kreditt privatmarked for kredittrådgivere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kreditt privatmarked for kredittrådgivere"

Transkript

1 kreditt privatmarked for kredittrådgivere

2 : InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM fagplanen 4 : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN 4 : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD 4 : 3. MÅLET ER Å BENYTTE KOMPETANSEN I KUNDEMØTER 5 : 4. OPPLÆRINGSMATERIELL 6 : 5. KUNNSKAPSNIVÅER 6 DEL 2 EMNEOMRÅDER FOR KREDITTRÅDGIVERE 7 : 1. EMNEOMRÅDE 1: Kredittvurdering 7 Oversikt og bakgrunn 7 Fagemne 1.1. Bankenes rammebetingelser og intern policy 7 Fagemne 1.2. Informasjon og rådgivers roller i forhold til kunden 8 Fagemne 1.3. Vurdering av produkter og kredittformer for ulike typer kunder 9 Fagemne 1.4. Kredittvurdering og boligfinansiering 9 Fagemne 1.5. Vurdering av sikkerhet 10 Fagemne 1.6. Risikoklassifisering av kunder (Kredittmodeller) 11 Fagemne 1.7 Oppfølging i kredittens løpetid 11 : 2. EMNEOMRÅDE 2: Kredittdokumenter 12 Oversikt og bakgrunn 12 Fagemne 2.1. Dokumenter i kreditt- og sikkerhetsetableringen 12 Fagemne 2.2. Ektefellers/samboeres gjeldsstiftelse 13 Fagemne 2.3. Kausjoner 13 Fagemne 2.4. Forsikringsforhold 14 Fagemne 2.5. Innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumentene 15 : 3. EMNEOMRÅDE 3: Kredittprodukter 15 Oversikt og bakgrunn 15 Fagemne 3.1. Kredittformer 15 Fagemne 3.2. Kredittkostnader 16 : 4. EMNEOMRÅDE 4: Panteetablering 16 Oversikt og bakgrunn 16 Fagemne 4.1. Fellesregler for pantsettelse 17 Forskjellige typer panteobjekter 18 Fagemne 4.2. Pant i fast eiendom 18 Fagemne 4.3. Pant i borettslagsandel 18 Fagemne 4.4. Pant i aksjeleilighet 18 Fagemne 4.5. Salgspant 19 Fagemne 4.6. Pant i enkle pengekrav 19 Fagemne 4.7. Pant i aksjer 19

3 DEL 3 FELLES EMNEOMRÅDER MED FINANSIELL RÅDGIVNING 20 : 1. EMNEOMRÅDE 1: Personlig økonomi 20 Oversikt og bakgrunn 20 Fagemne 1.1. Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser 21 Fagemne 1.2. Selvangivelser og skatt 21 Fagemne 1.3. Alders-, uføre- og etterlattepensjon (offentlige og private ordninger) 22 Fagemne 1.4. Arv, forskudd på arv, skatt og tilpasninger 22 Fagemne 1.5. Økonomiske og juridiske sider ved inngåelse og oppløsning av ekteskap og ugift samliv 23 Fagemne 1.6. Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken 23 : 2. EMNEOMRÅDE 2: Makroøkonomi 24 Oversikt og bakgrunn 24 Fagemne 2.1. Innledning 25 Fagemne 2.2. Nasjonalregnskap og andre sentrale økonomiske størrelser 25 Fagemne 2.3. Kreditt - og valutamarkedet 26 Fagemne 2.4. Konjunkturteori 26 Fagemne 2.5. Inflasjon og pengepolitikk 27 DEL 4 TVERRGÅENDE EMNER 28 : 1. TVERRGÅENDE EMNE: Grunnleggende regelverk 28 Oversikt og bakgrunn 28 Tverrgående fagemne 1.1. Grunnleggende lovforståelse 28 Tverrgående fagemne 1.2. Særlige relevante offentligrettslige bestemmelser 30 Tverrgående fagemne 1.3. Særlige relevante privatrettslige bestemmelser 30 : 2. TVERRGÅENDE EMNE: Etikk og god rådgivningsskikk 31 Oversikt og bakgrunn: 31 Tverrgående fagemne 2.1. Etiske begreper 32 Tverrgående fagemne 2.2. Etiske prinsipper 32 Tverrgående fagemne 2.3. Etiske dilemmaer 33 Tverrgående fagemne 2.4. Etikk og tilbakemeldingskultur 33 Tverrgående fagemne 2.5. Profesjonsetikk 34 Tverrgående fagemne 2.6. God rådgivningsskikk 34 3

4 : DEL 1 INFORMASJON OM FAGPLANEN : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN I forbindelse med samordning av finansnæringens autorisasjons- og godkjenningsordninger ble det besluttet å utvikle en felles fagplan i kreditt som beskriver minimumskravene til kompetanse hos kredittrådgivere i privatmarkedet. Det anbefales at bedriftene legger fagplanen til grunn for sin kompetanseutvikling. Fordeler med felles fagplan: En felles faglig standard vil legge grunnlag for økt legitimitet. En felles fagplan gjør næringen bedre forberedt på eventuelle myndighetskrav. En felles fagplan gir grunnlag for en viss selvregulering. Aktuelle temaer i fagplanen gir mulighet for å ligge i forkant mht. temaer som kan gi negativt fokus på bransjen. En fagplan danner grunnlag for mer systematisk faglig utvikling og utvikling av målrettet opplæringsopplegg. En felles fagplan gir leverandører av opplæringstjenester et godt grunnlag for å utvikle opplæring som bransjen kan benytte. Formalisering av krav på tvers av bedrifter er en fordel for alle: - Kunden bør få tilnærmet like råd uavhengig av rådgiver og bedrift - Trygghet for rådgivere - Stordriftsfordeler En felles fagplan gir dessuten bedriftene et godt grunnlag for å lage bedriftsinterne opplegg for å dokumentere kompetanse. En felles fagplan gjør det enklere å etablere en felles autorisasjon senere hvis det blir aktuelt. Innholdet i fagplanen er utviklet av en arbeidsgruppe som representerer finansbedrifter i Finans Norge og er fagressurser innenfor kreditt. Fokus for å definere minstekravene har vært relevans og nivå for en typisk kredittrådgiver i privatmarkedet. I og med at fagplanen er generell og skal favne alle kredittrådgivere kan det være elementer som er mer eller mindre relevante for den enkelte kredittrådgiver og bedrift. Bedriftene kan derfor vektlegge de ulike elementene forskjellig ut fra sine behov. Andre krav som for eksempel interne rutiner og egne produkter behandles ikke i denne fagplanen. Fagplanen er et dynamisk dokument. Hovedendringene vil skje hvert år i januar. Siste versjon finnes alltid tilgjengelig på Nytt direktiv om kredittavtaler I oktober 2015 implementeres nytt direktiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom for bolig. Dette kan få konsekvenser for innholdet i fagplanen og krav til kompetanse. Fagplanen vil revideres i tråd med direktivet når det blir aktuelt. : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD Fagplanen definerer minimumskrav til generell fagkunnskap som forventes av kompetente rådgivere som gir råd til kredittsøkere i privatmarkedet. Fagplanen definerer blant annet krav om de vesentlige sider av kredittinstitusjoners rolle i samfunnet og rådgivers rolle overfor kunder. Fagplanen spesifiserer videre krav til kunnskap i personlig økonomi med livsfaser, behov og produkter og løsninger. Viktige elementer i kredittvurderingen skal være forstått, som for eksempel risikoelementer i kredittarbeidet, kredittdokumenter, panteetablering med mer. 4

