Årsrapport Seksjon for utdanning og oppvekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009. Seksjon for utdanning og oppvekst"

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Klassering: 144 Gradering: Dato: Årsrapport 2009 Seksjon for utdanning og oppvekst SIDE 1

2 Innholdsfortegnelse INNHOLD SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST... 3 Barnehageetaten... 8 Skoleetaten...13 Hjelpetjenester...20 Fellestjenester og stab...24 Vedlegg...26 Vedlegg - Ordliste - Politisk organisering og administrativ organisering - Økonomisk resultat per etat og virksomhet, overskudd og underskudd - Fondsavsetning per etat og virksomhet - Årsverk, sykefravær og overtid per virksomhet - Utfyllende tjenestedata SIDE 2

3 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter tjenester innenfor følgende områder: barnehage grunnskole til barn og grunnskoletjenester voksne med særskilt rett til voksenopplæring barnevern helsetjenester til barn og unge pedagogisk-psykologisk tjeneste Organisering Fagsjef barnehage Kommunalsjef Stab Fagsjef skole Seksjon for utdanning og oppvekst har to fagetater for henholdsvis skole og barnehage. I tillegg er det 3 virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevernet, Helsevern for barn og unge og PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste). 19 virksomheter Hjelpetjenester 3 virksomheter 32 virksomheter Seksjonen har en stabsenhet som skal bistå, koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for plan- og utviklingsarbeid. Seksjonens forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 60 private barnehager er oppgaver ligger i staben. 60 private barnehager Viktige hendelser i 2009 Pandemivaksinering Lovfestet rett til barnehageplass Ferdigstillelse av Torsnes skole Tverrfaglig samarbeid Tidlig innsats i forhold til barn og unge Ressursbruk og sammenligning Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS Note: Grafen viser netto driftsutgifter til ulike tjenesteområder for 2008 og 2009 i forhold til aktuell aldersgruppe Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet. Grafen gir en oversikt over hvordan Fredrikstad bruker/prioriterer ressurser innenfor de ulike tjenesteområdene sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner). For de tjenesteområdene som faller inn under Seksjon for utdanning og oppvekst så er det en stor økning på barnehageområdet. Grunnskole ligger helt på gjennomsnittet av ASSS, barnevern ligger noe over gjennomsnittet, SIDE 3

4 mens kommunehelse (inkluderer helsevern for barn og unge) ligger noe under snittet. Grafen tar kun hensyn til hva som er brukt og tar ikke hensyn til ulike levekår eller alderssammensetning i befolkningen. Økonomisk resultat Samlet for seksjonen bruttotall Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,2 Brutto inntekter ,4 Netto resultat ,8 Pr etat / tjenesteområde Tall i tusen kroner Regnskap 2009 Justert budsjett 2009 Netto avvik Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kroner Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenestene Sum Utdanning og oppvekst Stab og fellestjenester* Note: Etter omorganiseringen 1. Juli 2009 ble Stab og felletjenester for seksjon for omsorg og opppvekst delt i to seksjoner, en stab for seksjon for utdanning og oppvekst og en stab for seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Regnskapet er ført felles ut 2009 og er splittet fra Seksjonen har et samlet underskudd på 28,0 millioner kroner. I hovedsak er dette knyttet til barnehageetaten med 20,1 millioner kroner og barnevernstjenesten med 5,6 millioner kroner. I tillegg har stab og fellestjenester et merforbruk på 0,8 millioner kroner. Avvik på bruttotallene skyldes blant annet merutgifter på lønn, kjøp av vikartjenester fra eksterne og merinntekter på sykelønnsrefusjoner. Det er også et merforbruk på 10,3 millioner kroner på kjøp av tjenester fra private, i hovedsak knyttet til barnevernet. Årsaken er en økning i antall meldinger og tiltak i barnevernet sammen med høyt sykefravær. Kommunalt tilskudd til private barnehager viser et merforbruk på 24,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Det har sammenheng med høyere timesats enn forventet og at det er flere nye plasser i private barnehager. Samtidig er det mindre statstilskudd fra staten (barnehage) enn budsjettert. Grunnen er færre nye kommunale barnehageplasser enn forventet. Det vises til mer utdypende økonomikommentarer under de enkelte tjenesteområdene. Status over- og underskudd plan for bruk og inndekking Status overskudd og underskudd per etat og tjenesteområde Etat Over/underskudd IB 2009 Brukt/ inndekket 2009 Sum over/underskudd Postert resultat herav overskudd i hht. øk.regl. -herav underskudd -herav beløp utover 3,5% regel Forslag til omdisp. SIDE 4 Korrigert resultat 2009 Samlet over/underskudd per Barnehage Skole Hjelpetjenester Stab og fellestjenester* Sum OO-seksjonen Note: Stab og fellestjenester har delt tidligere overskudd og resultatet for 2009 likt mellom de to nye stabene i seksjon for omsorg og sosiale tjenester og seksjon for utdanning og oppvekst. Seksjon for utdanning og oppvekst hadde ved inngangen til 2009 et samlet overskudd på 16,5 millioner kroner. I løpet av året er det brukt netto 0,8 millioner kroner i overskudd som kun berører skolene. Øvrige virksomheter har ikke kunnet bruke av tidligere års overskudd i 2009 på grunn av kommunens samlede negative økonomiske resultat for Stabene for Seksjon for utdanning og oppvekst og seksjon for omsorg og sosiale tjenester vil dele overskudd pr likt mellom seksjonen fra

5 Status Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd per etat og tjenesteområde. Bruk ov overskudd Inndekking av underskudd Fredrikstad kommune har samlet et negativt driftsresultat for Det har medført at rådmannen vil foreslå å fryse bruk av overskudd i 2010, som han gjorde i Det betyr at ingen virksomheter får anledning til å bruke av tidligere års overskudd i Ved utgangen av året har seksjonen et akkumulert netto underskudd på 14,5 millioner kroner hvorav 29 virksomheter har et overskudd på 14,6 millioner kroner til bruk de neste årene, og 27 virksomheter har et samlet underskudd på 29,1 millioner kroner som skal dekkes inn i løpet av tre år. Personalressurser for seksjonen totalt Årsverk Budsjetterte årsverk, brukte årsverk, avvik, antall ansatte 2009 Budsjett Brukt 1) Avvik 2) Ansatte 3) Barnehage 364,34 355,35-8, Skole 1 143, ,46 3, Hjelpetjenesten 129,38 128,95-0, Fellestjenester 4) 47 42,5-4,5 43 I alt 1 684, ,26-10, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. 4) tallene gjelder for staben(e) til Utdanning og oppvekst og til Omsorg og sosiale tjenester Barnehageetaten har brukt mindre årsverk enn budsjettert. 15,15 årsverk er lagt på fellesområdet til barnehageetaten og skal brukes ved utvidelse av kommunale barnehager. Noen utvidelser er utsatt og det er dermed ikke tilsatt personale ift dette i Øvrige tjenesteområder har små avvik på antall årsverk. Som en følge av omorganiseringen ble 8,63 årsverk flyttet fra stab til andre seksjoner Tallene for budsjetterte årsverk i tabellen over er korrigert for dette. Det har vært jobbet med å redusere stillinger ved naturlig avgang, vakanser og annet fravær i Budsjetterte årsverk har vært høyere enn det som økonomisk ramme sa. Derfor er 2,5 stillinger vært vakante hele året. Ytterligere to stillinger har vært holdt vakant i siste del av Overtid Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Barnehage ,3 Skole ,09 Hjelpetjenesten ,57 Fellestjenester ,2 I alt ,48 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. SIDE 5

