Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Fredrikstad kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Veumbekken - Holmen

2 J For bruk ToAHe KHMe BEB A For fagkontroll ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opp havsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppd ragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gj øres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO Horten Apotekergaten 14, NO Horten Side 2 av 23

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og avgrensninger Begreper og forkortelser Styrende dokumenter Grunnlagsdokumentasjon 7 2 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Planlagte tiltak 10 3 Metode Innledning Fareidentifikasjon Sårbarhetsvurdering Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhetsvurdering Skredfare/ustabil grunn Flom i Veumbekken Havnivåstigning og stormflo Transport av farlig gods VA-anlegg 20 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Oppsummering av tiltak Side 3 av 23

4 Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering for Veumbekken - Holmen, er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-an alyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-anal yser ved all planlegging (jf. 4.3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innl edende fareidentifikasjon, og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom farei dentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare/ ustabil grunn Flom Havnivåstigning/stormflo Transport av farlig gods VA-anlegg Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvur dering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er: Vurdere behov for erosjonssikring i strandsonen Det forutsettes at alle nybygg som vil ligge unde r kote 2,62 i NN2000 (dvs. under kote 2,5 i NN1954 i tråd med krav til k ommunedelplan for bysentrum) må sikres mot vann eller tåler oversvømm elser til dette nivået. For flo- og flomforhold vises det til anbefalinger for videre prosjektering i detaljfase, ref I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker dr ift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Det er avdekket grunnforurensning i planområdet, o g det forutsettes at dette vurderes og behandles i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2. Eksisterende kulvert er i dårlig forfatning og for utsetts oppgradert i nær framtid slik at brudd i denne ikke oppstår. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegge s og hensynstas under anleggsarbeidet. Det forutsettes at krav gitt i Byggteknisk forskri ft (TEK 10) etterkommes når det gjelder fremkommelighet for utrykningskjøre tøy og tilgang til slokkevann Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 4 av 23

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomførin g av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalys e gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle ris iko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventu elle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller s årbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealpl aner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avve rge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK ,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal ut formes og lokaliseres slik at det er tilfredsstille nde sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant anne t skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for så rbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjelden de for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovan alyse Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet Analysen tar kun for seg forhold knyttet til drift sfasen (ferdig løsning) dersom ikke helt spesielle forhold med betydning fo r anleggsfasen avdekkes Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uav hengige og sammenfallende hendelser Side 5 av 23

6 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser ka n uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader p å mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikk erhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og k onsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller b eregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikore duserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensr eduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som fø lge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samf unnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kun ne inntreffe. Security Sårbarhet DSB NGU Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå vi rkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinn elige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Forskrift om tekniske krav til 2010 Kommunal- og Side 6 av 23

7 Ref. Tittel Dato Utgiver byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2009 Mattilsynet, m.fl. Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Planbeskrivelse foreløpig Norconsult AS på vegne av Fredrikstad kommune Notat: Veumvekken - områdestabilitet iht. NVEs veileder 7/ Veumbekken - Vurdering av reguleringsplan for planlagt gjenåpning. Flo- og flomforhold Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO- 2/2011) Norconsult AS på vegen av Fredrikstad kommune Norconsult AS på vegen av Fredrikstad kommune 2011 Direktoratet for byggkvalitet Side 7 av 23

8 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Veileder ROS-analyser i arealplanlegging GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Norges vassdrags- og Energidirektorat 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 2005 Statens strålevern Åpen trusselvurdering 2014 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering Offisielle kartdatabaser og statistikk 2014 Etterretningstjenesten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdragsog energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Side 8 av 23