5 Alle emneområdene i fagplanen har spesifiserte fagemner og delemner med kunnskapskrav. Hele fagplanen gjelder for de som kun er kredittrådgivere og som ikke tidligere er autoriserte finansielle rådgivere. De som eventuelt ikke er finansielle rådgivere men som har gjennomført tverrgående emner i en annen ordning kan se bort fra del 4 av fagplanen. I Del 2 av fagplanen beskrives hvert særemne nærmere (de emnene som er spesielle for Kreditt privatmarked). I Del 3 av fagplanen presenteres emner som er felles med finansiell rådgivning. I Del 4 av fagplanen presenteres tverrgående emner. Felles tverrgående emner er grunnplanken i all kunderådgivning i privatmarkedet. Under god rådgivningsskikk ligger forslag til presiseringer for kredittrådgivere. Presiseringene er ikke formelt vedtatt. Hvis man har gjennomført en eller flere av emnene i del 3 og del 4 kan utelates i kredittopplæringen. Oversikt over innholdet i kreditt privatmarked sammenliknet med standarder for øvrige ordninger: Oppdatering og videreutvikling Nasjonale prøver Særemner Fag og produkt Fagplanen oppdateres årlig. Nei Kredittvurdering Kredittdokumenter Kredittprodukter Panteetablering Presenteres i fagplanens del 2 * Felles emner med AFR Personlig økonomi Makroøkonomi Presenteres i fagplanens del 3 * Felles tverrgående emner God rådgivningsskikk Etikk Generelt regelverk Presenteres i fagplanens del 4 Merk: God rådgivningsskikk har foreløpige presiseringer om kredittrådgivning. : 3. MÅLET ER Å BENYTTE KOMPETANSEN I KUNDEMØTER Næringen vektlegger at rådgivere har fagkunnskap og ferdigheter som til sammen gir en helhetlig anvendbar kompetanse til beste for kunden. Fagkunnskap er en forutsetning for god praksis, men gir ikke nødvendigvis god praksis. Det er derfor anbefalt at fagkunnskapen angitt i fagplanen også skal kunne benyttes riktig i møtet med kunden på gitt nivå. Hensikten er å sikre kompetent rådgivning til beste for kredittkunden. Finaut anbefaler at opplæring tilrettelegges på en slik måte at rådgiverne får anvendt og trent på kunnskapen på en mest mulig praksisnær måte og i tråd med god rådgivningsskikk, næringens standard for kundemøter. For autorisasjonsordninger vil slik kompetanse prøves gjennom de praktiske prøvene. 5

6 Relevante metoder kan være å bruke: Eksempler fra praksis Caseoppgaver Rollespill Trening Felles diskusjon Medlytt Selv om det ikke er krav til felles dokumentasjon av minstekompetanse anbefaler Finaut at bedriftene finner løsninger for å dokumentere at sine kredittrådgivere har tilstrekkelig kompetanse for å gi kundene god rådgivning. : 4. OPPLÆRINGSMATERIELL Nødvendig lærestoff (pensum) er bedriftenes ansvar eventuelt i samarbeid med de utdanningsleverandører som bedriftene velger. Når det gjelder etikk og god rådgivningsskikk, er det gjort et unntak mht. pensum for å sikre felles faglig ståsted og felles begrepsapparat. Felles pensum som skal danne grunnlag for opplæringsmateriell / aktiviteter er: Etikkheftet Mot og tillit God rådgivningsskikk og kommentarer til reglene Det er næringen selv som forvalter dette pensumet som er fritt tilgjengelig i elektronisk format på Hvis etikk og god rådgivningsskikk er gjennomført i en annen ordning, så kan dette utelates, sammen med grunnleggende regelverk som til sammen utgjør tverrgående emner. : 5. KUNNSKAPSNIVÅER Emner i fagplanen vil kreve ulike nivåer av kunnskap: Nivåene beskriver hvilken kompleksitet kunnskapen skal beherskes på. Nivåene bygger på hverandre. Har man kunnskap på nivå 2 så har man også kunnskap på nivå1. er er spesifisert under hvert delemne i fagplanen. er Nivå 1: Gjengi fakta/vite at Nivå 2: Nivå 3: noen stikkord Huske eller gjengi informasjon, fakta, begreper, definisjoner og prinsipper Vite at noe er som det er Kjennskap til fakta og metoder Kandidaten skal kunne forstå sammenhengen i en problemstilling eller forholdet mellom ulike størrelser og begreper Forstå meningen eller hensikten med noe Ofte vil det være tale om omforming eller oversettelse av informasjonen, ikke bare å gjengi faktabasert kunnskap Det å bruke en gitt tabell til å se hvilken aldersgruppe som har sparer mest, vil være eksempel på forståelse Ved anvendelse skal kandidaten selv finne ut hvilken metode eller prinsipp som kan brukes for å løse oppgaven. Identifisere en kjent situasjon/problem og bruke hensiktsmessig kunnskap eller en metode Forutsi/anslå (eller resonnere seg fram til) sannsynlige hendelser fra gitte betingelser. Å utføre en utregning basert på oppgitte verdier i en problemstilling er et eksempel på anvendelse. Anvende relevant kunnskap som grunnlag for god og riktig rådgivning i møtet med kunder. 6

