SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST

Transkript

1 VEDTATT BUDSJETT 2010 HANDLINGSPLAN SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Vedtatt i oppvekstutvalget 13. januar 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNLEDNING... 3 BARNEHAGEETATEN... 7 SKOLEETATEN HJELPETJENESTENE FELLESTJENESTER OG STAB INVESTERINGER VEDLEGG Innhold vedlegg - Forkortelser med forklaringer - Organisasjonskart, politisk og administrativt - Netto budsjettrammer per etat og virksomhet 2

3 INNLEDNING Kjerneoppgaver Seksjon for utdanning og oppvekst yter tjenester innenfor følgende områder: - barnehagetjenester - grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester voksne med særskilt rett til voksenopplæring - barnevernstjenester - helsetjenester til barn og unge - pedagogisk-psykologisk tjeneste Organisering Kommunalsjef Fagsjef barnehage Stab Fagsjef skole 19 virksomheter 3 virksomheter Barnevern, Helsevern barn/unge og PPT 32 virksomheter 60 private barnehager Fra ble Omsorgs- og oppvekstseksjonen delt i to seksjoner; Seksjon for utdanning og oppvekst og Seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Seksjon for utdanning og oppvekst har to fagetater, skole og barnehage. I tillegg er det 3 virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevernet, Helsevern for barn og unge og PPT (pedagogiskpsykologisk tjeneste). Seksjonen har en stabsenhet som skal bistå, koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Seksjonen har forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 60 private barnehager, dette er også oppgaver som ligger i stab. Endrede styringssignaler - Stortingsmelding 47- Samhandlingsreformen. Kapittel 6 psykisk helse og rus, tidlig intervensjon. - Rundskriv Q 16/2007 Regjeringens strategi for forebygging, fellesskap, trygghet og utjevning. - Statlig veileder: Til barnas beste- samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. Veilederen skal bidra til å heve kompetansen i både barnehagesektoren og barnevernstjenesten på dette feltet. - Statlig veileder: Fra forebygging til handling ny veileder i tidlig intervensjon på rusområdet. - NOU 2009:18, Rett til læring (Midtlyngutvalgets innstilling, -utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov). - Statlig veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. - Statlig veileder i regelverk knyttet til minoritetsspråklige elever og voksnes opplæringssituasjon. - Forslag om endret finansiering av barnehagesektoren fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering fra

4 Prioriterte områder - Gi gode oppvekstvilkår for barn og unge i Fredrikstad. - Gi alle barn grunnleggende ferdigheter slik at de får best mulig forutsetninger for å fungere i samfunnet. - Implementering av tidlig innsats / intervensjon. - Videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet i en endret organisasjonsmodell. - Inkludering av ressurskrevende brukere og brukere med innvandrerbakgrunn. - Bidra til kvalitets- og utviklingsarbeid innenfor tjenesteområdene. Mål i planperioden felles for hele seksjonen Samfunn Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn. Mål Kunnskap om Fredrikstad kommune skal økes lokalt, regionalt og nasjonalt. Fredrikstad oppfattes som et attraktivt sted å bo. Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. Redusere utslippet av klimagasser. Øke kunnskapen om klimaendringene og konsekvenser av disse både i kommunen som organisasjon og i Fredrikstadsamfunnet. Samarbeide med næringslivet og det sivile samfunn på en måte som styrker en bærekraftig samfunnsutvikling. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. Flere kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert. Bedret folkehelse i Fredrikstad. Fremmedkulturelle innbyggere skal involveres. Aktiviteter/tiltak - Alle virksomhetene skal være aktive på - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Virksomheter involverer Informasjonsavdelingen i god tid før tiltak ønskes iverksatt. - Tjenesteområdene skal være aktive på - Samarbeide med media for å gi god og korrekt informasjon til innbyggerne og brukere. - Øke andelen av miljøvennlig transport. Alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, for eksempel ved felleskjøring. - Bruke og formidle informasjon. - Ulike typer samarbeid og medvirkningsprosesser. - Løpende vurdering ved alle virksomheter - Videreføre miljøfyrtårn i seksjonens virksomheter. - Hver virksomhet vurderer selv om de vil bli miljøfyrtårnsertifisert - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Barnehager, skoler og sfo samarbeider med frivillige organisasjoner (for eksempel idrettslag, korps og speidergrupper), foresatte og befolkningen for øvrig om konkrete tiltak. - Sørge for å tilpasse informasjonskanaler for å nå minoritetsspråklige grupper. - Oppfølging av flerkulturell plan. 4

5 Medarbeidere Mål Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø med sunne, trygge og stimulerende arbeidsplasser. Øke andel tilfredse medarbeidere og redusere sykefraværet. Alle kan utføre sine arbeidsoppgaver uten risiko for fysiske eller psykiske skader fra utagerende brukere. Aktiviteter/tiltak - Utarbeide plan for nedbemanning i samsvar med kommunens reglement for omstilling og ut fra seksjonens kompetansebehov. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring og bemanning / som skal være grunnlag for den sentrale opplærings- og bemanningsplanen. - Ha opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen, ledelse prioriteres spesielt. - Fremme tiltak som motiverer medarbeidere. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. - Alle virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene. - Gjennomføre måling av medarbeidertilfredshet og sette i verk oppfølgingstiltak. - Arbeide med Helsefremmende arbeidsplasser (HEFA). - Bruke bedriftsintern attføring og inkluderende arbeidsliv som virkemiddel. - Iverksette prosedyrer for å forebygge truende/ voldelige situasjoner. - Sikre tilstrekkelig kompetanse for at prosedyrene blir fulgt. - Videreføre satsing på rusforebygging tiltak i arbeidsmiljøet. - Videreføre arbeidet mot spillavhengighet. Økonomi hovedtall for seksjonen 1. Økonomiske betingelser for Seksjon for utdanning og oppvekst Utdanning og oppvekst Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt hp Helårsvirkning tidlig innsats trinn Andel kostnadsreduksjonsprogrammet Strandstua og Solbukta over til Kultur Saldering Økt undervisn.time + gratis leksehjelp Politisk styrking Bystyret 03/ Sum Note: Budsjettrammene for er justert med 3,1 prosent i forhold til vedtatt ramme Rammefordeling pr tjenesteområde Utdanning og oppvekst Barnehage Skole Hjelpetjenester Stab* Sum Note: Budsjettrammene for er justert med 3,1 prosent i forhold til vedtatt ramme * Bystyrets tiltak ift Skole helsestasjon - barnas stasjon er i tabellen lagt under stab og fordeles senere. I tabell 1 er vedtatt ramme 2009 for handlingsplanperioden videreført og prisjustert med 3,1 prosent. Rammen til seksjonen er styrket med 5,9 millioner kroner fra 2009 til Innenfor rammen har seksjonen fått styrkinger for å videreføre tidlig innsats i trinn i skolen. Det er også lagt inn styrking i forhold til vedtak i Statsbudsjettet om å øke undervisningen med en time fordelt på trinn, samt å gi gratis leksehjelp 8 timer i uken fordelt på trinn. Dette er nye oppgaver som tilsvarer 10,7 millioner kroner som er innarbeidet i rammene. 5

6 Driften er ikke holdt innenfor budsjettrammene i 2009, dels fordi tiltakene ikke har vært gode nok, og dels fordi det har vært en uforutsett utgifts- og aktivitetsøkning i Det gjelder blant annet økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager og økt antall barn som omfattes av undersøkelser/tiltak i barnevernet. Dette medfører at det er behovet for reduksjon i aktivitetene i 2010 og videre i planperioden. Totalt vil rammereduksjonen og behovsøkningen gi en kostnadsutfordring på nesten 27,7 millioner kroner. De økonomiske betingelsene og konsekvensene er beskrevet mer konkret under hvert tjenesteområde. 6

7 BARNEHAGEETATEN Kjerneoppgaver Kommunens kjerneoppgaver i forhold til barnehage er: - forvaltnings- og myndighetsutøvelse overfor kommunale og private barnehager i forhold til godkjenning, veiledning, tilsyn og kompetanseheving - eierskap og drift av kommunale barnehager - økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager - samordnet opptak til kommunale og private barnehager - tilrettelagte tiltak - og spesialpedagogisk hjelp for barn med spesielle behov Organisering Barnehageetaten er tilsynsmyndighet for 78 godkjente barnehager kommunale barnehager - 16 private familiebarnehager - 44 private barnehager I tillegg er det en virksomhet for tilrettelagte tiltak i kommunale og private barnehager Barnehageetaten har i dag cirka 385 årsverk knyttet til den kommunale barnehagedriften inkludert drift av åpne barnehager. Endrede styringssignaler - Odelstingsproposisjon nr. 52 Om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage) - Odelstingsproposisjon nr. 57 O. nr. 103 ( ) Endringer i barnehageloven, finansiering av ikke-kommunale barnehager - Stortingsmelding nr 41 ( ) om kvalitet i barnehagen Gode barnehager til alle - NOVA; Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring: Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst - Statlig evaluering (2009) Alle teller mer - hvordan rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Prioriterte områder Mål for kvalitet i Barnehagesektoren, Stortingsmelding nr 41( ) Gode barnehager till alle. Det overordnede målet i stortingsmeldingen er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat, har regjeringen tre hovedmål for barnehagesektoren i årene som kommer: - Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager (herunder økonomisk likebehandling). - Styrke barnehagen som læringsarena - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Utviklingstrekk Befolkningsutvikling Historikk/status Prognose Pr Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Sum antall barn år Herav 5 åringer Kilde: Kompas/SSB 7

