MØTEINNKALLING. Trysil kommune. Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må varsles snarest til møtesekretær. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Program: Kl 9: Befaring på Trysil ungdomsskole og Innbygda skole. Oppmøte ved den gamle svømmehallen. Etter behandlingen av saker tar økonomisjefen en gjennomgang av budsjett 2016 og handlingsdel av kommuneplanen og økonomiplan SAKSLISTE: Side1

2 Saksnr Innhold PS 15/91 Referatsaker RS 15/8 Protokoll fra møte i kommunestyret PS 15/92 Bevilgning til utbygging og renovering av Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og SFO PS 15/93 Utviklings- og strategiplan for barnehagene i Trysil behandling etter høring PS 15/94 Ordfører og varaordfører - stillingsstørrelse og godtgjørelse PS 15/95 Revidering av regulativ for godtgjørelse til folkevalgte 2015 PS 15/96 Valg av styrer, råd, utvalg og nemnder Underskrift leder: Side2

3 PS15/91Referatsaker RS15/8Protokollframøteikommunestyret Side3

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 24299/2015 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Ståle Elgshøen Bevilgning til utbygging og renovering av Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og SFO Saksnr Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 15/24 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /75 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /51 Formannskapet /92 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS Øvrige saksdokumenter: Kalkyle, forprosjekt, utleveres til medlemmene i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret. Unntatt offentlighet jfr Offl 23(1). Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar utbygging av skolene (Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og bassengbygget SFO) slik som beskrevet i forprosjektet prosjekt nr under alternativ 1. Kostnadsrammen er på kr inkl mva. 2. Finansieringen skjer med et låneopptak på kr Midlene legges inn i budsjett 2016 og økonomiplan Gjennomføring skjer i hht framdriftsplan beskrevet under kap 8 i forprosjektet, noe som betyr en byggeperiode på ca 1 år, med oppstart 1 august Trysil kommune Behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Anbefaling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Kommunestyret vedtar utbygging av skolene (Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og bassengbygget SFO) slik som beskrevet i forprosjektet prosjekt nr under alternativ. Kostnadsrammen er på kr inkl mva. Finansieringen skjer med et låneopptak på kr Midlene legges inn i budsjett 2016 og økonomiplan Gjennomføring skjer i henhold til framdriftsplan beskrevet under kap 8 i forprosjektet, noe som betyr en byggeperiode på ca 1 år, med oppstart 1 august Side4

5 Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Informasjon om detaljberegninger av kostnader, unntatt offentlighet, ble delt ut. Tilleggsforslag til pkt. 1 fra H v/liz Bjørseth: Anbudsprosessen kan ikke føre til at kostnadsrammen økes. Tilleggsbevilling kan ikke påregnes. Bjørseth trakk forslaget. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Anbefaling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : 4. Kommunestyret vedtar utbygging av skolene (Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og bassengbygget SFO) slik som beskrevet i forprosjektet prosjekt nr under alternativ 1. Kostnadsrammen er på kr inkl mva. 5. Finansieringen skjer med et låneopptak på kr Midlene legges inn i budsjett 2016 og økonomiplan Gjennomføring skjer i hht framdriftsplan beskrevet under kap 8 i forprosjektet, noe som betyr en byggeperiode på ca 1 år, med oppstart 1 august Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 7. Kommunestyret vedtar utbygging av skolene (Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og bassengbygget SFO) slik som beskrevet i forprosjektet prosjekt nr under alternativ 1. Kostnadsrammen er på kr inkl mva. 8. Finansieringen skjer med et låneopptak på kr Midlene legges inn i budsjett 2016 og økonomiplan Gjennomføring skjer i henhold til framdriftsplan beskrevet under kap 8 i forprosjektet, noe som betyr en byggeperiode på ca 1 år, med oppstart 1 august TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) Side5

6 Bakgrunn Behovet for oppussing og renovering/ modernisering av skolebyggene har vært tema over flere år. Siden 2012 har det vært flere innspill og utredninger omkring utbygging/ renovering av både Innbygda skole og Trysil ungdomsskole. Både renoveringsbehov og forslag til ny struktur ved en felles ledelse av skolene har vært tema. Skolens beliggenhet i forhold til hverandre gjør det fysisk mulig å bygge sammen skolene. Dette var ideen bak «Trysil opplæringssenter hvor man i tillegg til ordinære skolefunksjoner ønsket å integrere kulturskolen samt gi plass for PP-tjenesten. En nødvendig sammenbygning alene ble kostnadsberegnet til om lag 60 mill kroner. I disse kalkylene lå det ingen kostnader til renovering av bestående bygningsmasse hverken når det gjaldt Innbygda skole, Trysil ungdomsskole eller bassengbygget. Forslaget ble drøftet og belyst, men tanken ble forlatt først og fremst ut fra økonomiske betraktninger. For å komme videre i dette arbeidet vedtok kommunestyret i møte den følgende: 1. Det bevilges kr for å ferdigstille forprosjekt og planlegging av ombygging på Innbygda skole og Trysil ungdomsskole. Midlene kommer i tillegg til som ble bevilget til planlegging av prosjektene i budsjett Finansiering skjer ved bruk av disposisjonsfond. 2. Kommunestyret ber om at det fremlegges skalerte alternativer for ombygging når saken kommer tilbake til politisk behandling. På bakgrunn av dette er det nå utarbeidet et forprosjekt som munner ut i to utbyggingsalternativer med tilhørende kalkyler. Kalkylen viser kostnader for SFO-bygget (tidligere svømmebassenget), Innbygda skole og Trysil u-skole (TUS) for begge alternativene. Sum kostnader for de respektive alternativene er henholdsvis for alternativ en, og for alternativ to. Summene er inklusiv mva. Når det gjelder beskrivelsene av de enkelte alternativene er disse utfyllende presentert og kommentert i selve forprosjektsdokumentet. I forprosjektet står det blant annet følgende om skolens behov: «Behovet for oppussing og renovering av de to sentrumsskolene har vært på agendaen over flere år, og et bakteppe for disse behovene er beskrevet i tidligere saksutredninger. Til nå har det vært foretatt oppussingsarbeider på TUS, gjennom renovering av kontorfløy og nye garderobefasiliteter, og det er helrenovert to klasserom som nå benyttes av Innbygda skole til de to eldste klassetrinnene. I forbindelse med at begge skolene sto overfor renovering/ombygging ble det lansert en ide om sammenslåing av begge skolene, med en innlemming av kulturskolen og PPT. Denne ideen ble forlatt av kommunestyret i behandling av sak PS 14/43 i KS møte 23. september Der ble det bestemt at Trysil opplæringssenter med sammenbygning av TUS og Innbygda ikke skulle realiseres, men at det i stedet skulle avsettes midler til et forprosjekt i Forprosjektet skulle detaljutrede en utvidelse og renovering av Innbygda skole, samt utarbeide en plan for videre renovering av TUS. Videre ble det poengtert at utredningsprosessen skulle være godt forankret blant, og omfatte vurderingene til, skolens pedagogisk ansvarlige. Det ble dessuten vedtatt at Svømmehallen ikke renoveres som svømmehall. På bakgrunn av ovennevnte vedtak har det vært gjennomført prosesser på begge skoler. Det har vært møter mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Skisser til løsninger har blitt utarbeidet, presentert og drøftet i forskjellige fora. Både på Innbygda og TUS har alle ansatte og mange av elevene, i tillegg til elevrådet, blitt spurt om hva de ønsker av ombygging/oppussing. Det har også vært informasjonsmøter med hovedtillitsvalgte, hvor en har sett på alternativer for en eventuell innplassering av PPT i TUS. Senest er det avholdt et informasjonsmøte 2. oktober 2015 hvor tillitsvalgte, verneombud og ledelse ved begge skoler ble gitt mulighet til å komme med de siste kommentarer til dette bakgrunnsnotatet. En viktig faktor i planleggingen for renovering og utvidelse av Innbygda skole, samt renovering av TUS, er framtidige elevprognoser. Ut fra kjente forutsetninger (evt. inn- og utflytting er ikke tatt hensyn til i denne sammenhengen) vil Innbygda skole de nærmeste årene ha et elevtall som nå, om lag 300 elever. Et særlig premiss som må tas hensyn til er at Innbygda kan fungere som buffer om det er behov for eventuelle framtidige skolenedleggelser. Side6

7 For TUS sin del viser prognosene at etter at skolene de senere år fram til skoleåret 2014/15 har hatt om lag 220 elever, vil elevtallet synke med pluss/minus 20 elever i åra framover. Og holde seg på dette nivået de nærmeste årene. Ved begge skoler uttrykkes det utålmodighet over at det har tatt tid med forskjellige forslag og innspill og at det nå forventes politisk beslutning i igangsetting renovering/oppussing ved begge skoler. Videre er de opptatt av at de løsninger som velges er kvalitativt gode med tanke på holdbarhet mv. I prosessen har skolen vurdert muligheten for å dele flere funksjoner med TUS, som for eksempel sløydsal. Det viser seg vanskelig å få det til på en god måte da skolene har forskjellige timeplaner, og det blir veldig mange klasser som skal timeplanlegges på et enkelt rom. En base for elever med spesielle behov kan benyttes av begge skoler. Med utgangspunkt i elevtallet har Innbygda skole behov for større arealer. Som nevnt innledningsvis benyttes to klasserom på TUS til de eldste elevene. Dette oppleves som uheldig både for elever og lærere på de trinn som blir plassert der. De mister noe av kontakten og fellesskapet med resten av skolen. Skolen har for få grupperom/baserom. En god del av undervisningen foregår som stasjonsopplæring der klassene deles i grupper. Uten grupperom foregår noe av dette i korridorer i dag. Skolen har for få møterom. Når det skal avvikles ansvarsgruppemøter og møter med samarbeidende instanser som BUP, barnevern og PPT er det vanskelig å finne egnede ledige rom. Lærernes arbeidsrom er for lite. 32 lærere deler på 4 arbeidsrom som til sammen er 75 kvm. Det gir hver lærer 2,3 kvm. Det er så liten plass at det er vanskelig å ha PC og bok framfor seg samtidig. At flere team deler arbeidsrom er ikke alltid gunstig ift. samarbeid og planlegging. Det er behov for rom til elever med spesielle behov. Dagens rom er lite hensiktsmessige; på noen av rommene er det svært vanskelig å komme inn med rullestol. Dette kan bygges i det nye SFO-bygget og brukes av elever både fra Innbygda og TUS. Rommet bør innredes som sanserom. Det trengs kontor til sosiallærer/helsesøster. De har mange elevsamtaler og trenger kontor de ikke trenger å booke lang tid i forveien. Skolen har ikke musikkrom og rom til tekstil, men en utdatert sløydsal. Dette medfører at mulighetene for å drive en kvalitativt god undervisning i praktiske fag begrenses. Skolen mener at det bør satses på både praktiske og teoretiske fag. I Trysil er det lange og gode tradisjoner for å utdanne gode håndverkere. Personalet på Innbygda er opptatt av at SFO-delen og skoledelen skiller lag. SFO-avdelingen har til tider altfor lite areal. I skoletida kan det være over 30 barn på et rom. På ettermiddagstid kan det være over 70 barn, men da har SFO mulighet til å bruke flere rom og gymsal. Klasserommene er dimensjonert for maksimum 25 elever. Skolen ønsker seg noen rom som kan huse mer enn 25 elever samtidig. Ut fra disse behovene foreligger to alternative forslag til utbygging: Alternativ 1 Utbygging av bassengbygget i 2 etasjer. Følgende vil da oppnås: - En SFO- avdeling som er betydelig større og moderne og som kan gi rom for lek og dessuten er stort nok til å samle mange til fellesmøter, for eksempel foreldremøter. - En base for elever med spesielle behov, som et sambruk mellom Innbygda og TUS. Disse elevene prøver skolen å integrere mest mulig i ordinær undervisning, men de trenger ofte lugn og ro. De må kunne drive trening og opplæring uten å bli forstyrret av andre elever som går forbi. - Et nytt skolekjøkken. Dette blir lagt i tilknytning til spesialpedagogikk rommet slik at det kan drives ADL trening mv. - Ny oppdatert sløydsal og nytt musikkrom, med rom for tekstil. Dette gjør at skolen kan gi et kvalitativt bedre opplæringstilbud i praktiske fag. Side7

8 - Rom som er store nok til at skolen kan drive en mer fleksibel skolehverdag med tilpasset undervisning, og endre gruppestørrelser etter behov. - Nok areal til å få inn alle skolens 14 klasser i samme hus. - Lærerne får bedre forutsetninger for planlegging og samarbeid gjennom flere arbeidsrom. - Skolen får etablert flere gruppe/møterom. - Skolen får skilt SFO og skole i to separate bygninger. Det blir enklere for elevene å forholde seg til regler og forskjellige åpningstider. - Det er viktig å sikre nødvendige garderobeforhold. Alternativ 2 utbygging av en etasje i bassengbygget (SFO). Renovering av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole er i tilnærmet like for de to alternativene. Hovedforskjellen er innredningen og bruken av arealene i bassengbygget. I alternativ 1 er hele underetasjen innredet, mens det for alternativ 2 i hovedsak kun er tekniske om og lager i underetasjen. I tabellen under vises de enkelte rom/funksjoner for begge alternativene. SFO Bygget Alt 1 Alt 2 SFO-etasje Areal Underetasje Areal SFO-etasje Areal Underetasje Areal SFO -Aktivitetsrom 183,0 Sløyd/ keramikk 85,0 SFO-Aktivitetsrom 98,0 SFO-Garderobe 54,0 Teknisk rom 58,0 SFO-Garderobe 54,0 Teknisk rom 58,0 SFO-Kontorer 12,0 Korridor Trapp/heis 81,0 SFO-Kontorer 12,0 SFO-WC 16,7 Kaldt lager 30,0 SFO-WC 16,7 Kaldt lager 30,0 SFO-Dusj 10,0 Musikk/ Tekstil 105,0 SFO-Dusj 10,0 SFO-Personal 24,0 Lager 12,0 SFO-Personal 24,0 SFO - Kjøkken+kjøl 42,0 WC 20,0 SFO-Kjøkken+kjøl 42,0 Gang/ Heisrom 48,0 Base norsk opplæring 45,0 Gangareal 48,0 Gangareal 48,0 Garderobe 10,4 Garderobe 10,4 Spes.ped rom 40,0 Spes.ped rom 40,0 WC 5,4 WC 5,4 Skolekjøkken 70,0 Skolekjøkken 70,0 Sløyd/keramikk 85,0 "ubebyg areal" 300,0 Sum netto areal 515,5 Sum netto areal 436 Sum netto areal 515,5 Sum netto areal 436 Vurdering av alternativene Alternativ en vil gi Innbygda skole en moderne og større SFO-avdeling som er tilpasset det antall barn som erfaringsmessig søker SFO- plass. Det vil også bli flere klasserom i hovedbygget som gjør at skolen kan huse det antall elever som prognosene tilsier for flere år framover. Skolen vil også kunne representere en buffer dersom framtidige skolenedleggelser vil medføre et større elevtall. Det vil også bli en utvidelse av antall lærerarbeidsplasser, som er funksjonelle. Det blir også tilgang til flere grupperom, som moderne undervisningsorganisering fordrer. Skolen får dessuten en moderne sløydsal i tillegg til ytterligere fasiliteter for kunst og håndverk og musikkundervisning. Lokaliteter som også kan benyttes fleksibelt av andre grupper både på dag- og kveldstid. Skolen får også lokaliteter til grunnleggende språkundervisning. Side8

9 Alternativ to er et alternativ som også løser det mest presserende behov for Innbygda skole- flere klasserom samt lærerarbeidsplasser. Alternativet medfører at sløydsal må bygges i samme etasje som SFO- avdelingen og SFO arealet blir nærmest halvert sammenlignet med alternativ en. Realisering av dette alternativet medfører også at praktisk undervisning for øvrig i stor grad må foregå som nå, i ordinære klasserom i hovedbygget. Grunnleggende språkopplæring må foregå i grupperom på skolen. Trysil ungdomsskole ønsker mulighet for et mindre auditorium og har foreslått å bygge om nedre gymsal til dette formålet. Løsningen er nærmere beskrevet i forprosjektet. Denne løsningen vil omfatte en del andre ombyggingsbehov og foreslås ikke realisert i denne omgang. Det kan også senere vurderes eventuelt å bygge om et klasserom til auditorium. Begge disse løsningene vil kunne realiseres uten at ordinær drift blir vesentlig skadelidende. Det er foreløpig konkludert med at PPT ikke innplasseres i Trysil ungdomsskoles lokaler ut fra plasshensyn. Dersom elevtallet skulle synke slik at skolen etter hvert får to paralleller vil dette kunne vurderes på nytt. Finansiering Trysil kommune har tilgang til midler fra Husbanken, gjennom en ordning hvor kommunen får tilskudd for kompensasjon for renteutgifter i forbindelse med utbygging/utbedring av skolebygg. Bevilgningen Husbanken har avsatt til Trysil kommune 18, 2 mil. Det vil altså si at vi får rentekompensasjon på tilsvarende beløp. Tabellene nedenfor viser finansiering av de alternativene, med full lånefinansiering. Alt 1, lån 52 mill, løpetid 40 år, rente 2%, rentekompensasjon 18,2 mill Lån År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 10 År 20 År 30 År 40 Alt 1, 52 mill Renter Avdrag Rentekomp Sum årlige kap kostnader Alt 2, lån 46 mill, løpetid 40 år, rente 2%, rentekompensasjon 18, 2 mill År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 10 År 20 År 30 År 40 Alt 2, 46 mill Renter Avdrag Rentekomp Sum årlige kap kostnader Driftsutgifter Økning av driftsutgiftene som følge av ombyggingen er satt til kr. 400 pr. m². Det vil si at årlige driftsutgifter for alt 1 utgjør om lag kr på årsbasis, mens driftsutgifter for alt 2 utgjør kr pr. år. Økningen av driftsutgiftene legges inn i budsjettet for 2017 (halvårlig virkning) og med helårsvirkning fra Side9

10 Konklusjon Begge alternativene gir skolene, Innbygda barneskole og Trysil ungdomsskole, et skikkelig løft. I tillegg gir alt 1 en full utnyttelse av bassengbygget. Dette betyr at man gi et godt tilbud til det antall barn som erfaringsmessig søker SFO-plass. I tillegg gir alternativet en moderne sløydsal i tillegg til ytterligere fasiliteter for kunst og håndverk og musikkundervisning. Lokaliteter som også kan benyttes fleksibelt av andre grupper både på dag- og kveldstid. Skolen får også lokaliteter til grunnleggende språkundervisning. Det foreslås derfor at skolene, inklusiv bassengbygget bygges ut slik som beskrevet i forprosjektet, prosjekt nr , alternativ 1. Det bevilges kr 52 mill eks mva til gjennomføring av prosjektet. Finansiering skjer ved låneopptak. Beløpet baserer seg på kalkylen i forprosjektet. Endelig beløp vil komme etter gjennomført anbudsrunde. Side10

