Bevilgning til utbygging og renovering av Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og SFO

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 24299/2015 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Ståle Elgshøen Bevilgning til utbygging og renovering av Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og SFO Saksnr Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forprosjekt Innbygda skole + SFO + TUS Øvrige saksdokumenter: Kalkyle, forprosjekt, utleveres til medlemmene i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret. Unntatt offentlighet jfr Offl 23(1). Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar utbygging av skolene (Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og bassengbygget SFO) slik som beskrevet i forprosjektet prosjekt nr under alternativ 1. Kostnadsrammen er på kr inkl mva. 2. Finansieringen skjer med et låneopptak på kr Midlene legges inn i budsjett 2016 og økonomiplan Gjennomføring skjer i hht framdriftsplan beskrevet under kap 8 i forprosjektet, noe som betyr en byggeperiode på ca 1 år, med oppstart 1 august Trysil kommune TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)

2 Bakgrunn Behovet for oppussing og renovering/ modernisering av skolebyggene har vært tema over flere år. Siden 2012 har det vært flere innspill og utredninger omkring utbygging/ renovering av både Innbygda skole og Trysil ungdomsskole. Både renoveringsbehov og forslag til ny struktur ved en felles ledelse av skolene har vært tema. Skolens beliggenhet i forhold til hverandre gjør det fysisk mulig å bygge sammen skolene. Dette var ideen bak «Trysil opplæringssenter hvor man i tillegg til ordinære skolefunksjoner ønsket å integrere kulturskolen samt gi plass for PP-tjenesten. En nødvendig sammenbygning alene ble kostnadsberegnet til om lag 60 mill kroner. I disse kalkylene lå det ingen kostnader til renovering av bestående bygningsmasse hverken når det gjaldt Innbygda skole, Trysil ungdomsskole eller bassengbygget. Forslaget ble drøftet og belyst, men tanken ble forlatt først og fremst ut fra økonomiske betraktninger. For å komme videre i dette arbeidet vedtok kommunestyret i møte den følgende: 1. Det bevilges kr for å ferdigstille forprosjekt og planlegging av ombygging på Innbygda skole og Trysil ungdomsskole. Midlene kommer i tillegg til som ble bevilget til planlegging av prosjektene i budsjett Finansiering skjer ved bruk av disposisjonsfond. 2. Kommunestyret ber om at det fremlegges skalerte alternativer for ombygging når saken kommer tilbake til politisk behandling. På bakgrunn av dette er det nå utarbeidet et forprosjekt som munner ut i to utbyggingsalternativer med tilhørende kalkyler. Kalkylen viser kostnader for SFO-bygget (tidligere svømmebassenget), Innbygda skole og Trysil u-skole (TUS) for begge alternativene. Sum kostnader for de respektive alternativene er henholdsvis for alternativ en, og for alternativ to. Summene er inklusiv mva. Når det gjelder beskrivelsene av de enkelte alternativene er disse utfyllende presentert og kommentert i selve forprosjektsdokumentet. I forprosjektet står det blant annet følgende om skolens behov: «Behovet for oppussing og renovering av de to sentrumsskolene har vært på agendaen over flere år, og et bakteppe for disse behovene er beskrevet i tidligere saksutredninger. Til nå har det vært foretatt oppussingsarbeider på TUS, gjennom renovering av kontorfløy og nye garderobefasiliteter, og det er helrenovert to klasserom som nå benyttes av Innbygda skole til de to eldste klassetrinnene. I forbindelse med at begge skolene sto overfor renovering/ombygging ble det lansert en ide om sammenslåing av begge skolene, med en innlemming av kulturskolen og PPT. Denne ideen ble forlatt av kommunestyret i behandling av sak PS 14/43 i KS møte 23. september Der ble det bestemt at Trysil opplæringssenter med sammenbygning av TUS og Innbygda ikke skulle realiseres, men at det i stedet skulle avsettes midler til et forprosjekt i Forprosjektet skulle detaljutrede en utvidelse og renovering av Innbygda skole, samt utarbeide en plan for videre renovering av TUS. Videre ble det poengtert at utredningsprosessen skulle være godt forankret blant, og omfatte vurderingene til, skolens pedagogisk ansvarlige. Det ble dessuten vedtatt at Svømmehallen ikke renoveres som svømmehall. På bakgrunn av ovennevnte vedtak har det vært gjennomført prosesser på begge skoler. Det har vært møter mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Skisser til løsninger har blitt utarbeidet, presentert og drøftet i forskjellige fora. Både på Innbygda og TUS har alle ansatte og mange av elevene, i tillegg til elevrådet, blitt spurt om hva de ønsker av ombygging/oppussing. Det har også vært informasjonsmøter med hovedtillitsvalgte, hvor en har sett på alternativer for en eventuell innplassering av PPT i TUS. Senest er det avholdt et informasjonsmøte 2. oktober 2015 hvor tillitsvalgte, verneombud og ledelse ved begge skoler ble gitt mulighet til å komme med de siste kommentarer til dette bakgrunnsnotatet. En viktig faktor i planleggingen for renovering og utvidelse av Innbygda skole, samt renovering av TUS, er framtidige elevprognoser. Ut fra kjente forutsetninger (evt. inn- og utflytting er ikke tatt hensyn til i denne sammenhengen) vil Innbygda skole de nærmeste årene ha et elevtall som nå, om lag 300 elever. Et særlig premiss som må tas hensyn til er at Innbygda kan fungere som buffer om det er behov for eventuelle framtidige skolenedleggelser.