8 Prognosen for aldersgruppen viser en nedgang neste år, for deretter å øke noe i perioden. Ulike forhold påvirker tendensen, men retten til plass for barn som fyller ett år innen utgangen av august kan gi en økning i antall barn i aldersgruppen. Antall barn med barnehageplass, søkere og barn på venteliste i barnehagene Historikk/status Prognose pr Pr. telledato Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Sum antall barn 1-5 år åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass Antall nye søkere 1-2 år Antall nye søkere 3-5 år Sum år Note: Antall plasser telles hvert år den , antall søknader er registrert pr Alle har fått tilbud om plass, men noen har takket nei. Antall forventede søkere er noe nedjustert i forhold til registrerte søkere til hovedopptaket i Retten til barnehageplass er oppnådd. Flere og flere søker barnehageplass gjennom hele året. Konjunkturene i samfunnet for øvrig, kan påvirke etterspørsel etter barnehageplass. Blant annet har Fredrikstad kommune mange familier med ett- og to- åringer som mottar kontantstøtte. Fredrikstad kommune har også et stort antall barn i åpen barnehage som ikke teller med på barnehagestatistikken. Sammenligning/nøkkeltall Tjenesteprofil for Fredrikstad kommune innen barnehage Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Hensikten med sammenstillingen er å se ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objekt og opplevd kvalitet og hvorvidt kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket FREDRIKSTAD Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Status tjeneste - barnehage. Snitt nettverk = Dekningsgr. Dekningsgr. 1-2 år (Ko+Pr) 3-5 år (Ko+Pr) Nettoutg. pr innb. år (Ko+Pr) Andel barn BH Korr.br.utg. pr Korr. opph. timer Korr. opph. timer Andel ansatte Andel ansatte m Andel menn, språkl./kult. min. korr. opph. time pr årsverk pr årsverk godkj. f.skolelærer-, basisv. 0-5år (Ko+Pr) (f 201) i kom BH basisv. i kom basisv. i priv Førsk./lærerutd. ped.- eller (Ko+Pr) (Ko) BH (Ko) BH (Pr) (Ko+Pr) fagutd. (Ko+Pr) Sykefravær (Ko) Bruker- tilfr. (Ko) Medarbeidertilfr. (Ko) 8

9 Kostratall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter ifht innvandrerbarn 0-5 år i 38,0 50,1 49,9 41,9 61,6 56,8 52,1 Andel barn år med barnehageplass i 76,2 80,7 83,1 81,7 83,3 88,9 88,2 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Dekningsgraden for de minste barna er lavere i Fredrikstad enn snittet av ASSS- kommunene. Det er imidlertid full barnehagedekning, alle som søkte til hovedopptaket har fått tilbud om plass og det er fremdeles ledige plasser i enkelte distrikter. Nettoutgift pr. innbygger er lavere enn i de sammenlignbare kommunene, men har økt betydelig det siste året. Dette skyldes blant annet at det er etablert nye barnehageplasser for de minste barna. Fredrikstad har høyest korrigerte brutto utgifter pr. oppholdstime av ASSS-kommunene. Hovedårsaken til at dette nøkkeltallet blir høyt for Fredrikstad, er at vi har en lavere andel barn 0-2 år i barnehage enn de øvrige ASSS-kommunene. De minste aldersgruppene teller dobbelt. Da vil kommuner med høy andel av barn 0-2 år få et lavere nøkkeltall enn kommuner som har en lavere andel barn 0-2 år. I tillegg har Fredrikstad en relativ høy andel ansatte med førskolelærerutdanning, noe som er dyrere, men er en indikator på kvalitet. Dekningsgraden for barn fra språklige og kulturelle minoriteter har gått ned med 0,2 selv om antall barn i denne gruppen har økt. Fredrikstad har stor tilflytting fra ulike nasjoner. Det er jobbet kontinuerlig for å øke andelen menn i barnehagene, og det har lykkes. Tilstedeværelsen har gått noe opp, men ligger fortsatt under gjennomsnittet. Barnehagene jobber systematisk for å øke tilstedeværelsen. I brukerundersøkelse som gjennomføres hvert år ligger vi omtrent på gjennomsnittet av ASSSkommunene. Mål i planperioden for barnehage Brukere og kvalitet Mål 1 Barnehagen et inkluderende fellesskap Alle barn deltar aktivt i et inkluderende fellesskap 2 Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging Aktiviteter/tiltak - Prosjekt Minoritetsspråklig kompetanseheving av ansatte i barnehagene: Flerkulturell opplæring i samarbeid med HIØ Prosjekt Språkløftet : Spokus lære minoritetsspråklige barn og foreldre norsk. - Prosjekt Tidlig Intervenering: Fra pilotprosjekt til drift, tiltak i 11 barnehager. - Tverrfaglig samarbeid på tvers av etater, Kvello metoden og Art metoden brukes. - Opprette to avdelinger for målgruppen. Kiæråsen og Nabbetorp. 3 Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Videreføre Studier i samarbeid med HIØ : - Pedagogisk dokumentasjon, Implementering og utviklingsarbeid i barnehagene, Veiledning av nyutdannede; Implementering av Rammeplanen. - Ledelsesutvikling; Hva vil det si å være pedagogisk leder i barnehagen? - Prosjekt : Den gode barnehage er en likestilt barnehage. 4 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Alle 5-åringer skal settes i stand til å mestre overgangen til skole Prosjekt Samarbeid og sammenheng / barnehage og skole; med mandat til å utprøve praktisk samarbeid. Barnehagene i samarbeid med foresatte og andre for eksempel kultur og idrett. Planer for 5-åringene skal gjenspeiles i barnehagens årsplan. 9

10 Målekart Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til bruker behov Indikator Brukertilfredshet (2009) Dekningsgrad Status siste måling 4,9 84,1 Mål ,0 5, Skala 1-6 Brukere/ kvalitet Brukermedvirkning Tydelig informasjon Lytteevne/bli hørt på (2009) Andel enheter med serviceerklæring 5,1 94 5, , Serviceinnstilte medarbeidere Godt arbeidsmiljø Tilgjengelighet (2009) Medarbeidertilfredshet (2009) 5,2 4,29 5,2 4,30 5,3 4, Økt tilstedeværelse Sykefravær i (2008) 10,1 7,7 7,7 Medarbeidere Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben (2009) Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2009) 4,33 4,51 4,40 4,50 4,40 4,50 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem (2009) Økonomi God økonomistyring Ø1.1 Avvik budsjett i (2008) 8,9 0,0 0,0 Samfunn Befolkningens helse Kompetansekapital Barnehagen har - turdag i skogen - deltar i 5-årstrimmen - deltar i Stjernehallen - deltar i svømmehallen - sukkerfrie barnehager Barnehagen har språkopp- læring som satsingsområde. 4, , , Barnehagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon Note: Ved undersøkelser er høyeste tall best. 10

11 Økonomi for barnehage Tall i tusen kroner Vedtatt ramme 2009 barnehage Netto endringer i vedtatt hp Andel kostnadsreduksjonsprogrammet Saldering Politisk endringer i bystyret og oppvekstutvalget: Åpne barnehager Sommeråpne barnehager Ytterligere reduksjon i fravær/vikarer Styrking Jonas Språkkurs Tidlig intervensjon / tidlig innsats Netto ramme Note: Budsjettrammene for er justert med 3,1 prosent i forhold til vedtatt ramme Barnehageetaten har en styrking i rammen på 3,8 millioner kroner fra 2009 til Styrkingen er forutsatt brukt på åpne barnehager, sommeråpne barnehager og til virksomhet Jonas. Oppvekstutvalget har vedtatt ar språkkurs og tidlig innsats skal videreføres. Barnehagesektoren er nesten helt finansiert av statlige øremerkede midler. Brutto utgiftsramme for barnehageetaten for 2010 vil være rundt 415 millioner kroner. I handlingsplan er det vedtatt å øke rammene med 3 millioner kroner i 2011 og 5 millioner kroner i 2012 for å gi økt kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år. Regjeringen vil følge opp opptrappingsplanen i statsbudsjettet for En opptrappingsplan fra 2010 til 2015 kan kombineres med innlemming av barnehagetilskuddet i rammen til kommunene fra 2011 som planlagt. Departementet tar sikte på å øke den økonomiske minimumsforpliktelsen til ikke-kommunale barnehager fra 85 prosent til 88 prosent fra 1. august Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet gjennom salderingstiltak på andre områder * Økte kapitalutgifter (investeringer) Økning i driftstilskudd til ikke kommunale barnehager Økt skjønnstilskudd Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Investeringer som er gjennomført i 2009 vil medføre at kapitalutgiftene øker med en million kroner i Flere av barnehageinvesteringene knyttet til økning i antall plasser de siste årene, er forutsatt dekket av statlige tilskudd. Økt antall plasser medfører økte kapitalkostnader når de er opprettet. Disse utgiftene er med i beregningen for tilskudd til private barnehager. Økningen i kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager øker med 22,5 million kroner. Årsaken til økningen er økte kommunale utgifter som er en del av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd til private barnehager. Pris- og kostnadsvekst i kommunens egne barnehager er høyere enn departementets finansiering tar høyde for, av den grunn er skjønnstilskudd til barnehager underfinansiert. Vekst i utgiftene til kommunale barnehager fører til at finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene øker suksessivt. Det er usikkerhet i forhold til forventet økning i skjønnstilskudd for Økningen i tilskuddet er knyttet til nye barnehageplasser, og det er uklart om økningen i antall nye plasser blir som forventet. 11

