeniørutdanning størst bruk av overtid (om lag 4,4 mill. kr.), noe som er betydelig høyere enn de to andre avdelingene. Sammenlignet med 2012 har avdelingen økt bruken av overtid med om lag 1,36 mill. kr. Avdelingen må jobbe mot å redusere overtidsbruken ved å planlegge bedre i forhold til bruk av timelærere/foreleser samt få tilsatt i vakante stillinger. Figur 7 Bruk av overtid per enhet for 2012 og Overtid per avdeling 2012 og 2013 beløp AL AI AHS SA DU Overtid Overtid Regnskapet for 2013 viser at høgskolen hadde utgifter til eksterne konsulenter og andre tjenester på om lag 59,2 mill. kr., en økning på 14,8 mill. kr. fra Noe av økningen skyldes utgifter til juridisk bistand (1,2 mill. kr.), konsulenttjenester i forbindelse med nybyggprosjektet (4,4 mill. kr.), kjøp av tjenester til løpende driftsoppgaver (4,3 mill. kr.) samt kjøp av tjenester i forbindelse med utlysning av store anbud (3 mill. kr). 8

12 Tabell 10 Kjøp av eksterne tjenester 2013: Beskrivelse AL AI AHS Felles/ strat. Avsetn. SA DU Metningsdykkerutd Nybygg Sum per tjeneste Kjøp av andre tjenester Refusjon øvingsundervisning/ studentpraksis Undevisningstjenester, kjøp Uninett tjenesteavgift SUM Utgifter til praksis er primært knyttet til Avdeling for lærerutdanning og gjelder refusjoner for øvingslærer i barnehage og grunnskole. Avdeling for helse og sosialfag har praksiskostnader knyttet til samarbeidsmidler med praksisfelt, refusjon for praksisplasser ved private institusjoner samt reisekostnader og husleie for studenter i praksis. Høgskolen hadde et høyere investeringsnivå i 2013 enn tidligere år. Dette er i all hovedsak grunnet investeringer i forbindelse med nybyggprosjektet. I en normalsituasjon bør tilgang (kjøp) av eiendeler være minst like stor som avgang (avskrivninger), men både i 2013 og i årene fremover vil Høgskolens investeringer være i en særstilling. Man har de siste årene holdt igjen i forhold til investeringer i påvente av de store planlagte investeringene man nå er i gang med i forbindelse med samlokaliseringen på Kronstad/Møllendalsveien, samt at det vil ikke være et like stort behov for investeringer i de påfølgende årene etter Figur 8 Investeringer og avskrivninger (tall i tusen kr) Beløp Investeringer og avskrivninger Investeringer inkl Metningsdykker Investeringer ekskl Metningsdykker Investeringer ekskl Metningsdykker og nybyggprosjektet Avskrivninger

13 Utstyrsbevilgningen til nybygget på Kronstad Høgskolen ble i 2011, 2012 og 2013 tildelt henholdsvis 85 mill. kr, 175,27 mill. kr og 87,805 mill. kr i utstyrsbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad. Det har per blitt brukt om lag 65 mill. kr av disse midlene. Om lag 6,66 mill. kr. er brukt til lønn- og sosiale kostnader til prosjektledelse og koordinering av prosjektet. Om lag 18,7 mill. kr. er investeringer, 29,3 mill. kr. er utbetalt til Statsbygg i forbindelse med endringsavtaler på romløsninger etc., samt brukerutstyr. Det er i tillegg utbetalt om lag 7,4 mill. kr. til kjøp av tjenester. Tabell 11 Oversikt inntekter og utgifter for Utstyrsbevilgningen Totalt Inntekter fra KD, rammetildeling Utgifter: 2011 og tidligere Totalt Investeringer Sum lønn Konsulenttjenester Driftskostnader Brukeravtaler Statsbygg Reise/bevertning Saldo per ) Ekstern finansiert virksomhet Tabell 12 Eksterne inntekter (alle inntekter eks. bevilgninger fra KD) (Alle tall i tusen kr) Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) ref. note Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan NFR Gaver Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsaktivitet Andre driftsinntekter Utbetaling av tilskudd/overføring regionale forskningsfond SUM Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 81,5 mill. kr, som er en økning på om lag 10 mill. kr sammenliknet med Oppdragsaktiviteten er derimot markant redusert, men noe av reduksjonen er et resultat av omklassifisering av prosjekter, og at disse nå kommer innunder bidragsaktivitet og overføringer fra andre statlige organer. Den samlede bidragsfinansierte- og oppdragsvirksomheten (BOA) utgjør totalt 18,43 mill. kr (pkt. 4 og 5 i tabellen over), som er en reduksjon på om lag 7,85 mill. kr sammenliknet med