9 2 Om analyseobjektet 2.1 BESKRIVELSE AV ANALYSEOMRÅDET Planområdet ligger nordvest for Fredrikstad sentrum og omfatter Holmegate med tilgrensende bebyggelse fra Oslogata i nord til Vesterelva/Trosv ikstranda i sør. Innenfor planområdet er det hovedsakelig bolig med innslag av næringsvirksomhet i form av matservering, dagligvarehandel, små butikker, verks ted / håndverkere og tjenesteyting. Det er ingen skoler eller barnehager i planområdet. Nærmes te barneskole er Tara skole som ligger ca. 600 meter fra planområdet. Tidligere skole vest for planområdet er bygget om til leiligheter. Eldresenter i Holmen grenser til planområdet i øst. Holmenområdet har en tydelig kvartalsstruktur med t rehusbebyggelse i 1 til 2 etasjer. Utbygging her skjedde rundt 1880 /1890-tallet og fremstår i d ag som et helhetlig bygningsmiljø. Holmegata er i dag en relativt smal bygate. Gata er sterkt trafi kkert og området bærer preg av belastninger fra biltrafikken. Veumbekken, eller Evja som den søndre delen av Veumbekken ble kalt, rant til dels gjennom området, men ble gravd ned på 1920-tallet. Fig. 2.1: Dagens situasjon HOLMEGATA VESTERELVA Side 9 av 23

10 2.2 PLANLAGTE TILTAK Hensikten med planen er å legge til rette for åpnin g av Veumbekken og utvikling av et grøntdrag i Holmegate. Grøntdraget skal opparbeides til en attr aktiv forbindelse for gående og syklende og en bypark med unike kvaliteter og stor rekreativ verdi for nærmiljø. Ideen for gjenåpning av Veumbekken har sin bakgrunn i behov for oppgradering av eksisterende VA-infrastruktur i Holmenområdet. Oversvømmelser la ngs Veumbekken de siste årene har satt området på dagsorden. Det er en forutsetning for gjennomføring av tiltak at bebyggelse langs østsiden av Holmegata rives. Tomtene nærmest Holmegata vil bli en del av grøntdr aget. Planforslaget legger opp til regulering fra området for bebyggelse og anlegg til området fo r grønnstruktur. 10 bygninger inkl. uthus forutsettes revet og 1 bygg forutsettes flyttet iht. til bevaringsstrategien for området. Fig. 2.2: Planlagt situasjon For mer detaljert informasjon om planlagte tiltak h envises det til planbeskrivelsen (ref ) Side 10 av 23

11 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytr e miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendels er som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. An alysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hv or relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og ris ikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tab ell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av r elevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til f areidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innlede nde farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analyse n graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for far er hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse Side 11 av 23

12 3.4 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapi ttel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttryk kes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og hel se, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på ell er tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader kr / ubetydeli g skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader kr / kortv arig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr / va rige skader på eller tap av samfunnsverdier *Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utsli ppspunktet. **Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planom rådet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 12 av 23

13 3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulig e årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grov analyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ik ke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vu rderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nø dvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede s onene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighet sreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i r isikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendels e forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoredusere nde tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan a kseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette t iltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hende lsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vur deres Hendelser som befinner seg i det gule området, er h endelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever konti nuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller e r dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvo r tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel r isiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen inneb ærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risiko en for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursb ruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 13 av 23

14 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer fo r planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette anal yseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige forhold som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning (herunder stormflo) Ekstremvind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Temaet er relevant for planområdet og v urderes. Temaet er relevant for planområdet og vurderes. Temaet er relevant for planområdet og vurderes. Temaet er relevant for planområdet og vurderes. Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som ka n forårsake fare for liv og materielle verdier. Forventninger o m fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. Vann- og avløpssy stemet i Holme-området planlegges oppgradert og dette blir o mtalt under temaet VA-anlegg. Temaet for øvrig vurderes ikke videre her. Skog-/lyngbrann er ikke relevant for planområdet. Temaet vurderes ikke. Det forutsettes at tiltak som gir sikkerhet mot rad on i henhold til TEK 10 utføres ved oppføring av nye bygninger for personopphold. Temaet vurderes ikke videre. Det ligger ingen slike industrianlegg i eller i nær heten av planområdet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder ti l større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre her Side 14 av 23