7 : DEL 2 EMNEOMRÅDER FOR KREDITTRÅDGIVERE : 1. EMNEOMRÅDE 1: Kredittvurdering Oversikt og bakgrunn Kredittvurdering er sentralt for kredittrådgivere som arbeider med kundekontakt og rådgivning for kredittkunder. Det er viktig at rådgivere forstår de rammebetingelser myndigheter stiller overfor finansinstitusjoner og de viktigste sider av kredittgivning overfor personkunder. Rådgivere skal være i stand til å identifisere og vurdere kredittrisiko, gi råd på et generelt grunnlag og også være i stand til å kunne innstille kreditt på et kredittfaglig grunnlag. Det legges spesiell vekt på at rådgivere som kunderådgiver skal forstå de ulike risikomomenter ved forskjellige kredittsituasjoner og de forskjellige kredittprosedyrer/-dokumenter og være i stand til å videreformidle vurderinger/informasjon til kunden. Kredittvurdering består av 7 fagemner: 1.1. Bankenes rammebetingelser og intern policy 1.2. Informasjon og rådgivers roller i forhold til kunden 1.3. Vurdering av produkter og låneformer for ulike typer kunder 1.4. Kredittvurdering og boligfinansiering 1.5. Vurdering av sikkerhet 1.6. Risikoklassifisering av kunder (Kredittmodeller) 1.7. Oppfølging i kredittens løpetid Fagemne 1.1. Bankenes rammebetingelser og intern policy Fagemnet gir en oversikt bankenes mest sentrale rammebetingelser for å yte kreditt til privatmarkedet Sentrale institusjoner Rådgivere skal kjenne til sentrale institusjoner og rollen de har for kredittmarkedet. Spesielt skal rådgivere kjenne til anbefalt praksis fra Finanstilsynet Sentrale lover Rådgivere skal kjenne til sentrale lover som har betydning for kredittmarkedet og deres rolle. Sentrale lover: Finansavtaleloven Hvitvaskingsloven Panteloven Tvangsfullbyrdelsesloven Finanstilsynsloven Finansieringsvirksomhetsloven Finansklagenemda (tvistløsningsorgan) Gjeldsordningsloven Sparebankloven Forretningsbankloven Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis Rådgiver skal kunne anvende Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål Intern policy og retningslinjer Rådgiver skal vite at kredittområdet i bank reguleres av interne retningslinjer som kredittstrategi, kredittpolicy, kredittbehandlingsrutiner, bevilgningsreglement

8 Fagemne 1.2. Informasjon og rådgivers roller i forhold til kunden Kredittrådgivere kan ha ulike roller og det er viktig at rådgivere er klar over hvilken rolle de har i ulike sammenhenger Informasjon om kredittverdighet Rådgivere skal vite hvordan og hvilken sentral informasjon som bør samles inn for å kunne vurdere kundens kredittverdighet Krav om informasjon til kunden Rådgivere skal kunne anvende krav om informasjon til kredittkunder og de krav/plikter som er pålagt finansinstitusjoner i forbindelse med inngåelse av kredittavtalen. Ref. Finansavtalelovens bestemmelser kap. 3. Kredittavtaler mv Kredittbehandlingen 2. Opplysningsplikt før inngåelse av avtalen 3. Plikt til å gi fyllestgjørende forklaring 4. Plikt å vurdere lånsøkers kredittverdighet 5. Frarådningsplikt 6. Innholdet i kredittavtalen Ulike roller som kredittrådgiver Rådgiver skal vite at de kan ha flere roller i etableringen og gjennomføring av et kredittforhold og forstå hva de ulike rollene innebærer som rådgiver. Sentrale roller er: Salg/markedsføring Rådgiver Bankens representant Informasjonsinnhenter og kredittvurderer Kredittbevilgninger Engasjementoppfølger Kredittavvikler 8

9 Fagemne 1.3. Vurdering av produkter og kredittformer for ulike typer kunder Rådgiveren skal forstå hvilke produkter og kredittformer som passer kunder i forskjellige risikoklasser og livsfaser og gjennom dette sikre tilpasset rådgivning Livsfaser Rådgiver skal vite at ulike kunder kan ha ulike livsfaser. Rådgiver skal også kjenne til de ulike kredittbehovene som kan oppstå i de ulike fasene Økonomiske konsekvenser ved livshendelser Rådgiver må kjenne til typiske uønskede økonomiske konsekvenser ved livshendelser (samboer, giftemål og familieforøkelse, skilsmisse, pensjon, ulykke eller sykdom, ektefelle/samboers død m.m.) Valg av produkter og låneformer Rådgiveren skal forstå hvilke produkter og låneformer som passer kunder i forskjellige livsfaser og ved forskjellige behov. Fagemne 1.4. Kredittvurdering Fagemnet omhandler hovedmålsettingen med kredittvurderingen og hvordan denne gjennomføres med hensikt å gi best mulig kvalifisert og tilpasset rådgivning Avdekke kredittbehov Rådgiver skal forstå betydningen og kunne avdekke kundens kredittformål og kredittbehov Kartlegge kundens kredittsituasjon Rådgiver skal forstå betydningen og hva det innebærer og hvordan de skal kartlegge og dokumentere kundens egenkapital, inntekt, gjeld og økonomisk situasjon, både nå situasjon og ved eventuelle fremtidig låneopptak Kundens betalingsevne og vilje Rådgiver skal forstå betydningen og hva det innebærer og hvordan de skal avdekke kundens betalingsevne og vilje for å begrense og overføre risiko Kundens økonomiske toleranse Rådgiver skal forstå viktigheten av å vurdere økonomisk toleranse og konsekvenser knyttet til renteøkning. Rådgiver skal kunne presentere dette for kredittkunden slik at denne vurderer risiko og gjør sine egne valg Frarådningsplikten Rådgiver skal forstå viktigheten og innholdet i frarådningsplikten man har som rådgiver. Rådgiver skal videre kunne anvende og vite når frarådningsplikten skal benyttes overfor kredittkunde. 9 fortsetter...

10 ... fortsettelse fra forrige side Løsningsforslag Rådgiver skal kunne utarbeide løsningsforslag på kundens kredittbehov og vite hvordan dette skal presenteres for kredittkunden Økonomisk planlegging for fremtidig hendelser Rådgiver skal forstå betydningen og hva økonomisk planlegging for fremtidige hendelser, investeringer, nytt lån, boligbytte, nedbetaling av gjeld med mer innebærer og kunne anvende dette for å gi best mulig kvalifisert og tilpasset rådgivning Planlegging og budsjettering Rådgiver skal forstå viktigheten av planlegging og budsjettering av privatøkonomi og gi veiledning til kredittkunde i forbindelse med låneopptak. Fagemne 1.5. Vurdering av sikkerhet Fagemnet omhandler sikkerhet for kreditten og hvordan denne vurderes. Viktig blir også innsikt i mekanismer som påvirker boligverdier. Herunder konjunkturer, boligbygging og etterspørsel Vurdering av sikkerheter Rådgivere skal vite hvordan og hvilken sentral informasjon og dokumentasjon som bør samles inn for å kunne vurdere verdien av sikkerheten og belåningsgrad for kreditten. Rådgiver skal forstå og kunne viktige elementer som inngår i vurderingen av sikkerheter, herunder: Belåningsgrad (LTV) i forhold til forskjellige typer pantobjekter Realisasjonsverdier Sikkerhetsbegreper (Fallhøyde, likviditet, pantbarhet) Boligmarkedet og likviditetsrisiko Sikkerhetsmodell (LGD loss given default) EAD (exposure at default / engasjement ved mislighold) 10

