Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr /2010, saksnr. 2010/4664 Klassering: 210 Gradering: Dato: Månedsrapport per mars 2010 for Utdanning og oppvekst

2 Sykefravær Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning og oppvekst 9,0% 1,6% 7,4% 3,1% Fravær hittil i år Beregnes ca. antall mnd.verk i siste periode Barnehageetaten 12,4% 378 Skoleetaten 7,9% Hjelpetjenester og stab 8,6% 163 Sum Utdanning og oppvekst 9,0% 1 777

3 Sykefravær pr måned jan feb mar Barnehageetaten 12,4% 13,4% 11,5% Skoleetaten 7,9% 8,3% 7,6% Hjelpetjenester og stab 8,9% 9,1% 8,0% Sum Utdanning og oppvekst 9,0% 9,5% 8,5% Sykefravær - egenmeldt og legemeldt. Kommentar på fravær Seksjonens samlede fravær er på 9,0% hittil i år og 8,5 % for mars. Det er lavere fravær i mars enn i februar og det er lavere fravær enn tilsvarende periode i fjor. Det legemeldte fraværet skyldes for det meste alvorlig sykdom, muskel- og skjellettlidelser og lettere psykiske lidelser. De sykemeldte blir fulgt opp i henhold til BIA-rutinene og det jobbes kontinuerlig med å få ansatte tilbake i arbeid.

4 Årsprognose Prognose i kr Barnehageetaten Skoleetaten 0 Hjelpetjenester og stab Sum Utdanning og oppvekst Status aktiviteter og forventet årsprognose Årsprognose: Samlet årsprognose for Seksjon for utdanning og oppvekst er et merforbruk på 12,1 millioner kroner i forhold tilbudsjett. Dette er i hovedsak knyttet til: Barnevern opprettholder -8,6 millioner kroner i forventet negativ årsprognose. Budsjettet for 2010 er 9,5 million kroner lavere enn regnskapstallene for Det var en økning i antall meldinger og tiltak på slutten av Dette aktivitetsnivået er videreført og i liten grad tatt hensyn til i budsjettet for Etter marsrapporten er barnehageetatens samlede årsprognose på -3,5 millioner kroner. Virksomheten Jonas har et høyt antall vedtak på barn som trenger ekstra ressurser i forhold til opplæringsloven. Budsjettet forutsetter en reduksjon i antall vedtak. Om vi reelt får en reduksjon i antall vedtak som utløser ekstra ressurser vil først vises når vi nærmer oss sommeren. Da vil de barna som skal over på skolen gå ut, og hvor mange nye barn som kommer inn er uvisst. Det er etterbetalt 1,7 millioner i kommunalt tilskudd til private barnehager som er et etterslep fra Skoleetaten og de øvrige virksomhetene forventer balanse dersom innsparingstiltak får forventet effekt.