15 Fare Vurdering Transport av farlig gods Forurensning i grunn Det foretas, ifølge karttema fra DSB, transport av farlig gods i området. Temaet vurderes. Det er funnet forurensning i grunnen, jf. planbeskr ivelsen, ref Det forutsettes at dette vurderes og behandl es i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2. Temaet vurderes ikke videre her. Elektromagnetiske felt Det er traseer med mindre høyspentkabler i området (11 kv) kv ledninger gir økte magnetfelt i mange hus, me n feltene er normalt under 0,4 µ T, som er årsgjennomsnitt for utredning ved etablering av nye bygg eller høyspentanlegg (kilde: Statens strålevern, ref 1.5.9). INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Store deler av vann- og avløpssystem i Holmeområdet trenger oppgradering. Temaet vurderes. Det vises til planbeskrivelsen og utarbeidet trafik kanalyse utført av COWI i forbindelse med mulighetsstudien for åpni ng av Veumbekken og stenging av Holmegata. Temaet vurderes ikke videre her. Det forutsettes at nedgravde kabler hensynstas unde r anleggsarbeidet. Temaet vurderes ikke videre her. Det ligger ikke drikkevannskilder i eller i nærhete n av planområdet (GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase). Temaet vurderes ikke. Byggteknisk forskrift (TEK10: 11-17) setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy og det forut settes at disse følges. Temaet vurderes ikke videre her. Tilgang til slokkevann Byggteknisk forskrift (TEK10) 15-9 og forskrift o m brannforebyggende tiltak og tilsyn 4-3 og 5-4 se tter krav til slokkevann og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. SÅRBARE OBJEKTER: anlegg, bygg, natur og kulturområ der som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Det er ingen skoler eller barnehager i planområdet. Eldresenter i Holmen grenser til planområdet i øst. Temaet vurderes ikke videre Det er et bevaringsverdig bygningsmiljø i området. Hvordan dette skal håndteres er nærmere beskrevet i planfor slaget. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i plan området skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Side 15 av 23

16 Fare Tilsiktede handlinger Vurdering Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør a t det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. *Sårbare bygg samsvarer med datasettet i kartinnsyns løsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabil iteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som r elevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare/ ustabil grunn Flom Havnivåstigning/stormflo Transport av farlig gods VA-anlegg I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbar het definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå v irkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksj on etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Skredfare/ustabil grunn Norconsult har utarbeidet en geoteknisk vurdering i ht. kriteriene til NVEs veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områd estabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøb ruddegenskaper» (ref ) Tidligere grunnundersøkelser langs Veumbekken utfør t av Norconsult viser homogene grunnforhold, med tykk havavsetning med mektighet p å opptil 38 m. Under havavsetningen er det antatt faste morenemasser over berg. Laboratorieund ersøkelser av prøve i et borpunkt i krysset Holmegata-Glommensgate viste at massene kan definer es som sprøbruddmateriale, og ikke kvikkleire For sone 1 (se fig. 4.2) konkluderes det med at det ikke er fare for områdeskred i sprøbruddmaterialet i, eller rundt, sone 1. Det er derfor ikke krav til videre utredninger, og heller ikke behov for ekstra tiltak for å oppnå tilfredsst illende sikkerhet mot områdeskred i sone 1. Sone 2 (se fig. 4.2) er definert som et aktsomhetso mråde pga. skråningen ved strandsonen mot Vesterelva. Løsneområdet strekker seg imidlertid ik ke inn i sone 1, og det er derfor ingen fare for at den planlagte bebyggelsen i sone 1 påvirkes av løsn eområdet. Tiltakskategori K1 er valgt for sone 2, fordi tiltaket vurderes som et terrenginngrep av begrenset størrelse. Det er dermed ikke Side 16 av 23

17 nødvendig å identifisere, avgrense og faregrads-eva luere faresoner. Evt. erosjon i strandsonen må imidlertid stoppes ved erosjonssikring. Evt. spunt og planarbeid kan prosjekteres og utføre s iht. vanlig praksis (plan- og bygningsloven og TEK10). Fig Vurderte soner Flom i Veumbekken For å ivareta kravene gitt i Byggteknisk forskrift (TEK 10) når det gjelder sikkerhet mot flom, må byggverk beregnet for personopphold, herunder bolig er, plasseres slik at disse sikres mot flom med 200-års gjentaksintervall. Figur nedenfor viser flomutsatte områder ved en 200-årsflom og lavpunkter i planområdet Side 17 av 23