3 For TUS sin del viser prognosene at etter at skolene de senere år fram til skoleåret 2014/15 har hatt om lag 220 elever, vil elevtallet synke med pluss/minus 20 elever i åra framover. Og holde seg på dette nivået de nærmeste årene. Ved begge skoler uttrykkes det utålmodighet over at det har tatt tid med forskjellige forslag og innspill og at det nå forventes politisk beslutning i igangsetting renovering/oppussing ved begge skoler. Videre er de opptatt av at de løsninger som velges er kvalitativt gode med tanke på holdbarhet mv. I prosessen har skolen vurdert muligheten for å dele flere funksjoner med TUS, som for eksempel sløydsal. Det viser seg vanskelig å få det til på en god måte da skolene har forskjellige timeplaner, og det blir veldig mange klasser som skal timeplanlegges på et enkelt rom. En base for elever med spesielle behov kan benyttes av begge skoler. Med utgangspunkt i elevtallet har Innbygda skole behov for større arealer. Som nevnt innledningsvis benyttes to klasserom på TUS til de eldste elevene. Dette oppleves som uheldig både for elever og lærere på de trinn som blir plassert der. De mister noe av kontakten og fellesskapet med resten av skolen. Skolen har for få grupperom/baserom. En god del av undervisningen foregår som stasjonsopplæring der klassene deles i grupper. Uten grupperom foregår noe av dette i korridorer i dag. Skolen har for få møterom. Når det skal avvikles ansvarsgruppemøter og møter med samarbeidende instanser som BUP, barnevern og PPT er det vanskelig å finne egnede ledige rom. Lærernes arbeidsrom er for lite. 32 lærere deler på 4 arbeidsrom som til sammen er 75 kvm. Det gir hver lærer 2,3 kvm. Det er så liten plass at det er vanskelig å ha PC og bok framfor seg samtidig. At flere team deler arbeidsrom er ikke alltid gunstig ift. samarbeid og planlegging. Det er behov for rom til elever med spesielle behov. Dagens rom er lite hensiktsmessige; på noen av rommene er det svært vanskelig å komme inn med rullestol. Dette kan bygges i det nye SFO-bygget og brukes av elever både fra Innbygda og TUS. Rommet bør innredes som sanserom. Det trengs kontor til sosiallærer/helsesøster. De har mange elevsamtaler og trenger kontor de ikke trenger å booke lang tid i forveien. Skolen har ikke musikkrom og rom til tekstil, men en utdatert sløydsal. Dette medfører at mulighetene for å drive en kvalitativt god undervisning i praktiske fag begrenses. Skolen mener at det bør satses på både praktiske og teoretiske fag. I Trysil er det lange og gode tradisjoner for å utdanne gode håndverkere. Personalet på Innbygda er opptatt av at SFO-delen og skoledelen skiller lag. SFO-avdelingen har til tider altfor lite areal. I skoletida kan det være over 30 barn på et rom. På ettermiddagstid kan det være over 70 barn, men da har SFO mulighet til å bruke flere rom og gymsal. Klasserommene er dimensjonert for maksimum 25 elever. Skolen ønsker seg noen rom som kan huse mer enn 25 elever samtidig. Ut fra disse behovene foreligger to alternative forslag til utbygging: Alternativ 1 Utbygging av bassengbygget i 2 etasjer. Følgende vil da oppnås: - En SFO- avdeling som er betydelig større og moderne og som kan gi rom for lek og dessuten er stort nok til å samle mange til fellesmøter, for eksempel foreldremøter. - En base for elever med spesielle behov, som et sambruk mellom Innbygda og TUS. Disse elevene prøver skolen å integrere mest mulig i ordinær undervisning, men de trenger ofte lugn og ro. De må kunne drive trening og opplæring uten å bli forstyrret av andre elever som går forbi. - Et nytt skolekjøkken. Dette blir lagt i tilknytning til spesialpedagogikk rommet slik at det kan drives ADL trening mv. - Ny oppdatert sløydsal og nytt musikkrom, med rom for tekstil. Dette gjør at skolen kan gi et kvalitativt bedre opplæringstilbud i praktiske fag.

4 - Rom som er store nok til at skolen kan drive en mer fleksibel skolehverdag med tilpasset undervisning, og endre gruppestørrelser etter behov. - Nok areal til å få inn alle skolens 14 klasser i samme hus. - Lærerne får bedre forutsetninger for planlegging og samarbeid gjennom flere arbeidsrom. - Skolen får etablert flere gruppe/møterom. - Skolen får skilt SFO og skole i to separate bygninger. Det blir enklere for elevene å forholde seg til regler og forskjellige åpningstider. - Det er viktig å sikre nødvendige garderobeforhold. Alternativ 2 utbygging av en etasje i bassengbygget (SFO). Renovering av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole er i tilnærmet like for de to alternativene. Hovedforskjellen er innredningen og bruken av arealene i bassengbygget. I alternativ 1 er hele underetasjen innredet, mens det for alternativ 2 i hovedsak kun er tekniske om og lager i underetasjen. I tabellen under vises de enkelte rom/funksjoner for begge alternativene. SFO Bygget Alt 1 Alt 2 SFO-etasje Areal Underetasje Areal SFO-etasje Areal Underetasje Areal SFO -Aktivitetsrom 183,0 Sløyd/ keramikk 85,0 SFO-Aktivitetsrom 98,0 SFO-Garderobe 54,0 Teknisk rom 58,0 SFO-Garderobe 54,0 Teknisk rom 58,0 SFO-Kontorer 12,0 Korridor Trapp/heis 81,0 SFO-Kontorer 12,0 SFO-WC 16,7 Kaldt lager 30,0 SFO-WC 16,7 Kaldt lager 30,0 SFO-Dusj 10,0 Musikk/ Tekstil 105,0 SFO-Dusj 10,0 SFO-Personal 24,0 Lager 12,0 SFO-Personal 24,0 SFO - Kjøkken+kjøl 42,0 WC 20,0 SFO-Kjøkken+kjøl 42,0 Gang/ Heisrom 48,0 Base norsk opplæring 45,0 Gangareal 48,0 Gangareal 48,0 Garderobe 10,4 Garderobe 10,4 Spes.ped rom 40,0 Spes.ped rom 40,0 WC 5,4 WC 5,4 Skolekjøkken 70,0 Skolekjøkken 70,0 Sløyd/keramikk 85,0 "ubebyg areal" 300,0 Sum netto areal 515,5 Sum netto areal 436 Sum netto areal 515,5 Sum netto areal 436 Vurdering av alternativene Alternativ en vil gi Innbygda skole en moderne og større SFO-avdeling som er tilpasset det antall barn som erfaringsmessig søker SFO- plass. Det vil også bli flere klasserom i hovedbygget som gjør at skolen kan huse det antall elever som prognosene tilsier for flere år framover. Skolen vil også kunne representere en buffer dersom framtidige skolenedleggelser vil medføre et større elevtall. Det vil også bli en utvidelse av antall lærerarbeidsplasser, som er funksjonelle. Det blir også tilgang til flere grupperom, som moderne undervisningsorganisering fordrer. Skolen får dessuten en moderne sløydsal i tillegg til ytterligere fasiliteter for kunst og håndverk og musikkundervisning. Lokaliteter som også kan benyttes fleksibelt av andre grupper både på dag- og kveldstid. Skolen får også lokaliteter til grunnleggende språkundervisning.