5 Innsparingstiltak Innsparingstiltak Effekt i 2010 (i tusen kr) Barnevernet: Ansette to saksbehandlere istedenfor å kjøpe konsulenttjenester (til saksbehandling). Reduksjon av kjøp av tjenester fra private (til tiltak til barna). Omorganisering av barnevernsvakten. Reduksjon i årsverk på Jonas fra august Effekt i 2011 (i tusen kr) Sum tiltak februar Konsekvens av innsparingstiltak Økt egenkapasitet på saksbehandlersiden. Dette finansieres med reduksjon i utgifter til kjøp av tjenester fra private. Vil vi en økonomisk gevinst. Ingen effekt på kvaliteten på tjenesten. Dyre tiltak byttes ut med billigere tiltak eller mindre omfattende tiltak. Det settes inn flere egne ressurser til oppfølging / råd og veiledning. Omorganisering av barnevernsvakten. Det endres til en mer passiv barnevernsvakt og en vil samtidig frigjøre ressurser til saksbehandling. Dette kan igjen føre til ytterligere reduksjon av kjøp av tjenester fra private Redusert tilbud til barn med behov for ekstra ressurser. Ytterligere tiltak Avsatte midler til Skole - Helsestasjon - Barnas stasjon, midler er ikke disponert i påvente av sak til Oppvekstutvalget. Midlene foreslås omdisponert til å dekke forventet merforbruk Utsette ikke igangsatte tiltak i forbindelse med arbeidet med elever med Adferdsproblemer (fremmes i oppvekstutvalget i mai) Stenge åpne barnehager fra august 2010, Vurdere opphør av avtalen om tillitsvalgttime på skolene fra 1. august Stoppe prosjekter for høsten 2010 i barnehageetaten Ta inn 8 ekstra barn i sentrumsbarnehagene. Det er forutsatt at prisen på SFO skal reduseres fra 1. august som følge av gratis leksehjelp. Dette gjøres i mindre grad enn det er gitt kompensasjon for. Politisk vedtatt tiltak iverksettes ikke. Tiltakene er tenkt mot: - Barn av psykisk syke foreldre - Barn av rusmisbrukere - Barn som lever med fattigdomsproblematikk - Videreutvikle Tidlig innsats / Kvellomodellen rettet mot små barn. Se egen sak i oppvekstutvalget 26. mai Tilbud til elever med adferdsproblemer blir dårligere enn forventet. Det blir brukt 1,1 mill. kr av midlene i 2010 da noen tiltak allerede er satt i gang. Dårligere tilbud til barnefamilier, og spesielt vil dette gjelde minoritetsspråklige familier. Midlene er delt ut til skolene. Avtaler må inngås om å trekke tilbake 0,2 mill kr. I Konsekvenser: tillitsvalgte kan ikke bruke av elevenes undervisningstimer til tillitsvervsarbeid. Prosjekter som SPOKUS og Tidlig intervensjon videreføres ikke fra høsten Noe lavere gjennomsnittsbemanning i de aktuelle barnehagene. Høyere egenbetaling for foreldre for SFO fra august 2010 enn først forutsatt. (SFOprisen kan settes høyere for å ha en ytterligere innsparing. Rådmannen anbefaler ikke det.) Sum tiltak mars Sum alle tiltak

6 For å dekke opp for resten, uten at det er gjort økonomiske beregninger, er følgende tiltak vurdert: reduksjon på driftsutgifter (kompetanseheving m.v.), generell nedbemanning i seksjonen. I tillegg er det vurdert tiltak som ikke vil få effekt i 2010 og som ikke er kostnadsberegnet, som opphør av leirskole, salg av kommunale barnehager m.m. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til lønnsoppgjøret for Økonomisk resultat Tall i 1000 kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Brutto lønnsutgifter ,6% Driftsutgifter ,3% Kjøp av tjenester ,4% Overføringsutgifter ,3% Finansutgifter ,0% SUM UTGIFTER ,1% Salgs- og leieinntekter ,5% Refusjoner eks. sykepenger ,0% Refusjon sykepenger ,6% Inntekt av skatt og overføringer ,7% Finansinntekter ,0% SUM INNTEKTER ,8% SUM TOTAL (netto utgift/inntekt) ,6% Kommentarer ifht gruppearter Lønn og sosiale utgifter. Samlet har seksjonen et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner på lønnsrelaterte utgifter. Det er i hovedsak fordi skolene ikke har fått periodisert sitt budsjett i forhold til nytt skoleår fra august Budsjettet er litt for høyt på skolene på vårsemesteret og tilsvarende for lavt for høstsemesteret. Dette vil bli korrigert i løpet av våren. Det er merforbruk på variabel lønn og dette må sees i sammenheng med merinntekt på sykepengerefusjon. Når det gjelder virksomhet Jonas spesielt, har de merforbruk på lønn. Det er fordi vedtakene på spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehage løper frem til sommerferien Reduksjon i lønnsutgifter vil dermed først komme siste halvår 2010.