11 Fagemne 1.6. Risikoklassifisering av kunder (Kredittmodeller) Fagemnet omhandler bruken av modeller og IT systemer som er knyttet til klassifisering av kredittkunder og grunnlag for prising av kreditter Klassifisering av kredittkunder Rådgiver skal forstå prinsipper og hensikten bak klassifisering av kredittkunder knyttet til kredittområdet. Misligholdssannsynlighet (PD) Kapitaldekningskrav og kostnader Rådgiver skal forstå de elementer som inngår i pris, kapitaldekningskrav, EK-avkastningskrav, egne kostnader og ulike typer for fundingkostnader. Videre skal de forstå hvordan kredittrenter settes og hvordan banker funder seg. Sentrale elementer er: Kapitaldekning, avkastningskrav, administrasjon osv. Funding Kunderente (nominell og effektiv) Fagemne 1.7 Oppfølging i kredittens løpetid Fagemnet omhandler betydningen av å følge opp kunder og veilede dem i kredittens løpetid Oppfølging og veiledning Rådgiver skal forstå betydningen og hva det innebærer å veilede og følge opp kundens kreditt i løpetiden, samt endring av lånevilkår Mislighold Rådgiver skal forstå konsekvenser ved mislighold og gjeldsproblemer. 11

12 : 2. EMNEOMRÅDE 2: Kredittdokumenter Oversikt og bakgrunn Rådgivere skal ha god kunnskap om de ulike kredittdokumentene som benyttes ved inngåelse av kredittforhold mellom bank og personkunde. Videre skal Rådgiver ha god kunnskap om vurderinger av de enkelte pantobjekter og sikkerheter. Rådgivere skal også ha god innsikt i viktige forhold i ektefellers gjeldsstiftelse og kausjonsavtaler samt forsikring knyttet til pantobjektet. Rådgiver skal også ha kunnskap om innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumenter. Kredittdokumenter består av 5 fagemner: 2.1. Dokumenter i kreditt- og sikkerhetsetableringen 2.2. Ektefellers/samboeres gjeldsstiftelse 2.3. Kausjoner 2.4. Forsikringsforhold 2.5. Innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumentene Fagemne 2.1. Dokumenter i kreditt- og sikkerhetsetableringen Fagemnet omhandler kreditt- og sikkerhetsdokumentenes innhold, hvilke rettsregler som gjelder for dokumentene, og hvilken funksjon de har i kredittforholdet Gjeldsbrev og skylderklæring Rådgiver skal kjenne til formålet og innholdet i gjeldsbrevet og skylderklæringen fra debitor Pantsettelse og formkrav Rådgiver skal kjenne til hvem som kan pantsette hva, samt formkrav til selve pantedokumentet Pantsettelseserklæringen Rådgiver skal kjenne til pantsettelseserklæringen som binder gjeldsbrevet til pantedokumentet Rådgiver skal kjenne til selve avtaleinngåelsen og de krav som finansavtaleloven stiller Rådgiver skal forstå dokumentenes betydning ved inndrivelse samt betydningen av ulike tvangsgrunnlag. 12

13 Fagemne 2.2. Ektefellers/samboeres gjeldsstiftelse Fagemnet omhandler ektefellers og samboeres gjeldsstiftelse samt forpliktelser og ansvar. Videre tar det for seg adgangen til å pantsette egne formuesgoder Ekteskap og samboerforhold Rådgivere skal forstå forskjellen mellom det ansvar ektefeller har i det innbyrdes økonomiske fellesskapet, og hvilke roller de har vis a vis kreditor i et gjeldsforhold. Videre skal rådgivere kjenne til at det er ulike regler for samboerforhold enn ekteskap. Rådgiver skal også kjenne til reglene om signaturplikt i både ekteskap og samboerforhold Gjeldsstiftelse og ansvar Rådgiver skal forstå ektefellers anledning til å stifte gjeld, herunder ansvar dem i mellom og ovenfor kredittinstitusjonen Pantsettelse av formuesgoder Rådgiver skal kjenne til ektefellers anledning til å pantsette formuesgoder de eier samt hvem som skal underskrive de ulike dokumentene Samboerforhold Rådgiver skal vite at samboerforhold ikke er lovregulert og således i utgangspunktet ikke skaper noen rettslige forpliktelser. Fagemne 2.3. Kausjoner Fagemnet omhandler ulike typer kausjoner, selve kausjonsavtalen, kausjoners forfallstidspunkt samt kundens angrerett og kredittinstitusjonens frarådningsplikt Ulike typer kausjon Rådgiver skal forstå de ulike typene for kausjon som følger av finansavtaleloven. Videre skal rådgiver forstå hva realkausjon er Selve kausjonsavtalen Rådgiver skal forstå ulike kausjonsavtaler og videre kravet til skriftlighet av kausjonsavtalen, samt bankens opplysningsplikt, varslingsplikt og taushetsplikt Angrerett Rådgiver skal kjenne til kausjonistens angrerett og forstå konsekvensene for bruk av denne. fortsetter... 13

14 ... fortsettelse fra forrige side Frarådingsplikt Rådgiver skal kjenne til bankens frarådningsplikt både dersom forhold ved låntager krever frarådning samt dersom forhold ved kausjonisten krever frarådning Avtaleendring Rådgiver skal vite om mulighetene for endring av avtalen og konsekvenser for kausjonist Kausjonens forfallstidspunkt Rådgiver skal kjenne til reglene for kausjonens forfallstidspunkt Virkning av mangler ved kausjonsavtalen Kandidaten skal kjenne til mangler ved virkning av kausjonsavtalen. Fagemne 2.4. Forsikringsforhold Fagemnet omhandler kredittinstitusjonens krav til å innhente forsikringsattest for visse typer objekter Krav til forsikringer Rådgivere skal kjenne til kravet til forsikringer og forsikringsattester på visse typer av panteobjekter Forsikringsattest Rådgiver skal forstå hvorfor banken krever forsikringsattester på visse typer av pantobjekter Panthavergarantien Rådgiver skal forstå hva som omfattes av panthavergarantien samt hvilke eiendommer ordningen omfatter Forsikringserklæring Rådgiver skal forstå hvorfor det i noen saker er tilstrekkelig med en felleserklæring fra debitorene i stedet for en forsikringsattest. 14