14 Av den eksterne omsetningen utgjorde oppdragsvirksomheten om lag 7,6 mill. kr, noe som er en nedgang på om lag 11,5 mill. kr sammenliknet med Overskuddet (virksomhetskapitalen) fra oppdragsvirksomheten var på totalt 2,373 mill. kr, noe som kun er en nedgang på 0,166 mill. kr sammenliknet med 2012-resultatet. Den høye avkastningen i 2013 skyldes i stor grad at noen prosjekter hadde svært gode resultat i Resultatet representerer en fortjenestemargin på omlag 31,27 %. Opptjent virksomhetskapital utgjorde 25,912 mill. kr per Tabell 13 Ekstern omsetning på BOA-prosjekter (alle beløp i tusen kr) Endring Sentraladministrasjonen inkl. Mediesenteret Avdeling for lærerutdanning Avdeling for ingeniørutdanning (inkl. Dykkerutd.) Avdeling for helse- og sosialfag Totalt Hvorav NFR midler utgjør Total sum eks. NFR: Total ekstern omsetning eks. NFR midler utgjorde omlag 58,4 mill. kr. i Dette er om lag 3,6 mill. kr. mer enn i Avd. for ingeniørutdanning hadde en liten reduksjon på om lag 0,35 mill. samt Avd. for lærerutdanning reduserte omsetningen med om lag 1,6 mill. kr., mens Avd. for helse og omsorg hadde en markant økning i BOA-omsetningen. Tabell 14 Overskudd fra BOA-omsetningen (alle beløp i tusen kr.) Overskudd bidrag 2012 Overskudd bidrag 2013 Endring overskudd bidrag Overskudd oppdrag 2012 Overskudd oppdrag 2013 Endring overskudd oppdrag Sum overskudd bidrag og oppdrag 2012 Sum overskudd bidrag og oppdrag 2013 Endring overskudd bidrag og oppdrag AL AI AHS MS SA Totalt Overskuddet fra BOA-virksomheten var i 2013 på totalt 7 mill. kr, som er en økning på 1,8 mill. kr sammenliknet med resultatet i Den høye avkastningen i 2013 skyldes i stor grad at noen prosjekter hadde svært gode resultat i Resultatet representerer en fortjenestemargin på omlag 31,27 %. 11

15 4) Samlet regnskapsresultat 2013 bevilgningsfinansiert og eksternt finansiert virksomhet Tabell 15 Samlet regnskapet for bevilgnings- og eksternt finansiert virksomhet (alle tall i tusen kr.) Samlet regnskap Budsjett Avvik Overskudd oppdrag Resultat 2013 Resultat 2012 AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles Som det fremgår av tabell 15, så hadde høgskolen et betydelig bedre resultat i 2013 sammenliknet med Det samlede mindreforbruket for den bevilgningsfinansierte virksomheten var på 123,6 mill. kr og overskuddet fra oppdragsvirksomheten var på 2,37 mill. kr., som gir et samlet resultat på 126 mill. kr. Årsoppgjørsdisposisjoner 2013 Høgskoledirektøren vil foreslå for styret at det foretas en del årsoppgjørsdisposisjoner, som vil ha betydning for overføring av midler til nytt budsjettår. I henhold til tidligere års praksis, vil enhetenes mindreforbruk /merforbruk bli overført/komme til fratrekk til nytt budsjettår. Unntakene vil være: 1) Som følge av at resultatenhetene i Sentraladministrasjonen (utenom Mediesenteret) i all hovedsak, skal være realbudsjettert, så overføres ikke disse enheters mindre- eller merforbruk. 2) Overskudd fra oppdragsvirksomheten/virksomhetskapitalen overføres til 2014 i sin helhet til aktuell budsjettenhet. Unntaket er for Sentraladministrasjonen hvor overskuddet overføres til høgskolen reserver, totalt 0,238 mill. kr. 3) Underskuddet ved Dykkerutdanningen, om lag 3,645 mill. kr, som i all hovedsak skyldes ekstraordinære investeringer og manglende utstyr grunnet stans i Metningsdykkerprosjektet kommer ikke i sin helhet til fratrekk på årets bevilgning til Dykkerutdanningen. Følgende utgifter Dykkerutdanningen hadde i 2013 skal dekkes av reservene til Metningsdykkerutdanningsprosjektet: -Dykkebil 1,1 mill. kr. -Leieutgifter utstyr 0,89 mill. kr. -50 % av utgiftene til et årsverk 0,3 mill kr Sum 2,29 mill kr 12