12 Barnehagesatsene blir liggende på samme nivå som i 2009, staten kompenser for bortfall av prisvekst. Etter foreløpige beregninger vil Fredrikstad kommune motta 12 millioner kroner i skjønnstilskudd for 2010 til drift av nye barnehageplasser. Salderingsbehov for 2010 Netto endring HP og andel av kostnadsreduksjonsprogram - 1,5 millioner kroner Ny aktivitet som er innarbeidet uten rammekompensasjon - 11,5 millioner kroner Politiske styrkninger vedtatt i bystyret ,4 millioner kroner Endringer vedtatt i Oppvekstutvalget ,0 million kroner Salderingsbehov - 7,6 millioner kroner. Salderingstiltak Redusert tilbud åpne barnehager Endring av offentlig finansiering av ikke-kommunale barnehager fra 87 til lovpålagt Overtid redusert med tusen per årsverk Sommerstengt vikarutgifter Redusert omfang på prosjekter (kvalitetsprosjekter) Redusert kompensasjon, inntektsmoderasjon/søskenmoderasjon Reduksjon av kurs og tverrfaglig arbeid Sum tiltak i anslåtte beløp På grunn av endret finansiering av barnehageetaten vil det være usikkerhet rundt behov for innsparingstiltak fra Derfor er tiltakene foreslått i 2010 videreført i perioden uten endringer. Det er forutsatt å bruke fondsmidler i 2010 for å ha 87 prosent kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Imidlertid forventes det at fondsmidlene blir brukt i 2009 for å dekke opp et høyere beregnet kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager enn budsjettert. I tillegg til å bruke alle fondsmidler, forventer barnehageetaten underskudd i Det er dermed ikke fondsmidler til å dekke dette som forutsatt i Det foreslås derfor å redusere det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 85 prosent frem til august Etaten har 5 åpne barnehager; Gressvik, Kongsten (Treffpunktet), Leie, Løen og Rolvsøy (Speiderhytta) som foreslås lagt ned. Åpne barnehager er et gratis pedagogisk tilbud til norske og minoritetsspråklige barn og foreldre. I samarbeid mellom barnehage, PPT, helsevern for barn og unge og barnevern får foreldre informasjon og tilbud om veiledning i ulike temaer. Alle barnehager jobber aktivt med språkopplæring for barna og foresatte. Nedleggelse vil gi et redusert tilbud til vanskeligstilte grupper. Plassene teller ikke med på barnehagestatistikken. Økning i antall barnehageplasser gir økte antall årsverk og lønnsutgifter. Helårs effekter av årsverk opprettet i 2009, samt nye årsverk 2010, er beregnet samlet til 7,6 millioner kroner. Bemanningsveksten ligger i ordinære kommunale barnehager for barn mellom 0 3 år. Bemanningsøkning i 2010 er knyttet til Kiæråsen barnhage som forventes ferdig i Bemanningsøkningen må sees sammen med eventuelle overtallige fra virksomhet Jonas. Virksomheten Jonas organiserer alle ansatte som arbeider med tilrettelagte tiltak og spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn. Den politiske behandlingen av budsjettet for 2010 ga Jonas en styrking på 3,5 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. Det betyr at behovet for nedbemanning som det var lagt opp til i rådmannens forslag, er halvert. Reduksjonen i virksomhet Jonas vil gi en betydelig endring i kvaliteten for barn med særskilte behov og barn med nedsatt funksjonsevne. Nye tjenester/behov som det ikke er funnet rom for: - Videreføring av målet om å gi de ikke-kommunale barnehagene 95 prosent finansiering. Statsbudsjettet øker kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager til 88 prosent fra 1. august Dette er finansiert av staten. - Videreføre påbegynte prosjekter (den kulturelle barnehagesekken, fysisk aktivitet og kosthold) - Videreføre prosjekter som språkopplæring og tidlig intervenering i planlagt/ønskelig omfang 12

13 - Det er ikke tatt høyde for en ytterligere vekst i antall barn med særskilte behov og nedsatt funksjonsevne. Investeringer Rehabilitering av Leie barnehage og Nabbetorp barnehage var foreslått gjennomført i 2010 i vedtatt handlingsplan for Det foreslås at dette utgår da dette i tillegg til økte kapitalutgifter også bidrar til høyere kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Investeringer for barnehageetaten er samlet i et felles avsnitt for hele seksjonen bak i dokumentet. 13

14 SKOLEETATEN Kjerneoppgaver Kommunens kjerneoppgaver i forhold til utdanning er: - ordinær grunnskoleopplæring, inkl. spesialundervisning og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever - voksenopplæring på grunnskolens område - opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere - tilbud om skolefritidsordning Organisering Etaten har 32 virksomheter: 30 grunnskoler, Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) og Pedagogisk senter. Seks av grunnskolene er rene ungdomsskoler, fire har elever fra trinn, mens 20 skoler er rene barnetrinnsskoler. Skolene med barnetrinn har skolefritidsordning. Skoleetaten har i dag cirka 1106 årsverk fordelt på 1372 ansatte knyttet til virksomhetene. Endrede styringssignaler - Tidlig innsats. Økt bemanning på trinn i fagene norsk og matematikk - To timer til fysisk aktivitet er innført fra skoleåret på trinn. - Større fokus på å ivareta elevenes sosiale tilhørighet. - Nytt kapittel om vurdering i forskrift til Opplæringsloven med hovedfokus på elevenes læring. - Finansiering og organisering av etter og videreutdanning for lærere er endret. - Den nye rektorutdanningen et nasjonalt tilbud om videreutdanning i skoleledelse for nye rektorer. - Nye retningslinjer for opptak av minoritetsspråklige elever i videregående opplæring, Udir Økte krav til dokumentasjon bl.a. gjennom hyppigere tilsyn, samt presisering av oppgaver knyttet til skoleeierrollen. - Ny skolebruksplan vil bli retningsgivende for skolestrukturen i planperioden (behandles våren 2010) - Barnetrinnet øker med en time per uke. Hvordan ressursen skal nyttes, vedtas lokalt. - Gratis leksehjelp fordelt på trinn med 8 timer pr. uke. Prioriterte områder - Tilpasset opplæring til alle elever - Bedring av grunnleggende ferdigheter og læringsresultater - Kompetanseutvikling for lærere og ledere - Tidlig innsats - Ivaretakelse av skoleeierrollen blant annet gjennom oppfølging av skoler / internkontroll Utviklingstrekk Elevtallsutvikling grunnskolen i Fredrikstad Antall elever historikk GSI-tall pr Elevtallsprognose 1) pr år år Sum Note 1): Prognosetall er antall barn i Fredrikstad. Såkalte gjesteelever er tilsvarende elever i privatskoler. Tallene er derfor kvalitativt gode nok til å beskrive en utvikling i Fredrikstadskolen. Elevtallsutviklingen flater ut. Siste telling viser en liten nedgang siden forrige telling. Det er fortsatt sentrum som har flere barn enn tidligere antatt, men trenden avtar. Størst vekst ser det ut til at det er i deler av Østsiden og Kråkerøy. Ambjørnrød har også vekst. 14