6 Mye av overtiden er brukt til foreldremøter og personalmøter på kveldstid for barnehage og skole. For hjelpetjenestene er det meste av overtiden knyttet til pandemivaksinering og merarbeid på barnevernet. For staben er overtid knyttet til barnehageopptak og annet arbeid som må gjøres innen tidsfrister. Sykefravær Virksomhet Prosent Barnehage 10,1 11,5 Skole 7,9 7,7 Hjelpetjenesten - 11,3 Fellestjenester 8,7 6,7 I alt - 8,9 * På grunn av omorganisering vil ikke tallene for 2008 og 2009 være sammenlignbare på seksjonsnivå. Langtidsfraværet skyldes hovedsakelig alvorlig sykdom, lettere psykiske lidelser, kroniske lidelser, muskel- og skjelettplager og venting på utredninger og behandlinger. Noe fravær skyldes graviditet. Det er god oppfølging gjennom BIA (bedriftsintern attføring) og det legges til rette for at ansatte skal komme tilbake så fort som mulig på jobb. De gravide følges opp med jordmor (GIA gravid i arbeid). Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Nr Mål/tiltalk I 2009 Alle ledere og tilsatte som er sykemeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyrer: 1.1 Antall person-saker som er drøftet i utvalget Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall saker som er arbeidsmiljørelatert fordelt på 65 - Psykososialt relatert - Fysisk relatert 1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling i løpet Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling i løpet Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn pga. sykdom Antall gjennomførte BIA-møter Samlet tilretteleggingstilskudd fra NAV Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget 0 Note: Eventuelt saker telles ikke. Samme person-sak i flere BIA-utvalgsmøter teller som en sak. Andre forhold Informasjon og brukermedvirkning: Seksjonen arbeider mye med både informasjon og brukermedvirkning. De fleste virksomhetene har egne hjemmesider på nettet, samt en tett dialog med foresatte ved barnehage og skole. SIDE 6

7 Miljøtiltak Halvparten av barnehagene og en skole er miljøfyrtårnsertifiserte og flere er i gang for å bli det. Det legges vekt på å være gode rollemodeller for barnas fremtidige roller som miljøbeviste borgere. Folkehelse Flere av barnehagene er såkalte sukkerfrie barnehager bursdagskaker og lignende er byttet ut med frukt og grønnsaker. De fleste barnehagene servere god og næringsrik kost. Alle barnehagene legger vekt på fysisk helse på ulike områder som er beskrevet i målekartet. Likestilling Fredrikstad kommunes barnehageetat har i flere år hatt fokus på likestilling. Det har vært jobbet systematisk for å rekruttere menn til barnehagen og vi har vært en foregangs kommune i så henseende. Den enkelte barnehage har stort fokus på å oppdra barn i et likestillings perspektiv. Skolene har fokus på likestilling og jobber bevisst for å rekruttere menn til lærerstillinger, assistent- og fagarbeiderstillinger. Skolen, og spesielt barnetrinnet, er kvinnedominert. I undervisningen fremmes likestilling i ulike fag. Mål og tiltak personalområdet: Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse 1 Tydelige og synlige ledere og tilfreds medarbeidere. 2 Engasjerte medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. 3 Bruke seksjonens kompetansebeholdning mer effektivt. Bruk av spesialist-kompetanse på tvers av virksomheter. 4 Alle medarbeidere skal kjenne og kunne anvende HMSprosedyrene. Bestemmelser i Forskrift om systematisk HMSarbeid oppfylt. 5 Alle tilsatte skal kjenne til og kunne anvende prosedyre for melding/registrering skader/sykdom, person. 6 Øke tilstedeværelsen i seksjonen. - Benytte LØFT-metoden (løsningsfokusert tilnærming) - Videreutvikle HMS-verktøyet (helse- miljø og sikkerhet) - Benytte OLI s og andre ressurs-personer - Felles ledersamlinger og nettverksgrupper. - Oppfølging av OLI- resultater - OLI- samlet - Opplevelse av læring og utvikling - Opplevelse av hva som forventes av dem - Opplevelse av hjelp og støtte - Benytte LØFT i medarbeidersamtaler. - Kartlegge virksomhetenes behov og muligheter. - Utarbeides av og behandles i HMS-gruppene - Årlig HMS-seminar for HMSgruppene (uke 41). - Alle som melder avvik får tilbakemelding om planlagte og gjennomførte tiltak for å korrigere avvik. De fleste virksomheeter benytter LØFTmetoden Ressurspersoner benyttes ved behov Ledersamlinger en gang i måneden OLI-resultatene drøftes i personalmøtene Se OLI-resultater Løft benyttes i medarbeideersamtaler Ikke benyttet i stor grad Det meldes stort sett om gode rutiner Virksomhetene deltar Avvikssystemet er godt kjent - Oppfølging av BIA-prosedyrer BIA-prosedyren benyttes SIDE 7