16 50 % av det resterende underskuddet (1,355 mill. kr) finansieres av Avdeling for ingeniørutdanning, totalt 0,678 mill. kr, mens resterende underskudd belastes Dykkerutdanningen i Høgskolens akkumulerte reserver utgjorde per om lag 94,73 mill. kr. Tabell 16: Resultat 2013 og overføringer til 2014 (alle tall i tusen kr) Bevilgningsfinansiert Overskudd oppdrag Resultat 2013 Justeringer Overføres til 2014 AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles Sum Innstilling til vedtak 1. Styret tar orienteringen om regnskapet 2013 til etterretning. 2. Styret vedtar følgende overføringer fra 2013 til 2014: (Alle beløp i 1000) Avd. for lærerutdanning Avd. for ingeniørutdanning Avd. for helse- og sosialfag Dykkerutdanningen -678 Mediesenteret Prosjekt Metningsdykkerutdanning Sentraladministrasjonen 0 Felles HIB Totalt Audun Rivedal Høgskoledirektør Jan Ove Henriksen Økonomidirektør 13

17 14

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Sak 14/14 Revisjon av høgskolens kommunikasjonsstrategi Dokument i saka - Revidert kommunikasjonsstrategi - Retningsliner for mediekontakt Saka gjeld Høgskolen i Bergen har i dag ein kommunikasjonsstrategi som blei utarbeidd i Dette var første gang ein slik strategi blei utvikla ved høgskolen. Dentidlegare planen er i år 6 år, og mykje har endra seg både for høgskolen, sektoren og innan medie- og kommunikasjonssektoren. I den samanheng har høgskoledirektøren bedt om at kommunikasjonsavdelinga går gjennomplanen frå 2008, med sikte på ein gjennomgåande revisjon og oppdatering. Til grunn for dette arbeidet ligg Statens kommunikasjonspolitikk og Høgskolen i Bergen sin Strategiske plan. Strategien legg nå opp til tydeligare kommunikasjon av høgskolens mål og ambisjonar til omverda. Den skal vidare meir kraftfullt bidra til at høgskolen sin intern- og eksternkommunikasjon byggjer opp under ein felles kommunikasjonskultur ved høgskolen. Styrker i ein del av organisasjonen skal bidra til å styrke andre delar av organisasjonen. Strategien har ein positiv grunntone og definerer klåre strategiske grep for å nå ein ønskt framtidig visjon for kommunikasjon, og med tydelegare definisjonar av målgruppene for kommunikasjonsarbeidet. Målet for alt kommunikasjonsarbeid er at det skal bygge opp under dei strategiske målsettingane høgskolen har. Den reviderte kommunikasjonsstrategien har vore behandla i leiargruppa og innspel har blitt innarbeidde i det endelege forslaget som blir presentert for styret. Høgskoledirektørens vurdering: Høgskoledirektøren meiner det er gjort eit godt arbeid med å revidere eksisterande kommunikasjonsstrategi. Det er viktig for høgskolen å vere oppdatert og målbevisste på at kommunikasjonsarbeidet kan gi gode bidrag til å nå overordna mål og innfri dei viktigaste ambisjonane. Ein god kommunikasjonsstrategi som er i tråd med tida og vil bidrar til å spreie kunnskap om høgskolen og gje oss ein tydlegare profil i høve omverda. Høgskolen står overfor store oppgåver framover og vil vere avhengig av at vi står tydeleg fram med gode resultat i høve samfunnsmandatet vårt og slik sikrar oss eit godt omdømme. både i internkommunikasjonen og eksternt. Samlokalisering på nye campusar og arbeidet med å vidareutvikle utdanningsporteføljen, forskinga-, og det nyskapande arbeidet gir oss også eit enno betre grunnlag for å kommunisere med omverda med ein tydelegare profil og skape eit bilete av ein høgskole i vekst og fagleg framgang.

