Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars Ektepaktregisteret - telefon e-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg."

Transkript

1 Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon e-post:

2 Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie Ektefellene har felleseie hvis de ikke har avtalt noe annet i ektepakt. Felleseie betyr at formuen i utgangspunktet skal deles likt ved ekteskapets opphør, etter at gjeld er Rett til å kreve skjevdeling trukket fra. Under skiftet kan likevel ektefellene kreve skjevdeling for verdier som klart stammer fra midler som de enten hadde med seg inn i ekteskapet, eller som de senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis ektefellen får medhold i sitt skjevdelingskrav, holdes verdiene utenfor delingen. Felleseie må ikke forveksles med sameie, som betyr at to eller flere eier en eiendel i fellesskap. En ektefelle eier fortsatt det som han eller hun hadde med seg inn i Hver sin rådighetsdel av felleseiet ekteskapet eller alene anskaffer senere. Ektefellen har full råderett over sine eiendeler, med noen unntak for felles bolig og innbo. Mer om dette: Ekteskapsloven 31 33, 58 og 59. Ektepakt: En annen formuesordning Hvis ektefellene ønsker å avtale en annen formuesordning, må de inngå en ektepakt. Ektepakter kan inngås mellom ektefeller av samme eller motsatt kjønn, og av de som har inngått registrert partnerskap etter den gamle Hvem kan inngå ektepakt? partnerskapsloven. En ektepakt kan også inngås før ekteskapet, men trer da først i kraft når partene gifter seg. Hvis ektefellene ønsker å endre eller oppheve innholdet i ektepakten, må de inngå en ny ektepakt. Det stilles lovbestemte krav til hvordan en ektepakt etableres og utformes. Ektepakten er bindende mellom ektefellene og deres arvinger uten Tinglysing sikrer rettsvern tinglysing, men må tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern overfor kreditorer mot ektefellenes kreditorer. En ektepakt som overdrar fast eiendom mellom ektefellene, må i tillegg tinglyses hos Statens kartverk. Tinglysing er ektefellenes eget ansvar. Det er viktig at ektefellene har god kjennskap til regelverket før de oppretter en ektepakt. Tenk igjennom hva som er hensikten med ektepakten, og Kjenn reglene på forhånd hvilke hensyn som eventuelt må tas i betraktning. Noen oppretter ektepakten selv, mens andre ber om hjelp hos advokat eller annen juridisk rådgivning. Unntak fra retten til å kreve skjevdeling Retten til å kreve skjevdeling er et unntak fra utgangspunktet om at felleseiet skal deles likt. Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale at det ikke skal være adgang til å kreve skjevdeling for hele eller deler av felleseiet. Ektefellene kan avtale at felleseiet skal deles likt Det kan for eksempel avtales at bestemte eiendeler ikke skal skjevdeles, eller at en bestemt ektefelle ikke skal kunne kreve skjevdeling. Videre kan det avtales at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis skiftet skjer etter et bestemt tidspunkt, eller hvis ektefellene får barn sammen. Disse betingelsene kan kombineres med hverandre. Det kan også avtales at skjevdelingsformuen skal deles likt ved død (skjevdeling i live, likedeling ved død). Mer om dette: Ekteskapsloven 44.

3 Dette bør du vite om EKTEPAKT side 3 Avtale om særeie Særeie må avtales i ektepakt. Ektefellene kan avtale at alt som den enkelte eier og senere anskaffer skal være unntatt fra deling ved et fremtidig skifte (fullt særeie). Særeiet kan også begrenses til bare å gjelde den ene ektefellens Fullt eller delvis særeie formue eller deler av ektefellenes formuer (delvis særeie). Særeiet kan begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeiet blir felleseie hvis ektefellene får barn Tidsbegrenset og betinget særeie sammen. Disse betingelsene kan kombineres med hverandre. Ektefellene kan avtale at særeie helt eller delvis omgjøres til felleseie ved død populært kalt «skilsmissesæreie». En slik avtale hindrer likedeling hvis ekteskapet Særeie i live, felleseie ved død opphører ved skilsmisse, og tilgodeser lengstlevende hvis ekteskapet varer livet ut. Eiendeler som omfattes av særeiet kan bli skiftet ut. Da blir også de nye verdiene særeie, hvis ikke annet er avtalt i ektepakt. Det samme gjelder avkastning av særeie. Ved tvil om sammenhengen mellom gammelt og nytt, kan Avkastning/ombytting av særeie det være avklarende å inngå en ny ektepakt. En giver eller arvelater kan bestemme at gaven eller arven skal være mottakerens særeie. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre Særeie pålagt av giver/arvelater slike bestemmelser med mindre dette er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren. Uskifte med særeiemidler må avtales i ektepakt Mer om dette: Ekteskapsloven 42 og Uskifte for gjenlevende ektefelle Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Uskifteretten innebærer at skiftet utsettes. Gjenlevende ektefelle slipper dermed å gjøre opp boet og dele midlene med avdødes øvrige arvinger så lenge uskifteretten varer. Gjenlevende ektefelle har bare rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeiemidler hvis dette er avtalt i ektepakt. Uskifteretten kan begrenses til deler av formuen, eller til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene dør først. Det kan også knyttes vilkår til uskifteretten. Hvis avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle Samtykke fra særkullsbarn (særkullsbarn), så må disse samtykke til uskifteretten. Et slikt samtykke kan ikke tinglyses i Ektepaktregisteret, men kan inntas på side fire i ektepaktblanketten. Gaver mellom ektefeller Mer om dette: Ekteskapsloven 43. Arveloven kapittel 3. Vanlige gaver er gyldige Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. uten ektepakt Dette gjelder likevel ikke for gaver som må anses som vanlige, og heller ikke for gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Ved vurderingen av om en gave er vanlig, vil det være av betydning ved hvilken anledning gaven ble gitt, gavens størrelse og giverens økonomiske situasjon. Ektepakten må tinglyses for at gaven skal få rettsvern overfor ektefellenes kreditorer. Mer om dette: Ekteskapsloven 50.