5 Alternativ to er et alternativ som også løser det mest presserende behov for Innbygda skole- flere klasserom samt lærerarbeidsplasser. Alternativet medfører at sløydsal må bygges i samme etasje som SFO- avdelingen og SFO arealet blir nærmest halvert sammenlignet med alternativ en. Realisering av dette alternativet medfører også at praktisk undervisning for øvrig i stor grad må foregå som nå, i ordinære klasserom i hovedbygget. Grunnleggende språkopplæring må foregå i grupperom på skolen. Trysil ungdomsskole ønsker mulighet for et mindre auditorium og har foreslått å bygge om nedre gymsal til dette formålet. Løsningen er nærmere beskrevet i forprosjektet. Denne løsningen vil omfatte en del andre ombyggingsbehov og foreslås ikke realisert i denne omgang. Det kan også senere vurderes eventuelt å bygge om et klasserom til auditorium. Begge disse løsningene vil kunne realiseres uten at ordinær drift blir vesentlig skadelidende. Det er foreløpig konkludert med at PPT ikke innplasseres i Trysil ungdomsskoles lokaler ut fra plasshensyn. Dersom elevtallet skulle synke slik at skolen etter hvert får to paralleller vil dette kunne vurderes på nytt. Finansiering Trysil kommune har tilgang til midler fra Husbanken, gjennom en ordning hvor kommunen får tilskudd for kompensasjon for renteutgifter i forbindelse med utbygging/utbedring av skolebygg. Bevilgningen Husbanken har avsatt til Trysil kommune 18, 2 mil. Det vil altså si at vi får rentekompensasjon på tilsvarende beløp. Tabellene nedenfor viser finansiering av de alternativene, med full lånefinansiering. Alt 1, lån 52 mill, løpetid 40 år, rente 2%, rentekompensasjon 18,2 mill Lån År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 10 År 20 År 30 År 40 Alt 1, 52 mill Renter Avdrag Rentekomp Sum årlige kap kostnader Alt 2, lån 46 mill, løpetid 40 år, rente 2%, rentekompensasjon 18, 2 mill År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 10 År 20 År 30 År 40 Alt 2, 46 mill Renter Avdrag Rentekomp Sum årlige kap kostnader Driftsutgifter Økning av driftsutgiftene som følge av ombyggingen er satt til kr. 400 pr. m². Det vil si at årlige driftsutgifter for alt 1 utgjør om lag kr på årsbasis, mens driftsutgifter for alt 2 utgjør kr pr. år. Økningen av driftsutgiftene legges inn i budsjettet for 2017 (halvårlig virkning) og med helårsvirkning fra 2018.

6 Konklusjon Begge alternativene gir skolene, Innbygda barneskole og Trysil ungdomsskole, et skikkelig løft. I tillegg gir alt 1 en full utnyttelse av bassengbygget. Dette betyr at man gi et godt tilbud til det antall barn som erfaringsmessig søker SFO-plass. I tillegg gir alternativet en moderne sløydsal i tillegg til ytterligere fasiliteter for kunst og håndverk og musikkundervisning. Lokaliteter som også kan benyttes fleksibelt av andre grupper både på dag- og kveldstid. Skolen får også lokaliteter til grunnleggende språkundervisning. Det foreslås derfor at skolene, inklusiv bassengbygget bygges ut slik som beskrevet i forprosjektet, prosjekt nr , alternativ 1. Det bevilges kr 52 mill eks mva til gjennomføring av prosjektet. Finansiering skjer ved låneopptak. Beløpet baserer seg på kalkylen i forprosjektet. Endelig beløp vil komme etter gjennomført anbudsrunde.

7 Trysil kommune Innbygda skole + SFO + TUS - Ombygging og påbygg SFO-bygget - Ominnredning Innbygda skole - Ominnredning Trysil Ungdomsskole Forprosjekt Prosjekt nr Oppdragsnr.:

8 Forprosjekt Prosjekt nr vn bj vn Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 433, NO-2303 Hamar Torggata 22, NO-2317 Hamar Side 2 av 32

9 Innhold 1 Ombygging/renovering av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole (TUS) 4 2 Beskrivelse Bygg, Brann og Miljø Generelt og felles SFO-bygget Bygningsmessige arbeider Innbygda skole Bygningsmessige arbeider Trysil Ungdomsskole Bygningsmessige arbeider Branntekniske forutsetninger Miljø - kartlegging og sanering 14 3 Beskrivelse VVS-tekniske arbeider Generelt og felles SFO-bygget Ombygging og påbygg Innbygda skole Ominnredning Trysil Ungdomsskole Ominnredning 20 4 Beskrivelse elektrotekniske arbeider Generelt og felles SFO-bygget Ombygging og påbygg Innbygda skole Ominnredning Trysil Ungdomsskole Ominnredning 23 5 Beskrivelse av Tele- og Automatiseringsarbeider Generelt og felles SFO-bygget Ombygging og påbygg Innbygda skole Ominnredning Trysil Ungdomsskole Ominnredning 27 6 Andre installasjoner SFO-bygget Heis Trysil Ungdomsskole Heis 28 7 Utendørsanlegg Utendørs bygning Utendørs VVS Utendørs elektro 29 8 Entrepriser og fremdrift 30 9 Kostnadsoverslag Vedlegg Tegninger SFO-bygget Tegninger Innbygda skole Tegninger Trysil Ungdomsskole Kostnadsoverslag 32 Side 3 av 32

10 1 Ombygging/renovering av Innbygda skole og Trysil ungdomsskole (TUS) Bakgrunn for skolens behov Behovet for oppussing og renovering av de to sentrumsskolene har vært på agendaen over flere år, og et bakteppe for disse behovene er beskrevet i tidligere saksutredninger. Til nå har det vært foretatt oppussingsarbeider på TUS, gjennom renovering av kontorfløy og nye garderobefasiliteter, og det er helrenovert to klasserom som nå benyttes av Innbygda skole til de to eldste klassetrinnene. Blant annet. I forbindelse med at begge skolene sto overfor renovering/ombygging ble det lansert en ide om sammenslåing av begge skolene, med en innlemming av kulturskolen og PPT. Denne ideen ble forlatt av kommunestyret i behandling av sak PS 14/43 i KS møte 23. september Der ble det bestemt at Trysil opplæringssenter med sammenbygning av TUS og Innbygda ikke skulle realiseres, men at det i stedet skulle avsettes midler til et forprosjekt i Forprosjektet skulle detaljutrede en utvidelse og renovering av Innbygda skole, samt utarbeide en plan for videre renovering av TUS. Videre ble det poengtert at utredningsprosessen skulle være godt forankret blant, og omfatte vurderingene til, skolens pedagogisk ansvarlige. Det ble dessuten vedtatt at Svømmehallen ikke renoveres som svømmehall. På bakgrunn av ovennevnte vedtak har det vært gjennomført prosesser på begge skoler. Det har vært møter mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Skisser til løsninger har blitt utarbeidet, presentert og drøftet i forskjellige fora. Både på Innbygda og TUS har alle ansatte og mange av elevene, i tillegg til elevrådet, blitt spurt om hva de ønsker av ombygging/oppussing. Det har også vært informasjonsmøter med hovedtillitsvalgte, hvor en har sett på alternativer for en eventuell innplassering av PPT i TUS. Senest er det avholdt et informasjonsmøte 2. oktober 2015 hvor tillitsvalgte, verneombud og ledelse ved begge skoler ble gitt mulighet til å komme med de siste kommentarer til dette bakgrunnsnotatet. En viktig faktor i planleggingen for renovering og utvidelse av Innbygda skole, samt renovering av TUS, er framtidige elevprognoser. Ut fra kjente forutsetninger (evt. inn- og utflytting er ikke tatt hensyn til i denne sammenhengen) vil Innbygda skole de nærmeste årene ha et elevtall som nå, om lag 300 elever. Et særlig premiss som må tas hensyn til er at Innbygda kan fungere som buffer om det er behov for eventuelle framtidige skolenedleggelser. For TUS sin del viser prognosene at etter at skolene de senere år fram til skoleåret 2014/15 har hatt om lag 220 elever, vil elevtallet synke med pluss/minus 20 elever i åra framover. Og holde seg på dette nivået de nærmeste årene. Ved begge skoler uttrykkes det utålmodighet over at det har tatt tid med forskjellige forslag og innspill og at det nå forventes politisk beslutning i igangsetting renovering/oppussing ved begge skoler. Videre er de opptatt av at de løsninger som velges er kvalitativt gode med tanke på holdbarhet mv. Side 4 av 32