7 Driftsutgifter Det er noe merforbruk på driftsutgifter. Store deler av merforbruket er knyttet til kjøp av vikar tjenester fra private. Øvrige driftsutgifter forventes å jevne seg ut utover i året. Kjøp av tjenester Det er et stort avvik på kjøp av tjenester på totalt 7,7 millioner kroner for perioden. 4,7 millioner kroner av dette er knyttet til utbetaling av kommunalt tilskudd til private barnehager. Det er ikke foretatt noen korrigering for 2010 for utbetalingene (2009-summene er videreført inn til videre) i påvente av godkjente årsregnskap for 2009 fra de private barnehagene og endelig regnskap for kommunen for Dette vil bli avregnet nærmere sommeren. 2,9 millioner kroner er merforbruk knyttet til barnevernet. 1,6 millioner kroner av disse er kjøp av tjenester fra staten. Det omfatter institusjonsplasser, fosterhjem. beredskapshjem, familiehjem m.m. gjennom BUFF-etat. 1,0 million kroner er kjøp fra private som omhandler både institusjoner og saksbehandlingstjenester. Inntekter Det er mindre avvik på salgs- og leieinntekter. Refusjonsinntektene er lavere enn budsjettert. Det meste er knyttet til statstilskudd til barnehagene på 7,2 millioner kroner. Fylkesmannen vil foreta en ny beregning/korrigering på antall barn og rette opp utbetalingene på våren som vil sannsynlig rette opp det meste av dette. 1,0 million kroner er knyttet til etterslet på refusjoner knyttet til fosterhjem innenfor barnevernet. Inntekt av overføringer og statstilskudd er 3,6 millioner kroner mindre enn budsjettert for perioden. 2,3 millioner kroner er knyttet til barnehage. Statstilskudd til private barnehager blir korrigert etter antall barn på våren som også nevnt over. Øvrige avvik er knyttet til øremerkede midler. Her er det periodiseringsavvik som gir utslag.

8 Resultat pr tjenesteområde Regn. Utg. Regn. Int. Regn. Netto Bud. Utg. Bud. Int. Bud. Netto Avvik Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenester og stab Sum Utdanning og oppvekst

9 Kommentarliste på budsjettavvik pr tjenesteområde Seksjonen har et samlet merforbruk etter tre måneder på 21,4 millioner kroner. Hvert tjenesteområde er omtalt under. Samlet årsprognose for seksjonen er på 12,1 millioner kroner i merforbruk. Barnehage Netto driftsresultat per viser et merforbruk på 11,1 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Fylkesmannen har overført 6,8 millioner kroner for lite statstilskudd i denne perioden, dessuten mangler det innbetaling av tilskudd til nye barnehageplasser, opprettet etter nytt år. Tilskuddene blir forskuddsutbetalt til de ikke-kommunale barnehagene. Jonas har et merforbruk på 1,0 millioner kroner per mars. Det er gjort lovpålagte vedtak for barnehageåret august 2009 juni 2010 som må gjennomføres. Det er stor usikkerhet om virksomheten greier å gjennomføre budsjettets vedtak om endringer i kvalitet og nedbemanning fra nytt barnehageår. Virksomheten har store oppgaver å løse i forhold til lovpålagte tiltak. Per første halvår melder virksomheten om et merforbruk på over 1,5 millioner kroner. Skole Skoleetaten har ved utgangen av februar et merforbruk på 4,6 millioner kroner. Det er i hovedsak merutgifter på driftsarter og manglende inntekter i forhold til budsjett. I tillegg er det noe merforbruk på lønnsutgiftene. Det er vanskelig å anslå hvordan inntektene vil bli utover. Mye kan tyde på at etatens sykelønnsrefusjoner ikke vil nå opp til budsjettert nivå. Dette vil i så fall føre til lavere vikarutgifter og en innsparing på utgiftssiden. Forbruket på øvrige driftsutgifter må strammes inn for at budsjettrammen skal holdes i Hjelpetjenester og stab Hjelpetjenesten har 5,9 millioner kroner i merforbruk etter tre måneder. Barnevernet står for over 5,6 millioner kroner av dette,. Helsevern for barn og unge, PPT og stab har mindre avvik. Helsevern for barn og unge har i hovedsak merforbruk på lønn. Det settes ikke inn vikarer ved fravær, og det forventes at stillinger blir vakante som følge av permisjoner. Dette kan bedre situasjonen noe utover året. Barnevernet har et negativt avvik på 5,6 millioner kroner etter tre måneder. Budsjettet for 2010 er 9,5 mill lavere enn virkelig forbruk i Antall barn er like høyt som i 3-4. kvartal Det er flere plassering i institusjon. Antall barn i fosterhjem er stabil og har vært stabilt i helle Innsparingstiltak i 2010 i barnevernet. Det er forventet å få en innsparingsgevinst ved å ansette to ny saksbehandlere istedenfor å kjøpe av konsulenttjenester på kr i Dette kan gi ytterligere gevinst neste år. Redusere kjøp av tjenester fra private ved å revidere alle tiltak som utføres av private. Alle tiltak skal drøftes i ledelsesgruppa. Målet er å redusere kostnader med 2,5 mill. Overtid reduseres med kr med ny organisering av barnevernvakt.