8 Barnehageetaten Kjerneoppgaver Kommunens kjerneoppgaver i forhold til barnehage er: - forvaltnings- og myndighetsutøvelse overfor kommunale og private barnehager i forhold til godkjenning, veiledning, tilsyn og kompetanseheving - eierskap og drift av kommunale barnehager - økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager - samordnet opptak til kommunale og private barnehager - tilrettelagte tiltak - og spesialpedagogisk hjelp for barn med spesielle behov Organisering Barnehageetaten er tilsynsmyndighet for 79 godkjente barnehager kommunale barnehager (hvorav 6 avdelinger som åpne barnehager) - 15 private familiebarnehager - 45 private barnehager I tillegg er det en virksomhet for tilrettelagte tiltak i kommunale og private barnehager. Viktige hendelser 2009 Lovfestet rett til barnehageplass 2009 var første år med lovfestet rett til barnehageplass for alle barn. Kommunen var godt forberedt, og alle barn fikk tilbud om barnehageplass. Satsing på kompetanseheving Det ble satset sterkt på kompetanseheving for alle faggrupper i barnehagesektoren. Deltakelse i prosjekter som Tidlig intervenering i barnehage og Språkløftet gir økt kompetanse gjennom faglig opplæring kombinert med etterfølgende utprøvinger og refleksjon over egen praksis. Fokus på språkopplæring Det ble satt fokus på språkopplæring av minoritetsspråklige barn med vekt på økt ordforråd og begrepsforståelse. Et betydelig antall minoritetsspråklige barn under tre år fikk norskopplæring sammen med mødrene i de åpne barnehagene. Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til bruker behov Indikator - Brukertilfredshet (2009) - Dekningsgrad Resultater ,8 4,9 83,1 85,9 Mål ,0 90 Skala 1-6 % Brukere/ Kvalitet Brukermedvirkning Tydelig informasjon - Lytteevne/bli hørt på (2009) - Andel enheter med serviceerklæring 5,1 94 5,3 94 5, % Serviceinnstilte medarbeidere Godt arbeidsmiljø - Tilgjengelighet (2009) - Medarbeidertilfredshet 5,0 4,29 5,3 4,22 5,2 4, Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 10,1 4,36 11,5 4,31 9,5 4,40 % 1-5 SIDE 8

9 Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål 2009 Skala Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,51 4,42 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,68 4,69 4, Økonomi God økonomistyring Effektiv ressursbruk Effektiv energibruk - Avvik budsjett i % 2) - Kostnad per oppholdstimegjennomsnitt i forhold ASSS - Andel enheter med miljøsertifisering 14, , , % % % Samfunn Befolkningens helse - Barnehagen har - turdag i skogen - deltar i 5-årstrimmen - deltar i Stjernehallen - deltar i svømmehallen % % % % Kompetansekapital - Barnehagen har språkopplæring som satsingsområde. - Barnhagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon % % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Resultater for 2008 og 2009 er basert på ny organisering, mens mål for 2009 er satt etter gammel organisering. Sykefraværet for 2008 er etter gammel organisering. 2)Størrelsen på avvik budsjett i % i 2009 skyldes at avviket nesten er tilsvarende netto budsjettramme. Etatens netto budsjettrammen er liten, mens brutto budsjettrammen er mye større på grunn av blant annet videreformidling av statstilskudd fra staten til ikke-kommunale barnehager. Utvikling 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Barnehagedekningen i Fredrikstad 48,9 50,1 54,9 56,4 28,3 31,1 28,8 28, Andel barn i private barnehager Andel barn i kommunale barnehager Det er full barnehagedekning i Fredrikstad. Alle som har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om plass og det er ledige plasser i enkelte distrikter. De som står på venteliste har takket nei til plass eller ønsker plass senere. Alle som fyller ett år innen utgangen av august har rett til barnehageplass. Det foregår et kontinuerlig opptak gjennom hele året, også etter fristen. Utbyggingen av barnehageplasser og tilbud til barnefamilier skjer i tråd med vedtatte målsettinger i kommunen. SIDE 9

10 Antall barn med rett til ressurser etter opplæringsloven Barn med rett til ressurser etter opplæringsloven, effektuerte vedtak Antall barn som har fått ekstra ressurser har økt vesentlig de siste årene. Per 31. desember 2009 var det 23 nye barn som har fått vedtak om ekstra ressurser hvor vedtaket ikke var iverksatt, men vil bli iverksatt i Både bemanningssituasjonen og innsparingstiltak gjennom høsten har gjort at det ikke har vært mulig å iverksette vedtakene i løpet av Barn med rett til ressurser etter opplæringsloven, ikke-effektuerte vedtak pr Sammenligninger/nøkkeltall Kroner Utgifter per oppholdstime FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2009 er ureviderte Kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Den kommunale driften av barnehagene viser at kostnad per korrigert oppholdstime har gått ned fra 2008 til Restriktiv vikarbruk og innsparingstiltak siste halvår, samt en reduksjon i antall familiebarnehager bidrar til at utgiftsnivået har vært omtrent det samme som i Endring i alderssammensetning (flere av de minste barna) og endring i oppholdstid (flere med full plass) gjør at antall korrigerte oppholdstimer øker fra 2008 til Antall barn i kommunale barnehager er stabilt og dermed blir utgift per oppholdstime lavere. Fredrikstad ligger på gjennomsnittet av ASSSkommunene i forhold til korrigerte driftsutgifter per kommunal oppholdstime. Måloppnåelse Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Barnehagetilbud til alle som søker plass. Dagens status: Dekningsgrad 84,4 % - Etablere flere barnehageplasser i Sentrum. Barnehager med minoritetsspråklige barn har god kompetanse på området. - Opplæring om ulike kulturer og språkstimulering. - Prosjekt Minoritetsspråklig kompetanseutvikling som er flerkulturell opplæring i samarbeid med Høgskolen i Østfold Alle som søkte har fått tilbud om plass. - Fleksible tilbud ved behov. - Opprettelse av 31 plasser i sentrum. - Gjennomført. - Benytter metodene språkposer og snakkepakka til språkstimulering. - Flerkulturelt studie gjennomført av flere ansatte. Barn med dårlig norsk og / eller dårlig språkutvikling fanges opp i barnehagen. - Prosjekt Språkløftet /SPOKUS (Språkutvikling i skolen) Kartlegge alle 4-åringer med språkverktøyet Tras. - Prosjekt Språkløftet i åpne barnehager. - Spokus (2008 til 2011) prosjekt for å lære minoritetsspråklige barn og foreldre norsk. - Prosjektet pågår med gode resultater. Arbeidet/tiltak er beskrevet på internett. - Gjennomført. - Gjennomført. - Har fokus på språkstimulering og språkutvikling. Det settes i gang tiltak og aktiviteter ved behov. SIDE 10