11 Med ovennevnte som utgangspunkt fremmes følgende behov for renovering/ombygging ved skolene: Innbygda skole og SFO: I prosessen har skolen vurdert muligheten for å dele flere funksjoner med TUS, som for eksempel sløydsal. Det viser seg vanskelig å få det til på en god måte da skolene har forskjellige timeplaner, og det blir veldig mange klasser som skal timeplanlegges på et enkelt rom. En base for elever med spesielle behov kan benyttes av begge skoler. Med utgangspunkt i elevtallet har Innbygda skole behov for større arealer. Som nevnt innledningsvis benyttes to klasserom på TUS til de eldste elevene. Dette oppleves som uheldig både for elever og lærere på de trinn som blir plassert der. De mister noe av kontakten og fellesskapet med resten av skolen. Skolen har for få grupperom/baserom. En god del av undervisningen foregår som stasjonsopplæring der klassene deles i grupper. Uten grupperom foregår noe av dette i korridorer i dag. Skolen har for få møterom. Når det skal avvikles ansvarsgruppemøter og møter med samarbeidende instanser som BUP, barnevern og PPT er det vanskelig å finne egnede ledige rom. Lærernes arbeidsrom er for lite. 32 lærere deler på 4 arbeidsrom som til sammen er 75 kvm. Det gir hver lærer 2,3 kvm. Det er så liten plass at det er vanskelig å ha PC og bok framfor seg samtidig. At flere team deler arbeidsrom er ikke alltid gunstig ift. samarbeid og planlegging. Det er behov for rom til elever med spesielle behov. Dagens rom er lite hensiktsmessige; på noen av rommene er det svært vanskelig å komme inn med rullestol. Dette kan bygges i det nye SFObygget og brukes av elever både fra Innbygda og TUS. Rommet bør innredes som sanserom. Det trengs kontor til sosiallærer/helsesøster. De har mange elevsamtaler og trenger kontor de ikke trenger å booke lang tid i forveien. Skolen har ikke musikkrom og rom til tekstil, men en utdatert sløydsal. Dette medfører at mulighetene for å drive en kvalitativt god undervisning i praktiske fag begrenses. Skolen mener at det bør satses på både praktiske og teoretiske fag. I Trysil er det lange og gode tradisjoner for å utdanne gode håndverkere. Personalet på Innbygda er opptatt av at SFO-delen og skoledelen skiller lag. SFO-avdelingen har til tider altfor lite areal. I skoletida kan det være over 30 barn på et rom. På ettermiddagstid kan det være over 70 barn, men da har SFO mulighet til å bruke flere rom og gymsal. Klasserommene er dimensjonert for maksimum 25 elever. Skolen ønsker seg noen rom som kan huse mer enn 25 elever samtidig. Alternativer: Skolen har sett på to alternativer som begge kan være alternativ for framtida. Alternativ 1 er sterkt å anbefale fra skolens side. Side 5 av 32

12 1. Hvis skolen får bygd ut bassenghuset i to etasjer vil følgende oppnås: - En SFO- avdeling som er betydelig større og moderne som kan gi rom for lek og dessuten er stort nok til å samle mange til fellesmøter, for eksempel foreldremøter. - En base for elever med spesielle behov, som et sambruk mellom Innbygda og TUS. Disse elevene prøver skolen å integrere mest mulig i ordinær undervisning, men de trenger ofte lugn og ro. De må kunne drive trening og opplæring uten å bli forstyrret av andre elever som går forbi. - Et nytt skolekjøkken. Dette blir lagt i tilknytning til spesialpedagogikk rommet slik at det kan drives ADL trening mv. - Ny oppdatert sløydsal og nytt musikkrom, med rom for tekstil. Dette gjør at skolen kan gi et kvalitativt bedre opplæringstilbud i praktiske fag. - Rom som er store nok til at skolen kan drive en mer fleksibel skolehverdag med tilpasset undervisning, og endre gruppestørrelser etter behov. - Nok areal til å få inn alle skolens 14 klasser i samme hus. - Lærerne får bedre forutsetninger for planlegging og samarbeid gjennom flere arbeidsrom. - Skolen får etablert flere gruppe/møterom. - Skolen får skilt SFO og skole i to separate bygninger. Det blir enklere for elevene å forholde seg til regler og forskjellige åpningstider. - Det er viktig å sikre nødvendige garderobeforhold. 2. Utbygging av en etasje i bassenghuset betyr en betraktelig reduksjon av SFO (nær en halvering), og betyr at sløydsalen må inn i den ene etasjen. Skolen mister også muligheten til å få musikkrom/tekstil og ytterligere rom til grupper og grunnleggende norskundervisning. Trysil ungdomsskole (TUS) Ideelt sett kunne skolen ønske at denne oppussingen/renoveringen hadde vært et eget TUSprosjekt, hvor hele bygget kunne fått en samlet oppussing og helrenovering. Til tross for renovering/oppussing over flere år er det fremdeles en god del som står igjen for at den eneste ungdomsskolen i Trysil skal framstå for elever og foresatte som et hus kommunen bryr seg om og satser på. Bygget framstår i dag som generelt slitent og ikke tilpasset dagens krav til undervisning og arbeidsrom. Eksempler: Heisen er for liten og går til klasserom og materialrom. Det mangler handicaptoalett på flere plan. Arbeidsrommene er for små og få. Den nyoppussede delen har lærerarbeidsplasser på 4 kvm, mens normen er 6 kvm. Det er viktig at det dimensjoneres arbeidsplass til over 40 personer på skolen Side 6 av 32