10 VEDLEGG Økonomitabeller med kommentarer pr tjenesteområde Barnehageetaten Tall i 1000 kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Brutto lønnsutgifter ,3% Driftsutgifter ,5% Kjøp av tjenester ,5% Overføringsutgifter ,9% Finansutgifter ,0% SUM UTGIFTER ,9% Salgs- og leieinntekter ,1% Refusjoner eks. sykepenger ,8% Refusjon sykepenger ,3% Inntekt av skatt og overføringer ,0% Finansinntekter ,0% SUM INNTEKTER ,0% SUM TOTAL (netto utgift/inntekt) ,6% Kommentarer ifht gruppearter Netto driftsresultat per på 11,1 mill kroner. Lønnsutgifter Etaten har merforbruk på kroner på lønn. Vikarutgifter er regnskapsført under driftsmidler med 1 million kroner og sykepengerefusjoner er 2,5 millioner kroner. Virkelig lønnsresultat er 1,4 millioner i besparelse. Jonas har merforbruk på 1,5 millioner kroner, mens de kommunale barnehagene har besparelse. Driftsutgifter Driftsutgifter har merforbruk på kroner som relaterer seg til vikarutgifter som tilhører lønn og intern husleie som er budsjettert, men ikke er regnskapsført i perioden. Virkelig merforbruk er kroner som relaterer seg til blant annet periodisering av kurs og opplæring. Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester har et merforbruk på 4,7 millioner kroner som relaterer seg til kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Trollklubben og Noas park har fått omregnet sitt tilskudd for Etter forskriften om utmåling av tilskudd, skal ikke-kommunale barnehager sende inn budsjett for det året de starter opp ny barnehage. Dette ble utmålt til 1,7 millioner kroner og regnskapsført i Grunnlaget for utmåling av tilskudd for 2010 er noe lavere enn for Statens utregningsmal er ikke lagt ut til kommune per mars.

11 Overføringsutgifter Statstilskudd fra fylkesmannen er noe lavere enn budsjettet.(periodisering) Salgs- og leieinntekter er i balanse. Refusjoner eks. sykepenger Statstilskudd fra fylkesmannen er feil overført til kommunen, dette er regulert i tilskuddet for april. Refusjon sykepenger Det er kommet inn mere sykepenger enn budsjettert, avregnet på lønn. Inntekter av skatt og overføringer Periodisert for mye inntekter på statstilskudd. (se utgift) Jonas mangler inntektsoverføring vedr. minoritetspråklig tilskudd på kroner fra barnehage felles.