11 Barn med spesielle behov får et eget tilrettelagt tilbud. Alle 5-åringer skal være i stand til å mestre overgangen til skolehverdagen. - Gjennom virksomhet Jonas. - Opprette to avdelinger tilpasset målgruppen ved utbygging av nye barnehager. - Barnehagen i samarbeid med foresatte og andre for eksempel kultur og idrett, lager planer og aktiviteter for 5- åringene som gjenspeiles i barnehagens årsplan. - Samarbeid om overgang barnehage/skole. - Alle barnehager samarbeider med personalet fra Jonas gjennom refleksjonsmøter. - Godt tilrettelagt for alle barna. - Kiæråsen barnehage med skjermet avdelinger ikke ferdig. - Hele barnehagetiden er med på å forbrede barna etter alder og forutsetninger barnet har. Fokus på skole siste året, ved grupper og aktiviteter for de største barna. - Alle følger rutine for overgang fra barnehage til skole. Barnehager nær skolen samarbeider. Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,2 Brutto inntekter ,3 Netto resultat ,0 Barnehageetaten har et merforbruk på 20,1 millioner kroner i forhold til budsjettet. Dette skyldes i hovedsak merutgifter til de ikke-kommunale barnehagene, at opprettelse av færre nye barnehageplasser gav mindre inntekter enn budsjettert og økt andel barn med vedtak etter opplæringsloven. Det er brukt 9,6 millioner kroner av fondsmidler for å redusere merforbruket på etaten som ellers ville vært tilsvarende høyere, og det er nå minimale fondsmidler igjen. Utbetaling av kommunalt driftstilskudd viser et merforbruk på 24,5 millioner kroner i Grunnlaget for kommunens utbetaling av kommunalt driftstilskudd for 2009 er kommunens og de ikke-kommunale barnehagenes regnskap for Utgiftsnivået til barnehageetaten var betydelig høyere i 2008 enn foregående år blant annet på grunn av lønnsøkning og økte driftsutgifter som følge av bruk av midlertidige lokaler i forbindelse med utbygging og rehabilitering av flere barnehager. Det er også opprettet flere nye ikke-kommunale barnehager i 2009 som utløser kommunalt driftstilskudd. Kommunens finansiering til ikke-kommunale barnehager ble endret fra lovpålagte 85 prosent til 87 prosent for Dette utgjør cirka 4 millioner kroner av økningen. Flere barnehager skulle startet opp i desember 2008, og ville da utløst skjønnstilskudd for hele året. Forsinkelser gjorde at de startet opp tidlig året etter og utløste isteden utbetaling av skjønnstilskudd med kun 5/12 effekt. Det kommunale driftstilskuddet blir utbetalt fra åpningsdagen. Dette gir store kostnader for kommunen som ikke blir refundert fra staten. Virksomheten Jonas har hatt flere barn på lovpålagte tiltak som utløste merforbruk på lønnsutgifter, totalt 3,5 millioner kroner i forhold til budsjettet. Driften av de kommunale barnehagene har et overskudd på 1,7 millioner kroner som relaterer seg til besparelse på vikarer og ekstrahjelp, samt merinntekter fra staten. SIDE 11

12 Oppnåelse av effektiviserings- og innsparingstiltak Innsparingstiltak Utsatt rehabilitering av Leie og Nabbetorp barnehager. Beløp Resultat oppnåelse (i hele tusen) Rehabiliteringen ville medføre ytterligere økte kostnader til driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager og har derfor blitt utsatt. Lønnsutgifter på Jonas -500 Innstilte personalmøter fra høsten Overtid på etaten -46 Overtiden er redusert. Reduksjon lønnsmidler -380 Gjennomført gjennom reduksjon av sentrale lønnsposter i barnehageeteaten. Sum innsparing Investeringer Arbeidet med bygging av Kiæråsen barnehage startet, men har stanset opp på ubestemt tid. Det har derfor vært nødvendig å opprette midlertidig avdeling på Jernbanegata barnehage, avdeling Åsebråten og Speiderfjellet. Store utbedringer ble foretatt for å kunne få en godkjent barnehage i de leide lokalene. Langøyåsen barnehage er en ny barnehage som er ferdigstilt i 2009 og vil bli tatt i bruk i Den vil da bidra til økt antall barnehageplasser. Utbygging og rehabilitering av Gressvik barnehage ble ferdigstilt med 14 nye plasser til barn 0-3 år. Det er startet rehabilitering og ominnredning av Kjølstad barnehage. Barnehagen ferdigstilles 1. juni 2010 og er i midlertidige lokaler under byggeperioden. Det er foretatt oppgradering av naturavdeling med lavo i Burskogen barnehage. Det ble i 2008 gjennomført jordundersøkelser i barnehagene med tanke på forurenset grunn. Undersøkelsene viste at det var behov for tiltak i 10 kommunale barnehager. Noen av tiltakene ble gjennomført i 2009 og resten vil bli gjennomført i Det var i budsjettet for 2009 innarbeidet investeringsmidler til rehabilitering av Leie og Nabbetorp barnehager. Rehabiliteringen var kostnadsberegnet til 4 millioner kroner og ville medføre ytterligere 1 million kroner i økte kostnader til driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Investeringen ble utsatt for å redusere etatens driftsutgifter. SIDE 12

13 Kjerneoppgaver Skoleetaten Kommunens kjerneoppgaver i forhold til skole er: ordinær grunnskoleopplæring, inkludert spesialundervisning og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever voksenopplæring på grunnskolens område opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere tilbud om skolefritidsordning. Organisering Etaten består av 30 grunnskoler, Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) og Pedagogisk senter. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er nå lagt direkte under kommunalsjefen. Viktige hendelser 2009 Torsnes skole ferdigstilt Utbygging og totalrehabilitering av Torsnes skole er ferdigstilt. Prosjektet omfattet totalrehabilitering av eksisterende skolebygg samt utbygging av ny fløy med undervisningsareal og spesialrom. Vennergidagen Vennergidagen ble gjennomført i juni med stor aktivitet fra alle barneskolene i et vellykket arrangement på Isegran. Dette er et samarbeid mellom Fredrikstad kommune og ENOVA, med deltakelse av mer enn elever. Elevene fikk prøve ut mange aktiviteter som er relatert til miljøvennlig energi. ENOVA er et statsforetak som er eid av Olje og Energidepartementet og som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor B Tilpassede tjenester til brukerens behov B Indikator Brukertilfredshet (fra elevundersøkelsen) elever: - som trives godt - som mobbes - som får nok utfordringer i skolen - som får faglige tilbakemeldinger Resultater ,2 1,4 3,9 3,4 4,2 1,4 3,9 3,3 Mål ,4 1,3 4,0 3,6 Skala Andel spes.ped. elever* Andel spes.ped timer av alle timer 6,7 16,8 6,8 19,1 6,0 16,0 % % Brukere/ Kvalitet Antall elever pr. lærerårsverk 2) Avgangskarakterer - Norsk - Matematikk - Engelsk 13,6 3,3 3,0 3,6 13,1 3,4 3,3 3,6 13,2 4,0 3,5 3,9 stk B Nasjonale prøver Barnetrinn - Lesing - Regning - Engelsk 23,3 25,9 24,8 28,2 31,6 23, % % % Ungdomstrinn - Lesing - Regning 12,5 7,7 SIDE 13 9,3 7, % %