13 Klasserommene er for små til å kunne huse 30 elever Det er dårlig mulighet til å tilrettelegge undervisning for elever med spesielle behov (jf. forslaget om egen avdeling i svømmehallbygget). Generelt er ombygging av klasserom nødvendig, for å kunne gi plass til klasser på rundt 30 elever. Det kreves 2 kvm pr. elev/lærer/assistent, så 62 kvm er ikke stort nok når flere kvm av klasserommet er opptatt av hyller og skap. I noen klasser er voksentettheten høy av pedagogiske og trygghetsmessige årsaker. Grupperom som etableres må enkelt kunne omgjøres til egnede møterom og et eller flere av disse må være egnet til å føre samtaler som ikke kan høres utenfor rommet («stillerom»). Det ønskes grupperom i tilknytning til dagens musikkrom. Det er behov for en større heis enn dagens, og gjerne plassert bedre i bygget enn dagens, som har utgang gjennom materialrom eller direkte inn i klasserom. Det forutsettes at det etableres en ny og god dataløsning som konsekvens av at dagens datarom omdisponeres. Skolen har sett særlig på muligheten for å bygge et auditorium, i sambruk med kroppsøving. Dette er et forslag som ikke er et absolutt krav for framtidig undervisning, men som skolen mener er ønskelig. I samarbeid med kroppsøvingsseksjonen har skolen drøftet seg fram til følgende: Skolen har bruk for et kroppsøvingsrom med utstyr for trening av grunnleggende ferdigheter i kroppsbeherskelse og ferdighetsutvikling. Dagens unge har større fysiske utfordringer enn for bare noen få år tilbake og mange trenger tilpasset opplæring både innen styrke, kondisjon, balløvelser og spesialisert bevegelsestrening, for å nevne noe. Nedre gymsal må også ses i sammenheng med den nye skjermede avdelingen som er tenkt lagt til bassengbygget. Her er det ikke tatt høyde for at disse elevene trenger mye rom til å bevege seg i og også kan ha behov eller nytte av bevegelsestrening i løpet av skoledagen. Et spesialrom som er designet for «myke» kroppsøvingsaktiviteter vil være av stor betydning når det gjelder å tilrettelegge skoledagen for disse elevene. Det kan også være en god arena for inkludering av disse elevene med andre elever. Skolen har per i dag ikke noe lokale der mer enn en klasse kan samles. I vår samlet skolen hele elevgruppa i øvre gymsal (det eneste rommet på skolen der så mange kan samles) sittende på gulvet uten stoler. Etter ca. en halv time blir dette lokalet svært varmt, da ventilasjon ikke er dimensjonert for så mange. Det er behov for å samle mer enn et trinn ved følgende anledninger: Felles undervisning på trinn Felles foreldremøter Utleie til andre brukere Samle personalet på fellesmøter og planleggingsdager (Vi har pr i dag ikke egnede rom til dette). Side 7 av 32

14 Skolen mener at disse to ønskene kan forenes ved å ha en uttrekkbar tribune på den ene kortveggen av salen og flyttbar innredning i «kroppsøvingssonen». Det er en forutsetning at kroppsøvingsavdelingen kun benyttes til myke aktiviteter som ikke kan gjøre skade på teknisk utstyr i salen. Øvrige momenter som skolen påpeker: Mer solide vegger uten hull, skap for oppbevaring av elevenes personlige eiendeler (skolebøker og skolearbeid) og generell oppussing av flater. Introduksjonsordningen for flyktninger, og grunnskoleopplæring i norsk for voksne er i dag organisert under TUS, med en undervisningsinspektør som daglig leder. Tingstua er undervisningslokale for norskopplæringen, mens introduksjonsordningen for voksne i dag har et tilbud på TUS. Tingstua som undervisningslokale ble startet opp februar Lokalene beskrives som trangbodde, og delvis mindre egnet, blant annet kommentert i brev fra verneombud og plasstillitsvalgt datert og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Dersom dette opplæringstilbudet igjen skal flyttes er det ikke mange andre alternativ innenfor kommunal bygningsmasse utenom flytting til TUS. Det kan argumenteres mot å flytte dette undervisningstilbudet til TUS ut fra at det er en voksen elevgruppe som vil kunne ha egne barn på skolen. Det er ingen tilsvarende organisering av tilsvarende undervisningstilbud i Hedmark. Ofte er tilbudet organisert gjennom større enheter, eller knyttet nærmere omkring mottak av flyktninger. Fagmiljøet ser imidlertid ikke at den foreslåtte løsning vil bli så krevende at den frarådes. Argumenter for en slik løsning er at skolen får en mulighet for å utnytte fagkompetansen i lærerpersonalet på en bedre måte og muligheter for et større nettverk både for voksenpersonalet og elevgruppa. I tillegg at det tilbys moderne undervisningsfasiliteter. Undervisningsfasilitetene bør i størst mulig grad skjermes fra den ordinære undervisningen på skolen. Kunst- og håndverksavdelingen er ikke tatt med i denne omgang fordi de delvis kan benyttes slik de er. Disse lokalene må likevel ses på ved en senere anledning da det også er oppussingsbehov her. En fordel i så måte er at en eventuell renovering kan foretas skjermet fra annen undervisning. Følgelig bør mest mulig av oppussingsarbeidene legges til perioder hvor det er undervisningsfritt. Side 8 av 32