4 Dette bør du vite om EKTEPAKT side 4 Formkrav til ektepakten Ektepakten må inngås skriftlig. Den må underskrives av ektefellene og av to vitner. Vitnene må være til stede sammen når ektefellene underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sine tidligere underskrifter. Ektefellene må være til stede når vitnene underskriver. Vitnene må være myndige, godtatt av begge Må underskrives av to vitner ektefellene, og vite at det er en ektepakt som skal inngås. Hvis bare den ene ektefellen oppnår en fordel av ektepakten, er det tilstrekkelig at den andre underskriver. Kravet til vitner blir likevel det samme. En umyndig ektefelle må ha samtykke av verge for å inngå ektepakt. Både vergen og den umyndige ektefellen må underskrive ektepakten. Ektepakten er bindende mellom ektefellene og deres arvinger når den er underskrevet i henhold til formkravene. Dette gjelder selv om den ikke er tinglyst. Mer om dette: Ekteskapsloven 47 og 54. Tinglysing sikrer rettsvern Gebyrkrav og fastsatte blanketter for ulike forhold Ektepakten må tinglyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern mot ektefellenes kreditorer. Tinglysingen er gebyrbelagt, og gebyrets størrelse er til enhver tid oppdatert på Det er den som begjærer tinglysing som er ansvarlig for tinglysingsgebyret. Tinglysingen innebærer at ektepakten blir offentlig tilgjengelig. Ved tinglysing må godkjent blankett benyttes. Blankettene er tilgjengelige på Det er bare registrerte partnere etter den gamle partnerskapsloven som kan bruke blanketten «Ektepakt for registrerte partnere». Ektefeller av samme kjønn skal bruke «Kjønnsnøytral ektepaktblankett». Ektefeller av ulikt kjønn kan også bruke den kjønnsnøytrale blanketten, men vil finne en mer tilpasset begrepsbruk i blanketten «Ektepakt for mann/kvinne». Vær oppmerksom på at ektepakter som overdrar fast eiendom mellom ektefellene også må tinglyses hos Statens kartverk for å få rettsvern. Se Mer om dette: Ekteskapsloven 55. Endring, oppheving og sletting Hvis ektefellene ønsker å endre, supplere eller oppheve en tidligere inngått ektepakt, skjer dette ved at de inngår en ny ektepakt. Den nye ektepakten må oppfylle formkravene for å være gyldig. En typisk endring er at ektefellene ønsker å gjenopprette felleseiet etter mange år med særeie. En ektepakt kan slettes i Ektepaktregisteret når den har mistet sin rettsvirkning, typisk ved skilsmisse eller dødsfall. Det er tilstrekkelig at én av ektefellene sender inn slettingsbegjæringen. Sletting kan også begjæres av en advokat som representerer den ene eller begge ektefellene, eller av arvingene til en avdød ektefelle. Begjæring om sletting bør påføres den tinglyste ektepakten eller en kopi av denne. Et vanlig brev godtas hvis ektepakten er tilstrekkelig identifisert. Hvis ektefellene er skilt, må kopi av skilsmissebevillingen vedlegges. Hvis ekteskapet er opphørt ved død, må kopi av dødsattest eller skifteattest vedlegges. I begge tilfeller må den som ber om sletting bekrefte at boet er oppgjort.

5 Sjekkliste før du ber om tinglysing av ektepakten Er godkjent blankett benyttet? Er fødselsnumrene korrekt utfylt? D-nummer må oppgis hvis en ektefelle mangler norsk fødselsnummer. Se for mer informasjon. Er nødvendige avkrysninger påført? Er gaven tilstrekkelig spesifisert? Det må fremgå av supplerende tekst hva som er gaven og hvem som er giver/mottaker. Er særeiet tilstrekkelig spesifisert? Ved delvis særeie må det fremgå hva som er særeie og hvem sitt særeie det er. Er fast eiendom tilstrekkelig identifisert? Det fremgår av blanketten hvordan fast eiendom / borettslagsandeler skal spesifiseres. Er bestemmelsene som er inntatt på side tre i ektepakten gjenstand for tinglysing i Ektepaktregisteret? Eksempler på avtaler som nektes på side tre er gjeldsbestemmelser, regulering av rådighetsdeler innenfor felleseiet og testamentariske bestemmelser. Slike bestemmelser kan derimot inntas på side fire. Er alle sidene underskrevet av begge ektefellene? Er ektepakten underskrevet av to vitner? Er samtidighetskravet oppfylt?