14 Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator - Engelsk Resultater ,7 13,0 Mål Skala % Fris (Grunnskole for voksne) Deltakere som har avlagt eksamen i ett/ flere fag Antall Brukermedvirkning elever Godt arbeidsmiljø Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) - Antall elever per PC Brukernes opplevelse av å bli hørt på (Elevdemokrati) - Barnetrinn - Ungdomstrinn - Medarbeidertilfredshet 3,7 3,6 3,1 4,03 3,3 3,6 3,0 4,05 3,5 3,8 3,3 3,90 Antall Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % 7,9 8,0 7,5 % Medarbeidere 1) Læring og utvikling Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,23 4,09 4,70 4,30 4,27 4,57 4,30 4,20 4, God økonomistyring - Avvik budsjett i % 2,0-0,3 0,2 % Økonomi Effektiv ressursbruk - Netto driftsutgifter til grunn- og % spesialskole per elev i fht gjennomsnittet i ASSS Samfunn Bærekraftig miljø - Andel virksomheter med miljøfyrtårn-sertifisering % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Resultater for 2008 og 2009 er basert på ny organisering, mens mål for 2009 er satt etter gammel organisering. Sykefraværet for 2008 er etter gammel organisering. 2) Fredrikstadskolen har blitt tilført økte ressurser. Mesteparten av dette er statlig finansierte ressurser som går til tidlig innsats ( årstrinn). Dette har medført bedret lærertetthet. Utvikling Utvikling - elevtall Antall elever på ungdomstrinn år Antall elever på barnetrinn 6-12 år Elevtallet er stabilt. Siste året er det en reduksjon på barnetrinnet, men en svak øking på ungdomstrinnet. Det er sentrumskolene som har det største presset. SIDE 14

15 Spesialundervisning Antall elever med 1 75 årstimer Antall elever med årstimer Antall elever med > 270 årstimer Antall elever med rett til spesialundervisning er stabilt, men det er flere elever med omfattende vedtak. Tendensen i landet er at det øker noe. Målet er å redusere antallet. Dette målet er ikke nådd i En større andel av undervisningsressursene brukes til spesialundervisning. Fredrikstads andel øker mer enn landsgjennomsnittet. Sammenligninger/nøkkeltall Kostra-tall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunn- og spesialskoleundervisning skolelokaler og skyss skolefritidsordningen 2) Antall elever per undervisningsrelatert 14,1 14,5 13,7 12,6 14,4 13,4 13,7 årsverk 3) Andel elever med spesialundervisning % 6,3 6,7 6,8 5,3 6,6 7,4 6,3 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning Note: 1) Tallene for 2009 er ureviderte Kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. 2) Per innbygger 6-9 år. 3) Dette tallet er ikke sammenlignbart med antall elever per lærerårsverk i målekartet fordi undervisningsrelaterte årsverk inneholder mer enn kun lærerårsverk. Fredrikstad kommune ligger omtrent på gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Når det gjelder antall elever per undervisningsrelatert årsverk så skyldes endringen i hovedsak styrking av lærerårsverk på trinn på grunn av økte ressurser til tidlig innsats. Måloppnåelse Ressurser Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Skolene i Fredrikstad har kompetente og motiverte lærere og skoleledere for å kunne ivareta nasjonale og lokale utfordringer. - Virksomhetene foretar årlig kompetansekartlegging. - Delta i statlig tilrettelagte videreutdanningstiltak. - Gjennomføre prioriterte kompetansehevingstiltak (tilpasset opplæring, realfag, grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse). - Egen strategi for intern kompetansedeling. - Etter- og videreutdanning for ledere videreføres. - Voksentetthet og undervisningsrelaterte årsverk skal evalueres i planperioden. - Alle skoler har gjennomført kompetansekartlegging i personalet lærere deltar i statlig tilrettelagte kompetansehevingstiltak videreutdanning. - Pedagogisk senter har tilbudt skolene etterutdanningstilbud innenfor prioriterte områder. - Beste praksis har vært presentert i virksomhetsledermøter. - Etter- og videreutdanningskurs for ledere er videreført i regi av Handelshøgskolen BI. - Er ikke gjennomført i 2009, men planlegges gjennomført senere i planperioden.

16 - Det skal lages en ny skolebruksplan hvor bruk av nåværende og planlagte bygg vurderes utfra utvikling i besetting og elevtall. En vurdering av felles administrasjon for flere av dagens virksomheter kan også være aktuelt. - Ny skolebruksplan er utarbeidet og vil bli fremmet politisk i mai Læringsresultater Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Elevene har økt motivasjon for læring. - Analysere og følge opp resultater av brukerundersøkelser og nasjonale prøver/avgangsprøve. - Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning ble gjennomført i Resultatene fremkommer i målekartet. Grunnleggende ferdigheter og resultater fra eksamen ligger over landsgjennomsnitt. Alle elever skal ha ervervet grunnleggende ferdigheter innen norsk lesning og skrivning og matematikk senest innen utgangen av tredje skoleår. Fredrikstad kommune gir et godt tilbud til elever med særskilte og sammensatte behov. Opplæringen tilpasses slik at elevene gis økt motivasjon for læring. Elevene har økt motivasjon, bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene. Lærerne har bedret kompetanse spesielt i matematikk og naturfag. - Alle skoler skal gjennomføre Skolebasert vurdering innenfor minst ett område hvert år. - Bruke Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Atferdsteamet ved PPT bistår skolene etter behov. - Intensivere norskopplæring og tospråklig fagopplæring for tospråklige elever. - Egne, forpliktende rutiner for arbeid rettet mot barn/unge med de mest omfattende behovene på et tidligst mulig tidspunkt. - Utvikle flere tilpassede opplæringstilbud. - Fullfører Prosjekt Realfag i henhold til politisk vedtak. - Forberedelse til og deltagelse i Vennergidagen. - Følge opp utviklingen av lærernes kompetanseheving innen realfagene ved prosjektevaluering. - Alle skolene bruker resultatene fra nasjonale prøver, eksamen og kartleggingsprøver i egen skolebasert vurdering. Eksamensresultatene er bedret i forhold til landsgjennomsnitt. - Analyse av resultatene ligger til grunn for forbedringstiltak for å øke elevenes faglige kompetanse. - Kartlegging av, og arbeid med, leseferdigheter har sterkt fokus. - Resultatene blir fulgt opp av fagetaten og pedagogisk senter i møter med skolene. - Alle skoler følger opp Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Atferdsteamet har hatt oppdrag fra noen av skolene. - Det er innført nye rutiner for språkopplæring til minoritetsspråklige elever, bl.a. med et tettere samarbeid mellom tospråklig lærer og hjemmeskolens kontaktlærer. - Det prøves ut en ny organisering av innføringsklassetilbudet på Kjølberg skole. - Alle skoler har faste møter med hjelpetjenestene i Lokal samarbeidsgruppe. - System for kvalitetssikring av skolens tjenester inneholder også rutiner for å ivareta opplæringen for barn og unge med omfattende behov. - Det er foretatt en vurdering av behovet for å etablere flere tilpassede opplæringstilbud. Politisk behandling er utsatt og ny sak vil bli fremmet i Prosjekt realfag ble sluttført i 2009 og det ble konkludert med at tiltakene som er iverksatt videreføres. - Vennergidagen ble gjennomført i juni med stor aktivitet fra alle barneskolene i et vellykket arrangement på Isegran. - Det er planlagt et utvidet samarbeid med Vitensenteret. Lærere og elever benytter gode og varierte læremidler og læringsmetoder tilpasset - Alle elever skal minimum ha to faglig dokumenterte utviklingssamtaler hvert halvår. SIDE 16 - De fleste skolene gjennomfører to faglig dokumenterte utviklingssamtaler i halvåret. Noen rapporterer at dette