47 Høgskoledirektøren tilrår at styret sluttar seg til følgande Innstilling til vedtak: 1. Styret tek Revidert kommunikasjonsstrategi og Retningsliner for mediekontakt for Høgskolen i Bergen til etterretning. Sign. Audun Rivedal Høgskoledirektør sign. Ståle Berglund rådgjevar

48 VEGKART FOR MEDIEKONTAKT VED HØGSKOLEN I BERGEN Høgskolen i Bergen skal ha et aktivt og positivt forhold til media. Vi ser på media som en sentral kanal i vår kontakt med samfunnet, både i saker der vi har interesse av å få formidlet viktig faglig eller annen kunnskap, og i saker der allmennheten har rett på innsyn i vår virksomhet. Hensynet til studenter og de ansatte ved høgskolen skal ivaretas i den offentlige debatten, og dette gjør at alle ansatte må ha en gjennomtenkt holdning til hvordan de forholder seg til media. Ansvar, organisering og avsender Veikartet gjelder for alle ansatte ved Høgskolen i Bergen som blir kontaktet av journalister eller på eget initiativ tar kontakt med mediene. Målet er at omverdenen gjennom media skal: - få del i kunnskap som Høgskolen i Bergen skaper og forvalter - få innsikt i de utfordringer høgskolen står overfor - få et balansert og realistisk bilde av virksomheten Den enkelte medarbeider ved HiB har full ytringsfrihet som privatperson eller tillitsvalgt ved Høgskolen i Bergen. Enten man skriver selv eller lar seg intervjue, må det gå klart frem om man uttaler seg på vegne av høgskolen, som tillitsvalgt eller som privatperson. Under presenteres ansvarsfordelinger, talspersonroller og noen eksempler som viser hvordan HiB ønsker å forholde seg til media. 1. Offisielle talspersoner Rektor og høgskoledirektør er de offisielle talspersonene for Høgskolen i Bergen. Dette gjelder i alle saker med mindre det er spesifikke faglige tema som dekaner, avdelingsdirektører eller andre har spisskompetanse for å uttale seg om. Rektor og høgskoledirektør kan gi talspersons-myndighet til andre i hver enkelt sak. Rektor er høgskolens ansikt utad i overordnede faglige og strategiske spørsmål, ref delegasjonsreglement: «Rektor fører tilsyn med høgskolens virksomhet og representerer høgskolen.» Høgskoledirektøren er talsperson for administrativ drift, infrastruktur, forvaltning og organisatoriske spørsmål, ref delegasjonsreglement: «Høgskoledirektør er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved høgskolen.» Dekaner har et særlig ansvar som talspersoner for sine respektive fag og utdanninger, ref delegasjonsreglementet. 2. Spørsmål angående forskning og faglig virksomhet Det er et uttalt mål i HiBs strategi å være en sentral samarbeidspartner og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Målet skal blant annet nås ved at profilen og kompetansen til høgskolen er godt kjent ved brukerrettet og allmennrettet formidling. HiB skal også være en aktiv deltaker i samfunnsdebatten. Dette klarer vi ikke uten den enkelte fagpersons engasjement og bidrag. Det er en sterk oppfordring fra høgskolens ledelse om at våre faglige ansatte er synlige i samfunnsdebatten med sin kunnskap og sine faglige synspunkter. Vi ønsker at allmennheten får formidlet forskningsresultater av god kvalitet og høy samfunnsinteresse. Det er likevel ikke bare «nye funn» som er av allmenn interesse, men nyskaping, innovasjon, undervisningsmetoder og annen faglig utvikling som høgskolens ansatte står bak.