15 2 Beskrivelse Bygg, Brann og Miljø 2.1 Generelt og felles Bygningsarealer Forprosjektet omfatter 3 bygninger Innbygda Skole, Trysil Ungdomsskole og svømmebassenget ved skolene. Alle bygningene er oppført på og 1970-tallet, og har vært igjennom ulike grader av vedlikehold og ombygginger gjennom årene. Undervisningsformen har imidlertid endret seg mye både på barne- og ungdomstrinnene siden bygningene ble tatt i bruk, og kravet til undervisningslokaler og lærertetthet har blitt større. Selv om årskullene stadig er blitt mindre, har skolereformer både på barne- og ungdomstrinnet medført større grad av trangboddhet både for lærere og elever. Barneskolen benytter i dag to klasserom på ungdomsskolen til ett av sine årskull for å avhjelpe plassmangelen, og SFO-tilbudet baserer seg delvis på sambruk med klassebasene til 1. klasse. Lærerstaben tilknyttet Innbygda Skole teller i dag over 40 personer, og eksisterende lærerarbeidsplasser er dimensjonert for maks 24 personer. Lærerarbeidsplassene på u-skolen er oppgradert i senere tid. Når det gjelder svømmebassenget viser utredninger at opprusting og vedlikehold som tilfredstiller dagens krav ikke er økonomisk regningsvarende, og bassenget har derfor stått ubrukt og uten vann en del år. Bygningsskallet har likevel en økonomisk verdi, særlig satt opp mot kostnadene ved å rive bygget. Forprosjektet beskriver derfor gjenbruk av bygningen ved å bygge om bassengetasjen til undervisningsrom for Innbygda Skole. Bygningene har et samlet bruksareal på ca 9000 m2 og ligger i umiddelbar nærhet av hverandre på gårdsnr. 31 og bruksnr Skolebygningene er tilfredsstillende vedlikeholdt, mens bassengbygget trenger oppgradering og vedlikehold. Det samme gjelder lekearealene for de minste lengst nord på skoleplassen. Dagens forskrifter Ombygging og påbygging av bassengbygget er å betrakte som en hovedombygging ihht TEK 10, og alle arbeider i fbm. denne bygningen blir å utføre i hht. disse tekniske forskriftene. Det innebærer etterisolering av eksisterende yttervegger og utskifting av ytterdører og vinduer. Dersom det ikke er mulig å oppnå kravene fullt ut, uten uforholdsmessige store kostnader, vil dette bli redegjort for i søknaden om tiltaket. For Innbygda Skole og Trysil ungdomsskole forutsettes kun mindre endringer innendørs, og disse arbeidene er ikke å betrakte som hovedombygginger. I egenskap av arbeidsbygninger vil endringene likevel være søknadspliktige overfor bygningsmyndighet og arbeidstilsyn, men uten at minstekravene i TEK 10 normalt vil bli gjort gjeldende for uberørte arealer. Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle i samfunnet. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjon i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging, utførelse og tjenesteyting. Krav til universell utforming (UU) er gitt i PBL, TEK 10, samt Norsk Standard for nybygg. Side 9 av 32

16 Selv om eksisterende skolebygninger (Trysil Ungdomsskole og Innbygda Skole) i dette prosjektet kun omfattes av mindre endringer og vedlikehold - der kravene i TEK 10 ikke fullt ut kan pålegges - er likevel valgt en fremtidsrettet tilnærming til kravet om tilgjengelighet og universell utforming. I den videre detaljering og kravspesifisering vil derfor tilgjengelighet for alle bli en viktig premiss for både prosjektering og utførelse. Videre er det et mål at bygg-detaljer, utstyr og systemer tilpasses i størst mulig grad for alle brukere. 2.2 SFO-bygget Bygningsmessige arbeider Eksisterende bygning Bassengbygningen ble oppført ca 1971 med 10m x 12m basseng og tilhørende garderobefasiliteter med badstue. Opprinnelig hadde bygningen flatt tak båret av 140x700mm frittspennende limtrebjelker med senteravstand 1200mm. På grunn av fuktproblemer, lekkasjer og kondens ble yttertaket ombygd til saltak med kaldloft ca Samtidig ble det tilbygd et kaldtlager mot sør. Bygningen er delvis nedsenket i terrenget mot lekeplassen foran barneskolen, og ytterveggene består av doble betongskall med innstøpt isolasjon. Vegger mot det fri er senere etterisolert med 10 cm min.ull og utvendig tømmermannspanel + 10 cm innvendig isolasjon. Bassengdrift og oppvarming var basert på vannbåren fjernvarme, men de driftstekniske anleggene tilfredstiller ikke lenger gjeldende krav. Det har til nå ikke vært mulig å finne økonomisk regningssvarende måter å renovere bygget for videre bassengdrift, og bassenget har derfor stått tørt i senere år. Ombygging og påbygg Grunnet tiltagende plassmangel ved Innbygda Skole ble det i 2004 utredet oppføring av en ny etasje til undervisningsformål og SFO over bassengetasjen. Dette forprosjektet bygger på de samme bæretekniske og byggetekniske løsningene som i 2004 med påbygg av en etasje over bassenget, men med 2 alternative løsninger for utnyttelse av bassengetasjen: 1) Bruk av hele bassengetasjen (ca 450 m2) til undervisningsformål og teknisk rom. 2) Bruk av bassengetasjen kun til tekniske rom for etasjen over og evt. generell lagerplass (antatt areal ca 150 m2). Begge alternativene forutsetter oppføring av en ny etasje med trinnfri adkomst over bassengetasjen, men uten heisforbindelse i alternativ 2. Alternativ 1: I underetasje og teknisk kjeller demonteres og rives alt teknisk utstyr og eksisterende skillevegger. Alle overflater renskes og bassengkaret dekkes under nytt gulv av leca-elementer. Saltakskonstruksjonen/loftet fra ca 1982 fjernes, men limtrebjelkene bevares som bærekonstruksjon for ny etasje over. Ny etasje over avstives med limtresøyler innspent i betongveggen mot vest. Det monteres vinduer i vestfasaden mellom limtrebjelkene og i felt mellom avstivings-søyler i fasaden. Fasader mot det fri etterisoleres utvendig med 10 cm isolasjon og farget STO-puss. Eksisterende vinduer mot nord inngangsdør skiftes. I etasjen innredes musikkrom og sløydsal til erstatning for spesialrommene som tas til klasseromsbaser i barneskolen. I tillegg innredes base for grunnleggende norskundervisning, toalettkjerne, trapp og heis til terrengnivået mot skoleplassen og etasjen over, samt nødvendige tekniske rom for begge etasjer. Kaldtlager bevares og vil samtidig bli benyttet som snøfelle for inntak av friskluft til ventilasjonsaggregat. SFO-bygg oppføres som ny etasje på limtrebjelkene over bassengbygget. Etasjen utgjør Side 10 av 32