15 Fagemne 2.5. Innfrielse, sletting og tilbakelevering av kreditt og sikkerhetsdokumentene Fagemnet omhandler kredittinstitusjonens krav til å slette og returnere kredittdokumenter for kreditter som er innfridd Sletting og tilbakelevering Rådgiver skal kjenne til reglene for sletting og tilbakelevering av dokumentene som er stillet for den innfridde kreditten Retur av kreditt og sikkerhetsdokumenter Rådgiver skal kjenne til generelle regler om retur av kreditt og sikkerhetsdokumenter. : 3. EMNEOMRÅDE 3: Kredittprodukter Oversikt og bakgrunn Fagemnet omhandler de vanligste kredittproduktene og egenskapene ved dem. Ikke alle banker tilbyr «spesialprodukter» som Valutakreditt, Byggekreditt og Seniorkreditt og kunnskapsnivået vil derfor være differensiert avhengig av bankens tilbud. Kredittprodukter består av 2 fagemner: 3.1. Kredittformer 3.2. Kredittkostnader Fagemne 3.1. Kredittformer De vanligste kredittformene er nedbetalingskreditt, rammekreditt, mellomfinansiering og finansieringsbevis Typer og egenskaper Rådgivere skal kjenne til forskjellige kredittformer, og forstå egenskapene ved disse. Sentrale kredittformer: Rådgiver skal kjenne til produktegenskaper knyttet til produktene under og kunne anbefale det riktige produktet til den riktige kunden, avhengig av livsfase Finansieringsbevis Nedbetalingskreditt med fast og flytende rente, serie og annuitetskreditt Rammekreditt Mellomfinansiering Forbrukskreditt (blancolån) Kredittkort Valutakreditt Seniorkreditt Byggekreditt Ulike rentetyper Rådgiver skal videre forstå forskjellen mellom ulike rentetyper (forskjell mellom fast og flytende rente, effektiv og nominell rente). 15

16 Fagemne 3.2. Kredittkostnader Fagemnet omhandler ulike kostnader ved kredittopptak, rentetyper og gebyrer Forskjellige kredittkostnader og egenskaper Rådgiver skal kjenne til forskjellige kredittkostnader, og forstå egenskapene ved disse Fast rente, rentetapserstatning og rentetapsgevinst (over- og underkurs) Rådgiver skal vite hva fast rente er og forstå forskjellen på over- og underkurs. Videre skal de forstå hva som utløser over og underkurs Flytende rente og rentemargin Rådgiver skal vite hva flytende rente er og hva rentemargin er Nominell og effektiv rente Rådgiver skal forstå forskjell på nominell og effektiv rente Gebyrer Rådgiver skal videre kjenne til vanlige gebyrer som: Offentlige gebyrer: - Tinglysningsgebyr: Skjøte og panteretter - Endringsgebyrer hos Kartverket Bankgebyrer: - Månedlig termingebyr - Endrings-, etableringsgebyr og depotgebyr Provisjon : 4. EMNEOMRÅDE 4: Panteetablering Oversikt og bakgrunn Dette emneområdet omhandler kunnskap om etablering av pant, som er en viktig del av bankens kredittgivning for å sikre banken mot tap ved mislighold av engasjementer. Sentralt i fagemnet er de lovkrav og begrensninger som stilles ved etablering av gyldig pant, hva som omfattes av en panterett, betydning av etablert rettsvern og forskjellige typer panteobjekter på personmarkedsområdet. Rådgivere skal videre ha kunnskap om rettsregler som knytter seg til sikkerhetsdokumentene, samt kjenne til konsekvenser ved mangler i panteetableringen. Panteetablering består av fagemner: 4.1. Felles regler for pant 4.2. Pant i fast eiendom 4.3. Pant i borettslagsandel 4.4. Pant i aksjeleilighet 4.5. Salgspant 4.6. Pant i enkle pengekrav 4.7. Pant i aksjer 16

17 Fagemne 4.1. Fellesregler for pantsettelse Fagemnet omhandler fellesregler og prinsipper for hva pant er, hvordan pant etableres, vedlikehold av pant og tvangsrealisasjon av pant Pant og panterettens formål Rådgivere skal vite hva pant er og panterettens formål Felles regler Rådgivere skal kunne gjengi fellesregler om pant, og kjenne til vilkår og begrensninger for å etablere gyldig pant. Det nevnes spesielt krav om lovhjemmel, spesialitetsprinsippet, panterett for tilleggskrav, ekteskapsloven og dekningsloven. Rådgiver skal kjenne til hvilke krav som kan dekkes under panteretten Frivillig og tvunget pant, legalpant Rådgiver skal kunne skille mellom frivillig og tvunget pant, og hva dette innebærer. Rådgiver skal også ha kjennskap til legalpant Dokumenter Rådgiver skal vite hvilke dokumenter panteavtalen består av Rettsvern Rådgiver skal forstå betydningen av etablert rettsvern for en panteavtale, og kjenne til hvordan rettsvern etableres for de forskjellige panteobjekter Prioritetsreglene Rådgiver skal forstå prioritetsreglene Gjenopplåning Rådgiver skal forstå reglene for gjenopplåning av en panterett Eierform Vite hvem som kan inngå avtale om pantsettelse og hva panteretten omfatter. Herunder kjenne til at et panteobjekt kan ha reell og formell eier Mellomfinansiering Rådgiver skal kjenne til problemstillinger rundt mellomfinansiering herunder ugjenkallelig betalingsfullmakt Konsekvenser ved feil og mangler Rådgiver skal kjenne til hvilke konsekvenser mangler ved etablering av pant, rettvernsmangler eller feil ved pantets forutsatte prioritet kan få Tvangsinndrivelse Rådgiver skal kjenne til hovedprinsipper ved tvangsinndrivelse av sikkerheter. 17