12 Skoleetaten Tall i 1000 kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Brutto lønnsutgifter ,9% Driftsutgifter ,3% Kjøp av tjenester ,6% Overføringsutgifter ,9% Finansutgifter ,0% SUM UTGIFTER ,3% Salgs- og leieinntekter ,5% Refusjoner eks. sykepenger ,1% Refusjon sykepenger ,0% Inntekt av skatt og overføringer ,2% Finansinntekter ,0% SUM INNTEKTER ,6% SUM TOTAL (netto utgift/inntekt) ,7% Kommentarer ifht gruppearter Lønnsutgiftene totalt viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3,4 mill. kroner. Korrigert for sykelønnsrefusjoner fra NAV, er mindreforbruket 1 million kroner pga. mindre inntekter enn budsjettert. Legger man i tillegg til kjøp av vikartjenester fra private på 1 million kroner som er 0,5 million kroner over det budsjetterte, er avviket mot lønnsbudsjett ca. 0,5 million kroner. Avviket skyldes i hovedsak reduksjon i sykefravær og mindre bruk av sykevikarer enn budsjettert. I lønnsbudsjettet er det imidlertid lagt inn periodens andel av en lønnsvekst i forbindelse med årets lønnsoppgjør, slik at budsjettet er noe for høyt ettersom lønnsoppgjøret belaster regnskapet først i september. På den annen side har FRIS et merforbruk på lønn som skyldes høy aktivitet og som generer refusjonsinntekter fra staten. Trekker vi ut FRIS av bergningen over, får vi et beregnet forbruk på lønn som allikevel er noe for høyt i forhold til årets lønnsramme og forventet lønnsvekst. Øvrige driftsutgifter har et avvik fra budsjett på ca. 4 millioner kroner. Av dette skyldes 1million periodiseringsavvik mens mesteparten gjelder anskaffelser av utstyr og inventar samt kjøp av vikartjenester som nevnt ovenfor. Virksomhetene må dermed spare inn 2,5 millioner kroner ut året på disse utgiftspostene for å komme i balanse. Salgspostene er nær balanse i perioden mens refusjonsinntektene ligger under budsjett, spesielt sykelønnsrefusjon. Disse kan imidlertid måles mot innsparingen på vikarutgifter.

13 Hjelpetjenester og stab Tall i 1000 kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Brutto lønnsutgifter ,0% Driftsutgifter ,2% Kjøp av tjenester ,3% Overføringsutgifter ,7% Finansutgifter ,0% SUM UTGIFTER ,4% Salgs- og leieinntekter ,8% Refusjoner eks. sykepenger ,2% Refusjon sykepenger ,4% Inntekt av skatt og overføringer ,3% Finansinntekter ,0% SUM INNTEKTER ,6% SUM TOTAL (netto utgift/inntekt) ,9% Kommentarer ifht gruppearter Det er et merforbruk på lønnsutgifter etter tre måneder. Det er knyttet til at reduksjonen i Helsevern for barn og unge ikke vil vises før sener i året. Det er også merforbruk på vikarutgifter som gir utslag her. Det må sees i sammenheng med merinntekter på sykepengerefusjoner på 1,5 millioner kroner. Driftsutgifter har mindre avvik og er i hovedsak knyttet til periodiseringsproblematikk. Kjøp av tjenester har et merforbruk som er relatert til barnevernet. Det pågår et arbeid for å øke egen bemanning og redusere kjøp av tjenester. Intervjuer pågår for tiden og effekt av dette vil ikke vises føre siste halvår. Overføringsutgifter har et merforbruk som er knyttet til bidrag fra barnevernet, blant annet for barnehageplasser og SFO. På inntektssiden er det samlet mindre inntekter enn budsjettert. Det meste er relatert til periodiseringsproblematikk. Sykepengerefusjoner har merinntekt på 1,5 million kroner.