49 Forskningsaktiviteter/resultater som vi aktivt går ut med i media skal ha den påkrevde kredibilitet og relevans i henhold til normale kriterier for forskningskvalitet. 2.1 Etiske og juridiske aspekter ved vår rolle i samfunnsdebatten Ansatte må selv vurdere de etiske og juridiske sidene ved hva de uttaler seg om og hevder, i eksempelvis en kronikk, og om de i sammenhengen bør adressere sin stilling ved HiB (altså undertegne som ansatt ved Høgskolen i Bergen). 1 I et debatt- eller faglig innlegg uttaler man seg alltid som seg selv som fagperson, og ikke på vegne av institusjonen, selv om det står f.eks «førstelektor ved HiB» under navnet. Innlegg hvor avsender har et mål om å være injurierende, insinuerende, eller som inneholder udokumenterte påstander mot andre personer/institusjoner/virksomheter, skal ikke knyttes opp til HiB som arbeidsplass. I et innlegg som inneholder private/personlige oppfatninger om tema utenfor fagområdet man jobber innenfor, undertegner man bare som privatperson uten institusjonstilknytning. 3. Spørsmål angående institusjon/forvaltning Det er i mange institusjoner en utbredt oppfatning om at bare kommunikasjonsdirektør eller andre ledere skal «snakke med» media. I noen tilfeller synes de ansatte det er mest behagelig og tidsbesparende å overlate mediekontakten til sin kommunikasjonsavdeling, men det er ikke påkrevd i saker hvor det er ren faktainformasjon av offentlig art som blir etterspurt. 1 Dette kan være eksempler på ulike former for avsender-roller: a) En «klimaskeptiker» fra geofysisk institutt ved UiB kan gjerne skrive et innlegg om sin skepsis til menneskeskapte klimaendringer, og vise til data han har fanget opp innenfor geofysikk eller andre fag, men det er han som er skeptikeren, ikke UiB. Likevel kan han skrive at han er professor ved instituttet. Hans kollegaer ved samme institutt står fritt til å bruke andre data for å si i mot hans vurderinger, og også undertegne med sin tittel ved UiB. Det er heller ikke UiB som institusjon som står bak dette innlegget. Debatten handler om tolkninger av data, og man kan ikke «injuriere» klimaet ved å tro noe om det. Derimot kan troverdigheten til den enkelte trekkes i tvil dersom vedkommende leverer åpenbart udokumenterte og tendensiøse påstander. b) En forsker ved HiB som tar tak i en problemstilling hun synes er spennende, og får frem noen resultater hun ønsker å formidle, må først følge forskningsrutinene for kvalitetssikring/fagfellevurdering før hun kan slå fast i en kronikk eller nyhetssak at hun har et oppsiktsvekkende resultat. Derimot kan hun underveis i prosjektet fortelle om sin problemstilling, ha betraktninger rundt temaet, si hva hun ser av tendenser men altså ikke si at noe er et sikkert forskningsresultat hvis det ikke er det. Hun kan fremdeles snakke som fagperson ved Høgskolen i Bergen, og må selv ta ansvar for sin egen troverdighet og fagmiljøets eventuelle motstand mot hennes betraktninger/konklusjoner i en åpen debatt. c) En ansatt som er opptatt av spesifikke tema, men ikke jobber med dette innenfor rammene av HiBs tid, oppdrag eller prosjekttildelinger, gjør dette på eget ansvar og egen tid. Vedkommende kan gjerne skrive synspunkter på sider ved problemstillingen han er opptatt av, og stille spørsmål i offentligheten, men skal ikke knytte dette til HiB-aktivitet eller virksomhet som ikke har med konkret oppdrag fra HiB eller samarbeidspartnere å gjøre. Når det ikke er noen forbindelse mellom det vedkommende gjør av egeninteresse og vedkommendes rolle hos institusjonen eller samarbeidspartnere, er det unaturlig å knytte institusjonen HiB til sine private oppfatninger. d) HiB skal ha takhøyde for debatt om sin egen virksomhet som statlig institusjon med en betydelig samfunnsoppgave. I en åpen debatt om sektorens utvikling og innhold vil det selvsagt være mange personlige synspunkter, også ut over de faglig begrunnede. Debattinnlegg som berører diskusjoner om eksempelvis HiBs strategiske veivalg, faglige prioriteringer etc bør selvsagt adressere avsenderens institusjonstilhørighet, men også i denne sammenheng er avsender selv ansvarlig for de juridiske konsekvensene av å fremsette udokumenterte påstander om enkeltpersoner eller hendelser ved institusjonen.