18 Forskjellige typer panteobjekter Felles beskrivelse Fagemnene omhandler særregler for forskjellige typer pantobjekter som er aktuelle ved sikkerhetsstillelse for kreditt til forbrukere. Rådgivere skal vite hva som omfattes av pant i de forskjellige typer pantobjekter, hvordan pant avtales og rettsvern etableres for de forskjellige objekter, samt spesielle begrensninger eller forhold for det enkelte objekt. Fagemne 4.2. Pant i fast eiendom Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter Avtale og rettsvern Rådgiver skal forstå hvordan pant avtales og rettsvern for pant i fast eiendom etableres Servitutter og rådighetsbegrensninger Rådgiver skal forstå hvilken betydning forskjellige typer servitutter og rådighetsbegrensning vil få for bankens panterett, eksempelvis borett, bruksrett, forkjøpsrett etc Festerett og eierseksjon Rådgiver skal forstå hva pant i festerett og eierseksjon er. Fagemne 4.3. Pant i borettslagsandel Avtale og rettsvern Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter, hvordan pant avtales og rettsvern for pant etableres i borettslag Individuell nedbetaling (IN) Rådgiver skal kjenne til IN (individuell nedbetaling) ordningen. Fagemne 4.4. Pant i aksjeleilighet Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter Avtale og rettvern Kandidaten skal forstå hvordan pant avtales og hvordan rettsvern for pant etableres i aksjeleilighet. 18

19 Fagemne 4.5. Salgspant Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter Vilkår for gyldig avtale og rettsvernsetablering Rådgivere skal forstå hvilke vilkår og begrensninger som forutsettes for gyldig avtale og rettsvernsetablering av denne type pant Bortfall og foreldelse Rådgiver skal kjenne til bortfall og foreldelse av salgspant. Fagemne 4.6. Pant i enkle pengekrav Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter Avtale og rettvern Rådgivere skal forstå hvordan pant i enkle pengekrav avtales og hvordan rettsvern etableres Særregler Rådgiver skal forstå særregler for bankinnskudd i egen bank. Fagemne 4.7. Pant i aksjer Hva panteretten omfatter Rådgiver skal forstå hva panteretten omfatter Avtale og rettsvern Rådgiver skal forstå hvordan slikt pant avtales og hvordan rettsvern etableres for hhv aksjer som er registrert i VPS, og som ikke er registrert i VPS. 19

20 : DEL 3 FELLES EMNEOMRÅDER MED FINANSIELL RÅDGIVNING : 1. EMNEOMRÅDE 1: Personlig økonomi Oversikt og bakgrunn Mange privatøkonomiske problemstillinger har stor betydning for kunder i ulike livsfaser fra fødsel til grav. Etter hvert som en stor andel av befolkningen har fått høyere inntekt og formue, har fokuset på og etterspørselen etter privatøkonomisk rådgivning vært økende, og kompetansekravene er blitt skjerpet. Medienes stigende interesse for personlig økonomi har bidratt til et skjerpet bevissthetsnivå hos bankkunder, som ikke sjelden benytter den finansielle rådgiveren som førstekontakt på området. n av kompetansen innenfor personlig økonomi foregår enten ved direkte rådgivning eller ved at rådgiveren inntar rollen som kompetent samtalepartner for kunden. Sistnevnte har berettigede forventninger om at finansrådgiveren har rimelig god oversikt over sentrale privatøkonomiske temaer. Det er grunn til å tro at innfrielse av forventningene gir mer tilfredse og lojale kunder. Emneområdet personlig økonomi tar for seg typiske privatøkonomiske problemstillinger i ulike livsfaser, med sikte på at kandidaten blant annet skal: kunne foreslå gode løsninger for kunden innenfor privatøkonomisk styring og budsjettering, herunder kunne foreta enkle skatteberegninger. kunne foreslå gode løsninger for foreldre, besteforeldre og andre som ønsker å spare til barn eller barnebarn innenfor gjeldende regler, herunder grensen mot fylkesmannens forvaltningsplikt. ha god oversikt over grunnleggende arvefordelingsregler, herunder hvilke muligheter arvelater har til å fordele sin arv gjennom testament, ektepakt og forsikring. kjenne til gjenlevende ektefelles og eventuelt samboers rett til å sitte i uskifte og hvilken råderett de har under uskiftet. forstå hvordan skattereglene fungerer ved arv og gave, og gi kunden informasjon om aktuelle muligheter som bør undersøkes, for eksempel hos spesialist / advokat. ha god oversikt over grunnleggende familierett, herunder om ektefellenes rådighet og gjeldsansvar under ekteskapet, bankers opplysningsplikt og delingen ved ekteskapets opphør. ha god oversikt over hva som er viktig for ugifte samboere å tenke på av juridiske og økonomiske problemstillinger for å redusere risikoen for konflikter. kjenne til sentrale elementer i og ha rimelig god oversikt over pensjonsområdet, ikke minst alderspensjonen etter gamle og nye opptjeningsregler, kollektive ordninger og AFP. Personlig økonomi består av seks fagemner: 1.1. Privatøkonomisk styring, budsjett, relevante emner i ulike livsfaser 1.2. Selvangivelse og skatt 1.3. Alders-, uføre- og etterlattepensjon (offentlige og private ordninger) 1.4. Arv, forskudd på arv, skatt og tilpasninger 1.5. Økonomiske og juridiske sider ved inngåelse og oppløsning av ekteskap og ugift samliv 1.6. Mindreårige, verge, fylkesmannen og banken Antall oppgaver på kunnskapsprøven: 25 20

kreditt privatmarked for autoriserte finansielle rådgivere

kreditt privatmarked for autoriserte finansielle rådgivere kreditt privatmarked for autoriserte finansielle rådgivere : InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM FAGPLANEN 3 : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN 3 : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD 4 : 3. MÅLET ER Å BENYTTE KOMPETANSEN

Detaljer

Detaljert fagplan for

Detaljert fagplan for Detaljert fagplan for KUNNSKAPSPRØVEN 2012 : InnHOLD DEL 1 1. HENSIKT OG MÅL MED KUNNSKAPSPRØVEN 4 2. OVERSIKT OVER PRØVENS INNHOLD 5 3. KRAV TIL BESTÅTT OG TIDSBEGRENSNING 5 4. OPPLÆRINGSMATERIELL 5 5.