17 ca 550 m2 + svalgang og gjøres trinnfri tilgjengelig med oppfylling til svalgangsnivå i nord og trapp/heis fra skoleplassnivå i sør. Bygningen oppføres med 160 mm trekompakt dekke og lydisolasjon mot underetasje. Yttervegger utføres i 25 cm isolert bindingsverk med utvendig panelkledning og yttertak av frittspennende lett-takselementer med folietekking og isolasjon ihht TEK 10. Vinduer med utvendig pulverlakkert aluminiumsoverflate og solavskjerming med motordrevne utvendige persienner mot vest. Innvendig medregnes nedsenket T-profilhimling med akustikkdemping. Gulvoverflate hovedsakelig banebelegg. Etasjen vil inneholde base-rom, garderober, kjøkken/spiseplass og nødvendig birom for inntil 75 samtidige SFO-brukere. I tillegg nødvendige personalrom og kontorplasser for inntil 12 ansatte, samt erstatning for skolekjøkkenet ved Innbygda Skole som tas i bruk til ordinært klasserom. Etasjen vil også inneholde base for spes.ped. nær trapp, heis og skolekjøkken. Det er planlagt grunnoppvarming med vannbåren gulvvarme i hele etasjen. Alternativ 2: I underetasjen foretas demontering og riving som i alternativ 1 men på et noe redusert areal. All asbestsanering skal utføres i begge alternativer. For øvrig foretas mindre utbedringer som er nødvendige for å etablere tekniske anlegg til etasjen over. Bassengkaret beholdes uendret, men tekniske anlegg i bassengkjeller saneres (som i alternativ 1). Vestfasade utbedres med vindavstivning for etasjen over og utvendig isolert STO-puss. Heis utgår. SFO-etasjen utføres som i alternativ 1 med unntak av heisforbindelsen. I trapperommet bør det avsettes plass for fremtidig heis. 2.3 Innbygda skole Bygningsmessige arbeider Eksisterende bygning Innbygda Skole ble oppført i 2 etasjer og stod ferdig til bruk i I 1997 ble bygningen helrenovert med utskifting av vinduer, ytterkledning, innvendige dører, gulvbelegg, overflater og nytt ventilasjonsanlegg. Samtidig ble det bygd til en ny sørfløy og hovedinngang med heis i 3 etasjer og teknisk kjeller. Opprinnelig bygning er utført med bærekonstruksjoner av plasstøpt betong med innfyllt isolert bindingsverk i yttervegger og innvendige lettvegger. Tilbygd del er oppført i prefabrikkerte betongelementer med korridorvegger av fuget lydblokk Det er kun foretatt små endringer av bygningen etter Skolebygningen har i dag en grunnflate på ca 1260 m2 og et samlet bruksareal på ca 2800 m2 ekskl. teknisk kjeller. Elevene ved skolen er inndelt i to paralleller for hvert årstrinn, dvs 14 klasser, hvorav ett årstrinn nå har sine baser ved Trysil Ungdomsskole. Innbygda Skole benyttes også som base for SFO. Bygningsmassen er normalt til godt vedlikeholdt. Ominnredning Arbeidene som er utredet i dette forprosjekt er kun av mindre karakter og kan ikke karakteriseres som hovedombygging, men er basert på at spesialrom som musikk, sløyd og skolekjøkken flyttes ut av bygningen og inn i planlagt SFO-bygg. I 1. etasje fjernes søndre SFO-inngang med tilhørende toaletter/garderobe og erstattes av kontorplass for helsesøster. 2 dører og ytterdør tettes, og det etableres ny innvendig adkomst fra hovedkorridor i 1. etasje. Mellom nevnte kontor og hovedinngang etableres 2 grupperom der hovedbasen for SFO ligger i dag. For øvrig ingen endringer i denne etasjen. Side 11 av 32

18 I 2. etasje sørfløy erstattes 2 klasserom mot vest av 3 team-rom á 6 lærerarbeidsplasser, kopirom og pauserom for renholdere og et grupperom lengst mot sør. I 2. etasje nordfløy etableres 2 klasseroms-baser med tilhørende grupperom der sløydsal og skolekjøkken ligger i dag. Glass i skillevegg mellom grupperom.her må påregnes full oppussing/renovering. Nord-østre del av fløyen med grupperom og toaletter ominnredes for å oppnå en mere rasjonell planløsning og bedre plassutnyttelse. Grupperomsvegger forsynes med glass for å slippe inn dagslys til indre deler av arealene. Vegg/dør mot korridor 216 flyttes inn til rom 209 slik at toalettrommene og BK blir tilgjengelig fra hovedkorridor. I 3. etasje (lærer/adm.-etasje) innredes 2 nye toaletter i deler av eksisterende garderobe for å tilfredsstille kravene til antall toaletter pr 10 ansatte. Eksisterende rom med lærerarbeidsplasser ominnredes til team-rom med inntil 6 arbeidsplasser. To av dørene til teamrommene flyttes for å oppnå bedre plassforhold, og vegg ved kopimaskin fjernes. I søndre del av korridor etableres stillerom og garderobeplass for ansatte. Det er beregnet at ca 550 m2 av det samlede bruksarealet på ca 2800 m2 vil bli berørt av nevnte ombygging. 2.4 Trysil Ungdomsskole Bygningsmessige arbeider Eksisterende bygning Trysil Ungdomsskole (TUS) ble oppført i 1971 i forbindelse med innføring av 9-årig grunnskole i Trysil. Utvendig heis ble bygd i ca I 2003 ble det installert nytt ventilasjonsanlegg, og senere er lærerfløy renovert, skiftet fasader og vinduer, samt renovert garderober for gym.salene. I tillegg er deler av etasjene pusset opp som del av en langsiktig vedlikeholdsplan. Bygningen er oppført hovedsakelig med bærekonstruksjoner av plasstøpt betong og innfyllingsvegger av isolert bindingsverk i fasader. Unntaket er bærekonstruksjonene over øvre gymsal som er utført med SDT-elementer i betong. Ikkebærende innvendige lettvegger er hovedsakelig utført av prefabrikkerte veggelementer. Deler av kjelleretasjen er opprinnelig bygd som tilfluktsrom. Samlet bruksareal er beregnet til ca 5600 m2 fordelt på 4 etasjer. Ominnredning Trysil Ungdomsskole er pr. i dag inndelt i 3 parallelle klasser pr årstrinn, dvs i alt 9 klasser. Elevtallet varierer fra år til år, men tendensen har vært større klasser helt opp i over 30 elever. Undervisningsform og pedagogikk foregår i helt andre former og krever større arealer pr. elev i dag enn da skolen ble bygd for godt over 40 år siden. Brukerne har ytret ønske om større klassebaser enn de opprinnelige klasserommene på ca 62 m2 som var gjengs da skolen ble bygd. I tillegg krever dagens undervisningsform gjennomgående flere grupperom. Grunnskoleundervisning for voksne (GSV) forgår nå i lokaler utenfor skolemiljøet, men når 7. klasse flytter tilbake til Innbygda Skole forventes dette å frigjøre plass til (GSV) på Trysil Ungdomsskole. Plassbehovet er estimert til 4 undervisningsrom á ca 15 elever. Ungdomsskolen har i dag ingen tilfredsstillende heisløsning eller tilgjengelighet for bevegelseshemmede, slik gjeldende teknisk forskrift krever ved hovedombygginger. Det vil ikke være mulig for elev eller lærer i rullestol å ta seg inn og ut via hovedinngangen eller til utearealene mot Borgbakken uten å bevege seg rundt hele skolebygningen. Forprosjektet inkluderer derfor etablering av ny heis med bårekapasitet ihht TEK 10 ved nåværende hovedtrapp, samt rullestolrampe fra hovedinngang til terrengnivå. Side 12 av 32

