Tore Steinsland 20. desember Bergen Kommune Etat for Byggesak, ref

Transkript

1 Tore Steinsland 20. desember 2014 Ladegårdgaten 39 D 5033 Bergen Bergen Kommune Etat for Byggesak, ref Klage på avslag byggesøknad Jeg klager på vedtak, avslag på byggesøknad saks nr Klagen er i hovedsak basert på saksbehandlers vurderinger som er i strid med tidligere politiske avgjørelser i samme sak. Ref Jeg mener saksbehandlers vurdering i saken er ensidig. Jeg benytter heved anledningen til å videre belyse saken slik det var forsøkt i dispensasjonssøknad. Sakens natur er så spesiell at jeg ønsker at behandlingen blir tilgjengelig for de innvolverte parter. Her må partene få innsyn i saksbahandlers instilling i klagebehandlingen. Sakens kjerne: Det foreligger et godkjent tiltak som lot seg oppføre som oprinnelig tenkt, det var påkrevd med justeringer for å komme klar en mur samt det å flytte tiltaket sideveis for å plass til en innvendig dør. Nabo ønsker ikke at vi skulle utføre dette, vi søkte da om endringer. Det ble gitt medhold av kommunen, og bygget ble oppført, men senere stoppet da vi var så godt som ferdig. Det må også påpekes at vi handlet i god tro, siden nabo ikke ga uttrykk til oss at hun ønsket å klage, men kontaktet fylkesmannen i saken. Det som er spesielt er at tiltaket er ferdig, basert på godkjent vedak, senere omgjort med argumenter om saksbehandling feil, dette ble ikke påpklaget da vi ønsker løsninger ikke mer brevskriving. Neste løsning ble dispensasjonssøknad, etter oppfordring fra saksbehandler, som nå er avslått med totalt motstridende argumentering i forhold til de to tidligere vedtak i saken. Ref & Påklaging av Vedtak: Dispensasjoner: Det påklages at det ikke gis dispensasjon da det foreligger samtykke fra nabo ihht. pbl annet ledd avstand til nabogrense. Se vedlegge 1. Nabo har i første omgang samtykket til å bygge nærmere en 4 meter, intill 0,5 meter for så å trekke dette tilbake da tiltaket krevde endringer. Det er helt klart en større ulempe for tiltakshaver å måtte rive noe som opprinnelig var gitt tillatelse til, kontra tap av utsikt mot en mur og bebyggelse. Det min påstand at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i denne saken. Da man også må se på denne saken samlet. Saksbehandler utlukker å referere/kommentere begrunnelse i tidligere tillatelse til tiltak. Ref. Saksnr «Eiendommene i området er bebygget med bolig i et tettbygd og sentralt område med gode uteområder mot vest. I et boligområde vil det være påregnelig med en viss grad av fortetting, og at omkringliggende bygg blir påvirket at dette må også være påregnelig» Meyer konluderer det motsatte. Man skal ikke ha endringer i fri sikt og lysforhold i bakgård. Her må man også ta i betrakning de tekniske forhold av saken. Endringene medfører ikke endringer i fri sikt mot himmelen, det sperrer for sikt rett inn i en mur og bebyggelse. Det er også utelatt det faktum at Sundal har signert samtykke til å oppføre bygg nærmerne en 4 meter til nabogrense. Sundal har godtatt at det bygges inntill 0.5 meter fra hennes grense. Dette var 1

2 også et dokument som ble krevd i ettertid av mottakskontrollen, og som tiltakshaver spesielt informerte Sundal om at dette var et krav. Sundal signerte da uten innvendinger på at det kunne bygges inntil o.5 meter fra hennes grense. Ref vedlegg 1. Tiltaket: Det påklages avgjørelse med hjemmel i plan- og bygningsloven 29-1 Utforming av tiltak, 29-2 Visuelle kvaliteter. Det foreligger et politisk vedtak om å tilsidesette Byantikvarens anbefaling etter at tiltakshaver har belyst saken ytteligere. Tiltaket er i en bakgård uten tilgang for allmenheten, og ingen naboer fremsatte på det tidspunkt innvendiger. Sundal inklusiv. Ref Kommentarer til Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Det er åpenbart at Meyer kunne ha vurder saken grundigere når det henvises til at økningen på 0,5 meter skal totalt endre utrykket på en domminerende måte. Tilbygget skygger for en mur og bebygglese i Edvardsens gate. se fig. 1. Fig 1.Foto Sundal vedla klag, kommentert av tiltakshaver. Fig. 2 viser saken klarere. Bildet er tatt i fra Sundals bakgård og viser at en innkorting på 0,5 meter vil ikke innvirke på solforhold eller fri sikt mot åpen himmel. Det er jo også verdt å merke seg at Sundals plommetre skyggelegger i større grad en tilbygg, det går faktisk over hustak i Edvardsens gate nr. 2. 2

3 Fig 2. Saksbehandlers påstastand: «Omsøkte økning av tilbyggets areal innebærer at boligens bakgård bygges igjen» Dette er faktafeil. Det er fremdeles 2,5 meter til mur i Nord Øst. 3