Detaljer

fagplan for KUnnSKapSpRØVEn 2013

fagplan for KUnnSKapSpRØVEn 2013 fagplan for KUNNSKAPSPRØVEN 2013 : InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM KUNNSKAPSPRØVEN 1. HENSIKT OG MÅL MED KUNNSKAPSPRØVEN 5 2. OVERSIKT OVER PRØVENS INNHOLD 6 3. KRAV TIL BESTÅTT OG TIDSBEGRENSNING 7 4. OPPLÆRINGSMATERIELL

Detaljer

FAGPLAN for KUNNSKAPSPRØVEN 2016

FAGPLAN for KUNNSKAPSPRØVEN 2016 FAGPLAN for KUNNSKAPSPRØVEN 2016 : INNHOLD DEL 1 INFORMASJON OM KUNNSKAPSPRØVEN 1. HENSIKT OG MÅL MED KUNNSKAPSPRØVEN 6 2. OVERSIKT OVER PRØVENS INNHOLD 6 3. KRAV TIL BESTÅTT OG TIDSBEGRENSNING 7 4. OPPLÆRINGSMATERIELL

Detaljer

fagplan for KUnnSKapSpRØVEn 2015

fagplan for KUnnSKapSpRØVEn 2015 fagplan for KUNNSKAPSPRØVEN 2015 : InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM KUNNSKAPSPRØVEN 1. HENSIKT OG MÅL MED KUNNSKAPSPRØVEN 6 2. OVERSIKT OVER PRØVENS INNHOLD 6 3. KRAV TIL BESTÅTT OG TIDSBEGRENSNING 7 4. OPPLÆRINGSMATERIELL

Detaljer

Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015

Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015 Fagplan for kompetanseoppdateringer GOS 2015 : INNHOLD Del 1: Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn 3 Andre ordninger 3 Relevant pensum 3 Stoffomfang 3 Kunnskapsnivåer 4 Spesifiseringer 4 Fagkunnskap i praksis

Detaljer

DEL 1: BAKGRUNN OG INFORMASJON 3

DEL 1: BAKGRUNN OG INFORMASJON 3 Fagplan for KOMPETANSEOPPDATERINGER 2016 1 : INNHOLD DEL 1: BAKGRUNN OG INFORMASJON 3 Bakgrunn 3 Andre ordninger 3 Relevant pensum 3 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 Spesifiseringer 4 Fagkunnskap i praksis

Detaljer

Kursbeskrivelse: Påbygging for AFR-autoriserte. Studiepoeng: 30. Kursansvarlige. Dag Jørgen Hveem og Eldrid Gynnild

Kursbeskrivelse: Påbygging for AFR-autoriserte. Studiepoeng: 30. Kursansvarlige. Dag Jørgen Hveem og Eldrid Gynnild Kursbeskrivelse: Påbygging for AFR-autoriserte Studiepoeng: 30 Kursansvarlige Dag Jørgen Hveem og Eldrid Gynnild Mål Kurset retter seg mot autoriserte finansielle rådgivere (AFR) og skal gi relevant kompetanse

Detaljer

1. Bakgrunn og informasjon 3. 2. Tema FOR oppdatering 5

1. Bakgrunn og informasjon 3. 2. Tema FOR oppdatering 5 Oppdateringer AFR 2013 : INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon 3 Oppbygging og struktur 4 Relevant pensum 4 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 2. Tema FOR oppdatering 5 Tema 1 (F): Nedbetaling av gjeld som sparing

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Kartleggingstest for finansielle rådgivere

Kartleggingstest for finansielle rådgivere Fagområder: Kunnskapskrav for Spama tester: 01-01 Kartleggingstest for finansielle rådgivere 01-11 69: Ordinære tester knyttet til grunnkompetanse og autorisasjon av finansielle rådgivere 03-11 -13: Kreditt

Detaljer

Fagplan for Kompetanseoppdateringer 2014 1

Fagplan for Kompetanseoppdateringer 2014 1 Fagplan for Kompetanseoppdateringer 2014 1 : INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn 3 Fagplanen for oppdatering 4 Relevant pensum som dekker fagplanen 4 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 Målet er

Detaljer

1. Bakgrunn og informasjon 3. 2. Felles tverrgående temaer for alle ordninger 5. 3. Temaer for autoriserte finansielle rådgivere 7

1. Bakgrunn og informasjon 3. 2. Felles tverrgående temaer for alle ordninger 5. 3. Temaer for autoriserte finansielle rådgivere 7 Fagplan for Kompetanseoppdateringer 2015 1 : INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn og informasjon 3 Bakgrunn 3 Andre ordninger 3 Relevant pensum 3 Stoffomfang 4 Kunnskapsnivåer 4 Spesifiseringer

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

FAGPLAN I PERSONFORSIKRING for PRIVATMARKEDET

FAGPLAN I PERSONFORSIKRING for PRIVATMARKEDET FAGPLAN I PERSONFORSIKRING for PRIVATMARKEDET : InnHOLD DEL 1 INFORMASJON OM FAGPLANEN 4 : 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED FAGPLANEN 4 : 2. OVERSIKT OVER INNHOLD 4 : 3. MÅLET ER PRESTASJONSKOMPETANSE 6 : 4.

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme NFF seminar 14. oktober 2010 1 Mål med seminaret: Å fremme diskusjon rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og beslutningstakere i finansnæringen

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE RAPPORT FOR FØRSTE HALVÅR 2013 Utvikling av nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 30. juni 2013 Antall tilsluttede bedrifter 135 138 133 136 135* Antall innmeldte

Detaljer

Arverett Forelesninger Våren 2010

Arverett Forelesninger Våren 2010 Arverett Forelesninger Våren 2010 Professor dr. jur. Tone Sverdrup Institutt for privatrett, Juridisk Fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Hva handler arveretten om? Læringskrav hovedlitteratur 1.2 Rettskildene

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

Fagplan for OPPDATERINGSPRØVEN 2012

Fagplan for OPPDATERINGSPRØVEN 2012 Fagplan for OPPDATERINGSPRØVEN 2012 : INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon om oppdateringsprøven 3 Bakgrunn 3 Fagplanen for oppdateringsprøven 4 Pensum til oppdateringsprøven 4 Praktisk gjennomføring 4 Tidsintervall

Detaljer

Dokumentoversikt kreditt/depot

Dokumentoversikt kreditt/depot E 20000 Standardiserte europeiske forbrukerkredittopplysninger (SEF-opplysninger) E 20001 E 20010 E 20031 E 20033 E 20053 E 20054 E 20055 E 20056 E 20057 E 20058 E 20059 E 22000 E 22003 E 22005 Informasjon

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Innhold Borettslagsmodellen, styrets oppgaver, fellesgjeld og felleskostnader........................... 4 Om borettslagsmodellen.............................................

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte. Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN? - Problemstillinger knyttet til generasjonsskifte Frokostseminar Sparebanken Møre 8. november 2012 Dagens tema Beslutningsprosessen hvem skal overta og når? Den praktiske gjennomføringen

Detaljer

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Peter L0drup Familieretten etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47. 2. opplag Oslo 1992 INNHOLD Forord F0rste kapittel INNLEDNING 1. Familieretten. I. Emnet for familieretten 19 II. Ekteskapsloven

Detaljer

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013

AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013 AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE ÅRSRAPPORT 2013 Sammendrag Ved utgangen av 2013 var det 6 604 autoriserte finansielle rådgivere, 211 flere enn ved forrige årsskifte. Gjennom hele 2013

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

FORSVARETS PERSONELLSERVICE POSTBOKS 6481 ETTERSTAD, 0605 OSLO TLF: 21 07 57 00

FORSVARETS PERSONELLSERVICE POSTBOKS 6481 ETTERSTAD, 0605 OSLO TLF: 21 07 57 00 FORSVARETS PERSONELLSERVICE POSTBOKS 6481 ETTERSTAD, 0605 OSLO TLF: 21 07 57 00 VILKÅR FOR BOLIGLÅN I FORSVARTES PERSONELLSERVICE Gjelder lån med 1. prioritets pant i selveier bolig, fritidsbolig og borettslag.