50 3.1 Det er forskjell på talspersoner og informasjonsleverandører a)en talsperson uttaler seg offisielt på høgskolens vegne, med det ansvar det medfører overfor media, samarbeidspartnere og myndigheter. Talspersoner må ta juridisk og etisk ansvar på vegne av institusjonen for det som blir sagt/skrevet. b) En informasjonsleverandør gir fra seg informasjon innenfor det område vedkommende forvalter, i tråd med offentlighetslovens retningslinjer. Det vil si at saksbehandlere eller deres ledere kan gi påkrevd informasjon til media, samarbeidspartnere eller andre, uten å involvere kommunikasjonsseksjonen eller ledelsen. Eks: Søkertall og andre offisielle data kan leveres ut fra den som sitter med den kvalitetssikrede informasjonen, og behøver ikke gå via en leder eller kommunikasjonsenhet. 3.2 Informasjon og kommentar En saksbehandler forklarer innholdet i informasjonen, hvis det blir etterspurt. En ansvarlig leder gir kommentar dersom det knyttes policyspørsmål til saken. I noen tilfeller kan det være nyttig og relevant å involvere, evt informere kommunikasjonsseksjonen om at man er/har vært i kontakt med media, for at seksjonen kan følge opp med ytterligere service og talspersoner ved behov, eller yte kommunikasjonshjelp overfor den som er i kontakt med media. 4. Beredskapsplan For mediehåndtering i større kriser og ulykker gjelder egne retningslinjer se Beredskapsplan for Høgskolen i Bergen. 5. Mediesaker av strategisk og vanskelig karakter I spesielle saker som har betydning for omdømmet for Høgskolen i Bergen, kan rektor og/eller høgskoledirektør overta ansvaret for all mediekontakt. Rektor/høgskoledirektør og Seksjon for kommunikasjon skal varsles omgående når det er fare for at en sak kan få negative følger for høgskolens omdømme.

51 UTKAST TIL OVERORDNETRevidert KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR HØGSKOLEN I BERGEN 1. NÅ-SITUASJONEN HiB har i dag en høy grad av brukerkontakt med eksisterende studenter, det er en opplevd nærhet mellom institusjonen og faktiske brukere. HiBs samhandling med samfunns- og næringsliv er i høyere grad person- og enhetsavhengig, og har lavere preg av helhet på vegne av institusjonen. Vi har en viss innflytelse i fagspørsmål nasjonalt, i kraft av enkeltpersoners verv i viktige organer og utvalg, men er i lavere grad som institusjon en agendasetter i samfunnsdebatten overfor det allmenne publikum og politikere. Vi er best kjent for de sentrale bachelorutdanningene våre, mindre kjent for masterutdanningene og for vår forskningsaktivitet. Sentrene blir i for lav grad identifisert med/knyttet til HiB. = Vi får ikke den oppmerksomheten vi bør ha som en viktig samfunnsaktør noe vi er, og vil utvikle. Vi vurderes ikke som en tung og moden forskningsinstitusjon noe vi ennå ikke er, men ønsker å bli. Internt kan kulturen et stykke på veg fremstå som at vi mangler en felles identitet som én høgskole, men at vi er «flere høgskoler i en» med hver sine kulturer. Dette kan svekke evnen til å utnytte potensialet i tverrfaglighet og sameksistens. Det svekker også muligheten for at et godt «løft» i én del av høgskolen samtidig løfter hele høgskolen som varemerke internt og eksternt noe som burde være en positiv synergi i en ideell situasjon. 2. ØNSKET SITUASJON I takt med utviklingen av HiB som forskningsinstitusjon og med våre erklærte ambisjoner, er det viktig at vi klarer å skape det bildet av HiB som tydeliggjør vår fremtidige rolle og nåværende og ønskede kvaliteter. Visjonen «Profesjonskompetanse for framtida gjennom kunnskap, kultur og nyskaping» lar seg ikke oppfylle uten at vi bygger opp en merkevare som er sterk nok til at vi blir en foretrukket partner, utdanningsleverandør og arbeidsgiver, altså trekker til oss de beste innenfor alle disse kategoriene. Profesjonalisering, kvalitetsutvikling og strategiske satsinger er de beste interne virkemidlene for å leve opp til ønsket merkevareinnhold. Vår visjon vil ha store konsekvenser for kommunikasjonsarbeidet ved HiB, og krever en dedikert oppmerksomhet fra hele organisasjonen. For internkommunikasjonen er det viktig at vi klarer å ivareta de lange tradisjoner innen de ulike fagretningene, men at vi også klarer å styrke den felles HiB-identiteten internt. Nye campuser fra 2014 kan bidra til mer tverrfaglig samarbeid og skape felles møteplasser. Likevel kreves det en dedikert, bred og langsiktig innsats innen kommunikasjonsarbeidet som et verktøy for å bygge oppunder en felles kultur både for studenter og ansatte Ønsket posisjon Ha nasjonalt og internasjonalt synlige og konkurransedyktige utdanninger og FoU-miljø, og være en viktig kunnskapsleverandør til samfunns- og næringslivet i regionen. Omdømmet skal preges av god studiekvalitet og god forskningskompetanse. HiB skal være kjent for å ta regionalt ansvar som førende innenfor utdanning og FoU-virksomhet innenfor våre utdanningsområder.