11 Trysil kommune Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Ominnredning Innbygda skole - Ominnredning Trysil Ungdomsskole Forprosjekt Prosjekt nr Oppdragsnr.: Side11

12 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: Forprosjekt Prosjekt nr vn bj vn Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 433, NO-2303 Hamar Torggata 22, NO-2317 Hamar N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 2 av 32 Side12

13 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Innhold 1 Ombygging/renovering av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole (TUS) 4 2 Beskrivelse Bygg, Brann og Miljø Generelt og felles SFO-bygget Bygningsmessige arbeider Innbygda skole Bygningsmessige arbeider Trysil Ungdomsskole Bygningsmessige arbeider Branntekniske forutsetninger Miljø - kartlegging og sanering 14 3 Beskrivelse VVS-tekniske arbeider Generelt og felles SFO-bygget Ombygging og påbygg Innbygda skole Ominnredning Trysil Ungdomsskole Ominnredning 20 4 Beskrivelse elektrotekniske arbeider Generelt og felles SFO-bygget Ombygging og påbygg Innbygda skole Ominnredning Trysil Ungdomsskole Ominnredning 23 5 Beskrivelse av Tele- og Automatiseringsarbeider Generelt og felles SFO-bygget Ombygging og påbygg Innbygda skole Ominnredning Trysil Ungdomsskole Ominnredning 27 6 Andre installasjoner SFO-bygget Heis Trysil Ungdomsskole Heis 28 7 Utendørsanlegg Utendørs bygning Utendørs VVS Utendørs elektro 29 8 Entrepriser og fremdrift 30 9 Kostnadsoverslag Vedlegg Tegninger SFO-bygget Tegninger Innbygda skole Tegninger Trysil Ungdomsskole Kostnadsoverslag 32 N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 3 av 32 Side13

14 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 1 Ombygging/renovering av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole (TUS) Bakgrunn for skolens behov Behovet for oppussing og renovering av de to sentrumsskolene har vært på agendaen over flere år, og et bakteppe for disse behovene er beskrevet i tidligere saksutredninger. Til nå har det vært foretatt oppussingsarbeider på TUS, gjennom renovering av kontorfløy og nye garderobefasiliteter, og det er helrenovert to klasserom som nå benyttes av Innbygda skole til de to eldste klassetrinnene. Blant annet. I forbindelse med at begge skolene sto overfor renovering/ombygging ble det lansert en ide om sammenslåing av begge skolene, med en innlemming av kulturskolen og PPT. Denne ideen ble forlatt av kommunestyret i behandling av sak PS 14/43 i KS møte 23. september Der ble det bestemt at Trysil opplæringssenter med sammenbygning av TUS og Innbygda ikke skulle realiseres, men at det i stedet skulle avsettes midler til et forprosjekt i Forprosjektet skulle detaljutrede en utvidelse og renovering av Innbygda skole, samt utarbeide en plan for videre renovering av TUS. Videre ble det poengtert at utredningsprosessen skulle være godt forankret blant, og omfatte vurderingene til, skolens pedagogisk ansvarlige. Det ble dessuten vedtatt at Svømmehallen ikke renoveres som svømmehall. På bakgrunn av ovennevnte vedtak har det vært gjennomført prosesser på begge skoler. Det har vært møter mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Skisser til løsninger har blitt utarbeidet, presentert og drøftet i forskjellige fora. Både på Innbygda og TUS har alle ansatte og mange av elevene, i tillegg til elevrådet, blitt spurt om hva de ønsker av ombygging/oppussing. Det har også vært informasjonsmøter med hovedtillitsvalgte, hvor en har sett på alternativer for en eventuell innplassering av PPT i TUS. Senest er det avholdt et informasjonsmøte 2. oktober 2015 hvor tillitsvalgte, verneombud og ledelse ved begge skoler ble gitt mulighet til å komme med de siste kommentarer til dette bakgrunnsnotatet. En viktig faktor i planleggingen for renovering og utvidelse av Innbygda skole, samt renovering av TUS, er framtidige elevprognoser. Ut fra kjente forutsetninger (evt. inn- og utflytting er ikke tatt hensyn til i denne sammenhengen) vil Innbygda skole de nærmeste årene ha et elevtall som nå, om lag 300 elever. Et særlig premiss som må tas hensyn til er at Innbygda kan fungere som buffer om det er behov for eventuelle framtidige skolenedleggelser. For TUS sin del viser prognosene at etter at skolene de senere år fram til skoleåret 2014/15 har hatt om lag 220 elever, vil elevtallet synke med pluss/minus 20 elever i åra framover. Og holde seg på dette nivået de nærmeste årene. Ved begge skoler uttrykkes det utålmodighet over at det har tatt tid med forskjellige forslag og innspill og at det nå forventes politisk beslutning i igangsetting renovering/oppussing ved begge skoler. Videre er de opptatt av at de løsninger som velges er kvalitativt gode med tanke på holdbarhet mv. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 4 av 32 Side14

15 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Med ovennevnte som utgangspunkt fremmes følgende behov for renovering/ombygging ved skolene: Innbygda skole og SFO: I prosessen har skolen vurdert muligheten for å dele flere funksjoner med TUS, som for eksempel sløydsal. Det viser seg vanskelig å få det til på en god måte da skolene har forskjellige timeplaner, og det blir veldig mange klasser som skal timeplanlegges på et enkelt rom. En base for elever med spesielle behov kan benyttes av begge skoler. Med utgangspunkt i elevtallet har Innbygda skole behov for større arealer. Som nevnt innledningsvis benyttes to klasserom på TUS til de eldste elevene. Dette oppleves som uheldig både for elever og lærere på de trinn som blir plassert der. De mister noe av kontakten og fellesskapet med resten av skolen. Skolen har for få grupperom/baserom. En god del av undervisningen foregår som stasjonsopplæring der klassene deles i grupper. Uten grupperom foregår noe av dette i korridorer i dag. Skolen har for få møterom. Når det skal avvikles ansvarsgruppemøter og møter med samarbeidende instanser som BUP, barnevern og PPT er det vanskelig å finne egnede ledige rom. Lærernes arbeidsrom er for lite. 32 lærere deler på 4 arbeidsrom som til sammen er 75 kvm. Det gir hver lærer 2,3 kvm. Det er så liten plass at det er vanskelig å ha PC og bok framfor seg samtidig. At flere team deler arbeidsrom er ikke alltid gunstig ift. samarbeid og planlegging. Det er behov for rom til elever med spesielle behov. Dagens rom er lite hensiktsmessige; på noen av rommene er det svært vanskelig å komme inn med rullestol. Dette kan bygges i det nye SFObygget og brukes av elever både fra Innbygda og TUS. Rommet bør innredes som sanserom. Det trengs kontor til sosiallærer/helsesøster. De har mange elevsamtaler og trenger kontor de ikke trenger å booke lang tid i forveien. Skolen har ikke musikkrom og rom til tekstil, men en utdatert sløydsal. Dette medfører at mulighetene for å drive en kvalitativt god undervisning i praktiske fag begrenses. Skolen mener at det bør satses på både praktiske og teoretiske fag. I Trysil er det lange og gode tradisjoner for å utdanne gode håndverkere. Personalet på Innbygda er opptatt av at SFO-delen og skoledelen skiller lag. SFO-avdelingen har til tider altfor lite areal. I skoletida kan det være over 30 barn på et rom. På ettermiddagstid kan det være over 70 barn, men da har SFO mulighet til å bruke flere rom og gymsal. Klasserommene er dimensjonert for maksimum 25 elever. Skolen ønsker seg noen rom som kan huse mer enn 25 elever samtidig. Alternativer: Skolen har sett på to alternativer som begge kan være alternativ for framtida. Alternativ 1 er sterkt å anbefale fra skolens side. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 5 av 32 Side15

16 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: Hvis skolen får bygd ut bassenghuset i to etasjer vil følgende oppnås: - En SFO- avdeling som er betydelig større og moderne som kan gi rom for lek og dessuten er stort nok til å samle mange til fellesmøter, for eksempel foreldremøter. - En base for elever med spesielle behov, som et sambruk mellom Innbygda og TUS. Disse elevene prøver skolen å integrere mest mulig i ordinær undervisning, men de trenger ofte lugn og ro. De må kunne drive trening og opplæring uten å bli forstyrret av andre elever som går forbi. - Et nytt skolekjøkken. Dette blir lagt i tilknytning til spesialpedagogikk rommet slik at det kan drives ADL trening mv. - Ny oppdatert sløydsal og nytt musikkrom, med rom for tekstil. Dette gjør at skolen kan gi et kvalitativt bedre opplæringstilbud i praktiske fag. - Rom som er store nok til at skolen kan drive en mer fleksibel skolehverdag med tilpasset undervisning, og endre gruppestørrelser etter behov. - Nok areal til å få inn alle skolens 14 klasser i samme hus. - Lærerne får bedre forutsetninger for planlegging og samarbeid gjennom flere arbeidsrom. - Skolen får etablert flere gruppe/møterom. - Skolen får skilt SFO og skole i to separate bygninger. Det blir enklere for elevene å forholde seg til regler og forskjellige åpningstider. - Det er viktig å sikre nødvendige garderobeforhold. 2. Utbygging av en etasje i bassenghuset betyr en betraktelig reduksjon av SFO (nær en halvering), og betyr at sløydsalen må inn i den ene etasjen. Skolen mister også muligheten til å få musikkrom/tekstil og ytterligere rom til grupper og grunnleggende norskundervisning. Trysil ungdomsskole (TUS) Ideelt sett kunne skolen ønske at denne oppussingen/renoveringen hadde vært et eget TUSprosjekt, hvor hele bygget kunne fått en samlet oppussing og helrenovering. Til tross for renovering/oppussing over flere år er det fremdeles en god del som står igjen for at den eneste ungdomsskolen i Trysil skal framstå for elever og foresatte som et hus kommunen bryr seg om og satser på. Bygget framstår i dag som generelt slitent og ikke tilpasset dagens krav til undervisning og arbeidsrom. Eksempler: Heisen er for liten og går til klasserom og materialrom. Det mangler handicaptoalett på flere plan. Arbeidsrommene er for små og få. Den nyoppussede delen har lærerarbeidsplasser på 4 kvm, mens normen er 6 kvm. Det er viktig at det dimensjoneres arbeidsplass til over 40 personer på skolen N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 6 av 32 Side16

17 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Klasserommene er for små til å kunne huse 30 elever Det er dårlig mulighet til å tilrettelegge undervisning for elever med spesielle behov (jf. forslaget om egen avdeling i svømmehallbygget). Generelt er ombygging av klasserom nødvendig, for å kunne gi plass til klasser på rundt 30 elever. Det kreves 2 kvm pr. elev/lærer/assistent, så 62 kvm er ikke stort nok når flere kvm av klasserommet er opptatt av hyller og skap. I noen klasser er voksentettheten høy av pedagogiske og trygghetsmessige årsaker. Grupperom som etableres må enkelt kunne omgjøres til egnede møterom og et eller flere av disse må være egnet til å føre samtaler som ikke kan høres utenfor rommet («stillerom»). Det ønskes grupperom i tilknytning til dagens musikkrom. Det er behov for en større heis enn dagens, og gjerne plassert bedre i bygget enn dagens, som har utgang gjennom materialrom eller direkte inn i klasserom. Det forutsettes at det etableres en ny og god dataløsning som konsekvens av at dagens datarom omdisponeres. Skolen har sett særlig på muligheten for å bygge et auditorium, i sambruk med kroppsøving. Dette er et forslag som ikke er et absolutt krav for framtidig undervisning, men som skolen mener er ønskelig. I samarbeid med kroppsøvingsseksjonen har skolen drøftet seg fram til følgende: Skolen har bruk for et kroppsøvingsrom med utstyr for trening av grunnleggende ferdigheter i kroppsbeherskelse og ferdighetsutvikling. Dagens unge har større fysiske utfordringer enn for bare noen få år tilbake og mange trenger tilpasset opplæring både innen styrke, kondisjon, balløvelser og spesialisert bevegelsestrening, for å nevne noe. Nedre gymsal må også ses i sammenheng med den nye skjermede avdelingen som er tenkt lagt til bassengbygget. Her er det ikke tatt høyde for at disse elevene trenger mye rom til å bevege seg i og også kan ha behov eller nytte av bevegelsestrening i løpet av skoledagen. Et spesialrom som er designet for «myke» kroppsøvingsaktiviteter vil være av stor betydning når det gjelder å tilrettelegge skoledagen for disse elevene. Det kan også være en god arena for inkludering av disse elevene med andre elever. Skolen har per i dag ikke noe lokale der mer enn en klasse kan samles. I vår samlet skolen hele elevgruppa i øvre gymsal (det eneste rommet på skolen der så mange kan samles) sittende på gulvet uten stoler. Etter ca. en halv time blir dette lokalet svært varmt, da ventilasjon ikke er dimensjonert for så mange. Det er behov for å samle mer enn et trinn ved følgende anledninger: Felles undervisning på trinn Felles foreldremøter Utleie til andre brukere Samle personalet på fellesmøter og planleggingsdager (Vi har pr i dag ikke egnede rom til dette). N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 7 av 32 Side17

18 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Skolen mener at disse to ønskene kan forenes ved å ha en uttrekkbar tribune på den ene kortveggen av salen og flyttbar innredning i «kroppsøvingssonen». Det er en forutsetning at kroppsøvingsavdelingen kun benyttes til myke aktiviteter som ikke kan gjøre skade på teknisk utstyr i salen. Øvrige momenter som skolen påpeker: Mer solide vegger uten hull, skap for oppbevaring av elevenes personlige eiendeler (skolebøker og skolearbeid) og generell oppussing av flater. Introduksjonsordningen for flyktninger, og grunnskoleopplæring i norsk for voksne er i dag organisert under TUS, med en undervisningsinspektør som daglig leder. Tingstua er undervisningslokale for norskopplæringen, mens introduksjonsordningen for voksne i dag har et tilbud på TUS. Tingstua som undervisningslokale ble startet opp februar Lokalene beskrives som trangbodde, og delvis mindre egnet, blant annet kommentert i brev fra verneombud og plasstillitsvalgt datert og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Dersom dette opplæringstilbudet igjen skal flyttes er det ikke mange andre alternativ innenfor kommunal bygningsmasse utenom flytting til TUS. Det kan argumenteres mot å flytte dette undervisningstilbudet til TUS ut fra at det er en voksen elevgruppe som vil kunne ha egne barn på skolen. Det er ingen tilsvarende organisering av tilsvarende undervisningstilbud i Hedmark. Ofte er tilbudet organisert gjennom større enheter, eller knyttet nærmere omkring mottak av flyktninger. Fagmiljøet ser imidlertid ikke at den foreslåtte løsning vil bli så krevende at den frarådes. Argumenter for en slik løsning er at skolen får en mulighet for å utnytte fagkompetansen i lærerpersonalet på en bedre måte og muligheter for et større nettverk både for voksenpersonalet og elevgruppa. I tillegg at det tilbys moderne undervisningsfasiliteter. Undervisningsfasilitetene bør i størst mulig grad skjermes fra den ordinære undervisningen på skolen. Kunst- og håndverksavdelingen er ikke tatt med i denne omgang fordi de delvis kan benyttes slik de er. Disse lokalene må likevel ses på ved en senere anledning da det også er oppussingsbehov her. En fordel i så måte er at en eventuell renovering kan foretas skjermet fra annen undervisning. Følgelig bør mest mulig av oppussingsarbeidene legges til perioder hvor det er undervisningsfritt. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 8 av 32 Side18

19 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 2 Beskrivelse Bygg, Brann og Miljø 2.1 Generelt og felles Bygningsarealer Forprosjektet omfatter 3 bygninger Innbygda Skole, Trysil Ungdomsskole og svømmebassenget ved skolene. Alle bygningene er oppført på og 1970-tallet, og har vært igjennom ulike grader av vedlikehold og ombygginger gjennom årene. Undervisningsformen har imidlertid endret seg mye både på barne- og ungdomstrinnene siden bygningene ble tatt i bruk, og kravet til undervisningslokaler og lærertetthet har blitt større. Selv om årskullene stadig er blitt mindre, har skolereformer både på barne- og ungdomstrinnet medført større grad av trangboddhet både for lærere og elever. Barneskolen benytter i dag to klasserom på ungdomsskolen til ett av sine årskull for å avhjelpe plassmangelen, og SFO-tilbudet baserer seg delvis på sambruk med klassebasene til 1. klasse. Lærerstaben tilknyttet Innbygda Skole teller i dag over 40 personer, og eksisterende lærerarbeidsplasser er dimensjonert for maks 24 personer. Lærerarbeidsplassene på u-skolen er oppgradert i senere tid. Når det gjelder svømmebassenget viser utredninger at opprusting og vedlikehold som tilfredstiller dagens krav ikke er økonomisk regningsvarende, og bassenget har derfor stått ubrukt og uten vann en del år. Bygningsskallet har likevel en økonomisk verdi, særlig satt opp mot kostnadene ved å rive bygget. Forprosjektet beskriver derfor gjenbruk av bygningen ved å bygge om bassengetasjen til undervisningsrom for Innbygda Skole. Bygningene har et samlet bruksareal på ca 9000 m2 og ligger i umiddelbar nærhet av hverandre på gårdsnr. 31 og bruksnr Skolebygningene er tilfredsstillende vedlikeholdt, mens bassengbygget trenger oppgradering og vedlikehold. Det samme gjelder lekearealene for de minste lengst nord på skoleplassen. Dagens forskrifter Ombygging og påbygging av bassengbygget er å betrakte som en hovedombygging ihht TEK 10, og alle arbeider i fbm. denne bygningen blir å utføre i hht. disse tekniske forskriftene. Det innebærer etterisolering av eksisterende yttervegger og utskifting av ytterdører og vinduer. Dersom det ikke er mulig å oppnå kravene fullt ut, uten uforholdsmessige store kostnader, vil dette bli redegjort for i søknaden om tiltaket. For Innbygda Skole og Trysil ungdomsskole forutsettes kun mindre endringer innendørs, og disse arbeidene er ikke å betrakte som hovedombygginger. I egenskap av arbeidsbygninger vil endringene likevel være søknadspliktige overfor bygningsmyndighet og arbeidstilsyn, men uten at minstekravene i TEK 10 normalt vil bli gjort gjeldende for uberørte arealer. Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle i samfunnet. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjon i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging, utførelse og tjenesteyting. Krav til universell utforming (UU) er gitt i PBL, TEK 10, samt Norsk Standard for nybygg. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 9 av 32 Side19