15 Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Hensikten med sammenstillingen er å se ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objekt og opplevd kvalitet og hvorvidt kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket Status tjeneste - grunnskole Snitt nettverk= Ressursbruk Målt kvalitet Opplevd kvalitet Behov Utg. pr. elev Gr.st Gr.st. 1-4 Andel Årstimer Syke- fravær NP 5tr NP 8tr Eksamen Trivsel Motivasjon Faglig Medarb.tilfr. spes.underv spes. underv. veiledning Fredrikstad Snitt nettverk Høyest nettverk Fredrikstad ligger lavt når det gjelder utgifter til grunn- og spesialskoleundervisning sett opp mot sammenlignbare kommuner. Dette medfører at det er flere elever per undervisnings- årsverk enn gjennomsnittet i ASSS. Andel elever med spesialundervisning er høy, men gjennomsnittlig antall timer spesialundervisning for den enkelte elev er lavere enn tidligere. Fredrikstad kommune ligger lavere enn de andre ASSS-kommunene i forhold til eksamenskarakterer og resultater på nasjonale prøver. Dette må sees i sammenheng med sosialdemografiske momenter (levekår). Elevene i Fredrikstad trives godt på skolen. Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunnskoleundervisning skolelokaler og skyss skolefritidsordningen Antall elever per undervisningsrelatert årsverk 13,1 14,1 14,5 12,1 14,4 13,7 13,5 Andel elever med spesialundervisning 5,6 6,3 6,7 4,8 6,8 7,3 5,8 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning

16 Målekart Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukerens behov Indikator B1.1 Brukertilfredshet (fra elevundersøkelsen) ELEVER: - som trives godt - som ikke mobbes - som får nok utfordringer i skolen - som får faglige tilbakemeldinger Status siste måling 4,3 4,6 3,9 3,2 Mål ,4 5,0 4,0 3,6 4,4 5,0 4,2 3,6 Fokusområde Måleskala Andel spes.ped. elever * 1) Andel spes.ped timer av alle timer 6,7 16,8 6,0 16,0 6,5 16,5 Brukere/ kvalitet Avgangskarakterer(2009) 2) - Norsk - Matematikk - Engelsk Nasjonale prøver 3) Barnetrinn - Lesing - Regning - Engelsk Ungdomstrinn - Lesing - Regning - Engelsk 3,4 3,3 3,6 23,6 25,4 25,2 12,8 7,7 11,9 4 3,5 3, ,7 3,5 3, IKT - Antall elever per PC 4) 3,7 3,5 3,7 Antall Brukermedvirkning elever Godt arbeidsmiljø Brukernes opplevelse av å bli hørt på, Elevdemokrati: - Barnetrinn - Ungdomstrinn Medarbeidertilfredshet (2009) 3,6 2,8 4,03 3,8 3,3 3,9 3,8 3,3 4,1 Høy tilstedeværelse Sykefravær i (2008) Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte (2009) 7,9 4,23 7,5 4,3 7,5 4,3 Medarbeidere Læring og utvikling Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2009) 4,09 4,2 4,2 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem (2009) 4,70 4,7 4,8 God økonomistyring Avvik budsjett i (2008) 1,9 0,2 0 Økonomi Effektiv ressursbruk Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskole per elev ift gj.snitt i ASSS Note: I rubrikken måleskala viser høyeste tall best resultat. Medarbeidertilfredshet (OLI) ble målt i februar Antall elever med vedtak 5.1 øker. Samme tendens i Fredrikstad som landet for øvrig. Vi bruker imidlertid færre timer enn året før. Dette forklares med at når totale ressurser går ned, er det flere elever som får rett til spesialundervisning. Flere med mindre vedtak. 2. Karakterene er sensur-resultatene før klagebehandling. 3. Nasjonale prøver. Indikatoren viser hvor mange elever som er på laveste score. Resultatene er fra Antall PC-er er enda ikke på landsgjennomsnittet som er på 3,4 elever pr. pc

17 Mål i planperioden for skole Mål og tiltak for områdene Samfunn og Medarbeidere er beskrevet foran i dokumentet under Mål i planperioden felles for seksjonen. Disse mål og tiltak er av slik karakter at de omfatter alle virksomheter i seksjonen, og alle virksomheter må forholde seg til dem. Brukere og kvalitet Elevenes læring står i fokus i en inkluderende skole der flest mulig elever har tilhørighet ved sin nærskole. Ressurser Mål Skolene i Fredrikstad har kompetente og motiverte lærere og skoleledere for å kunne møte nasjonale og lokale utfordringer. Aktiviteter/tiltak - Virksomhetene foretar årlig kartlegging av kompetansebehov - Omfordeling av kompetanseressurser vurderes årlig av fagetat og virksomheter. - Alle skoler skal gjennomføre Skolebasert vurdering innenfor minst ett område hvert år. - Delta i statlig tilrettelagte videreutdanningstiltak våren Gjennomføre prioriterte kompetansehevingstiltak (tilpasset opplæring, vurdering, klasseledelse, regning som grunnleggende ferdighet, norsk, andre rettet mot fag.) - Egen strategi for intern kompetansedeling. - Etter- og videreutdanning for ledere avsluttes våren 2010 Læringsresultater Mål Fredrikstad kommune gir et godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever. Elevene har økt motivasjon, bedre kunnskaper og ferdigheter i realfagene. Lærernes kompetanse innenfor området vurdering (underveis- og sluttvurdering) økes. Lærere og elever benytter gode og varierte læremidler, og læringsmetoder/ - arenaer tilpasset elevenes ulike behov. Voksenopplæringen drives slik at individets rett og muligheter blir ivaretatt. Voksne flyktninger og innvandrere får god opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å fremme økt deltakelse i samfunnsog arbeidsliv for målgruppen. Elevene i Fredrikstadskolen får økt kunnskap om andre kulturer gjennom internasjonalt samarbeid. Aktiviteter/tiltak - Forsterket innsats i arbeidet med grunnleggende ferdigheter - Intensivere norskopplæring og tospråklig fagopplæring for tospråklige elever. - Følge opp Prosjekt realfag gjennom Pedagogisk senter og kompetanseutviklingstiltak finansiert gjennom staten. - Alle skoler skal utarbeide omforente vurderingsrutiner. - Alle kontaktlærere skal, i tillegg til foreldresamtalene, ha minimum to faglig, dokumenterte elevsamtaler hvert halvår. - Vurdere og eventuelt gjennomføre organisering med aldersblanding. - Aktiv bruk av læringsplattform (Fronter). - Voksne gis informasjon om tilbudene gjennom de enkelte aktørene. - Innenfor Grunnskole for voksne utvikles fleksible tilbud. - Oppfølging av nye retningslinjer i Udir Eksamensresultatene fra grunnskoletilbudet for voksne tas inn i seksjonens og virksomhetens målekart - Samarbeide med andre ansvarlige tjenester om individuelt tilpasset introduksjonsprogram. - Følge opp tiltak i flerkulturell plan. - Elektronisk kommunikasjon - Kulturelle aktiviteter - Utveksling 17

18 Læringsmiljø Mål Alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. Skolene skal ha et godt psykososialt miljø med redusert forekomst av vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme. Elevene har fått økt sosial kompetanse. Aktiviteter/tiltak - Videreutvikle tilbudet om fysisk aktivitet på barnetrinnet og sfo. - Etablere felles forståelse og praktisering av nye vurderingsforskrifter - Øke lærernes kompetanse i klasseledelse - Tilstrebe 0-toleranse for mobbing, vold og trusler om vold. - Skolene skal medvirke i Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen). - Skolene skal ha en plan for holdningsskapende arbeid - Skolene skal ha krise- og beredskapsplaneri forhold til sine lokale forhold. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av opplæringen. Nybygg/rehabilitering av bygg er basert på pedagogiske vurderinger ut fra læreplanens grunntanke om inkludering, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og fleksibel organisering. Skolene har et godt innemiljø. Foreldresamarbeid og skolenes rådsorganer fungerer etter intensjonene - Benytte tilbudet fra Delta K (Turneorganisasjonen for den kulturelle skolesekken på fylkesplan). - Lokal kulturell skolesekk videreføres og benyttes av skolene. - Det utarbeides forpliktende programutredning for alle større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter. - Ved større utbygginger eller total rehabiliteringer skal også kulturseksjonen tas med i planleggingen jfr. behov og utforming av aktivitet/idrettsarealer og kulturarealer. - Gjennomføring av de pedagogiske prinsippene som er lagt til grunn for byggeprosjekter skal evalueres etter 3 års drift. Skolene skal sammen med skolemiljøutvalgene drøfte hvilke tiltak og rutiner som bidrar til at innemiljøet ved den enkelte skole kan bli bedre. - Inkludere foresatte, slik at de sammen med skolen samvirker om barnets utvikling. - Resultater fra nasjonale prøver, eksamen og Elevundersøkelsen skal legges fram til informasjon og drøfting i rådsorganene. Økonomi for skole Tall i tusen kroner Vedtatt ramme hp skole Netto endringer i vedtatt hp Helårsvirkning tidlig innsats Trinn Overføring PPT til hjelpetjenester Overføring til Kultur Andel av kostnadsreduksjonsprogrammet undervisn.time, 8 timer leksehjelp, fysisk aktivitet * Saldering Lønnskompensasjon Politisk endringer i bystyret og oppvekstutvalget: Leirskole (inkl Elingård) Omstrukturering tospråklig undervisning FRIS Styrke arbeidet med adferdsproblemer Styrking av skolesektoren Andel av reduksjon i sykefravær/vikar Reduksjon i frukt og grønt Dialogkonferanse Sum netto ramme Note: Budsjettrammene for er justert med 3,1 prosent i forhold til vedtatt ramme Finansiering av en økt undervisningstime og gratis leksehjelp er kun satt opp med virkning fra 1. August Helårseffekten er ikke innarbeidet i tabellen fra 2011 og videre. 18