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Alta kommune Servicesenteret, Utlån- og tomter STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Vedtatt av Alta Formannskap den 28.02.13 PS 35/13 Innenfor gjeldende retningslinjer ytes STARTLÅN, opptatt

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

Alminnelige kredittvilkår for kredittavtale forbruker

Alminnelige kredittvilkår for kredittavtale forbruker Alminnelige kredittvilkår for kredittavtale forbruker Med forbruker menes en fysisk person når avtalens formål for ham eller henne ikke hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet, jf. finansavtaleloven

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

HØRING FORSLAG OM REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREDITT TIL BRUK VED KREDITTVURDERING

HØRING FORSLAG OM REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREDITT TIL BRUK VED KREDITTVURDERING Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Forbrukeravdelingen Postboks 8036 DEP 0030 Oslo Deres referanse: 12/6743 Vår referanse: 21/2013 (Stadheim/Heilmann) Sted, dato Oslo, 11.02.2013 HØRING

Detaljer

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final) DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201103032 11/1870 JCW,R5.05.2011 Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om

Detaljer

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS) : KAPITTEL 1 Innledende bestemmelser 1 1 Mål Målet med godkjenningsordningen er å sikre at selgere/rådgivere i skadeforsikring

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Begreper innen økonomisk saksbehandling

Begreper innen økonomisk saksbehandling Begreper innen økonomisk saksbehandling Innen den økonomiske verden er det i bruk en del begreper som vi til daglig ikke bruker så ofte. Derfor kan det være nyttig å ta med en gjennomgang av disse. Dette

Detaljer

Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014

Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014 Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014 Innhold Årsrapport for Finansnæringens autorisasjonsordninger 2014... 1 Organisering og økonomi... 2 Styrets arbeid... 2 Økonomi... 3 Viktige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS

ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS ANBEFALING NR. 7 ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS Anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 22. desember 2008. ANBEFALTE RETNINGSLINJER VED SALG AV WARRANTS 1 Innledning

Detaljer

Skadeforsikringsselskapenes godkjenningsordning for selgere og rådgivere Innholdsfortegnelse

Skadeforsikringsselskapenes godkjenningsordning for selgere og rådgivere Innholdsfortegnelse Skadeforsikringsselskapenes godkjenningsordning for selgere og rådgivere Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Hensikt... 2 3. Målgruppe og tidsfaser... 2 4. Godkjenningsprøven... 2 5. Retningslinjer

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Rammeverk for praktisk prøve

Rammeverk for praktisk prøve Rammeverk for praktisk prøve : Innledning Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ble etablert 1. januar 2009. Det er FNO, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet som står bak ordningen.

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Fagplan for OPPDATERINGSPRØVEN 2011

Fagplan for OPPDATERINGSPRØVEN 2011 Fagplan for OPPDATERINGSPRØVEN 2011 : INNHOLD 1. Bakgrunn og informasjon om oppdateringsprøven 3 Fagplanen for oppdateringsprøven 4 Pensum til oppdateringsprøven 4 Praktisk gjennomføring 4 Tidsintervall

Detaljer

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Veiledning til finansavtaleloven 46

Veiledning til finansavtaleloven 46 September 2013 Veiledning til finansavtaleloven 46 - krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt 1 Side 1. Innledning 3 2. Markedsføring av låne- og kredittavtaler generelt 3 2.1. Finansavtaleloven

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET det finnes et sted et sted... der noen tar vare på din økonomi der du får fornuftige, individuelle råd der økonomiske analyser er til å forstå der du får skreddersydd din

Detaljer

Markedsføring og salg av forsikringsavtaler og kredittavtaler i Spaceworld Megastore Storgata

Markedsføring og salg av forsikringsavtaler og kredittavtaler i Spaceworld Megastore Storgata Spaceworld Norge AS Postboks 6219 Etterstad 0603 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 15/1100-1 29.05.2015 Saksbehandler: Morten Grandal Dir.tlf: 46 62 80 01 Markedsføring og salg av forsikringsavtaler

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011

Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Vedlegg til Årsrapport 2010: AUTORISASJONSORDNINGEN FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE STRATEGI 2011 Autorisasjonsordningens styre har høsten 2010 gjennomført en prosess der ordningens strategi på kort og mellomlang

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Veiledning til finansavtaleloven 46

Veiledning til finansavtaleloven 46 Mars 2011 Veiledning til finansavtaleloven 46 krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt 1 Side 1. Innledning 3 2. Markedsføring av låne og kredittavtaler generelt 3 2.1. Finansavtalelovens

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

Oppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort

Oppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort Rapport Oppsummering av temaundersøkelse om utstedelse og fakturering av kredittkort Undersøkelse hos 24 utstedere av kredittkort Mai 2013 2 Finanstilsynet Finanstilsynet har gjennomført en temaundersøkelse

Detaljer

Markedsføring og salg av forsikringsavtaler og kredittavtaler i Lefdalbutikker

Markedsføring og salg av forsikringsavtaler og kredittavtaler i Lefdalbutikker Lefdal Elektromarked AS Postboks 153 1471 LØRENSKOG Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 15/1097-1 29.05.2015 Saksbehandler: Morten Grandal Dir.tlf: 46 62 80 01 Markedsføring og salg av forsikringsavtaler

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune. Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16

Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune. Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16 Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16 Retningslinjer for tildeling av startlån i Alta kommune Vedtatt i Alta formannskap den 17.02.16 PS 21/16 Innhold

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett erik.rosag@jus.uio.no folk.uio.no/erikro 1 INNLEDNING 1.1 Læringskravenes 1.1.1 Karakter og hovedtrekk 1.1.2 Pantsettelse

Detaljer

Felles regelverk for autorisasjons- og godkjenningsordningene

Felles regelverk for autorisasjons- og godkjenningsordningene Samordnet regelverk Felles regelverk for autorisasjons- og godkjenningsordningene Styret har gjennomgått, oppdatert og samordnet regelverkene for: Godkjenningsordningen i skadeforsikring (GOS) Autorisasjonsordningen

Detaljer