18 Fig Flomsoner for 200-årsflom (kilde: DSB kar tinnsynsløsning) Norconsult har gjennomgått og beskrevet forhold til knyttet flo- og flomforhold i Vesterelva og Veumbekken (ref ). Veumbekken er i dag lukket i Holmenområdet i en ca. 800 m lang kulvert med varierende dimensjoner. Dagens kulvert har en liten kapasitet sammenlignet med estimerte flomvannføringer. Ved dagens kulvert får vi lokal oversvømmelse ved kulvertinnlø pet ved middelflom, og oversvømmelse av et større område ved 5-års flom. Det er etablert en fl omavledningstunnel nord for planområdet. Med flomavledningstunnelen i drift vil vi få oversvømme lse ved kulvertinnløpet ved 50-årsflom, og oversvømmelse av et større område ved 100-årsflom. Åpningen av Veumbekken vil øke kapasitet. Kanalen v il ha kapasitet til å ta unna en 200-årsflom inkludert klimafaktor. Flomavledningstunnelen vil i kombinasjonen med åpning av Veumbekken forbedre flomsituasjonen vesentlig i planområdet Side 18 av 23

19 Kulvertinnløpet ligger utenfor planområdet, men vil sammen med kulverten ovenfor Oslogata fortsatt være en flaskehals, som kan påvirke flomri sikoen i planområdet. Flomrisiko ved kulvertinnløpet vil reduseres i forhold til dagens situasjon. Ved lokal oversvømmelse ved kulvertinnløpet ved 100-årsflom (og ved en 50-årsfl om m/klimatillegg), vil vannet strømme over elvebredden og inn til planområdet. Holmegate vil k unne fungere som flomvei som i dag, og flomvann vil kunne renne ut i åpen kanal. Det vises til anbefalinger for videre prosjektering i detaljfase, ref Basert på at en gjenåpning av Veumbekken vil medfør e en kapasitet til å ta unna 200-årsflom inkludert klimafaktor, vurderes planområdet å være lite sårbart for temaet Havnivåstigning og stormflo I publikasjonen Havnivåstigning- estimater av framtidig havnivåstig ning i norske kystkommuner., ref er det vurdert at havnivåstigningen i F redrikstad kan bli 87 cm (inklusiv usikkerhet) i år 2100, og 100-års stormflo vurderes til 252 cm (inkl usiv usikkerhet) i år Dette er vurdert i NN1954. Reguleringsområdet er utsatt for flom på grunn av s tormflo (ref ). De laveste områdene øst for Holmegata ligger under 10-års stormflo, mens de laveste områdene langs Holmegata ligger under 20-års stormflo. Mesteparten av reguleringsom rådet ligger innenfor kommunens hensynsone for stormflo (dvs. under kote 2,62 i NN2000). Det er ikke planlagt å konstruere tiltak for å sikr e området mot stormflo. Alle nybygg som vil ligge under kote 2,62 må derfor sikres mot vann eller tål e oversvømmelse til dette nivået, i henhold til kommunens kommunedelplan. Den planlagte åpningen av Veumbekken vil ikke endre stormflonivåene. Tiltaket kan medføre at noen områder vil fylles med vann litt raskere etter en gjennomført bekkeåpning sammenlignet med dagens situasjon, men til gjengjeld vil de også drenere raskere. Forutsatt at nybygg under kote 2,62 i NN2000 (dvs. under kote 2,5 i NN1954 i tråd med krav til kommunedelplan for bysentrum) konstrueres/sikres sl ik at de tåler vann til dette nivået, vurderes planområdet som lite sårbart for temaet Transport av farlig gods Det transporteres i følge kartdata fra DSB farlig g ods i ADR-klassene 2, 3, 4.1, 5.1, 6.1, 8 og 9 i Holmegata i dag. Det foregår per i dag også transpo rt av farlig gods i Borggata øst for krysset Borggata-Holmegata, se figur nedenfor. Ved re alisering av planforslaget vil Holmegata stenges for trafikk, men kommuneplanens føringer om en indre sentrumsring i Fredrikstad medfører en 4-feltsvei i Borggata, og det er sannsy nlig at det vil transporteres farlig gods her. DSB mottar årlig mellom hendelser som inklude rer farlig gods, 44 hendelser i 2012 (DSBs uhellsstatistikk for 2012). Dette tallet omfatter o gså hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil for ekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafi kkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grun nen og til luft. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav, og med små konsekvenser for liv og helse Side 19 av 23