19 I kjelleretasjen er kun medtatt 34 m2 ombyggingsareal i forbindelse med etablering av ny heis ved hovedtrapp. Dersom nedre gymsal skal omdefineres til forsamlingslokale, betinges i tillegg at lagre, wc og vaskesentral (rom 16,17,21 og 22) fjernes i vestre rømningskorridor og at dører i rømningsveger utvides til min. 120 cm. I tillegg må vaskesentralen plasseres et annet sted i bygget, men dette er ikke avklart eller medregnet i dette forprosjektet. I underetasje er medregnet ominnredning/renovering av ca 350 m2. Dette inkluderer nye korridorvegger av fuget lydblokk og utskifting av dører i akse D og J, samt etablering av HC-toalett, heis, bøttekott og 4 nye klasserom for GSV mellom akse 4 og 12. To av klasserommene deles med foldevegg og forsynes med liten kjøkkeninnredning. Det er beregnet generell oppussing og nytt golvbelegg i korridorer og berørte klasserom. I 1. etasje er medregnet ominnredning/generell oppussing og nytt gulvbelegg på ca 247 m2. Arealet inkluderer ny heis, 2 nye baser á 6 lærerarbeidsplasser mot sør, møterom mot nord, nytt korridorbelegg og ny korridorvegg av fuget lydblokk m/nye dører i akse D, ny korridor 109, kopi/lager 114 og 120, samt flytting av elevtoaletter fra akse D-11/12 til akse E/F-14. I 2. etasje er medtatt ominnredning av ca 600 m2. Dette inkluderer nye korridorvegger av fuget lydblokk, dører m/sidefelt og generell oppussing av korridorer akse D og J, ny heis og ny toalettkjerne mot øst. I tillegg ominnredes 5 klasserom langs vestfasade til 4 større klasserom og det innredes 3 grupperom med tilhørende møteplasser/elevskap mot sør. Mot øst innredes møteplass og elevskap for 2 klasserom foran ny toalettkjerne. For berørte arealer medregnes nytt gulvbelegg, nye dører og generell oppussing. 2.5 Branntekniske forutsetninger Innbygda skole Innbygda skole skal ominnredes til flere lærerarbeidsplasser, klasserom og grupperom. Dette gjøres ved å ominnrede og bygge om arealer som tidligere har blitt disponert til SFO, samt at noen klasserom flyttes. Endringen medfører at det rives noen vegger og at det settes opp noen nye vegger, samt tetting av døråpninger og montering av nye dører. Noen av disse veggene og dørene berører eksisterende brannskiller. Endret bruk fra SFO til klasserom anses ikke som en bruksendring slik det er definert i Plan og bygningsloven med påfølgende branntekniske konsekvenser. Endring fra klasserom til kontorer/arbeidsplasser medfører endring i krav til rømningsveier, men endringen er positiv ved at ny virksomhet kan tillate større avstand fra rømningsvindu til terreng. Virksomheten vurderes likevel fremdeles som en skole, og det gjeldende brannkonseptet kan videreføres. Det er derfor ikke nødvendig å søke om ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. I hovedprosjektet må det utarbeides et brannotat/-rapport som beskriver branntekniske krav i forbindelse med ombyggingen. I forbindelse med ominnredningen anbefales det først å utarbeide en brannteknisk tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen kan medføre at det er behov for andre tiltak enn det som er planlagt i forprosjektet. Tilstandsvurderingen kan også resultere i nytt brannteknisk konsept, som da må byggesøkes. Når vurderingen foreligger må prosjektledelsen vurdere om eventuelle nye tiltak/løsninger skal medtas i prosjektet eller om de skal gjennomføres som separat prosjekt. Side 13 av 32

20 SFO-bygget (svømmehallen) Svømmehallen skal påbygges med en ny etasje. Det må derfor etableres et nytt brannkonsept for svømmehallen og det må søkes om ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. Bygningen får to etasjer og ett trapperom. Trapperommet planlegges utført som Tr1-trapp (fravik fra Veiledning til teknisk forskrift) fordi det er kun to-etasjer og fordi de tilstøtende branncellene får rømning direkte til terreng via egne rømningsdører eller via vinduer. Det må påregnes krav om heldekkende brannalarmanlegg og et ledesystem som henviser til og markerer rømningsveier. Eventuelt komplett ledesystem med nødlys er ikke et brannkrav, men i noen sammenhenger ønsker byggherren å supplere med dette. For rom 103 skolekjøkken må det etableres minst ett rømningsvindu (eller dør) i gavlveggen mot sør. Fra vindu/dør er det atkomst til et eksisterende betongtak med rømningsmulighet til skoleplassen på østsiden av bygningen. Trysil Ungdomsskole (TUS) Det er planlagt en del ombyggingsarbeider i TUS. Ominnredningene medfører at enkelte skillevegger mellom klasserom og kontorer flyttes eller fjernes. I kjeller vurderes montasje av uttrekkstribuner i gymsalen, slik at denne kan gjøres om til et auditorium for inntil ca 100 personer. Endringen i gymsalen medfører større persontall, og større behov for sikre rømningsveier. Det forutsettes derfor at rom nr 22 Vaskesentral/gang tilfredsstiller krav for rømningskorridor (bl.a. egen branncelle), at vaskesentralen flyttes og at rommet benevnes kun «gang» eller «korridor» på arkitekttegningene. Utover dette er det vurdert at virksomheten og planløsningen for rømning ikke endres i slikt omfang at brannkonseptet må revideres. Eksisterende branntekniske løsninger kan derfor videreføres. Vi anbefaler at det utarbeides en brannteknisk tilstandsvurdering i forbindelse med ominnredningene, jmf også beskrivelsen for Innbygda skole. Nye vegger og dører må bygges iht gjeldende brannkrav. Ombyggingen medfører noe omlegging av brannskiller, og at det må settes brannkrav til enkelte nye installasjoner. Dette redegjøres for i eget notat/rapport i hovedprosjektet. Det er derfor ikke nødvendig å søke om ansvarsrett for brannteknisk prosjektering. 2.6 Miljø - kartlegging og sanering I henhold til byggeteknisk forskrift (TEK 10) skal det utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringstiltak som overstiger 100 m2 berørt areal eller som genererer mer enn 10 tonn avfall (gjelder anlegg). I forbindelse med utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse skal det gjennomføres en befaring hvor tiltaksområdene kartlegges for helse- og miljøfarlige stoffer som asbest, PCB, ftalater m.m. Det skal gjøres en systematisk gjennomgang av de aktuelle konstruksjonene av kvalifisert personell. Under befaringen registreres forekomster av materialer med helse- og miljøfarlige stoffer. På grunnlag av de funnene som blir gjort under befaringen skal det utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse som angir mengde, lokalisering og saneringsmåte for alle forekomstene som har blitt registrert. Det skal også utarbeides avfallsplan for rivearbeidene. Miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplaner skal utformes iht. krav stilt i byggeteknisk forskrift (TEK 10). Entreprenør benytter avfallsplanen under sine arbeider, og i forbindelse med innsending av sluttrapport til kommunen etter ferdigstilt sanering og riving. Side 14 av 32