20 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Selv om eksisterende skolebygninger (Trysil Ungdomsskole og Innbygda Skole) i dette prosjektet kun omfattes av mindre endringer og vedlikehold - der kravene i TEK 10 ikke fullt ut kan pålegges - er likevel valgt en fremtidsrettet tilnærming til kravet om tilgjengelighet og universell utforming. I den videre detaljering og kravspesifisering vil derfor tilgjengelighet for alle bli en viktig premiss for både prosjektering og utførelse. Videre er det et mål at bygg-detaljer, utstyr og systemer tilpasses i størst mulig grad for alle brukere. 2.2 SFO-bygget Bygningsmessige arbeider Eksisterende bygning Bassengbygningen ble oppført ca 1971 med 10m x 12m basseng og tilhørende garderobefasiliteter med badstue. Opprinnelig hadde bygningen flatt tak båret av 140x700mm frittspennende limtrebjelker med senteravstand 1200mm. På grunn av fuktproblemer, lekkasjer og kondens ble yttertaket ombygd til saltak med kaldloft ca Samtidig ble det tilbygd et kaldtlager mot sør. Bygningen er delvis nedsenket i terrenget mot lekeplassen foran barneskolen, og ytterveggene består av doble betongskall med innstøpt isolasjon. Vegger mot det fri er senere etterisolert med 10 cm min.ull og utvendig tømmermannspanel + 10 cm innvendig isolasjon. Bassengdrift og oppvarming var basert på vannbåren fjernvarme, men de driftstekniske anleggene tilfredstiller ikke lenger gjeldende krav. Det har til nå ikke vært mulig å finne økonomisk regningssvarende måter å renovere bygget for videre bassengdrift, og bassenget har derfor stått tørt i senere år. Ombygging og påbygg Grunnet tiltagende plassmangel ved Innbygda Skole ble det i 2004 utredet oppføring av en ny etasje til undervisningsformål og SFO over bassengetasjen. Dette forprosjektet bygger på de samme bæretekniske og byggetekniske løsningene som i 2004 med påbygg av en etasje over bassenget, men med 2 alternative løsninger for utnyttelse av bassengetasjen: 1) Bruk av hele bassengetasjen (ca 450 m2) til undervisningsformål og teknisk rom. 2) Bruk av bassengetasjen kun til tekniske rom for etasjen over og evt. generell lagerplass (antatt areal ca 150 m2). Begge alternativene forutsetter oppføring av en ny etasje med trinnfri adkomst over bassengetasjen, men uten heisforbindelse i alternativ 2. Alternativ 1: I underetasje og teknisk kjeller demonteres og rives alt teknisk utstyr og eksisterende skillevegger. Alle overflater renskes og bassengkaret dekkes under nytt gulv av leca-elementer. Saltakskonstruksjonen/loftet fra ca 1982 fjernes, men limtrebjelkene bevares som bærekonstruksjon for ny etasje over. Ny etasje over avstives med limtresøyler innspent i betongveggen mot vest. Det monteres vinduer i vestfasaden mellom limtrebjelkene og i felt mellom avstivings-søyler i fasaden. Fasader mot det fri etterisoleres utvendig med 10 cm isolasjon og farget STO-puss. Eksisterende vinduer mot nord inngangsdør skiftes. I etasjen innredes musikkrom og sløydsal til erstatning for spesialrommene som tas til klasseromsbaser i barneskolen. I tillegg innredes base for grunnleggende norskundervisning, toalettkjerne, trapp og heis til terrengnivået mot skoleplassen og etasjen over, samt nødvendige tekniske rom for begge etasjer. Kaldtlager bevares og vil samtidig bli benyttet som snøfelle for inntak av friskluft til ventilasjonsaggregat. SFO-bygg oppføres som ny etasje på limtrebjelkene over bassengbygget. Etasjen utgjør N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 10 av 32 Side20

21 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 ca 550 m2 + svalgang og gjøres trinnfri tilgjengelig med oppfylling til svalgangsnivå i nord og trapp/heis fra skoleplassnivå i sør. Bygningen oppføres med 160 mm trekompakt dekke og lydisolasjon mot underetasje. Yttervegger utføres i 25 cm isolert bindingsverk med utvendig panelkledning og yttertak av frittspennende lett-takselementer med folietekking og isolasjon ihht TEK 10. Vinduer med utvendig pulverlakkert aluminiumsoverflate og solavskjerming med motordrevne utvendige persienner mot vest. Innvendig medregnes nedsenket T-profilhimling med akustikkdemping. Gulvoverflate hovedsakelig banebelegg. Etasjen vil inneholde base-rom, garderober, kjøkken/spiseplass og nødvendig birom for inntil 75 samtidige SFO-brukere. I tillegg nødvendige personalrom og kontorplasser for inntil 12 ansatte, samt erstatning for skolekjøkkenet ved Innbygda Skole som tas i bruk til ordinært klasserom. Etasjen vil også inneholde base for spes.ped. nær trapp, heis og skolekjøkken. Det er planlagt grunnoppvarming med vannbåren gulvvarme i hele etasjen. Alternativ 2: I underetasjen foretas demontering og riving som i alternativ 1 men på et noe redusert areal. All asbestsanering skal utføres i begge alternativer. For øvrig foretas mindre utbedringer som er nødvendige for å etablere tekniske anlegg til etasjen over. Bassengkaret beholdes uendret, men tekniske anlegg i bassengkjeller saneres (som i alternativ 1). Vestfasade utbedres med vindavstivning for etasjen over og utvendig isolert STO-puss. Heis utgår. SFO-etasjen utføres som i alternativ 1 med unntak av heisforbindelsen. I trapperommet bør det avsettes plass for fremtidig heis. 2.3 Innbygda skole Bygningsmessige arbeider Eksisterende bygning Innbygda Skole ble oppført i 2 etasjer og stod ferdig til bruk i I 1997 ble bygningen helrenovert med utskifting av vinduer, ytterkledning, innvendige dører, gulvbelegg, overflater og nytt ventilasjonsanlegg. Samtidig ble det bygd til en ny sørfløy og hovedinngang med heis i 3 etasjer og teknisk kjeller. Opprinnelig bygning er utført med bærekonstruksjoner av plasstøpt betong med innfyllt isolert bindingsverk i yttervegger og innvendige lettvegger. Tilbygd del er oppført i prefabrikkerte betongelementer med korridorvegger av fuget lydblokk Det er kun foretatt små endringer av bygningen etter Skolebygningen har i dag en grunnflate på ca 1260 m2 og et samlet bruksareal på ca 2800 m2 ekskl. teknisk kjeller. Elevene ved skolen er inndelt i to paralleller for hvert årstrinn, dvs 14 klasser, hvorav ett årstrinn nå har sine baser ved Trysil Ungdomsskole. Innbygda Skole benyttes også som base for SFO. Bygningsmassen er normalt til godt vedlikeholdt. Ominnredning Arbeidene som er utredet i dette forprosjekt er kun av mindre karakter og kan ikke karakteriseres som hovedombygging, men er basert på at spesialrom som musikk, sløyd og skolekjøkken flyttes ut av bygningen og inn i planlagt SFO-bygg. I 1. etasje fjernes søndre SFO-inngang med tilhørende toaletter/garderobe og erstattes av kontorplass for helsesøster. 2 dører og ytterdør tettes, og det etableres ny innvendig adkomst fra hovedkorridor i 1. etasje. Mellom nevnte kontor og hovedinngang etableres 2 grupperom der hovedbasen for SFO ligger i dag. For øvrig ingen endringer i denne etasjen. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 11 av 32 Side21

22 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 I 2. etasje sørfløy erstattes 2 klasserom mot vest av 3 team-rom á 6 lærerarbeidsplasser, kopirom og pauserom for renholdere og et grupperom lengst mot sør. I 2. etasje nordfløy etableres 2 klasseroms-baser med tilhørende grupperom der sløydsal og skolekjøkken ligger i dag. Glass i skillevegg mellom grupperom.her må påregnes full oppussing/renovering. Nord-østre del av fløyen med grupperom og toaletter ominnredes for å oppnå en mere rasjonell planløsning og bedre plassutnyttelse. Grupperomsvegger forsynes med glass for å slippe inn dagslys til indre deler av arealene. Vegg/dør mot korridor 216 flyttes inn til rom 209 slik at toalettrommene og BK blir tilgjengelig fra hovedkorridor. I 3. etasje (lærer/adm.-etasje) innredes 2 nye toaletter i deler av eksisterende garderobe for å tilfredsstille kravene til antall toaletter pr 10 ansatte. Eksisterende rom med lærerarbeidsplasser ominnredes til team-rom med inntil 6 arbeidsplasser. To av dørene til teamrommene flyttes for å oppnå bedre plassforhold, og vegg ved kopimaskin fjernes. I søndre del av korridor etableres stillerom og garderobeplass for ansatte. Det er beregnet at ca 550 m2 av det samlede bruksarealet på ca 2800 m2 vil bli berørt av nevnte ombygging. 2.4 Trysil Ungdomsskole Bygningsmessige arbeider Eksisterende bygning Trysil Ungdomsskole (TUS) ble oppført i 1971 i forbindelse med innføring av 9-årig grunnskole i Trysil. Utvendig heis ble bygd i ca I 2003 ble det installert nytt ventilasjonsanlegg, og senere er lærerfløy renovert, skiftet fasader og vinduer, samt renovert garderober for gym.salene. I tillegg er deler av etasjene pusset opp som del av en langsiktig vedlikeholdsplan. Bygningen er oppført hovedsakelig med bærekonstruksjoner av plasstøpt betong og innfyllingsvegger av isolert bindingsverk i fasader. Unntaket er bærekonstruksjonene over øvre gymsal som er utført med SDT-elementer i betong. Ikkebærende innvendige lettvegger er hovedsakelig utført av prefabrikkerte veggelementer. Deler av kjelleretasjen er opprinnelig bygd som tilfluktsrom. Samlet bruksareal er beregnet til ca 5600 m2 fordelt på 4 etasjer. Ominnredning Trysil Ungdomsskole er pr. i dag inndelt i 3 parallelle klasser pr årstrinn, dvs i alt 9 klasser. Elevtallet varierer fra år til år, men tendensen har vært større klasser helt opp i over 30 elever. Undervisningsform og pedagogikk foregår i helt andre former og krever større arealer pr. elev i dag enn da skolen ble bygd for godt over 40 år siden. Brukerne har ytret ønske om større klassebaser enn de opprinnelige klasserommene på ca 62 m2 som var gjengs da skolen ble bygd. I tillegg krever dagens undervisningsform gjennomgående flere grupperom. Grunnskoleundervisning for voksne (GSV) forgår nå i lokaler utenfor skolemiljøet, men når 7. klasse flytter tilbake til Innbygda Skole forventes dette å frigjøre plass til (GSV) på Trysil Ungdomsskole. Plassbehovet er estimert til 4 undervisningsrom á ca 15 elever. Ungdomsskolen har i dag ingen tilfredsstillende heisløsning eller tilgjengelighet for bevegelseshemmede, slik gjeldende teknisk forskrift krever ved hovedombygginger. Det vil ikke være mulig for elev eller lærer i rullestol å ta seg inn og ut via hovedinngangen eller til utearealene mot Borgbakken uten å bevege seg rundt hele skolebygningen. Forprosjektet inkluderer derfor etablering av ny heis med bårekapasitet ihht TEK 10 ved nåværende hovedtrapp, samt rullestolrampe fra hovedinngang til terrengnivå. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 12 av 32 Side22

23 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 I kjelleretasjen er kun medtatt 34 m2 ombyggingsareal i forbindelse med etablering av ny heis ved hovedtrapp. Dersom nedre gymsal skal omdefineres til forsamlingslokale, betinges i tillegg at lagre, wc og vaskesentral (rom 16,17,21 og 22) fjernes i vestre rømningskorridor og at dører i rømningsveger utvides til min. 120 cm. I tillegg må vaskesentralen plasseres et annet sted i bygget, men dette er ikke avklart eller medregnet i dette forprosjektet. I underetasje er medregnet ominnredning/renovering av ca 350 m2. Dette inkluderer nye korridorvegger av fuget lydblokk og utskifting av dører i akse D og J, samt etablering av HC-toalett, heis, bøttekott og 4 nye klasserom for GSV mellom akse 4 og 12. To av klasserommene deles med foldevegg og forsynes med liten kjøkkeninnredning. Det er beregnet generell oppussing og nytt golvbelegg i korridorer og berørte klasserom. I 1. etasje er medregnet ominnredning/generell oppussing og nytt gulvbelegg på ca 247 m2. Arealet inkluderer ny heis, 2 nye baser á 6 lærerarbeidsplasser mot sør, møterom mot nord, nytt korridorbelegg og ny korridorvegg av fuget lydblokk m/nye dører i akse D, ny korridor 109, kopi/lager 114 og 120, samt flytting av elevtoaletter fra akse D-11/12 til akse E/F-14. I 2. etasje er medtatt ominnredning av ca 600 m2. Dette inkluderer nye korridorvegger av fuget lydblokk, dører m/sidefelt og generell oppussing av korridorer akse D og J, ny heis og ny toalettkjerne mot øst. I tillegg ominnredes 5 klasserom langs vestfasade til 4 større klasserom og det innredes 3 grupperom med tilhørende møteplasser/elevskap mot sør. Mot øst innredes møteplass og elevskap for 2 klasserom foran ny toalettkjerne. For berørte arealer medregnes nytt gulvbelegg, nye dører og generell oppussing. 2.5 Branntekniske forutsetninger Innbygda skole Innbygda skole skal ominnredes til flere lærerarbeidsplasser, klasserom og grupperom. Dette gjøres ved å ominnrede og bygge om arealer som tidligere har blitt disponert til SFO, samt at noen klasserom flyttes. Endringen medfører at det rives noen vegger og at det settes opp noen nye vegger, samt tetting av døråpninger og montering av nye dører. Noen av disse veggene og dørene berører eksisterende brannskiller. Endret bruk fra SFO til klasserom anses ikke som en bruksendring slik det er definert i Plan og bygningsloven med påfølgende branntekniske konsekvenser. Endring fra klasserom til kontorer/arbeidsplasser medfører endring i krav til rømningsveier, men endringen er positiv ved at ny virksomhet kan tillate større avstand fra rømningsvindu til terreng. Virksomheten vurderes likevel fremdeles som en skole, og det gjeldende brannkonseptet kan videreføres. Det er derfor ikke nødvendig å søke om ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. I hovedprosjektet må det utarbeides et brannotat/-rapport som beskriver branntekniske krav i forbindelse med ombyggingen. I forbindelse med ominnredningen anbefales det først å utarbeide en brannteknisk tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen kan medføre at det er behov for andre tiltak enn det som er planlagt i forprosjektet. Tilstandsvurderingen kan også resultere i nytt brannteknisk konsept, som da må byggesøkes. Når vurderingen foreligger må prosjektledelsen vurdere om eventuelle nye tiltak/løsninger skal medtas i prosjektet eller om de skal gjennomføres som separat prosjekt. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 13 av 32 Side23

24 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 SFO-bygget (svømmehallen) Svømmehallen skal påbygges med en ny etasje. Det må derfor etableres et nytt brannkonsept for svømmehallen og det må søkes om ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. Bygningen får to etasjer og ett trapperom. Trapperommet planlegges utført som Tr1-trapp (fravik fra Veiledning til teknisk forskrift) fordi det er kun to-etasjer og fordi de tilstøtende branncellene får rømning direkte til terreng via egne rømningsdører eller via vinduer. Det må påregnes krav om heldekkende brannalarmanlegg og et ledesystem som henviser til og markerer rømningsveier. Eventuelt komplett ledesystem med nødlys er ikke et brannkrav, men i noen sammenhenger ønsker byggherren å supplere med dette. For rom 103 skolekjøkken må det etableres minst ett rømningsvindu (eller dør) i gavlveggen mot sør. Fra vindu/dør er det atkomst til et eksisterende betongtak med rømningsmulighet til skoleplassen på østsiden av bygningen. Trysil Ungdomsskole (TUS) Det er planlagt en del ombyggingsarbeider i TUS. Ominnredningene medfører at enkelte skillevegger mellom klasserom og kontorer flyttes eller fjernes. I kjeller vurderes montasje av uttrekkstribuner i gymsalen, slik at denne kan gjøres om til et auditorium for inntil ca 100 personer. Endringen i gymsalen medfører større persontall, og større behov for sikre rømningsveier. Det forutsettes derfor at rom nr 22 Vaskesentral/gang tilfredsstiller krav for rømningskorridor (bl.a. egen branncelle), at vaskesentralen flyttes og at rommet benevnes kun «gang» eller «korridor» på arkitekttegningene. Utover dette er det vurdert at virksomheten og planløsningen for rømning ikke endres i slikt omfang at brannkonseptet må revideres. Eksisterende branntekniske løsninger kan derfor videreføres. Vi anbefaler at det utarbeides en brannteknisk tilstandsvurdering i forbindelse med ominnredningene, jmf også beskrivelsen for Innbygda skole. Nye vegger og dører må bygges iht gjeldende brannkrav. Ombyggingen medfører noe omlegging av brannskiller, og at det må settes brannkrav til enkelte nye installasjoner. Dette redegjøres for i eget notat/rapport i hovedprosjektet. Det er derfor ikke nødvendig å søke om ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. 2.6 Miljø - kartlegging og sanering I henhold til byggeteknisk forskrift (TEK 10) skal det utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringstiltak som overstiger 100 m2 berørt areal eller som genererer mer enn 10 tonn avfall (gjelder anlegg). I forbindelse med utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse skal det gjennomføres en befaring hvor tiltaksområdene kartlegges for helse- og miljøfarlige stoffer som asbest, PCB, ftalater m.m. Det skal gjøres en systematisk gjennomgang av de aktuelle konstruksjonene av kvalifisert personell. Under befaringen registreres forekomster av materialer med helse- og miljøfarlige stoffer. På grunnlag av de funnene som blir gjort under befaringen skal det utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse som angir mengde, lokalisering og saneringsmåte for alle forekomstene som har blitt registrert. Det skal også utarbeides avfallsplan for rivearbeidene. Miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplaner skal utformes iht. krav stilt i byggeteknisk forskrift (TEK 10). Entreprenør benytter avfallsplanen under sine arbeider, og i forbindelse med innsending av sluttrapport til kommunen etter ferdigstilt sanering og riving. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 14 av 32 Side24