20 Fig Transport av farlig gods (kilde: DSB kar tinnsynsløsning) Basert på vurderingene ovenfor, og det faktum at da gens transport av farlig gods i Holmegata opphører og sannsynligvis bare vil foregå i Borggat a, vurderes planområdet å være lite sårbart for hendelser med transport av farlig gods VA-anlegg Store deler av vann- og avløpssystem i Holmeområdet trenger oppgradering. Deler av planområdet har ikke separate overvannsledninger. Det er overlø p som er koblet mot bekkekulverten og flere pumpestasjoner i Holmen som ikke fungerer optimalt i dag. Vann- og avløpsanlegg har de senere årene hatt en rekke driftsforstyrrelser, med ulike følgeskader. Særlig har systemet med felles avløpsnett for overvann og spillvann ført til flere kjelleroversvømmelser ved stor nedbør, og ved springflo Side 20 av 23

21 En sentral del av vann- og avløpssystemet er kulver ten under Holmegate, hvor Veumbekken ligger i dag (fra jernbanelinjen i nord til Vesterelva i s ør). I forbindelse med utarbeidelsen av en saneringsplan for Holmenområdet i 2006, ble det for etatt flere inspeksjoner av overvannskulverten som konkluderer med at eksisterende kulvert i Holme gata har begrenset levetid. Belastningene og skadene er størst under den sterk trafikkerte Holme gata. Mest kritisk er taket i kulverten som har varierende kvalitet. Skadene er jevnt fordelt over kulvertens lengde slik at friske områder rundt skadene tar lasten fra trafikken over. Det kan opp stå brudd i kulverten dersom denne ikke oppgraderes i overskuelig framtid. Parallelt med planarbeidet jobbes det nå med saneri ngsplaner over større deler av Holmeområdet, som også omfatter planområdet. Mesteparten av ledni ngsanlegg skal skiftes ut og spill- og overvann skal separeres. En omfattende oppgradering av vann- og avløpsanlegg er også en vesentlig forutsetning for å forbedre vannkvalitete n i bekkekulverten. Det er flere pumpestasjoner i planområdet i dag, me n det er kun pumpestasjonen i nederste delen av Holmegate som skal videreføres. Tiltaket vil medføre et oppgradert vann- og avløpss ystem, og forutsatt at kulverten under Holmegata oppgraderes i nær framtid, vurderes plano mrådet ikke å være sårbart for dette temaet Side 21 av 23

22 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentif ikasjon og sårbarhetsvurdering av temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare/ ustabil grunn Flom Havnivåstigning/stormflo Transport av farlig gods VA-anlegg Planområdet ble vurdert som ikke/lite sårbart for d isse farene og det ble derfor ikke utført noen risikoanalyse. Det er gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurd ering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Fare Skredfare/ustabil grunn Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Vurdere behov for erosjonssikring i strandsonen Flom Det vises til anbefalinger for videre prosjektering i detaljfase, ref Havnivåstigning/stormflo Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Forurensning i grunn VA-anlegg Det forutsettes at alle nybygg som vil ligge under kote 2,62 i NN2000 (dvs. under kote 2,5 i NN1954 i tråd med krav til k ommunedelplan for bysentrum) må sikres mot vann eller tåler oversvømm elser til dette nivået.. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker dri ft av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Det er avdekket grunnforurensning i planområdet, og det forutsettes at dette vurderes og behandles i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2. Eksisterende kulvert er i dårlig forfatning og foru tsetts oppgradert i nær Side 22 av 23

23 Fare Eksisterende kraftforsyning Fremkommelighet for utrykningskjøretøy og tilgang til slokkevann Kulturminner Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak framtid slik at brudd i denne ikke oppstår. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Det forutsettes at krav gitt i Byggteknisk forskrif t (TEK 10) etterkommes. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes Side 23 av 23