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Veiledning til melding om arv. Skatteetaten. 2 Formuen ved dødsfallet

Veiledning til melding om arv. Skatteetaten. 2 Formuen ved dødsfallet Veiledning til melding om arv Arvemelding (RF-1615) skal sendes skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet. Meldingen skal sendes til den region hvor avdøde var bosatt, se siste side i veiledningen.

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER -

FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - 1 FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss. Brosjyren er ment som en lettfattelig innføring i regelverket om forliksrådet.

Detaljer

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise Du kan ingenting ta med deg dit du går. Åslaug Ihle Thingnæs, innsamlingskonsulent NMS, ait@nms.no Det stemmer det,

Detaljer

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning Håndbok for verger Statens sivilrettsforvaltning Gjeldende fra 1. juli 2013 1 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Lokal og sentral vergemålsmyndighet... 5 1.2 Vergemålsreformens verdiplattform... 5 1.3 Individtilpasning...

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG //Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1

Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 Rundskriv Fylkesmennene Domstolene Advokatene m.fl. Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 1 INNLEDNING... 4 2 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 2.1 LOVENS FORMÅL... 4 2.2 LOVENS SUBSIDIÆRE

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING'

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' Utarbeidet av: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Utført av Endring 1.2 2014-02-17 Even S. Enger 4.1.5 Ny anleggseiendom fra

Detaljer

Unge og arbeid PENSJON OG FORSIKRING. Informasjonshefte for ansatte i finansnæringen, foreldre og lærere om pensjon og forsikring.

Unge og arbeid PENSJON OG FORSIKRING. Informasjonshefte for ansatte i finansnæringen, foreldre og lærere om pensjon og forsikring. Unge og arbeid PENSJON OG FORSIKRING Informasjonshefte for ansatte i finansnæringen, foreldre og lærere om pensjon og forsikring. Din første jobb? Side 01 Innledning 3 02 Kort om skatt og folketrygd 4

Detaljer

Hefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen

Hefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Hefte Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Innholdsfortegnelse Forord s. 1 Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til

Detaljer

ASA 4313 for perioden 2013-2014 med NFFs kommentarer

ASA 4313 for perioden 2013-2014 med NFFs kommentarer ASA 4313 for perioden 2013-2014 med NFFs kommentarer Rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) om drift av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet som del av den kommunale helsetjenesten

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20)

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Dersom du eller din ektefelle, eller dere i fellesskap, ikke ønsker å fortsette ekteskapet, kan en av dere eller begge søke Fylkesmannen om separasjon ved

Detaljer

HUSLEIERETT. Husleierett 1

HUSLEIERETT. Husleierett 1 HUSLEIERETT Husleierett 1 2 Husleierett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober 2012 Forside Trond Angeltveit Kommunikasjonsavdelingen, UiB 2000

Detaljer

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Verdsettelse av aksjer

Verdsettelse av aksjer Skatteetaten Skattedirektoratets håndbok i arveavgift [august 2013] Verdsettelse av aksjer 1 GENERELT... 3 2 SKILLET MELLOM BØRSNOTERTE AKSJER OG IKKE-BØRSNOTERTE AKSJER... 3 3 RÅDIGHETSERVERVET... 3 3.1

Detaljer

Regelverket mot sosial dumping pa byggeplasser

Regelverket mot sosial dumping pa byggeplasser Regelverket mot sosial dumping pa byggeplasser en praktisk veileder Oppdateres når de forskriftene om allmenngjøring av byggfag og renholdsbedrifter foreligger 19.11.2014 1 Forord Denne veilederen gir

Detaljer

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament

Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Testamentarisk gave Hvordan opprette et testament Din testamentariske gave til LHL gir mennesker et bedre liv Det er med stor ydmykhet og takknemlighet jeg tenker på alle de som tilgodeser LHL med en

Detaljer

en praktisk veileder regelverket mot SOSIAL DUMPING på byggeplasser

en praktisk veileder regelverket mot SOSIAL DUMPING på byggeplasser en praktisk veileder regelverket mot SOSIAL DUMPING på byggeplasser Forord Innhold Denne veilederen gir en oversikt over gjeldende regelverk mot sosial dumping og inneholder konkrete råd om hvordan din

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy

Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy Bruk av sporingsteknologi i virksomheters kjøretøy (januar 2012) Innhold 1. Innledning... 2 2. Regelverk... 2 2.1. Arbeidsmiljøloven... 2 2.2. Personopplysningsloven... 3 2.2.1. Behandlingsgrunnlag...

Detaljer