19 I vedtatt handlingsplan er budsjettrammen for 2010 er redusert med 8,6 millioner kroner i forhold til opprinnelig ramme for ,6 millioner kroner av endringene er knyttet til organisasjonsendringer. PP-tjenesten er tatt ut av skoleetaten og flyttet over til hjelpetjenestene. Oppgaver knyttet til Standstua og Solhaug er flyttet over til Kultur fra Det betyr at rammen er styrket med 8,0 millioner kroner. Flere av styrkingene som skoleetaten har fått, er for å imøtekomme nye aktiviteter / helårsvirkning av aktiviteter startet i Aktivitetene er omtalt under. Dette er nye oppgaver som tilsvarer 10,7 millioner kroner som er innarbeidet i rammene. Tar en hensyn til ovenstående, så har skoleetaten et salderingsbehov på 2,7millioner kroner i forhold til I budsjettforslaget er det innarbeidet: - helårsvirkning av tidlig innsats med flere pedagoger på trinn. - tiltak med fysisk aktivitet i trinn er videreført, - også med helårsvirkning. - gratis hjelp til lekser trinn etter skoletid fra høsten styrking av barnetrinnet med 1 time I 1. tertialrapport 2009 ble det satt i verk tiltak for å redusere skoleetatens budsjett med 4 millioner kroner. Dette gjaldt bl.a. tiltak som det var satt av midler til og som skulle etableres ved skolestart, men som ikke ble iverksatt, og heller ikke er foreslått i budsjettet for Aktivitetsnivået på de enkelte skolene er ikke tilpasset merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret i 2009 og økt pensjon fra 1. juli Når skoleetaten ikke lenger har ufordelte poster til å dekke dette og andre uforutsette utgifter, medfører det at skolene selv må klare merutgiftene innenfor rammen. Det gjør at behovene for innsparing i 2010 blir større enn det rammereduksjonen tilsier. Ved siste elevtelling viser det seg imidlertid at vi har et lavere elevtall enn tidligere antatt (ca 40 elever). Skolene får deler av rammen i forhold til elevtallkriterier, og en elevtallsreduksjon fører til behov for færre lærerhjemler for å videreføre kvalitet på samme nivå som i Sum av ovenstående gir etaten ytterligere utfordringer på til sammen 6,5 millioner kroner. Salderingsbehov for 2010 Endring HP og andel av kostnadsreduksjonsprogram -16,0 millioner kroner For høyt aktivitetsnivå 2009/engangstiltak som ikke kan videreføres - 6,5 millioner kroner Politiske styrkninger vedtatt i bystyret ,5 millioner kroner Endringer vedtatt i Oppvekstutvalget ,0 million kroner Salderingsbehov -10,0 millioner kroner Salderingstiltak Øke egenbetalingen på SFO med 7, Fjerne tilskudd til studieorganisasjoner og miljøtiltak i skoler Reduksjon ved alle virksomheter i skoleetaten (årsverk) Reduksjon i frukt og grønt, Solbukta og Adferdsteam Sum tiltak i anslåtte beløp Innsparingstiltakene medfører, i tillegg til foreslåtte reduksjoner i drift, en reduksjon tilsvarende cirka 10 årsverk i skolene beregnet fra og med ytterligere reduksjon i antall årsverk utover i handlingsplanperioden. Det er imidlertid ikke lagt inn årsverk i forhold til de 3 millioner kroner som er satt av til styrking av arbeidet med adferdsutfordringer. Statsbudsjettet for 2010 gir økte ressurser til å øke timetallet i barnetrinnet fra 1. august. Dette tilsier 2,5 årsverk. Gratis leksehjelp skal tilbys etter skoletid og vil ikke påvirke lærertettheten i skoletiden. Det er ennå usikkerhet rundt tilbudet om gratis leksehjelp. Tilbudet skal tre i kraft fra august Om dette vil medføre behov for flere årsverk enn de som i dag er på SFO eller ikke, er vanskelig å forutsi. Det vil mest sannsynlig medføre en endring i betalingssatsen på SFO-priser. I så fall vil rådmannen komme med forslag til endringer i SFO-priser gjeldende fra august i 1. tertialrapport for Frem til da vil prisen på full SFO-plass øke med 170 kr per måned. 19

20 Satsingen på tidlig innsats gjør at det meste av reduksjonen vil skje på trinn samt på FRIS. Konsekvenser av innsparingstiltak - Redusert lærertetthet vil medføre utfordringer ved fravær (vikarproblematikk). - Lærere vil ikke, eller i svært begrenset omfang, kunne delta i ny statlig ordning for videreutdanning. - Behov for økte ressurser til språkopplæring for å få til god integrering av minoritetsspråklige elever. - Styrking av opplæringen på de laveste trinnene (tidlig innsats), ut over den statlige finansierte, kan ikke gjennomføres. Innsparingstiltak iverksatt høst 2009 som videreføres i Det er ikke avsatt midler til nye innføringsklasser - Det gis ingen kompensasjon for nye og ressurskrevende elever - Det er ikke rom for å sette av midler til vikartjeneste innefor arbeidsgiverperioden Investeringer På grunn av nødvendig utskifting av gammelt datautstyr er det ikke mulig å øke pc-tettheten for å komme opp på landsgjennomsnittet ved hjelp av avsatte midler. Et notat utarbeidet av IT-avdelingen der en vurderer turn-over for utstyr samt behov for nyanskaffelser, tilsier at en mangler ca. 2 millioner kroner per år i handlingsplanperioden for å holde dagens nivå og kvalitet på utstyr. Bygningsmessige investeringer for skoleetaten er samlet i et felles avsnitt for hele seksjonen bak i dokumentet. 20

21 HJELPETJENESTENE Kjerneoppgaver Kommunens kjerneoppgaver i forhold til hjelpetjenester er: - Forebyggende og helsefremmende oppgaver i helsestasjon og skolehelsetjeneste for aldersgruppen 0-20 år, og svangerskapsomsorg. - Barneverntjenester som sikrer at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidrar til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. - Sakkyndighetsarbeid, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa til rette for elever med særskilte behov Organisering Hjelpetjenesten består av Barnevernet, Helsevern for barn og unge og Pedagogisk og psykologiske tjenester (PPT). Virksomhetene er organisert direkte under kommunalsjef i seksjon for Utdanning og oppvekst. Helsevern for barn og unge har ansvar for 7 helsestasjoner, skolehelsetjeneste ved alle grunnskoler og 2 videregående skoler, Helsestasjon for ungdom, Vaksinasjonskontoret, samt daglig ledelse av Treffpunktet. Barnevernet består av til sammen 6 avdelinger, i tillegg til Utekontakten. PPT er organisert i 3 distriktsteam. Endrede styringssignaler - Stortingsmelding 41 ( ) om kvalitet i barnehagen. - St.meld. nr 47 Samhandlingsreformen Rett til behandling på rett sted til rett tid. - NOU om barnevernet vil bli lagt fram ved utgangen av Oppvekstutvalgets vedtak om endring av familiesenterordning / opprettelse av 3 familiesenter og implementering av modell for tidlige intervenering. Prioriterte oppgaver - Tverrfaglig samarbeid som skal bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge i Fredrikstad - Styrke foreldres mulighet for mestring av foreldrerollen - Forebygge uønsket svangerskap og abort - Fremme psykiske helse og forebygge psykiske lidelser - Inkluderende læringsmiljøer for barn med særskilte behov. Utviklingstrekk Barnevern Utviklingstrekk Historikk Prognose Tjenestedata barnevern Antall nye meldinger i løpet av året Antall undersøkelser som fører til tiltak Antall barn med tiltak i opprinnelig familie Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Andel barn som omfattes av tiltak i forhold til innb.0-17 år () 3,6 3,5 3,9 4,4 Note: Tallene er fra fylkesmannsrapporten. Tallene avviker noe fra KOSTRA og er definert annerledes. Antall brukere i barneverntjenesten øker for hver måned. Siden desember 2008 har det vært en økning i antall barn på 16 frem til august Det kommer stadig flere meldninger som igjen resulterer i økt antall undersøkelser. 21