25 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Miljøsaneringsbeskrivelser og avfallsplaner utarbeides i detaljprosjekteringsfasen. I forprosjektet foreslås egen saneringsbeskrivelse og avfallsplan for svømmehallen samt en felles for skolene. Riving av svømmehallen er omtalt i kap. 2.2 foran, se SFO-byggets alternativ 1 og 2. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 15 av 32 Side25

26 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 3 Beskrivelse VVS-tekniske arbeider 3.1 Generelt og felles VVS-anleggenes omfang er basert på foreliggende arkitekttegninger og fortløpende vurderinger av hvordan prosjektet bør løses mht. nødvendige ombygginger av eksisterende bygg. Nye inneklimainstallasjoner dimensjoneres iht nye forskriftskrav og med tanke på et best mulig inneklima med lavest mulig energibruk. Eksisterende inneklimainstallasjoner dimensjoneres etter de forskrifter som var gjeldene når dette ble utført (typisk TEK97 og TEK07). Det legges opp til at anleggene utstyres med regulering som muliggjør mest mulig økonomisk drift. Anleggene deles teknisk sett inn i soner for hver enkelt virksomhet med mulighet for programmering av forskjellige driftstider og temperaturnivåer tilpasset virksomheten. 3.2 SFO-bygget Ombygging og påbygg Generelt Eksisterende VVS-anlegg demonteres og fjernes i sin helhet og det legges opp til nye VVSinstallasjoner tilpasset virksomhetene i bygget. Alle arealer planlegges med vannbåren varme fra nye fyrhusinstallasjoner i nytt teknisk rom i underetasjen. I kostnadskalkylen er det regnet med normal god standard på utstyr. Eksisterende røranlegg skal utskiftes, selv om de går tilgjengelig i kulvert eller i kryperom. Energi SFO-bygget prosjekteres og bygges etter de nye revisjonene i Plan og Bygningsloven (TEK10) med de konsekvenser det har for bygningenes energiforbruk. Energiforsyningen skal være slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. I praksis betyr det at den vesentligste del av energien må tilføres med biobrensel (flis eller pellets) eller varmepumpe. I eksisterende fyrhus i Innbygda skole går det i dag en fjernvarmeledning over til SFO- bygget. Løsningen på dette anlegget tilfredsstiller også de nyeste byggeforskriftenes krav til energiforsyning. I forprosjektfasen har det vært gjort enkle betraktninger mht. løsninger for varmegjenvinning fra kjølesystemer og avløpsvann. Vi har vurdert dette dithen at det vil gi minimal energigevinst. Sammenlignet med kostnadene for slike anlegg vil ikke dette være løsninger som gir tilstrekkelig avkastning til at det kan anbefales. De tekniske anleggene skal bygges opp for å være energieffektive og behovsstyrte. Øvrige aktuelle tiltak er valg av bygningskonstruksjoner med lave U-verdier. Dette hensynstas av arkitekt ved valg av isolasjonstykkelser i vegger og dekker og kvalitet på bl.a. vindusglass. I hovedsak er det valgt løsninger som gir bedre isolasjonsevne enn det som er grensene for preaksepterte løsninger i byggeforskrifter. Dette vil bidra til et energieffektiv bygg. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 16 av 32 Side26

27 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Evaluering av energibruk i forhold til Teknisk forskrift (TEK10): TEK10 setter følgende grense for energibruk i skolebygning: 120 kwh/m 2 pr.år. Det er pr. d.d. ikke utført fullstendige energiberegninger eller evaluering av energibruk i forhold til TEK10. Komplette energiberegninger utføres når prosjektmaterialet inneholder nok opplysninger til at en slik beregning kan gjennomføres og den vil bli gjort tidlig i detaljprosjektfasen. Foreløpige anslag basert på antatte arealer og u-verdier viser at energibruken ligger 10-15% lavere enn forskriftskravene (TEK10) og 15-20% lavere enn kravene til energimerke B. Dette stemmer også godt med erfaring fra tilsvarende prosjekter hvor det er valgt tilsvarende kvaliteter på bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg. Tekniske løsninger som reduserer forbruket er: Alle ventilasjonsaggregater arbeider med variable luftmengder. Soner som ikke er i bruk vil ha stengte spjeld eller gå med sterkt reduserte luftmengder. Enkelte rom vil få følere som registrerer temperatur, tilstedeværelse og luftens CO2-innhold og regulerer luftmengdene slik at vi hele tiden begrenser luftmengdene til det som er nødvendig for å oppnå ønsket inneklima. Ventilasjonsaggregat, -kanaler og annet ventilasjonsutstyr dimensjoneres for lavt trykkfall. Sammen med variable luftmengder betyr det en vesentlig reduksjon av energi som går til viftedrift. Det samme gjelder for sirkulasjonspumper og rørsystemer for varme- og kjøleanlegg. Lave temperaturer på varmebærer (varmeanlegg). Dette bidrar til lavere varmetap fra rør og utstyr. Automatisk regulering av alt varmeavgivende utstyr (radiatorer, gulvvarme og takvarme) hindrer overoppheting av lokalene. Betjening av VVS-utstyr. Alt maskinelt VVS-utstyr er plassert innendørs med enkel adkomst for de som skal betjene anlegget. Det betyr at utstyret er enkelt å inspisere og vedlikeholde. Sanitæranlegg (innvendig) Det tas med sanitærutstyr med tilhørende røranlegg for utstyr som vist på arkitekttegninger. Røranlegg til utstyr legges i størst mulig grad som rør-i-rør-anlegg. Det vil bli lagt opp til et sanitæranlegg med hvitt sanitærporselen eller i rustfritt stål. Veggmonterte klosetter benyttes i WC-rom for ansatte og i andre WC-rom uten krav til universell utforming. Gulvmonterte, høye klosetter med armstøtter benyttes i beboerbad og publikumstoaletter tilpasset universell utforming. Det benyttes berøringsfrie tappebatterier eller batterier med lang hendel der hvor det er behov for dette. Tappebatterier med vanlig betjening benyttes der det ikke er spesielle hensyn til hygiene. Alle rom med pasientbehandling utstyres med håndvask. Varmtvannsberedning utføres med forvarming fra varmeanlegget og hevning til legionellasikker temperatur i varmtvannsberedere med varmeelementer. Bygget utstyres med sirkulasjonsledning for opprettholdelse av temperatur i tappevannsystemet. Nødvendige brannskap medtas som en del av rørleggerarbeidene. Brannskap tas ut med meter slanger som dekker alle deler av bygget. Skap monteres på vegg eller innebygget i vegg. Det er foreløpig antatt at bruker selv besørger innkjøp av spesielt teknisk utstyr til f.eks. spyle-/ tørkerom, punktavsug til sløyden og keramikkovnen. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 17 av 32 Side27

28 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Eksiterende bunnledninger er fra ca Disse forutsettes byttet ut, da de har vært utsatt for korrosive angrep i forbindelse bruk til et svømmebasseng. Vi har ikke tegninger på bunnledningene, og i prosjekteringsfasen må det derfor sondesøkes etter disse. I 1. etasje er det medregnet et prefabrikkert kjølerom uten gulv, montert inne i et bygningsmessig rom, med utadslående kjøleromsdører. Kjøleenheten i rommet (fordamperen) skal monteres midt på, inntil den ene langveggen, slik at den ikke hindrer passeringer. Utedelen av kjølemaskin plasseres på taket. Den monteres på en flåte av treverk, og beskyttes mot nedbør og snø. Varmeanlegg I alle arealer med varmebehov prosjekteres det med vannbårent varmeanlegg. Arealer som ombygges får vannbåren varme hvis de i dag har elektrisk oppvarming. Kostnader for fyrhusinstallasjoner og radiatoranlegg er beregnet på grunnlag av kw-priser og m2- priser fra lignende prosjekter. Nødvendig effekt for å dekke transmisjonstap og oppvarming av ventilasjonsluft er foreløpig overslagsmessig beregnet til ca 75 kw. Transmisjon/infiltrasjon 45 kw (1.000m2 à 45W/m2) Oppvarming av ventilasjonsluft 30 kw (1.000m2 à 30W/m2) Varmetilskudd til rommene for å dekke transmisjonstap og infiltrasjonstap kan dekkes av gulvvarme, radiatorer og eventuelt varmepaneler i tak. Hvilken løsning som velges tilpasses de ulike rommene. Kjernerom har ingen flater mot det fri og har dermed heller ikke varmetap. Innetemperaturen kontrolleres med ventilasjonsluften. Dimensjonerende data for anlegget Dimensjonerende temperaturer: Dimensjonerende utetemperatur vinter (laveste 3-døgn middel) 40,2 o C Dimensjonerende utetemperatur vinter (momentanverdi) 42,4 o C Dimensjonerende utetemperatur sommer 26,6 o C Dimensjonerende relativ fuktighet sommer (ved 26,5 o C) 50 % Dimensjonerende innetemperatur vinter 20 o C Dimensjonerende innetemperatur sommer 24 o C Årsmiddeltemperatur 1,7 o C Varmebærertemperatur radiatorkurser o C Varmebærertemperatur ventilasjonskurser o C Oppvarming Det er medregnet radiatorer eller gulvvarme for oppvarming i alle rom med varmebehov. Varmepådrag styres via temperaturfølere i rom og med aktuator på radiator-/gulvvarmekurser, slik at romtemperaturer kan reguleres og styres sentralt for programmering av temperaturer og driftstider. Varmebatterier til ventilasjonsaggregater skilles ut med egen kurs med vann/glycol for å unngå frostsprengning av ventilasjonsbatterier ved eventuelle feil på automatikk eller distribusjonssystem for varmtvannet. Luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsanlegg prosjekteres for behovsstyring og variable luftmengder. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 18 av 32 Side28

29 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Ventilasjonsaggregat, -kanaler og annet ventilasjonsutstyr dimensjoneres for lavt trykkfall. Sammen med variable luftmengder betyr det en vesentlig reduksjon av energi som går til viftedrift. Det samme gjelder for sirkulasjonspumper og rørsystemer for varmeanlegg. For å redusere energiutgiftene legges det opp til variable luftmengder i soner i bygget. Luftmengdene styres av tilstedeværelsesgivere i mindre rom og av CO2-givere og temperaturgivere i større rom. I tillegg monteres det sonespjeld som gir mulighet for å stenge av ventilasjonen til de delene av bygget som ikke er i bruk. Varmegjenvinning: Det legges opp til bruk av roterende varmegjenvinnere med energivirkningsgrad minimum 80% for samtlige ventilasjonssystemer. For skolekjøkken er det tenkt benyttet en kjøkkenhette med innebygget UV-anlegg pga. fett fra steking. Oversikt over ventilasjonssystemer: Luftmengde Varme- Varmeeffekt kw Nr Betjener m3/time gjenvinner Plassering Felles Rot plan U etg 78 I avdelinger med definert brukstid installeres opptrekksbryter for betjening hvis lokalene skal brukes utenfor forhåndsprogrammert driftstid. Automatisering (SD-anlegg, undersentraler og lokal automatikk) Dette kapitlet omfatter SD anlegg med undersentraler og overordnet system. Automatikkanlegg for alle VVS-anleggene er medtatt her. Samtlige systemer beskrevet under kapitlene foran skal dekkes av automatiseringsanlegget. Det legges opp til at alle hovedsystemer har egne undersentraler med betjeningstablå som kan betjenes lokalt av driftspersonalet. I tillegg vil det bli lagt inn en del signaler fra elektroanlegget for anleggsdeler/funksjoner som krever behov for overvåkning og alarmer ved eventuelle feil. Alle VVS-funksjoner tilknyttes SD-anlegg som kan styres fra PC hos husets driftsleder eller fra ekstern driftssentral. Løsningen for dette må koordineres opp imot hva som allerede finnes på anlegget og ellers i kommunen. Kursopplegg for automatisering for å tilknytte ventilasjonsaggregater, varmeanlegg, kjøleanlegg, mm er kostnadsberegnet og medtatt i kapittel 4 (Elektro). Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS Kostnader for bygningsmessige hjelpearbeider som hulltakinger, grøfter innvendig og utvendig, utsparinger, nødvendige snekkerarbeider, branntetting, innstøpinger etc. er medtatt her. 3.3 Innbygda skole Ominnredning Generelt Eksisterende anlegg VVS-anlegg fjernes i sin helhet og det legges opp til VVS-installasjoner tilpasset virksomhetene i bygget. Sanitæranlegg (innvendig) Det tas med sanitærutstyr med tilhørende røranlegg for utstyr som vist på arkitekttegninger. Røranlegg til utstyr legges i størst mulig grad som rør-i-rør-anlegg. Det vil bli lagt opp til et sanitæranlegg med hvitt sanitærporselen eller i rustfritt stål. Veggmonterte klosetter benyttes i WC- N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 19 av 32 Side29

30 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 rom for ansatte og andre WC-rom uten krav til universell utforming. Gulvmonterte, høye klosetter med armstøtter benyttes i beboerbad og publikumstoaletter tilpasset universell utforming. Varmeanlegg Det tas med varmeanlegg med tilhørende røranlegg i arealer som vist på arkitekttegningen. Arealer som ombygges får vannbåren varme hvis de i dag har dette allerede. Luftbehandlingsanlegg Det tas med nye kanalføringer og ventiler med tilhørende utstyr i arealer som vist på arkitekttegningene. I utgangspunktet ser det ut til at eksisterende luftmengder også skal kunne dekke de nye arealene, men det er ikke tatt med i kostnadene med å bytte de eksisterende ventilasjonsaggregatene som er plassert på loftetasjen. 3.4 Trysil Ungdomsskole Ominnredning Generelt Eksisterende anlegg VVS-anlegg fjernes i sin helhet og det legges opp til VVS-installasjoner tilpasset virksomhetene i bygget. Sanitæranlegg (innvendig) Det tas med sanitærutstyr med tilhørende røranlegg for utstyr som vist på arkitekttegninger. Røranlegg til utstyr legges i størst mulig grad som rør-i-rør-anlegg. Det vil bli lagt opp til et sanitæranlegg med hvitt sanitærporselen eller i rustfritt stål. Veggmonterte klosetter benyttes i WCrom for ansatte og andre WC-rom uten krav til universell utforming. Gulvmonterte, høye klosetter med armstøtter benyttes i beboerbad og publikumstoaletter tilpasset universell utforming. Varmeanlegg Det tas med varmeanlegg med tilhørende røranlegg i arealer som vist på arkitekttegningen. Arealer som ombygges får vannbåren varme hvis de i dag har dette allerede. Luftbehandlingsanlegg Det tas med nye kanalføringer og ventiler med tilhørende utstyr som vist på arkitekttegningene. I utgangspunktet ser det ut til at eksisterende luftmengder også skal kunne dekke de nye arealene. Skolen har et ønske om at rom 12 gymsal skal kunne brukes til forsamlingslokale med tribune. Nedenfor vedlegges beregningen av anlegget fra 2003 som viser at 30 personer kan oppholde seg i dette rommet uten at det må bygges om. Gamle- Nye rom- Rombetegnelse VENTILASJONSPRINSIPP gulv person FAKTORVURDERING VENTILASJON VALGT LUFTMENGDE rom- nr For- Om- areal belastning a) personer b) Bygn. / Inventar c) Prosess Sum a+b+c TILLUFT AVTREKK VENT. nr trengning røring (m²) (stk) m³/h p m³/h m³/h m² m³/h (stk) m³/h m³/h m³/h m³/(hm²) Gymsal 183, , ,2 1321, , ,44 Skal nedre gymsal benyttes til auditorium for personer så medfører det at eksisterende ventilasjonsaggregat og tilhørende distribusjonsnett må byttes ut. Kostnader for det er ikke medtatt i forprosjektet. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 20 av 32 Side30

31 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 4 Beskrivelse elektrotekniske arbeider 4.1 Generelt og felles De elektrotekniske anleggene forutsettes utført i overensstemmelse med gjeldene offentlige forskrifter og bestemmelser, og i samråd med stedlige myndigheter. Alle elektrotekniske anlegg vil tilfredsstille aktuelle EU/EØS-direktiver, gjeldene europeiske standarder eller norske standarder dersom europeiske ikke finnes. Alle forskriftsmessige krav i henhold til NEK 400 vil i tillegg bli oppfylt. Tekniske forskrifter utarbeidet i henhold til Plan og bygningsloven vil bli fulgt der de setter krav til elektrotekniske anlegg. Det vil særskilt bli lagt vekt på energi-, miljø-, klima og driftsmessig gunstige systemløsninger, samt kravet til universell utforming. 4.2 SFO-bygget Ombygging og påbygg Generelt Eksisterende anlegg fjernes i sin helhet og erstattes med nye anlegg tilpasset byggets nye funksjoner. Basisinstallasjoner for elkraft Det etableres bæresystemer vertikalt og horisontal. Horisontale føringer beregnes lagt i taket over nedforede himlinger, med vertikale føringer i sjakter. Der det ikke blir nedforet himling beregnes benyttet lakkerte kabelrenner. Bæresystemet skal være sammenhengende og gå kontinuerlig horisontalt og vertikalt gjennom de forskjellige deler av bygget. I rom med kontorarbeidsplasser benyttes installasjonskanaler i aluminium for fremføring av EL /IKT. Disse monteres horisontalt, alternativt vertikalt avhengig av fasade- og innvendig skilleveggsløsninger. Ved frittstående arbeidsplasser i åpne miljøer vil frittstående grenstaver vurderes. Høyspent forsyning Eksisterende frittstående nettstasjon vil ikke bli berørt av prosjektet. Lavspent forsyning Det etableres hovedfordeling og underfordelinger tilpasset byggets funksjoner og behov. Stigeledninger dimensjoneres for aktuell belastning og med en reservekapasitet på ca.30 %. I forprosjektet er det medtatt utskifting av eksisterende hovedfordeling i TUS. Det legges ny hovedkabel frem til SFO-bygget fra den nye hovedfordelingen i TUS. Kursopplegget for alminnelig forbruk som lys og stikkontakter utføres i hovedsak som åpent anlegg over himling, på føringsveier eller i horisontale / vertikale installasjonskanaler. VVS-tekniske anlegg som omfatter elektrotekniske anlegg, inkluderer stigekabler frem til automatikkfordelinger. Kabling til komponenter som tilhører selve maskinen besørges av leverandøren av maskinen (VVS-anleggene). Kursopplegg for øvrige tekniske anlegg slik som utstyr i mindre kjøkken, utstyr i rengjøringssentral, vaskerom, skyllerom etc. er medtatt i kostnadene. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 21 av 32 Side31