17 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse elevenes ulike behov. - Øke metodekompetanse hos lærerne. Voksenopplæringen drives slik at individets rett og muligheter blir ivaretatt. Voksne flyktninger og innvandrere får god opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å fremme økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv for målgruppen. Elevene i Fredrikstadskolen får økt kunnskap om andre kulturer gjennom internasjonalt samarbeid. - Vurdere og eventuelt å gjennomføre organisering med aldersblanding. - Aktiv bruk av læringsplattform (Classfronter). - Voksne gis informasjon om tilbudene gjennom de enkelte aktørene. - Vurdere kriterier for tilskudd til studieorganisasjonene. - Innenfor Grunnskole for voksne utvikles fleksible tilbud. - Samarbeide med andre ansvarlige tjenester om individuelt tilpasset introduksjonsprogram. - Gjennomføre kompetansehevingstiltak for lærerne. - Alle prosjekter over kroner (brutto) skal kost/nytte analyseres og legges frem for politisk behandling I oppvekstutvalget. ikke er på plass. - Mange skoler har rutiner for deling av kompetanse i personalet, både innenfor teamene og i personalet samlet. - Vurderingen har medført at det har blitt mer bevisstgjøring om aldersblanding og noen skoler har aldersblanding i enkelte fag. - Alle skoler har tatt i bruk læringsplattformen Classfronter. - Fredrikstad internasjonale skole, FRIS, gir informasjon gjennom utadrettet innsats blant annet ved å delta på ulike arenaer, gjennom brosjyrer og på nettsider. - Kriterier ikke utarbeidet da tilskuddet er tatt ut av budsjettet fra I grunnskoletilbudet for voksne er det innført leksehjelpsordninger i FRIS samarbeider tett med NAV, sosialetaten og Flyktningavdelingen. - Det er gjennomført kompetanseutviklingstiltak i regi av virksomheten selv og i regi av Integrerings- og mangfold direktoratet (IMDI). - Det er ikke satt i gang nye prosjekter i denne størrelsesorden i MIC (municipal international corporation) - og fredskorpsprosjektet i Malawi er avsluttet. - Elektronisk kommunikasjon - Kulturelle aktiviteter - Utveksling - Skolene i Fredrikstad har samarbeidsprosjekter med andre land både gjennom utveksling og elektronisk kommunikasjon. Læringsmiljø Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Nybygg/rehabiliterte bygg er basert på pedagogiske vurderinger av Kunnskapsløftets grunntanke om inkludering og tilpasset opplæring. - Det utarbeides forpliktende programutredning for alle større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter. Skolene har et godt innemiljø. - Gjennomføring av de pedagogiske vurderingene skal evalueres etter 3 års drift. - Skolemiljøutvalgene drøfter hvilke tiltak og rutiner som kan iverksettes på den enkelte skole. SIDE 17 - Som en del av alle større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter utarbeides det programutredninger i tett samarbeid med ledelse, ansatte og brukere. I 2009 er programutredning for Borge ungdomsskole ferdigstilt. - Som en del av planarbeidet med ny skolebruksplan er det gjennomført en intern evaluering av alle utbygginger fra Evalueringsresultater er beskrevet i skolebruksplanen som skal til politisk behandling våren Med bakgrunn i Elevundersøkelsen og andre skolemiljøundersøkelser rapporteres det at skolemiljøutvalgene har drøftet tiltak og rutiner for å bedre innemiljøet. - Bruk av innesko er et prinsipp ved totalrehabilitering og nybygg av skoler. - Redusert renhold gjør det vanskelig

18 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse å opprettholde samme standard på inneklimaet som tidligere. - Revidert skolebruksplan inneholder en prioritert tiltaksliste over inneklimatiltak. Alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. - Redusert forekomst av vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme. - Elevene har fått økt sosial kompetanse. - Elevenes empatiske evner utvikles. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av opplæringen. Skolene har aktive elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Sikre godt læringsmiljø. Note: 1) - Utvikle rutiner for et godt psykososialt miljø. - Gjennomføre forsøk med leksehjelpsordninger. - Vektlegge fysisk aktivitet i skole og sfo. - Det fokuseres på vurdering for og av læring. - Tilstrebe 0-toleranse for mobbing, vold og trusler om vold. - Skolene skal medvirke i Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLTmodellen). - Skolene skal ha en plan for hvordan de arbeider med holdningsskapende arbeid. - Benytte tilbudet fra Delta K (Turneorganisasjonen for den kulturelle skolesekken på fylkesplan). - Lokal kulturell skolesekk utvikles og benyttes av skolene. - Brukerundersøkelsene legges til grunn for forbedringstiltak. - Inkludere foresatte, slik at de sammen med skolen samvirker om barnets utvikling. - Øke lærernes kompetanse i klasseledelse. PALS - Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling. ART - Metode for holdningsskapende arbeid. - Elevenes psykososiale miljø kartlegges gjennom Elevundersøkelsen og følges opp gjennom ulike programmer. - Flere av skolene gir leksehjelp. - Fysisk aktivitet er gjort obligatorisk på trinn fra høsten Dette er også prioritert i SFO. - Mange skoler har innført ny praksis som følge av ny vurderingsforskrift. Blant annet gjennom halvårsvurdering og underveisvurdering. - Ungdomsskolene deltar aktivt i SLTordningen bl.a. gjennom tverrfaglig samarbeidsorgan for rus og kriminalitet (SENTRUS). - Alle skoler arbeider systematisk med tiltak for holdningsskapende arbeid. De fleste har tatt i bruk særskilte programmer. ( ART/PALS 1) m.fl.). - PPT er en aktiv samarbeidspart for skolene i dette arbeidet. - Alle skoler har utarbeidet handlingsplaner mot mobbing. - Alle skoler benytter tilbudet som gis gjennom Delta K. - Pedagogisk senter har gjennomført tiltak i henhold til kommunens egen kulturelle skolesekk. - Det gjennomføres felles samlinger for skolenes kulturkontakter. - Skolene gjennomfører brukerundersøkelsene som er anvist i vedtatt plan for kvalitetsarbeid i skolen (KVALIF). - Fagetaten har kontrollert hvorledes skolene aktiviserer de lovpålagte rådene i skolen. Det var stort sett bra resultater på kolene, men det var behov for å iverksette tiltak noen steder. - Skolene deltar i veiledning for nyutdannede lærere. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Østfold - Alle skoleledere har deltatt i lederutviklingsprogrammet Skolen som lærende organisasjon. SIDE 18