22 Selv om antall meldinger og tiltak øker er det en nedgang i antall barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette er gledelig med tanke på at dette er en satsing som barnevernet har hatt fokus på over lengre tid. Helsevern for barn og unge Årlig fødes det rundt 790 barn. Nær 100 prosent benytter helsestasjonstilbudet i førskolealder. Videre er det skolehelsetjenester ved alle grunnskolene i kommunen som omfatter vaksinasjon og helsekontroller av alle barn i skolealder. De siste årenes tilflytting av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn medfører økte arbeidsoppgaver og økte behov for tolketjenester. Virksomhetens statistikk viser at: - Antall individuelle planer har økt fra 7 i 2005 til 52 i Antall konsultasjoner på helsestasjon for ungdom viser at konsultasjoner for gutter øker fra 86 i 2005 til 198 i Konsultasjoner for jenter er imidlertid ganske stabil og ligger på rundt 1400 per år. Det samme gjelder konsultasjoner på videregående skole som ligger mellom 1800 og 2120 pr år. - Antall vaksiner øker. Pedagogisk og psykologisk tjenester Utviklingen innenfor de tjenestene som virksomheten tilbyr viser at: - Antall nye meldinger på førskolebarn (barnehage) øker betraktelig. Fra 54 i 2006 til forventet 125 i Antall nye meldinger for barn på grunnskolen er mer stabil. Det forventes rundt 330 nye meldinger i Antall barn/elever som mottar tjenester øker, det er spesielt førskolebarn som står for økningen. - Vedtak om spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn er relativ stabil på rundt 75 vedtak per år. - Antall vedtak om spesialundervisning i grunnskolen har økt fra 471 i 2006 til forventet 625 i Nøkkeltall/sammenligning Tjenesteprofil for Fredrikstad kommune innen barnevern Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = Behov Levekår Andel barn Nettoutg pr Andel barn Andel barn Andel barn Bruttoutg. Andel barn Bruttoutgift Andel tiltak Bruttoutgift Sykefravær Medarb tilfr. Brukertilfr år av innb år unders. barnev. tiltak 0-5 år i tiltak pr. barn (244) tiltak pr. barn i utenfor hj.av pr. barn totalbefolkn innenfor fam oppr familie innb 0-17 år utenfor oppr av alle i tiltak (251) familie (252) FREDRIKSTAD Snitt ASSS Høyest kommune ASSS 0-17 Fredrikstad kommune bruker relativt mye på barnevernstjenester når en ser på befolkningsgruppen 0-17 år. Det henger sammen med at det er relativt mange barn som omfattes av tiltak i barnevernet. Antall meldinger og tiltak øker, men det er en nedgang i antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. Kostnaden per barn med tiltak i opprinnelig familie går ned, og må sees i sammenheng med at flere barn får tiltak i opprinnelig familie. Kostnader per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie har en motsatt trend. Antall barn reduseres, og de som får tiltak, får mer kostnadskrevende tiltak slik at kostnaden per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie øker. 22

23 Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år () 3,6 3,5 3,9 3,6 4,0 3,8 3,8 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Mål i planperioden for hjelpetjenester Mål og tiltak for områdene Samfunn og Medarbeidere er beskrevet foran i dokumentet under Mål i planperioden felles for seksjonen. Disse mål og tiltak er av slik karakter at de omfatter alle virksomheter i seksjonen og alle virksomheter må forholde seg til dem. Brukere og kvalitet Hjelpetjenestene arbeider for at barn og familier med behov for bistand får tidlig og koordinert støtte slik at de blir best mulig i stand til å møte fremtiden på egenhånd. Mål 1 Opprettholde et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud, fokus på raske beslutninger overfor barn og unge med særskilte og sammensatte behov. 2 Ha et avklart og tett samarbeid med 2. og 3. Linjetjenesten / spesialisthelsetjenesten i forhold til barn og unge med særskilte hjelpebehov, til barnets/ ungdommens beste. 3 Brukere og samarbeidspartnere opplever kompetente og tilgjengelige hjelpetjenester. Aktiviteter/tiltak - Etablere en ordning som ivaretar raske beslutninger og medvirkning på en god måte. - Videreføre og videreutvikle tiltak overfor utsatte barn, unge og familier. - Benytte ungdomskontaktene i ungdomsskolene for å finne riktige tiltak. - Definere kategorier av barn/ unge som må bør får raskere riktig hjelp. - Drøfte strategier med Helseforetaket ved BUPP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), Distriktspsykiatrisk senter og Åsebråten barnepsykiatriske. Jfr Helseforetak Sør Øst s prosjekt Barnsbeste. - Utarbeide og kvalitetssikre samarbeids- og samhandlingsrutiner. - Ha fokus på kort ventetid ved henvisning fra foresatte og andre voksne, barnehage og skole. Økonomi for hjelpetjenester Tall i tusen kroner Hjelpetjenester Netto endring i vedtatt hp Andel av kostnadsreduksjonsprogrammet Saldering Politiske endringer høsten 2009: Skole helsestasjon Barnas stasjon* Netto ramme Note: Budsjettrammene for er justert med 3,1 prosent i forhold til vedtatt ramme * Det er ikke klart hvordan midlene til Skole helsestasjon Barnas stasjon skal brukes / fordeles. Foreløpig ligger de under Helsevern for barn og unge. I tabellen over er vedtatt ramme for handlingsplanperioden videreført og prisjustert. I vedtatt handlingsplan er rammen for 2010 er redusert med 3,6 millioner i forhold til opprinnelig ramme for Dette er beregnet andel av seksjonens totale salderingsbehov. 23

24 I 1. tertialrapport for 2009 fikk barnevernet en styrking i 2009 på 3,8 millioner for å imøtekomme og klare å håndtere økning i meldinger og saker på barnevernet. Denne er ikke videreført til Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet gjennom salderingstiltak på andre områder Ytterligere økt aktivitet høst Flere barn som omfattes av undersøkelser/ tiltak i barnevernet, økt behov for akutt-tiltak Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Salderingsbehov for 2010 Netto endring HP og andel av kostnadsreduksjonsprogram - 3,6 millioner kroner Ikke videreført styrkning 2009 (vedtak Bystyret juni) - 3,8 millioner kroner For høyt aktivitetsnivå 2009 (merforbruk) - 1,7 millioner kroner Salderingsbehov - 9,1 millioner kroner. Salderingstiltak Barnevernet: Redusere overtid Redusere bruk av konsulenter Redusere bruk av private aktører Helsevern for barn og unge: Reduksjon i kurstilbud til førstegangsforeldre, redusert skolehelsetjeneste (reduksjon i årsverk), økt egenandel på vaksiner m.m PPT: Redusert bemanning, og dermed redusert kvalitet på tjenesten For alle virksomheter - ytterligere reduksjon i bemanning Sum tiltak i anslåtte beløp Hjelpetjenestene har et reduksjonsbehov på 9,1 million kroner i forhold til aktivitetsnivået i Det bør presiseres at det er Barnevernet som har hoveddelen av budsjettrammen for hjelpetjenestene og hoveddelen av rammereduksjonen (7,5 millioner kroner). Det er vanskelig å forutsi en reduksjon i behovet for de tjenester som ligger under Barnevernet. Helsevern for barn og unge skal innføre ny vaksine for jenter 12 år med oppstart høst HPVvaksine som skal forhindre livmorhalskreft. Nye retningslinjer for veiing og måling av barn i 3., 8. og 10. klasse vil bli klare i Sakkyndig vurdering og veiledning i forhold til voksne med behov for opplæring på grunnskolens område kan ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad. Økning av aktiviteten i Tidlig intervensjon -prosjektet vil medføre 10 dagsverk i startfasen andre oppgaver må opphøre i denne perioden. Åpningstid for Helsestasjon for ungdom reduseres fra 3 til 2 ettermiddager pr uke. Nye tjenester/behov som det ikke er funnet rom for: Veiledning til helsesøstre (i forhold til vanskelige saker). Videreføring av veiledning til foreldreveiledere (videreført stoppet). Utvikling av Familiesentermodellen Intensjonen i Statsbudsjettet for 2010 om økt bemanning i det kommunale barnevernet kan ikke gjennomføres. For Fredrikstad ville dette utgjort cirka 4 årsverk. 24