32 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Kursopplegg til stikkontakter for EDB, samt for allmenn bruk etc. er inkludert i et omfang som er vanlig for tilsvarende bygg som inneholder samme funksjoner. Det er iht. byggherren ikke behov for reserve/nødstrømsforsyning. Belysningsanlegg Det er beregnet belysningsutstyr som ivaretar de lystekniske og miljømessige behov for de enkelte rom/arealer. Dette oppnås ved at lysanlegg i rom uten varig opphold styres med tilstedeværelsesdeteksjon og effektive lavenergi lyskilder som har lang levetid og er enkelt og trygt å vedlikeholde. Der det er relevant legges Lyskulturs planleggingskriterier til grunn for belysningsstyrke og blendingstall. Lede- og utgangsmarkering planlegges med omfang som tilfredsstiller gjeldene byggeforskrifter og de krav som fremkommer gjennom gjeldene publikasjon fra Selskapet for Lyskultur, samt gjeldene Plan og bygningsloven og brannrapport utarbeidet for forprosjektet. El varmeanlegg Bygget har vannbårent varmeanlegg som vil dekke byggets varmebehov. Det er medtatt kostnader for varmekabler i nedløp og rister som kan fryse. Hjelpearbeider for elkraftinstallasjoner Omfatter kostnader for de arbeider som bygningsentreprenøren skal utføre for ovennevnte anlegg. Her er graving for ny hovedkabel frem til SFO-bygget fra TUS medtatt i kostnader. 4.3 Innbygda skole Ominnredning Generelt Eksisterende anlegg i arealer som skal rehabiliteres fjernes i sin helhet og erstattes med nye anlegg tilpasset byggets nye funksjoner. Det er videre medregnet tilpassinger av de anleggene som befinner seg i grensesnittet mellom rehabiliterte arealer og uberørte arealer. Det henvises til forprosjekttegninger som viser omfanget av berørte arealer. Basisinstallasjoner for elkraft Det etableres bæresystemer vertikalt og horisontalt. Horisontale føringer beregnes lagt i taket over nedforede himlinger, med vertikale føringer i sjakter. Der det ikke blir nedforet himling beregnes benyttet lakkerte kabelrenner. Bæresystemet skal være sammenhengende og gå kontinuerlig horisontalt og vertikalt gjennom de forskjellige deler av bygget. I rom med kontorarbeidsplasser benyttes installasjonskanaler i aluminium for fremføring av EL /IKT. Disse monteres horisontalt, alternativt vertikalt avhengig av fasade- og innvendig skilleveggsløsninger. Ved frittstående arbeidsplasser i åpne miljøer vil frittstående grenstaver vurderes. Høyspent forsyning Eksisterende frittstående nettstasjon vil ikke bli berørt av prosjektet. Lavspent forsyning Eksisterende hovedfordeling og underfordelinger berøres kun i den grad det er nødvendig med mindre tilpassinger hvor arealer får nye funksjoner og behov. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 22 av 32 Side32

33 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Kursopplegget for alminnelig forbruk som lys og stikkontakter utføres i hovedsak som åpent anlegg over himling, på føringsveier eller i horisontale / vertikale installasjonskanaler. Kursopplegg for tekniske anlegg slik som utstyr i mindre kjøkken, utstyr i rengjøringssentral, vaskerom, skyllerom etc. er medtatt i kostnadene. Kursopplegg til stikkontakter for EDB, samt for allmenn bruk etc. er inkludert i et omfang som er vanlig for tilsvarende bygg som inneholder samme funksjoner. Det er iht. byggherren ikke behov for reserve/nødstrømsforsyning. Belysningsanlegg Det er beregnet belysningsutstyr som ivaretar de lystekniske og miljømessige behov for de enkelte rom/arealer. Dette oppnås ved at lysanlegg i rom uten varig opphold styres med tilstedeværelsesdeteksjon og effektive lavenergi lyskilder som har lang levetid og er enkelt og trygt å vedlikeholde. Der det er relevant legges Lyskulturs planleggingskriterier til grunn for belysningsstyrke og blendingstall. Det er kun behov for mindre tilpassinger av eksisterende lede og utgangsmarkeringsanlegg. El varmeanlegg Bygget har vannbårent varmeanlegg som forutsettes bygget om for å tilpasses nye rom og funksjoner. Kostnader er medtatt i Kapittel 3 (VVS-anlegg). Hjelpearbeider for elkraftinstallasjoner Omfatter kostnader for de arbeider som bygningsentreprenøren skal utføre for ovennevnte anlegg. 4.4 Trysil Ungdomsskole Ominnredning Generelt Eksisterende anlegg i arealer som skal rehabiliteres fjernes i sin helhet og erstattes med nye anlegg tilpasset byggets nye funksjoner. Det er videre medregnet tilpassinger av de anleggene som befinner seg i grensesnittet mellom rehabiliterte arealer og uberørte arealer. Det henvises til forprosjekttegninger som angir ovenfor nevnte berørte arealer. Basisinstallasjoner for elkraft Det etableres bæresystemer vertikalt og horisontal. Horisontale føringer beregnes lagt i taket over nedforede himlinger, med vertikale føringer i sjakter. Der det ikke blir nedforet himling beregnes benyttet lakkerte kabelrenner. Bæresystemet skal være sammenhengende og gå kontinuerlig horisontalt og vertikalt gjennom de forskjellige deler av bygget. I rom med kontorarbeidsplasser benyttes installasjonskanaler i aluminium for fremføring av EL /IKT. Disse monteres horisontalt, alternativt vertikalt avhengig av fasade- og innvendig skilleveggsløsninger. Ved frittstående arbeidsplasser i åpne miljøer vil frittstående grenstaver vurderes. Høyspent forsyning Eksisterende frittstående nettstasjon vil ikke bli berørt av prosjektet. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 23 av 32 Side33

34 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Lavspent forsyning Eksisterende hovedfordeling og underfordelinger berøres kun i den grad det er nødvendig med mindre tilpassinger hvor arealer får nye funksjoner og behov. Det er medtatt kostnader for oppgradering av underfordelinger som er plassert i tilknytning til berørte arealer. Kursopplegget for alminnelig forbruk som lys og stikkontakter utføres i hovedsak som åpent anlegg over himling, på føringsveier eller i horisontale / vertikale installasjonskanaler. Kursopplegg for tekniske anlegg slik som utstyr i mindre kjøkken, utstyr i rengjøringssentral, vaskerom, skyllerom etc. er medtatt i kostnadene. Kursopplegg til stikkontakter for EDB, samt for allmenn bruk etc. er inkludert i et omfang som er vanlig for tilsvarende bygg som inneholder samme funksjoner. Det er iht. byggherren ikke behov for reserve/nødstrømsforsyning. Belysningsanlegg Det er beregnet belysningsutstyr som ivaretar de lystekniske og miljømessige behov for de enkelte rom/arealer. Dette oppnås ved at lysanlegg i rom uten varig opphold styres med tilstedeværelsesdeteksjon og effektive lavenergi lyskilder som har lang levetid og er enkelt og trygt å vedlikeholde. Der det er relevant legges Lyskulturs planleggingskriterier til grunn for belysningsstyrke og blendingstall. Det er kun behov for mindre tilpassinger av eksisterende lede og utgangsmarkeringsanlegg. El varmeanlegg Bygget har vannbårent varmeanlegg som forutsettes bygges om for å tilpasses nye rom og funksjoner. Kostnader er medtatt i Kapittel 3 (VVS-anlegg). Hjelpearbeider for elkraftinstallasjoner Omfatter kostnader for de arbeider som bygningsentreprenøren skal utføre for ovennevnte anlegg. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 24 av 32 Side34

35 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 5 Beskrivelse av Tele- og Automatiseringsarbeider 5.1 Generelt og felles De teletekniske anleggene forutsettes utført i overensstemmelse med gjeldene offentlige forskrifter og bestemmelser. Anlegget vil tilfredsstille aktuelle EU/EØS-direktiver, gjeldene europeiske standarder eller norske standarder dersom europeiske ikke finnes. 5.2 SFO-bygget Ombygging og påbygg Generelt Eksisterende anlegg fjernes i sin helhet og erstattes med nye anlegg tilpasset byggets nye funksjoner. Basisinstallasjoner for tele- og automatiseringsanlegg Felles bæresystemer med forskriftsmessig separasjon for elkraft og tele/data er inkludert i Kapittel 4 (Elektro). HF-rom IKT etableres i underetasjen. Inntak for kabel-tv anlegg forutsettes lagt parallelt med teleinntaket. Fra dette punktet legges teletekniske stigerkabler delvis parallelt med elkrafttilførsel horisontalt og vertikalt i egne sjakter. Det er i forbindelse med elkraftfordelinger satt av egne nisjer for plassering av lokalt teletekniskutstyr. Integrert kommunikasjon Fra HF-rom IKT via sjakter føres kobberbasert parkabel på tilrettelagte føringsveier for tilknytning til integrerte IKT spredenettspunkt. Det er budsjettert med ett dobbelt IKT spredenettspunkt terminert på RJ45 kontakt med sambandsklasse EA /kat. 6A Category 6A 500 MHz 10 Gb/s UTP/STP RJ45 ved hver arbeidsplass. Videre diverse punkter i sentrale kopi-/printerrom, i tekniske rom, samt punkter i fellesarealer for tilknytning til trådløst nettverk. Det er ikke medtatt kostnader for nettverkselektronikk/edb-utstyr. Det er ikke medtatt kostnader for utstyr til telefoni. Alarm og signalanlegg Det installeres heldekkende brannvarslingsanlegg basert på røykdeteksjon iht. gjeldene forskriftskrav. Plassering av brannmannspaneler og alarmorganisering må videre bearbeides i samråd med byggeier, ansvarlig brannrådgiver. Brannvarslingsanlegget skal ved utløst brannalarm styre blant annet dører i seksjonsvegger, heiser, ventilasjonsanlegg, etc. Byggeier skal etablere et sentralt adgangskontrollanlegg for hele bygget. Det er i forprosjektet medtatt røranlegg og bokser for dette med inntil 10 dører. Kursopplegg og levering av utstyret er forutsatt levert av byggeiers leverandør. Kostnader for dette er kalkulert av byggherren og medtatt i forprosjektet. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 25 av 32 Side35

36 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 Lyd- og bildeanlegg Kostnadene inkluderer antenneanlegg med uttak i fellesrom, personalrom og oppholdsrom. Anlegget skal tilkobles ny hovedsentral i HF-rom IKT. Automatisering Kursopplegg for dette besørges av maskinleverandøren (VVS-anleggene). Hjelpearbeider for tele- og automatiseringsinstallasjoner Omfatter kostnader for de arbeider som bygningsentreprenøren skal utføre for ovennevnte anlegg. 5.3 Innbygda skole Ominnredning Generelt Eksisterende anlegg i arealer som skal rehabiliteres fjernes i sin helhet og erstattes med nye anlegg tilpasset byggets nye funksjoner. Det er videre medregnet tilpassinger av de anleggene som befinner seg i grensesnittet mellom rehabiliterte arealer og uberørte arealer. Det henvises til forprosjekttegninger som viser omfanget av berørte arealer. Basisinstallasjoner for tele- og automatiseringsanlegg Felles bæresystemer med forskriftsmessig separasjon for elkraft og tele/data er inkludert i Kapittel 4 (Elektro). Integrert kommunikasjon Fra HF-rom IKT via sjakter føres kobberbasert parkabel på tilrettelagte føringsveier for tilknytning til integrerte IKT spredenettspunkt. Det er budsjettert med ett dobbelt IKT spredenettspunkt terminert på RJ45 kontakt med sambandsklasse EA /kat. 6A Category 6A 500 MHz 10 Gb/s UTP/STP RJ45 ved hver arbeidsplass. Videre diverse punkter i sentrale kopi-/printerrom, i tekniske rom, samt punkter i fellesarealer for tilknytning til trådløst nettverk. Det er ikke medtatt kostnader for nettverkselektronikk/edb-utstyr. Det er ikke medtatt kostnader for utstyr til telefoni. Alarm og signalanlegg Det installeres heldekkende brannvarslingsanlegg i arealer som skal ominnredes basert på røykdeteksjon iht. gjeldene forskriftskrav. Plassering av brannmannspaneler og alarmorganisering må videre bearbeides i samråd med byggeier, ansvarlig brannrådgiver. Brannvarslingsanlegget skal ved utløst brannalarm styre blant annet dører i seksjonsvegger, heiser, ventilasjonsanlegg, etc. Lyd- og bildeanlegg Det er ikke medtatt kostnader for lyd- og bildeanlegg. Automatisering Kursopplegg for dette besørges av maskinleverandøren (VVS-anleggene). Hjelpearbeider for tele- og automatiseringsinstallasjoner Omfatter kostnader for de arbeider som bygningsentreprenøren skal utføre for ovennevnte anlegg. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 26 av 32 Side36

37 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: Trysil Ungdomsskole Ominnredning Generelt Eksisterende anlegg i arealer som skal rehabiliteres fjernes i sin helhet og erstattes med nye anlegg tilpasset byggets nye funksjoner. Det er videre medregnet tilpassinger av de anleggene som befinner seg i grensesnittet mellom rehabiliterte arealer og uberørte arealer. Det henvises til forprosjekttegninger som viser omfanget av berørte arealer. Basisinstallasjoner for tele- og automatiseringsanlegg Felles bæresystemer med forskriftsmessig separasjon for elkraft og tele/data er inkludert i Kapittel 4 (Elektro). Integrert kommunikasjon Fra HF-rom IKT via sjakter føres kobberbasert parkabel på tilrettelagte føringsveier for tilknytning til integrerte IKT spredenettspunkt. Det er budsjettert med ett dobbelt IKT spredenettspunkt terminert på RJ45 kontakt med sambandsklasse EA /kat. 6A Category 6A 500 MHz 10 Gb/s UTP/STP RJ45 ved hver arbeidsplass. Videre diverse punkter i sentrale kopi-/printerrom, i tekniske rom, samt punkter i fellesarealer for tilknytning til trådløst nettverk. Det er ikke medtatt kostnader for nettverkselektronikk/edb-utstyr. Det er ikke medtatt kostnader for utstyr til telefoni. Alarm og signalanlegg Det installeres heldekkende brannvarslingsanlegg i arealer som skal ominnredes basert på røykdeteksjon iht. gjeldene forskriftskrav. Plassering av brannmannspaneler og alarmorganisering må videre bearbeides i samråd med byggeier, ansvarlig brannrådgiver. Brannvarslingsanlegget skal ved utløst brannalarm styre blant annet dører i seksjonsvegger, heiser, ventilasjonsanlegg, etc. Lyd- og bildeanlegg Det er ikke medtatt kostnader for lyd- og bildeanlegg. Automatisering Kursopplegg for dette besørges av maskinleverandøren (VVS-anleggene). Hjelpearbeider for tele- og automatiseringsinstallasjoner Omfatter kostnader for de arbeider som bygningsentreprenøren skal utføre for ovennevnte anlegg. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 27 av 32 Side37

38 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 6 Andre installasjoner 6.1 SFO-bygget Heis Det er medtatt kostnader for følgende heis: Heisestol: b x d x h = 1100 x 2100 x 2200 mm Dør: b x h = 1000 x 2100 mm sideåpnende Lasteevne: kg/13 personer Hastighet: 1,0 m/s Brannklasse: Iht. brannrapport Antall stopp: 2 Antall dører: 2 (gjennomgang) Løftehøyde: ca. 4 m Alarmtelefon: GSM, koblet opp mot valgfri vaktsentral iht. byggherrens ønsker og gjeldene forskrifter 6.2 Trysil Ungdomsskole Heis Det er medtatt kostnader for følgende heis: Heisestol: b x d x h = 1100 x 2100 x 2200 mm Dør: b x h = 1000 x 2100 mm sideåpnende Lasteevne: kg/13 personer Hastighet: 1,0 m/s Brannklasse: Iht. brannrapport Antall stopp: 7 Antall dører: 2 (gjennomgang) Løftehøyde: ca. 9 m Alarmtelefon: GSM, koblet opp mot valgfri vaktsentral iht. byggherrens ønsker og gjeldene forskrifter N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 28 av 32 Side38

39 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 7 Utendørsanlegg 7.1 Utendørs bygning Utendørsarbeider består i hovedsak av å lage trinnfri adkomst til inngang til 1. etasje via svalgang på byggets nordøstre hjørne. Denne løsningen betinger at deler av dagens lekeplass må rives og omprosjekteres. Det foreslås at oppfylling for adkomstveg kan benyttes til å lage en terrassert skråning ned til lekeplassen og at dagens løsning med sandbasseng under lekeapparater byttes ut med fallunderlag i gummimateriale. Nye lekeapparater forutsettes avklart nærmere med skolen, men det er tatt med kostnader kr ,- (ekskl. mva). Generelt er det lagt vekt på at alle arealer/ overflater skal tåle intens bruk og at lekeplass og adkomst til alle innganger skal være universelt utformet og tilpasset rullestolbrukere. Areal mellom adkomstveg og gjerde mot nord blir stort sett en skråning og ikke særlig egnet for lek. Det foreslås å lage en komposisjon av pukk som bunndekke og ei løype av stor morenestein (diameter cm) med muligheter for å hoppe fra stein til stein. Trinnfri adkomst til innganger i 1. etasje via svalgang foreslås med en vegbredde på 2,5 m som gir muligheter for maskinell snøbrøyting (liten snøfreser). 7.2 Utendørs VVS Ut ifra oversiktstegninger over kommunalt ledningsnett i området har vi registrert at det ligger et eksisterende ledningsanlegg i Lundevegen. Eksisterende ledninger fra SFO-bygget og ut til denne kummen skal saneres, og nye ledninger legges. Det er medregnet kostnader med sanering og ny etablering av rørtrase. Drenering føres til overvannsledning via drenskummer. Overvann (takvann) føres ut via sandfangkummer. 7.3 Utendørs elektro Det er ikke medtatt kostnader for utvendige elektroarbeider. Grøft for ny hovedkabel fra Trysil ungdomsskole til SFO-bygget er medtatt i kostnader for bygningsmessige hjelpearbeider elektro. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 29 av 32 Side39