52 2.2. Overordnede kommunikasjonsmål: Profilen og kompetansen til Høgskolen i Bergen skal være godt kjent. HiB skal oppfattes som en moderne og fremtidsrettet institusjon, og regnes for å være en sentral samarbeidspartner og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet Målbilder for kommunikasjonsaktiviteten ved HiB a) Utdanning HiB framstår som ett av landets mest attraktive utdanningssteder for sine fag. Studentene rekrutteres gjennom markedsføring av en fleksibel, moderne utdanning som har nær kontakt med arbeidsliv og forskning, og gjennom dette er helt oppdatert på de krav som stilles i yrkeslivet, både nasjonale og internasjonale trender. b) FoU HiB er en av landets mest attraktive arbeidsplasser for forskere/undervisere innen sine fag. Internasjonale forskerne trekkes til institusjonen gjennom profilering av fremragende fagmiljø, god faglig ledelse og en bevisst formidling av forskningens nærhet til profesjonene og betydning for samfunnet. Andre innovasjonsaktører, nærings- og samfunnsliv er kjent med HiBs profil og kvaliteter, og søker partnerskap med oss. HiB kommuniserer aktivt sin profil ut på arenaer utenfor institusjonen. c) Institusjon/administrasjon HiB er landets best drevne institusjon innen høyere utdanning, med høy kompetanse og profesjonalitet i administrasjonen. Ved høy bevissthet rundt lederes ansvar for god kommunikasjon og ved hjelp av riktige verktøy er det etablert åpenhet og aktiv deltakelse rundt strategiske prosesser og langsiktige prioriteringer. Det er høy forutsigbarhet i administrative rutiner, som gir tydelig ledelse og en effektiv, kvalitetsbasert og servicerettet drift. 3. STRATEGISKE GREP FOR Å NÅ ØNSKET SITUASJON 3.1. Målgrupper som prioriteres a) Interne nåværende studenter og ansatte b) Eksterne potensielle studenter (ungdom, EVO), samarbeidspartnere (eksisterende og potensielle), omverdenen/allmennheten (via media og tidligere studenter) 3.2. Satsingsområder ut fra tilgjengelige ressurser a) Styrke internkommunikasjonen og HiBs eget selvbilde ved lederutvikling, videreutvikle kommunikasjonsstøtte internt og videreutvikle Allmenningen. Bygge en robust og kommunikasjonsbevisst organisasjon preget av integritet og åpenhet. b) Utvikle en god kommunikasjonsplattform for å skape felles campusopplevelse for studenter og ansatte c) Være i front innen moderne webkommunikasjon og aktivitet i sosiale medier d) Ha et aktivt og godt forhold til media, preget av tilgjengelighet, åpenhet, debatt- og formidlingsglede e) Stimulere ansatte til aktiv mediedeltakelse ved hjelp av medietrening, medieforståelse og direkte råd og støtte i mediesaker f) Holde fast ved et visuelt uttrykk som gjennom tid fester seg i omverdenens bevissthet,