25 FELLESTJENESTER OG STAB Kjerneoppgaver Administrasjonen skal: - utføre støtte- og veiledningsoppgaver innenfor fag, personal og økonomi i forhold til virksomhetene - utføre driftsoppgaver som opptak barnehage og inntak skole - utføre kontroll, tilsyn og rapportering som skoleeier og myndighetsorgan for barnehagene og hjelpetjenestene - bidra i plan- og utviklingsarbeid innenfor de ulike fagområdene og på tvers av etater og seksjoner - bidra med spesialkompetanse og ivareta fellesoppgaver på vegne av virksomhetene - sørge for forvaltnings- og myndighetsutøvelse i henhold til lov, og forskrift og politiske vedtak - utføre saksbehandling i forhold til lovverk og politisk nivå - fungere som sekretariat for politiske utvalg og råd Organisering Seksjonen har en sentral stabsfunksjon. Deler av denne er knyttet tett opp til henholdsvis fagetat barnehage og skole. Staben har 22,1 årsverk. Oppgaver knyttet til egenbetaling (2,4 årsverk) er overført til Seksjon for økonomi og organisasjon. Endrede styringssignaler - endret finansiering av barnehagene fra 2011, inkludert økonomisk likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager - nye kvalitetsreformer innenfor tjenesteområdene (Stortingsmelding nr 41 og nytt kapittel om vurdering i forskrift til Opplæringsloven). Prioriterte oppgaver Gjennom statlige satsingsområder og politiske vedtak er det i planperioden spesiell fokus på: - følge opp endringer i lover og forskrifter, og utvikling av felles rutiner og prosedyrer som ivaretar endringene - tidlig innsats / intervensjon knyttet til barn og ungdom - kompetanseheving i virksomhetene - kvalitets- og utviklingsarbeid innen barnehage og skole, samt tverrfaglig arbeid innad i seksjonen og på tvers av seksjoner. Mål i planperioden for fellestjenester/administrasjon Mål og tiltak for områdene Samfunn og Medarbeidere er beskrevet foran i dokumentet under Mål i planperioden felles for seksjonen. Disse mål og tiltak er av slik karakter at de omfatter alle virksomheter i seksjonen og alle virksomheter må forholde seg til dem. Brukere og kvalitet Mål Brukere opplever helhetlige, tilpassede og godt koordinerte tjenester. Vi har fornøyde brukergrupper som opplever reell medvirkning. Aktiviteter/tiltak - Bruke vedtatte/reviderte systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Bruke etablerte rutiner for samarbeid og ansvar ved overganger mellom kommunale og eksterne tjenester. - Oppfølging og veiledning fra seksjon/etat til virksomhetsnivå. - Skolering av ansatte i forhold til å møte og kommunisere med brukerne. - Sette brukermedvirkning på dagsorden på virksomhetsledermøter og andre faglige og tverrfaglige møter. 25

26 Virksomhetene opplever å få gode råd og støttefunksjoner fra staben. Legge til rette for virksomhetene gjennom god forvaltning og myndighetsutøvelse. - Oppfølgning av nye lover og forskrifter - Sikre kompetanse i stab gjennom faglige oppdateringer. - Bistå med kompetanseheving innen fag og forvaltning - Personaloppfølging (BIA, tilsettinger, overtallige, lønnsforhandlinger, avtaleverk) - Økonomistøtte/-veiledning - Ivareta sentrale krav i forhold til barnehagemyndighet og skoleeier - Kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling høringssaker, rettighetsklager, og saksbehandling i forhold til lovverk og politisk nivå - Informasjon og utvikle rutiner og prosedyrer ut fra statlige føringer, lover og forskrifter. - Arbeid med dokumentasjon til og forberedelse for tilsyn (statlig og kommunalt). - Plan- og utviklingsarbeid, budsjettarbeid og rapportering - Barnehageopptak - Skoleskyss - Klagesaker - Eksamensavvikling - Arbeid relatert til ressurskrevende brukere I tillegg yter også staben tjenester til 60 private barnehager. Dette omfatter opptak av barn, informasjon og veiledning, samt tilsyn. Målekart Fokusområde Kritisk suksessfaktor -Godt arbeidsmiljø Indikator -Medarbeidertilfredshet (2009) Status siste måling 4,17 Mål ,2 4,2 Skala Medarbeidere 1) -Økt tilstedeværelse -Læring og utvikling -Sykefravær i (2008) -Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben (2009) -Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver (2009) 8,7 4,43 4,26 4,0-4,1 5,0 4,5 4,3 -Medarbeiderne vet hva som forventes av dem -Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem (2009) Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i (2008) 7,9 0 0 Note: Ved undersøkelser er høyeste tall best. Tall for siste måling og mål i 2009 er i forhold til gammel organisering av staben for Omsorg- og Oppvekstseksjonen. Måltall for 2010 er i forhold til staben for Utdanning og oppvekst. 4,42 4,5 4,5 Økonomi for administrasjon og fellestjenester Tall i tusen kroner Fellestjenester stab Netto endring vedtatt hp Barnas stasjon Skole Helsesøster* Ramme 2009-kroner Note: Budsjettrammene for er justert med 3,1prosent i forhold til vedtatt ramme * Midler avsatt til tiltak Barnas stasjon skole helsesøster er inntil videre satt av i staben til det er avklart hvordan midlene skal brukes. 26

27 I vedtatt handlingsplan er det vedtatt en reduksjon i rammen på nesten 1,6 millioner kroner fra 2009 til 2010 og denne øker til nærmere 1,8 millioner kroner i Det er vedtatt en reduksjon i de økonomiske rammer til stab og administrasjon for tidligere seksjon for Omsorg og oppvekst fra 2008 til Denne reduksjonen skulle primært foretas ved bemanningsreduksjoner. Dette er ikke gjennomført i tilstrekkelig grad 2009 og dermed ligger aktivitetsnivået i ,1 million kroner for høyt i forhold til økonomisk ramme. Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet gjennom salderingstiltak på andre områder Nyopprettet stilling som kommunalsjef (0,5 årsverk) Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Omorganiseringen av Omsorgs- og oppvekstseksjonen har medført behov for en ny kommunalsjef. Det vil si 0,5 årsverk for Seksjon for utdanning og oppvekst som ikke er kompensert i rammene. Salderingsbehov: Rammeendring For høyt aktivitetsnivå 2009 (merforbruk) Ny aktivitet som er innarbeidet uten rammekompensasjon Salderingsbehov - 1,60 million kroner -1,10 million kroner -0,48 million kroner -3,18 million kroner Salderingstiltak Reservepost for ressurskrevende brukere fjernes Redusert bemanning og/eller omdisponering av midler i seksjonen sett under ett Sum tiltak i anslåtte beløp Det har vært en nedbemanning i staben tilhørende Utdanning og oppvekst på 2,4 årsverk i Innsparingstiltakene har ikke vært tilstrekkelige i Dette medfører at salderingsbehovet er på 3,2 millioner kroner i stab og fellestjenester for 2010, og øker i planperioden. For å ha en effektiv tjenesteyting kreves det en stab med høy faglig kompetanse på områder hvor virksomhetene trenger bistand og hvor kommunen er pålagt eier- og myndighetsoppgaver. Det må vurderes hvilke hensiktsmessige grep som bør tas for at utviklingsoppgaver, kompetanseheving og råd/veilednings- og koordineringsoppgaver skal ivaretas i seksjonen samlet. Utgifter til politisk utvalg er videreført fra 2009 uten prisjustering. Det betyr en reduksjon på kroner. Videre er reservepost til ressurskrevende brukere fjernet i

28 INVESTERINGER Forslag til investeringsplan Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Gaustad ungdomsskole 45,0 0,0 45,0 40,0 0,0 40,0 15,0 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 Ny skole Østsiden 66,0 0,0 66,0 74,0 0,0 74,0 20,0 4,0 16,0 0,0 0,0 0,0 Ny Råkollen skole 10,0 0,0 10,0 41,0 0,0 41,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gudeberg skole 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 19,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 Ny Audioavd. Barnehage del 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Borge ungdomsskole 5,0 0,0 5,0 57,0 0,0 57,0 38,0 0,0 38,0 20,0 0,0 20,0 Rød skole (K) omb./kapasitetsutv. 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Haugeåsen u.skole ombygging etter flytting av Råkollen 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Prosjektering/- Prosjekteringsadm. 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Inneklima/rehabilitering skoler og barnehager. 28,9 0,0 28,9 10,9 0,0 10,9 20,9 0,0 20,9 20,9 0,0 20,9 Uteanlegg/lekeustyrskoler og barnehager. 5,1 0,0 5,1 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 Paviljonger 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Bygningsm. tilpasning funksjonshemmede 2,0 0,0 2,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 IT-investering skole 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Sum skole , ,9 132, ,9 57,9 0 57,9 Prosjekter innarbeidet i forslag til investeringsplan Ny skole Østsiden: Planarbeidet med en ny barneskole på Østsiden er i full gang. Forventet byggestart medio Ramme for prosjektet inkludert mangfoldshall er etter skisseprosjektet vurdert til 170 millioner kroner (166 millioner kroner netto). Dette er 20 millioner kroner høyere enn tidligere anslått. Dette skyldes vanskelige grunnforhold og at skolen totalt sett blir noe større i areal enn først antatt. Det er inngått utbyggingsavtaler på rundt 60,0 millioner kroner i forhold til delfinansiering av skoleutbyggingen. Disse inntektene kommer gradvis over flere i forhold til framdriften av boligbyggingen i området. Borge ungdomsskole: Skolen har behov for rehabilitering av eksisterende lokaler og kapasitetsutvidelse for å kunne ta i mot det økte elevtallet på ungdomstrinnet på Østsiden. Skolen har i dag 6 klasserom i paviljonger. Eksisterende klasseromsbygg ved skolen vurderes sanert på grunn av byggets dårlige byggingsmessige stand. Administrasjonsbygg og spesialromsbygg rehabiliteres Foreløpig planrammer er vurdert til cirka 120 millioner kroner. Gaustad ungdomsskole: Planarbeidet med å erstatte eksisterende Gaustad ungdomsskole er i full gang. Etter skisseprosjekt viser det seg nødvendig å øke rammen til 110 millioner kroner. Forventet byggestart medio Råkollen skole inklusiv avdeling Fredenlund har i dag store kapasitetsproblemer og arealer som ikke er tilpasset skolens behov. Det er satt av 51 millioner kroner i investeringsplanen til ny Råkollen skole. Den beste lokaliseringen av en ny Råkollen skole er faglig og praktisk vurdert til Gudeberg skole. Gudeberg skole er en trinn skole. Råkollen skole har i dag elever fra trinn. Det må samtidig vurderes om kapasiteten på Råkollen og M-klassen ved Borge barneskole skal justeres. Dette medfører ingen endring i investeringsbehovet, mer enn at utbyggingen fordeles i mer eller mindre grad mellom Råkollen og M-klassen. Haugeåsen ungdomsskole: Ved flytting av Råkollen skole er det behov for ombygging av lokalene ved Haugåsen ungdomsskole. Dette er anslått til 3 millioner kroner. 28