40 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 8 Entrepriser og fremdrift I forprosjektet har vi drøftet gjennomføring med byggherren og foreslår at demontering/riving samt ombygging/påbygging og ominnredninger utføres i 2 entrepriser: Totalentreprise for demontering, riving og sanering av deler av svømmehallen. Som grunnlag for innhenting av anbud utarbeides en kravspesifikasjon for totalentreprise basert på tegninger av eksisterende bygning, miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan. Hoved- og sideentrepriser for ombygging/påbygging av svømmehallen til SFO-bygg og ominnredning av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole i et felles hovedprosjekt. Skolene har da, innenfor prosjektets vedtatte rammer, en mulighet til å påvirke løsninger og detaljer i prosjekteringsfasen før hovedprosjektet sendes ut på anbud. Overordnet fremdrift er drøftet med byggherren og det anbefales at følgende føringer legges til grunn for kommende faser i gjennomføringen: Forprosjektet behandles og avklares politisk i kommunen, oktober - desember 2015 Totalentreprisegrunnlag for riving utarbeides i januar Anbudsfase og demontering/riving/sanering svømmehall, februar mai Detaljprosjektering hoved- og sideentrepriser, januar mars Anbudsfase (m/innstilling, forhandlinger og karenstid), april mai Behandling i utvalg, formannskap og kommunestyret, mai - juni Kontrahering av entreprenører, ultimo juni Byggeperiode ca. 1 år, 1. august august Ferdigstilt med igangkjørte tekniske anlegg til skolestart august 2017 (prøvedrift av varme- og ventilasjonsanlegg i perioden august oktober 2017). En utfordring for Trysil kommune (byggherren) er byggmarkedet og konkurransesituasjon når anbudsfasen kommer. Det kan fort bety endringer i fremdrift og/eller kostnader. For Trysil kommune er forutsigbarhet viktig i gjennomføringen. Innenfor kontraktens ramme vil det bli satt krav til entreprenørene om å legge en detaljert og omforent fremdriftsplan til grunn for alle arbeider som skal gjennomføres i prosjektet. N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 30 av 32 Side40

41 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: 01 9 Kostnadsoverslag Det er utarbeidet kostnadsoverslag for følgende bygg, med evt. tilhørende alternativer: SFO-bygget, alternativ 1 SFO-bygget, alternativ 2 Innbygda skole Trysil ungdomsskole Kostnadsoversikten er utarbeidet iht. Norsk Standard. Kalkylen er utført med basis i september For ombyggingsprosjekter som disse er det viktig å ha tilgjengelig en gjennomføringsreserve. I forventet prosjektkostnad er gjennomføringsreserven inkludert. Dette kostnadsnivå (bunnlinjen) tilsvarer det som er nødvendig for byggherrens budsjett. Kostnadsoverslaget er vedlagt i vedlegg N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 31 av 32 Side41

42 Oppdragsnr.: Dokument nr.: Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Revisjon: Vedlegg 10.1 Tegninger SFO-bygget Plan underetasje SFO-etasje Konstruksjonssnitt Fasade nord og øst Fasade sør og vest 106 Situasjonsplan 10.2 Tegninger Innbygda skole Plan 1. etasje Plan 2. etasje Plan 3. etasje Lengdesnitt og tverrsnitt 10.3 Tegninger Trysil Ungdomsskole Plan kjelleretasje Plan underetasje 303 A - Plan 1. etasje 304 A - Plan 2. etasje 305 Lengdesnitt 10.4 Kostnadsoverslag Kostnader forprosjekt - kalkyle september 2015 N:\515\29\ \4 Resultatdokumenter\41 Rapporter\Forprosjekt med tegninger\forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS.docx Side 32 av 32 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 24148/2015 Arkiv: 144 Vår saksbehandler: Berit Helen Fossheim Utvikling- og strategiplan for barnehagene i Trysil behandling etter høring Saksnr Utvalg Møtedato 15/22 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /93 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Høringssvar ved offentlig høring - Utviklings- og strategiplan for barnehagene Samarbeidsutvalgene ved Østmojordet barnehage og Nysted barnehage 2 Høringssvar ved offentlig høring - Utviklings- og strategiplan for barnehagene Samarbeidsutvalget ved Jordet barnehage 3 Høringssvar ved offentlig høring - Utviklings- og strategiplan for barnehagene Samarbeidsutvalget Vestre Trysil barnehage 4 Høringssvar ved offentlig høring - Utviklings- og strategiplan for barnehagene Samarbeidsutvalget ved Østby barnehage m.fl. 5 Høringssvar ved offentlig høring - Utviklings- og strategiplan for barnehagene Østre Trysil montessoriskole 6 Høringssvar ved offentlig høring - Utviklings- og strategiplan for barnehagene Byggende team barne- og ungdomsarbeid 7 Korrigert versjon etter høring - Utvikling- og strategiplan for barnehagene i Trysil Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte Utviklings- og strategiplan for barnehagene godkjennes med virkning fra Tiltaksplanen revideres når ny barnehagelov og rammeplan er vedtatt Behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Utviklings- og strategiplan for barnehagene godkjennes med virkning fra Tiltaksplanen revideres når ny barnehagelov og rammeplan er vedtatt. TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) Side54

55 Bakgrunn Kommunene er ikke pålagt å ha en egen barnehageplan, men Trysil kommune ønsker det for å ha et lokalt styringsverktøy. Dagens barnehageplan gjaldt for perioden I 2014 ble utarbeidelse av ny plan vurdert, men utsatt fordi ny barnehagelov og forskrift om rammeplan om barnehagens innhold og oppgaver var forventet vedtatt innen kort tid. Begge disse statlige prosessene ble midlertidig stoppet og hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) vedtok den å prolongere barnehageplan fram til ny barnehageplan er vedtatt. HOK bestemte januar 2015 at det på tross av ventelige sentrale endringer skulle utarbeides en lokal strategi- og utviklingsplan (tidligere barnehageplan) for barnehagesektoren i Trysil med virkning Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av barnehagesjef, en barnehagestyrer, en tillitsvalgt fra fagorganisasjoner og to politikere fra HOK. Status om endring i sentrale dokumenter er nå: I oktober i år ble det vedtatt endring i forskrift om kommunalt tilskudd til private barnehager med virkning fra Våren 2016 vil det komme melding fra stortinget om kvalitet i barnehagen. Denne meldinga skal danne grunnlaget for ny rammeplan, som sannsynligvis vil ha virkning høsten Arbeid med ny barnehagelov pågår fortsatt, bl.a. med høring om deler av denne. Høringsfrist er 13.januar Ved utarbeidelse av ny barnehageplan anbefaler fylkesmannen at det tas utgangspunkt i de utfordringer kommunen har og planlegger hvordan en skal jobbe med dette over tid. Forslag til innhold til strategi- og utviklingsplan for barnehagene ble lagt fram for HOK den og ble funnet relevante. For å imøtekomme ulike parters ønsker og behov inneholder planen to deler: 1) Et bakgrunnsdokument med føringer, lover, regelverk, informasjon etc. om barnehagesektoren 2) Et dokument med mål og tiltak for barnehagene i Trysil Det er lagt stor vekt på dokumentets del 1 for å gi mulighet til bakgrunnskunnskap og informasjon for å kunne sette mål og tiltak for planen. Når det gjelder tiltaksplanen foreslås det at denne revideres når ny barnehagelov og rammeplan er vedtatt. Perioden er valgt av ulike grunner: En plan bør vare over tid for at tiltakene skal ha effekt. Trysil kommunes langsiktige plan varer til Planlagt strategiplanen for skolesektoren gjelder også fram til Det er mål at en i 2020 har en felles oppvekstplan for barn og ungdom framfor en barnehageplan og en egen strategiplan for grunnskolen, jfr. politisk saksframlegg om strategiplan for skolene i Trysil kommune. Foreldre og fagorganisasjoner har rett til å uttale seg om en plan som berører forhold som er av betydning for barnehagens innhold og struktur vedtok HOK at Utviklings- og strategiplan for barnehagene skulle legges ut for åpen høring med høringsfrist Barnehagenes samarbeidsutvalg, ansattes fagorganisasjoner og de private barnehagene i Trysil ble spesielt gjort oppmerksom på dette. Innen fristen kom det inn fem høringsuttalelser. Noen grupper har gått sammen om en felles uttalelse. Etter henvendelse fikk Byggende team i Trysil forlenget fristen til Alle uttalelsene er vedlagt til saksdokumentet. Kort oppsummering fra høringsuttalelsene Alle gir sin støtte til at det utarbeides en langsiktig utviklings- og strategiplan for barnehagene i Trysil. For enkelte er det noe utydelig om planen gjelder kun for kommunale barnehager, eller om den også innbefatter de private barnehagene. Samarbeidsutvalget ved Jordet barnehage bemerker at det i planens del 1 står som utfordring å ha ledige plasser til f.eks. barn av sesongarbeidere som søker om barnehageplass fra november april. Denne utfordringen ikke er fulgt opp i tiltaksplanen. Samarbeidsutvalget ønsker at de lokale politikerne skal jobbe sentralt for barnehageopptak gjennom året, uavhengig om barna rett til barnehageplass eller ikke. Samarbeidsutvalget ved Vestre Trysil barnehage gir sin støtte til at det er viktig med kompetanse i barnehagen. De gir innspill på at dagens bemanningsnorm ikke reduseres og at det kunne være en fast vikar i barnehagene. Samarbeidsutvalget m.fl. ved Østby barnehage kjenner seg ikke igjen i problemstillingene som stilles ved 1- avdelings barnehager. De viser til forskningsrapporter og nevner fordeler ved aldersblandede barnegrupper. De mener at barnehagen er viktig for grendas utvikling og vekst, og at barnehagen er avgjørende for folk i etableringsfasen med tanke på bosetting. Nedleggelse av enkelte barnehager kan føre til lang reiseavstand/-tid mellom hjem og annen barnehage. Side55

56 De mener at tallene fra folkeregisteret viset at antallet barn i Østby/Ljørdalen holder seg jevnt og at man kan anta en stabil pågang av nye barnehagebarn. Østre Trysil Montessoriskole stiller en del spørsmål rundt økonomi, tilskudd til private barnehager, framtidig barnehagestruktur, sammensetning av kommunale og private barnehager, og mener at størrelse på barnehage og antall barn ikke er argument alene for å legge ned en barnehage. De mener at tabell om antall barn (side 12) også burde innehold antall benyttede barnehageplasser og ikke bare antall barn. De mener at antall barn på Østby i 2015 er flere enn det står i tabellen i plandokumentet. De har kommet med tilbakemeldinger på forhold de mener kommer uklart fram i dokumentet. Dette er prøvd tydeliggjort i korrigert versjon (vedlagt) Byggende team i Trysil kommer med forslag til endringer i planens hovedmål og begrunnelser. Vurdering Administrasjonen opplever høringsuttalelsene som positive ved at de kommer med forslag til enkelte nye tiltak og gir innspill til at enkelte forhold bør tydeliggjøres i Strategi- og utviklingsplanen for barnehagene. Administrasjonen vurderer at noen forhold må forklares, uten at det bør føre til endringer i selve plandokumentet: o Fra Østby påstås at de har svært god kompetanse i barnehagen. Administrasjonen vil tilføye at barnehagen ikke har større pedagogtetthet enn lovkravet. Dagens barnehageplan setter krav til fagarbeiderkompetanse i barnehagene. Pt. ligger Østby barnehage på dette nivået. Ingen av de kommunale barnehagene har vikar med fast tilsetting, men som regel har de tilgang til vikarer som kan benyttes. Enkelte dager må barnehagens styrer gå inn som vikar på avdelingen. Samarbeidsutvalget for Østby barnehage viser bl.a. til innhold i rapporten IRIS 2011/029 om små/store barnehager, og om fordelene ved små barnehager. Administrasjonen vil påpeke at det i denne rapporten definerer små barnehager har mindre enn 45 barn store barnehager har flere enn 80 barn Ut fra denne definisjonen så kan alle barnehagene i Trysil i dag defineres som små, også de som ofte blir omtalt som store (Østmojordet, Nysted og Læringsverkstedet barnehager). Jfr. planens side 17 «Ivareta krav om faglig kvalitet av barnehagens innhold» Når det gjelder avstander og antall barnehagebarn i Ljørdalen: Pt er det et fåtalls barn som bor i Ljørdalen og som har plass i Østby barnehage. Flere av de som bor i Ljørdalen har prioritert barnehageplass i Trysil sentrum. En årsak til at de velger barnehageplass her kan være at foresatte jobber i Innbygda. (jfr planens side 15 tabeller) o Det er stilt spørsmål om Strategi- og utviklingsplanen kun gjelder de kommunale barnehagene i Trysil. Ut fra barnehageloven er kommunen barnehagemyndighet både for kommunale og private barnehager. Som barnehageeier kan kommunen sette mål for sine barnehager, men kommunen må også legge til rette for at de private barnehagene ivaretas etter sentrale bestemmelser. Dette kan f.eks. bety at private barnehager skal ha tilbud om å delta på kompetanseheving, men barnehagemyndighet kan ikke uten videre pålegge de private barnehagene å delta. o Østre Trysil Montessoriskole stiller en del spørsmål rundt økonomi, framtidig barnehagestruktur og sammensetning av kommunale og private barnehager. Etter tiltaksplanen i høringsutkastet så skal dette utarbeides vårhalvåret Vurderinger som da gjøres må være grunnlag for konklusjon i vurdering om barnehagestruktur, men i utgangspunktet må det gjelde de kommunale barnehagene da kommunen har ansvar for at det er et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Om det skal gis tilskudd til eventuelle nye barnehager må også vurderes. Jfr. barnehageplan side 6. o Det er samarbeid med både de kommunale og de private skolene i arbeidet med overgang mellom barnehager og skoler i Trysil. Å gå i privat skole er et frivillig valg. Når foresatte/barnehagene vet hvilken skole det enkelte barn skal gå er det samarbeid mellom disse to virksomhetene for at overgangen fra barnehage til skole skal bli best mulig, uavhengig av om skolen er offentlig eller privat. Hver enkelt høringsuttalelse er vurdert. Forslag til endring i hovedmål er drøftet i møte med de kommunale barnehagestyrerne. Andre forslag er vurdert, og det er lagt inn noen endringer i plandokumentet. Disse er lagt inn med STOR RØD SKRIFT. Gammel tekst som er tenkt skal utgå er overstrøket. Konklusjon Vedlagte korrigerte versjon av Utvikling- og strategiplan for barnehagene anbefales vedtatt med virkning f.o.m Når ny barnehagelov og rammeplan foreligger må tiltaksplanen revideres. Side56

57 Innsendt: :30 Ref.nr: KQWDUT Trysil kommune Storvegen Trysil Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@trysil.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Forening /organisasjon Org.nr Adresse Storvegen 5 E-postadresse elr@trysil.kommune.no Forening/organisasjon TRYSIL KOMMUNE Postnr Poststed TRYSIL Telefonnr Kontaktperson: Etternavn Rømoen Fornavn Eva Løberg Saken gjelder Saksnr. 2014/17778 Høringssak Utviklings- og strategiplan for barnehagene Høringssvar Høringssvar fra samarbeidsutvalgene ved Østmojordet barnehage og Nysted barnehage. Møte i samarbeidsutvalgene ble holdt felles Utvalgene har ingen innvendinger mot innholdet i planen. Det er positivt at det er utarbeidet en langsiktig plan for kommunens barnehager. Planen viser at det er konkrete tiltak som på sikt vil bidra til å utvikle barnehagene. På vegne av samarbeidsutvalgene ved Østmojordet barnehage, Lise Heggeriset Ås, styrer Nysted barnehage, Eva Løberg Rømoen, styrer Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side57 Side 1 av 1

58 Innsendt: :15 Ref.nr: MCOLUG Trysil kommune Storvegen Trysil Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@trysil.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Forening /organisasjon Org.nr Adresse Postboks 200 E-postadresse postmottak@trysil.kommune.no Forening/organisasjon JORDET BARNEHAGE Postnr Poststed TRYSIL Telefonnr Kontaktperson: Etternavn Thorsteinsen Fornavn Ann-Heidi Saken gjelder Saksnr. 2014/17778 Høringssak Utviklings- og strategiplan for barnehagene Høringssvar Tilbakemelding etter SU-møte ved jordet barnehage - Positivt med tiltaksplan - I del en (s.15 og 16) under Turisme står det at det hender at det er en utfordring at barn med foreldre som er sesongarbeidere søker om plass fra nov - april, og at det er utfordrende å imøtekomme behov når de søker etter hovedopptak - Dette står det ikke noe om i del 2. Ønskelig med en plan for dette, for å få barnefamilier til Trysil. - Ønske at politikerne jobber høyere opp ang opptak uavhengig av når barna er født. Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side58 Side 1 av 1

59 Høringsuttalelse i forbindelse med ny Utviklings- og strategiplan for barnehagene Vi har hatt møte i SAU for Vestre Trysil barnehage onsdag Der så vi på planen, og ønsker å komme med følgende innspill: Vi synes det er et fyldig dokument, med godt med bakgrunnsstoff. Dette er bra fordi det er viktig for at politikerne skal kunne fatte et velbegrunnet og godt vedtak. Vi synes både hovedmålet og delmålene er gode og viktige mål. Spesielt bra synes vi det er at det satses på økt kompetanse hos de ansatte i barnehagene. Men vi mener også det er viktig at dagens bemanningsnorm med antall ansatte i fht. antall barn ikke reduseres. Satsning på språk og sosiale ferdigheter osv. synes vi også er veldig bra. Dette det er noe av det viktigste vi jobber med når vi jobber med barn, fordi det legger grunnlaget for videre liv. Videre synes vi tidlig innsats, forebygging og tverrfaglig samarbeid er bra. Å jobbe sammen for barns beste er bra! Barnehagestruktur: Miljøene kan bli for små, både for voksne og barn, og vi ser at det er fordeler med større fagmiljø og flere jevnaldrende lekekamerater. Men dersom det blir veldig lange avstander for enkelte familier, vil noen kanskje ikke kunne benytte barnehagetilbudet i det hele tatt, eller ikke i så stor grad som de hadde ønsket. For eksempel de som er bosatt i en grend, og jobber i samme grend. Dersom de må kjøre mange mil for levering og henting, kan det by på utfordringer. Vi snakket også om muligheten for å ansette en fast vikar i kommunen i %, som kunne være disponibel for alle de kommunale barnehagene. Slik mener vi vikarsituasjonen kunne blitt lettere å håndtere. Er det dager det ikke er behov for noen vikar i barnehagene, kunne denne ha styrket bemanningen der det er behov, f.eks. hvis noen har spesielt opplegg el.l. Søre Osen For SAU i Vestre Trysil barnehage Siri Jenny Solvang, sekretær. Side59