53 tilrettelegge for enkel bruk av det visuelle uttrykket for alle som representerer HiB 3.3. Budskap og foretrukne kanaler, metoder og vinklinger Tydeliggjøring av budskap og til enhver tid gjennomtenkt valg av kommunikasjonsgrep er virkemidlene for å lykkes med å nå HiBs kommunikasjonsmål. Aktiviteter innen følgende overbyggende prinsipper vil være nødvendige satsinger i dette arbeidet: a) Ha oversikt over faglig aktivitet ved HiB og stimulere til medieutspill og debattaktivitet. Være bevisste på at forskningsaktiviteter/resultater som vi aktivt går ut med i media har den påkrevde kredibilitet og relevans i henhold til normale kriterier for forskningskvalitet. Stimulere ansatte til å formidle både fagkunnskap og utviklingsaktivitet, ikke bare forskningsresultater. I samfunnsdebatten er det forventet at vi som kunnskapsorganisasjon har ansatte som bidrar med sin fagkompetanse. b) Være visuelt og tekstlig oppdaterte på plass i alle riktige flater, med høy kvalitet på informasjon, innhold og illustrasjoner c) Fokusere spesielt på master- og PhD-satsinger, og på aktiviteten ved HiBs sentra, og synliggjøre koblingen mellom disse og grunnutdanningene. d) Være oppdaterte om viktige milepæler i utviklingen av HiB som organisasjon og beslutninger som berører ansatte og studenter, og ha kjennskap til informasjonsbehovet i organisasjonen for å møte dette på rett måte til rett tid. Høgskolen skal ta hensyn til både avsender og mottakers behov for å kommunisere, og må derfor kjenne sine brukergrupper og deres behov, ønsker og forutsetninger De mest relevante/prioriterte kanalene for det overordnede kommunikasjonsarbeidet er: a) Allmenningen, interne og eksterne møteplasser, media (BT, Aftenposten, DN, fagpressen, NRK, TV 2, forskning.no) og sosiale media 3.5. Overordnede metoder for kommunikasjon og mediekontakt ved HiB a) Intern bevisstgjøring om lederansvar for kommunikasjon, dyktiggjøring av ledere og mellomledere. Være i forkant/tidlig ute med informasjon og kommunikasjon i alle planlagte prosesser b) Lett tilgjengeliggjøring av informasjon i interne kanaler, teknisk og innholdsmessig c) Etablere og vedlikeholde systemer for gjennomføring av faste kommunikasjonsoppgaver og produksjoner i henhold til HiBs årshjul, ha systemer for medieovervåkning/-rapportering til relevante mottakere i organisasjonen. d) I den daglige drift skal HiBs ledelse på kort varsel i saker som krever spisskompetanse innen kommunikasjon, ha rask tilgang til dette. En nær og operativ kommunikasjonsenhet er et verktøy for HiBs ledelse i de prioriterte satsingene for å nå organisasjonens felles mål Høgskolen i Bergens kommunikasjonsprofil HiB skal preges av en kommunikasjonskultur som sikrer åpenhet og integritet. I praksis betyr dette høy grad av meroffentlighet rundt saker og prosesser som har allmennhetens interesse, og et aktivt, utadrettet forhold til media. a) Holdningen ved HiB er at vi ønsker å levere god kvalitet overfor våre interessenter, og

54 arbeider hele tiden med kvalitetsutvikling. HiB verdsetter at feil og mangler varsles direkte til de ansvarlige gjennom de etablerte kanaler internt, og dersom noen påpeker dårlig kvalitet tar vi dette alvorlig. b) Om ukjente feil eller mangler ved HiB påpekes i pressen er HiBs holdning at vi setter pris på å bli gjort oppmerksomme på at noe er galt, og ønsker å rette opp feil. Vi erkjenner at medieoppslag ofte kan føre til egen refleksjon over hvordan vi oppleves av brukere og omverdenen, og at det kan medføre en fruktbar debatt om hva som vil være gode løsninger. c) Ved uenighet om HiBs prioriteringer eller veivalg er vi åpne for debatt. Det er likevel ikke slik at medieoppslag automatisk vil endre organisasjonens planer eller praksis. d) Hvis vi møter det vi opplever som uberettiget kritikk mot institusjonen, forsøker vi å bringe fakta på det rene uten å polemisere. Vi har forståelse for at media ikke alltid velger de vinklinger vi foretrekker, og for at det ikke er medias oppgave å reklamere for Høgskolen i Bergen Statens kommunikasjonspolitikk gjelder Den eksterne og interne kommunikasjonen ved Høgskolen i Bergen skal kjennetegnes av prinsippene for statlig kommunikasjon-/ informasjon, slik disse er nedfelt i Statens kommunikasjonspolitikk. Prinsippene fokuserer både på hvordan informasjon bør håndteres og organiseres.