29 Audioavdelingen: Audioavdelingen som i dag er lokalisert ved Trara skole, bør flyttes til annen skole for å frigi kapasitet i sentrum. Alternativer som vurderes er Gudeberg barne- og ungdomsskole (skoledelen), Nabbetorp barnehage (barnehagedel) eller Ambjørnrød skole/barnehage. Kostnadsvurdert til cirka 3-4 millioner kroner. Gudeberg barne og ungdomsskole (ny): Skolens behov for kapasitetsutvidelse tilsvarer 5 klasserom + musikkrom og eventuell audioavdeling - skoledel. Dette er kostnadsvurdert til 29 millioner kroner. Kapasitetsutvidelsen ved skolen må komme før en eventuell utbygging for ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg skole som følge av dagens plassering av paviljonger og løsning med midlertidige skolelokaler i byggeperiode. Inneklima: Følgende inneklimaprioritering er satt opp i planperioden. - Rødsmyra skole - Trara skole - Torp skole - Manstad skole - Rød skole (K) - Nabbetorp barnehage Andre prosjekter (omfang ikke vurdert) - Gressvik ungdomsskole del II (gymbygg m.m) - Borge barneskole - Ambjørnrød skole - Leie barnehage Dette viser fortsatt stort behov for å sette av midler til inneklima i kommende planperiode. I investeringsplanen er rammene til inneklima/rehabilitering økt med 2 millioner kroner per år fra Årsaken er at investeringsposten også omfatter barnehager. Paviljonger: Det må fortsatt settes av midler til paviljonger. Kommunen har i dag over kvm og alt er i bruk. Prosjektering/prosjekteringsadm. Skal dekke utgifter som tiltakshaver og byggherre har ved planlegging av nye skoler og barnehager fra programutredning til ferdigprosjekt herunder egen plankapasitet, prosjektledelse, eksterne rådgivere og oppfølging av midlertidige løsninger. Det forutsettes at utgiftene knyttes opp mot konkrete byggeprosjekter.. Uteanlegg: Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging av utearealer for barnehager og skoler. Det foreslås at gjeldene rammer videreføres og at investeringsmidler til godkjent lekeutstyr slås sammen med denne investeringsposten. Bygningsmessig tilpasning/tilrettlegging funksjonshemmede: Kommunen må årlig utføre mange mindre bygningsmessige tilpasninger for å imøtekomme krav om tilpassede og universelle arealer. Kommunen har i dag stor variasjon i bygningsmassens alder og struktur og mange skoler er ikke tilrettelagt dagens krav. Dette gjelder spesielt tilpasning til funksjonshemmede. Rød skole (K): Behov for utvidelse av kapasiteten ved Rød skole (K) som kan løses ved at det skaffes erstatningslokaler til barnehagen. Barnehagen flytter ut av nåværende lokaler. Nåværende barnehagelokaler ombygges til undervisningsarealer/sfo tilsvarende 2 klasser. Kostnader knyttet til denne løsningen dekkes av midler avsatt som del av utbyggingsavtalen for utbygging av Langøya boligfeltet (sosial infrastruktur). Kostnadsvurdert til cirka 2 millioner kroner. Nye behov og oppfølging av skolebruksplanen Alle nye behov og drøftinger/prioriteringer i forhold til skolebruksplanen følges opp våren

30 VEDLEGG Innhold vedlegg 1. Forkortelser med forklaringer 2. Organisasjonskart, politisk og administrativt 3. Netto budsjettrammer per etat og virksomhet 30

31 Oversikt over forkortelser Vedlegg 1 Forkortelse Forklaring ART Metode for holdningsskapende arbeid i skolen ASSS Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (storbynettverk) BH Brukerhåndbok BIA Bedriftsintern attføring BPA Brukerstyrt personlig assistanse Delta K Fylkeskommunal turnéenhet med utgangspunkt i den kulturelle skolesekken DPS Distriktspsykiatrisk senter FAKS Fredrikstad arbeids- og kompetansesenter FASVO Fredrikstad arbeidssamvirke FRID Fredrikstad idrettsråd FRIS Fredrikstad internasjonale skole (skole for norskopplæring for flyktninger og innvandrere, samt grunnskoleopplæring for voksne) GERICA Fagsystem for pleie og omsorg GSI Grunnskolens informasjonssystem HiØ Høgskolen i Østfold HMS Helse, miljø og sikkerhet HP Handlingsplan IA Inkluderende arbeidsliv IKIT Interkommunalt IT-prosjekt for brukerundersøkelser og serviceerklæringer IKT /IT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IMDI Integrerings- og mangfold direktoratet IP Individuell plan IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk JONAS Virksomhet for tilrettelagte og spesialpedagogiske tiltak i barnehageetaten KOSTRA Kommune-stat rapportering KRL Kristendom, religion og livssyn KS Kommunenes sentralforbund KVALIF Fredrikstad kommunes kvalitetssystem i grunnskolen LAR Legemiddelassistert rehabilitering LUS Leseutviklingsskjema ( i skolen) LØFT Løsningsfokusert tilnæring metode/prosess for utføring av oppdrag/oppgave MIB Menn i barnehage (prosjekt) NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NAV Ny arbeids- og velferdsforvaltning NIR Nasjonalt register for introduksjonsstønad NOU Norges offentlige utredninger ODA Virksomhet for omsorgslønn, dagtilbud og avlastning i Sosial- og familieetaten OLI Operativ ledelsesindeks (medarbeidertilfredshet) Olweus Metode for holdningsskapende arbeid i skolen (mobbing) OPUS Omsorgsetatens personal- og utviklingsgruppe Ot.prop. Odelstingsproposisjon Per capita Per innbygger PIA Prosjekt inkluderende arbeidsliv PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste PU Personer med psykisk utviklingshemming Refleks Verktøy for brukerundersøkelser SFO Skolefritidsordning SLT Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak SPOKUS Språkutvilning i skolen St. meld. Stortingsmelding Steg for steg Pedagogisk læringsmetode SØ, div. psyk. Sykehuset Østfold, divisjon psykiatri TIO Tettere individuell oppfølging (i sosialtjenesten) U3 Psykiatrisk dagsenter (Underhaugsgate 3) UDI Utlendingsdirektoratet ULOBA Andelslag for borgerstyrt personlig assistanse VOX Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet VTA-plasser Varige tilrettelagte arbeidsplasser med statlig finansiering (Mineberget/FASVO) Zero Metode for holdningsskapende arbeid i skolen (mobbing) 31

32 POLITISK ORGANISERING Vedlegg 2 32

33 ADMINISTRATIV ORGANISERING Kommunalsjef Fagsjef barnehage Stab Fagsjef skole 19 virksomheter 3 virksomheter Barnevern, Helsevern barn/unge og PPT 32 virksomheter 19 virksomheter Rolvsøy Barnehage Ambjørnrød barnehage Jernbanegaten barnehage Leie barnehage Kongsten barnehage Nabbetorp barnehage Trollstua barnehage Trosvik barnehage Rød barnehage Smertulia barnehage Buskogen barnehage Bjørneklova barnehage Kjølstad barnehage Løen barnehage Torsnes barnehage Gressvik barnehage Oksviken barnehage Gaustadgrenda barnehage Jonas (vh.organiserer arbeidet med tilrettelagte tiltak i b.h) 3 virksomheter Barnevern Helsevern barn/unge PPT 32 virksomheter Hauge skole Haugeåsen ung.sk. Rekustad skole Nylende skole Ambjørnrød skole Cicignon barne-og ungdomsskole Gudeberg barne- og ungdomsskole Fredrikstad Internasj.skole Nabbetorp skole Nøkleby skole Råkollen skole Kvernhuset ung.sk. Trara skole Trosvik skole Begby skole Borge skole Borge ungdomsskole Kjølberg skole Torp skole Torsnes skole Årum skole Rød barneskole Rødsmyra barneskole Kråkerøy ung.sk. Lunde barneskole Gaustad ungdomsskole Gressvik ungdomsskole Hurrød skole Manstad skole Rød skole Slevik skole Pedagogisk senter 33