14 Sykefravær pr tjenesteområde Barnehageetaten Sykefravær pr mnd jan feb mar Barnehageetaten 12,4% 13,5% 12,3% Jonas 14,9% 13,4% 15,0% Ambjørnrød barnehage 4,0% 7,4% 2,8% Bjørneklova barnehage 20,1% 14,1% 2,3% Gaustadgrenda barnehage 15,3% 14,0% 14,5% Gressvik barnehage 15,6% 22,7% 16,7% Jernbanegaten barnehage 3,5% 8,9% 12,0% Kjølstad barnehage 3,1% 12,2% 10,8% Kongsten barnehage 18,3% 19,5% 16,0% Leie Barnehage 11,3% 15,7% 14,8% Løen barnehage 20,2% 18,5% 16,0% Nabbetorp barnehage 22,8% 18,8% 19,9% Oksviken barnehage 16,0% 12,2% 11,7% Rolvsøy barnehage 10,2% 12,2% 8,9% Rød barnehage 10,8% 15,5% 8,1% Smertulia barnehage 3,6% 3,7% 6,4% Torsnes barnehage 3,0% 5,1% 3,1% Trollstua barnehage 3,9% 1,7% 6,2% Trosvik barnehage 22,5% 23,9% 24,6% Buskogen barnehage 5,3% 8,3% 4,6%

15 Skoleetaten Sykefravær pr mnd jan feb mar Skoleetaten 7,9% 8,4% 8,3% FRIS 6,6% 5,6% 6,5% Borge ungdomsskole 7,4% 10,1% 5,7% Gaustad ungdomsskole 3,5% 3,6% 5,1% Gressvik ungdomsskole 8,0% 7,1% 8,5% Haugeåsen skole 10,1% 9,0% 6,6% Kråkerøy ungdomsskole 4,0% 6,8% 7,9% Kvernhuset ungdomsskole 7,1% 6,1% 6,2% Begby barne- og ungdomsskole 7,5% 7,5% 7,6% Cicignon barne- og ungdomsskole 10,2% 10,9% 9,2% Gudeberg barne- og ungdomsskole 7,4% 5,7% 10,8% Ambjørnrød skole 7,9% 11,4% 9,5% Borge skole 6,8% 7,0% 8,9% Hauge skole 4,5% 4,1% 5,2% Hurrød skole 9,9% 12,6% 11,1% Kjølberg skole 7,1% 6,2% 6,3% Lunde skole 9,1% 8,2% 9,8% Manstad skole 11,6% 9,5% 9,6% Nabbetorp skole 2,2% 5,6% 10,9% Nylende skole 8,5% 2,3% 5,5% Nøkleby skole 8,6% 8,8% 9,3% Rekustad skole 4,4% 8,0% 8,7% Rød (K) skole 2,3% 7,8% 3,2% Rød (O) skole 12,0% 12,6% 12,2% Rødsmyra skole 7,5% 10,8% 10,3% Slevik skole 1,5% 3,8% 4,7% Torp skole 13,7% 10,6% 12,1% Torsnes skole 16,5% 16,7% 11,9%

16 Sykefravær pr mnd - skole forts. jan feb mar Trara skole 11,1% 11,7% 10,8% Trosvik skole 8,2% 9,8% 6,3% Årum skole 1,4% 0,0% 3,2% Råkollen skole 8,2% 8,1% 7,3% Pedagogisk senter 20,7% 22,7% 24,7% Hjelpetjenester og stab Sykefravær pr mnd jan feb mar Hjelpetjenester og stab 8,9% 9,1% 8,2% Barnevernet 11,9% 13,1% 10,7% Helsevern for barn og unge 9,0% 7,6% 10,7% PPT 1,1% 2,2% 1,2% Stab 11,0% 10,3% 8,3%