60 Innsendt: :32 Ref.nr: QNXDPI Trysil kommune Storvegen Trysil Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@trysil.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Privatperson Etternavn Bergsmark Adresse Grønstadvegen 1 E-postadresse seb1987@gmail.com Fornavn Susanne Elise Postnr Poststed Østby Mobilnr Saken gjelder Saksnr. 2014/17778 Høringssak Utviklings- og strategiplan for barnehagene Høringssvar Vi vil med dette gi et svar på høringsdokumentet «utvikling- og strategiplan for barnehagene ». Vi stiller oss positive til å hele tiden strebe etter bedre kvalitet i barnehagen, men kjenner oss ikke igjen i problemstillingen som stilles ved 1 avdelings barnehager. En nyere forskningsrapport enn IRIS 2011/029 (NOVA Rapport 1/13) viser dessuten at forskjellene ved store og små barnehager, private eller offentlige har jevnet seg ut over de siste årene «Det spiller ikke lenger samme rolle om barnehagen er stor eller liten eller er eid av kommunen eller private; barnehagene er blitt mer like. Det må bety at det over tid har utviklet seg et mer likeverdig tilbud.»(lars Gulbrandsen(en av de som har forfattet NOVA Rapport 1/13). I Østby barnehage, er vi så heldige å ha 2 pedagoger i henholdsvis 20% og 80% stilling, i tillegg har vi svært kompetente barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og faste vikarer både barna og foreldrene kjenner. Østby, Plassen og Nybergsund barnehage har dessuten samme styrer, og bør derfor ha et godt grunnlag for samarbeid på tvers av barnehagene, som igjen åpner for faglig utvikling hos de ansatte. Personalgruppa på Østby er også veldig stabil, og har noen faste vikarer som stiller opp ved sykdomsfravær. Noe som fjerner en del av sårbarheten ved fravær i personalgruppa. Noen andre fordeler ved små barnehager er at alle barna blir sett og fulgt opp på en tettere og tryggere måte. Dette er svært hensiktsmessig i henhold til å redusere stress (Badanes et al., 2012). Fra samme kilde kan vi også lese at det er veldig viktig for barnehagebarna at det er en voksen som barnet stoler på som er tilgjengelig akkurat når det trengs. I følge IRIS 2011/029 er de minste barnehagene kjennetegnet av stabilitet og forutsigbarhet. Barna har færre voksne og barn og forholde seg til og de kjenner hverandre. Dette skaper trygghet for barna, som igjen er en viktig faktor på hva som kjennetegner god kvalitet i barnehagen (Bauchmüller mfl. 2011). Ved de mellomstore og store barnehagene er det flere som opplever at det er ansatte fra en av de andre avdelingene som møter dem på morgenen. Hos spesielt de minste barna fører dette til unødvendig stress, som igjen fører til utrygghet. Østby barnehage har i tillegg flotte utearealer, med egen gapahuk, og lysløypa rett bak. Østby barnehage er også viktig for grendas utvikling og aktivitet. Den er en viktig faktor for tilflytting til grenda og kommunen, og er en avgjørende faktor når familier i etableringsfasen er på utkikk etter et , Sem & Stenersen Prokom AS Side60 Side 1 av 2

61 Offentlig høring - høringssvar sted å bo i grenda. Man kan jo også spekulere i hva som vil skje med grendene og Trysil dersom barnehagene i grendene stenges, og barnefamiliene flytter ut. Og hva vil kostnaden bli dersom kapasiteten i Nybergsund barnehage må økes med 10 barn? Østby barnehage er dessuten den nærmeste barnehagen for de som bor i Ljørdalen. Disse barna har allerede en lang vei til barnehagen, og dersom de må helt til bygda blir veien enda lengre. «Arbeidsdagen» deres inkludert kjøretid kan bli så lang som fra , altså over 11 timer, dersom de har full dag i barnehagen. Foreldrene fra Ljørdalen som for eksempel jobber skift, eller i Ljørdalen, må også kjøre den lange veien tilbake igjen, noe som fører til over 2,5 timer i bare kjøring til og fra barnehagen per dag. Tallene fra folkeregisteret viser også at antallet barn på Østby og i Ljørdalen holder seg jevnt, som gjør at man kan anta en stabil pågang av nye barnehagebarn. I tillegg vil vi legge ved noen ord angående aldersblandede grupper i barnehager, hvor det viser seg at barn i aldersblandede grupper lærer seg bedre å vise hensyn til hverandre. De blir flinkere til å hjelpe hverandre, veiledere hverandre i lek, og de overfører barnekultur til hverandre. Barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser i alle situasjoner i løpet av dagen. Det er derfor viktig å gi barna varierte samspillserfaringer og ikke minst gode her-og-nå situasjoner hvor personalet er gode rollemodeller. Dette oppnås ved et godt, stabilt personale og aldersblandede barnegrupper, noe som det er i Østby barnehage. For å ta inn statens egne anbefalinger; i Kunnskapsløftet heter det at aldersblanding «er ei kjelde til gjensidig læring, omsorg og ansvarskjensle», noe som kan overføres til barnehagebarna også. Med vennlig hilsen Samarbeidsutvalget ved Østby barnehage Foreldregruppa ved Østby barnehage Østby Grendeutvalg De ansatte ved Østby barnehage Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side61 Side 2 av 2

62 Høringsinnspillift TK s«utvikling og strategiplan for barnehagene » Viser til planen lagt ut til høring. Østby, 24. september 2015 Utviklingsmål og tiltaksplan De tre hovedmålene ser ut til å være gode og noe å strekke seg til for alle, både kommunale og private. Selv om vi under påpeker at planen i seg selv trolig bare gjelder for de kommunale. Kompetanseheving er et positivt tiltak i planen også. Tiltaksplanens punkt 1 i del 2 er «Utarbeide en plan for fremtidig barnehagestruktur». Da får man gjøre det da utarbeide en plan. Og ikke komme med kommentarer til punktet om nedleggelse. En utredning om barnehagestruktur og eventuell endring bør se hele kommunen under ett og også inneholde økonomisk utredning. Økonomi er ikke del av planen, kostnadsmessig pr barn eller pr barnehage, osv. Under pkt 1 side 23, står det at barnehager som ikke er fulle er kostnadskrevende. Men det fremkommer ikke hvilke dette gjelder? Økonomi er ikke med i høringsutkastet i det hele tatt og gir derved ikke grunnlag for beslutninger om strukturendringer. En utredning om struktur bør også ta inn i seg resultatet etter nasjonal høring som nettopp er ferdig, som også omhandlet tilskudd til private barnehager. Det bør tas med på en oversiktlig måte slik at det ikke fremstår som om det skaper usikkerhet, slik kommentarene i dokumentet er satt opp nå. Ved en eventuell utredning om strukturendring må det fremkomme klart hva som er tenkt med kommunens barnehager. Og det må være mulig for private å starte opp og da ta del i tilskuddet. Hele kommunen må sees under ett. Legges barnehager ned, vil det kunne komme private. Dette igjen vil ha sammenheng med kommunens barnehager og strukturen. Kanskje kommunen sparer langt mer med å slå sammen de kommunale eller se på strukturen på disse. Med god utredning vil kommunen fremstå seriøs og åpen. Størrelse på barnehagene Størrelse på barnehage og antall barn er ikke et argument alene. Spesielt ikke om barnehagen er full. Rart å legge ned en full barnehage, ref. Østby f.eks, der er barnehagen full. Tabellene i høringsutkastet viser ikke sammenheng mellom antall barn og hvor mange plasser det utgjør, det burde den gjort. Dette er ikke et en-til-en forhold, et barn under 3 år teller flere plasser. Slik viser altså ikke tabellen om barnehagene er fulle eller ikke! Østby er ikke den største barnehage, men heller ikke den minste i Trysil. Østby barnehage har hatt jevn utvikling og har det også fremover, som sagt er barnehagen full. Det er større nedgang i andre barnehager. Oversikt i høringsutkastet viser ett barn født på Østby første del av 2015, det reelle tallet ut året er fem. Kompetansemessig står også Østby barnehage godt. Der tilfredsstilles kravene om kompetanse, med både pedagog og fagarbeider. Side62

63 Private aktører må få ta del i tilskuddene Sikre lik behandling av både kommunale og private barnehager. Kommunen har private i dag, men også nye private barnehager må kunne ta del i tilskuddet på lik linje med de som er i dag. Endringer i forbindelse med private barnehager og tilskudd er også gjort i senere tid, da den private barnehagen i Jordet ble omgjort fra familiebarnehage til ordinær barnehage. Tilskuddet bør følge barna der de går! Avstander Trysil er en geografisk veldig stor kommune. Nedleggelse av barnehage i grender gir lange kjøreveier. Dette må hensyntas når man kommer dit at man skal se på barnehagestrukturen i Trysil. Med en ren sentralisering av barnehagene får mange barn lang vei til barnehagen. For eksempel; Barna i Ljørdalen vil få veldig lang vei hvis også Østby barnehage skulle bli nedlagt og private ikke får starte opp. Lang transportvei til og fra barnehage er en kjempeulempe for barna og utfordrer hverdagen for barnefamiliene. Kjøring for å hente og levere i barnehage utenfor bostedsgrend før og etter egen jobb for de med jobb i hjemmegrenda kan gjøre at ikke begge foreldre kan jobbe fult, bla pga åpningstidene i barnehagene de må kjøre og hente i. Vi minner om at over halvparten av Trysils befolkning bor utenom sentrum. Tabellen side 14 viser også at mange av barna som går i barnehager går i barnehage utenfor Innbygda. Bosetting forutsetter barnehagetilbud. Overgang barnehage skole Det bør ligge en barnehage der det er skole, i geografisk tilknytning til alle skolene i kommunen! Viser til kartet med plasseringen av barnehagene, der burde også alle skolene vært tegnet inn. Arbeidet kommunen nå har gjort og gjør med fokus på overgang barnehage til skole er bra. I dette arbeidet burde alle skolene i kommunen vært med. Til beste for alle skolestartere i Trysil kommune. Annet Flere steder i planen ligger ( ) hva betyr disse? Er det meningen at det skal komme mer inn her? Viktig at det ikke blir lagt inn mer her som da ikke har vært ute på høring. Bør komme frem av planen hvem denne gjelder for. Nå ser det ut til at den gjelder alle barnehager i kommunen, men de private har ikke vært med i utredingen så vidt vi kjenner til. Gjelder den bare de kommunale barnehagene bør det stå i planen. På den andre side er det viktig å se barnehagestrukturen i kommunen under ett slik at tilbudet er tilstede der det er ønsket. Trysil kommune er en stor geografisk kommune! Vennlig hilsen Østre Trysil Montessoriskole Connie Bjørseth styreleder Anders Oxenøen styrets nestleder Side63

64 Trysil Innspill til utvikling- og strategiplan for barnehagene Byggende team i Trysil kommune har gjennomgått forslag til strategiplan for barnehagene og har følgende innspill: Hovedmål Vi mener at det er bra at hovedmålet de neste årene skal være å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold. Det bør imidlertid komme tydeligere fram at dette gjøres til beste for barns utvikling, og at lek og læring er midler eller verktøy for å fremme utviklingen. Vi syns ikke den foreslåtte målsettingen får dette godt nok fram. Vi har derfor forslag om at målsettingen endres til: Utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til det beste for barns utvikling. Eller Utvikle kvaliteten i barnehagens innhold til beste for barnets utvikling, gjennom lek og læring. Delmål Delmålene er konkrete og i tråd med hovedmål, men begrunnelsene for hvert enkelt delmål kan bli tydeligere. Vi har derfor følgende forslag til begrunnelser: 1. Øke kompetanse og kvalitet på barnehagens faglige innhold Barnehagepersonalet er den viktigste ressursen en barnehage har, og de ansattes kompetanse har stor betydning for barnehagens faglige innhold. Trysil kommune trenger en plan for hvordan denne kompetansen skal økes. Satsing på å øke kompetanse hos de ansatte i barnehagen sammenfaller også med nasjonale føringer. Det er også viktig at barnehagen til en hver tid har hensiktsmessig utstyr og materiell som gjør det mulig å gjennomføre aktiviteter med godt faglig innhold. Trysil kommune trenger en plan over investeringsbehov for barnehagebygg og lekeplasser. 2. Utvikle språklige og sosiale ferdigheter Et godt språk, en god språkforståelse og sosial kompetanse er byggende faktorer i barns oppvekst og utvikling. Språket er en sentral faktor som blant annet påvirker barns sosiale ferdigheter, og som kan redusere sannsynlighet for skjevutvikling. Sosial kompetanse er forutsetning for å kunne utvikle og vedlikeholde relasjoner og vennskap. Dette bidrar igjen til sosial inkludering og kan bidra til å forebygge problematferd. Side64

65 Trysil kommune bør derfor prioritere arbeid med språk og sosial kompetanse i barnehagen. Det bør herunder også satses på tiltak for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 3. Tidlig innsats og forebygging Økt fokus på forebyggende og system rettet arbeid kan bidra til å redusere og justere skjevutvikling hos barn. Det er viktig å ha systemer og rutiner for tidlig å fange opp de barna som har behov for tiltak. Gode og målrettede tiltak tidlig vil kunne være med å bidra til redusert behov for spesialpedagogisk hjelp senere i barnehage og skole. Dersom det er ønskelig møter vi dere gjerne for å gjennomgå og drøfte innspillene våre. Mvh Beathe Sande Koordinator for byggende barne- og ungdomsarbeid Trysil kommune Side65

66 Trysil kommune Barnehagene 2014/1778 KORRIGERT VERSJON ETTER HØRING Utvikling- og strategiplan for barnehagene Side66

67 Del 1 - BAKGRUNNSDOKUMENT 1. Barnehagens historie 1a - Fra Oppbevaring til Pedagogikk med egen barnehagelov og rammeplan Fram til 1975 var barnehagedrift regulert av et minimumregelverk ut fra daværende barnevernlov og barnehagen ble beregnet som en sosial institusjon. I 1975 gikk ett av ti barn i barnehage. I 1995 kom ny barnehagelov og det skjedde store endringer i norsk familie- og oppvekstpolitikk med innføring av foreldrepermisjoner, skolestart for 6-åringer osv. Samme år kom barnehagens første rammeplan som en forskrift til loven. Barnehageloven og rammeplanen førte til at barnehagen ble endret fra å være en tilsyns- og oppbevaringsinstitusjon til å bli en pedagogisk institusjon med tilbud til alle barn. Leken har en framtredende plass i barnehagehverdagen. Lek og aktivitet bidrar til barnas utvikling og læring. De voksne skal støtter, oppmuntrer og inspirerer barna i lek og hverdagsaktivitet, og de skal være gode rollemodeller. Leken er unik. Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i På 1990-tallet startet flere stimuleringsordninger for barnehageutbygging, som f.eks. ordning med investeringstilskudd, og i 2003 kom Barnehageforliket med mål om: o Full barnehagedekning og utbygging av barnehager o Kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser til de som ønsket det, og plikt til likebehandling av kommunale og private barnehager o Det offentlige tilskuddet til barnehager økte o Makspris for foreldrebetaling I 2009 fikk barn en lovfestet rett til barnehageplass og utbyggingen av barnehager økte ytterligere. Ansvaret ble etter hvert lagt til kommunene som skulle stå for utbygging, finansiering og tildeling av plasser. Øremerket driftstilskudd til barnehagene ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunene Både loven og rammeplanen har senere blitt endret og kommunen står fortsatt ansvarlig på mange områder. Som et resultat av tiltakene er det nå kun ett av ti barn som ikke går i barnehage. Nå blir barnehagen sett på som en av velferdsstatens viktigste inkluderingsarenaer. Feltet nyter stor tillit og alle politiske partier støtter opp om barnehagen som viktig samfunns-og utdanningsinstitusjon. Barnehagen gir et viktig fundament i livet. 1b - Sentrale prosesser som pågår Barnehagen er et viktig politisk tema og dette er aktuelle saker: Løfte kvaliteten i barnehagene Styrke etter-og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnehagefaglig kompetanse Utdanne flere pedagoger Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordning Gjøre mest mulig informasjon om barnehagen åpent tilgjengelig og utarbeide felles nasjonale indikatorer for kvalitet 2 Side67

68 Arbeid for økt fleksibilitet i barnehageopptaket Innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020 Gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter og stiller kav om norskferdigheter for barnehageansatte Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet til å etablere seg Det har vært stor satsing på barns rett til barnehageplass og stor utbygging av barnehager. Nå er disse målene nådd i stor grad. Nå rettes fokuset mer mot barnehagens innhold og kvalitet, og barnehagens viktige betydning for barns læring og lek med tanke på skolegang og voksenliv. Barnehagepersonalet blir ansett som den viktigste ressursen og personalets kompetanse er et satsingsområde da 2/3 av barnehagens personale kan være uten formell kompetanse. Arbeid med ny rammeplan startet i 2013, men arbeidet ble midlertidig stoppet i påvente av ny barnehagelov. Lovarbeidet er fortsatt i prosess og en ny stortingsmelding om kvalitet i barnehagen legges fram våren Meldinga skal legge grunnlag for revidering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skal gjelde fra høsten Målet er å sikre alle barn en god start. Det er varslet at kvalitetsmeldinga vil se på Hvordan arbeider barnehager med barns læring, utvikling og språk Hvordan kan vi sikre en god overgang mellom barnehage og skole Hvordan kan barnehagene best følge med på og identifisere barn som trenger ekstra oppmerksomhet og hjelp I forslag til ny barnehagelov NOU «Til barnets beste» tillegges FN`s barnekonvensjon artikkel 3 om Barnets beste avgjørende vekt: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dagens barnehagelov stiller krav til bemanning ut fra hva som «må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Loven har på dette punkt vært uforandret siden I forslaget foreslås det å tallfeste både det generelle krav til bemanning og til andel pedagoger. For barn under 3 år foreslås en voksen per tre barn (et 1:3 krav) og for barn over 3 et en voksen per seks barn (et 1:6 krav). Hva gjelder pedagoger foreslås et 1:6 krav for barn under 3 år og 1:12 for barn over 3 år. Det fremsettes i tillegg forslag om at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre 25 % av grunnbemanningen. Andre foreslåtte endringer i ny barnehagelov er bl.a. kommunen skal sørge for å ha tilgang til barnehagefaglig kompetanse over barnehagenivået Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe i barnehagen. Gruppen skal ha en størrelse som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk forsvarlig. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på barnas alder, aldersspredning i gruppen, om det er barn med nedsatt funksjonsevne, flerspråklig barn, barnas mulighet for å etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalet kompetanse samt barnehagens fysiske og psykososiale miljø. rett til spesialpedagogisk hjelp i førskolealder hjemles i barnehageloven (ligger i dag i opplæringsloven) 3 Side68