19 Økonomisk resultat Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Brutto utgifter ,0 Brutto inntekter ,8 Netto resultat ,3 Regnskapstallene viser et driftsår med høy aktivitet og høye bruttoutgifter og bruttoinntekter der merutgiftene i forhold til budsjett i stor grad er blitt kompensert med refusjonsinntekter utover det budsjetterte. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak vikarutgifter på 25 millioner kroner inklusiv sosiale avgifter som ikke var budsjettert. Avviket på øvrige driftsutgifter utgjør til sammen 14 millioner kroner. På inntektssiden skyldes avviket i vesentlig grad sykelønnsrefusjoner på 27 millioner kroner, refusjoner fra staten på 4 millioner kroner, refusjoner fra andre kommuner på 3 millioner kroner og inntekter som blant annet refusjon i forhold til seniortiltak, tilskudd til lærlinger og skyssutgifter med til sammen 5 millioner kroner mer enn budsjettert. Etter første halvår bortfalt kompensasjonen for seniortiltakene slik at etaten selv måtte dekke vikarutgiftene. Oppnåelse av effektiviserings- og innsparingstiltak Innsparingstiltak Beløp Resultat oppnåelse (i hele tusen) Reduksjon i rammen Gjennomført ved å redusere vikarbudsjett. Reduksjon i lønnsmidler Gjennomført. Sum innsparing Etatens driftsramme ble vedtatt redusert med 5,5 millioner kroner i tertialrapporten og vikarbudsjettet ble redusert tilsvarende. I tillegg bortfalt kompensasjonen for de kommunale seniortiltakene etter første halvår slik at seksjonen selv måtte dekke vikarutgiftene. De relativt store sykelønnsrefusjonene har imidlertid kompensert for etatens bruk av vikarer. Investeringer I 2009 er utbyggingen og rehabiliteringen av Torsnes skole ferdigstilt og skolen har fått utvidet kapasitet fra 140 til 180 elever. De siste arbeidene på Cicignon skole ble også ferdigstilt i 2009 og skolen har fått utvidet kapasitet fra 380 til 550 elever. Begge skolene har i tillegg fått tilført spesialrom, lærerarbeidsplasser og administrasjonsareal som tidligere har manglet. Det er startet forprosjektering av ny skole på Østsiden og Gaustad ungdomsskole. Det har også vært større investeringer i skolepaviljonger knyttet til innkjøp, flytting av eksisterende paviljonger og nødvendig bygningsmessige tilpasninger i denne sammenheng. I 2009 ble det betydelig merkostnader ved flytting av paviljongene siden nesten halvparten av paviljongparken har vært på flyttefot. Noe av investeringen er knyttet til tilpasninger for hjelpetrengende elever og det har vært en del nødvendige tilleggsarbeider som har vært vanskelig å forutse før arbeidet med å flytte paviljonger startet. Investeringsmidlene til inneklima på skolene er i hovedsak brukt til nytt ventilasjonssystem på Kvernhuset skole og mindre inneklimatiltak på andre skoler i Det også foretatt større investeringer i datautstyr på skolene og kommunen har nådd målet om å komme på landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever per pc. Det har også blitt en god standard på pc-utstyret. SIDE 19

20 Kjerneoppgaver Hjelpetjenester Kommunens kjerneoppgaver i forhold til hjelpetjenester er: Forebyggende og helsefremmende oppgaver i helsestasjon og skolehelsetjeneste for aldersgruppen 0-20 år, og svangerskapsomsorg. Barneverntjenester som skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidrar til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Sakkyndighetsarbeid, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen til rette for elever med særskilte behov. Organisering Hjelpetjenestene består av Barnevern, Helsevern for barn og unge og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Virksomhetene er organisert direkte under kommunalsjef i Seksjon for utdanning og oppvekst. Viktige hendelser 2009 Pandemivaksinering Det har vært vaksinering av rundt personer i løpet av de tre siste månedene i 2009 i forbindelse med svineinfluensaen. Fokus på tidlig innsats Det har vært stort fokus på samarbeid med barnehagene med tidlig innsats gjennom Kvelloprosjektet. Utvikling Barnevern Historikk/Status Tjenestedata Antall nye meldinger i løpet av året* Antall undersøkelser som fører til tiltak* Barn med undersøkelse og tiltak per årsverk 15,6 16,0 16,7 18,5 Antall barn med tiltak i opprinnelig familie Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Andel barn som omfattes av tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 3,6% 3,5% 3,9% 4,4% Note:* Tallene er fra fylkesmannsrapporten. Resten av tjenestestatistikken blir hentet fra Kostra. Barnevernstjenesten i Fredrikstad har, som resten av landet, hatt en økning i antall meldinger og saker. Det er i tråd med nasjonale føringer at tiltak rettet mot hjemmet er meget viktig. Arbeidet med tidlig intervensjon (Kvello-prosjektet) har som hovedhensikt å komme tidlig inn med tiltak. Det er en markant økning på antall barn med undersøkelse/tiltak per årsverk. Årsaken er økning i antall saker og ikke tilsvarende økning i bemanning. Resultatet er også at kjøp av saksbehandlingstjenester fra private har økt i Det jobbes med å endre denne trenden i barnevernstjenesten. SIDE 20