4 Svar på punkt til orientering: Det var en 10 m 2 terrasse der det nå er et tilbygg. Det er tilbygg som omfattes av TEK10, ikke eksisterende bebyggelse. Det medfører ingen endringer av lysforhold på eksisisterende bygg. Påstand om hvem som bærer største ulempe med avslag: Det er tiltakshaves påstand at slik saken har utviklet seg, er ulempene med å endre et oppført bygg, som er oppført ihht. godkjent tiltak, senere annulert pga. kommunens saksbehandlingfeil, langt overskider ulempen Sundal har med endringene i tiltaket. Saksbehandler velger i noen henseende å referere til eksisterende godkjent tiltak og i neste øyblikk behandles saken som enestående. Ref, samtykke til oppføring av bygg næremere enn 4 meter kan ikke gjelde, mens det første vi fikk vite da vi ringte Meyer, var at «vi hadde bygget for stor tidligere». Dette tiltaket må vurderes som en sak, noe som burde gi sammenfallende konklusjoner. Tiltakshaver har ved flere anledinger i første fase prøvd å få istand en dialiog med Sundal. Jeg foreslo minimalt sperrutstikk, men da fikk jeg til svar at hun var ikke tilgjengelig til å diskutere da hun var på hytten. Jeg var på det tidspunkt klar for å ferdigstille tilbygg og vurderte å kutte lengden, men etter samtale med inspektør, som ga stoppordre, samt daværende saksbehandler valgte jeg å omsøke endringer. Jeg la inn ny søknad med endringene som vi ønsket utført på tilttak det ble presisert at søknaden burde ha referanse til allerede godkjent tiltak, da kunne dette kunne behandles som en sak. Dette er det gjort merknad av i søknad. Det var en og samme sak, derav brukes samme underlag, men ny nabovarsling om endringene. Ref Tiltaket ble flyttet sideveis for å få avstand til en gammel gråsteinsmur, plass til en innvendig dør samt ønske om å få tilbygget symmetrisk på eksisterende bygg. Å strekke rommet 0,5 meter ut var nødvendig for å unytte rommet som opprinnelig tenkt. Denne endringen var følge av at avstanden til muren måtte økes og deler av tilbygget blir således ikke mulig å utnytte på tiltenkt vis. Ved utbedringer på gamle bygg oppstår det alltid forhold som krever at det må gjøres justeringer underveis. Man oppdager stadig nye forhold som krever mindre endringer, det er realtivt mindre justering som er utført i dette tiltaket. Men det er jo klart at %vis blir alt stort når man snakker om 3x5 meter. Dette tiltaket er en del av en modernisering og tilrettelegging til dagens standard av en bolig fra 1890 årene som trenger vedlikehold, etterisolasjon og bedre planløsninger. Reguleringplanen er klar på at det skal tillates en gradvis modernisering og at det skal spesielt tiltettelegges for barne familier. Saksbehandler har drøftet de sosisalmedisinske og personlige hensyn i avslag, mens de byggetekniske argumentene er utlukket fra vurderingen. Punkt om flere soner var ment som en forklaring på hvorfor vi ønkser å bli boender i huset, hvis tillbyggest lot seg utføre. Saksbehandler vektlegger kun nabos tap av utsikt mot en mur, nabo godtok dette tilbygg i første omgang, men har senere etter at byggeprosessen startet, endret mening. I forhold til byggesak som Sundal ikke fremsatte innvendiger mot, er endringen at bygget er forlenget 0,5 meter, fra 2,6 til 3,1 meter. (taket bare 0,3 m.)jeg påstår at den endringen ikke gir noen vesentlig endring av lysforhold i hagen til Sundal. Solen kommer inn i bakhagen 11:30 og kl 13:30 er det gammel bebyggelse som skygger mest i egen hage, se Fig. 3 der tilbygget bare skygger et lite hjørne av hagen til Sundal, mens hennes eget bygg skyggelegger størsteparten. Himmelretninger er vesentlig når man omtaler lysforhold. Det er eksisterende bebyggelse som ligger i sør og sør-vest for Sundals bakgård. 4

5 Fig. 3 Tiltakets størrelse gjenom stadiene: Det er jo bra at det annekjennes at tiltaket var opprinnelig 10 m 2. Da tegninger ble underkjent ble det utført justeringer. Det var tegninger som ble levert godkjent tiltak som jeg oppfattet som gjeldene, det var en feil fra min side å ikke påpeke endinger da jeg antok at det var tegninger som var gjeldene. Og det er jo også normalt å justere tegninger ved søknad om fedigattest. Godkjente tegninger tilhørende godkjent tiltak er 11.7 m 2. Det var differansen mellom dette og 8 m 2. som utløste stopporde, dette ble ikke påklaget, da vi var i en god dialog med tilsyn og resultatet ble ny søknad. Tillbyggest bredde: Saksbehandler presiserer at tilbygg skal underordne seg hovedbygg og referer til byggets lengde, det er jo bare en av tre dimmensjoner. Det gir ikke et helhetsbilde når huset har 4 etasjer. Dette tiltaket er begrenset til under gesimshøyde, og underordner seg dermed bygget. Vi kunne i utgangspunktet tenke oss å bygge i hele husets høyde men valgte spesielt å ikke overgå gesimshøyde i håp om at nabo ville godta tiltaket, noe hun først gjorde. Husrekken består av 5 eneboliger i rekke, et av disse har tidligere blitt forlenget i tre etasjer helt intill nabogrense. Vi har redusert dette til å følge valmet tak med 60 cm klaring på begge sider. Mvh. Tore Steinsland 5

6 Vedlegg 1. 6