69 Mer vekt på krav til barnehagens fysiske og psykososiale miljø, og krav til bemanning. 1c - Kvalitet i barnehagen Som det vises over rettes det stadig større fokus mot barnehagens innhold og kvalitet. Det er flere statlige dokumenter som berører dette: 1. St. meld. nr. 41( ): Kvalitet i barnehagen Barnehageloven og rammeplanen definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Målet med stortingsmelding nr. 41 er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Stortingsmeldingen har definert tre mål: 1) Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2) Styrke barnehagen som læringsarena 3) Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap NOU 2012:1: Til barnas beste Her foreslås endringer i barnehageloven. Kompetanse og bemanningsnorm er sentrale områder hvor utvalget foreslår endringer. Utvalget ønsker ikke å detaljregulere sektoren, men mener det er viktig å innføre noen flere kvalitetssikrende bestemmelser for å sikre barna et godt og likeverdig barnehagetilbud. Siden stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen ble lagt frem i 2009, har flere offentlige utvalg avgitt sine rapporter: NOU 2009:8 Rett til læring St. Mld : Læring og felleskap NOU 2010:7 Mangfold og mestring Meld. St. 24 ( ): Framtidens barnehage Dette dokumentet skal se sammenheng og vurdere tiltakene i de nevnte rapporter og meldinger. Meld. St. 24 inneholder en rekke tiltak innenfor følgende områder: Kunnskap om barnehagen (styrke forskningen) Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle (bl.a. to opptak i året) Styring av barnehagesektoren (bl.a. endring av barnehageloven, tilsyn hos Fylkesmannen) Bemanning og barnegrupper (bl.a. krav om grunnbemanning) Personalets kompetanse (kompetanseutvikling) Barnehagens innhold (bl.a. fokus på språk) Barnehagens samarbeid med foreldre Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste Kunnskapsdepartementet utga i 2013 Strategiplanen «Kompetanse for framtidens barnehage for kompetanse og rekruttering 2014/2020». Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage 4 Side69

70 2. Dagens regelverk på barnehageområdet 2a- Sentrale bestemmelser Barnehagelov med forskrifter Barnehagelovens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. ( ) (MERKNAD: DELER AV TEKST I ER FJERNET AV SAKSBEHANDLER) Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. ( ) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er en forskrift og gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Kunnskapsdepartementets Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2011 beskriver barnehagens samfunnsmandat, formål, verdigrunnlag og oppgaver. Danning gjennom omsorg, lek og læring står sentralt. Rammeplanen inneholder syv fagområder. Den enkelte barnehage kan tilpasse disse fagområdene til det enkelte barns, gruppens og det lokale samfunnets interesser. Fagområdene er: 1) Kommunikasjon, språk og tekst 2) Kropp, bevegelse og helse 3) Kunst, kultur og kreativitet 4) Natur, miljø og teknikk 5) Etikk, religion og filosofi 6) Nærmiljø og samfunn 7) Antall, rom og form 5 Side70

71 Kommunens ansvar Kommunens ansvar er hjemlet i bhl 8: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, dvs at kommunen godkjennings-og tilsynsmyndighet for kommunale og private barnehager. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. ( ) Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. ( ) Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd Kilde: Kommunen er barnehagemyndighet og oppgaver mv framkommer i bhl kap IV Kilde: Litt mer om rett til barnehageplass I hovedsak innebærer rett til barnehageplass at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få barnehageplass. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. En trenger ikke være folkeregistrert i den kommunen det har barnehageplass. Barnet har rett til, men ikke plikt til barnehageplass. Kommunen har ansvaret for at det er tilstrekkelig antall plasser slik at barns rett til barnehageplass ivaretas. Retten til barnehageplass er kun en minimumsforpliktelse for kommunen, og er ikke til hinder for at kommunen kan tilby barnehageplass til barn som ikke har rett til barnehageplass i henhold til 12a dersom det er kapasitet. De private barnehagene bidrar til barnehageplasser i kommunen, men de har ingen forpliktelser i fht at barnehageretten ivaretas. De kan f.eks. ta inn barn uten rett, og la barn med barnehagerett stå utenfor. Dersom private barnehager avvikles er det kommunen som har plikt til at det er barnehageplass til alle som har rett til plass. Litt mer om kommunalt tilskudd til private barnehager Fram til 2011 var det øremerket statlig driftstilskudd til kommunale og private barnehager ut fra antall barn pr barnehage, barnas alder og avtalt oppholdstid. Senere kom det egen forskrift om kommunalt tilskudd til private barnehager. Kommunen har plikt til å gi kommunalt tilskudd til private barnehager som ble godkjent før Private barnehager som er godkjent etter 2011 har ingen automatisk rett til kommunalt tilskudd, men kommunen kan gi det dersom en ønsker det. I slik tilfelle har denne barnehagen rett på samme beregning av tilskudd som øvrige private barnehager, dvs at kommunen kan ikke velge å gi en lavere sats. KOMMUNEN FÅR RAMMETILSKUDD BL.A. UT FRA ANTALL INNBYGGERE, ALDERSGRUPPER, BOSETTINGSMØNSTER ETC. TILSKUDDET SKAL GÅ TIL 6 Side71

72 ULIKE KOMMUNALE TJENESTER, BL.A. BARNEHAGER. I UTGANGSPUNKTET GIR KOMMUNEN TILSKUDD ETTER ANTALL FYLTE HELTIDSPLASSER I DEN ENKELTE PRIVATE BARNEHAGE PR 15. DESEMBER. FRA ER GRUNNLAGET FOR BEREGNINGEN KOMMUNEREGNSKAPET FOR BARNEHAGENE TO ÅR FØR TILSKUDDSÅRET. Litt om foreldrebetaling Stortinget vedtar makspris på foreldrebetaling og denne satsen gjelder barnehagetilbud over 41 timer pr uke (som defineres som full barnehageplass). I hovedregel kan ikke barnehageeier gå ut over maksprisen. Pris på deltidsplass fastsettes av barnehageeier, men prisen på deltidsplass skal være lavere enn pris på heltidsplass. Det er ulike moderasjonsordninger fastsatt sentralt: - Søskenmoderasjon: Det skal gis 30 % reduksjon i pris på 2 barn med barnehageplass, og 50 % reduksjon i pris på 3. og øvrige barn fra samme familie med barnehageplass. Dette gjelder barn registrert med samme foreldre og på felles bostedsadresse - Familier med lav inntekt skal ikke betale mer enn 6 % av sin inntekt til barnehageplass - 4 og 5 åringer har rett til 20 timers gratis kjernetid i barnehage dersom familien har lav inntekt. Samme ordning gjelder barn med utsatt skolestart Et av målene med ordningene er å utjevne sosial forskjeller mellom barn, og gi alle en mulighet til barnehageplass. Ordningene gjelder uavhengig av om man har plass i kommunal eller privat barnehage. Kommunen refunderer tapt inntekt for private barnehager. Krav til bemanning Etter dagens sentrale bestemmelser er krav til bemanning er 1 pedagogisk leder barn når barna er over 3 år og 1 pedagogisk leder pr 7-9 barn når barna er under 3 år. Ut over dette skal bemanningen være tilstrekkelig slik at barnehagelovens formål-og innholdsparagrafer ivaretas. Ut fra merknad til forskrift om pedagogisk bemanning anses barnet å være 3 år fra det året det fyller 3år, men generell praksis i Trysil og andre kommuner er at barnet beregnes som tre år fra det halvåret det fyller 3 år. Dvs er barnet født i oktober, telles det som to plasser i vårhalvåret, og en plass i høsthalvåret. Krav til arealnorm Barnehageloven fastsetter minimumskravet til godkjent leke-og oppholdsareal for barn i barnehage: Minimum 4 m 2 for barn over 3 år og om lag 1/3 mer (5,3 m 2 ) for barn under 3 år. Leke-og oppholdsarealet ute skal være minimum 6 ganger større enn innendørs leke-og oppholdsareal. Barnehageeiers ansvar Barnehageeier er den som står som eier av barnehagen; om barnehagen er kommunal eller privat. Barnehagelovens 7 fastsetter barnehageeiers ansvar: Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. 7 Side72

73 Kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata. Ikkekommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata og regnskapsdata. ( ) Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) eierforhold b) formål, jf. 1 og 1a c) opptakskriterier d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget e) barnehagens åpningstid Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. De kommunale og private barnehagene kan ha ulike vedtekter og opptakskriterier. De skal være etterprøvbare. Eksempler på ulike opptakskriterier mellom barnehager i Trysil er at enkelte barnehager prioriterer yngre barn før eldre barn, mens andre prioriterer de eldste barna. Enkelte barnehager prioriterer de som søker hele barnehageplasser. Som tidligere nevnt er ikke de private barnehagene pålagt å ta inn barn som har rett til plass. Det er kommunens plikt å sørge for at de barn som har rett til barnehageplass får dette. Hver barnehage må ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ og består av representanter fra barnehagens foresatte, ansatte og eier. Utvalget skal ha seg forelagt saker som er av betydning for barnehagens drift og forhold til foreldrene. Samarbeidsutvalget skal fastsette barnehagens årsplan og har seg forelagt saker som forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse mv. Samarbeidsutvalget skal bl.a. påpeke overfor eier dersom barnehagen ikke drives innenfor fastsatte rammer. Barnehagens årsplan har flere funksjoner: - Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning - Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen - Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen - Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte Fysisk miljø Det er flere sentrale krav og føringer for det fysiske miljøet i barnehager, lekeplasser osv. Forholdsvis nytt er føringer som pålegger pedagogisk personale minimum å legge deler av planleggingstiden til arbeidsplassen. Dette krever tilrettelagte arbeidsplasser der det er rom for arbeidsrom, med nødvendig utstyr. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn i barnehager. Forskriften stiller krav til miljøfaktorer som kan ha innvirkning på barnas helse. 8 Side73

74 2b- Oversikt over kommunale vedtak og bestemmelser: Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i byggende barne-og ungdomsarbeid 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov Vedtekter for de kommunale barnehagene i Trysil Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder eierforhold, formål, opptakskriterier, åpningstider etc. Veileder for barnehagens samarbeidsutvalg Veilederen gir bl.a. opplysninger om antall representanter til samarbeidsutvalget, konstituering og tydeliggjøring av mandatet. Oppvekstmodellen «Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover.» Håndbok for sosial kompetanse Sosial kompetanse utvikles i samhandling med andre barn og voksne, i lek og hverdagsaktiviteter. Å inneha sosial kompetanse er helt nødvendig for å få minst mulig av konflikter, mobbing og negativ adferd. For å systematisere dette arbeidet i kommunen er det utarbeidet en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse, som alle som jobber med barn og unge i Trysil er forpliktet til å jobbe etter. Lek gir læring Lek gir læring er et tre årig kvalitetsutviklingsarbeid for barnehagene i Sør-Østerdal og Våler i regi av Regionrådet i Sør-Østerdal. Hovedmålet er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Fokuset vil ligge på personalets kompetanse, kunnskap og refleksjonsevne da det er her kvaliteten i stor grad ligger. Barnehagen som læringsarena sett opp mot leken og voksenrollen er temaet. For at et slikt arbeid skal lykkes er god endringsledelse en forutsetning, og dette sammen med dokumentasjonsarbeid mener vi at dette skal gi et faglig "løft". 9 Side74

75 Noen av delmålene til utviklingsarbeidet er: - Kompetanseutvikling som løfter hele gruppen av medarbeidere i barnehagen og som fører til en bevisst holdning til praksis som fremmer lek for læring og læring for lek - Sikre at barnehageadministrasjonen har et helhetlig planverk og gode systemer for videreutvikling og oppfølging av nasjonale, regionale og lokale føringer. Barnehagens årsplan: Hver barnehage skal utarbeide en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg om det bør utformes planer for kortere perioder. Plan for overgang fra barnehage til skole For å ivareta alle skolebegynnere er det utarbeidet en felles plan for overgangen mellom barnehage og skole. Planen er en overordnet minimumsplan for alle de kommunale barnehagene og skolene i Trysil kommune. Alle krav til overgangsrutiner og samarbeid barnehage og skole skal oppfylles, men kan tilpasses den enkelte skole/barnehage. De private barnehagene og skolene oppfordres til å bruke denne planen. Dette er en «minimumsplan», og hver enkelt barnehage kan tilpasse/utvide planen hvis ønskelig. Hovedmålet er at alle barnehagebarn i Trysil skal få en trygg overgang til skolen. 10 Side75

76 3. Dagens barnehagesituasjon i Trysil 3a - Oversikt over kommunale og private barnehager i Trysil Kommunal barnehage Privat barnehage Kommunale barnehager: Nysted barnehage Private barnehager: Østmojordet barnehage Nybergsund barnehage Jordet barnehage Østby barnehage Søre Trysil barnehage Vestre Trysil barnehage Læringsverkstedet barnehage Muggoppen barnehage Knerten barnehage Trysil menighetsbarnehage Beliggenhet Trysil sentrum Trysil sentrum Nybergsund Jordet Østby Plassen Søre Osen Trysil sentrum Jordet Nybergsund Trysil sentrum Mer informasjon om barnehagene finnes her: Kommunale barnehager: 11 Side76

77 Østmojordet barnehage: er en 3-avdelings barnehage som er bygd i 1990 og er godkjent for 54 plasser for barn i alderen 0-6 år. Bygget er godt vedlikeholdt og lekeplassen er oppgradert i løpet av de siste årene. Nysted barnehage: er en 3-avdelings barnehage som er godkjent for 54 plasser for barn i alderen 0-6 år. Lekeplassen og uteområdet har i de siste årene blitt utbedret med blant annet asfalt og nye huskestativer. Jordet barnehage: har 25 godkjente barnehageplasser fordelt på to avdelinger. Barnehagen har holdt til i samme lokaler siden 1981, og barnehagen ble påbygd i 1991 og Nybergsund barnehage: har lokaler i samme bygg som Nybergsund skole inntil den ble nedlagt fra 1.august Barnehagen ble i 2008 pusset opp og utvidet fra 18 til 30 godkjente plasser. Inneværende år er det bemannet opp til 18 plasser Østby barnehage: er godkjent for 16 plasser. Bygget er kommunalt eid og ble tatt i bruk som barnehage i 1976, og i 2006 ble barnehagen påbygd med blant annet toaletter og grovgarderobe. Søre Trysil barnehage: er en kommunal barnehage som er godkjent for 16 plasser og som leier lokaler av Søre Trysil samfunnshus. Barnehagen har holdt til i samme lokaler siden 1999, det finnes ingen egen personalavdeling med arbeidsplasser til personalet. Barnehagen er rett ved siden av Trysil Montessorie skole. Vestre Trysil barnehage: ble fra høsten 2012 lokalisert i Søre Osen etter at Tørberget ble nedlagt. Barnehagen er nå organisert med to avdelinger med til sammen 34 barnehageplasser. SFO-tilbudet i Vestre Trysil gis enkelte år i barnehagen. Private barnehager Trysil menighetsbarnehage: holder til i menighetshuset i Innbygda, og har 12 godkjente plasser for barn under 3 år. Læringsverkstedet barnehage Vestadbakken: har 24 godkjente plasser for barn 3-6 år og 14 godkjente plasser for barn under 3 år. Læringsverkstedet er bygget som 2-avdelings barnehage med mulighet for å bygge på til 4-avdelings barnehage. Muggoppen barnehage AS: ligger i Jordet og er en ordinær barnehage med 12 plasser for barn i aldersgruppen 0-4 år der flertallet av barna er 3 år og yngre Knerten barnehage: ligger i Nybergsund og er godkjent for 15 plasser under 3 år. Oversikt over godkjente plasser i de kommunale barnehagene: Østmojordet Nysted Jordet Nybergsund Søre Trysil Østby Dersom det tas inn barn under 3 år teller disse for 2 plasser Vestre Trysil Oversikt over godkjente plasser i de private barnehagene: Læringsverkstedet barnehage Muggoppen barnehage Knerten Trysil menighetsbarnehage 24store +14 små =38 12 med flertall under 3 år 15 under 3 år 12 under 3år 12 Side77

78 Beskrivelse av virksomheten med struktur, bemanning og barn Kommunale barnehager: Østmojordet Nysted Østby Søre Trysil Nybergsund Vestre Trysil Jordet SUM Barn i private barnehager Årsverk styrer 1,00 1,00 1 0,6 0,6 4,2 Årsverk pedagogisk leder Årsverk fagarbeider/assistent ,6 2,8 23,4 Antall barn August 2015 Antall barn Okt Antall barn Okt Antall barn Okt Antall barn Okt I tillegg: - Ansatte på spesialpedagogiske tiltak /styrking av bemanning (inkl i privat barnehage) lærlinger. Fordeling av barn i barnehagene 13 Side78

79 Det har blitt færre barnehagebarn i Trysil siden Mange av barnehageplassene, spesielt i Trysil sentrum, er likevel fylt opp fordi flere familier ønsker hele barnehageplasser til barna sine. Dette vises her: Antall barnehagebarn i Trysil pr år fordelt på oppholdstid i barnehage: Geografi og kjøreretning bosted/arbeidsplass I forbindelse med utredning av barnehagestruktur i 2012 ble det gjort en kartlegging av bosted til barnehagebarn og foreldrenes arbeidssted. Denne viste at de fleste av foreldrene i grendene jobber i Innbygda, men at noen jobber i grenda der de bor. Det er ikke gjort noen ny kartlegging på dette nå, men det er ingen grunn til å tro at det har blitt noen store endringer på dette i løpet av de tre siste årene. Enkelte barn i barnehagene Jordet og Vestre Trysil benytter noen ganger buss til /fra barnehagene. Dette er et valg som foreldre har tatt da det er barnas foresatte som har ansvar for at barna fraktes mellom hjem og barnehage. Noen KOSTRA-tall, reviderte tall pr Trysil Kostragruppe 11 Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % ,9 Andel barn i kommunale barnehager i fht 67,1 52,7 51,5 alle barn i barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 11,4 7,5 3,4 32 t/u og mindre (ca 3 dagers plass) Korrigerte oppholdstimer pr årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Side79