21 Helsevern for barn og unge Historikk/Status Antall konsultasjoner helsesøster/helsestasjon Antall konsultasjoner lege/helsestasjon Helsestasjon for ungdom antall konsultasjoner gutter Helsestasjon for ungdom antall konsultasjoner jenter Det har vært en stor vekst i antall nyfødte i 2009, noe som bidrar til flere konsultasjoner på helsestasjon. Antall konsultasjoner har holdt seg tilnærmet stabilt på helsestasjon for ungdom selv om åpningstiden ble redusert fra tre til to dager fra høsten 2009 på grunn av innsparinger. Sammenligninger/nøkkeltall Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 3,5 3,9 4,4 3,5 4,3 4,0 3,9 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Det har det siste året vært en stor øking i antall barn med tiltak i barnevernet. Økingen har i det vesentlige vært i forhold til hjelpetiltak i hjemmet. Økningen er større i Fredrikstad enn i sammenligningskommunene. Fredrikstad har høye utgifter til barneverntjenester per innbygger 0-17 år sett i forhold til de andre kommunene. I forhold til netto driftsutgifter per barn ligger imidlertid Fredrikstad under gjennomsnittet i ASSS. Det viser at Fredrikstad bruker mer på barnevernstjenester enn andre kommuner og at det er nødvendig på grunn av at det er en høyere andel barn med tiltak i Fredrikstad enn i de sammenlignbare kommunene. Det kan også nevnes at både Fredrikstad og Drammen bruker forholdsmessig mindre personalressurser enn Sarpsborg og Kristiansand, men bruker tilsvarende mer i kjøp fra eksterne aktører. Det jobbes med å vri ressurser i forhold til dette i barneverntjenesten. Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Antall årsverk pr innb. 0-5 år, Helsesøster 5,8 5,8 5,7 5,9 5,1 5,5 4,9 Antall årsverk pr fødte, Jordmor 3,4 3,6 3,0 2,6 2,2 2,0 3,3 Omlegging av finansiering i psykiatrimidler fra 2008 til 2009 gjør utslag på nettotallene for Helsestasjonstjenester. Frem til og med 2008 var psykiatrimidlene øremerket, mens fra 2009 ble de en del av kommunens frie inntekter. Det medfører at vi får et brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009 på disse indikatorene. Omleggingen slår imidlertid likt ut for alle kommuner og sammenligningen er valid. Fredrikstad prioriterer helsestasjonstjenester relativt høyt og har også en relativt høy SIDE 21

Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 53797/2010, saksnr. 2010/4664 Klassering: 210 Gradering: Dato: 30.04.2010 Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Gressvik ungdomsskole

Gressvik ungdomsskole FREDRIKSTAD KOMMUNE GRESSVIK UNGDOMSSKOLE Saksnr.: 2016/400 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 4652/2016 Dato: 11.01.2016 Gradering: Klassering: 210 ÅRSRAPPORT 2015 Gressvik ungdomsskole Innhold: 1. Sammendrag 3

Detaljer

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST BUDSJETT 2011 HANDLINGSPLAN 2011-2014 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Oppdatert med Bystyrets endringer 02.12.2010 og Vedtak i Oppvekstutvalget 26.01.2011 Side 1 Innholdsfortegnelse SEKSJON FOR UTDANNING

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST VEDTATT BUDSJETT 2010 HANDLINGSPLAN 2010-2013 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i oppvekstutvalget 13. januar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNLEDNING... 3 BARNEHAGEETATEN... 7 SKOLEETATEN...

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst. Ingrid Hernes

Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst. Ingrid Hernes Januarmøtet 2014 Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet Oppvekst Ingrid Hernes Ansvarsområder oppvekst og utdanning Barnehage Barnehageloven Rammeplan barnehage Grunnopplæring - grunnskole - videregående

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Barnehage, skole, oppvekst og integrering Barnehage, skole, oppvekst og integrering 12.11.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 10. november 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN Rådmannens innstilling Økonomirapport andre tertial for undervisningsetaten

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ROLVSØY BARNEHAGE 2010

VIRKSOMHETSPLAN ROLVSØY BARNEHAGE 2010 VIRKSOMHETSPLAN ROLVSØY BARNEHAGE 200 Sammendrag Virksomheten vektlegger brukermedvirkning og godt foreldresamarbeid i den daglige kontaktenen med hjemmene. Vår visjon er å skape et godt miljø som rommer

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD KSENOPPLÆRING side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om enheten

Detaljer

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring

Virksomhetsplan Meløyskolene. Meløy voksenopplæring Virksomhetsplan Meløyskolene Meløy voksenopplæring Skoleåret 2015/2016 2 Innhold 1.0 Forord 2.0 Pedagogisk arbeid 3.0 Satsingsområder 3.1 Satsingsområde 1: Grunnleggende ferdigheter 3.1.1 Beskrivelse av

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Å barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Mosvik barnehage og skole

VIRKSOMHETSPLAN Mosvik barnehage og skole VIRKSOMHETSPLAN 2013 Mosvik barnehage og skole 1. Om resultatenheten Mosvik barnehage og skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Mosvik barnehage Toril Alstad Damås Rita

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april Rådmannens anbefalte vedtak:

SAKSFRAMLEGG. Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april Rådmannens anbefalte vedtak: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Baksjøberg Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 17/1924-1 Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april Rådmannens anbefalte vedtak: Utvalg for kultur og oppvekst tar oppveksttjenestens

Detaljer

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/VBHG/EBO TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE Til: Svein Johny Forren Kopi til: 13/1716-4 053 &14 HK/VBHG/EBO 29.08.2013 TJENESTERAPPORT 2012 - VINJE BARNEHAGE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE VINJE BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/78 Klassering: B20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Sofienberg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR

SAKSFRAMLEGG REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Susanne Taalesen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/1089 REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL 2016 - OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplan 2016 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Lambertseter Strategisk Plan- Lambertseter - 2017 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Budsjett 2010 Økonomiplan

Budsjett 2010 Økonomiplan -2013 1 Byrådsavdeling for barnehage og skole -2013 Visjon: Byrådet ønsker å skape Norges beste by for barn og unge. Hverdagen skal preges av engasjement i skolen, omsorg i barnehagen, kompetanse i læreren

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune

Opplæringsplan for Åmli kommune Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-18 OVERORDNET MÅL: Alle barn og unge i Åmli kommune skal få utfordringer, oppleve mestring og få anerkjennelse i hverdagen. Vi skal fremme en kultur for læring der

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

Handlingsplan for Varden skole

Handlingsplan for Varden skole Handlingsplan for Varden skole Visjon Kompetanse for alle i mulighetenes skole Handlingsplan for Varden skole 2010-2011 Rektor Magne Blom - 25.11 10 Styringsdokument Opplæringsloven Kunnskapsløft for bergensskolen

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017 Rådmannens innstilling Det foreslås følgende budsjettendringer

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget VIRKSOMHETSPLAN 2017 Sakshaug skole 16.09.2016 Behandles i samarbeidsutvalget 17.11.16 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor

Detaljer

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Berge barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. for. Utdanning og oppvekst

ÅRSRAPPORT 2013. for. Utdanning og oppvekst ÅRSRAPPORT for Utdanning og oppvekst Vedtatt i Oppvekstutvalget 4. juni Innhold Kjerneoppgaver... 3 Målekort... 4 Utvikling... 5 Økonomisk resultat... 14 Oppnåelse av salderingstiltak... 15 Investeringer...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer